Høring av statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Vedlagt følger forslag til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene for høring i henhold til plan- og bygningsloven § 6-2 annet ledd. Frist for å gi uttalelse til forslaget er 1. desember 2017.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 01.12.2017

Vår ref.: 14/110

Vedlagt følger forslag til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene for høring i henhold til plan- og bygningsloven § 6-2 annet ledd. Frist for å gi uttalelse til forslaget er 1. desember 2017.

For å styrke kommunenes arbeid med klimatilpasning og for å følge opp føringer fra Meld. St. 33 (2012–2013) om klimatilpasning, har regjeringen besluttet at det skal utarbeides en statlig planretningslinje (SPR) for klimatilpasning. Klima- og miljødepartementet (KLD) ble bedt om å koordinere og samordne de berørte departementers og direktoraters faglige innspill.

I dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har det blitt besluttet at retningslinjene for klimatilpasning innarbeides i de eksisterende retningslinjene for klima- og energiplanlegging. Bakgrunnen for dette er i hovedsak at arbeidet med utslippsreduksjoner og arbeidet med klimatilpasning henger naturlig sammen og bør ses i sammenheng.

En sammenslåing av de to retningslinjene har medført et behov for å gjøre enkelte mindre endringer i de eksiterende retningslinjene om klima- og energiplanlegging. Dette er i all hovedsak endringer av formell karakter for å sikre sammenheng i retningslinjene og ikke innholdsmessige endringer. Arbeidet med de nye retningslinjene for klimatilpasning har ikke omfattet en generell vurdering og endring av de eksisterende retningslinjene. Vi ber derfor om at merknader til forslaget til retningslinjer begrenses til formål, virkeområde og klimatilpasning i retningslinjen og at eventuelle merknader til delen om klima- og energiplanlegging begrenses til tilfeller der dette anses nødvendig for å sikre sammenheng i retningslinjene. Vi gjør imidlertid særlig oppmerksom på at det er tatt inn en ny bokstav 'i' i opplistingen av innholdet i plan som behandler klima- og energispørsmål, som skal sikre sammenheng med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

Hensikten med nye statlige planretningslinjer på området er å sikre at kommunene, fylkeskommunene og staten gjennom sin planlegging bidrar til at samfunnet forberedes på og tilpasses et klima i endring, og planlegger for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet for klimaendringer.

Klima- og miljødepartementet har, i nært samarbeid med KMD, som øverste planmyndighet, utarbeidet forslaget til nye retningslinjer i samarbeid med berørte departement og direktorater.

Frist for uttalelser til forslaget settes til 1. desember 2017.

Uttalelser kan sendes inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. Ved tekniske problemer kan innspill med referanse 14/110 i stedet sendes pr. e-post til postmottak@kld.dep.no. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på nettsidene til Klima- og miljødepartementet under høringsuttalelser.

Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til eventuelle underliggende etater eller tilsluttede virksomheter. Liste over høringsinstanser er vedlagt. Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser.


Med hilsen


Anne Gislerud (e.f.)
avdelingsdirektør

Thea Holten
rådgiver

Kopi:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Miljødirektoratet 

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

1. Formål

Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning).

Klimatilpasning og utslippsreduksjoner må sees i sammenheng der det er relevant. Det er viktig å planlegge for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet for klimaendringer.

Formålet med planretningslinjen er å bidra til:

  1. at kommunene og fylkeskommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og at klimatilpasning ivaretas som hensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven.
  2. mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene.
  3. at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning. Planarbeid skal baseres på tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, og gi grunnlag for avveiing og samordning i saker der hensyn til utslippsreduksjon og klimatilpasning berører eller kommer i konflikt med andre hensyn eller interesser.

2.  Virkeområde

Retningslinjene gjelder for landet som helhet, og skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, og i enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning.

Fylkesmannen, statlige sektormyndigheter og fylkeskommunene skal legge retningslinjene til grunn for sin veiledning og deltakelse i planprosesser.

Fylkeskommunen bør ta initiativ til samarbeid og læring om utslippsreduksjoner og klimatilpasning i nettverk, herunder regionalt planforum, på tvers av kommunale og regionale grenser. Sektormyndigheter med overlappende eller tilgrensende ansvarsområder skal vurdere behovet for samarbeid og samordning i forbindelse med veiledning og deltagelse i planprosesser.

3. Klima- og energiplanlegging

Kommunene og fylkeskommunene skal i sin planlegging innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen.

Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighets- og virksomhetsutøvelse. Plan- og bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen gjelder tilsvarende.

Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år, jf. plan- og bygningslovens bestemmelser om kommunal- og regional planstrategi.

3.1 Innholdet i plan som behandler klima- og energispørsmål

Planer som behandler klima- og energispørsmål bør være strategisk innrettet, og bygge på en god analyse av nåsituasjon. I arbeidet bør det legges vekt på samarbeid om langsiktige mål, samtidig som det utredes tiltak som kan gjennomføres på kort sikt.

Planen bør, basert på relevans og lokale forhold, omfatte:

  1. informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder og sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes.
  2. informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser.
  3. fremskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Fremskrivningsperioden bør være minst ti år.
  4. ambisiøse mål for utslippsreduksjoner.
  5. ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig.
  6. tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene og virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen.
  7. utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene.
  8. handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene.
  9. sammenhengen mellom klima- og energiplanlegging og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

Kommunen bør vurdere om klima- og energiplanleggingen skal inkludere andre elementer enn dem som fremgår av bokstavene a)–i).

4. Klimatilpasning

Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til at samfunnet blir bedre rustet til å møte klimaendringene, gjennom å sikre at kommuner og fylkeskommuner unngår eller begrenser risiko, sårbarhet og ulemper og drar nytte av fordeler som følge av endringer i klimaet.

Klimatilpasning handler om å ta hensyn til dagens og fremtidens klima. Klimaendringer vil påvirke natur og samfunn på både kort og lang sikt. Å ta hensyn til klimaet og endringer i dette er avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling. Hensynet til klimatilpasning virker sammen med andre overordnede og tverrsektorielle mål for samfunns- og arealutvikling.

Klimatilpasning er et sektorovergripende hensyn, som krever samordning og samarbeid på tvers av sektorer og mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale organer.

Forvaltningsorganer skal innenfor sine ansvarsområder innhente og systematisere tilgjengelig kunnskap om klima, ventede endringer og konsekvenser av disse, i tillegg til kunnskap om tiltak for tilpasning. Med bistand fra fylkeskommunen, Fylkesmannen og andre statlige organer på regionalt nivå, vil nasjonale organer tilrettelegge kunnskapen for bruk i planlegging, og gjøre den tilgjengelig for aktuelle brukere.

4.1 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag

Det skal i alle planer etter plan- og bygningsloven gjøres rede for hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for planleggingen, jf. forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Dersom det er usikkerhet knyttet til tilgjengelig kunnskapsgrunnlag som har betydning for utfallet av planen, skal dette tydelig fremgå. Når konsekvensene av klimaendringene vurderes, skal høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn. Dette er nærmere forklart i de fylkesvise klimaprofilene som er utarbeidet. Klimaprofilene vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Planmyndigheten må selv vurdere behovet for å supplere nasjonal og regional informasjon med kunnskap om lokale og regionale forhold, herunder tidligere uønskede naturhendelser.

Kommunal og regional planstrategi skal omtale behov for oppdatering av eksisterende eller utarbeiding av nye planer i lys av forventede klimaendringer og tidligere uønskede naturhendelser.

Fylkeskommunen bør i sine regionale planer vurdere hvordan fylket kan legge til rette for klimatilpasning innen samfunnssikkerhet og beredskap, samferdsel, landbruk, kulturminner og naturmiljø m.m.

Kommunen har etter plan- og bygningsloven en særlig viktig rolle som planmyndighet, og skal i sine planprosesser legge til rette for at berørte myndigheter deltar og bidrar aktivt.

Kommuneplanens samfunnsdel skal inkludere en vurdering av om klimaendringer vil påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier. Vurderingen skal skille mellom forhold av betydning for arbeidet med kommuneplanens arealdel, og forhold av betydning for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon.

I kommuneplanens samfunnsdel og andre relevante planer bør kommunen basert på lokale forhold, vurdere hvordan endringer i klima kan påvirke blant annet samfunnssikkerhet, kritisk infrastruktur, naturmiljø, befolkningens helse, samt konsekvenser for berørte næringer (for eksempel endringer i infrastrukturtjenester, transport og reiseliv, vekstforhold og landbruk for øvrig).

Kommuneplanens arealdel må brukes aktivt for å oppnå en samlet arealdisponering som ivaretar hensynet til et klima i endring. I planprogrammet skal det gjøres en vurdering av om hensynet til et endret klima innebærer behov for oppheving eller revisjon av gjeldende planer.

Arealer som vurderes tatt i bruk til utbyggingsformål kan være utsatt for farer, som for eksempel flom og skred. For å kunne forebygge tap av liv, helse, kritisk infrastruktur og andre materielle verdier er det nødvendig at det, gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser tidlig i planprosessen, vurderes om klimaendringer gir endret risiko og sårbarhet for slike hendelser. Ved planlegging av nye områder for utbygging, fortetting og transformasjon, skal det vurderes hvordan hensynet til et endret klima kan ivaretas. Det bør legges vekt på gode helhetlige løsninger, som også kan bidra til økt kvalitet i uteområder. Planer skal ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering. Naturbaserte løsninger, eksisterende (våtmarker, naturlige bekker mv.) eller nye (grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.

5. Ikrafttredelse

Retningslinjen trer i kraft straks. Retningslinjen erstatter Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene av 4. september 2009.

Kommunene

Fylkeskommunene

Fylkesmennene

Departementene

 

Arkitektbedriftene i Norge

Asplan Viak

Avinor

BaneNOR

Boligprodusentene

Cicero

Civitas

COWI

Den Norske Turistforening

Det Kgl. selskap for Norges Vel

Direktoratet for byggekvalitet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

DNV-GL

EY

Finans Norge

Fiskeridirektoratet

Fortidsminneforeningen

Forsvarsbygg

Framtiden i våre hender

Friluftslivets fellesorganisasjon

Friluftsrådenes landsorganisasjon

Helsedirektoratet

Høgskulen på Vestlandet

INSAM

Jernbanedirektoratet

KS

Kystverket

Landbruksdirektoratet

Landsorganisasjonen i Norge

Mattilsynet

MENON Economics

Miljødirektoratet

Multiconsult

Natur- og ungdom

Nansensenteret

Norconsult

Norges Bondelag

Norsk Bonde- og småbrukarlag

Naturvernforbundet

NIBIO

NINA

Norges Skogeierforbund

Norges vassdrags- og energidirektorat

Nordlandsforskning

Norsk bolig- og byplanforening

Norsk institutt for by- og regionforskning

Norsk polarinstitutt

Norske Arkitekters landsforbund

Norske Boligbyggelag

NSB

NTNU

Næringslivets hovedorganisasjon

Rambøll

Riksantikvaren

Rådgivende Ingeniørers Forening

Sametinget

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)

SINTEF Byggforsk

Sjøfartsdirektoratet

Statens bygningstekniske etat

Statens kartverk

Statkraft

Statnett

Statsbygg

Sysselmannen

SWECO

Telemarksforskning

Transportøkonomisk institutt

NMBU

Vegdirektoratet

Vestlandsforskning

Virke

Zero

Til toppen