Høring — endringer i bestemmelsen om fond for vurderingsforskjeller og behovet for endringer i kapitaldekningsregelverket mv.

Høringsfrist 30. juni 2006

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 30.06.2006

  • Høringsfrist: 30. juni 2006
  • Høringssvarene vil bli fortløpende publisert i pdf-format.

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

02/2559 FM GK

31.03.2006

Høring – endringer i bestemmelsen om fond for vurderingsforskjeller og behovet for endringer i kapitaldekningsregelverket mv.

Departementet viser til at Kredittilsynet i brev av 2. mars 2006 har oversendt, som følge av endringer i bestemmelsene om egenkapitalmetoden og fondet for vurderingsforskjeller, forslag til endringer i:

  • forskrift 7. februar 2001 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper
  • forskrift 1. juni 1990 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak
  • forskrift 22. oktober 1990 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak
  • forskrift 16. desember 1998 om årsregnskaps for forsikringsselskaper
  • forskrift 16. desember 1998 om årsregnskap for pensjonskasser
  • forskrift 1. juni 1990 om overskudd i livsforsikring

Departementet ber om eventuelle merknader til forslagene innen 30. juni 2006. Høringsuttalelser bes også oversendt i elektronisk form til postmottak@finans.dep.no.

Med hilsen

Jan Bjørland
ekspedisjonssjef

Per Øystein Eikrem
avdelingsdirektør

Vedlegg

Gjenpart: Kredittilsynet

1. Innledning

Vi viser til Finansdepartementets brev 27. januar 2004 vedrørende Kredittilsynets foreslåtte tilpasninger i kapitaldekningsreglene som følge av endringer i bestemmelsene om egenkapitalmetoden. I brevet bes det om Kredittilsynets fornyede vurdering av behovet for eventuelle endringer i kapitaldekningsregelverket etter at arbeidet med oppfølging av regnskapslovutvalgets utredning (NOU 2003: 23) er sluttført.

Kort om de sist vedtatte endringene i bestemmelsene om egenkapitalmetoden og fondet for Vurderingsforskjeller
Forslagene fra regnskapslovutvalget er nå ferdigbehandlet, jf. lov 10. juni 2005 om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (evaluering av regnskapsloven). Det følger av lovvedtaket at det vil være valgfrihet mellom å benytte egenkapitalmetoden eller generelle vurderingsregler ved vurdering av investering i datterselskap og i tilknyttet selskap i selskapsregnskapet slik det som følge av overgangsregler har vært siden bestemmelsene om egenkapitalmetoden ble innført, jf. regnskapsloven § 5-17 nytt første og annet ledd. For livsforsikringsselskaper og pensjonskasser gjelder som tidligere at disse selskapene er pålagt å benytte egenkapitalmetoden. Deltakelse i felleskontrollert virksomhet skal regnskapsføres etter generelle vurderingsregler, bruttometoden eller egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, jf regnskapsloven § 5-18 nytt første ledd. Egenkapitalmetoden kan likevel ikke anvendes for midlertidig investering i datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet, jf regnskapsloven § 5-17 nytt første og annet ledd og regnskapsloven § 5-18 nytt første ledd.

For selskaper som utarbeider regnskap etter IFRS og som avlegger konsernregnskap, følger det av IAS 27 at det ikke er adgang til å vurdere investering i datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Egenkapitalmetoden kan imidlertid benyttes i selskapsregnskapet for selskap som ikke er i konsernforhold.

Når det gjelder bestemmelsen om fond for vurderingsforskjeller, er denne flyttet til aksjeloven og allmennaksjeloven ny § 3-3, jf. loven 10. juni 2005. Flyttingen må ses i sammenheng med at bestemmelsen om avsetning til fond for vurderingsforskjeller er en selskapsrettslig regel om bundet egenkapital. Flyttingen av bestemmelsen til aksjelovene innebærer at foretak som ikke er aksjeselskap, kan unngå å ha et fond for vurderingsforskjeller. Siden bestemmelsen er selskapsrettslig begrunnet og er tatt ut av regnskapsloven, overveies det heller ikke å ta inn bestemmelser i regnskapsforskriftene om plikt for selskaper som ikke er aksjeselskaper, til å avsette til fond for vurderingsforskjeller. Bestemmelsene i aksjelovene § 3-3 om fond for vurderingsforskjeller lyder etter endringen slik:

"Selskapet skal ha et fond for vurderingsforskjeller. Dersom selskapet regnskapsfører selskapsinvesteringer i datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden, skal selskapet sette av til fondet en positiv differanse mellom investeringenes balanseførte verdi og deres anskaffelseskost. En forskjell som skyldes gevinst ved transaksjon mellom investor og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden, kan selskapet unnlate å avsette til fondet. En slik forskjell skal til enhver tid ikke være større enn investors gjenværende urealiserte gevinst. "

Bestemmelsen i regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4 lød før endringen slik:

"I selskapsregnskapet skalfond for vurderingsforskjeller være lik en positiv differanse mellom investeringenes balanseførte verdi og deres anskaffelseskost. Ved beregning av differansen skal det tas hensyn til interngevinster også ved vurderingen av anskaffelseskost. Differanse mellom balanseført verdi og anskaffelseskost som oppstår som følge av omsetning av andeler i selskapet, egenkapitaltransaksjoner eller transaksjoner mellom foretak i sammekonsern kan i samsvar med god regnskapsskikk avsettes til fond for vurderingsforskjeller slik at fri egenkapital ikke endres i forhold til vurdering etter generelle vurderingsregler. "

Som det fremgår av paragrafen er ikke bestemmelsen om porteføljevurdering ved avsetning til fond for vurderingsforskjeller, endret i forhold til slik bestemmelsen lød ved Kredittilsynets tidligere vurdering. Imidlertid er bestemmelsen om gevinster ved interne transaksjoner forandret, slik at forskjeller som skyldes slike gevinster nå kan unnlates å avsettes til fond for vurderingsforskjeller etter nærmere regler.

2. Kredittilsynet vurdering

Behovet for endringer i annet regelverk som følge av at arbeidet med oppfølging av regnskapslovutvalgets utredning er sluttført, vil først og fremst være knyttet til det forhold at bestemmelsen om fond for vurderingsforskjeller er flyttet fra regnskapsloven til aksjelovene. Siden fond for vurderingsforskjeller er bundet egenkapital, vil slike midler ikke kunne utdeles som utbytte. Selskaper som ikke er aksjeselskaper, vil ved flyttingen av bestemmelsen, ikke lenger ha plikt til å avsette til fond for vurderingsforskjeller ved anvendelse av egenkapitalmetoden. Kredittilsynet antar det ikke har vært tilsiktet at institusjoner som har utstedt grunnfondsbevis, skal gis adgang til å utdele utbytte av resultatandeler fra investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet, men at selskapene på dette området skal være underlagt samme regler som aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Det foreslås i tråd med dette at det tas inn en nytt første ledd i grunnfondsbevisforskriften § 14 om at allmennaksjeloven § 3-3 gjelder tilsvarende for institusjoner utenom livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, som har utstedt grunnfondsbevis.

Selv om institusjoner som har utstedt grunnfondsbevis omfattes av bestemmelsen i aksjelovene § 3-3, vil foretak som verken har utstedt grunnfondsbevis eller er aksje- eller allmennaksjeselskap, ikke være pålagt å avsette resultatandeler fra investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet til fond for vurderingsforskjeller ved benyttelse av egenkapitalmetoden. I kapitaldekningsregelverket inngår ikke fond for vurderingsforskjeller i den ansvarlige kapitalen. Begrunnelsen for at fond for vurderingsforskjeller har vært utelatt er at det har vært ansett uriktig å medregne egenkapital fra datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet i kapitaldekningssammenheng uten samtidig å inkludere beregningsgrunnlagene fra slike selskaper. Institusjoner som ikke er pålagt å avsette resultatandeler fra datterselskaper mv. til fond for vurderingsforskjeller, vil i stedet kunne avsette resultatandeler fra datterselskaper mv. til sparebankens fond eller annen egenkapital. Det vil derfor ikke lenger være tilstrekkelig å nøytralisere egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet med bestemmelser i tilknytning til fond for vurderingsforskjeller. Kredittilsynet legger til grunn at resultatandeler fra datterselskaper mv. som før flyttingen av bestemmelsen til aksjelovene ville ha vært avsatt til fond for vurderingsforskjeller, fortsatt ikke bør inngå i den ansvarlige kapitalen, og tilrår at det inntas en ny bestemmelse i beregningsforskriften § 7 om fradrag i kjernekapitalen for beløp som ville ha vært avsatt til fond for vurderingsforskjell eller dersom foretaket hadde vært omfattet av allmennaksjeloven § 3-3 eller aksjeloven § 3-3 om fond for vurderingsforskjeller. Det må videre inntas en bestemmelse i beregningsforskriften § 3 nr. 10 om at det skal gjøres tilsvarende fradrag i delårsoverskudd som kan medregnes, for beløp som ville ha vært overført til fond for vurderingsforskjeller dersom institusjonen hadde vært omfattet av allmennaksjeloven § 3-3 eller aksjeloven § 3-3.

Bestemmelsene om nøytralisering av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet har ikke vært gjort gjeldende for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Begrunnelsen for dette har vært at det for livsforsikringsselskaper i henhold til årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper § 3-15 tredje ledd og for pensjonskasser i henhold til årsregnskapsforskriften for pensjonskasser § 3-5 tredje ledd ikke skjer noen binding av resultatandelen til fond for vurderingsforskjeller og at resultatandelen således inngår i grunnlaget for avsetning til forsikringsfond og overskuddsdeling. Kredittilsynet legger til grunn at det ved flytting av bestemmelsen i regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4 til allmennaksjeloven § 3-3 og aksjeloven § 3-3 ikke har vært tilsiktet at det skal skje noen endring i forhold til regnskapsføringen og overskuddsdelingen i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Det foreslås i tråd med dette at henvisningen til regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4 i årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper vedrørende bestemmelser som ikke skal gjelde, endres til allmennaksjeloven § 3-3 og aksjeloven § 3-3. Siden pensjonskassene ikke er omfattet av den nye bestemmelsen i allmennaksjeloven eller aksjeloven, foreslås det at henvisningen til bestemmelsen i regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4 i årsregnskapsforskriften for pensjonskasser § 3-5 tredje ledd oppheves.

Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 3-1 annet ledd at reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven gjelder for forsikringsaksjeselskaper og forsikringsallmennaksjeselskaper med mindre annet er bestemt i eller i medhold av forsikringsvirksomhetsloven. Det vil derfor være nødvendig å fastsette at bestemmelsen i aksjelovene § 3-3 ikke gjelder for livsforsikringsselskaper i en forskrift som er fastsatt i medhold av forsikringsvirksomhetsloven. Kredittilsynet forslår at det inntas et nytt tredje ledd i § 1 i forskrift om overskudd i livsforsikring om at bestemmelsene i aksjelovene § 3-3 ikke gjelder. Det er ikke tatt stilling til hvordan bestemmelsen kan innpasses i det nye regelverket for forsikring som foreløpig ikke er satt i kraft.

Når det gjelder endringene i egenkapitalmetoden vedrørende overgang til porteføljevurdering, har Finansdepartementet uttalt at en ikke ønsker å gå videre med Kredittilsynets forslag i brev 20. juni 2002. Departementet ber imidlertid om Kredittilsynets fornyede vurdering av behovet for eventuelle endringer i kapitaldekningsregelverket etter at arbeidet med oppfølging av regnskapslovutvalgets utredning (NOU 2003:23) er sluttført.

Kredittilsynet legger som tidligere til grunn at forslaget i brevet 20. juni 2002 vil innebære at behandlingen etter generelle vurderingsregler og egenkapitalmetoden på selskapsnivå blir mer like i kapitaldekningssammenheng i den forstand at det ved en negativ verdiutvikling for en enkelt eierandel i datterselskap mv. ikke kan tas hensyn til verdiutviklingen for andre eierandeler i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Siden vurderingsreglene etter generelle vurderingsregler og egenkapitalmetoden er helt forskjellige, er det likevel vanskelig gjennom nærmere regler å oppnå en full nøytralisering mellom de to metodene. Det er også viktig at bestemmelsene vedrørende nøytralisering ikke blir for kompliserte. Videre må det forhold at internasjonale regnskapsstandarder i mindre grad enn tidligere tillater bruk av egenkapitalmetoden kunne antas å føre til at anvendelsen av egenkapitalmetoden på sikt heller vil gå ned enn øke. Når det gjelder beregningen av kapitaldekningen på konsolidert basis, vil de ulike vurderingsreglene (generelle vurderingsregler/egenkapitalmetode) ikke ha betydning.

Kredittilsynet ser det slik at dersom departementet ikke ønsker å gå videre med forslaget i brevet 20. juni 2002, må det likevel gjøres en endring i kapitaldekningsforskriften slik at det blir samsvar mellom det fradraget som gjøres i ansvarlig kapital og det fradraget som gjøres i beregningsgrunnlaget. Dette har sammenheng med at det etter overgangen til porteføljevurdering ved anvendelse av egenkapitalmetoden kan inngå negative fond for vurderingsforskjeller i det samlede fondet for vurderingsforskjeller, mens det ved fradraget i beregningsgrunnlaget etter kapitaldekningsforskriftens § 6b bokstav a) kun tas hensyn til de positive fondene for vurderingsforskjeller. For det tilfellet at en investerings balanseførte verdi er lavere enn investeringens anskaffelseskost og nedskrivningen er ført mot fond for vurderingsforskjeller vil det for det nedskrevne beløpet verken gjøres fradrag i egenkapitalen (ved at fond for vurderingsforskjeller holdes utenfor) eller beregnes kapitaldekning, siden beløpet ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Kredittilsynet foreslår i tråd med dette at bestemmelsen i kapitaldekningsforskriften endres slik at det i stedet for "...en eventuell positiv differanse mellom investering ens balanseførte verdi og investering ens anskaffelseskost... " står "...en eventuell positiv differanse mellom investering enes balanseførte verdi og investering enes anskaffelseskost... ".

3. Tilrådning

Kredittilsynet viser til ovenstående og tilrår følgende endringer i regelverk:

Forslag til endringer i forskrift 7. februar 2001 om grunnfondsbevis i sparebanker , kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper

§ 14. Utbytte - nytt første ledd:

"Allmennaksjeloven § 3-3 om fond for vurderingsforskjeller gjelder tilsvarende for institusjoner utenom livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, som har utstedt grunnfondsbevis. "

Nåværende første ledd blir nytt annet ledd.

Forslag til endringer i forskrift 1. juni 1990 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak

§ 3 Kjernekapital nr. 10 – Nye punktum til sist:

Tilsvarende fradrag skal gjøres for beløp som ville ha vært overført til fond for vurderingsforskjeller dersom institusjonen hadde vært omfattet av allmennaksjeloven § 3-3 eller aksjeloven § 3-3. Foregående punktum gjelder ikke for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.

§ 7. Fradragsposter – Nytt førsteledd punkt d)

Følgende poster skal trekkes fra i kjernekapitalen:

d. "Beløp som ville ha vært avsatt til fond for vurderingsforskjeller dersom institusjonen hadde vært omfattet av allmennaksjeloven § 3-3 eller aksjeloven § 3-3 om fond for vurderingsforskjeller. Bestemmelsen gjelder ikke for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. "

Forslag til endringer i forskrift 22. oktober 1990 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak

§ 6b. Fradragsposter skal lyde: (endringen er uthevet)

a) Ved bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet skal en eventuell positiv differanse mellom investering enes balanseførte verdi og investering enes anskaffelseskost komme til fradrag i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder ikke livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.

Forslag til endringeri forskrift 16. desember 1998 om årsregnskap for forsikringsselskaper

Vurderingsregler for livsforsikringsselskaper

§ 3-15 trede ledd skal lyde:

(3) Regnskapsloven § 5-17 første ledd annet punktum, allmennaksjeloven § 3-3 og aksjeloven § 3-3 gjelder ikke.

Forslag til endringeri forskrift 16. desember 1998 om årsregnskap for pensjonskasser

§ 3-5 trede ledd skal lyde:

(3) Regnskapsloven § 5-17 første ledd annet punktum gjelder ikke.

Forslag til endringer i forskrift 1. juni 1990 om overskudd i livsforsikring.

§ 1 Anvendelsesområde –nytttrede ledd

Allmennaksjeloven § 3-3 og aksjeloven § 3-3 gjelder ikke.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

De selvstendige kommunale pensjonskasser (DSKP)
Den Norske Aktuarforening
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
International Maritime Exchange ASA (IMAREX)
Nord Pool ASA
Norges Bank
Norges Fondsmeglerforbund
Norsk Kraftforvalterforening
Norsk Tillitsmann ASA
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Pensjonskassers Forening
NOS Clearing ASA
Oslo Børs
Revisjonssjefkretsen
Sparebankforeningen i Norge
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen

Høringsuttalelsene vil bli publisert fortløpende i pdf-format.

Høringsinstanser med merknader:

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til denne høringen.

Høringsinstanser uten merknader:

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Norges Bank

Sparebankforeningen