Høring - forskrift om renteregler for toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.02.2002

Til høringsinstansene

 

Deres ref

Vår ref

Dato

 

00/2516 SA Fal/KR

15.11.2001

 

Høring - forskrift om renteregler for toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift

Finansdepartementet sender på høring forslag til forskrift om renteregler for toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift.

Høringsfristen er 15. februar 2002. Det bes om at den enkelte høringsinstans vurderer oversendelse til berørte underinstanser, medlemsorganisasjoner mv.

1.Innledning og sammendrag

Det foreslås regler om renteplikt ved for sen betaling, og rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift. Forslaget er delvis en videreføring av gjeldende renteregler og delvis nye regler.

For toll og merverdiavgift ved innførsel er det gitt regler om betaling av renter ved forsinket betaling ved tollkreditt og når det er innrømmet kreditt for merverdiavgift ved innførsel. For øvrig er det ikke gitt regler om betaling av renter når toll og merverdiavgift ved innførsel ikke betales i rett tid. For dokumentavgift og de fleste av særavgiftene er det gitt forskrifter om rentebetaling når avgift ikke betales i rett tid.

Det er ikke gitt regler om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av toll og merverdiavgift ved innførsel. Ved tilbakebetaling av andre særavgifter enn sukkeravgiften er det heller ikke regler om rentegodtgjørelse. Det blir normalt ikke kompensert for rentetap i disse tilfellene. Dette oppfattes ofte som urimelig sett på bakgrunn av det likviditetstap den toll- eller avgiftspliktige som regel påføres. For dokumentavgift er det gitt forskrift om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift.

Det er ønskelig å harmonisere rentereglene for toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift. Det foreslås derfor en egen forskrift om renteregler for toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift.

2.Renter når toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift ikke betales i rett tid

2.1 Gjeldende rett

Etter lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) § 9 femte ledd første punktum skal det betales rente av toll som ikke er betalt i rett tid. Med hjemmel i § 9 femte ledd tredje punktum, jf. res. 3. juni 1994 nr. 374 kan Finansdepartementet fastsette størrelsen av renten og gi nærmere regler om rentebetalingen. Tolloven § 9 femte ledd er ennå ikke trådt i kraft. Bestemmelsen vil tre i kraft fra den tid Finansdepartementet bestemmer. Etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 65 får tollovens § 9 tilsvarende anvendelse på avgift etter merverdiavgiftsloven.

For toll er det med hjemmel i tolloven § 35 gitt bestemmelser om renter ved for sen betaling av innrømmet tollkreditt i forskrift 18. juni 1987 nr. 510. Etter denne forskriften skal det betales renter av det beløp som ikke betales i rett tid. Rentesatsen skal være tre prosentenheter over den til enhver tid gjeldende rentesats fastsatt i forskrift med hjemmel i § 3 første ledd første punktum i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven). Det kreves ikke renter ved etterberegning.

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 62 fjerde ledd og § 66 er det i forskrift 12. desember 1975 nr. 2 (nr. 12) § 15 gitt tilsvarende bestemmelse om renteplikt ved for sen betaling av merverdiavgift ved innførsel når det er ytet kreditt. Heller ikke i disse tilfellene kreves det renter ved etterberegning.

Lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter (særavgiftsloven) § 5 annet ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om plikt til å betale renter av avgift som ikke er betalt i rett tid. Tilsvarende hjemmel finnes i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøy og båter (motorkjøretøy- og båtavgiftsloven) § 5 fjerde ledd, lov 19. juni 1964 nr. 1 om tilvirkning og beskatning av alkohol § 7 annet ledd og lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven) § 2 bokstav e).

For særavgiftene er det gitt bestemmelser om renteplikt ved for sen betaling. Rentebestemmelsene er inntatt i forskrifter til de enkelte særavgifter. De er stort sett likelydende;

"For avgift som ikke er betalt i rett tid, betales renter. Rentesatsen skal være 3 prosentenheter over den til enhver tid gjeldende rentesats fastsatt i forskrift med hjemmel i § 3 første ledd første punktum i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Rentene beregnes fra forfallsdag og inntil betaling skjer.

Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke."

Bestemmelsene hjemler renteplikt både når avgift ikke betales ved forfall og ved etterberegning av avgift. Tilsvarende rentebestemmelse er foreslått inntatt i ny forskrift om særavgifter, se høringsbrev fra Toll- og avgiftsdirektoratet av 3. april 2001.

For dokumentavgift er det gitt likelydende bestemmelse om renteplikt i forskrift 16. desember 1975 om dokumentavgift § 1-2 første ledd.

2.2 Departementets vurderinger

2.2.1 Innledning

Toll- og avgiftspliktige oppnår en likviditetsfordel når toll eller avgift betales for sent. På formuerettens område er det alminnelig akseptert at det skal betales rente ved forsinket betaling. Regler om renter ved forsinket betaling på formuerettens område er gitt i forsinkelsesrenteloven. Det skal også betales renter ved forsinket betaling av innenlandsk merverdiavgift, arveavgift og skatt.

For særavgiftene er det allerede gitt regler om renteplikt ved forsinket betaling. Det er også gitt regler om renter ved forsinket betaling ved tollkreditt og kreditt for mervediavgift ved innførsel. Det er imidlertid ingen generelle regler om renteplikt ved forsinket betaling av toll og merverdiavgift ved innførsel. Etter departementets oppfatning bør det betales renter i alle tilfeller der toll og avgift betales for sent. Det foreslås derfor generelle regler om renteplikt ved forsinket betaling av toll og merverdiavgift ved innførsel.

Den toll- eller avgiftspliktige oppnår også en likviditetsfordel når det skjer etterberegning fordi det er betalt for lite eller det ikke er betalt toll eller avgift. For særavgifter blir det ved etterberegningen beregnet renter. Tilsvarende gjøres ved etterberegning av innenlandsk merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 37. Det foreslås å gi regler om renteplikt også ved etterberegning av toll og merverdiavgift ved innførsel, hvor det i dag ikke beregnes renter i etterberegningstilfellene.

Reglene om renteplikt ved for sen betaling foreslås samlet i en bestemmelse i en ny forskrift om renteregler for toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift. Forskriften foreslås å gjelde for toll, merverdiavgift ved innførsel, dokumentavgift, særavgifter, avgifter som oppkreves etter lov 19. juni 1964 nr 1 om tilvirkning og destillasjon av sprit med mer og om beskatning av sprit med mer og avgifter som oppkreves etter lov 4. juni 1952 nr 2 om sprit med mer til teknisk og vitenskapelig bruk. Det vises til utkast til forskrift § 1 om virkeområde.

2.2.2Renteplikt ved forsinket betaling

Dagens regler om renteplikt ved forsinket betaling av særavgifter og dokumentavgift foreslås videreført. I tillegg foreslås generelle regler om renteplikt når toll og merverdiavgift ved innførsel betales for sent. I samsvar med gjeldende regler om renteplikt, foreslås det en objektiv regel om renteplikt ved betalingsmislighold. Renter skal betales fra første forfallsdag og frem til betaling finner sted. Det vises til utkast til forskrift § 2 første og annet ledd.

Renter skal beregnes av all toll og avgift som ikke er betalt ved forfall. Videre skal det beregnes renter av eventuell tilleggstoll, tilleggsmerverdiavgift og tillegg etter særavgiftsreglene og dokumentavgiftsloven som ikke er betalt ved forfall. Slik renteplikt må anses å omfattes av ordlyden i tolloven § 9, særavgiftsloven § 5 annet ledd, dokumentavgiftsloven § 2 bokstav e), motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 5 fjerde ledd og lov om tilvirkning og beskatning av alkohol § 7 annet ledd. Til sammenligning vises det til at det for innenlandsk merverdiavgift beregnes renter også når tilleggsavgift betales etter forfall. Kravet på tilleggsavgift og -toll oppstår når det treffes vedtak, og forfaller til betaling ved den fristen som er satt i vedtaket.

2.2.3 Renteplikt ved etterberegning

Når det ved innførselen av en vare er betalt for lite toll eller det ikke er beregnet toll, kan vareeieren eller den som har opptrådt på hans vegne og som fremdeles har varen i sin besittelse, etter tolloven § 58 første ledd pålegges å betale det manglende beløp (etterberegning). Bestemmelsen gjelder tilsvarende for merverdiavgift ved innførsel, jf. merverdiavgiftsloven § 64. Også for særavgiftene er det regler om etterberegning.

Ved etterberegning blir det fastsatt et nytt innbetalingstidspunkt for det for lite innbetalte beløp, og eventuell tilleggsstoll, tilleggsmerverdiavgift og tillegg etter særavgiftsreglene og dokumentavgiftsloven. Departementet foreslår at det ved etterberegning skal beregnes renter av det for lite innbetalte beløp fra det opprinnelige forfallstidspunkt og frem til betaling finner sted. Dette er i samsvar med dagens regler om plikt til å betale renter når særavgifter ikke betales i rett tid. Tolloven § 9, særavgiftsloven § 5 annet ledd, dokumentavgiftsloven § 2 bokstav e), motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 5 fjerde ledd og lov om tilvirkning og beskatning av alkohol § 7 annet ledd gir hjemmel til å beregne renter fra det opprinnelige forfallstidspunkt. For eventuell tilleggsstoll, tilleggsmerverdiavgift og tillegg etter særavgiftsreglene og dokumentavgiftsloven skal det imidlertid kun beregnes renter dersom det nye innbetalingstidspunktet oversittes.

Departementet har vurdert om renteplikten bør være absolutt, eller om det bør være et unntak fra renteplikten dersom det skyldes forhold på toll- og avgiftsmyndighetenes side at korrekt beregning ikke har funnet sted, og den toll- eller avgiftspliktige ikke er noe å bebreide. Hensynet til praktiseringen av regelverket tilsier at renteplikten er absolutt. Men ettersom rentesatsen inneholder et preventivt element vil en absolutt renteplikt i slike tilfeller kunne virke urimelig. Den toll- eller avgiftspliktige vil imidlertid også i disse tilfellene ha en rentegevinst og det offentlige vil ha et rentetap. Departementet foreslår derfor en unntaksregel i § 2 fjerde ledd om at det i disse tilfellene kan beregnes renter med en lavere rentesats. Se nedenfor om satsens størrelse.

2.2.4 Rentesats

Renteplikt når toll og avgift ikke betales i rett tid begrunnes i flere forhold. Rentene skal dekke statens rentetap, eller så langt som mulig nøytralisere den rentegevinst- og rentetapsvirkning som oppstår når den avgiftspliktige disponerer statens kapital. Dessuten kan renteplikten i forsinkelsestilfellene forebygge betalingsmislighold. Renteplikten ved etterberegning vil forebygge at toll- og avgiftspliktige ikke følger de materielle reglene for betaling av toll og avgift.

I de gjeldende regler om renter ved forsinket betaling av toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift, er rentesatsen tre prosentenheter over den alminnelige forsinkelsesrente på formuerettens område. Dette gjelder både i forsinkelsestilfellene og ved etterberegning. Til sammenligning er det for merverdiavgift ved innenlands omsetning samme rentesats for forsinkelsestilfellene og ved etterberegning. Satsen for den alminnelige forsinkelsesrente fastsettes av Kongen under hensyn til det alminnelige rentenivå, jf. forsinkelsesrenteloven § 3. Rentesatsen er for tiden 12 % per år.

En høy rentesats vil motivere til rettidig innbetaling. Rentesatsen foreslås å fremdeles være tre prosentenheter over den alminnelige forsinkelsesrente på formuerettens område. Det vises til utkastet til forskrift § 2 tredje ledd.

Dersom toll og avgift ikke er betalt i rett tid fordi korrekt beregning ikke har funnet sted på grunn av forhold på toll- og avgiftsmyndighetenes side, og den toll- eller avgiftspliktige ikke kan bebreides, foreslås det at rentesatsen settes til en tredjedel av rentesatsen etter tredje ledd. Dette er samme rentesats som foreslås ved rentegodtgjørelse. Det vises til utkast til forskrift § 2 fjerde ledd. § 2 fjerde ledd kommer ikke til anvendelse dersom saksbehandlingen har vært svært lang som følge av feil fra toll- og avgiftsmyndighetenes side.

Minstegrensen for oppkreving av rentebeløp foreslås satt til kr 100. Se utkast til forskrift § 2 femte ledd.

3Rentegodtgjørelse

3.1Gjeldende rett

Tolloven § 9 femte ledd fastslår at det kan gis rentegodtgjørelse hvis det er betalt for mye toll. Med hjemmel i § 9 femte ledd tredje punktum, jf. res. 3. juni 1994 nr. 374 kan Finansdepartementet fastsette størrelsen av rentegodtgjørelsen og gi nærmere regler. Tolloven § 9 femte ledd er ennå ikke trådt i kraft. Bestemmelsen vil tre i kraft fra den tid Finansdepartementet bestemmer. Tolloven § 9 får også anvendelse for merverdiavgift ved innførsel, jf. merverdiavgiftsloven § 65. For toll og merverdiavgift ved innførsel er det ikke gitt forskriftsbestemmelser om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling.

I særavgiftsloven § 5 annet ledd er det gitt slik bestemmelse;

Departementet kan gi forskrifter om plikt til å betale renter av avgift som ikke er betalt i rett tid, og om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift."

Tilsvarende bestemmelser er gitt i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 5 fjerde ledd, dokumentavgiftsloven § 2 bokstav e) og lov 19. juni 1964 nr. 1 om tilvirkning og beskatning av alkohol § 7 annet ledd. Det er på avgiftsområdet kun gitt forskrifter om rentegodtgjørelse for dokumentavgift og sukkeravgift.

Etter forskrift 16. desember 1975 nr. 1 om dokumentavgift § 1-2 og forskrift 25. november 1981 nr. 9930 om avgift på sukker § 8, skal det betales rentegodtgjørelse når avgift helt eller delvis betales tilbake etter klagebehandling eller rettsavgjørelse. Renter av det tilbakebetalte beløp godtgjøres med ^3 pst. pr. måned eller del av måned fra beløpet blir betalt. Rentegodtgjørelse under 50 kroner betales ikke ut. Det er videre bestemt at hvis tilbakebetaling skjer i andre tilfeller kan departementet yte rentegodtgjørelse når særlige forhold foreligger.

Tradisjonelt kreves det særlig hjemmel for å få rett til renter på utestående beløp. Toll- og avgiftsmyndighetene gir ikke rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling når det ikke er hjemmel for det. Toll- og avgiftspliktige er dermed, med unntak for sukkeravgift og dokumentavgift, henvist til å kreve erstatning for å få kompensasjon for renteutgifter eller rentetap knyttet til tilbakebetaling av toll, merverdiavgift ved innførsel og særavgifter.

3.2Departementets vurderinger

3.2.1 Innledning

Tilbakebetaling av for mye innbetalt toll eller avgift innebærer at det offentlige i en periode har disponert den avgiftspliktiges kapital. Det vil normalt føre til at den avgiftspliktige enten har tapt renteinntekter av beløpet, eller har hatt renteutgifter ved lån av tilsvarende beløp. Dette tilsier at det gis rentekompensasjon ved tilbakebetaling av for mye innbetalt toll, merverdiavgift ved innførsel og særavgifter.

3.2.2 Rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling

3.2.2.1Innledning

I forhold til regler om rentegodtgjørelse kan det skilles mellom

tilbakebetaling av for mye innbetalt toll og avgift og tilbakebetaling på annet

grunnlag (refusjon, fritak/nedsettelse/ettergivelse/lempning). I de førstnevnte tilfellene er det betalt for mye i henhold til de materielle reglene for fastsettelse av toll og avgift, og den toll- og avgiftspliktige har i utgangspunktet krav på tilbakebetaling. I de sistnevnte tilfellene er det ikke betalt for mye toll/avgift, men myndighetene har etter skjønn avgjort at tilbakebetaling skal finne sted. Tilbakebetaling etter reglene om refusjon skyldes ved tollrefusjon (jf. tolltariffens innledende bestemmelser kapittel V) og tilsvarende refusjon av merverdiavgift ved innførsel og særavgifter, etterfølgende forhold som for eksempel gjenutførsel av varen. For flere av særavgiftene er det også gitt bestemmelser om avgiftsfritak som gjennomføres ved refusjon/tilbakebetaling. For enkelte av disse refusjonsordningene er det gitt egne bestemmelser om rentegodtgjørelse. Ingen av de nevnte refusjonstilfellene omfattes av forslaget om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling.

3.2.2.2Tilbakebetaling av for mye innbetalt toll og avgift

Med tilbakebetaling av for mye innbetalt toll og avgift menes enhver tilbakebetaling som skyldes at det etter de materielle regler for fastsettelse av toll og avgift er innbetalt for mye. Dette vil gjelde ved tilbakebetaling etter endring av fastsatt toll og avgift. Videre vil det omfatte tilbakebetaling i tilfelle der det feilaktig er innbetalt toll og avgift. Som for mye innbetalt toll og avgift anses også tilbakebetaling av for mye innbetalt tilleggstoll og tilleggsavgift.

For mye innbetalt merverdiavgift ved innførsel vil normalt ikke medføre tilbakebetaling fra det offentlige. Men tilbakebetaling kan finne sted dersom andre enn registreringspliktige og frivillig registrerte næringsdrivende har innbetalt for mye avgift. Etter departementets mening bør slike tilbakebetalinger behandles på samme måte som annen tilbakebetaling av for mye innbetalt toll og avgift når det gjelder rentegodtgjørelse

I gjeldende regler om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift er det et skille mellom tilbakebetaling ved endring til gunst for den toll- og avgiftspliktige etter klagebehandling, og tilbakebetaling ved endring til gunst for den toll- og avgiftspliktige etter myndighetenes eget tiltak. I begge tilfellene er det innbetalt for mye toll og avgift. I praksis kan det også være vanskelig å avgjøre om tilbakebetaling skjer etter klagebehandling. Det foreslås derfor at disse tilfellene behandles likt, slik at det gis rentegodtgjørelse både når tilbakebetaling skjer etter klagebehandling og etter myndighetenes eget tiltak.

Det kan være flere årsaker til at det er innbetalt for mye toll eller avgift. Det kan for eksempel skyldes at toll- og avgiftsmyndighetene har anvendt regelverket uriktig, eller at den avgiftspliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Departementet har vurdert om rentekompensasjon skal ytes ved enhver tilbakebetaling av for mye innbetalt toll eller avgift, eller om det skal gjøres unntak når tilbakebetalingen har sin årsak i forhold som kan legges den toll- eller avgiftspliktige til last.

Hensynet til at det ikke bør innføres regler som fører til at de toll- og avgiftspliktige blir mindre påpasselige i forbindelse med selvdeklarering og oppgaveplikt, tilsier at det ikke bør gis rentegodtgjørelse når tilbakebetalingen skyldes forhold som kan legges den toll- eller avgiftspliktige til last. På den annen side må det kunne legges til grunn at for høye innbetalinger av toll eller avgift vil være ugunstig for den toll- eller avgiftspliktige selv om det ytes rentegodtgjørelse. Ved for høy innbetaling vil de være forhindret fra å disponere midlene inntil tilbakebetaling skjer. Dessuten vil det ikke oppnås høyere forrentning enn den til enhver tid gjeldende rentegodtgjørelsessats. Toll- eller avgiftspliktige som har krav på tilbakebetaling vil uansett ha rentetap inntil tilbakebetaling skjer, mens det offentlige normalt vil ha en rentefordel. Videre tilsier hensynet til praktiseringen av regelverket at det ikke innføres unntak fra plikten til å yte rentegodtgjørelse i disse tilfellene. Særlig gjelder det unntak som beror på skjønnsmessige vurderinger.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet at det gis rentegodtgjørelse ved alle tilfeller av tilbakebetaling av for mye innbetalt toll eller avgift. Det vises til utkast til forskrift § 3 første ledd første setning.

3.2.2.3Tilbakebetaling etter fritak eller lempning, herunder nedsettelse og ettergivelse

Ved tilbakebetaling etter fritak eller lempning er det ikke betalt for mye toll eller avgift, men toll- og avgiftsmyndighetene har etter skjønn avgjort at tilbakebetaling skal finne sted. Merverdiavgift ved innførsel kan lempes med hjemmel i merverdiavgiftsloven §§ 69 og 70. Etter tolltariffens innledende bestemmelser § 12 kan toll fritas for eller nedsettes dersom særlige grunner foreligger. I de fleste av Stortingets årlige særavgiftsvedtak er det tatt inn en bestemmelse om at det kan gis fritak for eller nedsettelse av avgiftene når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble fattet og når avgiften i det spesielle enkelttilfelle får en utilsiktet virkning. Etter dokumentavgiftsloven § 3 kan avgiften fritas for eller settes ned når særlige forhold taler for det. Disse tilfellene reguleres av forslagets § 3 første ledd annet punktum.

Ved tilbakebetaling av toll eller avgift etter vedtak om fritak eller lempning, har det offentlige i utgangspunktet ikke disponert den toll- eller avgiftspliktiges kapital. Tilbakebetaling beror i disse tilfellene på ekstraordinære forhold, og den toll- eller avgiftspliktige har ikke krav på tilbakebetaling. Det må likevel antas at det ved tilbakebetaling av toll eller avgift etter fritak eller lempning vil kunne være aktuelt å gi rentegodtgjørelse etter en konkret vurdering. Det foreslås derfor at det i § 3 første ledd annet punktum gis hjemmel for å yte rentegodtgjørelse når særlige forhold foreligger.

Vurderingstema for om det skal ytes rentegodtgjørelse etter særlige forhold, vil være om tilbakebetalingen skyldes forhold som det offentlige er nærmest til å bære ansvaret for. Videre vil det være spørsmål om det foreligger slike ekstraordinære forhold at det er grunn til å betale tilbake innbetalt beløp med tillegg av rentegodtgjørelse. Vurderingen av om det skal ytes rentegodtgjørelse bør foretas samtidig med vurderingen av søknad om fritak eller lempning.

3.2.2.4Fra hvilket tidspunkt det skal ytes rentegodtgjørelse

Det foreslås at rentegodtgjørelse ytes fra tidspunktet for innbetaling og frem til tilbakebetaling skjer. Det vises til utkastet til forskrift § 3 annet ledd.

3.2.3 Rentesats

Rentekompensasjon er begrunnet i at toll- eller avgiftspliktige ikke skal lide tap ved at det offentlige i en periode disponerer deres kapital. Rentesatsen bør settes slik at den toll- eller avgiftspliktige får kompensasjon for avståelse av kapital i den perioden det offentlige har disponert midlene. Kompensasjonen bør i utgangspunktet dekke rentetapet (tapt renteinntekt eller påført renteutgift).

Eventuelt annet økonomisk tap som følge av at det er innbetalt for mye toll eller avgift, må den toll- eller avgiftspliktige kreve dekket på annet grunnlag, for eksempel erstatning.

Rentetapet vil være individuelt for den enkelte toll- eller avgiftspliktige. I reglene om rentegodtgjørelse må det fastsettes en rentesats som normalt vil gi kompensasjon. Rentesatsen ved rentegodtgjørelse må på den annen side ikke være så høy at toll- eller avgiftspliktige finner det attraktivt å innbetale mer enn de er forpliktet til.

På formuerettens område fastsetter Kongen størrelsen av den alminnelige forsinkelsesrente under hensyn til det alminnelige rentenivå, jf. forsinkelsesrenteloven § 3. Denne renten er for tiden 12 % per år. Satsen har vært uendret siden 1. januar 1994.

I gjeldende regler om renter ved forsinket innbetaling er rentesatsen i de fleste tilfelle knyttet til den alminnelige forsinkelsesrente. Dette er også foreslått videreført. Av hensyn til at det bør være mest mulig enhetlige regler, foreslår departementet at også rentesatsen for rentegodtgjørelse knyttes til den alminnelige forsinkelsesrente.

Departementet foreslår at rentesatsen settes til en tredjedel av satsen for rentebetaling, som er foreslått satt til tre prosentenheter over den alminnelige forsinkelsesrente. Det vil si for tiden 5 % per år. Det vises til utkast til forskrift § 3 tredje ledd.

Det foreslås at rentegodtgjørelse under kr 100 ikke utbetales. Se utkast til forskrift § 3 fjerde ledd.

4Ikrafttredelse

Departementet foreslår at de nye rentereglene trer i kraft fra 1. juli 2002. Samtidig oppheves gjeldende regler om renteplikt og rentegodtgjørelse. Det vises til utkastet til forskrift § 4.

5Økonomiske og administrative konsekvenser

Innføring av generelle regler om renteplikt ved for sen betaling av toll og avgift antas å medføre noe ekstra ressursbruk hos toll- og avgiftsmyndighetene. Sett hen til at det allerede er slike regler i de mest praktiske tilfelle, antas den økte ressursbruken ikke å være betydelig. Generelle regler om renteplikt ved forsinket betaling vil gi staten økte inntekter, men ikke i stort omfang.

Innføring av regler om rentegodtgjørelse forventes å redusere antall erstatningskrav for rentetap fra toll- eller avgiftspliktige. Det forventes at det vil medgå noe ressurser til fastsettelse av rentegodtgjørelse. Men dersom retten til godtgjørelse i det vesentlige bygger på objektive kriterier antas det ikke å medgå vesentlige ressurser.

Innføring av regler om rentegodtgjørelse vil påføre toll- og avgiftsmyndighetene kostnader. En del av kostnadene vil komme i stedet for tidligere erstatningsutbetalinger.

Utkast til forskrift om renteregler for toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift

Fastsatt av Finansdepartementet xx.xx.xx. med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 5 annet ledd, lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isoproponol til teknisk og vitenskaplig bruk mv. §§ 4 og 5, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøy og båter § 5, lov 19. juni 1964 nr. 1 om tilvirkning og beskatning av alkohol § 7 annet ledd, lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll § 9 femte ledd og § 35, lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 66, lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift § 2 bokstav e)

§ 1 Virkeområde

Denne forskrift får anvendelse for

  1. toll etter lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll,
  2. merverdiavgift ved innførsel etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift,
  3. avgifter som oppkreves etter lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter,
  4. avgifter som oppkreves etter lov 19. juni 1964 nr. 1 om tilvirkning og omdestillasjon av sprit, brennevin og isoproponol og om beskatning av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og isoproponol,
  5. avgifter på brennevin og vin m.m. til teknisk, vitenskapelig og medisinsk bruk mv. (teknisk sprit) som oppkreves etter lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk mv.,
  6. avgifter etter lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøy og båter,
  7. dokumentavgift etter lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift.

§ 2 Renter når toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift ikke betales i rett tid

Når toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift, herunder tilleggsstoll og -avgift ikke betales i rett tid skal det betales renter.

Rentene beregnes fra forfallsdag og inntil betaling finner sted.

Rentesatsen skal være tre prosentenheter over den til enhver tid gjeldende rentesats fastsatt i forskrift med hjemmel i § 3 første ledd første punktum i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Dersom toll og avgift ikke er betalt i rett tid fordi korrekt beregning ikke har funnet sted på grunn av forhold på toll- og avgiftsmyndighetenes side, og den toll- eller avgiftspliktige ikke kan bebreides, kan rentesatsen settes til en tredjedel av rentesatsen i tredje ledd.

Rentebeløp under kr 100 oppkreves ikke.

§ 3 Renter ved tilbakebetaling av toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift

Ved tilbakebetaling av for mye innbetalt toll, merverdiavgift ved innførsel, særavgifter og dokumentavgift godtgjøres renter av det tilbakebetalte beløp. Ved tilbakebetaling etter fritak/nedsettelse/ettergivelse/lempning ytes rentegodtgjørelse når særlige forhold foreligger.

Rentene beregnes fra tidspunkt for innbetaling og frem til tilbakebetaling finner sted.

Rentesatsen skal være en tredjedel av den til enhver tid gjeldende rentesats for rentebetaling etter § 2 tredje ledd.

Rentebeløp under kr 100 utbetales ikke.

§ 4 Ikrafttredelse m.m

Forskriften gjelder fra 01. juli 2002.

Fra samme tidoppheves:

  • Forskrift 12. desember 1975 nr. 2 (nr 12) om beregning og oppkreving av merverdiavgift ved innførsel § 15
  • Forskrift 16. desember 1975 nr. 1 om dokumentavgift § 1-2
  • Forskrift 29. september 1976 nr. 9950 om avgift på tobakksvarer § 15
  • Forskrift 27. januar 1978 nr. 8 om avgift på båtmotorer § 12
  • Forskrift 26. november 1979 nr. 3 om avgift på elektrisk kraft § 6
  • Forskrift 25. november 1981 nr. 9930 om avgift på sukker § 8
  • Forskrift 4. januar 1984 nr. 1 om toll og engangsavgift på motorvogner m.m. § 3
  • Forskrift 18. juni 1987 nr 510 om renter ved for sen betaling av innrømmet tollkreditt
  • Forskrift 29. januar 1990 nr. 75 om beregning, oppkreving og kontroll av avgift på bensin § 7
  • Forskrift 29. januar 1990 nr. 77 om avgift på smøreolje m.v § 8
  • Forskrift 16. juli 1990 nr. 611 om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v. § 11
  • Forskrift 19. august 1993 nr. 809 om kontroll og avgiftsberegning ved urettmessig bruk av merket mineralolje § 8
  • Forskrift 20. august 1993 nr. 821 om lageravgift på mineralolje til framdrift av motorvogn § 7
  • Forskrift 23. desember 1993 nr. 1338 om avgift på flyging av passasjerer § 9
  • Forskrift 2. desember 1998 nr. 1106 om avgift på sluttbehandling av avgift§ 7
  • Forskrift 18. desember 1998 nr. 1249 om Co2 avgift på mineralske produkter§ 10
  • Forskrift 18. desember 1998 nr. 1250 om svovelavgift på mineralske produkter § 11
  • Forskrift 6. desember 1999 nr. 1257 om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER ) § 8
  • Forskrift 17. desember 1999 nr. 1306 om avgift på alkohol§ 11
  • Forskrift 18. desember 2000 nr. 1305 om avgift på alkoholfrie drikkevarer § 9

Med hilsen

Unni Raadim e.f.
fung. avdelingsdirektør

Frank Almås
førstekonsulent