Høring - Forslag til endringer i forskrift 28. april 2004 nr. 673 om melding av foretakssammenslutninger mv.

Høringsfrist: 10. august 2006

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

  • Høringsfrist: 10.08.06

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

200600292

06.04.06

Høring – Forslag til endringer i forskrift 28. april 2004 nr. 673 om melding av foretakssammenslutninger mv.

1. Innledning

Konkurranseloven 1http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20040305-012.html&dep=alle&titt=konkurranseloven& § 18 pålegger partene i en foretakssammenslutning å informere Konkurransetilsynet om foretakssammenslutningen ved en alminnelig melding. Forskrift 28.04.2004 nr. 673 om melding av foretakssammenslutninger mv gir nærmere regler om både alminnelig melding og fullstendig melding 2http://www.lovdata.no/for/sf/mo/mo-20040428-0673.html. Det fremgår av forskriften

§ 2 første ledd bokstav a og b at foretakssammenslutninger med en samlet omsetning i Norge under 20 millioner kroner, eller hvor bare ett av foretakene har en omsetning større enn 5 millioner kroner, er unntatt fra plikten til å levere alminnelig melding. Konkurransetilsynet har foreslått endringer i nevnte § 2 første ledd som innebærer at disse omsetningstersklene for alminnelig meldeplikt heves. Det er dessuten foreslått endringer i § 2 tredje ledd, som presiserer at en ved beregning av omsetning skal ta med omsetningen i alle foretak som de involverte i foretakssammenslutningen kontrollerer. Departementet foreslår under pkt. 4 i høringsbrevet å følge opp Konkurransetilsynets anbefalinger og ber om høringsinstansenes synspunkter innen 10. august 2006.

Endringsforslaget i § 2 første ledd har bakgrunn i den evaluering av innskrenkingen av virkeområdet for alminnelig meldeplikt som Konkurransetilsynet ble pålagt i tildelingsbrevet for 2005. Kravet om evaluering var begrunnet i at det ved innføring av alminnelig meldeplikt var betydelig usikkerhet knyttet til antall meldepliktige foretakssammenslutninger og til hvor ressurskrevende ordningen ville bli for næringslivet og Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet viser i sin evaluering til at det etter ett års erfaring er relativt få meldte foretakssammenslutninger med lav samlet omsetning som har konkurranseskadelige virkninger og konkluderer med at terskelverdiene i forskriften § 2 første ledd bokstav a og b bør heves.

Høringsbrevet gjør under pkt. 2 nedenfor rede for gjeldende rett. Punkt 3 gir en sammenfatning av Konkurransetilsynets evaluering, og punkt 4 er departementets vurdering og forslag til endringer i meldepliktforskriften § 2.

Tilsynet har også vurdert om det kan være aktuelt å avgrense den alminnelige meldeplikten særskilt i forhold til bestemte produktmarkeder eller geografiske markeder, jf. Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) s. 90 og punkt 3.1 i departementets høringsnotat av 27. februar 2004 til meldepliktforskriften.

Basert på Konkurransetilsynets erfaring med meldeplikten og innspill fra næringslivet mener tilsynet at det særlig på to områder bør vurderes å gjøre et særskilt unntak fra den alminnelige meldeplikten. Det gjelder eiendomstransaksjoner og transaksjoner mellom foretak som ikke er etablert i Norge samt transaksjoner allerede utløser krav om melding til en sektormyndighet.

Eiendomstransaksjoner
I 2005 fikk Konkurransetilsynet inn 20-30 meldinger som gjaldt overføring av forskjellige typer fast eiendom til ny eier. Dersom det kan knyttes omsetning til vedkommende eiendom, f. eks. i form av leieinntekter, vil transaksjonen normalt kunne karakteriseres som en foretakssammenslutning (jf. vedlagte veiledningsbrev fra tilsynet) og være meldepliktig dersom det er knyttet omsetning over 5 millioner norske kroner til eiendommen(e). Selv om terskelverdien i meldepliktforskriften § 2 første ledd b blir hevet til 10 millioner kroner vil en rekke slike transaksjoner omfattes av meldeplikten. Tilsynet anbefaler likevel ikke å unnta slike transaksjoner før man har bedre oversikt over hvilke konsekvenser en eventuell endring av de alminnelige terskelverdiene i forskriften § 2 første ledd vil få.

Transaksjoner mellom foretak som ikke er etablert i Norge
Terskelverdiene for meldeplikt i Norge er svært lave sammenlignet med de aller fleste andre land med fusjonskontroll. Terskelverdiene er knyttet til omsetning i Norge uavhengig av om foretakene som er involvert i transaksjonen er etablert i landet. Som følge av disse forhold, er et stort antall transaksjoner med kun perifere virkninger for norske markeder meldepliktige til Norge. Dersom utenlandske foretak ikke er etablert med datterselskaper eller en aller annen form for fysisk tilstedeværelse i Norge, vil grunnen ofte være at de kun er aktive på markeder som er større enn Norge eller at salget til Norge er for lite til å rettferdiggjøre etablering i landet. I begge tilfeller antar tilsynet at det svært sjelden vil være problematisk å operere med høyere terskelverdier enn normalt for meldeplikt etter den norske konkurranseloven. Konkurransetilsynet anbefaler likevel ikke å gjøre slike endringer før man har bedre oversikt over hvilke konsekvenser en eventuell endring av de alminnelige terskelverdiene i forskriften § 2 første ledd vil få.

Transaksjoner som utløser krav om melding til en sektormyndighet.
Det har også vært reist spørsmål om det er behov for en egen meldeplikt til Konkurransetilsynet på områder der visse transaksjoner allerede utløser krav om melding til en sektormyndighet. Da både kretsen av meldepliktige og hvilke transaksjoner som omfattes av meldeplikt vil kunne variere i betydelig grad for de forskjellige områder, kan tilsynet ikke se at samordning og videresending av meldingene fra vedkommende sektormyndighet vil være en hensiktsmessig ordning som gir grunn til å vurdere særskilt unntak fra meldeplikten etter konkurranseloven § 18.

Departementet har valgt å følge Konkurransetilsynets ovennevnte anbefalinger. Det er derfor ikke foreslått særskilte unntak fra den alminnelige meldeplikten. Departementet ber likevel om høringsinstansenes eventuelle kommentarer i denne forbindelse innen samme frist som for de foreslåtte endringene i meldepliktforskriften § 2.

2. Gjeldende rett – virkeområdet for alminnelig meldeplikt

Konkurranseloven § 18 skiller mellom alminnelig og fullstendig melding. Paragraf 18 første ledd oppstiller en alminnelig meldeplikt for alle erverv som går inn under definisjonen av foretakssammenslutninger i konkurranseloven § 17.

Det er etter konkurranseloven § 18 første ledd plikt til å levere alminnelig melding uoppfordret senest når det er inngått endelig avtale om en foretakssammenslutning.

Formålet med den alminnelige meldeplikten er at Konkurransetilsynet så tidlig som mulig skal oppdage foretakssammenslutninger som kan føre til eller forsterke en vesentlig konkurransebegrensning.

Forskrift 28.04.2004 nr. 673 om melding av foretakssammenslutninger mv § 2 første ledd bokstav a og b innskrenker virkeområdet for meldeplikten i konkurranseloven § 18 første ledd slik at den ikke gjelder:

  1. dersom de involverte foretakene har en samlet årlig omsetning i Norge under 20 millioner kroner, eller
  2. dersom bare ett av de involverte foretakene har en årlig omsetning i Norge over 5 millioner kroner.

Omsetning tilsvarer etter forskriften § 2 annet ledd:
”…..uttrykket salgsinntekt i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven). Forskrifter som utfyller eller fraviker bestemmelsene i regnskapsloven gis tilsvarende anvendelse. For foretak som er unntatt fra reglene i regnskapsloven kapittel 6 skal årlig omsetning som hovedregel tilsvare summen av de varer og tjenester som er solgt som ledd i foretakets alminnelige virksomhet i løpet av året.”

Hva som skal regnes med i omsetningen til ervervende foretak går frem av forskriften § 2 tredje ledd:
”Ved erverv av kontroll skal omsetningen til alle foretak i samme konsern som det eller de ervervende foretak tas med ved beregningen av årlig(e) omsetning. Konsernintern omsetning skal trekkes fra.”

Meldepliktforskriften § 2 første ledd, bokstav a og b gir to alternative omsetningsterskler som ikke må overskrides for at en foretakssammenslutning skal være unntatt fra meldeplikt. Nåværende terskler representerer en avveining mellom behovet for å oppdage foretakssammenslutninger i små og/eller smale markeder, samtidig som meldeplikten ikke skal være en urimelig byrde for bedriftene og medføre unødig ressursbruk i Konkurransetilsynet.

Begrunnelsen for unntaket er at sammenslutninger mellom så små foretak i de fleste tilfeller ikke medfører eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen, og at det derfor heller ikke vil være aktuelt med inngrep etter konkurranseloven § 16.

Ved beregning av omsetningstersklene skal i henhold til meldepliktforskriften § 2 tredje ledd omsetningen til alle foretak i samme konsern som det eller de ervervende foretak tas med ved beregningen av årlig omsetning. Dersom et foretak erverves av en eller flere personer som også kontrollerer andre foretak, jf. konkurranseloven § 17 første ledd bokstav b første strekpunkt, skal omsetningen i andre foretak som denne eller disse personene kontrollerer, regnes med i forhold til terskelverdiene.

3. Konkurransetilsynets evaluering av innskrenkningen av virkeområdet for alminnelig meldeplikt

3.1 Meldepliktforskriften § 2 første ledd

Endringer i terskelverdiene
I perioden 1. mai 2004 – 30. april 2005 mottok Konkurransetilsynet 431 alminnelige meldinger om foretakssammenslutninger. Rundt 40 % av alle meldte saker gjaldt lokale eller regionale markeder. I 14 tilfeller ble det gitt pålegg om fullstendig melding. Seks av disse sakene berørte lokale eller regionale markeder. I tillegg mottok tilsynet fem frivillige fullstendige meldinger. Totalt resulterte syv av sakene i vedtak om inngrep. I perioden fra mai 2005 til oktober 2005 ble det pålagt seks fullstendige meldinger og mottatt to frivillige fullstendige meldinger. Det er fattet inngrep i én av disse sakene. De andre er avsluttet uten inngrep.

Stikkprøver tilsynet har gjort, viser at i rundt 10 % av alle mottatte meldinger hadde foretakene en samlet omsetning under 50 mill. kroner. Tilsynets erfaringer med meldeplikten så langt tyder på at det er relativt få meldte foretakssammenslutninger med lav samlet omsetning som har konkurranseskadelige virkninger.

97 % av de meldingene tilsynet har mottatt over ett år, har vært uinteressante ut fra hensynet til konkurransen. Ingen av de sakene der tilsynet gikk videre med pålegg om fullstendig melding og ytterligere undersøkelser, ville falt bort dersom terskelen i § 2 bokstav a ble hevet til 50 mill. kroner. To saker ville falt bort dersom terskelen i § 2 bokstav b ble hevet til 15 mill. kroner. Én ville falt bort med en terskel på 10 mill. kroner.

Konkurransetilsynet foreslår på denne bakgrunn følgende endringer i regelverket:

  • Terskelverdien for samlet omsetning i forskriften § 2 første ledd bokstav a heves til 50 mill. kroner.
  • Terskelverdien i forskriften § 2 første ledd bokstav b heves.

Hvordan forslaget vil påvirke omfanget av meldeplikten
Tilsynet har vurdert hvordan forslaget vil påvirke omfanget av meldeplikten. Ifølge tilsynets stikkprøver vil rundt 10 % av alle mottatte meldinger falt bort dersom terskelen i forskriften § 2 bokstav a ble hevet til 50 millioner kroner. Det ville redusere antall meldinger pr år til ca 400. Da er det imidlertid ikke tatt hensyn til mulige meldepliktige sammenslutninger som ikke meldes. Strengere håndheving av meldeplikten vil kunne medføre at antall meldinger blir noe større.

Foretakssammenslutninger vil i de fleste tilfeller innebære at et større og et mindre foretak slår seg sammen. Omsetningen til det største foretaket er ofte relativt mye større enn det minste i en sammenslutning. Å heve terskelen i forskriften § 2 bokstav b på 5 millioner kroner for det minste foretaket vil derfor ha mye større virkning på antall meldinger enn å heve terskelen for samlet omsetning. Konkurransetilsynet foreslår å heve også terskelen for det minste foretaket, uten at det tas stilling til hvor høy den bør være. Eksempelvis er det beregnet at 21 % av de alminnelige meldingene i 2005 ville falt bort dersom terskelen hadde vært 10 mill. kroner. Dersom terskelen hadde vært 15 millioner kroner, ville 33 % av de alminnelige meldingene falt bort.

Arbeid med forenkling av meldeplikten
Det fremgår av tilsynets evaluering at det har skjedd en forenkling av skjemaer og retningslinjer for utfylling av disse etter en dialog med brukerne. Tilsynet har foretatt en løpende oppdatering på grunnlag av tilbakemeldinger fra foretak og rådgivere eller egne medarbeidere. Det er dessuten i januar og mai 2005 foretatt to større revisjoner av skjemaer og veiledning på basis av synspunkter innhentet fra 10 advokatfirmaer, Advokatforeningen og NHO. Det er bl.a. gjort presiseringer og innført eksempler som tilsynet antar skaper større klarhet om hvilken informasjon som er nødvendig ved levering av alminnelig melding.

Det er opprettet en intern database med registrering av alle meldinger.

Foretakenes ressursbruk
Konkurransetilsynet har mottatt informasjon fra seks advokatfirmaer som ofte bistår foretak med innlevering av alminnelig melding, om tidsbruk og kostnader som er forbundet med dette. Tidsbruk varierer fra 2-20 timer pr. melding, avhengig av hvor komplisert en sammenslutning er eller hvor mange markeder som er berørt. Kostnadene som hovedsakelig er utgifter til advokat, vil også variere betydelig. Det er antydet et snitt på mellom 10 000 og 30 000 kroner. Tilsynet anslår at rundt 75 % av foretakene benytter advokat.

Konkurransetilsynets ressursbruk
Tilsynet oppgir at det i gjennomsnitt bruker 15 timer på å behandle en alminnelig melding. Det vil si at det er brukt rundt 4 årsverk på å behandle alminnelige meldinger i perioden 1. mai 2004 – 30. april 2005 når en ikke tar hensyn til administrasjon og oppfølging av brudd på meldeplikt.

3.2 Meldepliktforskriften § 2 tredje ledd

Beregning av omsetning
Dersom et foretak erverves av en eller flere personer som også kontrollerer andre foretak, jf. konkurranseloven § 17 første ledd bokstav b første strekpunkt, innebærer systematikken i forskriftens § 2 tredje ledd at omsetningen i andre foretak som denne eller disse personene kontrollerer, skal regnes med i forhold til terskelverdiene. På samme måte som i et konsern, vil alle foretakene som kontrolleres av samme person/persongruppe, inngå i samme økonomiske enhet i konkurranserettslig forstand. I og med at det kun er omsetning i ”konsern” som er nevnt i forskriften § 2 tredje ledd, kan det imidlertid være tvil om hvordan beregningen av omsetningen skal skje i slike tilfeller.

Konkurransetilsynet foreslår en endring av gjeldende § 2 tredje ledd eller at det gis en presisering i forhold til tredje ledd i tilsynets retningslinjer for unngå tvil om dette.

4. Departementets vurderinger og forslag til endringer

Virkeområdet for alminnelig meldeplikt
Det fremgår av Konkurransetilsynets evaluering at både tilsynet og næringslivet bruker en del ressurser på meldeplikten. Samtidig viser tilsynets erfaringer så langt at det er relativt få meldte foretakssammenslutninger med lav samlet omsetning som har konkurranseskadelige virkninger. Dette tyder på at nivået på tersklene er satt for lavt. Departementet mener derfor at unntaket fra den alminnelige meldeplikten bør utvides.

Det er vanskelig å vurdere hvilke terskelverdier som gir den riktige balansen mellom kostnadene som meldeplikten påfører næringsliv og myndigheter, og den nytte samfunnet har ved å oppdage og forhindre skadelige foretakssammenslutninger. Om skjæringspunktet for meldeplikten etter forskriften § 2 første ledd bokstav a bør gå ved 50 millioner kroner i total omsetning og settes høyere enn 5 millioner kroner etter forskriften § 2 første ledd bokstav b for selskapet med minst omsetning, er derfor vanskelig å avgjøre. På den ene siden må omsetningsgrensene ikke settes så høyt at et betydelig antall potensielt konkurranseskadelige foretakssammenslutninger faller utenfor meldepliktsordningen. Det vil innebære at formålet med alminnelig meldeplikt ikke blir oppfylt. På den annen side må omsetningsgrensene heller ikke settes så lavt at konkurransemyndighetene må ta stilling til et stort antall konkurransemessig uinteressante meldinger, og at aktørene i en rekke konkurransemessig uproblematiske foretakssammenslutninger blir pålagt en unødvendig byrde.

Tilsynet har opplyst at ingen av de sakene der tilsynet gikk videre med pålegg om fullstendig melding og ytterligere undersøkelser, ville ha falt bort ved en heving av terskelen i § 2 første ledd bokstav a til 50 millioner kroner. Videre har tilsynet grepet inn mot én foretakssammenslutning som hadde en samlet omsetning på rett i overkant av 50 millioner kroner. Departementet antar på denne bakgrunn at en økning av terskelen til 50 millioner kroner vil bidra til å redusere omfanget av meldeplikten uten at formålet med den blir undergravet. En slik økning i denne terskelen vil redusere antall meldepliktige med ca 10 %.

Tilsynet har ikke fremmet noe konkret forslag til ny nedre terskel etter § 2 første ledd bokstav b. Dersom denne terskelen settes til 10 millioner kroner, ville én av de foretakssammenslutningene der tilsynet gikk videre med pålegg om fullstendig melding, antakelig ikke blitt oppdaget gjennom meldeplikten. Det tyder på at terskelen i bokstav b kan økes til dette nivået, men ikke særlig høyere uten at formålet med meldeplikten kan bli undergravet. En økning av den nedre terskelen til 10 millioner kroner vil redusere antall meldinger med ca. 20 %.

Beregning av omsetning
Departementet er enig med Konkurransetilsynet i at det kan by på tolkingstvil når forskriften § 2 tredje ledd kun omtaler beregning av omsetning i ”konsern”. Det kan derfor være usikkerhet knyttet til beregningen av omsetningen når det skjer en foretakssammenslutning etter det aktuelle alternativet i loven § 17 første ledd. For å klargjøre at omsetning i foretak som kontrolleres av den/de ervervende person(er) etter konkurranseloven § 17 første ledd bokstav b første strekpunkt skal regnes med i forhold til terskelverdiene, foreslår departementet å endre forskriften § 2 tredje ledd.

Forslag til endring i forskrift 28. april 2004 nr. 673 om melding av foretakssammenslutninger mv.
På bakgrunn av ovennevnte foreslår departementet at det i forskrift 28. april 2004 nr. 673 om melding av foretakssammenslutninger mv gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:
Den alminnelige meldeplikten i konkurranseloven § 18 første ledd gjelder ikke:

  1. dersom de involverte foretakene har en samlet årlig omsetning i Norge under 50 millioner kroner, eller
  2. dersom bare ett av de involverte foretakene har en årlig omsetning i Norge over 10 millioner kroner

§ 2 tredje ledd nytt første punktum skal lyde:
”Ved erverv av kontroll etter konkurranseloven § 17 første ledd bokstav b første strekpunkt skal omsetningen til alle foretak som kontrolleres av den eller de ervervende personer tas med ved beregningen av årlig omsetning.”

Tidligere § 2 tredje ledd blir nytt annet og tredje punktum i tredje ledd, og skal lyde:
”Ved erverv av kontroll etter konkurranseloven § 17 første ledd bokstav b annet strekpunkt skal omsetningen til alle foretak i samme konsern som det eller de ervervende foretak tas med ved beregningen av årlig omsetning. Omsetning innen de økonomiske enhetene etter første og annet punktum skal trekkes fra.

Departementet legger til grunn at endringene i tersklene vil føre til at de konkurransemessig uinteressante meldingene i stor grad vil falle bort samtidig med at formålet med meldeplikten fortsatt oppfylles.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

En heving av terskelen i § 2 første ledd bokstav a til 50 millioner kroner vil, som nevnt foran, redusere antall meldepliktige med ca 10 %. En økning av den nedre terskelen i § 2 første ledd bokstav b til 10 millioner kroner vil redusere antall meldinger med ca. 20 %. Det kan være slik at noen foretakssammenslutninger vil falle bort som følge av begge endringene. Reduksjonen i antall meldepliktige sammenslutninger vil derfor antakelig være i underkant av 30 %. Konkurransetilsynets undersøkelser viser at kostnadene ved å melde en foretakssammenslutning varierer betydelig, mellom kr. 10.000 og kr. 30.000. Tilsynet bruker for sin del i gjennomsnitt 15 timer pr melding. Det er fortsatt vanskelig å gi et anslag på det totale antall meldepliktige fortakssammenslutninger. Av den grunn kan det ikke gis et anslag på de besparelsene som forslagene vil medføre i absolutte kroner. Departementet legger imidlertid til grunn at den samlede besparelsen vil være på i underkant av 30 % sett i forhold til å holde regelverket uendret.

Med hilsen

Steinar Undrum (e.f.)
avdelingsdirektør

Karin Kilset
seniorrådgiver

Vedlegg:
Veiledningsbrev fra tilsynet

Adv. firma Arntzen de Besche
Adv. firma BA-HR
Adv. firma Brækhus Dege & Co ANS
Adv. firma Bull & Co
Adv. firma Grette DA
Adv. firma Haavind Vislie AS
Adv. firma HJORT DA
Adv. firma Schjødt
Adv. firma Selmer & Co
Adv. firma Simonsen Føyen DA
Adv. firma Steenstrup & Stordrange
Adv. firma Wiersholm, Mellbye & Bech AS
Adv. firma Wikborg, Rein & Co
Akademikerne
Aksjesparerforeningen i Norge
Alle departementene
ANFO, Norske Annonsørers forbund
Bryggeri- og mineralvannfabrikkenes Forening
Brønnøysundregistrene
Dagligvareleverandørenes Forening
Datatilsynet
Den norske Advokatforening
Den norske Bank
Den norske Dommerforening
Den norske Fagpresses Forening
Den norske Forfatterforening
Den norske Forleggerforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Domstoladministrasjonen
Entreprenørforeningen bygg og anlegg
Euroinfo – Innovasjon Norge
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Folketrygdfondet
Fono, Foreningen norske plateselskaper
Forbrukerombudet
orbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Gramo
Grønt Produsentenes Samarbeidsråd
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Innovasjon Norge – Norges Eksportråd
IT – Industriens Forening
Kjøttbransjens Landsforening
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kopinor, Interesseoranisasjon for rettighetshavere til ånsdverk
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Legemiddelindustriforeningen
Legemiddelparalellimportørforeningen, c/o Paranova AS
Linklaters v/ Jonas Koponon
Maskinentreprenørenes Forbund
Mediebedriftenes Landsforening
NAVO Arbeidsgiverforening
Norges Apotekerforening
Norges Bank
Norges Bedriftsforbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Bondelag
Norges Byggmester Forbund
Norges Colonialgrossisters Forbund
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Elektroentreprenørforbund ELFO
Norges Fiskarlag
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund
Norges GullsmedForbund
Norges Handelshøyskole
Norges Pelsdyralslag
Norges Rederiforbund
Norges Skogeierforbund
Norges Taxiforbund
Norgesfôr
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Gartnerforbund
Norsk Hotell- og Restaurantforbund
Norsk Industriforening for Generiske legemidler
Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor
Norsk Petroleumsinstitutt
Norsk Skogbruk
Norske Avisers Landsforening
Norske Fiskeoppdretteres Forening
Norske Rørleggerbedrifters Landsforening
Norske Sjømatbedrifters landsforening
NORWACO
Næringslivets Hovedorganisasjon NHO
Næringsmiddelbedriftens Landsforening
Oljeindustriens Landsforening (OLF)
Oslo Børs
Oslo Statsadvokatembeter
Rederienes Landsforening
Regjeringsadvokaten
Reiselivsbedriftenes Landsforening
Riksadvokatembetet
Riksrevisjonen
Rådgivende Ingeniørers Forening
Sivilombudsmannen
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Teknologibedriftenes Landsforening
Thommessen Krefting Greve Lund AS
Tono
Transportsbrukernes Fellesorganisasjon
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM


Innkomne høringsuttalelser er gjengitt i tif- eller rtf-format, hvis ikke annet er oppgitt.

Apotekforeningen (07.08.06) – ingen merknader
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (30.06.06) – ingen merknader
Arntzen de Besche, advokater (08.08.06)
Brønnøysundregistrene (01.08.06)
Datatilsynet (16.06.06) – ingen merknader
Den norske revisorforening (01.08.06) – ingen merknader
Finansdepartementet (14.08.06)
Finansnæringens hovedorganisasjon (11.08.06) – ingen merknader
Fiskeri- og kystdepartementet (14.08.06) – ingen merknader
Forbrukerrådet (09.08.06)
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (09.08.06)
Helse- og omsorgsdepartementet (22.06.06)
Hjort, advokatfirma (10.08.06)
Justis- og politidepartementet (11.08.06) – ingen merknader
Kommunal- og regionaldepartementet (19.06.06) – ingen merknader
Konkurransetilsynet (11.07.06)
Kopinor (16.06.06) – ingen merknader
Kredittilsynet (18.05.06) – ingen merknader
Landbruks- og matdepartementet (11.07.06) – ingen merknader
Landsorganisasjonen i Norge (05.07.06) – ingen merknader
Legemiddelindustriforeningen (24.04.06) – ingen merknader
Maskinentreprenørenes Forbund (19.06.06)
NAVO (02.05.06) – ingen merknader
Norges Bank (08.05.06) – ingen merknader
Norges Rederiforbund (30.06.06)
Norges Taxiforbund (24.05.06)
Norwaco (25.04.06) – ingen merknader
Næringslivets hovedorganisasjon (07.08.06)
OBOS (18.05.06)
Olje- og energidepartementet (03.08.06)
Regjeringsadvokaten (11.08.06) – ingen merknader
Riksadvokaten (10.08.06) – ingen merknader
Samferdselsdepartementet (18.04.04) – ingen merknader
TONO (01.08.06) – ingen merknader