Høring - forslag til forskrift om offentlige myndigheters plikt til ukrevet å gi lignings- og merverdiavgiftsmyndighetene opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv.

Høringsfrist: 2. mai 2007

Resultat: Forskrift om offentlige myndigheters mv. plikt til ukrevet å gi ligningsmyndighetene opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. Fastsatt av Finansdepartementet 17. april 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 6-13 nr. 3 og lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 50 tredje og fjerde ledd

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

  • Høringsfrist: 2. mai 2007
  • Nytt i høringssaken: Sendt på høring 2. februar 2007

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

03/4110 SL EGj/RLa

02.02.2007

Høring - forslag til forskrift om offentlige myndigheters plikt til ukrevet å gi lignings- og merverdiavgiftsmyndighetene opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv.

Vedlagt følger Finansdepartementets høringsnotat med forslag til ny forskrift om offentlige myndigheters plikt til ukrevet å gi ligningsmyndighetene opplysninger om utbetalinger av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv.

Departementet foreslår i høringsnotatet å gi forskrift i medhold av ligningsloven § 6-13 nr. 3. En slik forskrift vil medføre at opplysninger som skal gis fra offentlige myndigheter etter ligningsloven § 6-13 nr. 1 og 2 bokstav a, kan kreves levert elektronisk om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning.

Det bes om at høringsinstansene vurderer behovet for og sørger for foreleggelse av høringsnotatet for eventuelle underliggende enheter, medlemsorganisasjoner mv.

Departementet ber om merknader til høringsnotatet innen 2. mai 2007.

Med hilsen

Helle Harbou-Hals e.f.
avdelingsdirektør

Ellen Gjemdal
lovrådgiver

Vedlegg

1 Innledning
For å fastsette riktig skatt er det viktig at ligningsmyndighetene mottar korrekt og fullstendig grunnlagsmateriale. Etter ligningslovens system er det skattyter selv som i utgangspunktet har ansvaret for å fremskaffe dette og dermed bidra til at skatteplikten blir klarlagt og oppfylt til riktig tid. Men det er ikke alltid at skattyters opplysninger er tilstrekkelige for riktig ansettelse av formue og inntekt. Ligningsloven kapittel 6 har derfor bestemmelser om forskjellige typer kontroll- og ligningsoppgaver fra tredjemann. Både private rettssubjekter og offentlige myndigheter er forpliktet til å gi ligningsmyndighetene opplysninger.

Etter ligningsloven § 6–13 nr. 1 og 2 har offentlig organ en omfattende opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene. Opplysningsplikten etter disse bestemmelsene oppstår når ligningsmyndighetene ber om opplysningene. Myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt, toll eller avgifter eller som utbetaler erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. har opplysningsplikt uten hinder av den taushetsplikt de ellers har, men bare vedrørende navngitt person og etter krav fra ligningsmyndighetene i den enkelte sak.

Ligningsloven § 6-13 nr. 3 gir departementet hjemmel til ved forskrift å bestemme at opplysninger etter § 6-13 nr. 1 og nr. 2 a, b og c skal gis om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning og at opplysninger til bruk for direkte kontroll av skattyters oppgaver skal overleveres i maskinlesbar form. Det er denne forskriftshjemmelen som nå foreslås tatt i bruk

Tilsvarende forskriftshjemmel finnes i merverdiavgiftsloven § 50. Det foreslås at det gis en felles forskrift for lignings- og merverdiavgiftsområdet.

2 Gjeldende rett
Etter ligningsloven § 6-13 nr. 1 plikter offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn etter krav fra ligningsmyndighetene å gi de opplysninger de har blitt kjent med i sitt arbeid. Opplysningsplikten etter § 6-13 nr. 1 er generell. Det må påvises særskilt hjemmelsgrunnlag for at andre offentlige myndigheter ikke skal måtte utlevere de opplysningene som ligningsmyndighetene ber om. Taushetsplikten er en slik skranke for opplysningsplikten overfor ligningsmyndighetene etter § 6-13 nr. 1

Ligningsloven § 6-13 nr. 2 bokstav a pålegger myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt, toll eller avgifter eller som utbetaler erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv., å gi opplysninger til ligningsmyndighetene uten hinder av den taushetsplikt som de ellers har. Opplysningsplikten etter § 6-13 nr. 2 inntrer etter krav fra ligningsmyndighetene.

Ligningsloven § 6-13 nr. 3 gir departementet fullmakt til å gi forskrift om at de opplysningene som skal gis etter nr. 1 og nr. 2 a, b og c, også skal gis om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning. Forskriften kan bestemme at opplysninger til bruk for direkte kontroll av skattyters oppgaver skal overleveres i maskinlesbar form.

Denne forskriftshjemmelen er ennå ikke benyttet. Ligningsmyndighetene må derfor henvende seg til den enkelte etat som de antar har opplysninger av betydning for ligningen av den enkelte skattyter, og be om opplysninger. Dette er lite effektivt både for ligningsmyndighetene og de etatene som mottar slike forespørsler. I mange tilfeller vil saksbehandleren på ligningskontoret på grunnlag av de opplysninger som foreligger, ikke ha mulighet til av eget tiltak å finne ut at en slik forespørsel er nødvendig. Stramme tidsfrister under ligningsbehandlingen kan også medvirke til at opplysninger som kunne vært til fordel for skattyteren, ikke innhentes. Det samme gjelder innhenting av opplysninger til kontroll av om skattepliktige ytelser er oppgitt. Dette kan både føre til at skatt blir unndratt og at skattyterne ikke oppnår rettigheter som de har krav på.

I praksis blir enkelte opplysninger overlevert ligningsmyndighetene uten krav i hvert enkelt tilfelle. Trygdeetaten innberetter alle skattepliktige ytelser og oppgir også skattefri stønad til barnetilsyn utbetalt etter folketrygdloven og tidsrommet det er utbetalt skattefri grunnstønad og/eller hjelpestønad for. Utbetalinger som det ikke gis opplysninger om ukrevet, er barnetrygd etter lov om barnetrygd, kontantstøtte etter kontantstøtteloven, stønad ved helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5 (Stønader ved helsetjenester), stønad etter § 10-5 (Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet) jf. § 10-7, attføringsstønad etter § 11-7 og utdanningsstønad mv. etter §§ 15-12, 15-13, 16-9, 17-9 og 17-10.

Stønader/tilskudd fra sosialkontorene som bostøtte og lån eller stønad til livsopphold for hele eller deler av året, må ligningsmyndighetene kreve opplysninger om på navngitt person med hjemmel i ligningsloven § 6-13 nr. 2 bokstav a. Tilsvarende gjelder opplysninger om husleiestøtte etter lov om Den Norske Stats Husbank, kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold, skattefrie stipend fra Statens Lånekasse for utdanning og ettergivelse av utdanningslån. Ingen av disse opplysningene gis ukrevet.

Innovasjon Norge utbetaler en rekke forskjellige skattepliktige og skattefrie stønader som ikke innberettes automatisk. Opplysninger om eierforhold til motorvogner blir hvert år etterspurt ved brev til Vegdirektoratet. Vegdirektoratet har ingen taushetsplikt om disse opplysningene. Melding om tinglysning ved overdragelse av fast eiendom blir oversendt ligningsmyndighetene fra tinglysningsmyndighetene.

3 Nærmere om behovet for forskrift som gir ligningsmyndighetene hjemmel til å kreve opplysninger om ikke navngitte skattytere og at opplysningene skal overleveres i maskinlesbar form
3.1 Generelt om behovet
Utviklingen siden ligningsloven ble vedtatt har klart gått i retning av betydelig mer elektronisk innrapportering av opplysninger som inngår som grunnlagsdata for ligningen. Det gjelder blant annet opplysninger om bankinnskudd, lån, finansielle instrumenter, livsforsikringspremie, tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring, betaling for pass og stell av barn, gaver til frivillige organisasjoner, ligningsoppgaver fra boligselskap og boligsameier, osv. Innhentingen av mange typer kontrollopplysninger og tredjemannsoppgaver fra offentlige myndigheter er imidlertid fortsatt basert på manuell saksbehandling etter ligningsloven § 6-13 nr. 1 og 2.

Jo flere opplysninger av betydning for ligningen som gis ukrevet og elektronisk, jo bedre vil grunnlaget for ligningen bli. For lønnstakere og pensjonister vil det også kunne føre til bedre kvalitet på den forhåndsutfylte selvangivelsen og dermed mindre behov for å foreta endringer før den sendes tilbake til ligningsmyndighetene.

Resultatet av ligningen har også betydning for saksbehandlingen i andre offentlige etater. Mange trygdeytelser blir fastsatt på grunnlag av pensjonsgivende inntekt (personinntekt). For en del skattefrie stønader og egenandeler foretas det behovsprøving basert på alminnelig inntekt og nettoformue. Dersom ligningsmyndighetene ved skjønn setter inntekten høyere enn faktisk inntekt, vil det kunne føre til at en skattyter mister retten til bostøtte eller må betale høyere egenandeler. Bedre kvalitet på ligningen vil således også kunne gi bedre kvalitet på andre etaters arbeid. Effektiviteten i disse etatene kan økes dersom færre skattytere får endret ligningen etter utlegg eller satt ned pensjonsgivende inntekt/pensjonspoeng på grunn av manglende betaling av utlignet skatt og trygdeavgift.

3.2 Eksempler på opplysninger som kan innberettes ukrevet
Dersom opplysninger om skattefrie utbetalinger (sosiale stønader mv.) hadde vært en del av grunnlagsdataene i ligningsregistrene, ville det kunne bidra til mer effektiv ligningsbehandling, særlig i tilfeller hvor selvangivelsesplikten ikke overholdes. En del skattytere unnlater å levere selvangivelse i rett tid. Enkelte av disse leverer heller ikke etter purring, og noen reagerer heller ikke når de får skatteoppgjøret med skjønnsfastsatt inntekt og tilleggskatt. Det kan være flere årsaker til dette, men for en del kan det ha sammenheng med forskjellige former for sykdom/psykiske lidelser/rusmiddelavhengighet som fører til at de ikke er i stand til å ta tak i slike forhold. Når slike personer ikke er trygdede, i arbeid eller har annen inntekt eller eventuelt formue, vil ligningsmyndighetene ha svært få opplysninger å bygge skjønnsligning etter ligningsloven § 8-2 nr. 3 på. Vedkommende skattyter kan ha hatt inntekter som er skattepliktig, men vedkommende kan også ha mottatt skattefri sosialstønad. Innberetning av slike stønader kan derfor gi vesentlig bedre grunnlag for skjønnsfastsettingen for disse skattyterne, og føre til at de unngår å få skattekrav som de av forståelige grunner ikke er i stand til å betale.

Institusjoner som mottar betaling for pass og stell av barn, skal etter ligningsloven § 6-6 bokstav e gi oppgave over betaling fra foreldre/foresatte. Dersom disse kostnadene helt eller delvis er dekket av skattefri utbetaling fra folketrygden (folketrygdloven § 15-11, stønad til barnetilsyn), skal det kun gis fradrag for den delen av kostnadene som overstiger denne utbetalingen. Stønad til barnetilsyn blir ikke innberettet til ligningsmyndighetene. Riktig ligning er derfor avhengig av at skattyter selv reduserer inntektsfradraget som vil være oppført i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Det er en risiko for at de som mottar slik stønad samtidig krever fullt fradrag for de samme kostnadene. Dersom stønad til barnetilsyn blir innberettet, vil kvaliteten på den forhåndsutfylte selvangivelsen bli bedre, og det vil bli mindre behov for endring av ligning. Tilsvarende gjelder andre typer tilskudd som i utgangspunktet er skattefrie. Er slike tilskudd ytet til dekning av fradragsberettigede private utgifter (for eksempel kostnader til reise mellom hjem og arbeidssted), skal skattyter redusere den fradragsberettigede kostnaden tilsvarende størrelsen på tilskuddet. Korrekt ligning er således avhengig av at skattyter selv reduserer inntektsfradraget.

Skatteloven § 17-4 inneholder regler om manuell skattebegrensning ved liten skatteevne. Skattyter må kreve slik skattebegrensning for å få det vurdert ved ligningen (i motsetning til den automatisk virkende skattebegrensning for store pensjonistgrupper etter § 17-1). Det er tvilsomt om alle skattytere som burde fått slik manuell skattebegrensing vurdert, får det. Mange skattytere kan ha lav alminnelig inntekt uten at de fyller vilkårene for skattebegrensning. Ulike forhold kan påvirke inntekten, som for eksempel forbigående inntektsnedgang eller deltidsarbeid. Det er derfor behov for opplysninger som kan gi gode utplukkskriterier for hvilke skattytere som kan ha rett på skattebegrensning. Skattebegrensning ved liten skatteevne og stønad til livsopphold gis i utgangspunktet uavhengig av hverandre. Utbetaling av sosial stønad kan imidlertid være en indikasjon på at vilkårene for skattebegrensning kan være oppfylt. I SSBs årbok for 2003 går det fram at det ble ytet stønad i form av økonomisk sosialhjelp i 137 667 tilfeller (2001). Av disse vil selvsagt mange være i de pensjonistgruppene som automatisk får skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Men en del andre vil også ha rett til (manuell) skattebegrensning. Innberetning av skattefri sosialstønad vil derfor kunne bidra til at de som har rett til skattebegrensning, lettere får det.

Utgangspunktet for skattebegrensningen er alminnelig inntekt. Det skal bl.a. gjøres tillegg for barnetrygd, kontantstøtte, stipendier, arv eller gaver. Med unntak for barnetrygden må ligningsmyndighetene innhente opplysninger om slike utbetalinger ved å kontakte utbetalende etat i hvert enkelt tilfelle. Dette er ressurskrevende både for ligningsmyndighetene og de etatene som skal behandle forespørslene. Dette medfører også en viss risiko for at skattebegrensning i enkelte tilfelle innrømmes på feil grunnlag eller med for høyt beløp, eller at skattebegrensning ikke blir innrømmet overfor skattytere som oppfyller vilkårene.

Utbetaling av skattepliktige stønader vil i hovedsak gjelde skattytere som driver næringsvirksomhet eller som planlegger oppstart av slik virksomhet. Opplysninger om slike utbetalinger vil i hovedsak bli benyttet til kontrollformål. Innovasjon Norge utbetaler både skattepliktige og skattefrie stønader og lån. Selv om stønadene ikke er skattepliktige, kan ligningsmyndighetene ha behov for opplysning om hva som er utbetalt, og hvilke type kostnader de skal dekke. Slike utbetalinger bør innberettes årlig.

4 Forholdet mellom opplysningsplikt og taushetsplikt
Innhenting av opplysninger med hjemmel i ligningsloven § 6-13 nr. 2 kan skje ”uten hinder av den taushetsplikt” som avgivende myndighet ellers har.

Etter sin ordlyd går opplysningsplikten etter § 6-13 nr. 2 bokstav a foran bestemmelser om taushetsplikt. Dette fremgår også av forarbeidene til ligningsloven, men det er forutsatt at denne utvidede adgangen til å kreve opplysninger skal benyttes med en viss forsiktighet. I Innst.O. nr. 44 (1979-80) s. 24 uttalte finanskomiteen følgende om § 6-13:

”Komiteen viser til at etter de foreslåtte bestemmelser under denne paragraf får ligningsmyndighetene en utvidet adgang i forhold til i dag til å innhente opplysninger fra andre offentlige myndigheter om forhold som har betydning forligningen. Blant annet foreslås adgang til å kunne kreve opplysninger utenhinder av taushetsplikten fra myndigheter mv. i nærmere angitte situasjoner.

Komiteen slutter seg til de foreslåtte bestemmelser, men vil understreke atdenne adgangen må brukes meget varsomt der hvor en berører rent personligeforhold som ikke direkte har noe å gjøre med skattyterens økonomiske forhold.Dette vil i stor grad gjelde forholdet for opplysninger fra sosialsektoren.”

Sosialtjenesteloven § 8-8 regulerer taushetsplikten for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for sosialtjenesten. Etter § 8-8 tredje ledd har sosialtjenesten kun adgang til å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer i medhold av forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, ”når dette er nødvendig for å fremme sosialtjenestens eller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse”.

Sosial- og helsedepartementet har i rundskriv I-9/94 om taushetsplikt i sosialforvaltningen omtalt forholdet mellom opplysningsplikt og opplysningsrett. Ifølge rundskrivet gis ligningslovens bestemmelse om opplysningsplikt forrang, jf. punkt 6.2.2:

”Ligningsloven av 13. juni 1980 nr. 24 har regler om opplysningsplikt. Reglene er trådt ikraft fra 1. juli 1988. Etter lovens § 6-13 nr. 2 skal myndigheter som utbetaler stønader m v etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om utbetalte beløp og om grunnlaget for dem uten hinder av den taushetsplikt som de ellers har. Etter denne bestemmelsen vil sosialtjenesten ha opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene. For øvrig er det understreket at bestemmelsen måbrukes meget varsomt i de tilfeller en berører rent personlige forhold som ikke direkte har noe å gjøre med skattyternes økonomiske forhold (Innst.0. nr. 44 (79-80) side 44).”

Etter forespørsel fra Finansdepartementet har Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i brev 21. juni 2006 bekreftet at rundskriv I-9/94 fortsatt gir uttrykk for AIDs oppfatning av sosialtjenestens opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene i forhold til ligningsloven § 6-13 nr. 2. AID understreket imidlertid at en eventuell forskriftsbestemmelse må brukes meget varsomt i de tilfeller en berører rent personlige forhold som ikke direkte har noe å gjøre med skattyterens økonomiske forhold.

Ligningsloven § 6-13 nr. 3 henviser direkte til samme paragrafs nummer 1 og nr. 2 a, b og c. I § 6-13 nr. 2 fremgår det uttrykkelig at opplysningsplikten gjelder uten hinder av taushetsplikt. Det er også klart forutsatt i forarbeidene, og departementet legger til grunn at taushetsplikten i disse tilfellene må vike. Dette innebærer at det foreligger opplysningsplikt om blant annet utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. Omfanget av opplysningsplikten er begrenset til å gjelde ”de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp og om grunnlaget for dem”. Opplysningsplikten vil således ikke berøre de rent personlige forhold som kan danne bakteppet for den konkrete utbetaling. Opplysninger om grunnlaget for en utbetaling vil i tilfelle bare gjelde det som er ligningsmessig relevant, i første rekke om beløpet skal anses skattepliktig eller skattefritt.

Departementet har for øvrig merket seg at man i den nye arbeids- og velferdsforvaltningsloven 16. juni 2006 nr. 20 § 7 har klargjort at taushetsplikten i arbeids- og velferdsetaten ikke er til hinder for utlevering av opplysninger til forvaltningsorganer som har hjemmel til å kreve opplysninger uten hinder av taushetsplikt (§ 7 siste ledd i.f.).

5 Departementets vurderinger
Tredjemannsopplysninger som innberettes til ligningsmyndighetene brukes i økende grad som grunnlagsdata ved forhåndsutfylling av selvangivelsen. Dette gjelder foreløpig bare for lønnstakere og pensjonister. En videre utvikling vil kunne føre til at alle skattytere får forhåndsutfylt selvangivelse. I denne sammenheng vil opplysninger om skattepliktige tilskudd, stønader mv. fra offentlige organ og opplysninger om eiere av kapitalgjenstander være viktige.

Departementet foreslår å gi forskrifter om at opplysninger fra offentlige myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt, toll, eller avgifter eller som utbetaler erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv, skal gis automatisk. Det innebærer at slike opplysninger kan innberettes til ligningsmyndighetene uten særskilt forespørsel for hver enkelt skattyter. Det følger av § 6-17 nr. 1 at oppgaver som nevnt i blant annet § 6-13 nr. 3 skal leveres ukrevd. Forskriftshjemmelen tas således i bruk for opplysninger etter ligningsloven § 6-13 nr. 1 og nr. 2 bokstav a.

I § 6-13 nr. 3 annet ledd er det hjemmel for å bestemme at opplysninger til bruk for direkte kontroll av skattyters oppgaver skal overleveres ligningsmyndighetene i maskinlesbar form. Bestemmelsen gir anledning til å fastsette mer rasjonelle rutiner for innhenting av opplysningene, enn dagens rutiner som er basert på manuell saksbehandling. I lys av utviklingen legger departementet til grunn at vilkåret ”direkte kontroll av skattyters oppgaver”, må forstås slik at elektronisk innberetning også kan skje i de tilfeller hvor opplysningene kun brukes som grunnlagsdata ved forhåndsutfylling av selvangivelsen. Det vil være lite praktisk både for myndighetene og den enkelte skattyter om innberetningspliktige opplysninger fra offentlige myndigheter skal leveres manuelt.

Fristen for innberetning foreslås satt til 20. januar året etter inntektsåret oppgaven gjelder. Dette er den vanlige fristen for innlevering av maskinelle oppgaver. Det er viktig for ligningsmyndighetene at oppgavene kommer inn så tidlig som mulig, blant annet fordi det kommer svært mange oppgaver i denne perioden.

Behovet for opplysninger vil kunne være noe forskjellig for de ulike utbetalinger. Departementet legger til grunn at ligningsmyndighetene foretar en kontrollmessig vurdering av hvilke opplysninger som det er behov for å få innberettet til enhver tid. I forskriftsutkastet § 2 annet ledd er det derfor foreslått at Skattedirektoratet kan gjøre begrensninger i oppgaveplikten.

Merverdiavgiftsloven § 50 annet og tredje ledd tilsvarer bestemmelsene i ligningsloven § 6-13 nr. 1 og 2. Merverdiavgiftsloven § 50 fjerde og femte ledd fastsetter at departementet kan gi forskrifter om at opplysninger skal gis etter annet og tredje ledd om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning. Forskriftene kan bestemme at opplysninger til bruk for direkte kontroll av avgiftspliktiges oppgaver skal overleveres i maskinlesbar form. Departementet foreslår at det gis en felles forskrift med hjemmel i ligningsloven § 6-13 nr. 3 og merverdiavgiftsloven § 50 fjerde og femte ledd, slik at de aktuelle opplysningene fra offentlige myndigheter innberettes på samme måte både for personlige skattytere og merverdiavgiftspliktige næringsdrivende.

6 Personvern
Ligningsmyndighetenes bruk av opplysninger som foreslås her, er behandling av personopplysninger i personopplysningslovens forstand, jf. pol. § 3 jf. § 2. Formålet med personopplysningsloven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysinger. Det er en forutsetning at personopplysningslovens krav til behandling av personopplysninger skal ivaretas under en ordning med innberetning av opplysninger til ligningsmyndighetene etter reglene i ligningsloven § 6-13 nr. 3. Det er videre av stor betydning for publikums tillit til offentlige myndigheter at personopplysninger behandles på en betryggende måte.

Ligningsmyndighetene kan bare bruke opplysninger fra andre offentlige myndigheter til de formål som følger av ligningslovens bestemmelser. Ligningsmyndighetenes innsamling av opplysninger vil være begrenset til det som er relevant for skatteformål. Informasjonen som skal overleveres ligningsmyndighetene, skal derfor ikke inneholde sensitive personopplysinger i personopplysningslovens forstand.

Andre offentlige myndigheter vil inneha mer informasjon enn det ligningsmyndighetene har behov for eller hjemmel til å kreve. Oppgavegiverne vil derfor måtte foreta en tilrettelegging av opplysningene før disse oversendes ligningsmyndighetene.

7 Økonomiske og administrative konsekvenser
7.1 For de oppgavepliktige
Levering av opplysninger etter forslaget skal skje vederlagsfritt til ligningsmyndighetene. Etablering av et system for maskinell innberetning av opplysninger vil kunne medføre noe merarbeid og kostnader blant annet til systemendringer og testing, samt noe bearbeiding og tilrettelegging av opplysninger. Det antas at eventuelle kostnader i hovedsak vil påløpe i oppstartfasen. På sikt vil en maskinell innberetningsordning innebære en administrativ forenkling og ressursbesparelse for oppgavegiverne, sammenlignet med mer individuelle forespørsler fra skattemyndighetene. Det vil kunne forbedre og påskynde oppstartsprosessen en del, dersom de fagdepartementer som de enkelte oppgavepliktige enheter sorterer under, engasjerer seg i denne prosessen.

7.2 For ligningsmyndighetene
Ligningsmyndighetene må legge til rette for mottak av nye typer opplysninger. I denne forbindelse vil det medgå ressurser til programmering og testing mv. Også her vil kostnadene som påløper først og fremst være knyttet til oppstartsfasen. Bedre kontrollmuligheter av skattepliktige stønader mv. vil føre til mer effektiv utnytting av ressursene under ligningsbehandlingen. Riktigere ligning vil igjen føre til mindre arbeid med innfordring hos skatteoppkreverne.

En ordning med løpende innberetning av opplysninger vil bidra til økt kvalitet på grunnlagsdata, noe som igjen vil bidra til bedre kvalitet på avgjørelser og vedtak fattet hos andre offentlige etater som gjenbruker opplysninger fra ligningsetatens registre.

8 Utkast til forskrift om offentlige myndigheters mv. plikt til ukrevet å gi ligningsmyndighetene opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv.

Fastsatt av Finansdepartementet XX.XX. 2007 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 6-13 nr. 3 og lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 50 fjerde og femte ledd.

I

§ 1. Hvem som er oppgavepliktige
Offentlige myndigheter og innretninger mv. skal etter bestemmelsene i denne forskrift ukrevet levere oppgaver over erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. som er utbetalt i inntektsåret.

Offentlige myndigheter og innretninger mv. som administrerer offentlige registre over kapitalgjenstander skal ukrevet levere oppgaver med opplysninger fra registeret.

§ 2. Oppgavepliktens omfang
Det skal gis en oppgave pr. mottaker for hver type erstatning, tilskudd, bidrag, trygd, stønad mv. som er utbetalt i inntektsåret eller som etter skatteloven skal tidfestes til inntektsåret. Det skal gis en oppgave pr. person som pr. 1. januar i det året oppgaven gis, er eier av kapitalgjenstand, eller som var eier av slik gjenstand i løpet av foregående år.

Skattedirektoratet kan for hvert år fastsette nærmere hvilke erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. eller kapitalgjenstander det skal gis oppgave over. Skattedirektoratet kan bestemme at enkelte utbetalinger skal innberettes på blankett for lønnsoppgave.

§ 3. Oppgavepliktens innhold
Oppgaven skal inneholde:
1. Navn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer på den oppgaven gjelder.
2. Navn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer på den som gir oppgaven.
3. For erstatning, tilskudd, bidrag, trygd, stønad mv. skal det oppgis
a. Hvilken type erstatning, tilskudd, bidrag, trygd, stønad mv. oppgaven gjelder
b. Formålet med utbetalingen som nevnt i punkt a
c. Beløp som er utbetalt i eller som skal tidfestes til siste inntektsår.
4. For opplysninger fra offentlige registre over eiere av bestemte kapitalgjenstander kan Skattedirektoratet fastsette nærmere hvilke opplysninger som skal gis.

§ 5. Hvordan oppgavene skal gis
Oppgavene skal gis på maskinlesbart medium og i den form Skattedirektoratet bestemmer. Skattedirektoratet kan fastsette følgeskriv som skal legges ved oversendelsen.

§ 6. Tid og sted for levering av oppgavene
Oppgavene skal leveres Skattedirektoratet innen 20. januar året etter inntektsåret.

II

Denne forskrift trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Postboks 8019 Dep

0030 OSLO

Barne- og likestillingsdepartementet

Postboks 8036 Dep

0030 OSLO

Fiskeri- og kystdepartementet

Postboks 8118 Dep

0032 OSLO

Forsvarsdepartementet

Postboks 8126 Dep

0032 OSLO

Helse- og omsorgsdepartementet

Postboks 8011 Dep

0030 OSLO

Justis- og politidepartementet

Postboks 8005 Dep

0030 OSLO

Kommunal- og regionaldepartementet

Postboks 8112 Dep

0032 OSLO

Kultur- og kirkedepartementet

Postboks 8030 Dep

0030 OSLO

Landbruks- og matdepartementet

Postboks 8007 Dep

0030 OSLO

Miljøverndepartementet

Postboks 8013 Dep

0030 OSLO

Nærings- og handelsdepartementet

Postboks 8014 Dep

0030 OSLO

Olje- og energidepartementet

Postboks 8148 Dep

0033 OSLO

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Postboks 8004 Dep

0030 OSLO

Samferdselsdepartementet

Postboks 8010 Dep

0030 OSLO

Kunnskapsdepartementet

Postboks 8119 Dep

0032 OSLO

Utenriksdepartementet

Postboks 8114 Dep

0032 OSLO

Akademikerne

Akersgt. 16

0158 OSLO

Datatilsynet

Postboks 8177 Dep

0034 OSLO

De selvstendige kommunale pensjonskasser
c/o Skien komm. Pensj.kasse
v/Torild Grande

Postboks 158

3701 SKIEN

Den Norske Advokatforening

Kr. Augustsgt. 9

0164 OSLO

Finansforbundet

Schweigaardsgt. 14

0185 OSLO

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)

Postboks 2473 Solli

0202 OSLO

Finansieringsselskapenes Forening
Finansieringsselskapenes Servicekontor

Postboks 2330 Solli

0201 OSLO

Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnkreving

Postboks 1265 Vika

0111 OSLO

Handelshøyskolen BI

Elias Smiths vei 15

1337 SANDVIKA

IKT Norge

Postboks 546

0214 OSLO

IT – Industriens Forening

Postboks 7072 Homansbyen

0306 OSLO

KS (Kommunenes Sentralforbund)

Postboks 1378 Vika

0114 OSLO

Kredittilsynet

Postboks 100 Bryn

0611 OSLO

Landsorganisasjonen i Norge

Youngsgaten 11

0181 OSLO

Ligningsutvalget

C. Sundtsgate 15

5004 BERGEN

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Postboks 99 Sentrum

0101 OSLO

Norges Handelshøyskole

Hellevn. 30

5035 BERGEN

Norges Juristforbund

Kristian Augustsgt. 9

0164 OSLO

Norsk Øko-Forum

Postboks 2853 Tøyen

0608 OSLO

NTL-Skatt

Folkets Hus Rom 504
Youngsgt. 11

0181Oslo

Næringslivets Hovedorganisasjon

Postboks 5250 Majorstua

0303 OSLO

Regjeringsadvokaten

Postboks 8012 Dep

0030 OSLO

Riksrevisjonen

Postboks 8130 Dep

0032 OSLO

Skattedirektoratet

Postboks 6300 Etterstad

0603 OSLO

Skatteetatens Landsforening

Lakkegata 3

0187 OSLO

Skattebetalerforeningen

Postboks 213 Sentrum

0103 OSLO

Skatterevisorenes Forening v/Steinar Berggren
Oslo fylkesskattekontor

Fred Olsensgt. 11

0152 OSLO

Sparebankforeningen i Norge

Universitetsgaten 8

0164 OSLO

Statens lånekasse for utdanning

Postboks 195 Økern

0510 OSLO

Statistisk sentralbyrå

Postboks 8131 Dep

0033 OSLO

Toll- og avgiftsdirektoratet

Postboks 8122 Dep

0032 OSLO

Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet

Langesgt. 1

5020 BERGEN

Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet

Karl Johansgt. 47

0162 OSLO

Universitetet i Tromsø
Det juridiske fakultet

Breivika

9037 TROMSØ

Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon

Stortingsgata 2

0158 OSLO

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Brugaten 19
Postboks 9232 Grønland

0134 OSLO

Økonomiforbundet

Østregt. 23

2317 HAMAR