Høring om endring av tolloven § 39 m.m.

Høringsfrist: 12. februar 2007

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

  • Høringsfrist: 12. februar 2007
  • Nytt i høringssaken: Sendt på høring 14. desember 2006





Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

05/4918 SL HS/KR

14.12.2006

Høring om endring av tolloven § 39 m.m.

Vedlagt følger Finansdepartementets høringsnotat av i dag om endring av tolloven § 39. Høringsnotatet er uarbeidet i samarbeid med Justisdepartementet.

Vi ber om høringsinstansenes merknader til forslagene innen 12. februar 2007.

Det bes om at høringsinstansene vurderer behovet for og eventuelt sørger for foreleggelse av høringsnotatet for eventuelle underliggende enheter, medlemsorganisasjoner mv.

Med hilsen

Helle Harbou-Hals e.f.
avdelingsdirektør

Hilde Slupphaug
seniorrådgiver

Vedlegg

1 Hovedinnholdet i høringsnotatet
Finansdepartementet foreslår å endre tolloven § 39 slik at tollmyndighetene kan varsle innehavere av immaterielle rettigheter (varemerker, opphavsrettigheter, patenter, designrettigheter, rett til kretsmønstre for integrerte kretser og planteforedlerrettigheter) dersom det foreligger begrunnet mistanke om at varer som er under innførsel krenker innehaverens rettigheter. Samtidig foreslås det at tollmyndighetene i slike tilfeller kan holde varene tilbake i inntil fem dager. Denne endringen vil være et viktig tiltak i bekjempelsen av piratkopier og forfalskninger.

Formålet med endringen er å styrke rettighetshaverne muligheter til å håndheve sine rettigheter gjennom å begjære midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13. Det foreslås ikke endringer i selve ordningen med midlertidige forføyninger slik det er regulert i tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13 og tolloven § 39.

Endringen her vil også bli innarbeidet i forslag til ny lov om toll- og vareførsel som tidligere har vært gjenstand for høring.

I dagens tollov og utkast til endret lovtekst i denne, benyttes begrepet ”tollvesenet”. I forslaget til ny tollov og i teksten nedenfor brukes ellers benevnelsen ”tollmyndighetene”.

2 Bakgrunn – gjeldende rett
Ved lov 20. desember 1996 nr. 104 ble det innført nye særlige regler i tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13 og tolloven § 41 (nå § 39) om midlertidige forføyninger til sikring av immaterielle rettigheter for å gjennomføre TRIPS-avtalen (Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights), jf. artiklene 51 til 60, i norsk rett. TRIPS- avtalen er en del av WTO-avtalen som Norge ratifiserte 7. desember 1994.

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13 første ledd første punktum kan retten etter begjæring fra en innehaver av en immateriell rettighet eller lisenshaver, som midlertidig forføyning mot vareeieren, beslutte at tollmyndighetene skal holde varer tilbake fra frigjøring, når innførsel av varen vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet.

En slik midlertidig forføyning skal gå ut på at tollmyndighetene skal holde nærmere angitte varer tilbake i en viss tid, jf. tolloven § 39 første ledd første punktum. Når tollmyndighetene mottar underretning fra retten om at det er fastsatt en slik midlertidig forføyning, skal tollmyndighetene søke å avdekke slike varer som er omfattet av forføyningen som det får til tollbehandling, jf. tolloven § 39 annet ledd første punktum. Avdekkes slike varer, skal tollmyndighetene gi varsel om dette til retten, rettighetshaveren og vareeieren, jf. tolloven § 39 tredje ledd første punktum. I varselet skal det opplyses om at varene blir holdt tilbake i samsvar med den midlertidige forføyningen inntil retten eller saksøkeren bestemmer annet eller retten gir beskjed om at forføyningen er rettskraftig opphevet eller falt bort, jf. tolloven § 39 tredje ledd annet punktum.

Disse reglene gir innehavere av immaterielle rettigheter og lisenshavere et virkemiddel for å hindre at varer som krenker deres rettigheter innføres samtidig som varene midlertidig holdes tilbake inntil tvisten mellom rettighetshaver og vareeier er endelig avgjort.

Etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13 og tolloven § 39, kan ikke tollmyndighetene holde varer tilbake av eget tiltak i tilfeller hvor det er mistanke om at innførsel vil utgjøre et inngrep i en immateriell rettighet. Tollmyndighetene kan bare gripe inn i tilfeller hvor det foreligger en midlertidig forføyning og bare mot slike varer som er angitt i forføyningen. Det er videre antatt at tolloven § 8 nr. 1 første punktum er til hinder for at tollmyndighetene varsler rettighetshaverne om innførsel av varer som kan krenke deres immaterielle rettigheter. Justisdepartementet m.fl. har under høringen av forslaget til ny tollov påpekt at de gjeldende regler medfører at rettighetshaverne ofte ikke kjenner til at innførsel er i ferd med å skje, slik at de ikke har noen foranledning til å fremsette en begjæring om midlertidig forføyning.

Innen EU er det fastsatt regler om tollmyndighetenes inngrep overfor varer som mistenkes å krenke immaterielle rettigheter og om de tiltak som skal treffes overfor sådanne varer i Rådsforordning 2003/1383/EF 22. juli 2004. Rådsforordningen er ikke EØS-relevant og dermed ikke innlemmet i EØS-avtalen. Norge er dermed ikke forpliktet til å gjennomføre regler svarende til de i forordningen.

I Rådsforordningen er det blant annet fastsatt regler som gjør at tollmyndighetene kan varsle rettighetshavere dersom det foreligger begrunnet mistanke om at varer som er under innførsel krenker immaterielle rettigheter, samtidig som tollmyndighetene i slike tilfeller kan holde varene tilbake i en viss periode, jf. forordningen artikkel 4. Begjæring om tilbakeholdelse kan videre avgjøres av tollmyndighetene, og ikke av domstolene slik som i Norge, jf. forordningen artikkel 5.

Under høringen av forslaget til ny tollov har Justisdepartement m.fl. tatt til orde for at tolloven endres slik at tollmyndighetene får samme mulighet som i EU til å varsle rettighetshavere ved mistanke om at innførsel av varer vil utgjøre et inngrep i en immateriell rettighet, samtidig som tollmyndighetene i slike tilfeller gis anledning til å holde varene tilbake en viss tid, jf. forordningen artikkel 4.

3 Departementets vurderinger - forslag til endringer
Finansdepartementet har i samråd med Justisdepartementet kommet til at det ikke er grunn til å foreslå endringer med hensyn til hvilken instans som skal kunne beslutte fortsatt tilbakehold/midlertidig forføyning av varer som krenker immaterielle rettigheter. I Ot.prp. nr. 73 (1995-96) Om lov om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m. (TRIPS-avtalen), som lå til grunn for endringsloven som innførte reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13 og tolloven § 39, viste Justisdepartementet til ordningen man hadde i EU, som også på dette tidspunktet var slik at en begjæring om tilbakeholdelse ble avgjort av tollmyndighetene. Når Justisdepartementet foreslo at begjæringer om tilbakeholdelse burde behandles av domstolene etter reglene om midlertidige forføyninger, ble dette begrunnet med at man da kunne bygge på et kjent rettsinstitutt, at man unngikk at et forvaltningsorgan måtte ta stilling til slike saker og at en slik løsning ivaretok partenes rettssikkerhet. Samtidig uttalte Justisdepartementet at dette ikke ville ” være til hinder for at man på et senere tidspunkt vurderer å innføre en annen ordning, f.eks. en slik ordning som man nå har i EU”.
Finansdepartementet er enig i denne uttalelsen, men ser at de grunner som i 1996 førte til at man valgte å la domstolene behandle slike saker, fortsatt har relevans. De problemer som er påpekt med dagens ordning har heller ikke sammenheng med hvem som avgjør begjæringer om tilbakeholdelse, men at rettighetshavere ikke får kjennskap til at rettsstridig innførsel er i ferd med å skje, og dermed ikke har noen foranledning til å begjære midlertidig forføyning.

Den vesentligste forskjellen mellom norsk rett og EU i dag antas derfor å være at tollmyndighetene i Norge ikke har anledning til å varsle rettighetshaver og samtidig holde varene tilbake en viss tid ved begrunnet mistanke om at innførsel vil utgjøre et inngrep i en immateriell rettighet. Innvendingen mot at grensekontrollen er svakere i Norge enn i EU antas derfor å kunne avbøtes gjennom å gi norske tollmyndigheter de samme beføyelser som tollmyndighetene i EU har på dette punktet.

Etter departementets syn vil en slik endring være et effektivt tiltak for å bekjempe innførsel av piratkopier og forfalskninger og dermed representere en vesentlig forbedring for norsk næringsliv. Samtidig er det holdepunkter for at innførsel og omsetning av piratkopier og forfalskninger ofte inngår som et ledd i organisert kriminell virksomhet. Endringen vil dermed også bidra til å styrke bekjempelsen av økonomisk og organisert kriminalitet.

Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn at tolloven § 39 endres slik at tollmyndighetene uten hinder av taushetsplikt kan varsle rettighetshavere dersom det foreligger en begrunnet mistanke om at varer som er under innførsel krenker en immateriell rettighet. Det foreslås videre at tollmyndighetene i slike tilfeller gis adgang til å holde varene tilbake i en viss periode regnet fra da varselet ble gitt. Siden Rådsforordning 2003/1383/EF ikke er innlemmet i EØS-avtalen, kan man gjennomføre en slik ordning uavhengig av de nærmere enkeltheter i forordningen ut fra hva som anses som hensiktsmessig ut fra norske forhold. Departementet antar at en begrensning på tre virkedager for tilbakehold ved tollmyndighetenes inngripen, slik som i forordningen artikkel 4, noen ganger kan være noe knapt og foreslår derfor at varene skal kunne holdes tilbake i inntil fem virkedager. Ved varsling av rettighetshaver og tilbakehold av varer som her nevnt må tollmyndighetene påse at også vareeier varsles.

Disse endringene vil gi rettighetshaver en oppfordring og dermed bedre mulighet til å få på plass en midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13, slik at varene holdes tilbake i et lengre tidsrom.

Tollmyndighetenes kontroll av varene vil imidlertid være summarisk og det kan ofte ikke forventes at tollmyndighetene skal fatte mistanke om at innførsel av varer vil utgjøre et inngrep i en immateriell rettighet. Tollmyndighetene vil i praksis ofte være avhengig av bistand fra rettighetshaver ved at denne gir utfyllende opplysninger om varene. Det er viktig at tollmyndighetene får informasjon om hvordan varene vanligvis kopieres eller forfalskes og opplysninger om en representant for rettighetshaver som tollmyndighetene kan kontakte ved mistanke om rettstridig innførsel mv. Det vil bli vurdert å utforme et standardisert skjema som kan brukes ved inngivelse av opplysninger som her nevnt. I et slikt skjema kan det være aktuelt å be om følgende opplysninger:

  • en presis og detaljert beskrivelse av de varer som det er knyttet immaterielle rettigheter til,
  • vanlig utforming av forfalskninger og kopier og fra hvilke land, leverandører eller kilder mv. slike forfalskninger og kopier vanligvis kommer fra,
  • andre forhold som kan gjøre det lettere for tollmyndighetene å avdekke varer som nevnt i tolloven § 39 første ledd, og
  • hvilken representant for rettighetshaver som kan motta varsel etter tolloven § 39 første ledd.

Det vil bli vurdert nærmere om bestemmelser om hvilke opplysninger rettighetshavere bør gi tollmyndighetene, skal fastsettes gjennom retningslinjer eller eventuelt i forskrift. Rettighetshaver vil uansett ikke pålegges noen plikt til å gi opplysninger. Hvilke opplysninger som rettighetshaver oppfordres til å gi til tollmyndighetene i retningslinjer eller forskrift, vil bli gjort tilgjengelig blant annet på toll- og avgiftsetatens hjemmeside. For det tilfelle at man kommer frem til at det er hensiktsmessig å gi bestemmelser om dette i forskrift, er det foreslått tatt inn en forskriftshjemmel i tolloven § 39 nytt første ledd.

4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget vil føre til noe merarbeid for tollmyndighetene. Forslaget innebærer imidlertid ikke at tollmyndighetene skal gjøre noe mer omfattende undersøkelser av varer enn i dag og det forutsettes at rettighetshaverne vil gi opplysninger til hjelp i tollmyndighetenes arbeid med å avdekke varer som krenker immaterielle rettigheter. Det må antas at forslaget vil føre til noe merarbeid for domstolene ved at det vil bli inngitt flere begjæringer om midlertidige forføyninger til sikring av immaterielle rettigheter. Finansdepartementet bygger på at merarbeidet for tollmyndighetene og domstolene ikke vil være større enn at dette kan håndteres uten at det er behov for å øke budsjettrammene.

Forslaget vil gjøre det lettere for rettighetshaverne å håndheve sine immaterielle rettigheter, noe som vil være til fordel for det innovative næringslivet her i landet. Forslaget vil også ellers ha en samfunnsøkonomisk gunstig effekt ved at det vil styrke bekjempelsen av økonomisk og organisert kriminalitet.

5 Ikrafttredelse
Det tas sikte på at forslaget skal tre i kraft snarest mulig etter vedtagelsen og det er derfor utformet med sikte på at det først skal tas inn i tolloven § 39. Når gjeldende tollov erstattes av en ny lov om toll og vareførsel, tas det sikte på at den nye bestemmelsen her videreføres i den nye loven.

6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i tolloven § 39
Det foreslås et nytt første ledd i tolloven § 39. Etter første ledd første punktum vil tollmyndighetene (i teksten omtalt som tollvesenet), uten hinder av taushetsplikten etter tolloven § 8, kunne varsle rettighetshaver i tilfeller hvor det foreligger begrunnet mistanke om at innførsel av varer som er under tollbehandling vil utgjøre inngrep i en immateriell rettighet. Rettighetshaver vil være innehaver av den immaterielle rettigheten eller en lisenshaver. Immateriell rettighet i denne forstand omfatter rettigheter som er beskyttet etter åndsverkloven, varemerkeloven, patentloven, lov om kretsmønstre for integrerte kretser, planteforedlerettloven eller designloven.

Tollmyndighetene vil ikke ha noen varslingsplikt, men kun en adgang til å varsle rettighetshaver når det foreligger begrunnet mistanke om at innførsel av varer tollmyndighetene har til tollbehandling vil utgjøre inngrep i en immateriell rettighet. I kravet om at mistanken må være begrunnet ligger at det må foreligge konkrete holdepunkter for at innførsel vil utgjøre inngrep i en immateriell rettighet. Det kreves ikke at det foreligger noen overvekt av sannsynlighet for at innførsel vil utgjøre et slikt inngrep, men en fjern mulighet for det foreligger inngrep er ikke tilstrekkelig. Tollmyndighetene vil ikke ha plikt til å foreta undersøkelser av varene ut over det vanlig tollbehandling tilsier for å avklare om det foreligger begrunnet mistanke. I praksis vil tollmyndighetene ofte være avhengig av opplysninger fra rettighetshaver for å komme til at det foreligger begrunnet mistanke om inngrep.

Når det foreligger en begrunnet mistanke om at innførsel av varer vil utgjøre inngrep i en immateriell rettighet, forutsettes tollmyndighetene normalt å varsle rettighetshaver når tollmyndighetene er kjent med hvem som kan varsles. Tollmyndighetene må imidlertid vurdere konkret om det i enkelte tilfeller er behov for å varsle rettighetshaver, for eksempel fordi det dreier seg om svært få varer med begrenset verdi og at det derfor er grunn til å anta at rettighetshaver neppe vil ta seg bryet med å gripe inn.

Etter første ledd annet punktum kan tollmyndighetene når det varsler en rettighetshaver i medhold av første ledd første punktum, holde de aktuelle varene tilbake fra frigjøring i inntil fem virkedager regnet fra da varslet ble gitt. Dette gir rettighetshaver mulighet til å få på plass en midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13. Tollmyndighetene har ingen plikt til å holde varene tilbake, men bør normalt gjøre dette med mindre rettighetshaver i forbindelse med mottagelse av varslet meddeler at vedkommende ikke er interessert i at varene holdes tilbake. På samme måte må tollmyndighetene frigi tilbakeholdte varer hvis rettighetshaver før det har gått fem virkedager, meddeler at vedkommende ikke lenger er interessert i at varene skal holdes tilbake. Hvor det dreier seg om varer som kan gå til grunne ved tilbakeholdelse, for eksempel matvarer, må det foretas en konkret vurdering av om adgangen skal brukes der det blant annet bør sees hen til hvor sterk mistanken er.

Dersom det i et tilfelle hvor tollmyndighetene har benyttet sin adgang til å holde varer tilbake, senere blir bindende fastsatt at innførsel ikke utgjorde noe inngrep i rettighetshavers rettigheter, vil ikke vareeier kunne holde tollmyndighetene erstatningsansvarlig for økonomisk tap i fem dagers perioden så lenge tollmyndighetenes vurdering av om det forelå en begrunnet mistanke om inngrep må sies å ha vært forsvarlig. Ut fra de begrensete krav som stilles til hva som utgjør en begrunnet mistanke og den begrensete undersøkelsesplikt tollmyndighetene har, må det her legges til grunn en mild aktsomhetsnorm, slik at det skal mye til før det kan legges til grunn at tollmyndighetene har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. I tiden hvor varene eventuelt holdes tilbake i medhold av en midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13, vil et eventuelt økonomisk ansvar der være en sak mellom vareeier og rettighetshaver, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 3-5.

Etter første ledd tredje punktum skal tollmyndighetene varsle vareeier eller dennes representant når varsel gis til rettighetshaver og varer holdes tilbake etter bestemmelsens første ledd første og annet punktum.

I fjerde punktum er det inntatt en forskriftshjemmel som gir Kongen adgang til å gi nærmere bestemmelser om at rettighetshavere oppfordres til å gi tollmyndighetene opplysninger med sikte på avdekke innførsel av varer som nevnt i første punktum og om hvem som kan motta varsel på vegne av rettighetshaver om slik innførsel. Det vil senere bli tatt stilling til om bestemmelser om dette vil bli gitt i forskrifts form eller som retningslinjer.

7 Utkast til lovendring

I

I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll skal § 39 nytt første ledd lyde:

Tollvesenet kan uten hinder av taushetsplikt varsle rettighetshaver dersom det foreligger begrunnet mistanke om at innførsel av varer det har til tollbehandling vil utgjøre inngrep i en immateriell rettighet. I slike tilfeller kan tollvesenet holde varene tilbake fra frigjøring inntil fem virkedager regnet fra da varslet ble gitt. Vareeier eller dennes representant skal varsles når tollvesenet varsler rettighetshaver eller holder tilbake varer etter dette ledd. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om at rettighetshavere oppfordres til å gi tollvesenet opplysninger med sikte på avdekke innførsel av varer som nevnt i første punktum og om hvem som kan motta varsel på vegne av rettighetshaver om slik innførsel.

Nåværende første til sjette ledd blir annet til syvende ledd.

II

Endringene trer i kraft straks.

Fiskeri- og kystdepartementet

Postboks 8118 Dep

0032 OSLO

Forsvarsdepartementet

Postboks 8126 Dep

0032 OSLO

Helse- og omsorgsdepartementet

Postboks 8011 Dep

0030 OSLO

Justis- og politidepartementet

Postboks 8005 Dep

0030 OSLO

Kultur- og kirkedepartementet

Postboks 8030 Dep

0030 OSLO

Landbruks- og matdepartementet

Postboks 8007 Dep

0030 OSLO

Miljøverndepartementet

Postboks 8013 Dep

0030 OSLO

Nærings- og handelsdepartementet

Postboks 8014 Dep

0030 OSLO

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Postboks 8004 Dep

0030 OSLO

Samferdselsdepartementet

Postboks 8010 Dep

0030 OSLO

Utenriksdepartementet

Postboks 8114 Dep

0030 OSLO

Akademikerne

Akersgt. 16

0158 OSLO

Borgarting lagmannsrett

Postboks 8017 Dep

0030 OSLO

Datatilsynet

Postboks 8177 Dep

0034 OSLO

Den Norske Advokatforening

Kr. Augustsgt. 9

0164 OSLO

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)

Postboks 2473 Solli

0202 OSLO

Forbrukerrådet

Rolf Wickstrømsvei 15

0486 OSLO

Forbrukerombudet

Rolf Wickstrømsvei 15

0486 OSLO

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Postboks 2483 Solli

0202 OSLO

Konkurransetilsynet

Postboks 8132 Dep

0033 OSLO

Landsorganisasjonen i Norge

Youngsgaten 11

0181 OSLO

Legemiddelindustriforeningen

Postboks 734 Sentrum

0105 OSLO

Logistikk- og Transportindustriens forening

Postboks 5489 Majorstuen

0305 OSLO

Nordisk industrifond

Holbergs gate 1

0166 OSLO

Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP)

Postboks 2312 Solli

0201 OSLO

Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR) c/o Wiersholm, Mellbye og Bech
v/H.r.adv. Nils J. Sejersted

Postboks 2312 Solli

0201 OSLO

Norsk oppfinnerforening

Dronningens gt 23

0154 OSLO

Norske patentingeniørers forening
c/o Zacco Norway AS
v/Jens Fr. C. Langfeldt

Postboks 2003 Vika

0125 OSLO

Næringslivets Hovedorganisasjon

Postboks 5250 Majorstuen

0303 OSLO

Næringsmiddelbedriftenes landsforening (NBL)

Postboks 5472 Majorstuen

0305 OSLO

Oslo tingrett

Postboks 8023 Dep

0030 OSLO

Regjeringsadvokaten

Postboks 8012 Dep

0030 OSLO

Riksadvokatembetet

Postboks 8002 Dep

0030 OSLO

Skattedirektoratet

Postboks 6300 Etterstad

0603 OSLO

Styret for det industrielle rettsvern

Postboks 8160 Dep

0033 OSLO

Toll- og avgiftsdirektoratet

Postboks 8122 Dep

0032 OSLO

Til toppen