Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høring om regelverket for garanterte pensjonsprodukter

Garanterte pensjonsprodukter gir individuelle kunder eller medlemmer i en kollektiv pensjonsordning krav på en gitt årlig garantert pensjonsytelse fra uttakstidspunktet. Slike pensjonsprodukter omfatter kollektive ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger etter reglene i foretakspensjonsloven og fripoliser utgått fra disse, samt individuelle pensjonsprodukter (livrenter, IPA mv.).

Status: Under behandling

Høringsfrist: 08.04.2020

Vår ref.: 19/5172

Garanterte pensjonsprodukter gir individuelle kunder eller medlemmer i en kollektiv pensjonsordning krav på en gitt årlig garantert pensjonsytelse fra uttakstidspunktet. Slike pensjonsprodukter omfatter kollektive ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger etter reglene i foretakspensjonsloven og fripoliser utgått fra disse, samt individuelle pensjonsprodukter (livrenter, IPA mv.).

Utredningsarbeidet om garanterte pensjons­produkter ble satt i gang med sikte på å finne frem til endringer som kan gi positive virkninger for kundene. Slike positive virkninger kan f.eks. være økt valgfrihet eller økte avkastningsmuligheter.

Departementet sender med dette på høring en arbeidsgrupperapport utarbeidet av medlemmer fra Arbeids- og sosialdepartementet, Finansdepartementet og Finanstilsynet fra september 2018 samt Finanstilsynets brev og høringsnotat 2. juli 2019 som inkluderer utkast til lovendringer om endringer i regelverket for garanterte pensjonsprodukter. I tillegg vedlegges et regelverksinnspill fra Pensjonistforbundet om bruk av tilleggsavsetninger på fripoliser under utbetaling.

Hovedavveininger ved forslagene
Forslagene som sendes på høring, kan deles i to hovedgrupper. Den ene gruppen er basert på valgfrihet for kundene. For det første foreslås en adgang for pensjons­leverandører til å kompensere kundene for verdien av avkastningsgarantien dersom kundene frivillig sier fra seg den garanterte ytelsen og konverterer fripoliser til fripoliser med investeringsvalg. Konvertering av fripolisene innebærer økt risiko for kundene sammenlignet med å beholde en ordinær fripolise. En ev. avtale om konvertering mot kompensasjon må derfor bygge på god informasjon til kundene. For det andre foreslås en adgang til å velge raskere utbetaling av lave pensjonsytelser. Departementet antar, som arbeidsgruppen, at slike endringer som er basert på valgfrihet, kan være klart til fordel for kundene.

Den andre gruppen av endringer gjelder virksomhetsreglene for pensjons­leverandørene. Departementet understreker at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i dette regelverket som rokker ved retten til de garanterte ytelsene eller den garanterte avkastningen til kundene.

Arbeidsgruppen vurderte det som usikkert om endringer i virksomhetsreglene som innebærer overføring av avkastningsrisiko fra selskapene til kundene (belaste kundene for negativ avkastning) vil gi positive virkninger for kundene, særlig i en situasjon med lavt rentenivå. Effekten vil avhenge av markedsutviklingen og leverandørenes tilpasninger. Departementet ser det bare som aktuelt med regelendringer dersom det er tilstrekkelig godtgjort at det er til kundenes fordel.

Finanstilsynet har også vurdert et innspill fra Pensjonistforbundet om at tilleggs­avsetninger på kontrakter under utbetaling ikke skal kunne bygges opp, men utbetales etter en fastsatt plan. Finanstilsynet har foreslått regler om et tak på størrelsen på tilleggsavsetninger/bufferfond ved starten på utbetalingsperioden, som gradvis reduseres gjennom utbetalingsperioden. Forslaget fra Finanstilsynet søker å balansere hensynet til at midlene skal komme til utbetaling til den enkelte kontraktsholder, og pensjonsleverandørenes behov for å kunne benytte seg av avkastningsbuffere, samtidig som fordelingen av midlene skal følge forsikringstekniske prinsipper. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det er behov for ytterligere regler for å sikre at tilleggsavsetningene utbetales til kunden i løpet av utbetalingsperioden.

Særlig om «amortisert kost»
En vesentlig del av obligasjons­investeringer og utlån i leverandørenes kunde­porteføljer regnskapsføres til «amortisert kost». Verdivurdering til amortisert kost innebærer at den flerårige avkastningen på investeringen på kjøpstidspunktet låses inn som en fast årlig avkastning frem til forfall. Dersom investeringene i stedet vurderes til markedsverdi, kan endringer i markeds­rentene føre til økt avkastnings­overskudd eller –underskudd på kundemidlene gjennom verdiendringer på obligasjonene. Finans­tilsynet foreslår at adgangen til å føre slike investeringer i kundeporteføljene til amortisert kost fjernes og erstattes av løpende markedsverdi­vurdering, av hensyn til et nøytralt flytteregelverk og forenkling. Arbeidsgruppen pekte på spørsmålet i sin rapport, men vurderte ikke om kundene ville komme bedre ut av en slik endring.

Adgangen til å benytte amortisert kost for en betydelig andel av investeringene av pensjonsmidler, gir pensjonsleverandørene en buffer mot endringer i markedsrentene og styrker evnen til å drive risikostyring i forvaltningen av pensjons­midlene. Reguleringen av garanterte pensjonsprodukter legger i dag i stor grad til grunn et system med årlig tildeling av avkastning til kundene basert på bokførte verdier på kundemidlene. Investeringer gjort til amortisert kost innebærer at den bokførte verdien av denne delen av kundemidlene ikke påvirkes av markedsrente­endringer. Dersom en går over til et markedsverdiprinsipp, vil f.eks. en renteøkning føre til at verdien av obligasjonene synker slik den måles i kunderegnskapet, og det vil kunne bli behov for å trekke på fondsmidler eller ev. skyte til midler fra egenkapitalen.

En slik endring kan redusere pensjonsleverandørenes mulighet til å styre rente­risikoen i forvaltningen av kundemidlene, noe som kan gjøre de aktuelle obligasjonene til et mindre attraktivt investeringsobjekt isolert sett. Finanstilsynet viser til at dette kan frigjøre midler som kan reinvesteres i andre aktiva med høyere forventet avkastning. Imidlertid kan effekten bli at pensjonsleverandørene ønsker å investere i obligasjoner med kortere løpetid som er mindre følsomme for renteendringer, selv om en slik endring ikke er tilpasset durasjonen på pensjonsforpliktelsene.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på hvordan en ev. fjerning av adgangen til å benytte amortisert kost vil påvirke porteføljevalg. Departementet ser det også her bare som aktuelt med regelendringer dersom det er tilstrekkelig godtgjort at det er til kundenes fordel.

Departementet ber om høringsinstansenes merknader innen 8. april 2020. For å avgi høringsuttalelse kan du gå til denne høringssaken på regjeringen.no og bruke den digitale løsningen for høringsuttalelse. Her kan du registrere deg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Alle kan avgi hørings­uttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.

Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv.

 

Med hilsen

Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                          Siren Solhaug
                                                                          avdelingsdirektør

Alle departementene

Akademikerne

Aksjonærforeningen i Norge

AktuarKonsulenters Forum

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Bankenes sikringsfond

Bedriftsforbundet

Brønnøysundregistrene

Caritas Norge

Changemaker

Coop Norge SA

Datatilsynet

Deloite AS

Den Norske Advokatforening

Den Norske Aktuarforening

Den norske Revisorforening

Direktoratet for økonomistyring

Econa

Eiendomsmeglerforetakenes Forening

Energi Norge

EVRY

Felleskjøpet Agri SA

Finans Norge

Finansforbundet

Finansieringsselskapenes Forening

Finansmarkedsfondet,

Norges Forskningsråd

Finanstilsynet

Folketrygdfondet

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Forum for Utvikling og Miljø

Handelshøyskolen BI

Handelshøyskolen i Bodø

Havtrygd Gjensidig Forsikring

Hovedorganisasjonen Virke

Huseiernes Landsforbund

Høgskolen i Sørøst-Norge

(tidl. Telemark)

Høgskolen på vestlandet

Industrie Energi

Initiativ for etisk handel

Juridisk rådgivning for kvinner

Knowledge Group AS

Kommunalbanken Norge

Konkurransetilsynet

KPMG AS

KS

Landsorganisasjonen i Norge

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Lotteri- og stiftelsestilsynet

Nasdaq Oslo ASA

Nasdaq Clearing Oslo

Nordic Association of Electricity Traders (NAET)

Nordic Trustee

Norges Bank

Norges Bitcoin- og Blockchainforening

Norges Bondelag

Norges Eiendomsmeglerforbund

Norges Handelshøyskole

Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF)

Norges Juristforbund

Norges Kommunerevisorforbund

Norges Rederiforbund

Norges Røde Kors

Norges Skogeierforbund

Norges Takseringsforbund

Norsk Bergindustri

Norsk Crowdfunding Forening

Norsk Hydro ASA

Norsk Jurnalistlag

Norsk Kapitalforvalterforening

Norsk Landbrukssamvirke

Norsk olje og gass

 

Norsk Presseforbund

Norsk Redaktørforbund

Norsk Sjøoffisersforbund

Norsk Venturekapitalforening

Norsk Øko-Forum

Norske Boligbyggelags Landsforbund

Norske Finansanalytikeres Forening

Norske Forsikringsmegleres Forening

Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

NOS Clearing ASA

NTL-Skatt

Næringslivets Hovedorganisasjon

Oslo Børs

Oslosenteret

Pensjonistforbundet

Pensjonskasseforeningen

Personskadeforbundet LTN

Plan Norge

Publish What You Pay Norway

Redd Barna

Regelrådet

Regjeringsadvokaten

Regnskap Norge

Riksadvokaten

Riksrevisjonen

Skattebetalerforeningen

Skattedirektoratet

Skatterevisorenes Forening

Småbedriftsforbundet

Sparebankforeningen i Norge

Statens Pensjonskasse

Statistisk sentralbyrå

Statoil Norge AS

Storebrand

Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)

Støttekomiteen for Vest-Sahara

The Nordic Association of Marine Insurers (Cefor)

Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet

Unio

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Tromsø

Verdipapirfondenes forening

Verdipapirforetakenes Forbund

Verdipapirsentralen

Virke Inkasso

Yara International ASA

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

ØKOKRIM

Økonomiforbundet

 

 

 

  1.