Garanterte pensjonsprodukter – amortisert kost
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Nyhet | Dato: 26.05.2020
Finansdepartementet har besluttet å ikke gå videre med et forslag om å fjerne pensjonsleverandørers adgang til verdivurdering av investeringer av kundemidler i obligasjoner og andre utlån til såkalt amortisert kost. Forslaget har vært på høring som en del av utredningen av regelverket for garanterte pensjonsprodukter.
Høringsforslaget
Pensjonsleverandører som forvalter garanterte pensjonsprodukter som ytelsesordninger og fripoliser på vegne av kundene sine, investerer pensjonsmidlene i ulike aktiva som forvaltes i egne kundeporteføljer. En vesentlig del av obligasjonsinvesteringer og utlån i kundeporteføljene regnskapsføres til «amortisert kost». Det innebærer at investeringen gir en fast årlig avkastning frem til forfall. Dersom investeringene i stedet vurderes til markedsverdi, kan endringer i markedsrentene føre til økt overskudd eller -underskudd på kundemidlene gjennom verdiendringer på obligasjonene. Adgangen til å benytte amortisert kost for en betydelig andel av investeringene av pensjonsmidler, gir pensjonsleverandørene en buffer mot endringer i markedsrentene.
Arbeidsgruppen som utredet regelverket om garanterte pensjonsprodukter, foreslo ikke endringer i adgangen til å benytte amortisert kost. Finanstilsynet foreslo imidlertid å fjerne denne adgangen i utkastet til konkrete lovendringer som ble utarbeidet på oppdrag fra departementet. I høringen av arbeidsgrupperapporten og forslaget fra Finanstilsynet ble det bedt spesielt om høringsinstansenes syn på dette forslaget, og det ble understreket at det ikke var aktuelt å gjøre endringer dersom det ikke er tilstrekkelig godtgjort at det er til kundens fordel.
Høringsinstansenes syn
Høringsinstansene har ulike syn, men et flertall av høringsinstansene støtter ikke forslaget fra Finanstilsynet. Høringsinstansene som ikke støtter forslaget, peker på at det vil svekke leverandørenes evne til å drive risikostyring og dermed kunne redusere kundenes avkastning. Det pekes også på at det kan være uheldig å gjennomføre en slik endring i en situasjon med mye usikkerhet i finansmarkedene. Høringsinstanser som støtter forslaget, peker bl.a. på fordeler ved at verdien av kundenes midler synliggjøres, og at dette kan gi et enklere regelverk og et mer velfungerende flyttemarked.
Departementets vurdering
En endring i tråd med høringsforslaget kan føre til at overskuddet på forvaltningen av en gitt obligasjonsportefølje blir synliggjort og løpende fordelt mellom kunde og leverandør. Det vil kunne gi økt gjennomsiktighet og redusere verdivurderingsreglenes påvirkning på insentivene til å flytte mellom leverandører. Samtidig kan endringen redusere pensjonsleverandørenes mulighet til å styre renterisikoen i forvaltningen av kundemidlene, og gjøre de aktuelle obligasjonene til et mindre attraktivt investeringsobjekt. For å motvirke den økte eksponeringen mot rentesvingninger kan pensjonsleverandørene i stedet ønske å investere i obligasjoner med kortere løpetid, som er mindre følsomme for renteendringer og mindre tilpasset pensjonsforpliktelsene overfor kundene.
En slik endring bør etter departementets vurdering uansett ikke gjennomføres når det er stor usikkerhet i markedene. I den nåværende situasjonen vurderer departementet at det er ønskelig med en tidlig avklaring av dette spørsmålet, selv om høringssaken for øvrig ikke er ferdigbehandlet. Departementet har derfor besluttet ikke å gå videre med dette regelverksforslaget.
De øvrige regelverksforslagene som har vært på høring med høringsfrist 8. april, er fortsatt til vurdering i departementet. Som det fremgår av høringsbrevet, ser departementet det bare som aktuelt med regelendringer dersom det er tilstrekkelig godtgjort at det er til kundenes fordel.