Høring om skattemessig behandling av utbytte (etterbetaling/bonus) fra samvirkeforetak

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 16.08.2007

Vår ref.: 06/1403 SL HSH/rla

Høring om skattemessig behandling av utbytte (etterbetaling/bonus) fra samvirkeforetak


Finansdepartementet sender med dette på høring et utkast til endringer i skattelovens regler om beskatning av utbytte fra samvirkeforetak. Endringene innebærer i første rekke en presisering av gjeldende regelverk om beskatning av utbytte fra samvirkeforetak. Videre innebærer de at utbytte som deles ut fra forbrukersamvirker, beskattes i det utdelende foretak i stedet for hos utbyttemottaker. Som varslet i Ot.prp. nr. 20 (2006-2007) kapittel 5, foreslås det i tillegg en endring av tidfestingsreglene for forhåndsgarantert utbytte fra samvirkeforetak.

Det bes om merknader innen mandag 16. august 2007. Departementet ber videre om at alle høringssvar sendes på e-post til postmottak@fin.dep.no.

Med hilsen


Jon Tingvold  e.f.
avdelingsdirektør


                                                      Frode Kristiansen
                                                      lovrådgiver

Vedlegg

1 Innledning og sammendrag

Innføringen av skjermingsmetoden for aksjonærer har aktualisert spørsmålet om hvordan bonus/etterbetaling fra samvirkeforetak skal behandles skattemessig. Det er reist spørsmålet om bonus/etterbetaling som samvirkeforetaket ikke får fradrag for etter skatteloven § 10-50 første ledd, er å anse som utbytte etter skatteloven § 10-11 annet ledd, eller om slik etterbetaling er unntatt fra utbytteskatt etter skatteloven § 10-11 sjette ledd.

Tidligere var utbytte reelt sett skattefritt som følge av godtgjørelsesmetoden. Avgrensningen av hva som skulle anses som utbytte hadde derfor liten praktisk betydning. Fra og med inntektsåret 2006 har skjermingsmetoden for aksjonærer erstattet den tidligere godtgjørelsesmetoden. Dette innebærer at utbytte fra aksjeselskaper og likestilte selskaper, herunder samvirkeforetak, skal beskattes som alminnelig inntekt hos mottaker, med mindre mottaker av utbyttet er et selskap som omfattes av fritaksmetoden. Ved beskatningen gis det fradrag for skjerming etter skatteloven § 10-12.

Etter departementets vurdering er bonus/etterbetaling fra samvirkeforetak som ikke er fradragsberettiget etter skatteloven § 10-50 første ledd, å anse som skattepliktig utbytte for mottaker. Dagens regler om beskatning av etterbetaling fra samvirkeforetak kan imidlertid fremstå som noe uklare. Departementet foreslår derfor enkelte presiseringer av dette regelverket.

Videre foreslår departementet enkelte endringer som vil bidra til å forenkle beskatningen av slik etterbetaling, og som samtidig kan bidra til å ivareta samvirkeforetakenes identitet og egenart. Et hovedgrep er å flytte skatteplikten for etterbetaling som deles ut fra forbrukersamvirke,  fra medlemmene til samvirkeforetaket selv.

Tidligere var samvirkeformen ikke lovregulert. De rettslige og økonomiske rammene for samvirkeforetak bygget på ulovfestet rett. I Ot.prp. nr. 21 (2006-2007) ble det imidlertid foreslått en lov om samvirkeforetak. Loven ble vedtatt i Lagtinget den 7. juni d.å., med virkning fra den tid Kongen bestemmer. Loven om samvirkeforetak bygger i stor grad på gjeldende ulovfestet rett.

Utdelinger fra samvirkeforetak til foretakets medlemmer, som utbetales i forhold til medlemmenes omsetning med foretaket, ble tidligere omtalt som ”bonus” i skatteloven. I samvirkeloven benyttes derimot ”etterbetaling” om slike utdelinger. Skattelovens begrepsbruk er endret i tråd med dette. Videre i høringsnotatet benyttes derfor ”etterbetaling” om utdelinger fra samvirkeforetak som fordeles på grunnlag av medlemmenes omsetning med foretaket.

2 Bakgrunn for problemstillingen

I forbindelse med skattereformen i 1992 ble de fleste særreglene for beskatning av samvirkeforetak opphevet. For å ivareta samvirkeforetakenes egenart ble det imidlertid gitt visse særregler. Dette gjelder blant annet reglene om beskatning av etterbetaling som deles ut til medlemmene.

Etter skatteloven § 10-50 kan samvirkeforetak som omfattes av bestemmelsen, gis fradrag for etterbetaling som utbetales til medlemmene i forhold til deres omsetning med foretaket. Fradraget gis bare i inntekt av omsetning med medlemmene. Utdelinger som overstiger foretakets inntekt fra omsetning med medlemmene, er ikke fradragsberettiget.

Etterbetaling anses i utgangspunktet for å falle inn under utbyttedefinisjonen i skatteloven § 10-11 annet ledd. Etterbetaling som nevnt i § 10-50 regnes imidlertid ikke som utbytte, jf. § 10-11 sjette ledd.

I forbindelse med innføringen av skjermingsmetoden for aksjonærer, sendte Skattedirektoratet ut et høringsnotat i mars 2006, med utkast til forskrift om levering av ligningsoppgaver fra samvirkeforetak til ligningsmyndighetene. I høringsnotatet gir direktoratet uttrykk for at ikke-fradragsberettiget etterbetaling fra samvirkeforetak er å anse som skattepliktig utbytte på mottakers hånd.

Skattedirektoratets lovforståelse i høringsnotatet møtte motbør fra flere av høringsinstansene, blant annet Coop NKL BA. I sin høringsuttalelse anfører Coop NKL BA at bestemmelsen i skatteloven § 10-11 sjette ledd fritar all etterbetaling fra samvirkeforetak fra utbytteskatt, dvs. uten hensyn til begrensningen i fradragsretten etter skatteloven § 10-50 første ledd.

Coop NKL BA har også overfor departementet anført at beskatning av ikke-fradragsberettiget etterbetaling vil påføre både foretakene tilknyttet Coop NKL BA og de enkelte medlemmene betydelig administrativt merarbeid. De har videre anført at samvirkeforetakenes identitet og egenart vil forsvinne dersom deler av etterbetalingen skal beskattes på medlemmenes hånd, og at en utbyttebeskatning vil virke fremmed for samvirkeforetakenes medlemmer. Coop NKL har også fremholdt at utbyttebeskatning av ikke-fradragsberettiget etterbetaling fra samvirkeforetak vil innebære en konkurranseulempe i forhold til andre dagligvarekjeder som gir bonuser/rabatter i forbindelse med kjøp.

Videre i dette høringsnotatet vurderes den skattemessige behandlingen av etterbetaling fra samvirkeforetak. På bakgrunn av denne vurderingen foreslås det enkelte endringer og presiseringer i regelverket for beskatning av slik etterbetaling.

3 Departementets vurdering

3.1 Skattemessig behandling av etterbetaling

Samvirkeforetak har som formål å tjene brukernes interesser gjennom felleseid økonomisk virksomhet. Samvirkeforetakene får en del av sine inntekter gjennom handel med foretakets medlemmer. I tillegg kan samvirkeforetak ha inntekter fra omsetning med ikke-medlemmer. I forbrukersamvirke kan denne omsetningsdelen være ganske stor. Foretakene kan også ha inntekter fra andre kilder, som for eksempel aksjer.

Etterbetaling utdeles i forhold til medlemmenes omsetning med foretaket. Dette har sammenheng med samvirkeforetakenes formål. Etterbetaling kan ses på som en form for priskorreksjon mellom foretaket og dets medlemmer. Dette synspunktet er lagt til grunn i Ot.prp. nr. 21 (2006-2007) om lov om samvirkeforetak. Der uttales det i punkt 8.3.2.2:

”Prinsippet om utdeling på grunnlag av omsetning med foretaket (patronasjeprinsippet) må sjåast i samanheng med samvirkeformålet. Hovudformålet med eit samvirkeforetak er ikkje å skaffe størst mogleg avkasting på investert kapital, men å dekkje eit felles behov for avsetjing (produksjons- og salssamvirke) eller forsyning (innkjøpssamvirke og anna forsyningssamvirke). I samvirkeforetak er det ikkje eit mål i seg sjølv å oppnå overskot, men å tilby medlemmane gunstige prisar eller å dekke eit felles behov. Når det likevel oppstår overskot, kan ein sjå det slik at medlemmane har fått for lite for leveransane sine eller har betalt for mykje for forsyningane sine. Slik sett får overskotsfordelinga preg av priskorrigering. Grunnleggjande rettferdsomsyn tilseier då at overskotet bør fordelast på grunnlag av kor mykje kvar einskild medlem har omsett med foretaket.”

Dagens særregler for skattlegging av etterbetalinger er begrunnet ut fra synspunktet om at etterbetaling kan anses som en priskorreksjon. I Ot.prp. nr. 35 (1990-91) punkt 19.4 legges det til grunn at etterbetaling i utgangspunktet faller inn under utbyttedefinisjonen i skatteloven. Det uttales imidlertid at ”Kjøpsutbytte fra samvirkeforetak har etter departementets vurdering mer karakter av en korreksjon av avregningsprisen mellom foretaket og medlemmene enn utbytte på innskutt kapital”. På denne bakgrunn foreslo departementet å lovfeste en rett til fradrag for etterbetaling som utdeles til samvirkeforetakets medlemmer. Departementet uttalte videre at ”Da bonus bare utdeles til medlemmer av samvirkeforetak, kan inntektsfradraget bare gis i den delen av inntekten som skriver seg fra omsetning med medlemmene”. Samtidig ble det foreslått at etterbetaling ikke skulle anses som utbytte for mottaker.

Som nevnt ovenfor kan foretaket også ha inntekt som ikke stammer fra medlemsomsetningen, for eksempel fra omsetning med ikke-medlemmer, eller fra aksjer. Slike inntekter kan også gi grunnlag for utdeling til medlemmene. Etterbetaling basert på slike inntekter har preg av å være en ordinær overskuddsanvendelse, og ikke en priskorrigering mellom foretaket og dets medlemmer. Begrunnelsen for å unnta etterbetaling fra utbytteskatt strekker seg etter departementets vurdering derfor ikke lenger enn til å unnta etterbetaling som skriver seg fra inntekt fra foretakets medlemsomsetning.

Etter departementets vurdering er beskatning av ikke-fradragsberettiget etterbetaling som utbytte i samsvar med gjeldende rett. Høringsinstansenes merknader til Skattedirektoratets utkast til forskrift om samvirkeforetakenes innberetningsplikt, tyder imidlertid på at reglene om beskatning av slik etterbetaling bør presiseres. På denne bakgrunn foreslår departementet at skatteloven § 10-11 endres slik at det klart fremgår at etterbetaling som ikke er fradragsberettiget etter skatteloven § 10-50, er å anse som skattepliktig utbytte. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-11 sjette ledd.

I tillegg til ordinære etterbetalinger gir enkelte samvirkeforetak også direkte rabatter i forbindelse med enkelte kjøp, dvs. kontant prisavslag forbeholdt samvirkeforetakenes medlemmer. Også slike rabatter faller i utgangspunktet inn under skattelovens utbyttedefinisjon. Etter departementets vurdering bør denne typen rabatter behandles på linje med ordinære etterbetalinger fra samvirkeforetak, slik at den skattemessige favoriseringen av slike utdelinger samlet ligger innenfor fradragsbegrensningen som følger av skatteloven § 10-50 første ledd. Uten en slik likestilling mellom ulike typer verdioverføringer fra samvirkeforetak til foretakets medlemmer, vil reglene åpne for uønskede tilpasningsmuligheter ved at all etterbetaling kan deles ut i form av direkte rabatt ved kjøpet, i stedet for som ordinær etterbetaling.

På denne bakgrunn vil departementet foreslå en presisering slik at det fremgår at også direkte rabatter og andre fordeler som er forbeholdt samvirkeforetakenes medlemmer, er å anse som utbytte. I den grad slike utdelinger ligger innenfor fradragsretten etter skatteloven § 10-50 første ledd, vil de likevel ikke anses som utbytte. Presiseringen vil ikke få betydning for rabatter knyttet til kundekort og lignende som tilbys uavhengig av medlemskap i samvirkeforetaket. Det vises til vedlagte forslag til endring av skatteloven § 10-11 sjette ledd og § 10-50 nytt femte ledd.

3.2 Gjennomføring av beskatning av etterbetaling i forbrukersamvirket

Forbrukersamvirket kjennetegnes ved at det er mange andelshavere, og hvor mange av andelshaverne er uvante med utbyttebeskatning. Samtidig vil skattepliktig utbytte ofte utgjøre mindre beløp.

Blant annet på grunn av det store antallet andelshavere vil beskatningen by på administrative utfordringer for foretakene. Dette gjelder særlig for forhåndsgarantert etterbetaling der samvirkeforetakenes selvangivelse ikke ville være ferdig før fristen for å innrapportere utbytteutdelinger er uløpt, og i mange tilfeller heller ikke før utbyttemottakernes selvangivelsesfrist er utløpt. Skattepliktig utbytte for mottaker må i så fall baseres på et estimat.

For å redusere de administrative byrdene for forbrukersamvirkene og deres medlemmer, bør det vurderes enkelte endringer i reglene om beskatning av utbytte fra slike samvirkeforetak.

Som nevnt ovenfor vil skattepliktig utbytte ofte utgjøre små beløp for andelshavere i forbrukersamvirket. Dette kan tilsi at det bør innføres et terskelbeløp, slik at ellers skattepliktig utbytte fra samvirkeforetaket først blir innberetnings- og skattepliktig hvis utbyttet overstiger det nærmere angitte terskelbeløpet.

Til sammenligning gjelder det et terskelbeløp på 100 kroner for skatteplikt for renter på andelskapital i samvirkeforetak, jf. skatteloven § 10-11 åttende ledd og Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 10-11-1. Dette innebærer en forenkling fordi renter på andelskapital i forbrukersamvirket normalt ikke overstiger terskelbeløpet.

En mulighet kan være å innføre et tilsvarende terskelbeløp for skatteplikt på utbytte fra forbrukersamvirkene. Selv om det innføres et slikt terskelbeløp, må imidlertid det enkelte samvirkeforetak fastsette hvor stor andel av etterbetalingen som gir fradragsrett for foretaket. Videre må den ikke-fradragsberettigede etterbetalingen fordeles på foretakets medlemmer i forhold til det enkelte medlems omsetning med foretaket. Endelig må det tas stilling til om den skattepliktige etterbetalingen overstiger det nærmere angitte terskelbeløpet for det enkelte medlem. Foretaket må således foreta de samme beregninger som uten et slikt terskelbeløp, men må i tillegg ta stilling til om etterbetalingen til det enkelte medlem overstiger dette terskelbeløpet. Forenklingen ved å innføre et slikt terskelbeløp vil dermed være begrenset til at innberetningsplikten bortfaller i tilfeller der etterbetalingen ikke overstiger det nærmere angitte terskelbeløpet. Departementet antar derfor at innføringen av et terskelbeløp ikke vil gi den ønskede forenkling verken for samvirkeforetakene, for samvirkemedlemmene, eller for ligningsmyndighetene.

En annen løsning kan være å flytte beskatningen av utbytte fra utbyttemottaker til det utdelende foretak. Dette innebærer at medlemmene ikke vil bli beskattet for mottatt utbytte selv om utbyttet overstiger samvirkeforetakets inntekt fra omsetning med medlemmene. Samvirkeforetaket vil på sin side få et inntektstillegg som tilsvarer det utdelte utbyttet. For å likestille samvirkeforetakene med andre selskaper, må det i dette inntektstillegget gis et fradrag for skjerming, beregnet for samvirkeforetaket samlet. Skjermingsgrunnlaget kan settes til innskutt andelskapital i foretaket, tillagt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år. Ubenyttet skjerming vil kunne fremføres til fradrag i senere års utbytte.

Med en slik løsning må foretaket fremdeles holde oversikt over hvor stor andel av etterbetalingen som overstiger foretakets inntekt fra medlemsomsetningen. Det vil imidlertid ikke være behov for å fordele det skattepliktige utbyttet på det enkelte samvirkemedlem. Videre vil all etterbetaling fremstå som skattefri for medlemmene. En unngår dermed at det enkelte medlem må forholde seg til reglene om utbytteskatt. Samlet vil dette innebære en betydelig forenkling.

En slik løsning vil gi en effektiv dobbeltbeskatning av de utdelingene fra samvirkeforetak som anses som utbytte. Samtidig vil løsningen bidra til å lette de administrative byrdene som ellers ville oppstått dersom utbyttet skulle tas til beskatning hos det enkelte medlem. Det enkelte medlem vil også slippe å forholde seg til beskatningen av etterbetaling.

Det vises til vedlagte forslag til endring av skatteloven § 10-11 sjette ledd siste punktum.

3.3 Særlig om salgs- og innkjøpsforeningene i primærnæringene

I tillegg til forbrukersamvirkene som er behandlet ovenfor, omfatter reglene om samvirkeforetak i skatteloven § 10-50 også andre former for samvirke, deriblant salgs- og innkjøpsforeninger i primærnæringene. Selv om foretakene er organisert etter de samme samvirkeprinsipper, skiller salgs- og innkjøpsforeningene i primærnæringene seg fra forbrukersamvirkene på flere måter. Et trekk ved disse samvirkeforetakene er at medlemmene hovedsakelig er næringsdrivende.

Også for slike foretak vil etterbetaling som skriver seg fra inntekt fra omsetning med foretakets medlemmer gi rett til fradrag, jf. skatteloven § 10-50 første ledd. Slike utdelinger anses ikke som utbytte for medlemmene. Dersom medlemmenes deltakelse i samvirkeforetaket har tilknytning til medlemmets næringsvirksomhet, skal etterbetaling som skriver seg fra foretakets medlemsomsetning beskattes som næringsinntekt hos mottaker.

Etterbetaling som overstiger foretakets inntekt fra omsetning med medlemmene vil ikke gi rett til fradrag etter skatteloven § 10-50 første ledd. Etter departementets syn vil slik etterbetaling anses som utbytte både hos foretaket og hos mottaker. Det vises til drøftelsen under punkt 3 ovenfor, og forslaget til endring av skatteloven § 10-11 sjette ledd. For foretaket innebærer dette at utdelingen ikke gir rett til fradrag.

For næringsdrivende medlemmer vil etterbetaling som anses som næringsinntekt bli beskattet med en marginalskattesats på 47,8 prosent innen jordbruk, skogbruk og fiske, og med 50,7 prosent på annen næringsinntekt. Til sammenligning vil etterbetaling som anses som utbytte bli beskattet med 28 prosent, med fradrag for skjerming etter skjermingsmetoden for aksjonærer.

Det kan også forekomme verdioverføringer fra foretaket til medlemmene på andre måter enn gjennom ordinær etterbetaling. Slike overføringer kan for eksempel skje i form av høyere pris på leveranser/varer fra foretakets medlemmer enn fra ikke-medlemmer. Transaksjoner mellom foretaket og dets medlemmer må her vurderes i forhold til skattelovens armlengdeprinsipp. Dersom prisfastsettelsen mellom foretaket og dets medlemmer ikke oppfyller dette armlengdeprinsippet, vil deler av foretakets betaling bli ansett som en fordel som faller innenfor skattelovens definisjon av utbytte. I den grad samlede utdelinger fra foretaket overstiger foretakets inntekt fra medlemsomsetningen, vil utdelingene anses som skattepliktig utbytte for mottaker og utdelingen vil ikke være fradragsberettiget for selskapet.

I avsnitt 4 ovenfor foreslår departementet at beskatningen av utbytte fra forbrukersamvirkene flyttes fra utbyttemottaker til det utdelende foretak. Bakgrunnen for dette er først og fremst ønsket om å redusere de administrative byrdene for disse samvirkeforetakene og deres medlemmer. For næringssamvirkene gjør ikke de samme hensyn seg gjeldende. Næringssamvirkene har som regel færre medlemmer enn forbrukersamvirkene, noe som i seg selv gjør det enklere å administrere utbytteskatt i slike samvirkeforetak. I tillegg er hovedvekten av medlemmene i næringssamvirkene næringsdrivende, og deres deltakelse i samvirkeforetaket vil som regel ha tilknytning til medlemmets næringsvirksomhet. Det antas derfor at medlemmene i næringssamvirkene ikke er ukjente med beskatning av etterbetaling fra samvirkeforetakene.

På denne bakgrunn vil departementet ikke anbefale at skatteplikten for utbytte fra næringssamvirkene flyttes fra utbyttemottaker til det utdelende foretak.

3.5 Tidfesting av etterbetaling

Etterbetaling fra samvirkeforetak kan enten være forhåndsgarantert etterbetaling opptjent av medlemmene gjennom samhandel med foretaket i løpet av året forut for utbetalingsåret, eller det kan være etterbetaling som besluttes i året etter inntektsåret. Forhåndsgarantert etterbetaling vil etter realisasjonsprinsippet tidfestes etter hvert som det enkelte medlem handler med samvirkeforetaket. Ikke-forhåndsgarantert etterbetaling anses derimot tidfestet i beslutningsåret som normalt også vil være utbetalingsåret.

Det har vært anført at tidfestingen av forhåndsgarantert etterbetaling innebærer at samvirkeforetakenes selvangivelse ikke vil være ferdig før fristen for å innrapportere utbytteutdelinger, og i mange tilfeller heller ikke før utbyttemottakernes selvangivelsesfrist, noe som innebærer at skattepliktig utbytte for mottakerne må baseres på et estimat.

I Ot.prp. nr. 20 (2006-2007) kapittel 5 la departementet til grunn at mye taler for at forhåndsgarantert og ikke-forhåndsgarantert utbytte tidfestes samme år.

Departementets forslag om å flytte skatteplikten for utbytte fra forbrukersamvirkene fra utbyttemottaker til det utbyttende foretak, innebærer at de praktiske problemer knyttet til beregningen og innrapporteringen av skattepliktig utbytte fra slike foretak reduseres. For næringssamvirkene kan likevel dagens tidfestingsregler medføre at grunnlaget for å beregne årets skattepliktige utbytte fra foretaket ikke foreligger før etter at fristen for å innrapportere utbytteutdelingene er utløpt.

Videre må forhåndsgarantert og ikke-forhåndsgarantert etterbetaling som er knyttet til det enkelte inntektsår, sees i sammenheng når det skal avgjøres om etterbetaling overstiger inntekten fra foretakets omsetning med medlemmene. Dette tilsier at både forhåndsgarantert og ikke-forhåndsgarantert bonus fra samvirkeforetak tidfestes i utbetalingsåret.

Som varslet i Ot.prp. nr. 20 (2006-2007) kapittel 5 foreslår departementet en særregel som innebærer at forhåndsgarantert utbytte tidfestes året etter opptjeningsåret. Det foreslås at endringen får virkning også for forhåndsgarantert bonus opptjent i 2006, noe som ble varslet i ovennevnte proposisjon. Det vises til forslag til ny § 14-26 i skatteloven.

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Som nevnt foran antas det at forslaget om å flytte beskatningen av utbytte fra utbyttemottaker til det utdelende foretak, vil innebære en betydelig forenkling for samvirkeforetaket, medlemmene og likningsmyndighetene. Det antas at forslaget om flytting av skatteplikten ikke vil ha provenymessige virkninger av noen betydning.

5 Utkast til endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

 I

§ 10-11 sjette ledd skal lyde:
Etterbetaling, utbetaling fra medlemskapitalkonti som nevnt i § 10-50 femte ledd, samt prisavslag eller annen fordel som nevnt i § 10-50 femte ledd, regnes som utbytte etter § 10-11 til 10-13. Utbetalinger mv. som nevnt i første punktum, som kommer til fradrag etter § 10-50 første ledd, regnes likevel ikke som utbytte etter §§ 10-11 til 10-13. Utbytte fra forbrukersamvirke som nevnt i § 10-50 annet ledd bokstav a, regnes ikke som skattepliktig inntekt hos mottakeren, men tas til beskatning i det utdelende foretak.

§ 10-12 fjerde ledd skal lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende for samvirkeforetak som nevnt i § 10-50 annet ledd bokstav a, for utbytte som nevnt i § 10-11 sjette ledd tredje punktum. Skjermingen beregnes samlet på foretakets hånd, og settes til innskutt andelskapital i selskapet, multiplisert med skjermingsrenten etter denne bestemmelsen annet ledd.

Tidligere fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 10-50 femte ledd skal lyde:
(6) Prisavslag eller annen fordel som et medlem oppnår gjennom handel med samvirkeforetak, og hvor fordelen er forbeholdt samvirkeforetakenes medlemmer, likestilles i denne paragraf med etterbetalinger som nevnt i første ledd.

Tidligere femte ledd blir nytt sjette ledd.

II

Ny § 14-26
”§ 14-26. Tidfesting av forhåndsgarantert etterbetaling fra samvirkeforetak
Forhåndsgarantert etterbetaling fra samvirkeforetak tas til inntekt året etter omsetningsåret.”

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.

IV

Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Høringsinstansene


Departementene
Brønnøysundregisteret
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Omsetningsrådet
Regjeringsadvokaten
Statens landbruksforvaltning
Statistisk sentralbyrå
Handelshøgskolen BI
Landbrukets Utredningskontor
Norges Fiskerihøgskole
Norges Handelshøyskole
Norges Landbrukshøgskole
Norsk institutt for by- og regionforskning
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Norsk senter for Bygdeforskning
Universitetene
Det Kongelige Selskap for Norges Vel
Kornbøndenes interesseorganisasjon
Norsk Landbrukssamvirke
Norske Boligbyggelags landsforening
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Norsk bonde- og Småbrukarlag
Norske Landbrukstjenester
Private barnehagers Landsforbund
Samdriftenes Kontaktorgan
Samvirkeutvalget
Akademikerne
Den Norske Advokatforening
Den norsk Dommerforening
Den norsk Revisorforening
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Framtiden i våre hender
Kjøttbransjens Landsforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidige
Oslo Taxi BA
Fusa Kraftlag BA
Skjerstad Kraftlag AL Skjerstad Kraftlag AL
Sørfold Kraftlag AL
Uvdal Kraftforsyning AL
Agdenes regnskapslag BA
Alta Narradioforening
Aurora Verkstad
Aurskog-Høland Økoutvikling
AL Biblioteksentralen
AL Bilkollektivet
Bardufoss skisenter AL
Bjoa bygdeturistlag BA
Bo- og vaktmesterservice AL
Eiken opptreningssenter AL
Gleng Bokcafe BA
Halden Golf AL
Harstad Fellesvaskeri AL
Interflora-Norge AL
Kystbedriftenes helsetjeneste BA
Lepsøy Fiskeoppdrett BA
Lofoten krigsminnemuseum BA
Mandal Lokal-TV BA
Nedre Romerike Bygdeservice
Nordbohus AL
Nordhordland og Gulen interkommunale renovasjonsforetak
Norsk Iskrem BA
Oslo Kongressenter Folkets Hus BA
Oslo Skinnauksjoner SL
Ottadalen Mølle A/L
Paraplysamvirket Prima Secunda BA
Rutebilbygget i Arendal BA
Sjoa elveeigarlag
Skjomen eldresenter BA
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Juristforbund
Norges Kreditorforbund
Norges Lastebileier-forbund
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
Norske Inkassobyråers Forening
Norske Regnskapsøkonomers forening
Norske Siviløkonomers forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringsmiddelindustriens Landsforening
Sparebankforeningen i Norge
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Coop NKL BA
Gartnerhallen AL
Geno BA
Hoff Norske Potetindustrier BA
Honningcentralen
Landkreditt
Landteknikk A/L
L.O.G AS
Norges Råfisklag
Norges Sildesalgslag
Norges Skogeierforbund
Norges Pelsdyralslag BA
Norsk Kjøttsamvirke BA
Norske Felleskjøp BA
Norsvin BA
OBOS
Prior Norge BA
TINE BA
Gjensidige Nor
Fiskernes Gjensidige Trygdelag
GARD Assuranseforening – Gjensidige
Norges Pelsdyravlslags Gjensidige Pelsdyrstrygd
SKULD Assuranseforening
KLP Forsikring
Sjøtrygdgruppen Gjensidige Skadeforsikringsselskap
Slidrevassdraget grunneierlag
Snåsa frivillighetssentral BA
Stange strutsekompani BA
Sunnmørsalpane BA
Telemarkreiser AL
TONO BA
ULOba
Unil A/L Kolonialgrossistenes Importservice
Valdres Bakeri AL
Vestoppland Folkehøgskule AL
Vestre Haram Vasslag BA
Vikran og omegn småbåthavn
Østbygda kjølelager

Til toppen