Høring:Utkast til endring av barnehageloven-bedriftsplasser

Forskriftshjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om bedriftsplasser i barnehage og om forholdet mellom arbeidstaker (foreldre/foresatte) og arbeidsgiver vedrørende finansiering av disse

Forslaget innebærer en forskriftshjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om bedriftsplasser i barnehage og om forholdet mellom arbeidstaker (foreldre/foresatte) og arbeidsgiver vedrørende finansiering av disse.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 13.02.2007

  • Høringsfrist: 13.02.07
  • Nytt i høringssaken:


--------------------------------------------------

Denne saken er ferdigbehandlet med følgende resultat:

Høringen viste at det ikke var behov for å fremme et lovforslag som regulerer forholdet mellom arbeidstaker (foreldre/foresatte) og arbeidsgiver vedrørende finansiering av bedriftsplasser i barnehage.

 

 

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref
200606937-/BAA

Dato

22.12.2006

Høring om utkast til endring av barnehageloven. Forskriftshjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om bedriftsplasser i barnehage og om forholdet mellom arbeidstaker (foreldre/foresatte) og arbeidsgiver vedrørende finansiering av disse

Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endring i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) på høring. Forslaget innebærer tilføyelse av ny § 15a. Bedriftsplasser i barnehage, som innebærer at Kongen gis hjemmel til å fastsette forskrifter med nærmere bestemmelser om bedriftsplasser i barnehage og om forholdet mellom arbeidstaker (foreldre/foresatte) og arbeidsgiver vedrørende finansiering av disse.

Regjeringens mål er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris, jf. Soria Moria-erklæringen. Gode, rimelige og tilgjengelige barnehagepasser er viktige for å gi alle barn like muligheter. Maksimalgrense for foreldrebetaling i barnehage ble innført i 2004 som en del av oppfølgingen av barnehageforliket.

Maksimalgrensen skal gjelde alle foreldre, også de som tilbys plass til barnet via arbeidsgivers reservasjon av bedriftsplasser. Kunnskapsdepartementet kjenner til at flere arbeidsgivere inngår avtaler om reservasjon av plass i privat eller offentlig barnehage som tilbys de ansatte. Det er etter det departementet kjenner til vanlig at arbeidsgiver yter et innskudd, utover ordinær foreldrebetaling, for å oppnå en slik reservasjon. Dagens regelverk er ikke til hindre for at arbeidsgiver kan fakturere sine ansatte for denne ekstrakostnaden, slik at konsekvensen blir at arbeidstaker belastes for mer enn hva den ordinære foreldrebetalingen er i den aktuelle barnehagen.

Kunnskapsdepartementet er opptatt av at maksimalgrensen skal gjelde alle, uavhengig av hvilken type barnehageplass som tilbys. Departementet mener at regulering av forholdet mellom arbeidstaker (foreldre/foresatte) og arbeidsgiver vedrørende finansiering av bedriftsplasser vil være et egnet virkemiddel for å nå sikre dette.

Departementet foreslår at det innføres en lovbestemmelse i barnehageloven kapittel IV der Kongen gis hjemmel for i forskrift å fastsette nærmere bestemmelser om bedriftsplasser i barnehage og om forholdet mellom arbeidstaker (foreldre/foresatte) og arbeidsgiver vedrørende finansiering av disse. Departementet vil komme tilbake til en nærmere drøftelse og vurdering av disse forholdene i forbindelse med høring av forskriften.

Kunnskapsdepartementet ber om merknader til høringsnotatet innen tirsdag 13.februar 2007.

Med hilsen

Hans Christian Holte (e.f.)
assisterende departementsråd


Bente Thori-Aamot
seniorrådgiver

1 Innledning

Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endring i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) på høring. Forslaget innebærer tilføyelse av ny § 15a. Bedriftsplasser i barnehage, som innebærer at Kongen gis hjemmel til å fastsette forskrifter med nærmere bestemmelser om bedriftsplasser i barnehage og om forholdet mellom arbeidstaker (foreldre/foresatte) og arbeidsgiver vedrørende finansiering av disse.

2 Bakgrunn for endringsforslaget

Regjeringens mål er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris, jf. Soria Moria-erklæringen. Gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi alle barn like muligheter. Maksimalgrense for foreldrebetaling i barnehage ble innført i 2004 som en del av oppfølgingen av barnehageforliket.

Maksimalprisen skal gjelde alle foreldre, også de som tilbys plass til barnet via arbeidsgivers reservasjon av bedriftsplasser. Kunnskapsdepartementet kjenner til at flere arbeidsgivere inngår avtaler om reservasjon av plass i privat eller offentlig barnehage som tilbys de ansatte. Etter det departementet kjenner til er det vanlig at arbeidsgiver yter et innskudd, utover ordinær foreldrebetaling, for å oppnå en slik reservasjon. Dagens regelverk er ikke til hinder for at arbeidsgiver kan fakturere sine ansatte for denne ekstrakostnaden, slik at konsekvensen blir at arbeidstaker belastes for mer enn hva den ordinære foreldrebetalingen er i den aktuelle barnehagen.

Kunnskapsdepartementet er opptatt av at maksimalprisen skal gjelde alle, uavhengig av hvilken type barnehageplass som tilbys. Departementet mener at regulering av forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver vedrørende finansiering av bedriftsplasser vil være et egnet virkemiddel for å sikre dette.

Kunnskapsdepartementet definerer en bedrifts barnehage som en ordinær godkjent barnehage, jf. barnehageloven § 10, der eier er en bedrift som i hovedsak tilbyr plassene til sine ansattes barn. Bedrifts plasser defineres som barnehageplasser arbeidsgiver gjennom avtale med barnehageeier disponerer til bruk for sine ansattes barn.

Tall fra SSB per 15.12.2005 viser at det var 297 bedriftsbarnehager i Norge, hvor i alt 14 551 barn hadde plass. Kunnskapsdepartementet kjenner ikke til omfanget av bedriftsplasser i barnehagene, eller hvor mange barn som har plass som følge av en slik avtale. Det er ikke rapporteringsmuligheter i Kostra for disse opplysningene.

3 Gjeldende rett

3.1 Bedriftsbarnehager

Bedriftsbarnehagene må forholde seg til lover og forskrifter som gjelder for barnehagesektoren på lik linje med alle andre godkjente barnehager. Det er med andre ord ikke utarbeidet et eget regelverk som kun skal gjelde for bedriftsbarnehager. Bedriftsbarnehagene må, i likhet med andre godkjente barnehager, definere barnehagens opptakskrets og opptakskriterier i barnehagens vedtekter. Dersom ansattes barn har prioritet til barnehageplass, må dette vedtektsfestes. Tilsvarende krav gjelder for barnehager som inngår avtaler med bedrifter om bedriftsplasser. Barn i barnehagens opptakskrets med rett til prioritet etter barnehageloven § 13, skal alltid ha første prioritet. Bedriftsbarnehager som tilbyr plass til ansattes barn, er forpliktet til å følge forskriften om foreldrebetaling i barnehager på lik linje med andre godkjente barnehager og kan ikke kreve betaling fra brukerne utover det forskriften gir anledning til.

3.2 Forskrift om foreldrebetaling i barnehager

Kongen har i barnehageloven § 15 hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om foreldrebetaling i barnehagen. Dette kan blant annet være regler om maksimalgrense (maksimalpris), søskenmoderasjon og ordninger med inntektsgraderte satser.

Forskrift om foreldrebetaling i barnehage er fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2005. Forskriften gir regler for fastsettelse av foreldrebetalingen i alle godkjente og godkjenningspliktige virksomheter etter barnehageloven §§ 6 og 11.

Forskriften slår fast at det skal være en maksimalgrense. Grensen fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf. § 1 andre ledd. Maksimalgrensen for 2007 er kroner 2 330 per måned og kroner 25 630 per år, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet.

Forskriften bestemmer at betaling for kost kan komme i tillegg, jf. § 1 første ledd. Maksimalgrensen gjelder et heldags ordinært barnehagetilbud, jf. § 1 andre ledd. Et heldagstilbud er definert som et barnehagetilbud med avtalt ukentlig oppholdstid for barnet på 41 timer eller mer. Et ordinært barnehagetilbud er et barnehagetilbud innenfor gjeldende lover og forskrifter. Det vil si at et tilbud som oppfyller kravene i barnehageloven med forskrifter vil være å regne som et ordinært barnehagetilbud.

Spesielle aktiviteter, som for eksempel dansetimer, skiskole, ridetimer eller lignende, regnes ikke som en del av et ordinært barnehagetilbud. Slike aktiviteter vil det være adgang til å ta ekstra betalt for utover maksimalgrensen for foreldrebetaling. Dette betyr at det fortsatt er adgang til for barnehageeier, i samarbeid med foreldrene, å gi et tilbud om slike spesielle aktiviteter innenfor barnehagetiden.

Forskriftens § 4 åpner for at barnehageeier kan fastsette en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen når visse nærmere angitte forhold foreligger. Dette gjelder der barnehagen ellers vil måtte nedlegges av økonomiske grunner eller der kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes. Det kreves i disse tilfellene samtykke fra foreldrerådet. Muligheten til å gå utover maksimalgrensen gjelder alle godkjente barnehager.

3.3 Forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (foreldre/foresatte)

Det er flere bedrifter i Norge som har startet og driver egne bedriftsbarnehager der det tilbys plass til ansattes barn. Bedrifter som ikke har mulighet til å starte egen bedriftsbarnehage, men som ønsker å tilby barnehageplass til sine ansatte, kan inngå avtale om bedriftsplasser i kommunale eller ikke-kommunale barnehager.

Forskriften om foreldrebetaling i barnehager regulerer forholdet mellom barnehageeier og brukerne av barnehagetilbudet, dvs. foreldrene/de foresatte. Bedriftsbarnehager som tilbyr plass til ansattes barn, er forpliktet til å følge forskriften på lik linje med andre godkjente barnehager. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer ikke forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (foreldre/foresatte).

Enkelte sider ved forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver vedrørende barnehage er regulert i skatteregelverket. Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 5-15-5 regulerer arbeidstakers skattefritak for fordel ved barnehage.

§ 5-15-5.Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for ansattes barn

Arbeidsgivers dekning av kostnad til bedriftsbarnehage er ikke skattepliktig på den ansattes hånd. Med bedriftsbarnehage menes barnehageplass som arbeidsgiver gjennom eierandel eller innskudd disponerer til bruk for sine ansattes barn. Arbeidsgiver må ha vedtektsfestede rettigheter med hensyn til antall barnehageplasser og innflytelse på driften av barnehagen, som samsvarer forholdsmessig med eierandelen/innskuddet.

I utgangspunktet er alle økonomiske overføringer fra arbeidsgiver til arbeidstaker skattepliktige som lønn. Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) § 5-15-5 hjemler imidlertid et unntak fra denne hovedregelen for arbeidsgivers dekning av kostnad til bedriftsbarnehage. Skattefritaket gjelder bedriftsbarnehageplass som ”de facto er arbeidsgiverbetalt, og hvor det er arbeidsgiver selv som enten driver barnehageplassene eller har kjøpt barnehageplasser i kommunal eller privat barnehage for aktivt å tilby disse til egne ansatte”, jf. Innst.S. nr. 250 (2002-2003). Fritaket er således betinget av at arbeidsgiveren gjennom eierandeler eller kapitalinnskudd disponerer reserverte barnehageplasser til bruk for sine ansatte. Arbeidsgiver må ha vedtektsfestede rettigheter med hensyn til antall barnehageplasser og innflytelse på driften som står i forhold til eierandelen/kapitalinnskuddet. Skattefritaket forutsetter at ytelsen reelt sett finansieres av arbeidsgiver. Det vil bryte med denne forutsetning om arbeidstaker, f.eks. gjennom en bruttolønnsreduksjon, refunderer arbeidsgivers kostnader.

4 Rettstilstanden i andre sektorer

4.1 Lov om frittståande skolar (friskolelova)

Lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) har regler om skolepenger i §§ 6-2 og 6-4. Friskolelova regulerer hvor mye skolen har rett til å kreve i skolepenger, men Kunnskapsdepartementet har ikke sett behov for å regulere eventuell overbetaling av skolepenger. Skolepenger som betales utover det skolen har rett til å kreve, anses som en frivillig gave til skolen.

Skolesektoren har ikke de samme utfordringene som barnehagesektoren med hensyn til dekningsgrad. Det er skoleplikt i Norge, og således får alle barn plass i grunnskolen. I tillegg foreligger det en rett til videregående opplæring. I barnehagesektoren konkurrerer barna og foreldrene/de foresatte om barnehageplassene, men i skolesektoren er det friskolene som konkurrerer om elevene. Arbeidsgiveres inngåelse av avtaler med friskoler om overpris for skoleplasser til sine ansattes barn, kan derfor antas skjer i begrenset grad. Det er imidlertid ikke noe i veien for at arbeidsgiver kan betale skolepengene for sine ansattes barn. Videre regulerer friskoleloven inntak av barn i § 3-1, og skolen har ikke mulighet til å prioritere ansattes barn til bestemte bedrifter i sitt inntaksreglement. Skolene skal ha et inntaksreglement som viser prioriteringen av søkere, dersom antall søkere er større enn kapasiteten til skolen.

Ved inntak til frittstående videregående skoler skal ungdom med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 prioriteres før voksne søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringslova. Reglementet skal inneholde regler for prioritering ut fra saklige hensyn, som for eksempel geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer eller at en søker har søsken ved skolen. Videre er det mulig for skoler som er eid av en menighet eller et trossamfunn, å kunne prioritere medlemmer av menigheten eller samfunnet framfor andre søkere.

5 Departementets vurderinger og forslag

Vurdering

Maksimalgrensen gjelder og skal gjelde alle foreldre, også de som tilbys barnehageplass til barnet via arbeidsgivers reservasjon av bedriftsplasser. Kunnskapsdepartementet mener det er uheldig at ikke alle brukere av barnehageplasser i realiteten oppnår lav pris. Intensjonen er at alle som ønsker barnehageplass, skal få dette til en rimelig pris. Det er derfor ikke ønskelig med en situasjon der arbeidsgivere inngår avtaler om innskudd i barnehage for å reservere barnehageplasser til sine ansatte, for deretter å fakturere de ansatte for hele eller deler av dette innskuddet slik at det blir mer enn fastsatt pris i den aktuelle barnehagen. Etter det Kunnskapsdepartementet kjenner til, varierer det hvorvidt foreldrebetalingen for slike bedriftsplasser betales via bedriften/arbeidsgiver eller direkte fra brukeren av barnehagetilbudet til barnehagen.

Slik loven er utformet i dag, har ikke departementet hjemmel til å regulere forholdet mellom arbeidstaker (foreldre/foresatte) og arbeidsgiver vedrørende finansiering av bedriftsplassene, herunder hvor mye en bedrift kan fakturere sine ansatte for en bedriftsplass. Kunnskapsdepartementet mener at avtaler som fører til at foreldre/foresatte til barn i barnehage må betale mer enn fastsatt pris i den aktuelle barnehagen, kan komme i konflikt med intensjonene bak reglene om maksimalgrense.

Kunnskapsdepartementet er opptatt av at maksimalgrensen i realiteten skal gjelde alle også i fremtiden, og mener at regulering av forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver vedrørende finansiering av bedriftsplasser vil være et egnet virkemiddel for å sikre dette. Kunnskapsdepartementet mener derfor det er viktig at det innføres en lovbestemmelse i barnehageloven som sikrer at reglene om maksimalgrense får reell betydning også for arbeidstakere (foreldre/foresatte) med bedriftsplasser. Departementet finner det mest hensiktsmessig å innføre en hjemmel til å gi forskrifter for å regulere dette nærmere. En slik lovendring vil også kunne virke preventivt i forhold til eventuelle planer om etablering av avtaler om barnehageplasser som fører til omgåelse av maksimalgrensen.

Kort om innholdet i forskriften

Kunnskapsdepartementet vil benytte den lovhjemmel som her foreslås til å lage en forskrift som begrenser arbeidsgivers adgang til å kreve refusjon fra arbeidstaker (foreldre/foresatte) for innskudd eller lignende vedrørende reservasjon av barnehageplass. Departementet ser det ikke som hensiktsmessig å knytte begrensningen for refusjon til maksimalgrensen som fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak. Departementet vil derimot begrense arbeidsgivers mulighet for refusjon utover den fastsatte foreldrebetalingen i den aktuelle barnehagen. Brukere av en og samme barnehage med like tilbud skal betale det samme for barnehagetilbudet, enten plassen er mottatt via arbeidsgivers reservasjon eller er tildelt i kommunens samordnede opptak. Dessuten må moderasjonsordninger etter forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 3 også komme brukere av bedriftsplasser til gode.

Foreldrebetalingsundersøkelse foretatt av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at gjennomsnittlig ordinær foreldrebetaling per august 2006 var i de private barnehagene kroner 2241 og i de kommunale barnehagene kroner 2225. Dersom fastsatt pris for en barnehageplass er under maksimalgrensen, skal ikke arbeidsgiver kunne kreve mer enn dette av sine ansatte. Tilsvarende kan arbeidsgiver kreve mer enn maksimalgrensen dersom fastsatt pris er høyere som følge av barnehageeiers mulighet for å gå utover maksimalgrensen, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 4.

Kunnskapsdepartementet vil heller ikke begrense muligheten for at betaling for kost kan komme i tillegg. Likeså utgifter til spesielle aktiviteter, som for eksempel dansetimer, skiskole, ridetimer eller lignende, da barnehageeier har adgang til å ta ekstra betalt for slike aktiviteter utover maksimalgrensen for foreldrebetaling.

Kommunen har plikt til å finansiere godkjente barnehager i kommunen etter nærmere regler gitt i Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd, fastsatt 19. mars 2004. Barnehagens inntekter utover offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal ikke regnes med ved fastsetting av det kommunale tilskuddet. Tilskudd fra eksempelvis bedrifter som eier barnehagen eller disponerer plasser i barnehagen, vil utgjøre en ekstra inntekt for ikke-kommunale barnehager som ikke avregnes mot det kommunale tilskuddet. Dette gjelder også tilskudd fra andre private grupper eller organisasjoner.

Kunnskapsdepartementet er opptatt av at en endring i barnehageloven ikke må innebære en innstramning som kan ramme det private barnehagetilbudet i en tid hvor det er mangel på barnehageplasser, og vil ikke frata barnehagene og arbeidsgiverne muligheten til å inngå avtaler om bedriftsplasser.

Forslag

Departementet foreslår at det innføres en lovbestemmelse i barnehageloven kapittel IV der Kongen gis hjemmel for i forskrift å fastsette nærmere bestemmelser om bedriftsplasser i barnehage og om forholdet mellom arbeidstaker (foreldre/foresatte) og arbeidsgiver vedrørende finansiering av disse. Departementet vil komme tilbake til en nærmere drøftelse og vurdering av disse forholdene i forbindelse med høring av forskriften.

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

En forskriftshjemmel vil ikke i seg selv medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Konsekvenser for øvrig som følge av reglene i forskriften, vil det bli redegjort for i forslag til forskrift.

7 Forslag til lovtekst

Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) tilføyes ny § 15a.

§ 15a. Bedriftsplasser i barnehage

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om bedriftsplasser i barnehage og om forholdet mellom arbeidstaker (foreldre/foresatte) og arbeidsgiver vedrørende finansiering av disse.

Aktive Foreldre
Barnebygg AS
Barneombudet
De statlige helseforetakene
Departementene
Fagforbundet
Forbrukerombudet
Foreldreutvalget for grunnskolen
Fylkesmannsembetene
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
IKO – Kirkelig pedagogisk senter
Kanvas
Kirkens arbeidsgiverorganisasjon
Kommunene
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Lederne
Longyearbyen Lokalstyre
Norges Handikapforbund
Norsk Luthersk Misjonssamband
Norsk Montessoriforbund
Norsk Studentunion
Næringslivets hovedorganisasjon
Organisasjonen for private barnehager i Larvik
Private barnehagers landsforbund
Samediggi / Sametinget
Samskipnadsrådet c/o SIO
Statistisk sentralbyrå
Steinerbarnehagene i Norge
Stiftelsen Husmødrenes barnehage i Bergen
Studentenes Landsforbund
Sysselmannen på Svalbard
Trygge barnehager AS
Utdanningsforbundet

Til toppen