Høring - Utredning om foretaksstraff og korrupsjon
Høring | Dato: 12.10.2021 | Justis- og beredskapsdepartementet
Høring – utredning om foretaksstraff og korrupsjon
Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring en enkeltpersonsutredning fra advokat Knut Høivik som evaluerer reglene om foretaksstraff og korrupsjon.
Utrederen har i samsvar med mandatet foretatt en helhetlig evaluering og revisjon av reglene om foretaksstraff i lys av at det er 30 år siden den generelle hjemmelen for foretaksstraff ble innført i 1991. Siktemålet er å fremme foretaksstraffens preventive virkning og sikre at reglene er i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser og strafferettens system. Høivik vurderer også om det er behov for endringer i straffelovens korrupsjonsbestemmelser for å sikre effektiv bekjempelse av korrupsjon i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Mandatet for utredningen er i sin helhet gjengitt i punkt 1 (side 13–17), mens en sammenfatning av de viktigste anbefalingene og forslagene er inntatt i punkt 3 (side 18–20).
Høivik anbefaler å videreføre systemet med en generell hjemmel for foretaksstraff i straffeloven §§ 27 og 28, men foreslår flere store endringer. Et sentralt forslag er å innføre et krav om subjektiv skyld for å kunne idømme foretaksstraff. Et slikt krav fremgår i dag ikke av ordlyden i straffelovens hjemmel om foretaksstraff, men Høyesterett har nylig avgjort at bestemmelsen må tolkes innskrenkende på grunn av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Høivik foreslår at skyldkravet for foretaksstraff skal følge skyldkravet i det aktuelle straffebudet, og at det ikke gjøres unntak fra kravet om skyldevne i straffeloven § 20.
I utredningen punkt 7.5.8 (side 89–91) drøftes det hvilken betydning Høyesteretts avgjørelse har for administrativ foretakssanksjon etter forvaltningsloven § 46 og bestemmelser i særlovgivningen. Høiviks anbefaling er at skyldkravet for administrative sanksjoner bør være uaktsomhet med mindre den enkelte særlov stiller et strengere skyldkrav (grov uaktsomhet eller forsett).
Et annet sentralt tema i utredningen er hvilken tilknytning mellom foretaket og lovbruddet som bør kreves for at foretaket skal kunne straffes. Høivik anbefaler at ordlyden i tilknytningskravet «på vegne av» i straffeloven § 27 endres til et krav om at lovbruddet er begått «under utøvelsen av foretakets virksomhet». Formålet er å gjøre det tydeligere at foretaksstraffen er en straff for foretakets egne handlinger. En tilsvarende endring er foreslått for bestemmelser om administrativ foretakssanksjon i spesiallovgivningen.
Videre foreslår Høivik å fjerne foretaksstraffens fakultative karakter – det såkalte «kan-skjønnet». I stedet skal loven inneholde en særskilt rettsstridsreservasjon som innebærer at foretaket bare straffes dersom det ikke kunne forhindret lovbruddet ved organisatoriske tiltak. Høivik foreslår også endringer som skjerper morselskapers ansvar for lovbrudd i datterselskaper og oppdragsgiverforetaks ansvar for lovbrudd i oppdragstakerforetak. Videre foreslås det en detaljert lovregulering av metoden for utmåling av bøtestraff med utgangspunkt i foretakets økonomi. For å sikre åpenhet og motvirke forskjellsbehandling anbefales dessuten at både forelegg og henleggelsesbeslutninger mot foretak offentliggjøres. Utredningen inneholder også endringsforslag av betydning for foretaks straffeprosessuelle stilling.
Utredningens andre hoveddel er en analyse av straffelovens bestemmelser om korrupsjon og påvirkningshandel i §§ 387–389 og en vurdering av behovet for lovendringer på dette området. Høivik foreslår blant annet å klargjøre i loven at også indirekte korrupsjon ved bruk av mellomledd omfattes av straffansvaret. Han foreslår videre å kriminalisere grov uaktsom medvirkning til korrupsjon. Straffebudet om påvirkningshandel foreslås begrenset til påvirkning av offentligrettslige beslutninger. I utredningen skisseres også et forslag om å innføre regulatoriske krav til antikorrupsjonsarbeid for større virksomheter og offentlig sektor.
Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslagene. Høringsfristen er 11. januar 2022.
Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er behov for å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende instanser som ikke er oppført på listen over høringsinstanser.
Høringsuttalelser bør fortrinnsvis avgis digitalt på www.regjeringen.no under «Send inn høringssvar». Her kan en registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg.
Alle kan avgi høringsuttalelse, men vi gjør oppmerksom på at høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert sammen med øvrige uttalelser.
Med hilsen
Torunn S. Holmberg
avdelingsdirektør
Tage Henningsen
lovrådgiver
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Generaladvokaten
Krigsadvokatene for Nord-Norge
Krigsadvokatene for Sør-Norge
Politidirektoratet
Politidistriktene
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)
Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og
miljøkriminalitet (Økokrim)
Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen
alvorlig kriminalitet (NAST)
Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barneombudet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Den rettsmedisinske kommisjon
Digitaliseringsdirektoratet (Digdir)
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for byggkvalitet
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Diskrimineringsnemda
Eksportfinansiering Norge (Eksfin)
Energiklagenemda
Erstatningsnemda for voldsofre
Finanstilsynet
Fiskeridirektoratet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forsvaret
Fylkeskommunene
Helsedirektoratet
Justervesenet
Klagenemdssekretariatet
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)
Kommunene
Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging
Konkurranseklagenemda
Konkurransetilsynet
Kontoret for voldsoffererstatning
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
Kriminalomsorgsdirektoratet
Kystverket
Landbruksdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Longyearbyen lokalstyre
Lotterinemda
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Luftfartstilsynet
Markedsrådet
Mattilsynet
Medieklagenemda
Medietilsynet
Miljødirektoratet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga
Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk Polarinstitutt
Oljedirektoratet
Patentstyret
Petroleumstilsynet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Reguleringsmyndigheten for energi (RME)
Riksrevisjonen
Sametinget
Sekretariatet for konfliktrådene
Sjøfartsdirektoratet
Skattedirektoratet
Statens barnehus
Statens helsetilsyn
Statens innkrevingssentral
Statens jernbanetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens sivilrettsforvaltning
Statens vegvesen – Vegdirektoratet
Statsforvalterne
Sysselmesteren på Svalbard
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
(EOS-utvalget)
Stortingets ombudsmann for Forsvaret
Stortingets ombud for forvaltningen (Sivilombudet)
Svalbards miljøvernfond
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Tolldirektoratet
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Valgdirektoratet
Norsk rikskringkasting AS (NRK)
Amedia
Fagpressen
Institutt for journalistikk
Kommunal rapport
Landslaget for lokalaviser
Mediebedriftenes Landsforening
Norsk journalistlag
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Schibsted
TV2
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Delta
Den norske advokatforening
Den norske Dommerforeningen
Den norske legeforening
Den norske revisorforening
Fagforbundet
Fellesforbundet
Finansforbundet
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Juristforbundet
KS - Kommunesektorens organisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
NITO – Norges ingeniør og teknologorganisasjon
Norsk fengsels- og friomsorgsforbund
Norsk Tjenestemannslag
Norges Offisers- og spesialistforbund
Norges Politilederlag
Norges Rederiforbund
Norske Kommunale Regnskapskontrollørers Forbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Politiets fellesforbund
Politijuristene
Regnskap Norge
Skatterevisorenes Forening
SMB Norge
STAFO
Statsadvokatenes forening
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Alternativ til Vold
Amnesty International Norge
Den norske Helsingforskomité
Det Norske Veritas
Forsvarergruppen
Framtiden i våre hender
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Gatejuristen
Greenpeace Norge
ICJ-Norge
IKT-Norge
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Krisesentersekretariatet
Miljøstiftelsen Bellona
Miljøstiftelsen Zero
Naturvernforbundet
NGO-forum for menneskerettigheter
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Norges kulturvernforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Røde Kors
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk forening for kriminalreform – KROM
Norsk Forsikringsjuridisk forening
Norsk kommunalteknisk forening
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk Rettsmedisinsk Forening
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Stiftelsen Rettferd for taperne
Stine Sofies Stiftelse
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Støttesenteret for kriminalitetsutsatte
Transparency International Norge
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Forsvarets forskningsinstitutt
Handelshøyskolen BI
Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo
Nord universitet
Norges miljø- og biovitskaplige universitet (NBMU)
Norges Teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU)
OsloMet – Storbyuniversitetet
Statlige høyskoler (herunder Politihøgskolen og Forsvarets høgskole)
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø