Luftforsvaret - organisasjonsendringer og justeringer i styrkestrukturen

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Luftforsvaret – organisasjonsendringer og justeringer i styrkestrukturen

Sammendrag av rapporten

1 Sammendrag

1.1 Mandat

Arbeidsgruppe 4 Luftforsvaret fikk i oppdrag å vurdere organisasjonsendringer og justeringer i styrkestrukturen i Luftforsvaret. Inkludert i arbeidet var en videreføring av arbeidet utført i Luftprosjekt 2001 som omhandlet virksomheten ved Rygge, Kjeller og Gardermoen, samt mulige løsninger for å dekke Forsvarets behov for lufttransport og –tanking. Gruppen fikk i tillegg i oppdrag å se på muligheten for å redusere antall mobiliseringsflystasjoner, samt å vurdere tiltak rettet mot å forebygge, bekjempe, samt bidra til å begrense effekten av terror.

Arbeidsgruppen har forutsatt at lokalisering og organisering av Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO)/Luft herunder Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) blir behandlet ifm utviklingen av FLO.

1.2 Anbefaling vedrørende lufttransport og -tanking

Omstilling av Forsvaret vil medføre en større grad av konsentrasjon av virksomheten. Samtidig skal avdelingene bli mer mobile og fleksible mens reaksjonsevnen skal økes. For å oppnå disse målene med en viss grad av nasjonal handlefrihet, og nødvendig grad av beredskap, kreves det at man har nasjonal råderett over en militær transportflykapasitet.

Det er i dag vanskelig å ta stilling til hvilke dimensjonerende krav som skal stilles til transportflyene basert på den omstillingsprosessen som Forsvaret er oppe i. Uavhengig av denne prosessen viser en kost-nytte vurdering av mulige løsninger at både strategiske og taktiske nasjonale behov totalt sett dekkes best med store transportfly. En slik kapasitet vil understøtte moderne og fleksibelt styrker som skal kunne løse oppgavene alene eller i samarbeid med allierte, på kort varsel og over store avstander.

Dagens C-130 flåte er gammel og krever store resursser for å holdes operativ. En oppgradering vil koste relativt mye uten at dette garanterer ønsket operativitet og tilgjengelighet. I tillegg vil dagens transportfly høyst sannsynlig hverken dekke nasjonale eller allierte behov i fremtiden. Det anbefales derfor ikke å gjennomføre den planlagte oppdateringen på disse flyene.

På grunn av den usikkerheten som råder med hensyn til dimensjonerende krav anbefaler arbeidsgruppen heller ikke kjøp av transportfly før en grundig behovsanalyse er gjennomført basert på konklusjonene fra LTD04.

I interimsperioden inntil nye fly anskaffes bør behovet dekkes gjennom en leie eller leasingavtale med muligheter for å kjøpe ut flyene dersom dette skulle vise seg å være hensiktsmessig. Dagens C-130 bør derfor avhendes snarest mulig. Dette vil gi oss nødvendig handlefrihet til å gjennomføre en forsvarlig anskaffelsesprosess.

Når det gjelder tankfly er vårt primærbehov knyttet opp mot et trenings- og kvalifikasjonskrav og ikke basert på et dimensjonerende behov i krise og krig. Arbeidsgruppen anbefaler at tankflybehovet på kort og midlere sikt søkes dekket ved et bi- eller multilateralt samarbeid.

1.3 Anbefaling vedrørende aktiviteten ved Rygge og Gardermoen

En relokalisering av Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter (LUKS) vil påføre Forsvaret store investeringskostnader. Videre har LUKS behov for en operativ flystripe. Dette medfører at det vil uhensiktsmessig å flytte den operative virksomheten, som består av Forsvarets EK Støttesenter/717 skvadronen (FEKS/717), 720 skvadronen og 330 skvadronens detasjement. Rygge anbefales derfor videreført som operativ flystasjon.

Gardermoens hovedoppgave i dag er å understøtte den operative aktiviteten ved 335 skvadronen. Nåverdiberegninger over 20 år med 6 % diskonteringsrente, viser at det vil være lønnsomt å relokalisere transportflyene uavhengig av valg av flytype. Lokalisering til Gardermoen ivaretar heller ikke Forsvarets ønske om konsentrasjon av virksomheten. Gardermoen anbefales derfor nedlagt straks Forsvaret har tatt et veivalg med tanke på hvilken lufttransportkapasitet Forsvaret skal ha råderett over. Arbeidsgruppen forutsetter at allierte behov blir ivaretatt.

1.4 Anbefaling vedrørende mobiliseringsflystasjoner

Det er svært små beløp å spare på å legge ned de stasjonene som ansees for mindre viktig i forsterkningsplanene, mens de stasjonene Norge kan spare mest på å legge ned fremdels spiller en viktig rolle i forsvaret av landet. Dette til sammen gjør at ulempene ved å signalisere en reduksjon av fellesfinansiert militær infrastruktur som inngår i forsterkningsplanene for Norge, før de aktuelle prosesser i NATO er avsluttet, neppe oppheves av den økonomiske gevinsten ved å gjøre det. Torp mobiliseringsflystasjons rolle i forsterkningsplanene kan ivaretas på andre måter, og arbeidsgruppen anbefaler derfor at Torp fases ut.

Arbeidsgruppen konkluderer med at mobiliseringsflystasjonene Flesland, Værnes, Evenes og Langnes videreføres i strukturen, og deres videre fremtid drøftes igjen etter en eventuell revisjon av allierte forsterkningsplaner.

1.5 Anbefaling vedrørende Luftforsvarets bidrag til å forebygge, bekjempe og begrense virkningene av terrorisme

Arbeidsgruppen har lagt vekt på tiltak som innenfor planperioden kan bøte på identifiserte svakheter. Gruppen har identifisert tiltak innenfor tre hovedkategorier; reaksjonsevne og utholdenhet for Forsvarets innsatsstyrker/Luftforsvaret (FIST/L), evne til egenbeskyttelse og evne til å støtte antiterror operasjoner. Felles for disse hovedkategoriene er at Luftforsvarets styrkekomponenter kan forbedres ift å bidra mot terrorisme, både nasjonalt og internasjonalt. Det er identifisert mangler som gjelder nødvendig materiell, organisering og personellmessige forhold.

Tiltak må iverksettes for å sikre at Luftforsvarets styrkebidrag kan oppfylle kravene til reaksjonstid og utholdenhet. Arbeidsgruppen har spesielt identifisert FIST/L/Basesett som kritisk når det gjelder evnen til å understøtte deployerte enheter, både hjemme og ute. Samtidig må basesettene sikres en evne til å støtte nasjonale enheter som ikke er deployert. Videre bør det vurderes om det er hensiktsmessig å aktivere basesettenes organisasjon så snart som mulig. Dette vil gjøre det mulig å starte rekruttering av personell og kompetanseoppbygging samtidig som man øker Luftforsvarets reaksjonsevne og utholdenhet når det gjelder styrkebeskyttelse.

Arbeidsgruppen har identifisert flere pågående og planlagte prosjekter som er avhengig av at nødvendig kompetent personell blir stilt til rådighet slik at prosjektene kan ferdigsstilles i tide.

Arbeidsgruppen har merket seg at basesettene kun kan understøtte en stor internasjonal operasjon eller to mindre operasjoner samtidig. I dag er det faktisk basesettene som er dimensjonerende for norske luftmilitære styrkebidrag. Ambisjonsnivået for basesettene vurderes økt til å kunne understøtte to større operasjoner samtidig. Ved en eventuell etablering av flere basesett vil det bli en utfordring å rekruttere nok personell i tillegg til at driftsutgiftene vil øke.

En stor operasjon utenlands vil legge beslag på begge basesettene. Dette innebærer en sterkt redusert kapasitet til å forsterke flystasjoner i Norge. For å bøte på dette forholdet anbefales det at man anskaffer et ekstra antall av enkelte vitale kapasiteter. I første rekke dreier dette seg om ekstra overvåkingsmateriell og utstyr for å håndtere trusselen fra biologiske våpen.

Innenfor støtte til AT-operasjoner er det en rekke mangler på materiellsiden og personellets treningsstandard som er identifisert som svakheter ved dagens bidrag. For å bedre på situasjonen anbefaler gruppen blant annet forbedring av samband og utstyr for egenbeskyttelse. I tillegg bør det avsettes nok flytimer for kvalifisering av tilstrekkelig antall besetninger.