M-10/1995 - Miljøbasert næringsutvikling

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet

R-374 (23.01.1995)

Rundskriv
M-10/1995
R-374

Før utskrift:
Klikk på "Utskriftsvisning" i høyre bildekant

Saksnr. 1994/09699

23. januar 1995

Vedlegg: Oversikt over virkemidler

Til

Fylkesmennene, Fylkeskommunene
Kopi: Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Statens forurensningstilsyn, Statens landbruksbank

Miljøbasert næringsutvikling

Med begrepet miljøbasert næringsutvikling forstår Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet i denne sammenheng næringsutvikling innen og tilknyttet landbruket/bygdene som er rettet mot å ta vare på, utvikle, og bruke naturen, kulturen og miljøet på en helhetlig og balansert måte. Denne type næring nyttiggjør seg av ressurser som f.eks. kulturminner, gamle bygninger, flora og fauna, naturråstoffer mv. på en måte som bevarer og fremmer miljø- og kulturkvalitetene samtidig som den bidrar til å opprettholde og skape ny sysselsetting.

Produktene i miljøbasert næringsutvikling vil således kunne spenne over et vidt spekter; f.eks. bygdeturisme-, rekreasjons- og friluftslivsprodukter, jakt og fiske, avfallsbehandling, formidlings-/informasjonstjenester knyttet til natur/kultur/miljø.

Både landbruks- og miljøvernmyndighetene forvalter betydelige virkemidler til hhv. Nærings-/bygdeutvikling og miljøtiltak. Ved at virkemidlene ses mer bevisst i sammenheng kan dette gi gode resultater til fordel for begge parter. Dette krever i særlig grad et styrket samarbeid internt i fylkesmannsembetet og i forhold til fylkeskommunen.

Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet mener det er viktig å styrke samarbeidet om miljøbasert næringsutvikling. Siktemålet er å øke måloppnåelsen for begge parter gjennom samordning og koordinering av virkemiddelbruken der forholdene ligger til rette for det. Samarbeidet forutsettes å være knyttet til de ansvarsområder og virkemidler de to departementene har ansvar for. Satsingen er omtalt i budsjettframlegget for 1995.

Departementene vil understreke at miljøbasert næringsutvikling skal følge bærekraftsprinsippet mht. bruk og forvaltning av natur og kultur, samtidig som den skal bidra til sysselsetting, verdiskapning og lønnsomme arbeidsplasser i landbruket og bygdene. Videre skal denne type næringsutvikling skje på en måte som ivaretar allmennhetens interesser og rettigheter.

Formål

Til grunn for fokuseringen på miljøbasert næringsutvikling ligger at både landbruks- og miljøinteressene vil kunne få økt måloppnåelse gjennom økt samarbeid. Begrunnelsen er sammenhengene mellom mål/målområder, f.eks. vil målet om å opprettholde og utvikle velferdstilbudet til befolkningen underbygges både av målet om å skape økt verdiskapning på bygdene og målet om å styrke friluftstilbudet som en helse- og trivselsskapende aktivitet.

Det presiseres at landbruks- og miljøsidens resultatområder og -mål ligger fast, slik at miljøbasert næringsutvikling må ses på som et felt for samarbeid som vil kunne gi økt måloppnåelse på respektive målområder.

Arbeidsområde

Miljøbasert næringsutvikling bør starte på områder hvor forholdene ligger til rette for det, dvs. hvor det med relativ enkel innsats kan oppnås betydelige resultater. I en første fase av arbeidet kan det være verdifullt å satse på tiltak og tilbud som har gode forutsetninger for å lykkes og som har relevante overføringsverdier/læringseffekter for andre. Det kan dessuten være grunn til å starte med saker hvor konfliktinnholdet er lite.

Satsingen bør konsentreres om de mulighetene og utfordringene som foreligger.

Vi vil for det første peke på den gjensidige sammenheng det er mellom bevaring og bruk av kulturminneressurser. En viss aktivitet og innsats rettet mot kulturmiljøer, kulturlandskap, kulturminner og gamle bygninger er påkrevet for å holde slike ressurser i hevd, og det må som regel forenes med en aktiv landbruksdrift. Det kan imidlertid være viktig å utvikle næringsvirksomhet på nye områder i forhold til det tradisjonelt landbruksmessige, f.eks. småskalaorientert bygdeturismetilbud og håndverktjenester. I en slik sammenheng vil en åpning og tilrettelegging av kulturlandskapet for allmenn ferdsel bidra til å øke attraktiviteten og derved forståelsen både blant lokalbefolkningen og turister.

Videre vil utmarksnæringer fortsatt ha et utviklingspotensiale i areal-, vassdrags- og jakt- og fiskeressursene. Organisering av grunneier-/rettighetshaversiden vil være av særlig betydning for å realisere potensialet i utmarka og i fiskeførende vassdrag. God kontakt med planleggings- og næringsutviklingsarbeid på fylkes- og kommunenivå framstår også som viktig på dette området, samt nært samarbeid med friluftslivsorganisasjonene for å sikre at allmennhetens interesser kommer fram og blir tatt hensyn til.

Øvrige områder for felles innsats, er løsninger som bidrar til en mer forsvarlig behandling av organisk avfall i landbruket og samfunnet forøvrig. En slik satsing bør koordineres i forhold til relevante utviklingsprosjekter og sees i sammenheng med kommunenes rolle og oppgaver på området. FoU rettet mot konkret problemløsning kan være aktuelt å koble inn i denne sammenheng.

Departementene mener det i arbeidet med å få økt måloppnåelse, er prinsipielt viktig å trekke inn hele virkemiddelspekteret som de to departementene har ansvar for. Det legges imidlertid til grunn at fylkesmennene i denne omgang konsentrerer arbeidet om å se de økonomiske virkemidlene i sammenheng. Det forutsettes likevel at en i områder hvor en blir enig om en felles innsats med bruk av ulike økonomiske virkemidler også samarbeider om den øvrige virkemiddelbruk slik at en i forholdet mellom miljø og næringsutvikling får helhetlige og gode løsninger. (Eksempler på viktige økonomiske virkemidler er å finne i vedlegget til brevet.)

En samordnet bruk av landbruks- og miljøvernmyndighetenes virkemidler vil kunne gi samlede, positive effekter for områder, både tematisk og geografisk. Et helhetlig perspektiv på dette krever strategier for samarbeidet, slik at de ulike myndigheter og aktører forøvrig har felles premisser og prinsipper å forholde seg til i arbeidet med miljøbasert næringsutvikling. Det er en oppgave for fylkesmannen å bidra til at et slikt helhetlig, felles perspektiv blir utviklet.

Slike omforente strategier kan brukes som grunnlag for tildeling av midler. Tiltak og prosjekter hvor samordnet bruk av de økonomiske virkemidlene allerede ligger inne, bør prioriteres.

Mange av de fylkesvise handlingsplaner for friluftsliv som ferdigstilles i løpet av 1994 skisserer nettopp felles innsats fra landbruk og miljø med bruk av f.eks. kulturlandskapsmidler, friluftsmidler og fiskemidler. Slike planer kan være et godt utgangspunkt for utvikling av samarbeidsstrategier.

Organisering og samarbeid

Departementene ser fylkesmannsembetet som en velegnet arena for utforming av regionale strategier for samarbeidet, hvor medaktører defineres, roller avklares, målgrupper identifiseres, satsingsområder spesifiseres osv.

Arbeidet med å utforme slike strategier er et lederansvar for fylkesmannen, landbruksdirektøren og fylkesmiljøvernsjefen, hvor fylkesmannens hovedoppgave er å koordinere arbeidet. Det må legges vekt på å skape en god samarbeidskultur i fylkesmannsembetet, bl.a. ved at det legges vekt på felles strategier for arbeid og tiltak som stimulerer til samarbeid mellom medarbeiderne på tvers av avdelingene.

Det er viktig at fylkeskommunen, herunder fylkeskulturminnemyndigheten, og kulturlandskapsgruppa trekkes inn i arbeidet. Kulturlandskapsgruppa kan være et godt egnet forum for drøfting av strategiske spørsmål og saker av prinsipiell karakter rettet mot relevante områder innenfor miljøbasert næringsutvikling.

Departementene vil her peke på betydningen av at også kommunenivået blir engasjert i arbeidet. Fylkesmannsembetet bør som et av resultatene av det regionale strategiarbeidet, gå ut med felles informasjon til målgrupper, bl.a. kommunene og næringsutøvere. Det bør generelt stimuleres til samhandling og samspill på kommuneplanet, f. eks. mellom kommune, landbruksnæring og miljø- og friluftsinteresser. Det er også ønskelig at miljøbasert næringsutvikling drøftes i kommunene ved utarbeiding av kommuneplaner og/eller kommunedelplaner.

Det vil bli vurdert å holde et seminar om temaet høsten 1995.

Rapportering

For videre utvikling og evaluering av arbeidet med miljøbasert næringsutvikling ber departementene om at det rapporteres om resultater og erfaringer fra fylkene gjennom de ordinære virksomhetsrapporteringsrutinene. Dvs. at rapporteringen på dette tema må integreres og være en del den øvrige målstyring og rapportering på landbruks- og miljøsiden.

Med hilsen

Per Harald Grue Departementsråd

Oddmund Graham Departementsråd




Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55