Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 10 (2016–2017)

Risiko i et trygt samfunn — Samfunnssikkerhet

Til innholdsfortegnelse

Del 4
Økonomiske og administrative konsekvenser

16 Økonomiske og administrative konsekvenser

I regjeringens politiske plattform er Trygghet i hverdagen og styrket beredskap løftet frem som et av regjeringens åtte viktige satsingsområder. Denne stortingsmeldingen redegjør for regjeringens politikk for arbeidet med samfunnssikkerhet for de kommende fire årene.

Samfunnssikkerhet er et bredt fagområde som berører de fleste sektorer og mange ulike samfunnsområder. Meldingen tar ikke sikte på å gi en uttømmende redegjørelse for alt som gjøres av betydning for samfunnssikkerheten, men fremhever noen viktige, tverrsektorielle områder.

Vesentlige deler av samfunnssikkerhetsarbeidet skjer i hver enkelt sektor, basert på relevant sektorlovgivning samt spesifikke krav til departementenes samfunnssikkerhetsarbeid, jf. kgl.res. 15. juni 2012. Arbeidet skal være en integrert del av den ordinære styringen. Hvis risiko- og sårbarhetsbildet endrer seg, slik vi ser flere eksempler på for eksempel knyttet til IKT-sikkerhet, er det viktig at tiltakene og virkemiddelapparatet justeres deretter. Endring i virkemiddelbruk, og eventuelle tiltak som iverksettes som et resultat av endringer i risiko- og sårbarhetsbildet, skal dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Hvis tiltak medfører utgiftsøkninger over statsbudsjettet, vil regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Tiltak for bedre læring etter øvelser og hendelser har konsekvenser for intern styring og prioritering i relevante virksomheter. Det samme har tiltak knyttet til kultur og ledelse. En viktig forutsetning for bedre læring og samvirke er dialog, lederforankring og utholdenhet med hensyn til gjennomføring i det tverretatlige arbeidet. Dette krever tid, oppmerksomhet og prioritering fra de berørte organisasjonene. Arbeidet må prioriteres innenfor ordinære budsjettrammer.

Regjeringen har en ambisjon om å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet på flere sentrale områder. I meldingen vises det blant annet til en rekke strategier, handlingsplaner osv. for de nærmeste årene som vil kunne innebære merutgifter. Tiltakene skal i utgangspunktet dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Eventuelle utgifter eller innsparinger som går ut over gjeldende budsjettrammer, vil regjeringen komme tilbake til i forbindelse med de årlige budsjettforslagene. Det kan derfor ikke tidfestes når tiltakene eventuelt kan gjennomføres.

16.1 Store tiltak som allerede er igangsatt

Nødnett

Kostnads- og styringsrammen for fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele fastlands-Norge ble i Innst. 371 S (2010–2011) fastsatt til hhv. 4 700 millioner kroner og 3 950 millioner kroner. Rammene består av investeringselementer i form av utstyr som radionettverk, kjernenett, kommunikasjonssentraler, radioterminaler og aktiviteter som knyttes til montering, installasjon og planlegging av disse elementene. Rammene består også av midler til prosjektorganisasjon, støtte til innføringsprosjektene i etatene og driftsutgifter i utbyggingsperioden som inngår som del av prosjektet. Utbyggingsprosjektet vil bli ferdigstilt i løpet av 2017.

Redningshelikoptre

Regjeringen signerte i desember 2013 kontrakt med AgustaWestland om levering av 16 nye moderne redningshelikoptre av typen AW101 som erstatning for dagens Sea King redningshelikoptre. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 101 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet (redusert kostnadsramme for anskaffelse av nye redningshelikoptre mv.), se Innst. 267 S (2014–2015), ble det vedtatt å redusere kostnadsrammen for anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. til 14 045 millioner kroner inkl. mva. I regjeringens forslag til budsjett for 2017 er det avsatt 2 068 millioner kroner eksl. mva. til utbetalinger knyttet til investeringer ved kjøp av nye redningshelikoptre og nødvendige tiltak for tilrettelegging av infrastruktur.

Det er iverksatt et vedlikeholds-, oppgraderings- og modifiseringsprogram for å sikre forsvarlig beredskap og drift av dagens redningshelikopterflåte med Sea King-helikoptre i årene frem til de nye redningshelikoptrene er innfaset. Regjeringen foreslår at det bevilges ca. 169 millioner kroner til dette formålet i 2017, se Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2016–2017).

Politiets nasjonale beredskapssenter

Det er i 2016 bevilget til sammen 40 millioner kroner til forprosjektering av politiets nasjonale beredskapssenter. Regjeringen besluttet i oktober 2016 at videre arbeid i forprosjekteringen av politiets nasjonale beredskapssenter skal avgrenses til Taraldrud i Ski kommune. Hovedbegrunnelsen er at bygging på tomten på Taraldrud er forbundet med lav risiko, at kostnadene vil bli vesentlig lavere enn på Grønmo og at det vil være mulig å gjennomføre prosjektet raskere. I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å bevilge 60 millioner kroner til å sluttføre forprosjektetet. Det tas sikte på at KS2-rapporten er ferdig høsten 2017, slik at saken kan forelegges Stortinget for behandling.

Politihelikopter

Dagens politihelikoptre fungerer bra, men er både gamle til slike helikoptre å være, og har svært mange flytimer. Vedlikeholdskostnadene vil øke fremover og risikoen for tekniske feil og nedetid vil øke. De benyttes fortrinnsvis til søk, observasjon og overvåking. De kan fra april 2016 også benyttes som ildstøtteplattform, men ikke til transportstøtte. Regjeringen mener det er behov for å skifte ut dagens to politihelikoptre, og at nye politihelikoptre også bør gi politiet en viss transportstøtte slik at en første responsstyrke kan transporteres inn i et akutt scenario. Det vil utgjøre en viktig forbedring av beredskapen. Det vil bli gjennomført en anskaffelsesprosess for kjøp av to nye politihelikoptre, med opsjon på et tredje helikopter. Regjeringen tar sikte på å legge fram en anbefaling om antall nye politihelikoptre og forslag til kostnadsramme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

16.2 Øvrige tiltak

Spionasje

Flere land driver omfattende og alvorlig spionasje mot Norge. Enkelte land har kapasitet til å påføre betydelig skade på Norge og norske interesser dersom de lykkes med sine operasjoner. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i dag ikke kapasitet til å forebygge og etterforske digital spionasje og sabotasjeforsøk fra andre stater på en tilfredsstillende måte. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2017 foreslått å øke bevilgningen i 2017 til PST med 7 millioner kroner til styrking av PSTs forebyggende arbeid, slik at de settes bedre i stand til å håndtere den alvorlige utviklingen relatert til trusler i det digitale rom.

Teknologiløft til PST

PST behandler store mengder data. PST har behov for systemer som kan effektivisere tjenesten i hverdagen, ved ekstraordinære hendelser og i kriser. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2017 foreslått å bevilge 90 millioner kroner i 2017 til et teknologiløft for PST, herunder bedre verktøy for analyse. Nye teknologisystemer vil sette PST bedre i stand til å forhindre et terrorangrep på norsk jord og gi bedre beslutningsstøtte til regjering, politi og forsvar. PST skal med nye teknologisystem kunne komme raskere fra analyse til handlinger som forhindrer terror. Beslutningsgrunnlag vil kunne bli utarbeidet både raskere og med høyere kvalitet enn hva som er tilfellet i dag. Dette var også ett av forholdene som evalueringene etter terrorhandlingene 22. juli 2011 pekte på. Bedre verktøy for analyse vil også kunne bidra til å styrke personvernet og EOS-utvalgets legalkontroll med tjenesten, fordi det sikrer sporbarhet og innsyn i data.

ID- arbeid

ID-arbeidet styrkes i 2016 gjennom økt bruk og lagring av biometri. Stortinget vedtok i 2016 endringer i utlendingsloven §§ 100 og 100a, som gir hjemmel for rutinemessig å oppta og behandle biometrisk personinformasjon i form av fingeravtrykk og ansiktsfoto av alle tredjelandsborgere som søker oppholdstillatelse og visum til Norge. I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å bevilge 81 millioner kroner til politiet og Utlendingsdirektoratet for å styrke kontrollen av identitet til personer som reiser inn i og oppholder seg i riket, samt forebygge og bekjempe ulovlig opphold og kriminalitet som baserer seg på falsk ID og misbruk av ID. Herunder utvidet bruk av biometri, flere mobile håndholdte enheter som muliggjør identitetskontroll, etablere taps- og verifikasjonssystem for offentlige og private aktører, samt forberede nasjonalt ID-kort til utenlandske borgere og verifikasjon av utenlandske ID-dokumenter.

Samlokalisering av nødmeldetjenestene, brann og politi

Gjennom Stortingets behandling av nærpolitireformen, se Prop. 61 LS (2014–2015) om endringer i politiloven mv. (Trygghet i hverdagen – nærpolitireformen), har regjeringen fått tilslutning til at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjenester skal lokaliseres sammen med politiets operasjonssentraler. Videre skal nødmeldingstjenestens geografiske grenser tilpasses de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. Samlokaliseringsprosessen er tett knyttet opp til Politidirektoratets fremdriftsplan for etablering av nye politidistrikt. En reduksjon av antallet 110-sentraler, gjennom å samlokalisere dem med politiets operasjonssentraler, vil sikre at operatørene får styrket sin kompetanse gjennom håndtering av flere hendelser. Erfaringer fra samlokaliserte nødmeldingssentraler tilsier også at samlokalisering gir bedre tjenester for publikum, spesielt ved større hendelser som involverer flere nødetater. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2017 foreslått å øke bevilgningen med 35 millioner kroner til å samlokalisere ytterligere to 110-sentraler med politiets operasjonssentral.

Ny utdanning for brann- og redningspersonell

Regjeringen har besluttet å etablere en offentlig to-årig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell. Fagskolen vil ha hovedsete ved nåværende Norges brannskole i Tjeldsund kommune. Ved etablering av en ny fagskole vil brann- og redningsvesenet få økt operativ håndteringsevne, høyere kvalitet på forebyggende arbeid og kommunene vil få tilført viktig kompetanse innenfor samfunnssikkerhetsarbeidet. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2017 foreslått å bevilge 18,9 millioner kroner til formålet.

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2016–2017) for en fullstendig fremstilling av departementets forslag til bevilgninger for 2017.

Arbeidet mot antibiotikaresistens

Helse- og omsorgsdepartementet ga i januar 2016 ut Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020. Helse- og omsorgsdepartementet øremerket 6 millioner kroner i 2016 for å følge opp denne handlingsplanen, og regjeringen foreslår dette også i statsbudsjettet for 2017. I tillegg er de regionale kompetansesentrene for smittevern styrket med om lag 3,5 millioner kroner for å bistå i gjennomføringen av antibiotikastyringsprogrammer i helseforetakene.

Landbruks- og matdepartementet ga i mars 2016 ut Handlingsplan mot antibiotikaresistens innenfor Landbruks- og matdepartementets sektoransvar, som spesifiserer tiltak for å redusere bruken av antibiotika til husdyr med minst 10 prosent og bruken av antibiotika til kjæledyr med minst 30 prosent sammenliknet med forbruket i 2013. I forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslår regjeringen å styrke arbeidet mot antibiotikaresistens ved å øke tildelingene til Mattilsynet og Veterinærinstituttet på Landbruks- og matdepartementets budsjett med til sammen 10 millioner kroner.

Til toppen
Til dokumentets forside