Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Merknader til forskrift om foreldrebetaling i barnehager

Forskriften gir regler for fastsettelse av foreldrebetalingen i alle godkjenningspliktige virksomheter etter barnehageloven.

Merknader til forskrift om foreldrebetaling i barnehager

Generelt om forskriften:

Forskriften gir regler for fastsettelse av foreldrebetalingen i alle godkjenningspliktige virksomheter etter barnehageloven.

§1:
Bestemmelsen slår fast at maksimalprisen skal være 2 750 kroner fra 1. mai 2004. Maksimalgrensen for foreldrebetalingen skal ses i forhold til en betaling elleve måneder i året. Foreldrebetalingen kan ikke settes høyere enn 2 750 kroner per måned og maksimalt 30 250 kroner per år: 2 750 * 11 = 30 250. En slik regulering gir barnehageeier mulighet til å velge om det skal innkreves foreldrebetaling elleve eller tolv terminer i året. Men dersom en betaling i tolv terminer skal gjelde, må barnehageeier fastsette en lavere terminbetaling enn 2 750 kroner, slik at årsbetalingen ikke overstiger 30 250 kroner. Begrensningen på 30 250 kroner regnes for ett barnehageår, det vil si fra august til august.

Bestemmelsen fastsetter at betaling for kost kan komme i tillegg. Dette medfører at barnehageeier som har en foreldrebetaling lik maksimalprisen, i tillegg kan kreve betaling for måltider servert i barnehagen. Eventuelle kostpenger skal i så fall dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost), og betaling for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehageeier tjener på dette. Departementet viser til barnehagelovens bestemmelser om foreldremedvirkning, jf. § 1 og reglene om barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg.

§ 1 annet ledd slår fast at maksimalgrensen for foreldrebetalingen skal gjelde et heldags ordinært barnehagetilbud. Et heldagstilbud er definert som et barnehagetilbud der det er avtalt en ukentlig oppholdstid for barnet på 41 timer eller mer. Det er den avtalte og ikke den faktiske oppholdstiden til barnet i barnehagen som er avgjørende for om barnets tilbud defineres som et heldagstilbud eller et deltidstilbud. At barnet benytter en kortere oppholdstid i barnehagen enn det foreldrene betaler for og som er avtalt mellom foreldrene og barnehagen, er uten betydning for definisjonen.

Et ordinært barnehagetilbud er et barnehagetilbud innenfor gjeldende lover og forskrifter. Det vil si at et tilbud som oppfyller minstekravene i barnehageloven med forskrifter vil være å regne som et ordinært barnehagetilbud. Familiebarnehager omfattes av reglene om maksimalgrense for foreldrebetaling.

Maksimalgrensen gjøres bare gjeldende på det som defineres som kjernetilbudet barnehage. Et ordinært barnehagetilbud skal legge vekt på å gi barna mulighet til å utvikle basiskompetanse gjennom lek og læring i sosialt samspill og gjennom arbeidet med de fem fagområdene som ligger til grunn for Rammeplan for barnehagen. Barna skal gis mulighet til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger på sentrale livsområder og kunnskapsområder. En god barnehage gir barna frihet, med muligheter for selv å kunne styre sin hverdag innenfor grenser som de kan mestre i forhold til alder og utvikling.

Barnehager som ønsker å holde barnehagen åpen utover det som anses som dagtid må ha særskilt godkjenning fra kommunen, jf. barnehageloven § 18. Med nattid mener man tidsrommet mellom kl. 21.00 og kl. 06.00, jf. arbeidsmiljøloven § 42. Et barnehagetilbud som gis på nattid vil være regnes som utenfor et ordinært barnehagetilbud. Barnehagetilbud som gis innenfor det som anses som dagtid vil dermed i utgangspunktet defineres som et ordinært barnehagetilbud uavhengig av åpningstid.

Helt spesielle aktiviteter etter foreldrenes ønsker, som for eksempel dansetimer, rideleksjoner eller lignende regnes ikke som en del av et ordinært barnehagetilbud. Slike aktiviteter vil det være adgang til å ta ekstra betalt for utover maksimalgrensen for foreldrebetaling.

Dette betyr at det fortsatt er adgang til for barnehageeier, i samarbeid med foreldrene, å gi et tilbud om slike spesielle aktiviteter innenfor barnehagetiden. Samarbeidet med foreldrene kan ivaretas ved at aktivitetene framgår av årsplanen som fastsettes av samarbeidsutvalget, jf. barnehageloven §§ 2 og 4. Det kan være viktig å opprettholde slike aktiviteter i forhold til kvaliteten og mangfoldet på tilbudet.

§ 2:
Bestemmelsen slår fast at betalingen for et deltidstilbud skal være lavere enn betalingen for et heldagstilbud. Et deltidstilbud er et tilbud der den avtalte ukentlig oppholdstid er under 41 timer. Se nærmere om ”den avtalte ukentlige oppholdstiden” under merknadene til § 1 ovenfor.

Barnehageeier står imidlertid fritt til å bestemme hvor mye lavere prisen for et deltidstilbud skal være.

§ 3:
§ 3 første og andre ledd
Bestemmelsen fastsetter at kommunen skal sørge for at foresatte med mer enn ett barn i barnehage i samme kommune skal gis tilbud om reduksjon i foreldrebetalingen. Dette gjelder uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager og i barnehager med forskjellige eiere.

Foreldre/foresatte skal tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetaling for 2. barn og minimum 50 % for 3. barn eller flere barn. Reduksjon i foreldrebetalingen beregnes av foreldrebetalingen begrenset oppad til maksimalgrensen etter § 1, 1.ledd i den barnehage det aktuelle barnet har plass.

Moderasjon omfatter søsken som bor fast sammen. Barn anses for å være fast bosatt på den adressen der de til enhver tid er registrert i folkeregisteret. Dette betyr at samværsforeldre ikke kan påberope seg søskenmoderasjon for andre og tredje barn. Søsken defineres som helsøsken og halvsøsken. Stesøsken defineres utenfor.

Bestemmelsen slår fast at reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjon skal finansieres av det offentlige.

Nærmere regler om søskenmoderasjon kan den enkelte kommune utforme lokalt.

De lokale retningslinjene må utformes slik at de omfatter både de kommunale og private barnehagene i kommunen. Kommunene får gjennom plikten til å sørge for likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd, et ansvar for å sørge for å legge økonomisk til rette for at samtlige barnehager kan tilby ordninger med søskenmoderasjon.

Kommunene kan selv finne hensiktmessige løsninger på hvordan søskenmoderasjonen skal finansieres. Kommunen kan ved utmålingen av det kommunale tilskuddet til barnehagene beregne den enkelte barnehages kostnader med søskenmoderasjon og legge dette inn i det generelle kommunale tilskuddet, jf. forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Alternativt kan kommunen lage en egen finansieringsordning for søskenmoderasjon der nødvendig tilskudd utmåles og utbetales etter at hovedopptaket er avsluttet.

§ 3 tredje ledd slår fast at alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling.

Det er opp til den enkelte kommune å finne egnede løsninger. De fleste kommuner har i dag slike ordninger. Det vises blant annet til dagens muligheter for friplass med hjemmel i sosialtjenesteloven og barnevernloven.

Kommunene bør opprettholde eller innføre en viss form for inntektsgradert betaling. En slik ordning bør ha minimum to satser slik at de barnefamilier med lavest betalingsevne blir definert. Der kommunen tidligere har hatt ordninger for denne gruppen, bør disse ordningene opprettholdes på samme nivå som før 1. mai 2004.

§ 4:
Bestemmelsen åpner for at barnehageeier kan fastsette en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen når visse nærmere angitte forhold foreligger. Dette gjelder der barnehagen ellers vil måtte nedlegges av økonomiske grunner eller der kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes. Det kreves i disse tilfellene samtykke fra foreldrerådet. Muligheten til å gå utover maksimalgrensen gjelder både i kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Bestemmelsen gir barnehagene en mulighet til å kunne ta en høyere foreldrebetaling i de tilfellene der innføring av maksimalprisen vil gi betydelige økonomiske vanskeligheter. De økonomiske vanskelighetene må vise seg ved at barnehagen står i fare for å måtte nedlegges eller at kvaliteten på tilbudet blir betydelig dårligere.

Barnehageeier kan ta en høyere foreldrebetaling enn maksimalprisen dersom innføring av maksimalpris vil gi barnehagedriften slike økonomiske vanskeligheter at den må nedlegges. Dette vil bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering av barnehagedriften. Skjønnet skal bygge på en kvalifisert vurdering av barnehagedriftens økonomiske situasjon og følgen av inntektstapet ved en lavere foreldrebetaling. Det er barnehageeier som først og fremst skal gjøre en slik vurdering eller få en slik vurdering gjort.

Til bokstav a)

I de tilfellene hvor barnehagen står i fare for å bli nedlagt av ikke-økonomiske grunner, det vil si grunner som ikke relaterer seg til det inntektsbortfallet innføring av maksimalgrensen vil gi, vil barnehageeier ikke kunne fastsette en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen. Videre vil ikke barnehageeier automatisk kunne sette en høyere foreldrebetaling der barnehagedriften budsjetterer med underskudd. En slik budsjettering vil gi et uriktig bilde av barnehagens økonomiske situasjon. Det vil i alle tilfeller måtte gjøres en kvalifisert vurdering av barnehagens totale økonomiske situasjon.

Til bokstav b)

Videre kan barnehageeier ta en høyere foreldrebetaling enn maksimalprisen dersom innføring av maksimalpris vil resultere i at kvaliteten på barnehagetilbudet rammes. Med dette menes at innføringen av maksimalgrense for foreldrebetalingen vil medføre et inntektsbortfall som resulterer i at barnehageeier vil måtte gjøre inngrep i virksomheten som vil senke kvaliteten på tilbudet på en ikke ubetydelig måte.

Barnehageloven stiller kvalitetskrav til barnehagedriften som skal oppfylles. Utgangspunktet er barnehageloven § 1 om formål, hvor det framgår at barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. I følge barnehageloven § 2 skal barnehagen være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Rammeplanen forplikter barnehagen til å arbeide aktivt med det sosiale samspillet i hverdagslivet og i retning av de fem fagområdene. Andre kvalitetsnormer er for eksempel normen for pedagogisk bemanning og regler for barnehagens utforming. I tillegg må barnehagen forholde seg til annet regelverk som for eksempel forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr etc.

Barnehageeier skal ta utgangspunkt i lovens bestemmelser, og vurdere innføringen av maksimalgrensen for foreldrebetalingen i forhold til dette. Det vil si at barnehageeier også må vurdere om tilbudet kan innrettes på en slik måte at kvaliteten ikke rammes. Eksempler på forhold som kan gi barnehageeier mulighet til å sette høyere foreldrebetaling, kan være at man ellers må redusere åpningstiden slik at tilbudet ikke lenger samsvarer med foreldrenes behov eller reduksjon i tilbudet om matservering. Andre forhold kan være en betydelig reduksjon i bemanningen eller betydelig forringelse av lokalene ved at det ikke er midler til nødvendig utbedring av disse, eller at særlig viktige aktiviteter blir rammet. Videre kan ikke reduksjonen i foreldrebetalingen medføre at sikkerhetskrav nedfelt i lover og forskrifter ikke kan ivaretas.

Enhver svekkelse av kvaliteten gir ikke mulighet til å sette høyere foreldrebetaling. Et eksempel på dette er at barnehagen må redusere noe på innkjøp av lekeutstyr og pedagogisk materiell. Unntaksbestemmelsen om høyere foreldrebetaling enn 2750 kroner, kommer først og fremst til anvendelse dersom bemanningen må reduseres i en slik grad at det pedagogiske tilbudet betydelig rammes. Her må det brukes skjønn. Barnehageeier må foreta en totalvurdering av tilbudet i forhold til virkningene av innføringen av maksimalgrense for foreldrebetalingen. Det må konstateres at svekkelsen er av et slikt omfang at hovedregelen om en maksimalgrense for foreldrebetalingen på 2750 kr ikke kan anvendes.

§ 4 annet ledd fastsetter at dersom barnehageeier vil kreve en høyere foreldrebetaling enn maksimalprisen, må det foreligge samtykke fra foreldrerådet i den enkelte barnehage. Også i kommunale barnehager må foreldrerådet i den enkelte barnehage gi sitt samtykke. Barnehageeier skal legge fram slik dokumentasjon at foreldrerådet kan etterprøve om vilkårene for å ta høyere foreldrebetaling er oppfylt og vurdere om det vil gi sitt samtykke. Reglene om taushetsplikt vil ikke være til hinder for at eier kan legge frem slik dokumentasjon for foreldrerådet.

Et krav om samtykke fra foreldrerådet betyr at alle foreldre i barnehagen kan stemme ved avgjørelsen om det skal gis samtykke eller ikke. Ved avstemning i for­eldrerådet gjelder alminnelig flertall, jf. forskrift om barnehagens foreldreråd § 3. Barnehageloven og forskrift om barnehagens foreldreråd åpner for at barnehageeier kan innkalle til møte i foreldrerådet i den enkelte barnehage for å behandle spørsmålet om samtykke.

Det vil være opp til foreldrerådet å bestemme hvor lang tid sam­tykket til foreldrebetaling utover maksimalgrensen skal gjelde for. Det vil være naturlig at et eventuelt samtykke gjøres gjeldende for minimum ett barnehageår. Foreldrerådets kompetanse er begrenset til å kunne gi sitt samtykke eller avvise forslag om betalingssatser for foreldrebetalingen som går utover maksimalgrensen, jf. forskriftens § 1 første ledd. Foreldrerådet har ikke myndighet til å avgjøre hva barnehagens inntekter skal brukes til. Imidlertid vises det til barnehageloven § 1 Formål, som sier at barnehagen skal gi et tilbud i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det vises også til reglene om barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg.

§ 5:
Bestemmelsen gir brukerne av barnehagetilbudet en klagerett på vedtak om foreldrebetaling. Fylkesmannen er klageinstans. Det er vedtak om foreldrebetaling rettet til den enkelte bruker som kan påklages. Et slikt vedtak vil enten framgå av et særskilt dokument eller av fakturaen/giroen som sendes foreldre/foresatte med barn i barnehagen for innbetaling av foreldrebetalingen.

Vedtak om foreldrebetaling kan påklages der det framgår av vedtaket at det beløpet foreldre/foresatte skal betale overstiger maksimalprisen fastsatt i forskriften, jf. forskriftens § 1. Klageretten vil også omfatte vedtak om betaling for deltidstilbud der det framgår at foreldrebetaling for et deltidstilbud ikke er satt lavere enn prisen for et heldagstilbud, jf. forskriften § 2, samt vedtak om moderasjonsordninger jf. forskriften § 3.

En eventuell klage skal sendes via barnehageeier som må vurdere vedtaket på nytt i lys av klagen. Der barnehageeier opprettholder foreldrebetalingen, sendes klagen til fylkesmannen for behandling. Reglene i forvaltningsloven skal gjelde for klagebehandlingen. Fylkesmannen skal i klageomgangen vurdere grunnlaget for vedtaket om en høyere foreldrebetaling enn maksimalprisen og om de regler som er gitt for dette i forskriften er fulgt. Videre skal klageinstansen vurdere om barnehagens vedtekter og/eller retningslinjer for fastsettelse av foreldrebetalingen for den enkelte bruker er fulgt der disse har betydning for fastsettelse av det aktuelle vedtaket som påklages.

Et vedtak om foreldrebetaling som er satt høyere enn maksimalgrensen kan påklages uavhengig av om foreldrerådet har gitt samtykke til en slik fastsettelse av foreldrebetalingen, jf. forskriften § 4 siste ledd.

§ 6:
Forskriften trer i kraft 1.mai 2004.