Lov om endring av naturmangfoldloven om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.03.2013

Vår ref.:

Høringsbrev/notat 

Høringsfrist 15.mars 2013

Eventuell uttalelse sendes til Miljøverndepartementet på e-post til postmottak@md.dep.no med kopi til gh@md.dep.no. Høringsuttalelse kan også sendes per post.

Kontaktperson:
Gaute Voigt-Hanssen, e-post: gh@md.dep.no
Tlf: 22245894

Interesserte som ikke står på høringslisten kan også bidra med innspill.

Vedlegg: høringsliste

1. Tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale – forslag til ny forskriftshjemmel i naturmangfoldloven

Nagoya-protokollen til konvensjonen om biologisk mangfold, om tilgang til genetiske ressurser og en rimelig og likeverdig fordeling av fordeler som følger av utnyttingen av disse ressurser, inneholder flere forpliktelser som gjelder tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale.

Etter protokollen artikkel 5 nr. 5 og artikkel 7 skal partene treffe passende tiltak for å sikre at tilgang til tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn innenfor en parts territorium, bare skjer med samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet, og at eventuelle fordeler som oppnås ved utnyttelse av slik kunnskap skal deles med urfolket eller lokalsamfunnet. Delingen skal skje på en måte som skal fastsettes i avtale med urfolket eller lokalsamfunnet.

Nagoya-protokollen artikkel 16 gjelder situasjoner der tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale blir utnyttet i en annen stat enn der urfolket eller lokalsamfunnet som har utviklet kunnskapen, holder til. Dersom det etter lovgivningen i staten der et urfolk eller lokalsamfunn holder til, kreves samtykke ved tilgang til tradisjonell kunnskap og at utnyttelsen skal skje i samsvar med det som er avtalt med urfolket eller lokalsamfunnet, er det viktig å sikre at urfolkets eller lokalsamfunnets rettigheter også kan håndheves når kunnskapen utnyttes i andre stater. Dette ivaretas gjennom bestemmelsene i Nagoya-protokollen artikkel 16. Artikkel 16 nr. 1 pålegger staten der tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale fra en annen stat blir utnyttet å treffe passende tiltak for å sikre at det er innhentet samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og at det har kommet i stand avtale om utnyttelsen av kunnskapen, dersom lovgivningen staten der urfolket eller lokalsamfunnet holder til krever dette.

Etter artikkel 16 nr. 2 skal statene videre innføre ordninger slik at det kan gripes inn i situasjoner der tiltak som er innført etter artikkel 16 nr. 1 ikke blir etterlevd. 

Det finnes i dag ikke særlige bestemmelser i norsk rett om at tilgang til og utnyttelse av urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet. Slik kunnskap kan etter omstendighetene oppnå vern etter lovgivningen om immaterielle rettigheter (patenter mv.) etter samme vilkår som for annen kunnskap. Lovgivningen om immaterielle rettigheter er imidlertid dårlig tilpasset tradisjonell kunnskap. Tradisjonell kunnskap vil som regel ikke kunne oppnå vern etter lovgivningen om immaterielle rettigheter. Dersom det er inngått en avtale med et urfolk eller lokalsamfunn om tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap, vil avtalen kunne håndheves etter alminnelige avtale- og kontraktrettslige regler.

Etter patentloven § 8 b og planteforedlerloven § 4 tredje ledd annet punktum gjelder det en plikt til å opplyse om opprinnelsen for tradisjonell kunnskap som en oppfinnelse gjelder eller anvender, eller som er brukt ved foredling av en ny plantesort, når det søkes om patent eller plantesortsbeskyttelse. Formålet med disse reglene er å sikre åpenhet omkring utnyttelse av tradisjonell kunnskap slik at urfolket eller lokalsamfunnet som har utviklet kunnskapen, kan avdekke om det finner sted utnyttelse av kunnskapen som de ikke har gitt samtykke til.

Norge oppfyller i dag ikke forpliktelsene etter Nagoya-protokollen om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale (protokollen artikkel 5 nr. 5, artikkel 7 og 16). Det er derfor nødvendig å innføre nye regler eller andre tiltak som oppfyller disse forpliktelsene hvis Norge skal tiltre protokollen. En nærliggende løsning vil være at nødvendige gjennomføringsregler gis i forskrift til naturmangfoldloven, enten i forskrift om uttak og utnyttelse av genetisk materiale eller i en egen forskrift.

Etter naturmangfoldloven § 58 fjerde ledd første punktum kan det i forskrift om uttak og utnyttelse av genetisk materiale gis bestemmelser om hvilke opplysninger en søknad om slik uttak og utnyttelse skal inneholde, herunder om at søknaden skal inneholde opplysninger om bruk av urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Dette dreier seg kun om en opplysningsplikt som bare vil gjelde når det søkes om uttak og utnyttelse av genetisk materiale. En slik opplysningsplikt vil ikke i seg selv være tilstrekkelig til å gjennomføre Nagoya-protokollen artikkel 5. nr. 5 og artikkel 7. Etter naturmangfoldloven § 58 fjerde ledd tredje punktum kan det i forskrift om uttak og utnyttelse av genetisk materiale angis hvordan urfolks og lokalsamfunns interesser skal ivaretas på en rimelig måte.

Denne forskriftshjemmelen gir neppe tilstrekkelig grunnlag for å fastsette regler om at tilgang til og utnyttelse av urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og regler som sikrer urfolket eller lokalsamfunnet en andel av fordelene ved utnyttelsen av slik kunnskap. Hjemmelen i § 58 fjerde ledd tredje punktum gir dessuten bare hjemmel til å gi regler om hvordan urfolks og lokalsamfunns interesser skal ivaretas i forbindelse med at det søkes om tillatelse til uttak og utnyttelse av genetisk matertale. Den hjemler ikke forskriftsbestemmelser om hvordan urfolks og lokalsamfunns interesser skal ivaretas ved tilgang til og utnyttelse av deres tradisjonelle kunnskap i andre tilfeller enn hvor det samtidig søkes om tillatelse til uttak og utnyttelse av genetisk materiale. 

Etter naturmangfoldloven § 60 fjerde ledd kan det gis forskrift om at det skal følge med opplysninger om det, hvis utnyttelse av utenlandsk genetisk materiale gjør bruk av urfolks eller lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Denne bestemmelsen hjemler kun en opplysningsplikt ved bruk av utenlandsk tradisjonell kunnskap. Dette er ikke tilstrekkelig til å gjennomføre Nagoya-protokollen artikkel 16.

For å legge til rette for at forpliktelsene om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale i Nagoya-protokollen artikkel 5 nr. 5, artikkel 7 og 16 kan gjennomføres i forskrifter etter naturmangfoldloven, foreslår departementet at det innføres en ny forskriftshjemmel i naturmangfoldloven kapittel VII om tilgang til genetiske ressurser. Etter forslaget til ny § 60 a kan kongen gi forskrift om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet som har utviklet, overført og bevart kunnskapen og om sanksjoner, herunder regler om vederlag og oppreisning, ved urettmessig tilgang og utnyttelse. Etter forslaget kan det bestemmes at forskriften også skal gjelde for tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn i en annen stat, forutsatt at urfolket eller lokalsamfunnet har tilsvarende rettigheter etter lovgivningen i vedkommende stat. Det foreslås videre en hjemmel som åpner for at det kan gis forskrift om at staten ved søksmål til fordel for den berettigede kan håndheve bestemmelser i lovgivningen i annen stat som regulerer tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale, jf. at det finnes en tilsvarende bestemmelse for utenlandsk genetisk materiale i naturmangfoldloven § 60 første ledd tredje punktum.

Departementet legger ikke nå frem et forslag til hvilke bestemmelser om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som bør gis i medhold av den foreslåtte forskriftshjemmelen. Dette må utredes nærmere før et forslag sendes på egen høring på et senere tidspunkt. 

2. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om å innføre en ny forskriftshjemmel i naturmangfoldloven for å legge til rette for at det kan gis forskriftsbestemmelser om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale, vil ikke i seg selv ha økonomiske og administrative konsekvenser. Økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til eventuelle forskriftsbestemmelser om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale, vil avhenge av hvordan bestemmelsene utformes. Det vil bli redegjort for dette i forbindelse med at forslag til slike bestemmelser sendes på høring.

3. Merknader til endringene i naturmangfoldloven

Til overskriften til kapittel VII

Kapitteloverskriften foreslås endret slik at den reflekterer at kapitelet også inneholder bestemmelser om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale, jf. forslaget til ny § 61 a.

Til ny § 61 a (tilgang til og utnyttelse av urfolks og lokalsamfunns kunnskap knyttet til genetisk materiale)

Paragrafen er ny og inneholder forskriftshjemler som gir Kongen adgang til å gi bestemmelser om urfolks og lokalsamfunns kunnskap knyttet til genetisk materiale. Bestemmelsen legger til rette for at det i forskrift kan gis slike bestemmelser som er nødvendige for å oppfylle forpliktelsene etter Nagoya-protokollen artikkel 5 nr. 5, artikkel 7 og 16.

Første punktum slår fast at det skal legges til rette for at urfolks og lokalsamfunns interesser ivaretas og respekteres ved tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetiske ressurser som er utviklet, overført og bevart av et urfolk eller lokalsamfunn. Dette er en prinsippbestemmelse som ikke i seg selv etablerer rettigheter for urfolk eller lokalsamfunn. Eventuelle rettigheter og plikter må eventuelt etableres gjennom forskrifter som gis i medhold av annet til fjerde punktum.

Etter annet punktum kan det gis forskrift om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet, overført og bevart av et urfolk eller lokalsamfunn krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet. Det kan også gis bestemmelser om sanksjoner ved urettmessig tilgang og utnyttelse. Urettmessig tilgang og utnyttelse tar sikte på en situasjon der det er gitt regler om at tilgang og utnyttelse krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og hvor noen får tilgang til eller utnytter kunnskapen uten at det er gitt samtykke, eller utnytter kunnskapen i strid med eventuelle vilkår samtykket ble gitt på. Aktuelle sanksjoner som kan fastsettes i forskriften vil være forbud mot videre utnyttelse og vederlag og oppreisning for den urettmessige utnyttelsen som har funnet sted. Annet punktum gir dermed adgang til å gi slike forskriftsbestemmelser som er nødvendige for å oppfylle forpliktelsene i Nagoya-protokollen artikkel 5 nr. 5 og artikkel 7.

Etter tredje punktum kan Kongen bestemme at forskriftsbestemmelser som gis i medhold av annet punktum også skal gjelde for tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn i en annen stat. Dette innebærer at en forskrift om at tilgang og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet som har utviklet kunnskap også vil kunne gjøres gjeldende for tradisjonell kunnskap som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn som holder til i andre stater enn Norge. Etter tredje punktum er det imidlertid en forutsetning for at urfolk eller lokalsamfunn i andre stater skal gis rettigheter etter forskriften at det utenlandske urfolket eller lokalsamfunnet har tilsvarende rettigheter etter lovgivningen i staten der de holder til. Hvis det i staten der et urfolk eller lokalsamfunn holder til ikke finnes regler som krever samtykke for tilgang til og utnyttelse av deres tradisjonelle kunnskap, vil ikke reglene i en forskrift som gis i medhold av annet punktum kunne påberopes av urfolk eller lokalsamfunn fra den aktuelle staten.

Etter fjerde punktum kan Kongen også gi forskrift om at staten ved søksmål til fordel for den berettigede kan håndheve bestemmelser i lovgivningen i annen stat som regulerer tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale. Dette gir adgang til å fastsette bestemmelser for utnyttelse av utenlandsk tradisjonell kunnskap i Norge tilsvarende det som gjelder for utenlandsk genetisk materiale etter naturmangfoldloven § 60 første ledd tredje punktum.

Dersom det gis bestemmelser om tradisjonell kunnskap i medhold av annet punktum og disse bestemmelsene gjøres gjeldende for utenlandsk tradisjonell kunnskap i medhold av tredje punktum, vil det ikke være behov for regler om at staten kan håndheve bestemmelser i lovgivningen i annen stat som regulerer tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap for utenlandske urfolk og lokalsamfunn i stater med en lovgivning som gir dem tilsvarende rettigheter.  Det kan imidlertid tenkes at lovgivningen i enkelte stater gir urfolk og lokalsamfunn rettigheter når det gjelder tradisjonell kunnskap, men at disse rettighetene er så forskjellige fra de som innføres i Norge at urfolk eller lokalsamfunn fra disse statene ikke kan påberope eventuelle regler som gis i medhold av annet punktum jf. tredje punktum. I slike tilfeller vil det være nødvendig at staten kan håndheve bestemmelsene i den utenlandske lovgivningen på vegne av de berettigede hvis det skal være mulig å gripe inn overfor urettmessig utnyttelse av kunnskapen i Norge.

Tredje og fjerde punktum gir til sammen adgang til å gi slike forskriftsbestemmelser som er nødvendige for å oppfylle forpliktelsene i Nagoya-protokollen artikkel 16.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Det legges opp til at ikrafttredelsestidspunktet bestemmes av Kongen

4. Utkast til lovendringer

I

I lov 19. juni nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel VII skal lyde:

Kapittel VII. Tilgang til genetisk materiale og tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale         

Ny § 61 a skal lyde:

§ 61 a (tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale)

Det skal legges til rette for at urfolks og lokalsamfunns interesser ivaretas og respekteres ved tilgang til og utnyttelse av kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet, overført og bevart av et urfolk eller et lokalsamfunn. Kongen kan gi forskrift om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og om sanksjoner, herunder regler om vederlag og oppreisning, ved urettmessig tilgang og utnyttelse. Kongen kan bestemme at forskriften også skal gjelde for tradisjonell kunnskap som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn i en annen stat, forutsatt at urfolket eller lokalsamfunnet har tilsvarende rettigheter etter lovgivningen i vedkommende stat. Kongen kan også gi forskrift om at staten ved søksmål til fordel for den berettigede kan håndheve bestemmelser i lovgivningen i annen stat som regulerer tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

 

Med hilsen                                                                      

Birthe Ivars (e.f.)
avdelingsdirektør

Gaute Voigt-Hanssen
seniorrådgiver

Abelia
Advokatforeningen
Bergen Museum
Bioforsk
Bioteknologinemnda
Den norske legeforening
Departementene
Direktoratet for naturforvaltning
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Fiskeridirektoratet
Fortidsminneforeningen
Forum for miljø og utvikling
Fridtjof Nansens Institutt
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Greenpeace Norge
Grunneiernes Frittstående Organisasjon
Hardangervidda natursenter Eidfjord A/S
Havforskingsinstituttet
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Sogn og fjordane
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Volda; Joplassvn.
Innovasjon Norge
Klima- og forurensningsdirektoratet
Kokelv sjøsamiske museum
Kommunene
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kulturvernets fellesorganisasjon (KORG)
Kystverket
Legemiddelindustriforeningen (LMI)
LO
Mattilsynet
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og Ungdom
NIGel – Norsk Industriforening for Generiske Legemidler
Noragric
Nord-Jarlsbergmuseene
Nordkappmuseet
Nord-norsk vitensenter, UiTø
Noregs teknisk-naturvitenskaplege universitet (NTNU)
Norges Fiskarlag
Norges Fjellstyresamband
Norges Forskningsråd
Norges geologiske undersøkelse
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Kystfiskarlag
Norges Landbrukshøgskole
Norges Museumsforbund
Norges naturvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norsk Allmenningsforbund
Norsk Biologiforening
Norsk Biotekforum
Norsk Botanisk ForeningNorsk Entomologisk forening
Norsk Fiskerihøgskole
Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR)
Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse(NIR)
Norsk genressurssenter
Norsk Geologisk forening NGU
Norsk Hagebruks Museum
Norsk Industri
Norsk institutt for by- og regionforskning
Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning
Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)
Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU)
Norsk Institutt for naturforskning
Norsk institutt for skog og landskap
Norsk Institutt for Skogforskning (Skogforsk)
Norsk kommuneforbund
Norsk Landbruksmuseum
Norsk lomnologiforening
Norsk Naturforvalterforbund
Norsk Polarinstitutt
Norsk senter for bygdeforskning
Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)
Norsk skogmuseum
Norsk Zoologisk Forening
Norske Fiskeoppdretteres forening
Norske Reindriftssamers landsforbund
Norske Samers Riksforbund
Norskog
NORTRA
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Patentstyret
Planteforsk
Plantesortsnemnda
Regjeringsadvokaten
Regnskogsfondet
Reindriftsforvaltningen
Riksantikvaren
Ringve botaniske hage
Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)
Samarbeidsrådet for naturvernsaker
Samenes landsforbund SLF
Samenes Naturressursutvalg Goahetegearret
Sametinget
Statens institutt for forbruksforskning
Statens landbruksforvaltning
Statskog SF
Stiftelsen for naturforskning og kulturminner
Svalbard museum
Sysselmannen på Svalbard
Tromsø Museum
Univ. Naturhistoriske museer og botanisk hage
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Utviklingsfondet
Vitenskapsmuseet
WWF
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Til toppen