Historisk arkiv

Norge og OSSE

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Norge og OSSE

Hva er OSSE? Hvem er medlemmer? Hva går samarbeidet i OSSE ut på? Hva kan OSSE bidra med som andre internasjonale organisasjoner ikke kan? Hva betyr OSSE i norsk utenrikspolitikk?

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er et samarbeidsorgan der alle land i Europa er medlemmer. I tillegg er USA, Canada og de asiatiske landene som tidligere var en del av Sovjetunionen, medlemmer. I OSSE kan alle spørsmål som er viktige for sikkerheten i Europa behandles. OSSE har likevel en særlig rolle i arbeidet for å løse eller forebygge regionale konflikter før de er kommet så langt at militære maktmidler må settes inn. OSSE skal være til stede ved å overvåke konflikter, mekle og bygge broer mellom stridende parter. Etter åpen strid kan OSSE bidra til stabilisering, demokratisering og overvåking av valg. Spekteret av saker som kan behandles, er svært bredt, og beslutninger i OSSE fattes med konsensus (enighet mellom alle). At vedtakene fattes med konsensus, innebærer at de resultater medlemslandene har forhandlet seg frem til, får særlig betydning. Men enstemmigheten kan også føre til at resultatet kan bli "utvannet", at de som vil minst får sette tonen. Det er derfor alltid en vanskelig balansegang mellom hensynet til størst mulig oppslutning og hensynet til kraftfull gjennomføring.

Forhistorie og beslutningsprosess

OSSE oppsto som en diplomatkonferanse under den kalde krigen under navnet KSSE (Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa). Som en følge av endringene i Europa etter Berlinmurens fall ble den omdannet til en organisasjon på toppmøtet i Budapest i 1994. Viktige beslutninger i OSSE fattes av Ministerrådet, eller av Det faste råd. OSSE har hovedkvarter i Wien. Hovedansvaret for OSSEs politiske virke påhviler formannskapet. Formannskapet ivaretas for ett år ad gangen av et av OSSEs medlemsland.

Norsk formannskap

Norge hadde formannskapet i 1999. Påtroppende, nåværende og avtroppende formannskapsland sitter i ledertroikaen - et viktig organ i OSSE. Rollen som formannskapsland i 1999 var en av de mest betydningsfulle utenrikspolitiske utfordringer Norge har hatt på lang tid. Ikke minst ble det slik som en følge av at Kosovo-krigen og opptrappingen til den kom i den norske formannskapsperioden. I tillegg kom konflikten i Tsjetsjenia. Formannskapet ble en viktig anledning for Norge til å demonstrere vilje til å ta ansvar og være en aktiv partner i arbeidet for sikkerhet i Europa.

Samarbeidets innhold

I OSSE arbeider landene i fellesskap med alt fra menneskerettighetsspørsmål via demokratispørsmål, økonomiske spørsmål, konfliktforebygging og krisehåndtering til rustningskontroll- og nedrustningsspørsmål. Årsaken er at alle disse spørsmål henger sammen. Respekt for menneskerettighetene og et levedyktig demokrati er ofte den beste garanti for fortsatt fred og sikkerhet. Samarbeidet i OSSE dekker et vidt felt, men demokratibygging har etter hvert utviklet seg til et hovedområde. OSSEs store fleksibilitet og relativt lave kostnader gjør at OSSE kan samarbeide effektivt med en rekke organisasjoner og på forskjellige områder, alt etter hvilke vanskeligheter det internasjonale samfunn står ovenfor.

Sikkerhetspakt for Europa

Stats- og regjeringssjefene vedtok på OSSEs toppmøte i Istanbul i 1999 en sikkerhetspakt for Europa. Formålet med sikkerhetspakten er å fastlegge OSSEs rolle i europeisk sikkerhet i relasjon til andre relevante organisasjoner. Dette arbeidet er langsiktig og er tuftet på enighet blant medlemslandene om at

  • alle land selv kan velge sine sikkerhetsordninger, alliansemedlemskap inkludert,
  • sikkerheten skal være udelelig og at ingen land skal ha rett til å styrke sin sikkerhet på bekostning av andre land,
  • ingen skal ha rett til å anse noen del av OSSE-området som sin interessesfære

Sikkerhetspakten slår fast OSSE-forpliktelsenes uinnskrenkede gyldighet. Den styrker OSSEs evne til å behandle sine primære oppgaver: tidlig varsling, konfliktforebygging, krisestyring og demokratibygging etter konflikter. OSSE har et Forum for samarbeid om sikkerhet (FSC) som arbeider med å forbedre reglene for hvordan medlemslandene kan opptre militært i fredstid. Reglene er samlet i det såkalte Wien-dokumentet fra 199, som ble oppdatert på toppmøtet i Istanbul. Reglene i Wien-dokumentet har sammen med CFE-avtalen ført til at den militære spenningen i Europa er blitt kraftig redusert, blant annet fordi OSSE-landene nå har mye større gjensidig innsikt i og tillit til hverandres militære disposisjoner enn tidligere. OSSE har det overordnede ansvaret Stabilitetspakten for Sørøst-Europa vedtatt av EU-landene i juni 1999.

Saker og sendelag

OSSE har i sitt arbeid med menneskerettigheter, oppbygging av demokrati og konfliktavverging utviklet en rekke nye og effektive instrumenter. OSSE har en egen høykommisær for nasjonale minoriteter, fordi diskriminering av minoriteter ofte er en alvorlig kilde til konflikt. Videre har OSSE sendt ut mer enn tjue sendelag til potensielle konfliktområder. Sendelagene driver aktivt kriseforebyggende diplomati i felten. Dette er for eksempel blitt gjort i Kosovo, Bosnia-Hercegovina, Albania, Georgia, Tsjetsjenia og Tadsjikistan. OSSE har nylig etablert tre sentra i Sentral-Asia, slik at OSSE nå er representert i alle de fem sentralasiatiske medlemslandene. OSSE fikk helt sentrale oppgaver i gjennomføringen av fredsavtalen for Bosnia-Hercegovina. OSSE har vært en aktiv medspiller i å finne en løsning på Kosovo-konflikten og har fått sentrale oppgaver i gjennomføringen av resolusjonene om Kosovo fra Sikkerhetsrådet i FN.

Gjennomføring av valg, oppbygging av et levedyktig demokrati og regional rustningskontroll er de viktigste oppgavene. Norge er blant de aller største bidragsytere i dette arbeidet. I Nagorno-Karabakh har OSSE ansvaret for arbeidet som pågår med å finne frem til en fredsløsning. OSSE har også sendelag i Estland og Latvia, selv om disse land ikke er kriseområder. Det er imidlertid viktig å bidra til at disse to lands russiske befolkninger kan bli godt integrert.

OSSE har et eget kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) i Warszawa. Kontoret bistår statene i menneskerettighetsspørsmål, overvåker valg og samler informasjon om statenes etterlevelse av OSSE forpliktelsene på den menneskelige dimensjon. Annet hvert år er ODIHR vertskap for en stor konferanse der medlemsstatenes etterlevelse av disse forpliktelsene gås gjennom.

Se også:

Til toppen