NOU 1994: 21

Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv— Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget

Til innholdsfortegnelse

Del 6
Om forfatterne

1 Om forfatterne

Steinar Pedersen (f. 1947) er utdannet som lærer ved Tromsø lærerskole (1970) og cand.philol. med hovedfag i historie ved universitetet i Tromsø (1985). Han arbeidet som lærer frem til 1980, og har senere vært tilknyttet Nordisk Samisk Institutt i Guovdageaidnu (Kautokeino), hvor han har arbeidet med historiske emner i skjæringspunktet mellom ressursbruks- og rettshistorie. For tiden innehar han en forskerstilling ved instituttet og arbeider med lappekodisillens anvendelse på den finsk/norske grensen.

Han var på 1980-tallet med i samekulturutvalget og lakse- og innlandsfiskeutvalget, og har dessuten vært same- og partipolitisk engasjert. Han har i den forbindelse vært politisk rådgiver i Kommunal- og arbeidsdepartementet, og er i dag AP’s gruppeleder i Sametinget. Av hans skriftlige produksjon nevnes:

  • Laksen, allmuen og staten. Fiskerett og forvaltning i Tanavassdraget før 1888. Dieđut nr. 2, 1986, Sámi Instituhtta, Guovdageaidnu (Kautokeino) 1986.

  • Samisk organisering og forvaltning av laksefisket i Deatnu på tvers av grenselinja eter 1751. Overstengslet ved Vouvdaguoika. Trykt i Historia Septentrionalia nr. 14: Nordkalotten i en skiftande värld, Societas Historica Finlandiae Septentrionalis, Jyväskylä, 1987/88.

  • Konflikten mellom Karasjokfolks laksefiske og det offisielle lov og regelverk. Ca. 1870-1910. Dieđut nr. 1, 1988, Sámi Instituhtta, Guovdageaidnu (Kautokeino)1988.

  • Kodisillen – en generell sikring av rettighetene til den lappiske Nation? Trykt i Lappcodicillen av 1971 – var det samernas Magna Charta?, Dieđut nr. 1. 1989, Sámi Instituhtta, Guovdageaidnu (Kautokeino) 1989.

  • State or Saami Ownership of land in Finnmark? Some Remarks on Saami Rights and historical Evidence. Trykt i Readings in Saami History, Culture and Language II, Center for Arctic Cultural Research, Umeå Universitet 1991.

Han har forøvrig skrevet en rekke artikler om ressursbruk og rettighetsspørsmål i norske og nordiske publikasjoner.

Hans Prestbakmo (f. 1936) er utdannet som sivilagronom ved Norges Landbukshøgskole (1963). Han var reindriftsagronom i Troms i årene 1965 til 1972 og 1979 til 1982, og naturvernkonsulent i Troms fra 1972 til 1979. Fra denne stillingen hadde han permisjon fra 1975 til 1978 da han var sekretær for Ressursutvalget for Finnmarksvidda hvis utredning er utgitt som NOU 1978:18A og 18B Finnmarksvidda. Han har også vært sekretær for andre utvalg som har utredet reindriftsspørsmål.

Prestbakmo arbeider for tiden på freelance-basis som sakkyndig utreder og konsulent i reindriftsspørsmål. I den forbindelse har han bl.a. utredet konsevenser for Reindriftsadministrasjonen og Forsvarsdepartementet, og arbeidet med naturvernsspørsmål og reindriftsrett. Han har vært medlem av Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms siden 1986, og ellers vært oppnevnt som sakkyndig i flere skjønnsaker om inngrep i reinbeitedistrikt i Finnmark. Av viktige skriftlige arbeider kan nevnes:

  • NOU 1978:18A og 18B Finnmarksvidda. Prestbakmo var, som nevnt ovenfor, sekretær for Ressursutvalget for Finnmarksvidda og medforfatter til deler av utredningen.

  • Samfunnsutviklinga og reindrifta med særlig vekt på tida etter 1945. Utredning fra 1983, utført for Kompensasjonsutvalget, som utredet spørsmålet om kompensasjon for tapte reinbeiter, 1983.

  • Forslag til høyeste reintall i Vest-Finnmark. Utredning fremlagt i 1984.

  • Inngrep i reinbeiteland (sammen med Sven Skjenneberg) Småskrift nr. 2 for 1991, Reindriftsadministrasjonen, Alta 1991.

  • Lavbeitene på Finnmarksvidda, Småskrift nr. 1 for 1994, Reindriftsadministrasjonen, Alta 1994.

Einar Richter-Hanssen (f. 1942) er cand. philol. med hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo (1974). Han var forskningsassistent fra 1975 til 1976 og lektor ved Honningsvåg fiskeri- og videregående skole fra 1976 til 1979. Han har videre vært oppdragshistoriker på freelance-basis siden 1976, og har i den forbindelse publisert en rekke bøker, hefter og artikler:

  • Pro-finske holdninger i Finnmark i mellomkrigstiden, Universitetet i Oslo 1974 (uttrykt hovedoppgave).

  • Pomorhandelen i Finnmark, Hefte utgitt av Skoledirektøren / Høgskolen i Finnmark 1977.

  • Hellas’ og Tyrkias medlemsskap i Nato, artikkel i Etterkrigshistorie 2 (med Terje Tonstad), Universitetsforlaget, Oslo 1981.

  • Profinske holdninger i mellomkrigstiden, artikkel i Ottarnr. 127/128, Universitetet i Tromsø, 1981.

  • Nordkapp/North Cape/Cap du Nord/Nordkap, billedverk med Raymond Mortensen, Nordkapp historie- og museumslag/SAS North Cape Hotels, 1982 og 1988.

  • Årbok for Nordkapp 1982-89 (redaktør for og artikkelforfatter).

  • Honningsvåg kirke 100 år (redaktør for og artikkelforfatter), Nordkapp kommune, 1985.

  • Minneskrift for frigjøringen 8. mai 1945, hefte utgitt av Nordkapp kommune 1985.

  • Porsanger bygdebok bind 1, Porsanger kommune 1986.

  • Repvåg Kraftlag 40 år, 1948-1988, Repvåg Kraftlag A/L Honningsvåg 1988.

  • Hammerfestbilder av Roald E. Hansen (forfattet hovedtekst til billedverk), Hammerfest 1989.

  • Nordkapp – en fiskerikommune fra de eldste tider til i dag, Nordkapp kommune 1990.

  • Gards- og ættesogn for Eidfjord av Tobias og Agnes Lægreid (red.for...), Eidfjord kommune 1992.

  • Ættarbok for Granvin av Henrik M. Kvalen (red. for...); Granvin herad (utkommer 1995).

Einar Niemi (f 1943) er cand. philol. med hovedfag i historie ved universitetet i Oslo (1972). Han var lektor ved Vadsø gymnas fra 1972 til 1975, amanuensis ved Universitetet i Tromsø fra 1975 til 1977, fylkeskonservator i Finnmark fra 1977 til 1989 og professor II ved universitetet i Tromsø fra 1984 til 1989. Han har vært professor samme sted siden 1989.

Niemi var medlem av Samekulturutvalget fra 1980 til 1987, og er for tiden styremedlem i Senter for samiske studier og ordfører i Rådet ved Universitetet i Tromsø. Han er dessuten innehaver av diverse fagpolitiske verv i Norges forskningsråd. Av viktige skriftlige utgivelser nevnes:

  • Trekk fra Nord-Norges historie (hovedforf. og redaktør), Oslo 1977.

  • Oppbrudd og tilpassing. Den finske flyttingen til Vadsø 1845 – 1885, Vadsø 1977.

  • Den finske fare. Sikkerhetsproblemer og minoritetspolitikk i nord 1860 – 1940 (sammen med K.E. Eriksen), Oslo/Bergen/Tromsø, 1981.

  • Vadsø historie. Fra øyvær til kjøpstad, Vadsø 1983.

  • Pomor. Nord-Norge og Nord-Russland gjennom tusen år (red), Oslo 1992.

Niemi har videre vært medforfatter og bidragsyter til en rekke andre bøker, og skrevet et stort antall artikler i norske og utenlandske tidsskrifter, især om minoritetshistoriske og regionalhistoriske emner, men også om forskningshistorie, historisk metode og teori.

Til dokumentets forside