1 Oppnevning og sammendrag

1.1 Utvalgets oppnevning, arbeid og mandat

1.1.1 Utvalgets oppnevning

Havressurslovutvalget ble oppnevnt av Regjeringen ved kgl. res. 14. mars 2003 etter tilråding fra Fiskeridepartementet (nåværende Fiskeri- og kystdepartementet). Utvalget har vært ledet av førstestadsadvokat i Rogaland, Harald L. Grønlien, og hadde ved overlevering av sin innstillingutredning følgende medlemmer:

• førstestatsadvokat Harald L. Grønlien, Stavanger (leder)

• professor i økonomi Frank Asche, Stavanger

• spesialrådgiver Vidar Landmark, Bærum

• ministerråd Lene N. Lind, Oslo

• direktør FHL industri og eksport Christen A. Mordal, Lørenskog

• avdelingsdirektør Lindis Nerbø, Oslo

• leder Norges Fiskarlag Reidar Nilsen, Hasvik

• representant Sametinget Berit Ranveig Nilssen, Nesseby

• professor i akvatisk biologi Kurt Tande, Tromsø

• seniorrådgiver Arne Wåge, Nesodden

I utvalgets funksjonstid er følgende medlemmer blitt løst fra sine verv:

• seniorrådgiver Heidi M. Johansen, Sandefjord

• rådgiver Silje Wangen Myklebust, Bærum

Sekretariatet ble lagt til Fiskeri- og kystdepartementet. Ansatt i sekretariatet har vært:

• spesialrådgiver Vidar Landmark, 01.06.04.- 01.11.04

• prosjektleder Anders Flatabø, hele utvalgets funksjonsperiode

Referansegruppen

Det ble opprettete en referansegruppe bestående av berørte departement og etater, universitets- og forskningsmiljø, miljøorganisasjoner, regionale organisasjoner og representanter fra næringen, har bistått utvalget. Ved avlevering av utvalgets innstillingutredning bestod referansegruppen av:

• saksbehandler Johnny Hansen, Norsk Sjømannsforbund

• tidligere leder Geir-Olav Sørensen, Norges Kystfiskarlag

• leder Harald Østensjø, Sør-Norges Trålerlag

• leder Jørn Lian, Salgslagenes Samarbeidsråd

• forbundssekretær Hans-Johan Dahl, Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund

• forskningssjef Arne Bjørge, Havforskningsinstituttet

• Sjef Kystvakten Geir Osen, Kystvakten

• spesialrådgiver Viggo Andreassen, Invanor

• professor dr. juris Ernst Nordtveit, Universitetet i Bergen

• professor i marinbiologi Dag Aksnes, Universitetet i Bergen

• førsteamanuensis dr. juris Ole Kristian Fauchald, Universitetet i Oslo

• professor dr. philos Helge Reinertsen, NTNU

• taretrålfisker Oddvar Hausken, Taretrålfiskernes forening

• rådgiver Christian Steel, SABIMA

• avdelingsleder Asbjørn Furnes, Norsk Sjøoffisersforbund

• rådgiver Maren Esmark, WWF

• seniorrådgiver Olve Engebrethsen, Nærings- og handelsdepartementet

• seniorrådgiver Leif Dunfjeld, Kommunal- og regionaldepartementet

• spesialrådgiver Jarl Eirik Hemmer, Forsvarsdepartementet

• førstekonsulent Jon Saglie, Olje- og energidepartementet

• førstekonsulent Kyrre Grimstad, Justis- og politidepartementet

• rådgiver Jan Erik Hedemark, Finansdepartementet

• rådgiver, Erlend Smedsdal, Konkurransetilsynet

• rådgiver, Stian Jensen, Landsdelsutvalget for Nord Norge

• konsulent Tormod Venvik, Vestlandsrådet

• advokat Anne Rogstad, Statsnett

• avdelingsdirektør Helge Lindrup, Toll- og avgiftsdirektoratet

1.1.2 Utvalgets arbeid

Utvalget har siden opprettelsen den 14. mars 2003 avholdt 3 utvalgsmøter i 2005 (5 møtedager), 6 utvalgsmøter i 2004 (10 møtedager) og 5 utvalgsmøter i 2003 (7 møtedager). Alle utvalgsmøter er blitt avholdt i Oslo, med unntak av møte 2. og 3. juni 2004, som ble avholdt i Hasvik. I tillegg til utvalgsmøtene, har utvalget avholdt 3 juridiske arbeidsgruppemøter i 2005 og 5 juridiske arbeidsgruppemøter i 2004, hvor det er blitt arbeidet spesielt med lovtekst med tanke på lovteknisk forbedring og forenkling. Utvalget har også hatt interne høringsrunder, der e-post gjennomgående har vært benyttet for å sikre rask korrespondanse mellom utvalgets medlemmer.

Det er blitt avholdt felles møte mellom Havressurslovutvalget og referansegruppen i 2003, i 2004 og i 2005. Utvalgets utredninger er sendt ut til referansegruppen etter hvert som de er diskutert ferdig i utvalget, og en vesentlig del av de merknader som er kommet inn er hensyntatt i utredningen etter at merknadene har vært til behandling på utvalgets møter. Det er også sendt ut to høringsrunder hos referansegruppen pr. e-post, ved siden av oversendelser i forkant av ovennevnte møter.

Utvalget har også hatt kontakt med Biomangfoldlovutvalget, og Havressurslovutvalgets sekretariat har vært representert i referansegruppen til Biomangfoldlovutvalgets referansegruppe. Utvalget har avholdt møte med Biomangfoldlovutvalgets leder Inge Lorange Backer og sekretariatsleder Gudrun Schneider, for å bli orientert om og diskutere avgrensningene mot NOU 2004:28 underveis i prosessen. Utvalget har videre samarbeidet med Orakel-gruppen i Nærings- og handeldepartementet i utredningen av lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser. På enkeltmøter har utvalget også mottatt faglige innspill fra blant annet WWF og Fiskeri- og kystdepartementet innenfor fagområder som økosystembasert forvaltning og marin bioprospektering.

Utvalget har mottatt bistand fra Fiskeridirektoratet i forbindelse med utredningen av kap. 11 om kontroll, kap. 8.2-8.3 om utøvelsen av praktisk fiske og kap. 9 om lokale utvalg, oppsyn og tilsynsper­soner. Havforskningsinstituttet har bidratt med innspill tili utredningen av kap. 5.2 om økosystembasert forvaltning. Utenriksdepartementet har bistått med innhenting av utenlandsk fiskerilovgivning fra Australia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Russland, Spania, Storbritannia og USA. Utvalget har særlig vurdert nasjonal fiskerilovgivning i Storbritannia, Island og Danmark, samt den felles fiskeripolitikk i EU.

Kap. 4.4 om utnyttelse av biprodukter bygger på bidrag fra Trude Olafsen i RUBIN-stiftelsen. Enkeltkapitler i vedlegg 3 om norsk fangststatistikk er skrevet av Torstein Pedersen fra Norges Fiskerihøgskole (fiskeriene) og Tore Haug fra Havforskningsinstituttet (fangst av sjøpattedyr). Til utredningen i kap. 4.2 har Guri Eggset fra MABIT bidratt med faktabeskrivelser av marin bioprospektering i 4.2.2, mens professor dr. juris ved Universitetet i Oslo Are Stenvik har bidratt med kvalitetssikring av kap. 4.2.3 om rettsreglene for patentering av biologiske oppfinnelser. Forsiden er illustrert av kunstner og havforsker Stein Mortensen. Utvalget og sekretariatet har stått for altøvrig utredningsarbeid og innhenting av materiale.

På grunn av behov for en grundig vurdering av spørsmålene om vilkår for åpning av ervervsmessig høsting på alle arter (speilvending av dagens ordning) i samsvar med Biomangfoldlovutvalgets forslag i NOU 2004: 28 (forslag til ny naturmangfoldlov), spørsmålet om statlig eiendomsrett og administrativ tilbakeføring, fikk utvalget innvilget utsettelse av levering på tre måneder av Fiskeri- og kystdepartementet fra 15. mars 2005 til 15. juni 2005. Utredningen ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet 9. juni 2005.

1.1.3 Utvalgets mandat

Ved kgl. res. 14. mars 2003 ble følgende fastsatt som utvalgets mandat:

”Innledning

Regulering av norsk og utenlandsk fiske og fangst i norske fiskerijurisdiksjonsområder, og for norske fartøy også utenfor disse, skjer i dag med hjemmel i flere lover. Av disse er spesielt lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (saltvannsfiskeloven) sentral.

Annen lovgivning på området er bl.a. lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (soneloven), lov av 17. juni 1966 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen (fiskerigrenseloven), samt lov av 17. juli 1925 om Svalbard (Svalbardloven).

Formålet med ny lov er å vurdere: 1. utvidelse av lovens virkeområde, 2. revisjon og forenkling av eksisterende bestemmelser og 3. innføring av nye bestemmelser som harmoniserer med ny lovgivning og folkerettslige forpliktelser.

Da det vurderes å utvide lovens virkeområde, vil revisjonen av saltvannsfiskeloven utformes som ny lov med arbeidstittelen ”havressursloven”.

Behovet for å revidere fiskerilovgivningen er nevnt i bl.a. St.prp. nr. 1 (2000–2001) for budsjetterminen 2001 - Fiskeridepartementet, St.meld. nr. 42 (2000–01) om Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning, St. meld. nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, Ot.prp. nr. 38 (2000–2001) Om lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven), St. meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav, samt i Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan 2000–2004.

Stortinget har stilt seg positive til arbeidet.

Formålet med lovutredningen

Overordnet mål

Det er et overordnet mål med forvaltningen av levende marine ressurser å legge til rette for en samfunnsøkonomisk lønnsom og bærekraftig utnyttelse, slik at de marine næringene de nærmeste tiår kan realisere en betydelig økt verdiskapning.

Dette hovedmålet skal legges til grunn for utvalgets arbeid.

Utvidelse av lovens virkeområde

Fiskeriforvaltningen må sikre en langsiktig avkastning fra fiskebestandene gjennom ansvarlig ressursforvaltning, rasjonelle beskatningsstrategier og ansvar for det biologiske mangfold. Kommersielt viktige organismer er en del av dette mangfoldet på linje med for tiden ikke-kommersielle organismer som plankton, bunnlevende organismer m.v. Det er viktig at de marine økosystemene forvaltes slik at deres struktur, virkemåte og produktivitet opprettholdes og kan gi grunnlag for blant annet et optimalt utbytte.

Et viktig formål med å revidere fiskerilovgivningen blir dermed å utvide fokus fra utøvelsen av spesielt fiske slik som i dag, til også å omfatte forvaltningen av havets øvrige levende ressurser. Et viktig formål med utredningen er også å foreslå endringer i saltvannsfiskeloven for å klargjøre virkeområdet i forhold til å ivareta miljøhensyn.

Man tar derfor sikte på å utvide lovens virkeområde til å forvalte enhver levende ressurs i havet. Loven avgrenses naturlig mot forvaltning av ikke-levende ressurser i havet.

Utvidelsen av lovens virkeområde må ses i sammenheng med Biomangfoldlovutvalgets pågående arbeid. Biomangfoldlovutvalget skal utrede et nytt lovgrunnlag for samordnet forvaltning av biologisk mangfold. Lovgrunnlaget vil her måtte harmoniseres opp mot den fremtidige biomangfoldloven, samt forurensningsloven og naturvernloven.

Når det gjelder tilgang til genressurser og vilkår for slik tilgang, ligger det i Biomangfoldlovutvalgets mandat å utarbeide regler som dekker hovedprinsippene for gjennomføring av de forpliktelsene som følger av FN-konvensjonen om biologisk mangfold art. 15, også sett i sammenheng med art. 8 j. Det forutsettes i mandatet at iverksettelsen av disse hovedprinsippene skjer gjennom sektorlovgivning der dette er aktuelt. I denne sammenheng vil havressursloven være av stor betydning.

Lovteknisk forenkling og klargjøring

Det er videre nødvendig med en generell oppdatering av fiskeriregelverket i tråd med utviklingen i fiskerinæringen og samfunnet for øvrig. Både næringen spesielt og samfunnet generelt har utviklet seg siden saltvannsfiskeloven ble vedtatt i 1983. Fiskeridepartementet har derfor sett at det er behov for å oppdatere regelverket for utøvelsen og reguleringen av fiskeriene for å tilpasse reglene til denne utviklingen.

Dette skal i hovedsak forsøkes oppnådd gjennom lovteknisk opprydning og forenkling, som kan tenkes å innebære: tilrettelegging for forenkling i forskriftsreguleringen, omfordeling av regler mellom lov og forskrift, omfordeling av eksisterende bestemmelser mellom saltvannsfiskeloven og tilstøtende lovgivning, harmonisering med tilgrensende lover og omstrukturering internt i ny lov.

Fiskerilovgivningen er av stor nasjonal viktighet med direkte konsekvenser for aktørene innen fiskerinæringen. Loven vil treffe en bred kontaktflate, hvor effektiv forvaltning vil være avhengig av klare og oversiktlige regler. Et enkelt språk med klare definisjoner bør derfor tilstrebes utfra rettspedagogiske hensyn.

En forenkling må avveies mot kontrollhensyn, da enklere regler ikke kan gå på bekostning av et presist og materielt dekkende regelverk. Disse hensynene må ivaretas på en adekvat måte, men det kan være behov for å vurdere om enklere utøvelsesregler likevel kan tilpasses dette. Dette gjelder særlig i lys av de erfaringer man nå gjør seg etter endringene i saltvannsfiskeloven og råfiskloven, jf. Ot.prp. nr. 92 (2000–2001) om lov om endringer i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. og lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk (kontrolltiltak).

Folkerettslige forpliktelser

Det er i dag et behov for å tydeliggjøre Norges folkerettslige forpliktelser for havets levende ressurser etter FNs Havrettskonvensjon av 1982 og konvensjonens tillegg av 1995 - Fiske på det åpne hav.

Utvalget bør også se hen til Norges internasjonale forpliktelser i henhold til FN-konvensjonen om biologisk mangfold av 5. juni 1992, og konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav som setter rammene for arbeidet. Dessuten bør utvalget vurdere forholdet til de politiske forpliktelser som er trukket opp i FAOs atferdskodeks for ansvarlig fiskeri. Utvalget bør videre ta hensyn til Agenda 21 og Johannesburg-erklæringen av september 2002.

Det er ut fra dette ønskelig at utvalget i samråd med Biomangfoldlovutvalget tilstreber en internrettslig klarering av de forpliktelser Norge har påtatt seg for å bevare et felles levende og rikt biologisk mangfold.

I tillegg bør utvalget i sitt arbeid med en moderne ”havressurslov” vurdere Norges folkerettslige forpliktelser overfor den samiske urbefolkningen.

Kvotesystemet

Kvotesystemet er avhengig av å være fleksibelt i forhold til den gjeldende ressurssituasjon og flåtestruktur.

Utvalget bør se på utredning av det nødvendige hjemmelsgrunnlag for å sikre mulige fremtidige behov ved videreføring av kvotesystemet i en ny ”havressurslov”.

Marine ressurser og hensynet til folkehelsen

Et spørsmål er om en ”havressurslov” også bør ivareta hensynet til den offentlige helse. I forhold til ny matlov og EU-bestemmelser om kvalitetskrav til fiskeprodukter innenfor EØS, kan det være behov for å regulere slik at kvaliteten sikres allerede ved fangst.

Utvalget bør i denne forbindelse se om det er behov for slike reguleringer, og i denne forbindelse vurdere krav til opplysing om hvor fangsten er tatt. Videre kan det ved forurenset fisk være aktuelt å se på behovet for fangstforbud i forhold til omsetningsforbud. Utvalget bør også vurdere undersøkelsesplikt av fangsten, samt varslingsplikt ved forurensning eller synbar forringet kvalitet, lik systemet i fiskesykdomsloven.

Næringshensyn

Det er viktig å påpeke at en ”havressurslov” vil være en viktig næringslov for fiskerinæringen, foruten å også være en forvaltningslov. Reglene må derfor innrettes mot en langsiktig optimal samfunnsøkonomisk og miljømessig forsvarlig utnyttelse av våre levende marine ressurser.

Utvalget bør derfor vektlegge verdikjedetenkning ved utformingen av reglene, spesielt med tanke på harmonisering med tilstøtende fiskerilovgivning.

Utredningsoppgavene:

• 1. Utvalget bes kartlegge folkerettslige- og politiske forpliktelser Norge har påtatt seg i egenskap av å være kyststat og forvalter av de levende marine ressurser, og vurdere om disse forpliktelsene eventuelt bør tydeliggjøres i ”havressursloven”. Utvalget skal særskilt vurdere innføring av nye bestemmelser i forhold til:

  • Havrettskonvensjonen av 1982 og konvensjonens tillegg av 1995.

  • FN-konvensjonen om biologisk mangfold av 1992.

  • FAOs atferdskodeks for ansvarlig fiskeri av 1995.

  • Folkerettslige og politiske forpliktelser Norge har påtatt seg i forhold til

  • urbefolknings- og lokale rettigheter.

  • Implementering av føre var -prinsippet, slik det er nedfelt i

  • Rio-erklæringen art. 15.

• 2. Utvalget skal vurdere hvordan virkeområdet i saltvannsfiskeloven kan utvides fra å gjelde fisk, hval, sel, pigghuder, skall- og bløtdyr til å omfatte forvaltning av marine organismer generelt - herunder sjøpattedyr (mer generelt enn i dag), tang og tare, koraller, samt hittil uutnyttede organismer på lavere nivå i næringskjeden mv.

  I tillegg bes utvalget også se på regulering av annen næringsmessig bruk av havets produksjon av havets levende ressurser.

• 3. Utvalget bes drøfte om "havressursloven" bør og kan inneholde en bestemmelse om statens eiendomsrett til de levende marine ressursene i havet. Bestemmelsen bør avklare i hvilken grad man kan utnytte levende marine ressurser på privat grunn, som ikke faller inn under reguleringen av havbeite og havbruk.

• 4. Utvalget bes vurdere forholdet til soneloven, fiskerigrenseloven, havbeiteloven, råfiskloven, deltakerloven, svalbardmiljøloven, kontinentalsokkelloven, forurensningsloven, naturvernloven, havne- og farvannsloven, kystvaktloven, plan- og bygningsloven mv. med tanke på en materiell grenseoppdraging og harmonisering oppmot disse og andre lover på området.

  I tillegg skal utvalget se på samspillet med handelsreglene.

• 5. Utvalget skal vurdere hensiktsmessige grensesnitt og koblinger mellom "havressursloven" og fremtidig lovgivning for en samordnet forvaltning av biologisk mangfold.

  I forbindelse med utredningen av punktene 1-5 bør Havressurslovutvalget ha nær kontakt med Biomangfoldlovutvalget for å sikre en hensiktsmessig avgrensning av lovgrunnlaget og organisering av arbeidet.

  Utvalget bes se på om hensynet til den offentlige helse bør trekkes inn i ”havressursloven” for å utfylle og oppnå en harmonisering med den nye matloven og forordninger om fiskekvalitet og helse fra EØS-retten. Med bakgrunn i behovet for etterviselighet og ren sjømat, kan det tenkes innført opplysningsplikt om fangstens opphavssted.

• 6. Utvalget bes vurdere salgslagenes rolle på ressurskontrollområdet, herunder om hjemmelen for salgslagene til å drive slik kontroll bør finnes i "havressursloven".

• 7. Utvalget bes vurdere nye virkemidler ved videre utvikling av kvotesystemet for å oppnå best mulig ressursutnyttelse. Utvalgets oppgave vil her være å sikre hjemmelsgrunnlaget for en fremtidsrettet og fleksibel kvotepolitikk.

• 8. Utvalget bes vurdere saltvannsfiskelovens eksisterende bestemmelser på et lovteknisk grunnlag og komme med konkrete forslag til endringer basert på utvalgets drøftelser av punktene ovenfor. I tillegg skal utvalget foreta en generell gjennomgang av saltvannsfiskeloven og fremme de forslag til endringer som utvalget anser nødvendig. Utvalget bes i den forbindelse spesielt om å vurdere:

  1. formuleringen av en formålsbestemmelse i tråd med lovgivningens utvidede formål og Norges folkerettslige forpliktelser knyttet til forvaltningen av de levende marine ressurser, jf. i dag innledningen til saltvannsfiskelovens § 4

  2. måter å forenkle de tekniske reguleringsfullmaktene i saltvannsfiskelovens § 4 bokstav a til og med t

  3. utformingen av og innholdet i saltvannsfiskelovens regler om kontroll og håndheving

  4. saltvannsfiskelovens § 2 fjerde ledd, herunder om man skal kunne gi dispensasjon fra lovens bestemmelser i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser og praktiske fiskeforsøk i regi av privat virksomhet. Utvalget bes også vurdere ordningen med såkalte “skolekvoter”, og komme med forslag til hvordan denne ordningen eventuelt bør reguleres i fremtiden

  5. forenkling og sammenslåing av forskriftsverket

• 10. Utvalget skal ha nær kontakt med referansegruppen for å sikre en bredest mulig dekning for utvalgets vurderinger og beslutninger.

  Videre bes utvalget selv ta kontakt med ulike interesser innen forvaltning, næring og fagmiljø for å sikre en grundig utredning etter hvert som det blir nødvendig.

  Utvalget bes komme med et konkret forslag til en ny "havressurslov".

• 11. Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal utredes i samsvar med Utredningsinstruksen av 18. februar 2000 kapittel 2, og i dialog med gruppen for konsekvensutredninger i Nærings- og handelsdepartementet. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk, jf. instruksen § 3.1.

• 12. Lovforslaget skal bygge på anbefalingene i Justisdepartementets hefte ”Lovteknikk og lovforberedelse”, Oslo 2000.

• 13. Utvalget bes komme med sin innstilling innen 15. mars 2005.

1.2 Sammendrag

Havressurslovutvalget legger med dette frem sin utredning og forslag til ny lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale. Utvalget foreslår at loven kalles lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressursloven), og at den i sin helhet avløser gjeldende lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv.

Det viktigste trekk ved lovforslaget er utvidelsen av virkeområdet fra tradisjonell fiske og fangst til å omfatte all utnyttelse av samtlige viltlevende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale.

Med utnyttelse menes tilgang til og uttak av både fysiske ressurser og tilhørende genetisk materiale fra havet, og det vil i den forbindelse være adgang til å stille nærmere bestemte vilkår for rett til slik utnyttelse. Loven vil legge grunnlaget for å regulere og forvalte nye marine virksomheter som bioprospektering, og andre aktiviteter som forutsetter tilgang til eller uttak av viltlevende marine ressurser.

Et sentralt punkt ved utarbeidelsen av ny lovtekst har vært å synliggjøre Norges folkerettslige forpliktelser med hensyn til marin ressursforvaltning, og innenfor en nasjonal ramme sette i system de internasjonalt anerkjente prinsipper og styringsverktøy som moderne havressursforvaltning bygger på.

Utvalget foreslår at det i forvaltningen av viltlevende marine ressurser og genetisk materiale skal tas hensyn til en økosystembasert tilnærming, biologisk mangfold og viktige områder for livssyklusen til viltlevende marine ressurser.

Gjeldende saltvannsfiskelov bygger på et prinsipp om at høsting av viltlevende marine ressurser er tillatt, så lenge det ikke er satt uttrykkelige begrensninger. Biomangfoldlovutvalget har i NOU 2004:28 foreslått innført et såkalt bevaringsprinsipp for alle viltlevende virveldyr slik at det kreves tillatelse til åpning av ervervsmessig høsting av viltlevende marine ressurser. Havressurslovutvalget har vurdert innføring av bevaringsprinsippet (speilvending av lovens utgangspunkt) i den marine ressursforvaltningen, etter forslag til ny naturmangfoldlov, men utvalgets flertall kan ikke gå inn for en speilvending av loven som der foreslått. Mindretallet går derimot inn for å bygge på det bevaringsprinsipp som er foreslått av Biomangfoldlovutvalget (NOU 2004:28). Havressurslovutvalgets forslag tar også, i motsetning til NOU 2004:28, utgangspunkt i at uttak og leting etter genetisk materiale i havet behøver tillatelse, ettersom kommersielle undersøkelser og uttak i sjøhavet må tillates innenfor sektorlovverket av ressurs- og kontrollhensyn.

Videre foreslår utvalget at det åpnes for at forvaltningsmyndighetene i større grad skal kunne fastsette langsiktige forvaltningsmål for viltlevende marine ressurser, og ikke bare målsettinger for forvaltningen av enkeltbestander. Utvalget foreslår en ny bestemmelse om adgang til å etablere marine beskyttede områder som ledd i den marine ressursforvaltningen. Regulering av høstings- og fiskeredskaper og uttak samt områdebegrensninger har lenge vært sentrale instrumenter i ressursforvaltningen, men utvalget mener det bør innføres hjemmel for mer langsiktige områdereguleringer. Beskyttelse av et område mot høstingsaktivitet vil kunne skje av hensyn til enkeltbestander, men også av hensyn til økosystemets beste som helhet.

En vil med dette lovforslaget for første gang i lovs form fastslå et generelt prinsipp om statens eiendomsrett til de viltlevende marine ressurser som korresponderer med statens forvaltningsansvar. Staten er i dag allerede eier av bunnfaste (sedentære) arter i medhold av lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster § 2 første punktum. Ved utvidelse av virkeområdet i ny havressurslov til alle viltlevende marine ressurser vil det være konsekvent å utvide eiendomsretten til alle marine arter og bestander, fremfor at staten kun har eiendomsrett til bunnfaste arter.

Det er foreslått et fremtidsrettet system for å regulere ressursuttak og kvoter samt et utvidet hjemmelsgrunnlag for ressurskontrollen som kan tilpasses den teknologiske utvikling og et annet høstings- og utnyttelsesmønster enn i dag. Utvalget har også foreslått et fleksibelt sanksjonssystem, som gir forvaltning og påtalemyndighet større muligheter til å koordinere en rask og hensiktsmessig reaksjon på overtredelser.

Utvalgets lovforslag er delt inn i følgende kapitler:

Det er lagt vekt på en hensiktsmessig inndeling av kapitlene i loven, hvor kontroll- og utøvelseshjemler er samlet i tematisk spesifikke kapitler, i stedet for å være spredt. Spesielt er den tidligere generelle reguleringsfullmakten i saltvannsfiskeloven § 4 stykket opp og plassert under passende kapitler. Det er gjennomgående foretatt forenklinger i loven.

I det følgende gis et sammendrag av sentrale deler av utredningen.

Utvidelse av saltvannsfiskelovens saklige virkeområde

Utnyttelse av viltlevende marine ressurser har i stor grad hatt sammenheng med kommersielle behov og etterspørsel. Etter hvert som høstings-, gen- og prosesseringsteknologi åpner for det, vil en kunne få etterspørsel etter flere viltlevende marine ressurser enn de som i dag er kommersielt interessante. Det biologiske virkeområdet for gjeldende saltvannsfiskelov foreslås således utvidet fra fisk, bruskfisk, sjøpattedyr, pigghuder og skall- og bløtdyr, til å omfatte samtlige viltlevende marine ressurser. Nye ressurser som dermed faller inn under loven er blant annet arter som mikroorganismer, svamp, planteplankton, koraller, tang og tare. Forvaltningen for bunnfaste arter (sedentære arter) foreslås flyttet fra kontinentalsokkelloven til ny havressurslov.

Som følge av utvidelsen, benytter utvalget i utredning og lovforslag også i stor grad uttrykket høsting og høstingsvirksomheter i stedet for fiske, fangst og fiskerier. Loven utvides fra aktivitetene fiske og fangst, til enhver utnyttelse av viltlevende marine ressurser, og fokus flyttes dermed fra tradisjonell enkeltbestandsforvaltning mot en mer helhetlig tilnærming. Dette innebærer at nye aktiviteter som marin bioprospektering og utnyttelse av marine genressurser omfattes av lovens virkeområde, i tillegg til aktiviteter som indirekte utnytter ressursene, slik som hvalsafari. Lovens materielle bestemmelser og øvrige fullmakter vedrørende kvoter, kontroll og tekniske reguleringer forutsettes å få anvendelse på enhver aktivitet som forutsetter tilgang til og uttak av en viltlevende marin ressurs så langt de passer.

I tillegg vil den nye havressursloven klargjøre reguleringen av tilknyttet aktivitet som både direkte og indirekte får betydning for forvaltningen av viltlevende marine ressurser. Det kan dreie seg både om aktivitet til støtte for utnyttelsen, men også aktivitet med sikte på å hindre eller begrense denne. I noen tilfeller vil det også kunne oppstå behov for å treffe tiltak mot aktivitet som undergraver en ansvarlig forvaltning. Eksempelvis vil loven regulere levering av støttetjenester, som bidrar til å undergrave nasjonale og internasjonale forvaltningstiltak gjennom å legge til rette for at uregulert høsting i internasjonalt farvann kan finne sted.

Stedlig og personelt virkeområde

Lovens bestemmelser om jurisdiksjonskompetanse i norske havområder og for norske og utenlandske rettssubjekter er i stor grad en videreføring av saltvannsfiskelovens regler, men det er foretatt betydelige forenklinger i ordlyd og bestemmelsens oppbygning. En utvidelse av stedlig virkeområde foreslås i og med at loven vil omfatte bunnfaste arter som er tilhørende på kontinentalsokkelen

Utenlandske rettssubjekters høsting

Utenlandske borgeres høsting reguleres også av soneloven og fiskeriforbudsloven. Utvalget foreslår at begge lovers virkeområde utvides i samsvar med havressurslovens utvidede virkeområde til å omfatte all utnyttelse av enhver viltlevende marine ressurser. Utenlandske borgeres alminnelige høsting vil som i dag måtte tillates i medhold av soneloven og fiskeriforbudsloven. Forskrifter i medhold av havressursloven vil for øvrig bare få anvendelse overfor utenlandske rettssubjekter, når de uttrykkelig fastslår at de gjelder. Dagens lovtekniske system hvor utenlandske borgeres adgang til å høste reguleres i medhold av soneloven og fiskeriforbudsloven, videreføres således.

Lovens formål og forvaltningshensyn

Utvalget foreslår at det i loven blir gitt en særskilt formålsbestemmelse, jf. lovutkastet § 1-1. Formålet bør være at loven skal sikre en ”samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende marine ressurser gjennom bærekraftig utvikling og langsiktig bevaring”.

Videre har utvalget foreslått en synliggjøring av de internasjonale og nasjonale prinsipper som forvaltningen av viltlevende marine ressurser i norske jurisdiksjonsområder skal bygge på, jf. lovutkastet § 1-6. Disse knytter an til internasjonalt anerkjente prinsipper og praksis på området. Utvalget har fremhevet prinsippet om en bærekraftig utvikling, føre-var-prinsippet, en økosystembasert tilnærming til forvaltningen, behovet for ansvarlighet i høstingen og for å unngå uønsket bifangst, den generelle aktsomhetsplikten ved ressursuttak, rett til miljøinformasjon og prinsippet om internasjonalt samarbeid og sektorintegrert forvaltning, som sentrale forvaltningshensyn. Det er i tillegg et selvstendig hensyn at norsk marin ressursforvaltning skal bidra til en effektiv gjennomføring av Norges folkerettslige forpliktelser. Sammen med lovens virkeområde trekker disse opp mer tydelige rammer og vurderingskriterier for anvendelse av lovens fullmakter og de materielle bestemmelser.

Statlig eiendomsrett til viltlevende marine ressurser og marint genetisk materiale

Det foreslås i lovutkastet § 1-5 at staten blir eier av viltlevende marine ressurser og marint genetisk materiale innenfor norsk jurisdiksjon. Eiendomsretten vil bare være reell mens ressursene er viltlevende, hvilket innebærer at eiendomsretten oppgis når det er tatt ut lovlig fangst. Motsatt vil fangst uten eller utover gitt tillatelse, medføre en krenkelse av den statlige eiendomsrett ved urettmessig uttak. Viltlevende marine ressurser som vokser på privat grunn omfattes ikke. Når det gjelder marint genetisk materiale vil staten beholde eiendomsretten til arvestoffet i alle situasjoner, og det slås fast at eiendomsrett til marint genetisk materiale ikke kan erverves. Forutsetningen for slik statlig eiendomsrett er likevel at arvestoffet forefinnes i havet som viltlevende. Det foreligger dissens på spørsmålet om statlig eiendomsrett til viltlevende marine ressurser fra utvalgets medlem Berit Ranveig Nilssen.

Økosystembasert forvaltning og forvaltningsmål

Marine økosystemer må forvaltes slik at deres struktur, virkemåte og produktivitet opprettholdes og kan gi grunnlag for en utbytterik høsting. En moderne ressursforvaltning tilsier en mer helhetlig og samlet vurdering av de marine områder og de ressurser som der inngår, uansett om de har kommersiell interesse eller ikke.

En økosystembasert forvaltning forutsetter videre at forvaltningen i størst mulig grad skjer etter en langsiktig og dynamisk strategi for hele områder, som kan ta hensyn til eksterne forhold som eksempelvis havstrøms- og temperaturendringer eller endringer i mattilfanget innenfor sammenhengende områder. Utvalget foreslår bruk av forvaltningsmål som ett virkemiddel i en slik helhetlig og langsiktig planlegging.

Utvalget søker også å fremheve at lønnsomhet også må vurderes som en funksjon av et varig og livskraftig høstingsgrunnlag, siden lønnsomhet forutsetter et produktivt økosystem. Utvalgets oppfatning er således at prinsippet om bærekraftig utnyttelse er fullt forenlig med prinsippet om økosystembasert tilnærming til forvaltningen, hvilket også er fremhevet i lovutkastet § 1-6 b).

Spørsmålet om innføring av et bevaringsprinsipp for de viltlevende marine ressurser (speilvending av loven)

Saltvannsfiskelovens rettslige utgangspunkt er at høsting er tillatt, i den grad det ikke er fastsatt uttrykkelige begrensninger i forskrift. I Biomangfoldlovutvalgets forslag til ny naturmangfoldlov § 16 i NOU 2004:28, foreslås det å innføre et generelt bevaringsprinsipp, slik at høsting bare er tillatt når det uttrykkelig er åpnet for det i forskrift.

Utvalget er delt når det gjelder spørsmålet om havressursloven skal ha samme prinsipielle utgangspunkt. Utvalgets flertall bestående av Christen A. Mordal, Reidar Nilsen, Berit Ranveig Nilssen, Kurt Tande, Arne Wåge og Vidar Landmark har gått inn for at saltvannsfiskelovens lovtekniske utgangspunkt beholdes. Mindretallet bestående av Frank Asche, Harald L. Grønlien (leder), Lene N. Lind og Lindis Nerbø går inn for å bygge på det bevaringsprinsipp som er foreslått av Biomangfoldlovutvalget (NOU 2004:28), slik at det kreves tillatelse til åpning av ervervsmessig høsting av viltlevende marine ressurser. Mindretallets vurdering er at en slik speilvending ikke vil svekke havressursloven som næringslov.

Marin bioprospektering og utnyttelse av marine genressurser

Marin bioprospektering er formålsrettet leting etter naturstoffer i marint genetisk materiale med sikte på senere systematisk utprøving av materialets egenskaper for kommersiell utnyttelse. I lovutkastet kap. V er det foreslått et nytt regelverk for utøvelse av marin bioprospektering som foregår ved leting og uttak i hav innenfor norsk jurisdiksjon. Det innføres et krav om tillatelse for slik leting og uttak i hav, ved at det må sendes inn søknad til Fiskeridirektoratet inneholdende nærmere spesifiserte opplysninger. Loven gir også hjemmel til å regulere utøvelsen nærmere. Forslaget omfatter ikke marin bioprospektering på marint genetisk materiale som allerede er høstet og brakt i land for andre formål. Lovforslaget gjelder derfor kun kommersiell lete- og uttaksaktivitet i sjø.

Utvalget foreslår atsamtykke til utnyttelse av norsk marint genetisk materiale kan gjøres betinget av at en andel av overskuddet fra utnyttelsen tilfaller staten. Krav om samtykke og tilståelse av fordeler kan stilles på ethvert stadium av utviklingen av en biologisk oppfinnelse, hvor norsk marint genetisk materiale er en aktiv komponent. For benyttelse av hjemmelen er det uten betydning når og hvordan det marine genetiske materiale er høstet, så lenge det genetiske materialet kan anses som norsk. Formålet med forslaget er å etablere et rammeverk, som kan benyttes dersom forholdene ligger til rette for det.

Administrativ tilbakeføring

Det fremmes forslag i lovutkastet § 2-7 om én felles bestemmelse om tilbakeføring av fangst, som erstatter saltvannsfiskeloven §§ 7 og 11. Denne går ut på at fangst eller verdien av fangst som er høstet i strid med bestemmelser i eller i medhold av lovforslaget, så vel som deltakerloven, tilfaller Havressursfondet (se nedenfor). Ordningen i saltvannsfiskeloven er i dag at tilbakeførte midler tilhører vedkommende salgslag. Bestemmelsen skiller heller ikke mellom ulovlig fangst og merfangst over kvote (saltvannsfiskeloven §§ 7 og 11), da alle fangstverdier som er høstet i strid med regulering eller konsesjon forutsettes å kunne tilbakeføres. Forslaget fremhever at bestemmelsen kun har som formål å tilbakeføre fangstverdier til fellesskapet, som høster ikke har krav på å beholde. Begrepet tilbakeføring av fangst benyttes derfor fremfor andre uttrykk som administrativ inndragning og lignende, for å understreke at slik tilbakeføring av fangst ikke har et pønalt formål.

Generell ilandføringsplikt

Utvalget foreslår en generell ilandføringsplikt for all fangst når fangsten ikke lenger er levedyktig, i stedet for at plikten fastsettes særskilt ved forskrift for de enkelte arter, slik det gjøres i medhold av saltvannsfiskeloven § 11 i dag. Ulovlig fangst som er levedyktig skal som i dag straks slippes på havet. Utvalgets forslag forutsetter at det blir dispensert fra plikten til å ilandføre fangst i forskrift, ved eksempelvis skadet fangst, fangst som ikke er omsettbar eller fangst som det er urimelig tungvint å føre i land. Det følger direkte av loven at ilandføringsplikten ikke gjelder sjøfugl og sjøpattedyr. Hjemmel til ytterligere utkastforbud videreføres, slik at det kan fastsettes forbud mot å hive fangst over bord, uansett om fangsten er levedyktig eller ikke.

Områdebeskyttelse og forbud mot høsting etter forurensning

Det er foreslått en særskilt hjemmel til å etablere langvarig beskyttelse mot skadelig høstingsvirksomhet i havområder. Slike beskyttede områder vil utgjøre ett av flere virkemiddel i forhold til målsettingen om en mer økosystembasert tilnærming til ressursforvaltningen. Langvarig områdebeskyttelse kan også etableres når områdereguleringer videreføres på samme måte over lengre tid. Videre foreslås en egen hjemmel til å gi forbud mot høsting i områder eller på arter som kan være påvirket av forurensning.

Høstingsmønster og bifangst

Utvalget foreslår i kap. VII videreført tekniske reguleringsfullmakter som hjemler tids-, område- og redskapsbegrensninger ved utøvelse av høstingsvirksomheter, men det legges også opp til en mer generelt utformet fullmakt i lovutkastet § 2-5 for å hindre uønsket bifangst av sjøfugl og sjøpattedyr. Det er også gitt uttrykkelig hjemmel til å påby røkting av redskap for å sikre at død eller døende fangst ikke blir stående for lenge i havet. I forhold til seleksjon om bord, er det i tillegg til minstemål og minstevekt, også gitt hjemmel til å fastsette maksimalmål og maksimalvekt for høstede individer. Samtidig foreslås også hjemmel til å bestemme at høster kun kan beholde hann- eller hunnindivider i fangsten.

Tilpasninger til nytt saklig virkeområde i forhold til kontrollansvar og registrering

Utvalget foreslår at all høsting som skjer med tradisjonelt fiske- og fangstfartøy, omfattes av deltakerloven, men hvor deltakerloven § 6 tredje ledd kan benyttes til å dispensere fra krav om tilknytning til fiskeryrket for nye høstingsvirksomheter der dette er naturlig. Dette innebærer at deltakerloven gis en ordlyd som klart omfatter all høsting med fartøy. For kommersiell høsting som ikke vil foregå med tradisjonelt fiske- og fangstfartøy foreslås hjemmel til å opprette et eget register for å kontrollere slikt uttak i den nye havressursloven.

Utvalget redegjør også for mulige kontrollformer, når fangsten ligger utenfor salgslagenes førstehåndsomsetning og naturlige kontrollansvar. Det foreslås at salgslagene uavhengig av rett til førstehåndsomsetning av fangsten, kan pålegges å utføre kontroll med landings- og sluttsedler mot inndekning av nødvendige utgifter, eller at kontrollen foregår på annen måte ved eks. kvoteavregning på angitte kontrollpunkter, egenmelding mv. Det foreslås også hjemmel i råfiskloven til at annen fangst enn råfisk kan omfattes av salgslagenes omsetningsrett og dermed kontrollplikt, men likevel uten at salgslagene kan fastsette minstepris eller dirigere slik fangst.

Ressursrente

I virksomheter hvor aktørene er gitt særskilt adgang til å utnytte naturressurser som er begrenset for allmennheten, vil virksomhetene ved optimal utnyttelse av ressursene, kunne gi opphav til avkastning utover normalavkastning på investert kapital. Denne ekstra avkastningen kalles ressursrente, og det foreslås hjemmel til å realisere og innkreve denne gjennom en eventuell ressursavgift.

Forvaltningsavgift

I samsvar med lovforslaget i Ot. prp. nr. 3 (2004-2005) om lov om endring i lov 13. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (avgiftsheimel), legges også frem forslag om hjemmel til å kreve inn forvaltningsavgift. En eventuell forvaltningsavgift vil være en generell avgift til dekning av utgifter knyttet til utøvelsen av ressursforvaltningen som forskning og kontroll.

Urfolks rettgheter i forhold til viltlevende marine ressurser

Folkeretten har regler både om urfolk og om minoriteter som Norge er bundet av, og samene kan påberope seg rettigheter med grunnlag i begge regelsett. Forvaltningen er forpliktet til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Utvalgets vurdering er at det i den nye havressurslov ikke er grunnlag for å innføre en regel om anerkjennelse av særlige historiske rettigheter til marin høsting eller fiske for samene eller at loven etablerer særskilte vilkår for slike rettigheter.

Lovforslaget fastsetter således ingen rettslig plikt til positiv diskriminering, men åpner i § 1-6 for at det i ressursforvaltningen kan tas hensyn til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Tanken bak dette er at statens generelle forpliktelser overfor det samiske folk kan ivaretas innenfor de generelle fullmakter i loven. Det foreligger dissens på spørsmålet om samenes rett til fiske fra utvalgets medlem Berit Ranveig Nilssen.

Ressursuttak og kvotesystemet

Utvalget har foreslått et kvotesystem i kap. IV med enkelte nye forslag til hjemler som ikke finnes i saltvannsfiskeloven. Eksempelvis kan kvoter etter lovforslaget også fastsettes i antall høstingsdøgn, som vil innebære en type særskilt innsatsregulering. Et annet nytt forslag er områdefordeling, hvilket innebærer at tildelt kvote må høstes innenfor et nærmere bestemt område. Lovforslaget legger også opp til at kvoter kan tildeles person eller foretak direkte, når høsting ikke skjer med merkeregistrert høstingsfartøy. Med dette forslaget tas det høyde for teknologiske endringer i høstingsmønsteret, og regulering av kommersiell høsting hvor fartøy ikke benyttes. I tillegg kan kvoter etter forslaget tildeles industribedrift, som deretter kan leie fartøy med nødvendige tillatelser for å høste kvoten. Det foreligger dissens på spørsmålet om tildeling av kvote til industribedrift fra utvalgets medlemmer Reidar Nilsen og Berit Ranveig Nilssen.

Lovforslaget gir også hjemmel til å fastsette som vilkår for kvoten, at fangsten går til en bestemt anvendelse. For øvrig videreføres tilsvarende hjemler for fartøykvotene som i dag, med gruppeinndelinger, periodisering, samlekvote, struktur- og driftsordninger osv.

Høsting utenfor erverv

Bestemmelsene om høsting utenfor erverv er gitt i lovutkastet kap. VI. Bestemmelsen som regulerer høsting utenfor erverv eller såkalt fritidsfiske, er endret slik at den ikke bare gjelder personer som ikke er manntallsført. Etter bestemmelsen i saltvannsfiskeloven § 4a er manntallsførte fiskere i dag forhindret fra å høste på fritiden i medhold av bestemmelsen. Utvalgets forslag vil tillate enhver å bedrive høsting fra land eller med fartøy som ikke er merkeregistrert, innenfor de fastsatte redskapsbegrensninger i bestemmelsen. Redskapsbegrensningene er de samme som i saltvannsfiskeloven § 4a, men det gis også særskilt hjemmel til å fastsette ytterligere reguleringer kun med virkning utenfor erverv. Hovedvirkeområdet til bestemmelsen er høsting i rekreasjonsøyemed eller med henblikk på matauke, men det er likevel tillatt å omsette fangst tatt i medhold av bestemmelsen. Imidlertid foreslås her hjemmel til å fastsette omsetningsbegrensninger. Bestemmelsene om havforskning og praktiske fiskeforsøk videreføres.

Kontrollregler

Utvalgets forslag til hjemler og virkeområde for kontroll i lovutkastet kap. VIII og XII bygger i stor grad på videreføringer av saltvannsfiskeloven, som har gjennomgått betydelige lovendringer på kontrollområdet de siste fem år.

Lovforslaget tar imidlertid høyde for nye rapporteringsmåter som elektronisk føring av fangstdagbok, slik at loven hjemler pålegg om bruk av nærmere bestemt elektronisk utstyr for registrering og overføring av opplysninger til kontrollmyndigheten fra både høster og mottaker. Videre er det foreslått ny hjemmel til å regulere omlasting av fangst, og til å pålegge plikt for høstingsfartøy til å melde fra innen fastsatte frister når det skiftes høstingsfelt og når høsting avsluttes, samt til å fremstille seg for kontroll på eller innenfor bestemte posisjoner. Det foreligger i dag meldeplikt ved inn- og utseiling til norske farvann og regulering av omlasting for utenlandske fartøy, men slik regulering finnes ikke for norske fartøy. Lovforslaget gir her også hjemmel til å pålegge tilsvarende plikt til å melde fra om ilandføring av fangst overfor mottaker.

Det foreslås dessuten i lovutkastet § 12-7 innført tilsvarende hjemmel som i kystvaktloven § 20, for å frita Fiskeridirektoratet og andre offentlige myndigheter fra taushetsplikt for opplysninger til bruk i kontrollsammenheng. En slik hjemmel vil gjelde for både utlevering og innhenting av relevante kontrollopplysninger. Det foreslås også at politiet pålegges å yte Fiskeridirektoratet nødvendig hjelp og beskyttelse under utførelse av kontroll (jf. saltvannsfiskeloven § 45 fjerde ledd femte punktum).

Det er for øvrig i kap. XII foreslått en del utvidende presiseringer i lovforslaget for å sikre et klart hjemmelsgrunnlag for utøvelsen av kontrollen. Fiskeridirektoratet skal ha uhindret og umiddelbar adgang til relevante steder, uavhengig av om ansvarshavende eller dennes representant er til stede. Når det gjelder plikten til å gi videre bistand under kontrollen, foreslås dette knyttet til ansvarshavende eller dennes representant. Det er i tillegg angitt en klar hjemmel for å åpne og lukke emballasje og tine frossen vare, selv om dette i dag er antatt å ligge innenfor den generelle hjemmel i saltvannsfiskeloven § 45 3 ledd. Lovens utvidede virkeområde innebærer for øvrig en tilsvarende formell utvidelse av Kystvaktens og Fiskeridirektoratets kontrollansvar, og kontrollaktiviteten vil således være avhengig av at nye virksomheter settes i gang og blir gjenstand for regulering.

Administrative reaksjoner og straff

Det foreslås innført to nye administrative reaksjoner på overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av havressursloven, som kan tre i stedet for en straffeprosessuell forfølgning av forholdet. Slike administrative reaksjoner er forvaltningsvedtak, som kan påklages til overordnet forvaltningsorgan, og også prøves for domstolene. For det første foreslås hjemmel til å fastsette tvangsmulkt, som fastsettes i forkant av eller parallelt med en overtredelse inntil overtredelsen opphører, og har som formål å fremtvinge etterlevelse av en plikt som følger av lov, forskrift eller enkeltvedtak.

For det andre foreslås innført hjemmel til å fastsette et overtredelsesgebyr, hvilket vil innebære at en administrativ sanksjon fastsettes av forvaltningen for endelig avgjørelse av en overtredelse.

Bestemmelser om straff, straffeprosessuell inndragning og administrative reaksjoner er gitt i lovutkastet kap. XIII. Det foreslås at den generelle strafferammen økes i forhold til saltvannsfiskeloven, fra bøter eller fengsel inntil 6 måneder, til bøter eller fengsel inntil 1 år for overtredelse av bestemmelse i eller i medhold av ny havressurslov. Strafferammen ved særdeles skjerpende omstendigheter foreslås økt fra inntil 2 til 3 år. Det tas i lovforslaget ikke stilling til hva som skal anses som særdeles skjerpende omstendigheter. Videre foreslås en fakultativ adgang til å straffe underordnede for forsettlige overtredelser dersom det foreligger særlige hensyn, utfra straffens preventive virkning, overtredelsens grovhet, og om den underordnede har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen. Dette nye forslaget om straff av underordnet mannskap er ikke ment å svekke fartøyføreren eller eieren sitt strafferettslige ansvar, men utgjør et supplement ved siden av å straffe fartøyfører og eier. Hovedregelen vil fortsatt være at underordnet mannskap ikke straffes.

Forslag om opprettelse av et havressursfond

Det foreslås opprettet et selvstendig fond (Havressursfondet) hvor verdier fra tilbakeført fangst tilfaller Havressursfondet. Utvalgets forslag er ikke til hinder for at midler som tilbakeføres fondet, kan fordeles på samme måte som i dag. Den rettslige forskjell er ment å gi departementet en mer direkte kontroll over bruken av midlene, som fondets bestyrer. Det er således ikke noe til hinder for at skillet mellom ulovlig fangst og merfangst over kvote kan spille en rolle ved fordeling av midlene.

Fondet vil også disponere midler fra administrative reaksjoner som overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.

Videreføring av ulike bestemmelser

Det foreslås ingen vesentlige endringer i gjeldende bestemmelser om erstatning, opptreden på felt, hensetting av redskap, merking av redskap, berging av redskap, lås- og stengsetting, høsting på helligdager, havdeling, forbud mot høsting med trål, forbud mot omsetning av ulovlig fangst, plikt til å besvare anrop og lytte på radio mv. Ordningen med lokale utvalg og tilsynspersoner foreslås videreført, med den forskjell at det ikke lenger opprettes lokale oppsyn med politimyndighet, da det antas at det ikke er behov for slike oppsyn ved siden av Fiskeridirektoratets kontrollører og etablerte tilsynsordninger.

Endringsforslag til andre lover

Endringsforslag til andre lover er behandlet i kap. 16.2. Utvalget foreslår at forvaltningen av bunnfaste arter flyttes fra kontinentalsokkelloven til ny havressurslov. Dette innebærer at kontinentalsokkelloven § 2 tredje ledd foreslås fjernet. Dersom ny havressurslov ikke speilvendes, vil det ved overføring av forvaltningsansvaret for bunnfaste arter måtte fastsettes særskilt forbud mot utnyttelse for å beholde den beskyttelse som i dag foreligger etter kontinentalsokkelloven § 2.

I kystvaktloven § 9 foreslås lovhenvisningen endret fra saltvannsfiskeloven til ny havressurslov, slik at Kystvaktens kontrollansvar omfatter kontroll av bestemmelser i eller i medhold av havressursloven. I lakse- og innlandsfiskeloven foreslås tilsvarende henvisning til saltvannsfiskeloven i lakse- og innlandsfiskloven § 2 første ledd tredje punktum, endret til ny havressurslov. Deltakerloven foreslås å gjelde også annen høsting med fartøy, slik at alle kommersielle uttak med fartøy blir underlagt et felles konsesjonsregelverk og register over høstingsfartøy.

Soneloven og fiskeriforbudsloven foreslås å gjelde all utnyttelse av viltlevende marine ressurser for å samsvare med havressurslovens utvidede virkeområde. Fastsatte forbud mot utlendingers utnyttelse, vil i utgangspunktet omfattes av dagens forbud mot fiske og fangst, men en formell utvidelse av lovens ordlyd foreslås likevel, slik at det kan gis tilsvarende muligheter for dispensasjon for aktuelle utnyttelsesformål.