NOU 2008: 13

Eierkontroll i finansinstitusjoner— Utredning nr. 19 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

1 Utdrag av LOV 1988-06-10 nr 40: Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)

Kapittel 2. Finansinstitusjonene.

I. Eierforhold m.v.

§ 2-2. Erverv av eierandeler i finansinstitusjoner

Erverv av kvalifisert eierandel i en finansinstitusjon kan bare skje i henhold til tillatelse gitt av Kongen etter reglene i paragrafen her. Som kvalifisert eierandel regnes her en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i en finansinstitusjon, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dens virksomhet.

Det samme gjelder erverv som medfører at en kvalifisert eierandel økes slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 25, 33 eller 50 prosent av kapitalen eller stemmene i institusjonen, eller ved annet erverv som gir bestemmende innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3. Enhver som vil avhende en kvalifisert eierandel eller redusere den så meget at eierandelen deretter er mindre enn en prosentvis grense som nevnt, skal gi melding om dette til Kredittilsynet.

Den samlede eierandel til en eier beregnes ut fra de eierandeler denne eier og i tillegg:

  1. eierandeler som denne etter avtale har rett til å erverve på eget initiativ,

  2. eierandeler som denne etter avtale har rett til å utøve stemmerett for, unntatt stemmerettsfullmakt som nevnt i aksjeloven § 5-2 og allmennaksjeloven § 5-2 når det ikke er gitt vederlag for fullmakten, og

  3. eierandeler som en person som omfattes av § 2-6 eier eller har rett til å erverve eller utøve stemmeretten for.

Ved beregning av eierandeler som nevnt i annet ledd inkluderes ikke avtale om erverv betinget av tillatelse etter finanslovgivningen, med mindre avtalen innebærer at:

  1. eierne gis rett til vederlag på mer enn 5 prosent av markedsverdien av aksjene på tilbudstidspunktet,

  2. eierne gis rett til lån fra tilbyderen, eller

  3. eiernes rett til å utøve stemmerettigheter knyttet til aksjene begrenses.

Søknaden skal angi størrelsen på den eierandel det tas sikte på å erverve. Kongen skal avgjøre om tillatelse skal gis innen tre måneder fra den dag fullstendig søknad er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt. Dersom vedtak ikke er truffet når fristen utløper, anses tillatelse gitt.

Kongen kan gi forskrift til gjennomføring av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om hvilke opplysninger søknaden skal inneholde. Kongen kan gi forskrift om plikt for finansinstitusjoner til å gi melding om eiere som har kvalifiserte eierandeler i institusjonen, og plikt for juridiske personer som har kvalifiserte eierandeler i finansinstitusjon til å gi melding om hvem som inngår i styret og ledelsen.

Endret ved lover 15 juni 1990 nr. 19, 29 nov 1991 nr. 78, 6 des 1991 nr. 79, 5 juni 1992 nr. 51, 15 jan 1999 nr. 3 (i kraft 1 feb 1999 iflg. res. 15 jan 1999 nr. 22), 4 juni 1999 nr. 36 (i kraft straks iflg. res. 4 juni 1999 nr. 566), 16 juli 1999 nr. 68 (i kraft 1 nov 1999 iflg. res. 29 okt 1999 nr. 1137), 17 des 1999 nr. 96 (i kraft straks iflg. res. 17 des 1999 nr. 1345), 15 juni 2001 nr. 47, 7 juni 2002 nr. 17 (i kraft 1 april 2003 iflg. vedtak 19 mars 2003 nr. 347), 20 juni 2003 nr. 42 (i kraft 1 jan 2004 iflg. forskrift 18 des 2003 nr. 1639).

§ 2-3. Egnethetsvurdering

Kongen kan gi tillatelse til erverv av eierandeler i en finansinstitusjon dersom erververen er egnet til å utøve slik innflytelse i finansinstitusjonen som den samlede eierandel beregnet i henhold til § 2-2 vil gi grunnlag for. Dersom det omsøkte ervervet vil gi erverver en eierandel som utgjør eller overstiger 25 prosent, skal tillatelse nektes hvis ikke Kongen er overbevist om at de hensyn som er nevnt i annet ledd tilsier at ervervet gjennomføres. I tillegg skal Kongen i slike tilfeller være overbevist om at ervervet ikke vil medføre uønskete virkninger for kapital- og kredittmarkedenes virkemåte. Det kan settes vilkår for tillatelsen.

Ved vurdering av om tillatelse skal gis, skal Kongen særlig legge vekt på om:

  1. erververen anses egnet som eier ut fra tidligere handlemåte i forretningsforhold, tilgjengelige økonomiske ressurser og hensynet til forsvarlig virksomhet,

  2. erververen vil kunne bruke sin innflytelse i institusjonen til å oppnå fordeler for egen eller tilknyttet virksomhet, eller indirekte øve innflytelse på annen næringsvirksomhet,

  3. ervervet er i samsvar med målsetningen om et finansmarked basert på konkurranse mellom innbyrdes uavhengige institusjoner, eller vil kunne svekke institusjonens uavhengighet i forhold til andre næringslivsinteresser,

  4. eierforholdene i institusjonen etter ervervet vil vanskeliggjøre effektivt tilsyn med institusjonen.

Kongen kan i forskrift fastsette ytterligere retningslinjer for skjønnsutøvelsen.

Kongen kan tilbakekalle en tillatelse dersom det er grunn til å anta at innehaveren har utvist slik handlemåte at forutsetningene for tillatelse ikke lenger er til stede.

Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 75 (i kraft 1 jan 1995), tilføyd igjen ved lov 20 juni 2003 nr. 42 (i kraft 1 jan 2004 iflg. forskrift 18 des 2003 nr. 1639).

§ 2-4. (Opphevet ved lov 20 juni 2003 nr. 42 (i kraft 1 jan 2004 iflg. forskrift 18 des 2003 nr. 1639).)

§ 2-5. Aksjetegningsgarantier

En finansinstitusjon kan ikke stille garanti for aksjetegning for så vidt garantien vil kunne føre til overtakelse av aksjer ut over den grense for institusjonens samlede beholdning av eierandeler i andre selskaper som følger av lovgivningen.

Endret ved lover 23 des 1994 nr. 75 (i kraft 1 jan 1995), 20 juni 2003 nr. 42 (i kraft 1 jan 2004 iflg. forskrift 18 des 2003 nr. 1639).

§ 2-6. Konsolidering av eierandeler

Like med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i § 2-2 de aksjer som eies eller overtas av:

  1. aksjeeierens ektefelle, mindreårige barn eller personer som aksjeeieren har felles husholdning med,

  2. selskap hvor aksjeeieren har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3,

  3. selskap innen samme konsern som aksjeeieren, og

  4. noen som det må antas aksjeeieren har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjonær.

Kongen avgjør i tvilstilfelle om aksjer som aksjeeieren ikke eier, skal likestilles med egne aksjer etter reglene i første ledd.

Endret ved lover 23 des 1994 nr. 75 (i kraft 1 jan 1995), 13 juni 1997 nr. 44 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 15 jan 1999 nr. 3 (i kraft 1 feb 1999 iflg. res. 15 jan 1999 nr. 22), 20 juni 2003 nr. 42 (i kraft 1 jan 2004 iflg. forskrift 18 des 2003 nr. 1639).

Til dokumentets forside