NOU 2008: 13

Eierkontroll i finansinstitusjoner— Utredning nr. 19 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

7 Merknader til de enkelte bestemmelser

Ovenfor i kapittel 3, er det redegjort for de endringer som direktiv 2007/44/EF medfører i eierkontrollsystemet innenfor EU/EØS. Videre er det i avsnitt 5.3 redegjort for forståelsen og tolkningen av de endringer som Banklovkommisjonen foreslår foretatt i lov 10. juni 1988 nr. 44 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner som følge av en gjennomføring av direktiv 2007/44/EF i norsk rett. Det er videre redegjort for nødvendige justeringer i lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker og lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet (forsikrings­loven). Det vises til de nærmere vurderinger som er gjort i de nevnte delene av de alminnelige motivene. I kapitlet her er det bare knyttet enkelte tilleggsmerknader til enkeltbestemmelser i lovutkastet utover det som allerede fremgår av de alminnelige motivene.

Til endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner:

Til § 2-2 Erverv av eierandeler i finansforetak mv.

I forhold til gjeldende § 2-2 i finansieringsvirksomhetsloven er det gjort vesentlige redaksjonelle endringer i utkastet. Dette gjelder særlig første og annet ledd. I samsvar med direktivet skiller første og annet ledd mellom forhåndsmelding av erverv eller økning av en kvalifisert eierandel og at gjennomføring av ervervet krever tillatelse gitt av departementet. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.3.2.

Bestemmelsene viderefører og videreutvikler todeling i gjeldende regler i finansieringsvirksomhetsloven mellom eierkontroll ved erverv av eierandeler og eierkontroll ved konsesjonstildeling. Det vises til alminnelige motiver i avsnitt 5.4 samt merknader til utkast til endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 3-3 femte ledd, forretningsbankloven § 8a tredje ledd første punktum og for­sikringsloven § 2-1 første ledd annet punktum nedenfor i dette kapittel.

Første ledd gjelder forhåndsmelding av erverv av kvalifisert eierandel i en finansinstitusjon. Kravet om forhåndsmelding gjelder ethvert erverv i norsk finansinstitusjon, uavhengig av om erverver er etablert innenfor eller utenfor EU/EØS. Forhåndsmelding skal etter første punktum sendes Kredittilsynet, se alminnelige motiver avsnitt 5.3.3. Det avgjørende for om meldingsplikten utløses er om erververen, etter gjennomføring av det planlagte ervervet, vil eie en kvalifisert eierandel i finansinstitusjonen. Hva som er å anse som kvalifisert eierandel følger av tredje punktum. Etter annet punktum skal det også sendes inn forhåndsmelding dersom det planlagte ervervet vil medføre en økning av en kvalifisert eierandel av visse nærmere angitte størrelser. Tredje punktum angir som nevnt hva som er å anse som en kvalifisert eierandel og svarer i det alt vesentlige til gjeldende § 2-2 første ledd annet punktum.

Annet ledd første punktum stiller krav om at det skal gis tillatelse etter lovens §§ 2-4 og 2-5 før erverv som nevnt i første ledd kan gjennomføres. Vedtakskompetansen er lagt til departementet, men kurante saker kan avgjøres av Kredittilsynet, se alminnelige motiver avsnitt 5.3.3 og utkast til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 om eierkontroll i finansinstitusjoner i Vedlegg 2. I samsvar med direktivet er det tilføyd en bestemmelse i annet punktum om at erverv som foretas av to eller flere erververe etter samråd, skal regnes som ett erverv. Dette innebærer at det er den samlede eierandel hos disse to eller flere som er avgjørende for om plikten til forhåndsmelding og tillatelse etter første og annet ledd utløses. Det innebærer videre at alle erververne hver for seg skal egnethetsvurderes i samsvar med §§ 2-4 og 2-5. Dette skiller bestemmelsen fra lovutkastet § 2-6 der det bare er erverver som egnethetsvurderes, men ved vurdering av de samlede eierandeler hensyntas også andre eieres eierandeler. Det kan tenkes tilfeller hvor det vil være aktuelt å vurdere erverv både etter § 2-2 annet ledd annet punktum og § 2-6 dersom erververne som handler «i samråd» også har et forhold seg i mellom som faller inn under konsolideringsbestemmelsen i § 2-6. Det legges til grunn at «i samråd» ikke bare vil omfatte skriftlige avtaler, men også muntlige overensstemmelser om erverv. Innholdet av hva som skal legges i «i samråd» vil endelig måtte fastlegges gjennom tolkning av direktivbestemmelsen i EU-domstolen og EFTA-domstolen. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 3.3.

Tredje ledd gjelder avhendelse eller reduksjon av kvalifisert eierandel, og bygger på gjeldende § 2-2 annet ledd annet punktum. Her er det kun henvisningen til første ledd som er justert.

Fjerde ledd bygger på gjeldende § 2-2 fjerde ledd. Det er imidlertid klargjort at den samlede eierandel både omfatter direkte og indirekte eide andeler samt de eierandeler som det forestående ervervet vil omfatte dersom det gjennomføres. Det vises til de alminnelige motivene avsnitt 5.3.3.

Femte ledd bygger på gjeldende § 2-2 tredje ledd. I samsvar med direktivet er det lagt til at eierandeler eller stemmerettigheter overtatt av en kredittinstitusjon eller av et verdipapirforetak i henhold til tegningsgaranti normalt ikke skal medregnes. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.3.3.

Sjette ledd inneholder en generell forskriftshjemmel som avløser gjeldende § 2-2 sjette ledd og § 2-3 tredje ledd, se foran avsnitt 5.3.3. Med hjemmel i bestemmelsen kan det blant annet gis forskrift til gjennomføring av regler som EU-kommisjonen senere måtte fastsette gjennom komitologi-prosedyren for å tilpasse regelverket til den frem­tidige utvikling og for å sikre en ensartet anvendelse av direktivets bestemmelser (foran avsnitt 1.3). Det legges til grunn at slike regler i hovedsak bør gjennomføres i norsk rett gjennom forskrift. Det vises videre til de alminnelige motiver avsnitt 5.3.3 der det fremgår at Banklovkommisjonen har utarbeidet utkast til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1639 om eierkontroll i finansinstitusjoner, se Vedlegg 2. Utkastet omfatter kun de endringer som anses som nødvendige med bakgrunn i det foreliggende lovutkastet. Som nevnt i de alminnelige motiver avsnitt 5.3.3, må det også foretas en lovteknisk justering av henvisningene i forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsik­ringsselskap § 15.

Til § 2-3 Saksbehandlingsregler

Utkastet til § 2-3 er helt ny i forhold til gjeldende finansieringsvirksomhetslov. Dette har sin bakgrunn i at direktivet artikkel 19 inneholder utførlige regler om myndighetenes saksbehandling. Første og annet ledd i utkastet til § 2-3 stiller krav til meldingens innhold, mens tredje ledd setter frister for myndighetens behandling av meldingen. Det vises til alminnelig motiver avsnitt 3.4 og 5.3.4.

Første ledd fastsetter at meldingen skal inneholde de nødvendige opplysninger for å kunne vurdere erververs eierandel etter reglene i § 2-2. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.3.4.

Annet ledd første punktum fastsetter at meldingen også skal inneholde andre opplysninger som vil være av betydning for om melding skal gis. Hvilke opplysninger dette er, forutsettes i annet punktum å bli fastsatt i forskrift.

Tredje ledd gjennomfører fristene for vedtak i direktiv 2007/44/EF artikkel 19(2) og 19(3). Etter første punktum skal spørsmålet om tillatelse etter § 2-2 annet ledd avgjøres innen 60 arbeidsdager. Fristen løper fra det tidspunkt Kredittilsynet bekrefter å ha mottatt melding i samsvar med § 2-2 første ledd. Annet punktum inneholder en mulighet for forlengelse av fristen med et begrenset antall arbeidsdager dersom departementet eller Kredittilsynet fremsetter skriftlig krav om ytterligere opplysninger. Kravet om ytterligere opplysninger må ses i sammenheng med annet ledd. Myndigheten vil bare ha mulighet til å forlenge vurderingsperioden én gang. Det forutsettes derfor at bruken av denne muligheten samordnes mellom departementet og Kredittilsynet i de tilfeller Kredittilsynet er saksforberedende organ og vedtaksmyndigheten ikke er delegert Kredittilsynet, jf. forskriftsutkast i Vedlegg 2. Det følger av tredje punktum at bruk av adgangen i annet punktum ikke er til hinder for at myndigheten kan be om ytterligere opplysninger, men at dette i så fall ikke påvirker vurderingsperiodens lengde. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.3.4.

Fjerde ledd fastsetter at det ikke skal skje ugrunnet forskjellsbehandling dersom to eller flere erververe har gitt melding om erverv av eierandeler i samme finansinstitusjon. Prinsippet om at det ikke skal skje usaklig forskjellsbehandling følger allerede av alminnelig forvaltningsrett i Norge. Sånn sett er det ikke nødvendig å si dette uttrykkelig i denne sammenheng. Direktivet 2007/44/EF artikkel 19(5) inneholder imidlertid en uttrykkelig bestemmelse om dette, og Banklovkommisjonen har derfor funnet det riktig å ta inn denne bestemmelsen i lovteksten. Se alminnelige motiver avsnitt 5.3.4.

Til § 2-4 Egnethetsvurdering mv.

Utkastet § 2-4 bygger på gjeldende § 2-3. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 3.5 og 5.3.5.

Første ledd angir de sentrale tema som myndighetene skal vurdere ved avgjørelsen om det skal gis tillatelse etter § 2-2 annet ledd eller ikke. Det vises til direktiv 2007/44/EF artikkel 19a(1) og alminnelige motiver avsnitt 5.3.5.

Annet ledd inneholder en liste over momenter som departementet eller Kredittilsynet, om de har fått delegert avgjørelsesmyndigheten til seg i samsvar med forskriftsutkastet i Vedlegg 2, særlig skal legge vekt på ved vurderingen etter første ledd. Momentlisten er ikke uttømmende, men i samsvar med direktivet er det begrensninger for hvilke momenter som kan vektlegges utover de som er oppregnet. Det vises til alminnelige momenter avsnitt 5.3.5 der dette er drøftet nærmere.

Til § 2-5 Tillatelsen

I forhold gjeldende finansieringsvirksomhetslov er § 2-5 helt ny. Gjeldende bestemmelser i § 2-5 foreslås opphevet, da utkastet § 2-2 fjerde og femte ledd dekker slike forhold, se alminnelige motiver avsnitt 3.2 og 5.3.3.

Paragrafen regulerer departementets vedtak og innholdet i selve tillatelsen. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 3.6 og 5.3.6.

Første ledd første punktum fastsetter at tillatelse skal gis i den utstrekning departementet finner erververen egnet. Annet punktum fastsetter at tillatelsen skal angi størrelsen på ervervet som tillates. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.3.6.

Annet ledd gjelder de tilfeller hvor departementet har grunnlag for å avslå å gi tillatelse. Utformingen av første punktum bygger på den utforming som tilsvarende bestemmelser i direktiv 2007/44/EF artikkel 19(2). Det følger av direktivet artikkel 21(2) at tillatelse ikke skal gis dersom det ikke er gitt forhåndsmelding, jf. utkastet § 2-2 første ledd, eller det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger, jf. utkastet § 2-3. Dette er reflektert i annet punktum. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 5.3.6.

Tredje ledd første punktum fastsetter at det kan settes vilkår for tillatelsen. Det vises til gjeldende § 2-3 første ledd tredje punktum. En gitt tillatelse medfører ingen plikt for erververen til å gjennomføre ervervet. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.3.6. Annet punktum fastsetter i samsvar med direktiv 2007/44/EF artikkel 19a(2) at det ikke kan settes som vilkår at en eierandel av en viss minstestørrelse må være ervervet innen den tidsfrist som er satt etter første punktum, se alminnelige motiver avsnitt 3.6.

Fjerde ledd er en konsekvens av saksbehandlingsfristen som er fastsatt i § 2-3 tredje ledd. Overskrider myndighetene vurderingsfristen, skal tillatelse anses å være gitt. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.3.6.

Femte ledd første punktum svarer i hovedsak til gjeldende § 2-3 siste ledd. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 5.3.8. Dersom et foretak som er gitt tillatelse til erverv senere kjøpes opp, slik at det reelt finner sted et eierskifte når det gjelder den kvalifiserte eierandel i finansinstitusjonen, vil dette kunne utløse en meldeplikt i samsvar med § 2-2 fjerde ledd om indirekte eier. Det vises også til at utkastet her innfører tilbakekall av tillatelse som mulig sanksjon, jf. merknader til § 5-2 tredje ledd nedenfor. Første punktum må ikke leses som uttømmende for i hvilke tilfeller tilbakekallelse av en tillatelse kan skje. Annet punktum viser til at tilbakekallelse også kan skje etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.

Til § 2-6 Konsolidering av eierandeler

I forhold til gjeldende finansieringsvirksomhetslov § 2-6, er det gjort endringer i første ledd. Endringene i første ledd dreier seg om redaksjonelle endringer som er utformet etter forbilde av lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirer § 2-5. Det vises til avsnitt 3.2 og 5.3.7 i de alminnelige motiver. Det vises også til merknadene til § 2-2 annet ledd annet punktum ovenfor i dette kapittel.

Til § 3-3 femte ledd første punktum

Det vises til alminnelige motiver avsnitt 5.4.

Til § 5-2 tredje ledd

Se alminnelige motiver avsnitt 5.3.8 samt til merknader til § 2-5 femte ledd ovenfor.

Til endring i lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker:

Til § 8a tredje ledd første punktum

Det vises til alminnelige motiver avsnitt 5.4.

Til endring i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsik­ringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet:

Til § 2-1 første ledd annet punktum

Det vises til alminnelige motiver avsnitt 5.4.

Til forsiden