NOU 2016: 18

Hjertespråket — Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Grunnlag for utvalgets arbeid

1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

1.1 Utvalgets mandat

Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 19. september 2014. Utvalget har hatt følgende mandat for offentlig utredning om lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene i Norge:

Bakgrunn

De tre mest utbredte samiske språkene i Norge er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Sameloven § 1-5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk. De skal være likestilte etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3 om samisk språk.

Samelovens språkregler gir borgerne språklige rettigheter i møte med offentlige organ og tjenesteyting. De fleste bestemmelsene gjelder for forvaltningsområdet for samisk språk. Forvaltningsområdet består i dag av kommunene Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger, Nesseby, Kåfjord og Lavangen i det nordsamiske området, Tysfjord i det lulesamiske området og Røyrvik og Snåsa i det sørsamiske området.

Regjeringen skal legge til rette for at samene skal kunne sikre og utvikle sitt språk og har det overordnede ansvaret for at nasjonale og internasjonale rettsregler for de samiske språkene blir fulgt opp. Sametinget forvalter midler til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner og har ansvar for utviklingen av de samiske språkene. Kommuner, fylkeskommuner og statlige etater i forvaltningsområdet har ansvar for gjennomføringen av samelovens språkregler. I Sametingsmelding om samisk språk 2013 er disse problemstillingene gjennomgått.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) har foretatt en gjennomgang av samelovens språkregler. Gjennomgangen behandler de viktigste spørsmålene og problemstillingene som språkreglene i sameloven reiser, samt bestemmelser om samisk språk i andre lover. Departementet har vurdert bestemmelsene om samisk språk opp mot folkerettslige forpliktelser. Gjennomgangen viser at det har det skjedd betydelige endringer i organiseringen av offentlig sektor siden språkreglene ble vedtatt i 1990, særlig i helse- og omsorgssektoren (bl.a. innføring av helseforetak, samhandlingsreform og fastlegereform). Rapporten viser at mange av reglene derfor har uklar rekkevidde, og også til dels er utdaterte.

Forvaltningsområdet for samisk språk omfattet opprinnelig seks kommuner innenfor nordsamisk språkområde. Situasjonen i kommuner hvor samene utgjør en mindre andel av befolkningen, kan være annerledes. Regelverket om samisk språk tar i liten grad høyde for slike ulikheter.

Store deler av den samiske befolkningen bor utenfor forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Befolkningsutviklingen viser at mange samer flytter fra tradisjonelle samiske områder til større tettsteder og byer.

Rapporter om situasjonen for de samiske språkene viser gjennomgående at nordsamisk står forholdsvis sterkt i Indre Finnmark, men at situasjonen er sårbar i områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Lulesamisk og sørsamisk er i en revitaliseringsfase, men er fortsatt svært sårbare språk. Undersøkelser om samisk språk viser også at det er store variasjoner i hvordan kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk følger opp bestemmelsene i samelovens språkregler.

Fremtiden for de samiske språkene er avhengig av hvilke muligheter den enkelte har til å lære og bruke samisk språk. Det er i dag utfordringer knyttet til den enkeltes rett til opplæring og bruk av samisk språk. Aktuelle problemstillinger knytter seg til synlighet og bevissthet om de samiske språkene i samfunnet, behovet for personer med kompetanse i samisk språk, behovet for terminologi på de samiske språkene og behovet for arenaer hvor man kan bruke språket i fellesskap med andre.

Mandat

Utvalget skal redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene, og vurdere hvordan disse tilpasses dagens organisering av offentlig sektor og sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Utvalget skal særskilt vurdere løsninger som bidrar til forenkling, herunder hvordan teknologiske løsninger kan styrke og forenkle bruken av de samiske språkene. Utvalget skal vurdere fleksible løsninger som tar høyde for at situasjonen for samiske språk varierer, og at kommunene har ulike utfordringer og behov. Utvalget skal vurdere aktuelle løsninger i lys av det pågående arbeidet med å skape større og mer robuste kommuner.

Utvalget skal vurdere og komme med forslag til hvordan kommuner og andre offentlige tjenesteytere kan sikres personale med kompetanse i samiske språk. Utvalget skal i den sammenhengen legge vekt på ordninger og tiltak som bidrar til at flere lærer seg og bruker de samiske språkene, og hvor dagens institusjoner og infrastruktur utnyttes bedre for å sikre og utvikle sør-, lule- og nordsamisk språk.

Med utgangspunkt i gjennomgangen av samelovens språkregler, samt bestemmelser om samisk språk i andre lover, skal utvalget utrede og eventuelt fremme forslag til endringer i lovverket for bruk av og opplæring i samiske språk, inkludert:

  • dagens ordning med et forvaltningsområde for samisk språk, herunder prosedyrer for innlemmelse, og spørsmålet om det bør innføres ulike kategorier av språkkommuner og/eller mer fleksibelt regelverk.

  • regler som er bedre tilpasset dagens organisering av offentlige tjenester, herunder spørsmålet om retten til å bruke samisk i større grad bør knyttes til tjeneste eller individ enn til geografisk område, organ eller institusjon.

Eventuelle forslag til endringer skal være i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Utvalget skal også se hen til ordningene i Sverige og Finland, samt vurdere og eventuelt komme med forslag til språklig samarbeid på tvers av grensene.

Utvalget skal gi en oversikt over dagens organisering og ansvarsfordeling mellom Sametinget og andre offentlige instanser med ansvar for samiske språk, og eventuelt fremme forslag til endringer i myndighets- og rollefordelingen mellom Sametinget, statens, kommuner og andre offentlige instanser. Utvalget skal videre vurdere hvordan dagens ordning med oppfølging av de samiske språkreglene i lovverket og klagebehandlingen fungerer, og om det er behov for endringer. Utvalget skal også vurdere om gjennomføringen av språkreglene kan styrkes ved bedre veiledning, samarbeid og dialog mellom ulike instanser, og fremme eventuelle forslag til forbedringer, for eksempel gjennom en ombudsfunksjon eller ved andre tiltak.

Utvalget skal utrede økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Minst ett av utvalgets forslag skal baseres på uendret ressursbruk.

Utvalget skal i sitt arbeid legge opp til dialog med sentrale samiske institusjoner, samt kommuner og andre offentlige tjenesteytere. Utvalget skal se hen til arbeidet med kommunereformen og til utvalget som har utredet tolketjenester i offentlig sektor. Utvalget skal holde seg orientert om relevant lovarbeid på språkområdet i regi av Kulturdepartementet.

Utvalgets sekretariat skal ligge til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget skal legge til rette for sekretariatets arbeid, herunder at sekretær i perioder skal ha arbeidssted ved Sametinget.

1.1.1 Avgrensing av mandatet

Utvalgets arbeid forutsetter en vurdering av tiltak for tre samiske språk, sør-, lule- og nordsamisk, innenfor aktuelle sektorer. Utvalgets mandat er svært omfattende, og det har derfor vært nødvendig å foreta enkelte avgrensninger.

Utvalget ble bedt om å avgi delutredning om kommunens forpliktelser og struktur knyttet til samiske språk. Behovet for å lage en egen delutredning om språkområder og kommunestruktur ble en ekstra utfordring med hensyn til tid og ressurser. Utvalget avleverte en delrapport 15. februar 2016. I delrapporten fastslo utvalget at alle samiske språk står svakt og skisserte løsninger som syntes mest aktuelle, og som utvalget varslet ville bli vurdert og konkretisert nærmere i utvalgets endelige utredning.

Utvalget påpeker at situasjonen til de samiske språkene karakteriseres av mange komplekse utviklingstrekk, både historisk og ut fra pågående prosesser med til dels ulike forutsetninger. Situasjonen for hvert av språkene varierer dessuten sterkt innen forskjellige områder, ikke minst ved at språkene er utbredt også i Sverige og Finland. Mangelfull statistikk om antall språkbrukere har videre vært en stor utfordring for utvalgets arbeid.

I løpet av utvalgets arbeid har tilgjengelig tid og ressurser gjort at det ikke har vært mulig å utrede alle deler av mandatet med den ønskede grundighet. Tidsrammene for utvalgets arbeid har satt begrensninger på omfanget av utredningen av sektorområdene som omfattes av mandatet. Som følge av dette har utvalget foretatt prioriteringer der det er lagt størst vekt på vurderinger og tiltak som retter seg mot barn og unge, og da særskilt i barnehage- og skolesektoren. Av samme grunn har ikke utvalget vektlagt en full gjennomgang av de økonomiske og administrative konsekvensene, men foreslått tiltak som er nødvendige for språkenes overlevelse.

Utvalget har ikke funnet å kunne behandle spørsmålet om kirkelige tjenester inngående. Utvalget vil imidlertid presisere at innspillet fra Samisk kirkeråd på vegne av Den norske kirke er i tråd med utvalgets grunnsyn.1 Utvalget har funnet det riktig at det i stor grad blir opp til Den norske kirke å videreutvikle sitt arbeid med samiske språk i det samiske språkområdet. Utvalget anbefaler imidlertid at retten til bruk av samisk i den norske kirke videreutvikles i samsvar med innspillet fra Samisk kirkeråd og utvalgets øvrige forslag.

Med hensyn til lovgivningen har utvalget konsentrert seg om harmonisering av bestemmelsene i sameloven. For øvrig har det ikke vært mulig for utvalget, blant annet av tidsmessige årsaker, å vurdere fullt ut forholdet til andre lover. Dette bør derfor gjøres ved oppfølging av denne utredningen. Utvalget mener likevel at alle fremsatte forslag bør gi et godt grunnlag for å implementere nødvendige endringer.

Det er utvalgets oppfatning at en rask behandling og oppfølging av utredningen er av stor betydning på grunn av de samiske språkenes svake stilling.

1.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

  • Bård Magne Pedersen (leder), Tromsø, konstituert fylkesmann i Troms.

  • Finn-Arne Schanche Selfors (nestleder), Tana, sorenskriver i Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett.

  • Ronny Berg, Alta, varaordfører i Alta kommune (Til 16. desember 2015).

  • John Roald Karlsen, Nordreisa, fylkespolitiker (Fra 8. januar 2016).

  • Elin Fjellheim, Engerdal, rådgiver, Saemien Lohkemejarnge/Senter for samisk i opplæringa, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole og lærer ved Engerdal barne- og ungdomsskole.

  • Jens Johan Hjort, Tromsø, tidligere ordfører i Tromsø, nå partner i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange.

  • Ellen Katrine O. Hætta, Kirkenes, politimester, Finnmark politidistrikt.

  • Frøydis Nystad Nilsen, Karasjok, overlege ved SÁNAG/SANKS – Sámi našuvnnalaš gealbobálvalus – psykalaš dearvvašvuođasuddjen ja gárrendilledikšu – Samisk nasjonal kompetansetjeneste, psykisk helsevern og rus.

  • Jon Todal, Kautokeino, professor, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

  • Inga Lill Sigga Mikkelsen, Tysfjord, stipendiat ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

Ronny Berg ble 16. desember 2015 utnevnt som statssekretær for fiskeriminister Per Sandberg, og trådte dermed ut av utvalget. I hans sted ble fylkespolitiker John Roald Karlsen oppnevnt som nytt medlem av utvalget.

Utvalgets sekretariat

Utvalgets sekretariat har vært lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet/Tjïelte- jïh orrestimmiedepartemeente/Suohkan- ja ådåstuhttemdepartemænnta/Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta (KMD). KMD, Saemiedigkie/Sámedigge/Sámediggi/Sametinget og Fylkesmannen i Troms/Romssa Fylkkamánni har lagt til rette for sekretariatets arbeid, herunder at sekretærene i perioder har hatt arbeidssted ved Sametinget og på fylkeshuset i Tromsø.

Utvalgets sekretariat har bestått av: sekretariatsleder Ane Berge Tobias, seniorrådgiver Liss-Ellen Ramstad som i periodene 5. april–24. april og fra 25. juli har vært stedfortredende sekretariatsleder, rådgiver Iris N. Wigelius og rådgiver Elisabeth Grøvan Ruud.

Ved arbeidets oppstart ledet Iris N. Wigelius arbeidet i sekretariatet og var utvalgets eneste sekretær. I desember 2014 gikk Wigelius ut i permisjon. I hennes sted kom Liss-Ellen Ramstad og Ane Berge Tobias. Seniorrådgiver Gry Anita Langsæther bisto sekretariatet fra august 2015 til og med desember 2015. Elisabeth Grøvan Ruud gikk inn i sekretariatet i 40 pst. stilling i september 2015, og har fra januar 2016 vært ansatt i 20 pst. stilling. Iris N. Wigelius kom tilbake i sekretariatet i november 2015. Seniorrådgiver Jens Rydland og rådgiver Maria Elisabeth Grønli bisto sekretariatet fra april 2016 med å utrede spørsmål knyttet til samiskopplæring i grunnskole og videregående skole. Seniorrådgiver Anneline Ulfrstad bisto sekretariatet fra 9. august

1.3 Utvalgets arbeid

Utvalget har i sitt arbeid lagt opp til dialog med sentrale samiske institusjoner, kommuner og andre offentlige tjenesteytere. Utvalget har sett hen til arbeidet med kommunereformen og til utvalget som har utredet tolketjenester i offentlig sektor (tolkeutvalget). Utvalget har også holdt seg orientert om relevant lovarbeid på språkområdet i regi av Kulturdepartementet, herunder det pågående arbeidet med endringer i forskrift om skrivemåten av stedsnavn (stadnamnforskrifta), samt i regi av Finansdepartementet og Skattedirektoratet i forbindelse med det pågående arbeidet med endringer i lov om folkeregistrering (folkeregisterloven). Utvalget har avgitt høringssvar i begge disse sakene. Det har vært flere møter med oppdragsgiver (Kommunal og moderniseringsdepartementet) og Sametinget, både på administrativt og politisk nivå.

Det har vært viktig for utvalget å bli kjent med situasjonen i alle tre språkområdene som mandatet omfatter, og utvalget har derfor valgt å legge utvalgsmøter til Tysfjord, Karasjok, Snåsa og Jokkmokk, i tillegg til møtene i Tromsø og Oslo.

Første møte i utvalget ble avholdt 17. oktober 2014. Utvalget har totalt hatt 20 møter fordelt på 32 møtedager. Fire av møtene er avholdt via telefon. Sekretariatet og utvalgsleder har hatt ukentlige faste møter. Utvalgets møtedager er fordelt på følgende dager:

2014:

  • 17. oktober Regjeringskvartalet, Oslo

  • 4. november Fylkeshuset, Tromsø

  • 8. desember Regjeringskvartalet, Oslo

2015:

  • 20.–21. januar SÁNAG/SANKS og Saemiedigkie/Sámedigge/Sámediggi/Sametinget, Karasjok

  • 11.–12.mars Dálvvadis/Jåhkåmåhkke/Jokkmokk, Sverige

  • 10. april Fylkeshuset, Tromsø

  • 21.–22. mai Snåsa

  • 18.–19. juni Regjeringskvartalet, Oslo

  • 27.–28. august Fylkeshuset, Tromsø

  • 22.–23. september Regjeringskvartalet, Oslo

  • 20.–21. oktober Tysfjord

  • 17.–18. november Regjeringskvartalet, Oslo

  • 10.–11. desember Regjeringskvartalet, Oslo

2016:

  • 15. januar Telefonmøte

  • 1. februar Telefonmøte

  • 14.–15. april Regjeringskvartalet, Oslo

  • 11.–12. mai Regjeringskvartalet, Oslo

  • 2.–3. juni Regjeringskvartalet, Oslo

  • 10. juni Telefonmøte

  • 15. august Telefonmøte

Besøk, innledere og innspill

Utvalget har hatt flere møter med sentrale samiske institusjoner, kommuner og andre offentlige tjenesteytere. I forkant av møtene har det blitt sendt ut invitasjoner til antatt interesserte enkeltpersoner, organisasjoner og media. Det har vært god oppslutning på møtene og ulike fagmiljøer har vært godt representert. Disse møtene har hatt flere funksjoner. For det første har møtene bidratt til å øke utvalgets kunnskap og forståelse av ulike problemstillinger som knytter seg til samiske språk. For det andre har åpenheten gjort det mulig for interesserte å ta del i utvalgets arbeid og komme med innspill. For det tredje har møtene skapt offentlig debatt om ulike problemstillinger knyttet til samiske språk i dagens samfunn.

Utvalget har blant annet møtt representanter og språkbrukere fra flere kommuner, herunder Divtasvuona suohkan/Tysfjord kommune, ordfører i Hamarøy kommune/Hábmera suohkan, ordfører i Kárásjoga gielda/Karasjok kommune og representanter fra Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune og Snåasen tjïelte/Snåsa kommune.

Andre utvalget har møtt er Árran, Drag Skole, Universitetet i Nordland, Sálto Sámesiebrre, Samisk Foreldrenettverk, Tysfjord demensforening, leder for NRL, Agenda Nord-Norges ambassadør og Samisk kirkeråd.

Utvalget har dessuten besøkt Suaja maanagierte og Åarjel-saemiej skuvle, sørsamisk barnehage og skole på Snåsa, og Prestvannet skole/Báhpajávrri skuvla i Tromsø hvor utvalget fikk møte både elever og lærere.

Utvalget har invitert eksterne foredragsholdere til sine interne møter. Blant disse er Sámi Giellagáldo ved Mika Saijets, rektor ved Sàmi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla/Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino Ellen Inga O. Hætta, Rektor Sonja Guttorm ved Sirpmá skuvla/Sirma skole i Tana, Torkel Rasmussen, 1. amanuensis ved Sámi allaskuvla/Samisk høyskole, Dr. Phil Tove Skutnabb-Kangas ved University of Roskilde, leder for Sámi doaktáriid searvi/Samisk legeforening Ole Mathis Hetta, allmennpraktiker i Karasjok Amund Peder Teigmo, leder ved SANKS/SÁNAG Gunn Heatta, medisinsk fagsjef ved Finnmarkssykehuset/Finnmárkku buohcciviessu Harald Sunde, Sámi álbmoga buhcciidruokto ovddidanguovddaš/Utviklingssenter for sykehjemstjenester til den samiske befolkningen, Karasjok Kristine Grønmo og Ragnhild Nystad, og Divvun og Giellatekno ved UiT- Norges arktiske Universitet ved Sjur Nøstebø Moshagen og Lene Antonsen.

Utvalget har besøkt Jokkmokk i Sverige hvor utvalget møtte representanter for kommunen, leder av Sametinget i Sveriges språknemd, leder av ungdomsorganisasjonen Sáminuorra og sametingspresidenten i Sverige.

Våren 2015 avholdt utvalget et åpent møte i Tromsø med ungdomspanel fra Norge, Sverige og Finland. Møter og kontakt med kunnskapsrike ungdommer i disse landene har gitt utvalget tro på at det er gode muligheter for vitalisering av samiske språk. Utvalget har fått inntrykk av at mange barn og unge i dag er meget bevisste og stolte over sin kultur og sitt språk. Flere av disse har uttrykt tro og forventninger til at tiltak og forslag fra Samisk språkutvalg blir realisert og fulgt opp.

Som følge av utvalgets arbeid har utvalget mottatt flere henvendelser fra publikum, offentlige organer og organisasjoner. Innspillene har blitt diskutert i møtene og har slik vært verdifulle i utvalgets arbeid. Utvalgets utredninger, vurderinger og forslag har vært en kontinuerlig prosess under hele utvalgsarbeidet.

Åpenhet om utvalgets arbeid

Utvalgets leder, utvalgets medlemmer og utvalgets sekretariat har deltatt på en rekke foredrag og konferanser. Utvalgets leder har blant annet holdt foredrag om utvalgets delrapport i forbindelse med Sametingets kommunekonferanser i Kautokeino og Tromsø, samt under Fylkesmannens kommunekonferanse i Karasjok. Når det gjelder åpenhet rundt utvalgets arbeid har utvalgets leder vært intervjuet på radio i aviser og på tv en rekke ganger, og uttalt seg både i forbindelse med spørsmål knyttet til utvalgets arbeid generelt og om mer dagsaktuelle saker.

Utvalgets nettsted (www.sprakutvalget.no) har vært i drift under utvalgets funksjonstid der informasjon har blitt gjort tilgjengelig for publikum på fire språk. Nettsiden inneholdt blant annet en presentasjon av utvalgets mandat og medlemmer, kontaktinformasjon, oppdateringer om utvalgets arbeid og dokumenter som utvalget har offentliggjort som eksempel høringsuttalelser og pressemeldinger.

Utredninger

Av tidsmessige årsaker har det vært nødvendig for utvalget å engasjere ekstern utredningshjelp på sentrale områder. Professor Mattias Åhrén har skrevet en utredning om Norges internasjonale forpliktelser overfor samiske språk. Historiker Wenke Brenna har skrevet om fornorskingsprosessen. Utredningene er tatt med som kapittel 4 og 5 i denne utredningen. Utvalget slutter seg til de konklusjoner og hovedpunkter som følger av utredningene.

Utvalget viser også til at utvalgets delrapport har vært tilgjengelig i elektronisk form på utvalgets nettside. Delutredningen følger med som vedlegg 1 til denne utredningen.

1.4 Utvalgets begrepsbruk

Samiske språk

Utvalget benytter gjennomgående begrepet samiske språk i utredningen. Det er for å synliggjøre det språklige mangfoldet i Saepmie/Sábme/Sápmi.2 Utvalget understreker at begrepet «samisk» imidlertid brukes når utvalget viser til gjeldende rett og samisk som skolefag.

Urfolk

Med urfolk mener utvalget folk med særegne språk og særegen kultur som har hatt territoriell tilknytning til området før dagens stat ble etablert med dagens grenser. Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Samer er ett folk med flere samiske språk og særegen kultur.

Morsmål

Med morsmål legger utvalget til grunn at det er det språket eller de språkene personer selv identifiserer seg med. Personer med morsmål inkluderer personer som enten er samiskspråklige eller har samiskspråklig tilknytning.

En kan ha ett eller flere morsmål.

Samiskspråklig

Med samiskspråklig mener utvalget personer som identifiserer seg med ett eller flere samiske språk og som er funksjonelt samiskspråklig. Dette er personer som både forstår og kan gjøre seg godt forstått på ett eller flere samiske språk.

Samiskspråklig tilknytning

Med samiskspråklig tilknytning mener utvalget personer som identifiserer seg med ett eller flere samiske språk, men som ikke behersker det på et funksjonelt nivå. Dette kan være personer som har et passivt språk. Dette kan også være personer som ikke har noen kompetanse i samisk, men som kommer fra en familiebakgrunn som har gjennomgått et språkskifte.3

Personer med samiskspråklig tilknytning er potensielle samiskspråklige i vitaliseringen4 av samiske språk.

Språkbruker

Med språkbruker mener utvalget personer, både med og uten identitetstilknytning, som både forstår og kan gjøre seg godt forstått på ett eller flere samiske språk. Personer uten morsmålsbakgrunn inngår i begrepet språkbruker når personer har lært seg ett eller flere samiske språk til et funksjonelt nivå og er brukere av disse. Med språkbruker mener utvalget i tillegg personer som gjennom tiltak foreslått av utvalget kan bli språkbrukere. Personer med samiskspråklig tilknytning er potensielle samiskspråklige og inngår i begrepet språkbrukere.

Språkskifte

Med språkskifte forstår utvalget et skifte fra å være funksjonelt samiskspråklig til kun å beherske majoritetsspråket. Dette kan skje gjennom generasjoner i en familie eller over tid i et samfunn.

Språkvitalisering

Med språkvitalisering mener utvalget å snu språkskiftet, fra kun å beherske majoritetsspråket til også å bli funksjonelt samiskspråklig. En språkvitalisering forutsetter en økning i andel språkbrukere, særlig ved at personer med samiskspråklig tilknytning tar tilbake sine samiske språk.

Språkbevaring

Med språkbevaring forstår utvalget å opprettholde komplette og samfunnsbærende språk og en betydelig andel språkbrukere, og da særlig samiskspråklige i samfunnet.

Språkområder

Når utvalget bruker begrepene sør-, lule- og nordsamisk språkområde, mener utvalget de geografiske områdene der de enkelte samiske språk tradisjonelt er eller har vært utbredt.5

Det samiske språkområdet er der utvalget foreslår tiltak eller ordninger for samiske språk, og tilsvarer språkbevaringskommunene, språkvitaliseringskommunene og storbykommunene med særlig ansvar for samiske språk.6 Når utvalget viser til eksisterende ordning eller til gjeldene rett brukes begrepet forvaltningsområdet for samisk språk.

2 Sammendrag på norsk, sør-, lule- og nordsamisk

2.1 Sammendrag

Oversikt

Utvalgets utredning består av tre deler. Innledende Del IUtvalgets arbeid (kapittel 1 til 5) gis en oversikt over utvalgets sammensetning, mandat, arbeid, grunnsyn, begrepsbruk og eksterne utredninger. Del II Utvalgets vurderinger og forslag (kapittel 6 til 20) inneholder bakgrunnsinformasjon av betydning for utvalgets arbeid, gjeldende rett av betydning for utvalgets vurderinger, utvalgets vurderinger, anbefalinger og forslag til tiltak. I Del III Lovendringer, administrative og økonomiske konsekvenser (kapittel 21, 22 og 23) følger de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag til tiltak, utvalgets lovforslag og merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslagene.

Kapittel 1 omtaler utvalgets sammensetning, mandat og arbeid. Kapittel 2 inneholder sammendrag av utvalgets arbeid på norsk, sør-, lule- og nordsamisk. I kapittel 3 gis en fremstilling av utvalgets grunnsyn. Kapittel 4 inneholder utvalgets eksterne utredning som gir en historisk fremstilling av fornorskingsprosessen av betydning for språkenes stilling i dag. Kapittel 5 inneholder utvalgets eksterne utredning angående folkerettslige forpliktelser av betydning for utvalgets vurderinger og lovforslag.

I kapittel 6 gis en fremstilling av samiske språk som likeverdige og likestilte språk. Kapittel 7 gir en oversikt over dagens organisering og ansvarsfordeling mellom Sametinget og andre offentlige instanser med ansvar for samiske språk. I kapittel 8 gjengis og utdypes utvalgets forslag lagt frem i delrapport angående ny organisering med språkområder og kommunekategorier.

Kapittel 9 drøfter betydningen av samiskspråklige barnehager, og utvalget kommer med forslag som plikter kommunene å gi samiske barn et samiskspråklig barnehagetilbud. I kapittel 10 gjennomgår utvalget samiskopplæringen i grunnskole og videregående skole, og kommer med forslag til endringer i dagens regelverk.

I kapittel 11 gis en fremstilling av gjeldende rett hva angår oversettelse av lover, forskrifter, kunngjøringer og skjema. I kapittel 12 vurderes gjeldende rett som omhandler rett til svar på samiske språk.

I Kapittel 13 drøftes samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren. I kapittel 14 drøftes samisk språkbruk i justissektoren. I kapittel 15 drøftes samisk språkbruk i den kommunale forvaltning. I kapittel 16 vurderer utvalget hvordan dagens ordning med oppfølging av de samiske språkreglene i lovverket og klagebehandlingen fungerer, og om det er behov for endringer. I kapittel 17 vurderer utvalget hvordan kommuner og andre offentlige tjenesteytere kan sikres rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur.

I kapittel 18 drøftes utvikling og bruk av de samiske språkene. Utvalget drøfter teknologiske løsninger av betydning for samiske språk og kommer med vurderinger med hensyn til lovfesting av bruk av tolk. Kapittel 19 gir en oversikt over detgrenseoverskridende språksamarbeidet og utvalget vurderer hvordan dette kan formaliseres. I kapittel 20 drøftes samiske stedsnavn.

I Kapittel 21 beskrives de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag til tiltak. I kapittel 22 gis det en oversikt over utvalgets forslag til lov- og forskriftsendringer. I kapittel 23 er merknad til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.

Innledende betraktninger

Utvalget konstaterer at språkrettigheter i hovedsak er begrenset til forvaltningsområdet for samisk språk, som per i dag utgjør 10 kommuner. Utvalget mener hovedutfordringen er å sikre at språkreglene blir fulgt opp. Med utgangspunkt i Norges internasjonale forpliktelser, legger utvalget til grunn at det foreligger språkrettigheter for alle samiske språk i de tradisjonelle språkområdene, og i de områdene hvor samer er bosatt i et betydelig antall, som i de store byene.

Utvalget legger til grunn at den historiske fornorskingen har hatt store konsekvenser for samers språkbruk helt opp til vår tid. Utvalget understreker at utvalget i oppfølgingen av utredningen av fornorskingsprosessen har konsentrert seg om de språklige aspektene, slik mandatet legger opp til. Utredningen utvalget har mottatt viser at den historiske fornorskingspolitikken er godt dokumentert. Utvalget bemerker at det likevel i liten grad ser ut til å foreligge dokumentasjon på hvordan fornorskningen foregikk lokalt og hvordan fornorskingen har påvirket enkeltindivider.

Utvalgets utgangspunkt er at alle samiske språk er likeverdige og likestilte språk, både innbyrdes og med norsk. Alle samiske språk er klassifisert som truede eller alvorlig truede språk. Situasjonen for sør- og lulesamisk er særdeles kritisk. Situasjonen for samiske språk er dessuten også varierende innenfor språkområdene til hvert enkelt språk, og kommunene har ulike utfordringer og behov. På bakgrunn av dette mener utvalget at det er behov for å modernisere regelverket og tiltakene slik at de passer til dagens samfunn. Utvalget legger dermed opp til at regelverket skal bli enklere å benytte og at det kan tas i bruk differensierte løsninger.

Tradisjonelle språkområder

Hvilke(t) av de samiske språkene forpliktelsene skal gjelde for, vil hovedsakelig være knyttet til de geografiske områdene som utgjør den tradisjonelle utbredelsen av samiske språk i Norge. Utvalget foreslår at ved tvil om utbredelsen av samiske språk, skal Sametingets syn ligge til grunn. Utvalget har skissert utbredelsen av sør-, lule- og nordsamisk språk og mener en nærmere fastsetting av språkområdene er en oppgave for Sametinget.

Det samiske språkområdet

For å sørge for at flere samer får muligheter til å kunne benytte samiske språk i kontakt med det offentlige, har utvalget sett nærmere på om dagens forvaltningsmodell bør endres. Utvalget har tatt utgangspunkt i om hensynet er å bevare eller vitalisere samiske språk. Utvalget foreslår at det innføres differensierte regler for ulike kommuner. Utvalget mener differensieringen av reglene for kommuner vil innebære at det tas hensyn til situasjonen i den enkelte kommune. Utvalget mener dessuten dette vil bidra til at det blir lettere for kommuner med en samisk befolkning å ta initiativ til innlemmelse i en kommunekategori.

Utvalget foreslår en kategorisering av kommunene innenfor dagens forvaltningsområde for samisk språk. Utvalget foreslår at kommunene Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Unjárga/Nesseby, og Deanu/Tana blir språkbevaringskommuner. Med språkbevaringskommuner mener utvalget kommuner som har tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse til at det aktuelle samiske språket er et komplett og samfunnsbærende språk innen de fleste samfunnsområder og i tjenestene som ytes. Det aktuelle samiske språket i kommunen skal være forvaltningsspråk. Per i dag er det kun i det nordsamiske språkområdet det er aktuelt å foreslå språkbevaringskommuner.

De øvrige kommunene i forvaltningsområdet, Loabák/Lavangen, Porsanger/Porsáŋgu, Gáivuotna/Kåfjord, Divtasvuodna/Tysfjord, Snåase/Snåsa og Raarvihke/Røyrvik anses som språkvitaliseringskommuner. Med språkvitaliseringskommuner mener utvalget kommuner hvor det er det behov for en vitalisering av samiske språk. Eksempler på øvrige språkvitaliseringskommuner kan være Hattfjelldal, Røros, Engerdal, Hamarøy/Hábmer og Skånland, samt en rekke andre kommuner. I disse kommunene vil rettighetene og pliktene i større grad regulere tjenester som styrker språkvitaliseringen, og i mindre grad kommunal samiskspråklig forvaltning.

Utvalget foreslår at visse storbyer skal ha særskilt ansvar for samiske språk. Utvalget foreslår at storbykommunene Trondheim, Tromsø, Bodø og Oslo skal ha forpliktelser knyttet til samiske språk.

Ansvar for samiske språk

Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannsembetet, direktorater, departementer, Sametinget og regjeringen har ulike roller i arbeidet med samiske språk. Kommunene og fylkeskommunene har en sentral rolle i å legge til rette for bruken av samiske språk for sine innbyggere og i tjenestene de skal tilby. Staten har et ansvar for å legge til rette for å bevare og utvikle samiske språk gjennom lov- og budsjettvedtak. En del av dette ansvaret er å sørge for at det samiske samfunnet, særlig Sametinget, er i posisjon til å arbeide for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge.

Utvalget mener det er behov for endringer i myndighets- og rollefordelingen mellom Sametinget, staten, kommuner og andre offentlige instanser. Utvalget mener at Sametinget bør ha større mulighet til å avgjøre saker av stor betydning for samisk språkutvikling. Dette gjelder særlig spørsmål som omhandler barnehage- og skolesektoren. Sametinget er i dag øverste myndighet når det gjelder språkutvikling, normering og samisk rettskrivning. Utvalget mener Sametinget også bør få et større forvaltningsansvar for samiske språk generelt.

Sametingets forskriftsmyndighet

Utvalget foreslår at Sametinget skal fastsette forskrift om bruk av tospråklighetsmidler, og anbefaler Sametinget at midlene i større grad blir benyttet for å tilrettelegge for språkvitalisering i barnehage- og skoler.

Samiske språkressurssentre

Utvalget foreslår at det opprettes tre samiske språkressurssentre underlagt Sametinget, ett sørsamisk språkressurssenter, ett lulesamisk språkressurssenter og ett nordsamisk språkressurssenter. Språkressurssentrene skal ha en koordinerende rolle og en rådgiverfunksjon. I tillegg mener utvalget at språkressurssenterne bør ha et ansvar knyttet til blant annet tolking, oversetting, informasjonsarbeid og fjernundervisning.

Språkressurssentrene skal bidra til å sikre at språkrettighetene i større grad etterleves, og skal bistå kommuner og enkeltindivider i oppfyllelsen av et samiskspråklige tjenestetilbud. Kommuner og fylkeskommuner skal imidlertid fortsatt ha en tilretteleggingsplikt overfor egne innbyggere og ansvar for etterlevelse av regelverket i tjenestetilbudet i kommunen.

Språkressurssentrene vil ha en særlig viktig rolle for styrking av det samiskspråklige barnehage- og skoletilbudet. Utvalget foreslår at språkressurssentrene skal ha egne barnehage- og skoleansvarlige ved sentrene. Barnehage- og skoleansvarlig ved de ulike språkressurssentrene skal ikke erstatte etablerte institusjoner, men inngå som en styrking av etablerte tilbud. Utvalget mener oppgaver som skal legges til språkressurssentrene når det gjelder barnehage- og skolesektorene er å tilby tjenester og ha en tilretteleggingsfunksjon, særlig når nye samiskspråklige tilbud skal etableres.

Permanent fellessamisk organ

Utvalget vil sterkt oppfordre staten til å få på plass en forpliktende avtale om samisk språksamarbeid med Sverige og Finland. Utvalget anbefaler at rammene for samarbeidet fastsettes i nordisk samekonvensjon. Utvalget foreslår en hjemmel i sameloven om at Sametingets arbeid for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge helt eller delvis kan overføres til et internasjonalt fellessamisk organ. Det er et stort behov for termutvikling på flere samfunnsområder, og særlig på sør- og lulesamisk språk. Det har vært et langvarig historisk samarbeid blant samer over landegrensene. Et av formålene er å sørge for at de samiske språkene ikke utvikler seg i forskjellige retninger i forskjellige land. Dette er bakgrunnen for at Sametinget i Norge ikke bør normere nye ord uten at dette skjer i samarbeid med de andre sametingene i Sverige og Finland.

I dag er det grenseoverskridende samarbeidet prosjektbasert gjennom arbeidet i organet Sámi Giellagáldu. Utvalget foreslår å opprette et permanent organ. Utvalget mener erfaringene som er gjort gjennom arbeidet i Sámi Giellagáldu utgjør et godt grunnlag for etableringen. Opprettelsen av et permanent organ forutsetter at statene legger til rette for et slikt samarbeid over landegrensene.

Samisk språkråd

Utvalget foreslår at Sametinget i Norge oppretter et språkorgan, Samisk språkråd. Samisk språkråd skal forestå Sametinget i Norges arbeid med terminologiutvikling og være Sametingets i Norges bidrag til det fellessamiske språksamarbeidet. Utvalget foreslår nye forvaltningsoppgaver for Sametinget og mener det kan være hensiktsmessig å vurdere om oppgavene med å utstede tolkebevillinger og godkjenning av lovoversettelser til samiske språk bør legges til Samisk språkråd.

Barn og unge

I arbeidet med å øke antall samiske språkbrukere er språkoverføring mellom generasjoner helt avgjørende. I situasjoner hvor foreldre selv ikke behersker det aktuelle samiske språket blir barnehagen og skolen særdeles viktige språkarenaer. Utvalget mener samiskspråklige barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre bevaring og vitalisering av samiske språk. Knyttet til dette er tiltak som sikrer det videre utdanningsløpet med opplæring i og på samiske språk.

Utvalget foreslår at alle kommuner skal ha plikt til å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud dersom foreldrene ønsker det. Dette sikrer også samiske barn en individuell rett til samiskspråklig barnehage. Utvalget er tilfreds med Stortingets vedtak om at ansatte i samiske barnehager skal beherske samisk, og forventer at dette følges opp med nødvendig lov- og forskriftsarbeid, samt ressurser slik at dette kan realiseres.

Utvalget mener at hovedutfordringene innenfor grunnopplæringen handler om at samiske elever ikke får oppfylt retten til opplæring i og på samisk. Utvalget har i sine vurderinger og forslag til tiltak derfor fokusert på det som oppleves som utfordringer ved å få oppfylt denne retten. Utvalget foreslår at retten til opplæring på samisk utenfor språkbevarings- og språkvitaliseringskommuner styrkes, ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever. Opplæring i samisk i videregående opplæring bør utvides til også å omfatte alle som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen og til at disse skal ha rett til samiskopplæring etter sterke språkmodeller. Videre foreslår utvalget at samisk som første- eller andrespråk skal være obligatorisk i språkbevaringskommunene. Utvalget mener at språkvitaliseringskommuner og storbykommuner må ha minst en samisk profilskole i kommunen. På samiske profilskoler må det være et helhetlig samisk opplæringstilbud. I språkvitaliseringskommunene og storbykommunene ønsker utvalget å innføre et eget fag i samisk kultur og historie for elever som følger kunnskapsløftet samisk, men som ikke har opplæring i samisk som første- eller andrespråk. Utover dette foreslår utvalget en rekke tiltak på barnehage- og skoleområde, blant annet knyttet til at kommunene må ha planer for et helhetlig samiskspråklig tilbud, for overgangen fra barnehage til skole, og for grenseoverskridende samarbeid. For å sikre vitalisering, bevaring og utvikling av de samiske språkene mener utvalget disse tiltakene må ha høy prioritert. Det er nødvendig å styrke innsatsen og ressursbruken for å sikre at alle som ønsker det får gode samiske barnehage- og opplæringstilbud.

Utvalget har hatt spesiell oppmerksomhet på situasjonen til det sørsamiske barnehage- og opplæringstilbudet, da sørsamisk språk er i en svært utsatt og sårbar situasjon med tanke på å sikre bevaring og vitalisering av språket. Det er derfor viktig at man ved opprettelse av et språkressurssenter og en barnehage- og skoleansvarlig underlagt Sametinget, ikke risikerer at velfungerende tiltak bortfaller. Opplæringsmiljøet i barnehage- og skolesektoren i sørsamisk område er lite og fragmentert. Utvalget understreker statens ansvar for hele den sørsamiske opplæringa, fra barnehage til videregående skole og voksenopplæring. Utvalget foreslår derfor at statens overordnede ansvar må samles som en overbygning for skoler som tilbyr sørsamisk opplæring og sørsamiske barnehager.

Oversettelse av regelverk og informasjonsplikt

Utvalget fremhever at økt bruk av samiske språk i offentlig forvaltning, som oversetting av lover, forskrifter, informasjon, kunngjøringer og skjema på samiske språk, bidrar til terminologiutvikling. Utvalget ser at det er behov for mer tilgjengelig informasjon om både rettigheter og plikter for samiskspråklige, og at det er behov for å klargjøre hvilke plikter offentlige organ har. Plikten differensieres i henhold til kommunekategoriene.

Utvalget foreslår å lovfeste offentlige myndigheters plikt til å oversette informasjon, skjema og standardiserte brev som særskilt berører den enkeltes rettssikkerhet eller pasientsikkerhet til samiske språk. I tillegg mener utvalget at offentlige organer innenfor det samiske språkområdet plikter å gi ut visse typer offentlig informasjon på samiske språk. Utvalget foreslår en videreføring av plikten til å kunngjøre på samiske språk.

Når det gjelder oversettelse av lover og forskrifter, mener utvalget at lover og forskrifter som særskilt berører den enkeltes rettssikkerhet eller pasientsikkerhet, skal oversettes til samiske språk. Det samme skal gjelde lover og forskrifter som er av stor betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen.

Utvalget foreslår at godkjennelsesmyndighet for oversetting av lover til samiske språk skal legges til Sametinget, men understreker at fagdepartementene har ansvar for å oversette lover og forskrifter på sine ansvarsområder.

Rett til svar på samiske språk

Utvalget foreslår at offentlige organer i det samiske språkområdet skal ha plikt til å besvare henvendelser på det aktuelle samiske språket i tjenestekretsen, både skriftlig og muntlig. Språkvitaliseringskommuner og storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk kan benytte bruk tolk i sin besvarelse. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten til å gi svar på samiske språk, herunder fastsette bestemte telefon- og møtetider for personer som ønsker å kommunisere på det aktuelle samiske språket.

Justissektoren

Retten til å snakke samiske språk i justissektoren avhenger i dag av hvordan domstolene, politi- og påtalemyndighet, og Kriminalomsorgen er organisert. Utvalget mener det er behov for en lovendring, slik at retten til å bruke samiske språk i større grad knyttes til individ.

Domstolene

Utvalget mener det bør være en større rett til å bruke samiske språk i rettsvesenet enn det som gjelder etter dagens regler, som utelukkende gjelder for domstoler med embetskrets som helt eller delvis inngår i forvaltningsområdet. Samtidig ser utvalget at manglende juridisk terminologi på samiske språk, mangel på kvalifiserte tolker, og mangel på samiskspråklige dommere setter grenser for hvor langt rettighetene kan strekkes. Utvalget ønsker å fremheve betydningen av å ivareta den enkeltes behov for å kunne uttrykke seg på det aktuelle samiske språket, og mener at retten til å snakke samiske språk (avgi egen forklaring) under et rettsmøte skal gjelde hele landet. I de tilfellene den aktuelle domstolen ikke besitter samiskkunnskaper innebærer bestemmelsen en rett til å kreve tolk eller oversetter.

Politi- og påtalemyndigheten

Når det gjelder politi- og påtalemyndighetene, har utvalget tatt i betraktning at avhør i dag er ment å skje «på stedet» for hendelsen. Utvalget mener dette vil kunne begrense muligheten for å bli avhørt på det aktuelle samiske språket. Utvalget foreslår at retten til å snakke samiske språk under avhør skal gjelde i hele landet, og skal gjelde der tjenestehandlingen finner sted, herunder avhør på stedet. Dersom vedkommende tjenesteperson ikke behersker det aktuelle samiske språket, innebærer dette at det må legges til rette for at vedkommende kan la seg avhøre via fjerntolk.

Kriminalomsorgen og konfliktrådene

Utvalget foreslår at retten til å snakke samisk under soning utvides til å gjelde fengsler her i landet. Det bør videre utpekes hvilke institusjoner som skal ha oppfølgingsansvar for samiske språk, slik at det er tilbud i rimelig nærhet av de domfeltes bostedsområder. Utvalget foreslår at retten til å snakke samisk under soning utvides til å gjelde fengsler også utenfor Troms og Finnmark, slik at sør- og lulesamisk språkbruk er inkludert. Språkrettighetene skal gjelde for friomsorgen og for konfliktrådene i språkområdet. Utvalget mener at det kan være hensiktsmessig å gi Bodø særlig ansvar for å tilrettelegge for lulesamisk språkbruk, og Verdal fengsel særlig ansvar for sørsamisk språkbruk, og at Vadsø og Tromsø fengsel fortsatt skal ha ansvar for å tilrettelegge for nordsamisk språkbruk. I den grad det anses som sikkerhetsmessig forsvarlig bør det også kunne tilrettelegges for at samisktalende domfelte i landets øvrige fengsler kan søke om overføring av soning til fengslene med særlig ansvar for samiske språk. De generelle språkrettighetene som følger av rett til svar på samisk og informasjonsplikten skal også gjelde for friomsorgen og for konfliktrådene.

Helse- og omsorgssektoren

Utvalget er bekymret for at det er lite tilrettelegging for samisk språkbruk generelt, og særlig for sør- og lulesamisk språk- og kulturforståelse i helse- og omsorgssektoren. Utvalget fremhever behovet for å styrke kompetansen i samiske språk og samisk kultur, innen helse- og omsorgssektoren og særlig i den statlige barnevernstjenesten.

Utvalget foreslår å lovfeste en individuell rett til språk- og kulturtilpassede tjenester uavhengig av hvor vedkommende mottar tjenesten. Dette betyr at pasient eller bruker har rett til å benytte det aktuelle samiske språket i kontakt med helse- og omsorgspersonell i hele landet. Bestemmelsen er særlig aktuell for personer som i liten grad behersker norsk, når informasjon som skal gis har betydning for pasientsikkerheten, eller der det er avgjørende at tjenesten er tilpasset samisk kultur. Den utvidede retten til å bli betjent på samiske språk, altså rett til å velge å benytte samisk uavhengig av kunnskaper i norsk, foreslår utvalget blir differensiert og knyttet til kommunekategoriene. Retten vil gjelde for det aktuelle språket som brukes i språkområdet i tjenestekretsen.

Utvalget foreslår å innføre mulighet for fjernkonsultasjon med samiskspråklige leger i kombinasjon med en veiledningsordning over telematikk for fastleger med samiske pasienter. Dette er først og fremst rettet mot områder av Norge hvor samiskspråklige fastleger ikke er tilgjengelig i pasientens kommune.

Utvalget foreslår utvidelse av de nasjonale teamene ved Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (SANKS) slik at det blir større fagteam ved hvert kontor i både lule-, og sørsamisk område. Utvalget mener videre det bør vurderes opprettelse av egne kontorer på Røros, Trondheim og Tromsø i samarbeid med helseforetak i områdene.

Utvalget støtter opprettelsen av Samisk helsepark og anbefaler å videreutvikle Samisk helsepark som urfolkssenter, med tilbud innen spesialisthelsetjeneste somatikk, psykisk helsevern og rus.

Fortrinnsrett til ansettelse og permisjon med lønn

For at språkrettighetene skal fungere i praksis er det nødvendig å øke andelen samisktalende med fagkompetanse innenfor samtlige sektorer. Utvalget foreslår blant annet at samiskspråklig kompetanse og/eller fortrinnsrett i større grad må benyttes for stillingsansettelser, særlig i språkbevaringskommunene, men også i offentlige organer som retter seg mot den samiske befolkningen. Utvalget vil fremheve at krav til språkkunnskaper ved tilsettinger i mange tilfeller både vil være saklig og nødvendig å stille, på linje med krav som stilles til norskkunnskaper for tilsvarende stillinger. Dette gjelder særlig i stillinger det det er behov for å ha god språkforståelse av hensyn til personsikkerhet eller hvor stillingen innebærer en viss kontakt med publikum. Utvalget vil også fremheve at organene må utarbeide rekrutterings- og kompetanseplaner for økt ansettelse av samiskspråklige og at konkurransedyktig lønn er et aktuelt virkemiddel. Andre stimuleringstiltak, som for eksempel stipend, permisjoner med lønn mv, bør også gis i den grad det er hensiktsmessig. Utvalget vil understreke at de som får slik permisjon, også bør kunne pålegges tjenesteplikt i organet etter endt permisjon.

Klage, tilsyn og ombud

Utvalget foreslår å videreføre dagens klageordning i sameloven. Utvalget mener imidlertid at etterlevelsen av språkreglene må styrkes ved bedre veiledning, samarbeid og dialog mellom ulike instanser. Utvalget fremmer også forslag til forbedringer, herunder gjennomføring av en tilsynsordning for samelovens språkregler. Tilsynsmyndigheten skal ligge til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men slik at Sametinget skal gi retningslinjer for tilsynsarbeidets innhold og prioriteringer. Utvalget mener det også er behov for et samisk språkombud, som åremålsbeskikkes av Kongen i statsråd etter innstilling fra Sametinget.

Samisk i den kommunale forvaltningen

Utvalget har vurdert hvilke tiltak som må iverksettes for å øke bruken av samiske språk internt i forvaltningen, herunder i lokale og regionale politiske organer. Utvalget foreslår at det innføres en plikt for språkbevaringskommuner til å innføre det aktuelle samiske språket som kommunalt administrasjonsspråk og som møtespråk, i tillegg til norsk i den kommunale forvaltning. I øvrige kommuner kan kommunestyret/bystyret bestemme om samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen.

Tolking i offentlig sektor

Utvalgets forslag til differensierte rettigheter og plikter i kommunekategoriene, og innføring av individuelle språkrettigheter sett i sammenheng med mangelen på personer med samisk språkkompetanse i de ulike sektorene, medfører et økt behov for bruk av tolketjenester. Utvalget mener tilbudet må styrkes.

For å opprettholde reglene innenfor dagens forvaltningsområde foreslår utvalget at samiskspråkliges rett til tolk blir regulert i sameloven. Utvalgets forslag til økt bruk av samisk språk vil forutsette økt behov for tolking, som i praksis innebærer at det må utvikles gode løsninger for fjerntolking.

Utvalget støtter i all hovedsak tolkeutvalgets forslag om at tolkeautorisasjonen for samiske språk skal inngå i den ordinære autorisasjonsordningen. Utvalget foreslår imidlertid at samiskspråkliges rett til tolk lovfestes i sameloven. Utvalget mener videre at Sametinget skal ha en rolle i utviklingen av autorisasjonsprøver for samiske språk og foreslår at Sametinget utsteder bevillingen til tolker som har bestått autorisasjonsprøven.

Statistikk og registrering av samisk språkbruk

Manglende statistikk og opplysninger om den enkeltes språkbruk er et stort problem for planlegging og iverksetting av samiske språktiltak. Utvalget foreslår derfor at registrering av samiske språk skal lovfestes i folkeregisterloven. Utvalget anbefaler at det også utvikles hensiktsmessige metoder for å få frem pålitelig statistikk om antallet samiskspråklige i Norge. Utvalget foreslår at Sametinget sørger for å gjennomføre språkundersøkelser som er sammenliknbare og viser språkutvikling over tid.

Utvikling og bruk av de samiske språkene

Utvalget mener språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i et moderne samfunn. I samisk sammenheng handler dette først og fremst om å kunne bruke samiske språk og samiske bokstaver i all IKT-sammenheng. Utvalget ønsker å fremheve at samiske navn og stedsnavn må kunne skrives korrekt, og at dette også har en sikkerhetsmessig betydning, særlig for nødetatene. For språkenes fremtidige status er det svært viktig at programmer, spill og applikasjoner finnes på samiske språk, særlig for barn og unge. Utvalget mener det må satses på teknologiske verktøy for fjernundervisning og et nordisk samarbeid for utvikling av digitale samiske læremidler. Utvalget mener dessuten det må legges til rette for et større tilbud av samisk medieinnhold, og at det er behov for et bredere tilbud på lulesamisk og sørsamisk.

Samiske stedsnavn og navn på kommuner

Utvalget mener samiske stedsnavn er viktige kulturminner, som dessuten gir informasjon og bidrar til synliggjøring av samiske språk. Det er et særlig behov for å synliggjøre sørsamiske stedsnavn og navn på reinbeitedistrikt. Det foreslås snarlig oppstart av en innsats for å få satt opp samiskspråklige skilt for de samiske språk, med oppstart i det sørsamiske området.

Utvalget foreslår at Statens kartverk skal være vedtaksmyndighet for samiske navn på tettsteder og grender og at Sametinget skal være vedtaksmyndighet for navn på reinbeitedistrikt. Der flere stedsnavn på samme navneobjekt benyttes parallelt på skilt og lignende, skal rekkefølgen av navnene følge av det stedsnavnet som er eldst.

Utvalget foreslår å lovfeste at språkbevaringskommuner og språkvitaliseringskommuner skal ha offisielle samiske kommunenavn. Utvalget foreslår at samiske navn på storbykommunene med særlig ansvar for samiske språk og på fylkeskommuner innenfor de tradisjonelle samiske språkområdene.

Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag

I arbeidet med forslag til tiltak har utvalget tatt utgangspunkt i det overordnede målet om å bevare og vitalisere sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk. For å sikre fremtiden til de samiske språkene er det, etter utvalgets vurdering, helt nødvendig med økte ressurser til samisk språkarbeid. Dette gjelder alle de samiske språkene, men det er særlig prekært for sørsamisk og lulesamisk. Bevilgning av tilstrekkelige midler er dermed en forpliktelse som statlige myndigheter må ta ansvar for. Samtidig har utvalget vært opptatt av å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av midler som allerede benyttes til samisk språkarbeid, og foreslår derfor også noen tiltak som handler om organisering av språkarbeidet.

Utvalget har så langt de har sett det mulig utredet økonomiske konsekvenser av forslag til tiltak. Utvalget vil understreke at det for flere av tiltakene har vært utfordrende å utrede økonomiske og administrative konsekvenser, delvis grunnet et mangelfullt statistikkgrunnlag. Utvalget vil derfor påpeke at det for flere av tiltakene er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene, og at disse tiltakene krever videre analyser og utredning for å beregne kostnadseffektene.

Det er en rekke tiltak utvalget mener må anses som investeringer for at innsatsen for samiske språk skal komme på et akseptabelt nivå. Dette gjelder eksempelvis skilting på samiske språk, oversettelser, teknologiske løsninger, utvikling av terminologi, samiske læremidler m.m. Dette er tiltak med nødvendige engangskostnader som vil være større enn de årlige kostnadene på sikt. Utvalget mener derfor det må settes et ekstra fokus på å styrke de samiske språkene, og at det bør være særlig oppmerksomhet på dette det neste tiåret slik at innsatsen står i forhold til de forpliktelsene staten har for de samiske språkene.

Utvalget vil fremheve at et godt samiskspråklig barnehagetilbud med overgang til samiskspråklig skole er det viktigste enkelttiltaket for bevaring og vitalisering av de samiske språkene. Et velfungerende samisk barnehage- og skoletilbud er således helt avgjørende for bevaring og vitalisering av de samiske språkene. Kostnader knyttet til en rekke av tiltakene, eksempelvis knyttet til samiskspråklig barnehage og opplæring, er foreløpig begrenset da det er relativt få brukere av disse tjenestene.

Utvalget forutsetter at utvalgets forslag blir gjenstand for konsultasjoner og andre drøftinger mellom Sametinget og statlige myndigheter.

2.2 Iktedimmie

Bijjieguvvie

Moenehtsen salkehtimmie golme bielieh åtna. Voestegistie Bielie I Moenehtsen barkoe (kapihtele 1–5) akte bijjieguvvie vadtasåvva dejstie mah meatan moenehtsisnie, mandaate, barkoe, maadthvuajnoe, dïejveseåtnoe jïh byjngetje salkehtimmieh. Bielie II Moenehtsen vuarjasjimmieh jïh raeriestimmieh (kapihtele 6–20) duekiebïevnesh åtna mah leah vihkeles moenehtsen barkose, daaletje reakta mij lea vihkeles moenehtsen vuarjasjimmide, moenehtsen vuarjasjimmieh, juvnehtimmieh jïh raeriestimmieh råajvarimmide. Bielesne III Laakejarkelimmieh, reereles jïh ekonomeles konsekvensh (kapihtelh 21, 22 jïh 23) doh ekonomeles jïh reereles konsekvensh moenehtsen råajvarimmieraeriestimmijste, moenehtsen laakeraeriestimmieh jïh mïerhkesjimmieh fïerhten nænnoestæmman laakeraeriestimmesne.

Kapihtele 1 ållermaahta dejtie mah leah meatan moenehtsisnie, mandaatem jïh barkoem. Kapihtelisnie 2 akte iktedimmie moenehtsen barkoste nöörjen, åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne. Kapihtelisnie 3 akte åehpiedehteme vadtasåvva moenehtsen maadthvuajnoste. Kapihtelisnie 4 moenehtsen byjngetje salkehtimmie daaroedehtemen bïjre, mij aktem histovrijes åehpiedehtemem vadta daaroedehtemeprosesseste mij lea vihkeles gïeletseahkan daan biejjien. Kapihtelisnie 5 moenehtsen byjngetje salkehtimmie almetjerïekteles dïedti bïjre mah leah vihkeles moenehtsen vuarjasjimmide jïh laakeraeriestimmide.

Kapihtele 6 aktem bijjieguvviem vadta saemien gïelijste goh seammavyörtegs jïh mïrrestalleldh gïelh. Kapihtele 7 aktem bijjieguvviem vadta daan beajjetje öörnedimmien jïh dïedtejoekedimmien bijjelen Saemiedigkien jïh jeatjah byögkeles suerkiej gaskem mah dïedtem utnieh saemien gïeli åvteste. Kapihtele 8 mubpesth jeahta jïh tjïelkeste moenehtsen raeriestimmieh mah leah åvtese bïejesovveme bieliereektehtsisnie akten orre öörnedimmien bïjre gïeledajvigujmie jïh tjïeltekategorijigujmie.

Kapihtele 9 vihkelesvoetem digkede saemiengïeleldh maanagïertijste, jïh moenehtse raeriestimmiejgujmie båata mah tjïeltide dïedtem vedtieh aktem saemiengïeleldh maanagïertefaalenassem vedtedh saemien maanide. Kapihtelisnie 10 moenehtse saemienlïerehtimmiem maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne digkede, jïh jarkelimmieraeriestimmiejgujmie båata daan beajjetje njoelkedassine.

Kapihtelisnie 11 akte bijjieguvvie vadtasåvva daaletje reakteste mij lea jarkoestimmien bïjre laakijste, mieriedimmijste, beagkoehtimmijste jïh goerijste. Kapihtelisnie 12 moenehtse dam daaletje reaktam vuarjesje mij lea reaktan bïjre vaestiedassem saemien gïeline åadtjodh.

Kapihtelisnie 13 moenehtse saemien gïeleåtnoem healsoe- jïh hoksesuerkesne digkede. Kapihtelisnie 14 moenehtse saemien gïeleåtnoem justijsesuerkesne digkede. Kapihtelisnie 15 saemien gïeleåtnoem tjïelten reeremisnie digkede. Kapihtelisnie 16 moenehtse vuarjesje guktie daan beajjetje öörnege vååksjedimmine dejstie saemien gïelenjoelkedassijste laakine jïh laejhtemegïetedimmesne jåhta, jïh mejtie daerpies jarkelimmiejgujmie.

Kapihtelisnie 17 moenehtse vuarjesje guktie tjïelth jïh jeatjah byögkeles dïenesjevedtijh maehtieh barkijh dåårrehtidh mej maahtoe saemien gïeline jïh saemien kultuvresne.

Kapihtelisnie 18 moenehtse evtiedimmiem jïh åtnoem saemien gïelijste digkede. Moenehtse teknologeles vuekieh digkede mah leah vihkeles saemien gïelide jïh vuarjasjimmiejgujmie båata laakemieriedimmien bïjre toelhkeåtnoste. Kapihtele 19 aktem bijjieguvviem vadta dehtie raastendåaresth gïelelaavenjostoste, jïh moenehtse vuarjesje guktie maahta daam formaliseradidh. Kapihtelisnie 20 moenehtse saemien sijjienommh digkede.

Kapihtelisnie 21 moenehtse dejtie ekonomeles jïh reereles konsekvenside digkede moenehtsen råajvarimmieraeriestimmijste. Kapihtelisnie 22 akte bijjieguvvie vadtasåvva dejstie raeriestimmijste mejtie moenehtse åtna laake- jïh mieriedimmiejarkelimmide. Kapihtelisnie 23 mïerhkesjimmieh fïerhten nænnoestæmman laakeraeriestimmesne.

Aalkoevuajnoeh

Moenehtse vihteste gïelereaktah åajvahkommes leah gaertjiedamme saemien gïelen reeremedajvese, mesnie 10 tjïelth leah meatan daan biejjien. Moenehtse meala åejviehaesteme lea hoksedh gïelenjoelkedassh bæjjese fulkesuvvieh. Nöörjen gaskenasjovnaale åeliedimmiej mietie, moenehtse våaroemasse beaja gïelereaktah gååvnesieh gaajhkide saemien gïelide dejnie aerpievuekien gïeledajvine, jïh dejnie dajvine gusnie joekoen jïjnjh saemieh årroeminie, goh dejnie stööremes staarine jïh voenine.

Moenehtse våaroemasse beaja dïhte dej-baaletje daaroedehteme stoerre konsekvensh åtneme guktie saemieh gïelem nuhtjeme eevre mijjen tïjjen raajan. Moenehtse tjïerteste moenehtse dennie guhkiebasse barkosne daaroedehtemeprosessen salkehtimmeste, dah åajvahkommes gïeleaspektide vuartasjamme, naemhtie guktie mandaate sjïehteladta. Salkehtimmie maam moenehtse lea dååsteme, vuesehte dïhte histovrijes daaroedehtemepolitihke lea hijvenlaakan tjïelkestamme. Moenehtse sæjhta læjhkan jiehtedh vååjnoe goh vaenie dokumentasjovne gååvnese guktie daaroedehteme sjugniehtovvi voengesne jïh guktie daaroedehteme lea aktegsalmetjidie tsavtseme.

Moenehtsen våarome lea gaajhkh saemien gïelh leah seammavyörtegs jïh mïrrestalleldh gïelh, dovne gaskemsh jïh nöörjine. Gaajhkh saemien gïelh leah tjïelkestamme goh håvhtadihks jallh itjmies håvhtadihks gïelh. Tsiehkie åarjel- julevsaemien gïelese lea joekoen laejhtehks. Tsiehkie saemien gïelide aaj jeerehte fïerhten gïelen gïeledajven sisnjelen, jïh tjïelti leah ovmessie haestemh jïh daerpiesvoeth. Dan sjïekenisnie moenehtse meala daerpies njoelkedasside jïh råajvarimmide orrestidh guktie dah daan beajjetje siebriedahkese sjiehtieh. Numhtie dle moenehtse sjïehteladta edtja aelhkebe sjïdtedh njoelkedasside nuhtjedh, jïh joekehtadteme vuekieh maehtieh åtnose vaaltasovvedh.

Aerpievuekien gïeledajvh

Man saemien gïelese/mejtie saemien gïelide åeliedimmieh edtjieh faamosne årrodh, sæjhta åajvahkommes ektiedamme årrodh dejtie geografeles dajvide gusnie dïhte aerpievuekien saemien gïeledajve lij Nöörjesne. Moenehtse raereste dastegh juerie gusnie saemien gïeledajve lea, dellie Saemiedigkien vuajnoe edtja våaroemisnie årrodh. Moenehtse lea dajvide sjisseradamme åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelide, jïh meala Saemiedigkie tjuara aktem veelebe vihtiestimmiem darjodh gïeledajvijste.

Saemien gïeledajve. Juktie hoksedh jienebh saemieh nuepieh åadtjoeh saemien nuhtjedh gosse byögkelesvoetine govlesedtieh, moenehtse lea lïhkebe vuartasjamme mejtie daan beajjetje reerememaalle byöroe jeatjahtovvedh. Moenehtse våaroeminie åtna mejtie aajkoe lea saemien gïelh gorredidh jallh jieliehtidh. Moenehtse raereste joekehtadteme njoelkedassh åtnose vaaltasuvvieh dejtie joekehts tjïeltide. Moenehtse meala joekehtadteme tjïelti njoelkedassijste sæjhta jiehtedh fïerhten tjïelten tsiehkie krööhkestamme sjædta. Moenehtse aaj meala daate sæjhta viehkiehtidh guktie aelhkebe sjædta dejtie tjïeltide saemien årrojigujmie skraejriem vaeltedh meatan sjïdtedh saemien gïeledajvesne.

Moenehtse aktem katagoriseradimmiem tjïeltijste raereste daan beajjetje saemien gïelen reeremedajven sisnjelen. Moenehtse raereste doh tjïelth Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Unjárga/Nesseby, jïh Deanu/Tana gïelevaarjelimmietjïeltine sjidtieh. Moenehtsen mïelen mietie gïelevaarjelimmietjïelth leah tjïelth mah nuekies saemiengïeleldh maahtoem utnieh ihke dïhte sjyöhtehke saemien gïele lea ållesth jïh siebriedahkeguedtije gïele. Dïhte sjyöhtehke saemien gïele tjïeltesne edtja reeremegïeline årrodh. Daan biejjien ajve noerhtesaemien gïeledajvesne gusnie sjyöhtehke gïelevaarjelimmietjïelth raeriestidh.

Moenehtse åtna doh jeatjah tjïelth reeremedajvesne, Loabák/Lavangen, Porsanger/Porsáŋgu, Gáivuotna/Kåfjord, Divtasvuodna/Tysfjord, Snåase/Snåsa jïh Raarvihke/Røyrvik leah gïelejieliehtimmietjïelth. Gïelejieliehtimmietjïelth leah moenehtsen mïelen mietie tjïelth gusnie daerpies saemien gïelh jieliehtidh. Jeatjah gïelejieliehtimmietjïelth maehtieh vuesiehtimmien gaavhtan årrodh Aarborte, Röörose, Engerdal, Hamarøy/Hábmer jïh Skånland, jïh jïjnjh jeatjah tjïelth. Daejnie tjïeltine reaktah jïh dïedth jeenjemasth sijhtieh dïenesjidie stuvredh mah gïelejieliehtimmiem nænnoestehtieh, jïh unnebelaakan tjïelten saemiengïeleldh reereme.

Moenehtse raereste såemies stoerrestaarh edtjieh sjïere dïedtem saemien gïeli åvteste utnedh. Moenehtse raereste doh stoerrestaaretjïelth Tråante, Tromsø, Bådåddjo jïh Oslo edtjieh åeliedimmieh utnedh mah leah saemien gïelide ektiedamme.

Dïedte saemien gïeli åvteste

Tjïelth, fylhkentjïelth, fylhkenålmanembeeth, direktoraath, departemeenth, Saemiedigkie jïh reerenasse ovmessie råållah utnieh barkosne saemien gïeligujmie. Tjïelth jïh fylhkentjïelth aktem vihkeles råållam utnieh åtnose saemien gïelijste sjïehteladtedh sijjen årroejidie, jïh dejnie dïenesjinie mejtie edtjieh faalehtidh. Staaten akte dïedte sjïehteladtedh saemien gïelh vaarjelidh jïh evtiedidh laake- jïh budsjedtenænnoestimmiej tjïrrh. Akte bielie daehtie dïedteste lea hoksedh saemien siebriedahke, joekoen Saemiedigkie, nuepiem åtna saemien gïeli vaarjelimmien åvteste barkedh, jïh saemien gïelh Nöörjesne guhkiebasse evtiedidh.

Moenehtse meala daerpies jarkelimmiejgujmie åejvieladtje- jïh råållajoekedimmesne Saemiedigkien, staaten, tjïelti jïh jeatjah byögkeles suerkiej gaskem. Moenehtse meala Saemiedigkie byöroe stuerebe nuepiem utnedh aamhtesh sjæjsjalidh mah leah joekoen vihkeles saemien gïeleevtiedimmien gaavhtan. Joekoen dejnie gyhtjelassine mah leah maanagïerte- jïh skuvlesuerkien bïjre. Daan biejjien Saemiedigkie lea bijjemes faamoe gosse lea gïeleevtiedimmien, normeradimmien jïh saemien reaktatjaelemen bïjre. Moenehtse meala Saemiedigkie aaj byöroe aktem stuerebe reeremedïedtem åadtjodh saemien gïeli åvteste sïejhmelaakan.

Saemiedigkien mieriedimmiefaamoe

Moenehtse raereste Saemiedigkie edtja mieriedimmiem vihtiestidh åtnoen bïjre guektiengïelevoetevierhtijste, jïh Saemiedigkiem juvnehte daah vierhtieh jeenjemasth åtnasuvvieh juktie gïelejieliehtæmman sjïehteladtedh maanagïertine – jïh skuvline.

Saemien gïelevierhtiejarngh

Moenehtse raereste golme saemien gïelevierhtiejarngh tseegkesuvvieh Saemiedigkien nuelesne, akte åarjelsaemien gïelevierhtiejarnge, akte julevsaemien gïelevierhtiejarnge jïh akte noerhtesaemien gïelevierhtiejarnge. Gïelevierhtiejarngh edtjieh aktem ikteden råållam utnedh jïh aktem raeriestæjjafunksjovnem. Lissine moenehtse meala gïelevierhtiejarngh byöroeh aktem dïedtem utnedh gaskem jeatjah toelhkestimmien, jarkoestimmien, bïevnesebarkoen jïh maajhööhpehtimmien bïjre.

Gïelevierhtiejarngh edtjieh viehkiehtidh hoksedh gïelereaktah jeenjebelaakan illesuvvieh, jïh edtjieh tjïelth jïh aktegsalmetjh viehkiehtidh saemiegïeleldh dïenesjefaalenassh åadtjodh. Tjïelth jïh fylhkentjïelth edtjieh læjhkan aktem sjïehteladtemedïedtem utnedh jïjtsh årroji åvteste, jïh dïedtem utnedh njoelkedasside fulkedh dïenesjefaalenassesne tjïeltesne.

Gïelevierhtiejarngh sijhtieh aktem joekoen vihkeles råållam utnedh juktie saemiengïeleldh maanagïerte- jïh skuvlefaalenassem nænnoestehtedh. Moenehtse raereste gïelevierhtiejarngh edtjieh jïjtsh maanagïerte- jïh skuvletjåadtjoehtæjjah utnedh. Maanagïerte- jïh skuvletjåadtjoehtæjja dejnie ovmessie gïelevierhtiejarngine eah edtjh joe gaavnoes institusjovni åvteste årrodh, men goh akte nænnoestehteme sjïdtedh dejstie faalenassijste mah joe gååvnesieh. Moenehtse meala laavenjassh mah gïelevierhtiejarngide bïejesuvvieh maanagïerte- jïh skuvlesuerkiej sisnjeli, leah dïenesjh faalehtidh jïh sjïehteladtemefunksjovnem utnedh, joekoen gosse orre saemiengïeleldh faalenassh edtjieh tseegkesovvedh.

Ihkuve ektiesaemien årgaane

Moenehtse sæjhta tjarke staatem haestedh aktem åeliedihks latjkoem tseegkedh saemien gïelelaavenjostoen bïjre Sveerjine jïh Såevmine. Moenehtse juvnehte mierieh dan laavenjostose vihtiestamme sjidtieh noerhtelaanti konvensjovnesne. Moenehtse aktem rïekteles våaromem saemielaakesne raereste mij jeahta Saemiedigkien barkoe vaarjelimmine jïh guhkiebasse evtiedimmine saemien gïelijste Nöörjesne ellieslaakan jallh såemiesmearan maahta sertestovvedh akten gaskenasjonaale ektiesaemien årgaanese. Akte stoerre daerpiesvoete teermh evtiedidh jieniebinie siebriedahkesuerkine, jïh joekoen åarjel- jïh julevsaemien gïelesne. Akte guhkies histovrijes laavenjostoe orreme saemiej luvnie laanteraasti rastah. Akte dejstie åssjelijstie lea hoksedh saemien gïelh eah jïjtjemse joekehts otnjeginie evtedh joekehts laantine. Daate man åvteste Saemiedigkie Nöörjesne ij byörh orre baakoeh normeradidh bielelen daate dorjesåvva dej mubpiej saemiedigkiegujmie ektine Sveerjesne jïh Såevmesne.

Daan biejjien dïhte raasten rastah laavenjostoe akte prosjektebarkoe årgaanesne Saemien Gïelegaaltije. Moenehtse raereste aktem ihkuve årgaanem tseegkedh. Moenehtse meala doh dååjrehtimmieh mah leah dorjesovveme barkoen tjïrrh Saemien Gïelegaaltijisnie aktem hijven våaromem beaja daan tseegkemasse. Aktem ihkuve årgaanem tseegkedh tsïhkestahta staath akten dagkeres laavenjostose sjïehteledtieh laanteraastaj rastah.

Saemien gïeleraerie

Moenehtse raereste Saemiedigkie Nöörjesne aktem gïeleårgaanem tseegkie, Saemien gïeleraerie. Saemien gïeleraerie edtja Nöörjen Saemiedigkien barkoem terminologijeevtiedimmine tjåadtjoehtidh jïh Nöörjen Saemiedigkien viehkie årrodh dan ektiesaemien gïelelaavenjostose. Moenehtse raereste orre reeremelaavenjassh Saemiedægkan, jïh moenehtsen mïelen mietie maahta maereles årrodh vuarjasjidh mejtie byöroe vihtiestimmiem toelhkeluhpiedimmijste jïh jååhkesjimmiem laakejarkoestimmijste saemien gïelide Saemien gïeleraaran bïejedh.

Maanah jïh noerh

Gosse barkeminie låhkoem lissiehtidh saemien gïeleutniejijstie dle gïelesertiestimmie boelveste boelvese eevre vihkeles. Dej veajkoej gusnie eejhtegh eah jïjtjh dam sjyöhtehke saemien gïelem haalvoeh, dellie maanagïerte jïh skuvle joekoen vihkeles gïelesijjieh sjidtieh. Moenehtse meala saemiengïeleldh maanagïerth leah dïhte vihkielommes aktegsråajvarimmie juktie vaarjelimmiem jïh jieliehtimmiem saemien gïelijste gorredidh. Ektiedamme daase leah råajvarimmieh mah dam guhkiebasse evtiedimmiem gorredieh lïerehtimmine saemien gïeline jïh saemien gïelen tjïrrh.

Moenehtse raereste gaajhkh tjïelth edtjieh dïedtem utnedh saemiengïeleldh maanagïerte-faalenassem faalehtidh dastegh eejhtegh dam sijhtieh. Daate håksa aaj saemien maanah aktem jïjtse reaktam utnieh saemiengïeleldh maanagïertese. Moenehtse lea madtjeles Stoerredigkien nænnoestimmine mij jeahta barkijh saemien maanagïertine edtjieh saemien maehtedh, jïh veanhtede daate bæjjese fulkesåvva daerpies laake- jïh mieriedimmiebarkojne, jïh aaj vierhtiejgujmie guktie daate maahta sjugniehtovvedh.

Moenehtse meala doh åejviehaestemh maadthlïerehtimmien sisnjelen leah saemien learohkh eah sijjen reaktam lïerehtæmman åadtjoeh saemiengïelesne jïh saemien gïelen tjïrrh. Moenehtse lea sov vuarjasjimmine jïh raeriestimmine råajvarimmide dan åvteste fokusem åtneme dïsse maam åtna goh haestemh juktie daam reaktam åadtjodh. Moenehtse raereste reaktam lïerehtæmman saemiengïelesne jïh saemien gïelen tjïrrh gïelevaarjelimmie- jïh gïelejieliehtimmietjïelti ålkoli nænnoestahteme sjædta, gosse unnemes krïevenasse luhkie learohki bïjre geahpene golme learoehkidie. Lïerehtimmie saemien gïelesne jåarhkelïerehtimmesne byöroe væjranidh guktie dïhte aaj gaajhkesidie feerhmie mah lïerehtimmiem åtneme saemiengïelesne jallh saemien gïelen tjïrrh maadthskuvlesne, jïh dah edtjieh aaj reaktam saemienlïerehtæmman utnedh nænnoes gïelemaalli mietie. Moenehtse aaj raereste saemien voestes- jallh mubpiengïeline edtja obligatovreles årrodh gïelevaarjelimmietjïeltine. Moenehtse meala gïelejieliehtimmietjïelth jïh stoerrestaaretjïelth tjuerieh unnemes aktem saemien profijleskuvlem tjïeltesne utnedh. Saemien profijleskuvline tjuara akte ållesth saemien lïerehtimmiefaalenasse årrodh. Gïelejieliehtimmietjïeltine jïh stoerrestaaretjïeltine moenehtse sæjhta aktem jïjtse faagem sjïehtesjidh saemien kultuvresne jïh histovrijisnie dejtie learoehkidie mah maahtoelutnjemem saemien fulkieh, men mah eah lïerehtimmiem saemien voestes- jallh mubpiengïeline utnieh. Lissine moenehtse gellie råajvarimmieh raereste maanagïerte- jïh skuvlesuerkesne, gaskem jeatjah skuvli bïjre mah tjuerieh soejkesjh utnedh akten ållesth saemiengïeleldh faalenassese, sertiestimmien bïjre maanagïerteste skuvlese, jïh raastenrastah laavenjostoen bïjre. Juktie jieliehtimmiem, vaarjelimmiem jïh evtiedimmiem dejstie saemien gïelijste gorredidh moenehtse meala daah råajvarimmieh tjuerieh dam bijjemes prioriteetem utnedh. Daerpies barkoem jïh vierhtieåtnoem nænnoestehtedh juktie hoksedh gaajhkesh mah dam sijhtieh, hijven saemien maanagïerte- jïh lïerehtimmiefaalenassh åadtjoeh.

Moenehtse aktem sjïere tsåatskelesvoetem åtneme guktie tsiehkie lea åarjelsaemien maanagïerte- jïh lïerehtimmiefaalenassese, dan åvteste åarjelsaemien gïele aktene joekoen nåake jïh prååsehke tsiehkesne gosse gorredimmiem jïh jieliehtimmiem gïeleste måjhtele. Dan åvteste vihkeles gosse gïelevierhtiejarngem jïh maanagïerte- jïh skuvletjåadtjoehtæjjam tseegkie Saemiedigkien nualan bïejeme, ij vaahresne sjïdth råajvarimmieh gaarvanieh mah hijvenlaakan juhtieh. Lïerehtimmiebyjrese maanagïerte- jïh skuvlesuerkesne åarjelsaemien dajvesne lea onne jïh juakeme. Moenehtse staaten dïedtem tjïerteste abpe åarjelsaemien lïerehtimmien åvteste, maanagïerteste jåarhkeskuvlese jïh geervelïerehtæmman. Moenehtse raereste dan åvteste staaten bijjemes dïedte tjuara tjöönghkesovvedh goh akte bijjemes suerkie dejtie skuvlide mah åarjelsaemien lïerehtimmiem faalehtieh jïh åarjelsaemien maanagïertide.

Jarkoestimmie njoelkedassijste jïh bïevnesedïedte

Moenehtse tjïerteste lissiehtamme åtnoe saemien gïelijste byögkeles reeremisnie, goh jarkoestimmie laakijste, mieriedimmieh, bïevnesh, beagkoehtimmieh jïh goerh saemien gïeline, viehkehte terminologijem evtiedidh. Moenehtse vuajna daerpies vielie gaavnoes bïevnesh gååvnesieh dovne reaktaj jïh dïedti bïjre saemiengïeleldh almetjidie, jïh daerpies tjïelkestidh mah dïedth byögkeles åårganh utnieh dej saemien årroji åvteste.

Moenehtse raereste laakine mieriedidh byögkeles åejvieladtji dïedtem bïevnesh, goerh jïh standardprievieh saemien gïelide jarkoestidh mah joekoen fïereguhten reaktajearsoesvoeten jallh skïemtjijearsoesvoeten bïjre. Lissine moenehtse meala byögkeles årgaanh saemien gïeledajven sisnjelen dïedtem utnieh såemies såarhts byögkeles bïevnesh saemien gïelesne bæjhkoehtidh. Moenehtse raereste aktem guhkiedimmiem dïedteste juktie saemiengïeline beagkoehtidh.

Gosse lea jarkoestimmien bïjre laakijste jïh mieriedimmijste, moenehtse meala laakh jïh mieriedimmieh mah fierhten almetjen reaktajearsoevoeten jallh skïemtjijejearsoesvoeten bïjre edtjieh jarkastovvedh saemien gïelide. Seamma edtja faamosne årrodh laakide jïh mieriedimmide mah stoerre vihkelesvoetem utnieh gaajhkide jallh naakenidie dejstie saemien årroejijstie.

Moenehtse raereste jååhkesjimmiefaamoe jarkoestæmman laakijste saemien gïelide edtja Saemiedægkan bïejesovvedh, men tjïerteste faagedepartemeenth dïedtem utnieh laakh jïh mïeriedimmieh jarkoestidh jïh jarkoestamme laakh staeriedidh sijjen dïedtesuerkine.

Reakta vaestiedassese saemien gïeline

Moenehtse raereste byögkeles årgaanh saemien gïeledajvesne edtjieh dïedtem utnedh gyhtjelassh vaestiedidh dennie sjyöhtehke saemien gïelesne dïenesjegievlesne, dovne tjaaleldh jïh njaalmeldh. Gïelejieliehtimmietjïelth jïh stoerrestaaretjïelth, mej sjïere dïedte saemien gïeli åvteste maehtieh toelhkem nuhtjedh sov vaestiedassesne. Gånka maahta mieriedimmesne lïhkebe njoelkedassh vedtedh tjirrehtimmien bïjre dïedteste saemien gïeline vaestiedidh, daan nuelesne vihties tellefovne- jïh tjåanghkoetïjjh nænnoestidh dejtie almetjidie mah sijhtieh dennie sjyöhtehke saemien gïelesne govlesadtedh.

Justijsesuerkie

Reakta saemien soptsestidh justijsesuerkesne jeerehte daan biejjien guktie riektieh, pollise – jïh bïedtemeåejvieladtjh jïh Kriminaalehokse leah öörnedamme. Moenehtsen mïelen mietie lea daerpies aktine laakejarkelimmine, guktie reaktah saemien gïelh nuhtjedh jienebelaakan almetjasse gårrehtalla.

Riektieh

Moenehtsen mïelen mietie byöroe akte stuerebe reakta årrodh saemien gïelem nuhtjedh reaktasuerkesne goh dïhte mij faamosne daan beajjetje njoelkedassi mietie, mah ajve leah faamosne dejtie riektide embeetegievline mah ellies jallh såemies mearan leah meatan reeremedajvesne. Seamma tïjjen moenehtse vuajna faatoes juridihkeles terminologije saemien gïeline, faeties maehteles toelhkh jïh faeties saemiengïeleldh doemesjæjjah gaertjiedieh man gåhkese gåarede reaktide giesedh. Moenehtse sæjhta tjïertestidh man vihkeles lea gorredidh fïereguhten daerpiesvoeth jïjtse saemien gïelesne soptsestidh, jïh meala reakta saemiestidh (jïjtse buerkiestimmiem vedtedh) aktene reaktatjåanghkosne edtja faamosne årrodh abpe laantese. Dej veajkoej dïhte sjyöhtehke riektie ij saemiendaajroeh utnieh, nænnoestimmie reaktam vadta toelhkem jallh jarkoestæjjam krïevedh.

Pollise- jïh bïedtemeåejvieladtjh

Gosse lea pollise- jïh bïedtemeåejvieladtji bïjre, moenehtse lea aerviedamme gïhtjehtimmie daan biejjien edtja dorjesovvedh «desnie gusnie» heannadimmie sjugniehtovvi. Moenehtse meala daate sæjhta nuepiem gaertjiedidh juktie gïhtjehtimmiem åadtjodh dennie sjyöhtehke saemien gïelesne. Moenehtse raereste reakta gïhtjehtimmesne saemiestidh edtja faamosne årrodh abpe laantesne, jïh edtja faamosne årrodh desnie gusnie dïenesjedahkoe gååvnese, daan nuelesne gïhtjehtimmie sijjesne. Dastegh doenesjealmetje ij dam sjyöhtehke saemien gïelem haalvoeh, daate sæjhta jiehtedh dah tjuerieh sjïehteladtedh ihke almetje maahta gïhtjehtimmiem åadtjodh viehkine maajhtoelhkeste.

Kriminaalehokse jïh ovvaantoeraerieh

Moenehtse raereste reakta saemiestidh mearan fangkegåetesne tjahkasjieh edtja aaj faamosne årrodh dejtie faanghkegåetide daennie laantesne, guktie åarjel- jïh julevsaemien gïeleåtnoe aaj meatan vaaltasåvva. Byöroe aaj nammoehtidh mah institusjovnh mah edtjieh dam guhkiebasse dïedtem utnedh saemien gïeli åvteste, guktie faalenassh gååvnesieh doepmesjæjjaj lïhke årromedajvine. Moenehtsen mïelen mietie maahta maereles årrodh Bådåddjose aktem sjïere dïedtem vedtedh julevsaemien gïeleåtnose sjïehteladtedh, jïh Verdalen faanghkegåetie dïedtem åådtje åarjelsaemien gïeleåtnoen åvteste, jïh Vadsø jïh Tromsøen faanghkegåetie edtjieh annje dïedtem utnedh noerhtesaemien gïeleåtnose sjïehteladtedh. Dan mearan jearsoes vååjnoe byöroe aaj maehtedh sjïehteladtedh ihke saemiestæjja doepmesjæjjah laanten jeatjah faanghkegåetine maehtieh sertiestimmien bïjre syökedh dejtie faanghkegåetide mej sjïere dïedte saemien gïeli åvteste. Doh sjïere gïelereaktah mejtie åådtje reaktan tjïrrh vaestiedimmiem åadtjodh saemien gïelesne jïh bïevnesedïedte edtjieh aaj faamosne årrodh frijjehoksese jïh ovvaantoeraeride.

Healsoe- jïh hoksesuerkie

Moenehtse tjoeperdeminie ihke vaenie sjïehteladteme saemien gïeleåtnose sïejhmelaakan, jïh joekoen åarjel- jïh julevsaemien gïele- jïh kultuvregoerkesasse healsoe- jïh hoksesuerkesne. Moenehtse daerpiesvoetem tjïerteste maahtoem nænnoestehtedh saemien gïeline jïh saemien kultuvresne, healsoe- jïh hoksesuerkien sisnjelen jïh joekoen staateles maanavaarjelimmiedïenesjisnie.

Moenehtse raereste laakine mieriedidh aktem individuelle reaktam gïele- jïh kultuvresjïehtedamme dïenesjidie saaht gusnie almetje dïenesjem dååste. Daate sæjhta jiehtedh skïemtjije jallh utnije reaktam åtna dam sjyöhtehke saemien gïelem nuhtjedh gosse healsoe- jïh hoksebarkijigujmie govlesadta abpe laantesne. Nænnoestimmie lea joekoen sjyöhtehke dejtie almetjidie mah ajve såemies mearan nöörjen haalvoeh, gosse bïevnesh mah vadtasuvvieh leah vihkeles skïemtjijen jearsoesvoeten gaavhtan, jallh desnie gusnie eevre vihkeles dïenesje lea saemien kultuvrese sjïehtedamme. Moenehtse raereste dam vijriedamme reaktam gaagkestimmiem åadtjodh saemien gïeline, amma reakta veeljedh saemien nuhtjedh saaht guktie daajroe nöörjengïelesne lea, joekehtadta jïh gårrehtalla tjïeltekategorijide. Reakta sæjhta faamosne årrodh dan sjyöhtehke gïelese mij åtnasåvva gïeledajvesne dïenesjegievlesne.

Moenehtsen mïelen mietie edtja saemien healsoedïenesjh ektiedidh akten nasjovnaale healsoesïeltese.

Moenehtse raereste nuepiem maajhrååresjæmman sjïehtesjidh saemiengïeleldh dåakterigujmie bïhkedimmieöörneginie ektine telematihken bijjelen, dejtie staeriesdåaktaridie saemien skïemtjijigujmie. Daate uvtemes stuvreme dajvi vööste Nöörjesne gusnie saemiengïeleldh staeriesdåakterh eah skïemtjijen tjïeltesne gååvnesh.

Moenehtse vijriedimmiem raereste dejstie nasjovnaale barkoedåehkijste Saemien nasjovnaale maahtoejarngesne – psykiske healsoevaarjelimmie jïh geeruvevoete (SANKS) guktie stuerebe faagebarkoedåehkie sjædta fïerhtene kontovresne dovne julev- jïh åarjelsaemien dajvesne. Moenehtsen mïelen mietie byöroe aaj vuarjasjidh jïjtsh kontovrh tseegkedh Röörosne, Tråantesne jïh Tromsøesne laavenjostosne healsoesïeltigujmie dajvine.

Moenehtse tseegkemem Saemien healsoepaarhkeste dåarjele jïh juvnehte Saemien healsoepaarhkem vijriebasse evtiedidh goh aalkoealmetjejarnge, faalenassigujmie sjïerehealsoedïenesji sisnjeli somatihke, psykiske healsoevaarjelimmie jïh geeruvevoete.

Åvtereakta barkoeseehtemasse jïh permisjovne baalhkine

Ihke gïelereaktah edtjieh rïektesisnie juhtedh lea daerpies låhkoem saemiestæjjijste lissiehtidh mej faagemaahtoe gaajhki suerkiej sisnjeli. Moenehtse raereste gaskem jeatjah saemiengïeleldh maahtoe jïh/jallh voestesreakta jienebelaakan tjuerieh åtnasovvedh gosse edtja almetjh barkojne seehtedh, joekoen gïelevaarjelimmietjïeltine, men aaj jeatjah byögkeles årgaanine mah leah stuvreme saemien årroji vööste. Moenehtse sæjhta tjïertestidh gelliej veajkoej sæjhta dovne maereles jïh daerpies årrodh krïevenassem buektedh gïeledaajroej bïjre barkoeseehteminie, seammalaakan goh krïevenasse nöörjendaajrojne plearoeh barkojde. Joekoen dejnie barkojne gusnie daerpies hijven gïelegoerkesinie persovnejearsoesvoeten gaavhtan jallh gusnie edtja såemies gaskesem almetjigujmie utnedh. Moenehtse sæjhta aaj tjïertestidh årgaanh tjuerieh dåårrehtimmie- jïh maahtoesoejkesjh evtiedidh juktie jienebh saemiengïeleldh almetjh seehtedh, jïh baalhka mij maahta mubpiej baalhkine gaahtjedh lea akte sjyöhtehke viehkiedïrrege. Jeatjah skreejremeråajvarimmieh, vuesiehtimmien gaavhtan stipende, permisjovnh baalhkine j.v., byöroeh aaj vadtasovvedh dan gåhkese maereles. Moenehtse sæjhta tjïertestidh dah mah dagkeres permisjovnem åadtjoeh, aaj byöroeh maehtedh stillemem åadtjodh dïenesjedïedten bïjre årgaanesne permisjovnen mænngan.

Laejhteme, vaaksjome jïh tjirkije

Moenehtse raereste daan beajjetje laejhtemeöörnegem saemielaakesne jåerhkedh. Moenehtsen mïelen mietie tjuara badth tjåavomem gïelenjoelkedassijste nænnoestehtedh buerebe bïhkedimmine, laavenjostojne jïh dialogine ovmessie suerkiej gaskem. Moenehtse aaj raeriestimmieh buakta bueriedimmide, daan nuelesne tjïrrehtimmie aktede vaaksjomeöörnegistie saemielaaken gïelenjoelkedasside. Vaaksjomefaamoe edtja Tjïelte- jïh orrestimmiedepartemeentesne årrodh, men naemhtie guktie Saemiedigkie edtja bïhkedassh vaaksjomebarkoen sisvegasse jïh prioriteradimmide vedtedh. Moenehtse meala aaj daerpies saemien gïeletjirkijinie, maam Gånka staateraeresne jaepieboelhkese nammohte raeriestimmien mietie Saemiedigkeste.

Saemien tjïelten reeremisnie

Moenehtse lea vuarjasjamme mah råajvarimmieh mejgujmie tjuara nïerhkedh juktie åtnoem saemien gïelijste sisnjelds reeremisnie lissiehtidh, daan nuelesne voenges jïh regijovnaale politihkeles årgaanine. Moenehtse raereste akte dïedte vadtasåvva gïelevaarjelimmietjïeltide dam sjyöhtehke saemien gïelem sjïehtesjidh goh tjïelten reeremegïele jïh goh tjåanghkoegïele, nöörjen gïelen baalte tjïelten reeremisnie. Jeatjah tjïeltine tjïelteståvroe/staareståvroe maahta nænnoestidh mejtie saemien edtja nöörjine mïrrestalledh abpe jallh bieline dehtie tjïelten reeremistie.

Toelhkestimmie byögkeles suerkesne

Moenehtsen raeriestimmien gaavhtan joekehtadteme reaktaj jïh dïedti bïjre tjïeltekategorijine, jïh sjïehtesjimmie individuelle gïelereaktijste, ektiedimmesne vuajneme almetjh saemien gïelemaahtojne dejnie ovmessie suerkine fååtesieh, dle daerpiesvoete læssene toelhkedïenesjh nuhtjedh. Moenehtse meala faalenasse tjuara læssanidh.

Juktie njoelkedasside tjåadtjoehtidh daan beajjetje reeremedajven sisnjelen moenehtse raereste saemiengïeleldh almetji reakta toelhkese, saemielaakesne stuvresåvva. Moenehtsen raeriestimmie lissiehtamme åtnoen bïjre saemien gïeleste sæjhta vielie toelhkestimmiem tsïhkestehtedh, mij rïektesisnie sæjhta jiehtedh hijven vuekieh tjuerieh evtiesovvedh maajhtoelhkestæmman.

Moenehtse åajvahkommes toelhkemoenehtsen raeriestimmiem dåarjohte mij jeahta toelhkeautorisasjovne saemien gïelide edtja akte bielie årrodh dennie sïejhme autorisasjovneöörnegisnie. Moenehtse amma raereste saemiengïeleldh almetji reaktam toelhkese edtja saemielaakesne mieriedidh. Moenehtse aaj meala Saemiedigkie edtja aktem råållam utnedh evtiedimmesne autorisasjovnepryövijste saemien gïelide, jïh raereste Saemiedigkie toelhkeluhpiem vadta dejtie toelhkide mah autorisasjovnepryövem dåhkasjamme.

Statistihke jïh registreradimmie saemien gïeleåtnoste

Faatoes statistihke jïh bïevnesh fïereguhten gïeleåtnoen bïjre lea akte stoerre dåeriesmoere gosse edtja saemien gïeleråajvarimmieh soejkesjidh jïh dejgujmie nïerhkedh. Moenehtse dan åvteste raereste registreradimmie saemien gïelijste edtja mieriesovvedh almetjeregisterelaakesne. Moenehtse juvnehte maereles vuekieh aaj evtiesuvvieh juktie jaahkods statistihkem låhkoen bïjre saemiengïeleldh almetjijstie Nöörjesne juhtiehtidh. Moenehtse raereste Saemiedigkie håksa gïelegoerehtimmieh tjïrrehtidh mejtie gåarede viertiestidh jïh mah gïeleevtiedimmiem guhkiebasse vuesiehtieh.

Evtiedimmie jïh åtnoe dejstie saemien gïelijste

Moenehtse meala gïeleteknologije lea akte krïevenasse ihke saemien gïelh edtjieh maehtedh guhkiebasse jieledh goh åtnoegïele aktene daajbaaletje siebriedahkesne. Saemien ektiedimmesne lea uvtemes maehtedh saemien gïelh jïh saemien bokstaavh nuhtjedh gaajhkem lehkiem gusnie IKT åtnasåvva. Moenehtse sæjhta tjïertestidh saemien nommh jïh sijjienommh tjuerieh maehtedh reaktoelaakan tjaalasovvedh, jïh daate aaj vihkeles jearsoesvoeten gaavhtan, joekoen neavroe-etaatide. Gïeli båetijen aejkien staatusen gaavhtan lea aaj joekoen vihkeles programmh, spïelh jïh applikasjovnh saemien gïeline gååvnesieh, joekoen maanide jïh noeride.

Moenehtsen mïelen mietie tjuara teknologeles dïrregh maajhööhpehtæmman jïh aktem noerhtelaanti laavenjostoem dåarjoehtidh juktie digitaale learoevierhtieh evtiedidh. Moenehtsen mïelen mietie tjuara aaj akten stuerebe faalenassese saemien meedijasisvegistie sjïehteladtedh, jïh daerpies aktine gemtebe faalenassine julevsaemien jïh åarjelsaemien gïelesne.

Saemien sijjienommh jïh tjïeltenommh

Moenehtse meala saemien sijjienommh leah vihkeles kultuvremojhtesh, mah aaj bïevnesh vedtieh jïh viehkiehtieh saemien gïelh våajnoes darjodh. Joekoen daerpies åarjelsaemien sijjienommh jïh båatsoesïjti nommh våajnoes darjodh. Moenehtse raereste aktem barkoem varke aelkedh juktie saemiegïeleldh sjilth bæjjese bïejedh, mij åarjelsaemien dajvesne aalka.

Moenehtse raereste Staaten kaarhtevierhkie edtja nænnoestimmiefaamojne årrodh saemien nommide voenide jïh gaertienidie jïh Saemiedigkie edtja nænnoestimmiefaamojne årrodh nommide båatsoesïjtine. Desnie gusnie jienebh sijjienommh seamma nommeobjektese baaltelaakan åtnasuvvieh sjiltine jïh plearoeh, sijjienommi öörnege edtja aalteren mietie årrodh jïh dïhte båarasommes nomme bijjemes.

Moenehtse raereste laakine mieriedidh gïelevaarjelimmietjïelth jïh gïelejieliehtimmietjïelth edtjieh byögkeles saemien tjïeltenommh utnedh. Moenehtse raereste saemien nommh stoerrestaaretjïeltine sjïere dïedtine saemien gïelen åvteste jïh fylhkentjïeltine dej aerpievuekien saemien gïeledajvi sisnjeli, jïh nænnoestimmiefaamoem saarnohte byögkeles saemien nommh vihtiestidh.

Ekonomeles jïh reereles konsekvensh moenehtsen raeriestimmijste

Gosse moenehtse raeriestimmiejgujmie råajvarimmide barkeme dïhte våaroeminie åtneme dam bijjemes ulmiem mij lea åarjelsaemien, julevsaemien jïh noerhtesaemien gïelh vaarjelidh jïh jieliehtidh. Juktie båetijem aejkiem gorredidh dejtie saemien gïelide, dle moenehtsen vuarjasjimmien mietie eevre daerpies lissiehtamme vierhtiejgujmie saemien gïelebarkose. Naemhtie gaajhki saemien gïeli bïjre, men joekoen geerve åarjelsaemien jïh julevsaemien gïelese. Nuekies vierhtieh dåarjodh lea dan åvteste akte åeliedimmie man åvteste staateles åejvieladtjh tjuerieh dïedtem vaeltedh. Seamma tïjjen moenehtse lea åtneme vihkeles vierhtide radtjoeslaakan nuhtjedh mah joe saemien gïelebarkose åtnasuvvieh, jïh dan åvteste aaj naan råajvarimmieh raereste mah leah öörnedimmien bïjre gïelebarkoste.

Moenehtse lea dan gåhkese dah leah vuajneme gåarede, ekonomeles konsekvensh salkehtamme dejstie raeriestimmijste råajvarimmide. Moenehtse sæjhta tjïertestidh jieniebidie daejstie råajvarimmijste lea akte haesteme orreme ekonomeles jïh reereles konsekvensh salkehtidh, såemies mearan akten faatoes statistihkevåaromen gaavhtan. Moenehtse sæjhta dan åvteste tjïertestidh jieniebidie daejstie råajvarimmijste lea stoerre juerie ektiedamme åasa-aarvehtsidie, jïh daah råajvarimmieh jienebh analyjsh jïh salkehtimmieh daarpesjieh juktie åasaeffektide ryöknedidh.

Moenehtse meala gellie råajvarimmieh tjuara vuajnalgidh goh skåårvemh ihke saemien gïelebarkoe edtja akten eensi njeaptjan båetedh. Vuesiehtimmien gaavhtan sjiltadimmie saemien gïeline, jarkoestimmieh, teknologeles vuekieh, evtiedimmie terminologijeste, saemien learoevierhtieh j.v. Daah leah råajvarimmieh daerpies åasajgujmie ajve ikth, mah sijhtieh stuerebe årrodh goh doh fierhten jaepien åasah åvtese. Moenehtsen mïelen mietie tjuara dan åvteste aktem lissie fokusem bïejedh juktie saemien gïelide nænnoestehtedh, jïh byöroe sjïere tsåatskelesvoete dïsse årrodh dan minngeben luhkiejaepien guktie barkoe lea seamma stoeredahkesne goh doh åeliedimmieh staate åtna dej saemien gïeli åvteste.

Moenehtse sæjhta tjïertestidh akte hijven saemiengïeleldh maanagïertefaalenasse mij jåarhka akten saemiengïeleldh skuvlese lea dïhte vihkielommes aktegsråajvarimmie juktie saemien gïelh vaarjelidh jïh jieliehtidh. Akte saemien maanagïerte- jïh skuvlefaalenasse mij hijvenlaakan jåhta lea dan åvteste eevre vihkeles juktie dejtie saemien gïelide vaarjelidh jïh jieliehtidh. Åasah mah leah ektiedamme gellide daejstie råajvarimmijste, vuesiehtimmien gaavhtan ektiedamme saemiengïeleldh maanagïertese jïh lïerehtæmman, leah annjebodts gaertjiedamme dan åvteste naa vaenie utnijh daejstie dïenesjijstie.

Moenehtse tsïhkestahta moenehtsen raeriestimmieh rååresjimmine jïh jeatjah digkiedimmine åtnasuvvieh Saemiedigkien jïh staateles åejvieladtji gaskem.

2.3 Tjoahkkájgæsos

Sisadno

Nammadusá guoradallamin li gålmmå oase. Álgon Vuostasj oasse Nammadusá barggo (1. gitta 5. kapihttala) vuoset gudi li nammadusán, mij sijá mandáhtta le, gåktu li barggam, vuodovuojno, buojkuldagá ja ålgoldis tjielggidusá. Nuppát oasse Nammadusá árvustallama ja oajvvadusá (6. gitta 21. kapihttala) sisadná duogásj diedojt ma li ájnnasa nammadusá bargguj, doajmme riektádille mij nammadusá árvustallamijda guosská, nammadusá árvustallama, oajvvadusá ja oajvvaduvvam dåjma. Goalmát oasenLáhkarievddadusá, háldaduslasj ja økonomalasj vájkkudusá (kapihttala 22 ja 24) båhti økonomalasj ja háldaduslasj vájkkudusá nammadusá dåjmaj oajvvadusájs, láhkaoajvvadusájs ja tsuojggidusá láhkaoajvvadusá iesjgeŋga mærrádusájda.

Kapihttal 1 gåvvit gudi li nammadusán, mij sijá mandáhtta la ja gåktu li barggam. Kapihttal 2 le tjoahkkájgæsos nammadusá bargos dárogiellaj, oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj. 3. kapihttalin boahtá nammadusá vuodovuojnno åvddån. Kapihttal 4 le nammadusá ålgoldis tjielggidus dárojduhttema birra mij gåvvit gåktu dárojduhttemprosessa le ájgij tjadá gielaj udnásj dilláj vájkkudam. Kapihttal 5 le nammadusá ålgoldis tjielggidus álmmukriektálasj njuolgadusáj gáktuj ma nammadusá árvustallamijda ja láhkaoajvvadusájda vájkkudi.

Kapihttal 6 vuoset gåktu sámegiela li avtaárvvusasj ja dássásasj giela. Kapihttal 7 vuoset gåktu uddni le organiseriduvvam ja makkir aktijvuohta la gaskan Sámedikke ja ietjá almmulasj ásadusáj ma sámegielaj åvdås vásstedi. 8. kapihttalin tjielggiduvvá nammadusá oajvvadus ådå organiserimij giellaguovloj ja suohkankategoriajda mij juo la åvddån biejaduvvam oasserapportan.

Kapihttal 9 árvvaladdá man ájnnasa sámegielak mánájgárde li, ja nammadus buktá oajvvadusáv man milta suohkana hæhttuji sáme mánájda sámegielak mánájgárddefálaldagáv vaddet. 10. kapihttalin tjadát nammadus sámegielåhpadimev vuodoskåvlån ja joarkkaskåvlån ja buktá oajvvadusájt gåktu udnásj njuolgadusá máhtti rievddaduvvat.

Kapihttal 11 gåvvit doajmme riektádilev mij guosská lágaj, njuolgadusáj, almodimij ja sjiemáj jårggålibmáj, ja nammadus árvustallá gåktu dájt vælggogisvuodájt máhttá hiebadahttet. Kapihttal 12 árvustallá doajmme riektádilev mij guosská riektáj sámegiellaj vásstádusáv oadtjot ja gåktu dát riektá máhttá hiebaduvvat.

Kapihttal 13 árvvaladdá sáme giellaanov varresvuoda- ja huksosuorgen. Kapihttal 14 árvvaladdá sáme giellaanov justissuorgen. 15. kapihttalin árvvaladdá sáme giellaanov suohkanij háldadusán. 16. kapihttalin árvustallá nammadus gåktu udnásj årnik doajmmá; gåktu sáme giellanjuolgadusáj lága tjuovoduvvi ja gåktu gujttima giehtadaláduvvi, ja jus la dárbbo rievddadit. 17. kapihttalin árvustallá nammadus gåktu suohkana ja ietjá almulasj dievnastusfálaldiddje máhtti åttjudit barggijt gudi sámegielav bukti.

18. kapihttalin gåvvit nammadus oanegattjat dålkkumnammadusá tjielggidusá guoskavasj åsijt ja árvustalli makta galggá dålkkumav lága baktu mierredit. Kapihttal 19 tjielggi gåktu gielaj hárráj rijkkarájáj rastá barggá ja nammadus árvustallá gåktu dáv máhttá formaliserit. 20. kapihttal sáme bájkkenamájt árvvaladdá. Kapihttal 21 teknologalasj tjoavddusijt tjielggi.

22. kapihttal gåvvit økonomalasj ja háldaduslasj vájkkudusá nammadusá dåjmaj oajvvadusájs. 23. kapihttalin li nammadusá oajvvaduvvam láhka- ja njuolgadusrievddama tjoahkkidum. 24. kapihttalin li tsuojggidusá láhkaoajvvadusá mærrádusájda.

Vuodulasj vuojno

Nammadus vuojnná giellariektá gávnnuji uddni ienemusát sáme giellaháldadimguovlon, uddni li dåppe 10 suohkana. Nammadusá mielas le oajvvehásstalus gehtjadit jut giellanjuolgadusá tjuovoduvvi. Vuonarijka rijkajgasskasasj vælggogisvuodaj milta dættot nammadus giellariektá gávnnuji gájka sámegielajda ieme giellaguovlojn, ja aj daj guovlojn gånnå edna sáme årru, dagu stuoráp stádajn.

Nammadus dádjat åvdep ájgij dárojduhttem la ednagav vájkkudam sámij giellaánov gitta udnásjga bæjvváj. Nammadus dættot gå la dárojduhttema tjielggidusájn barggam de la gielalasj ássjijt dættodam, dagu mandáhtta mierret. Ålgoldis tjielggidus mav nammadus la oadtjum vuoset dárojduhttem ájgij tjadá la buoragit dokumenteriduvvam. Ajtu tsuojggi nammadus jut binnep duodastibme gávnnu mij guosská gåktu dárojduhttem gevaj bájkálattjat ja gåktu dárojduhttem la ájnegis ulmutjijda vájkkudam.

Nammadusá vuodovuojnno la jut gájka sámegiela li avtaárvvusasj ja dássásasj giela, sihke ietjasa gaskan ja dárogiela gáktuj. Gájka sámegiela li klassifiseriduvvam ájteduvvam jali viehka ájteduvvam giellan. Sierraláhkáj la oarjjel- ja julevsámegiela dille viehka duodalasj. Dasi duodden la aj gielladille ietjálágásj juohkka ájnna giela giellaguovlon, ja suohkanijn li iesjgeŋga hásstalusá ja dárbo. Dan diehti la nammadusá mielas ájnas njuolgadusájt ja dåjmajt ådåstuhttet váj udnásj sebrudahkaj hiehpi. Navti nammadus njuolgadusájt álkkebun dahká ja hiebaduvvam tjoavddusijt jåhtuj biedjá.

Árbbedábálasj giellaguovlo

Makkir sámegiellaj (jali -gielajda) vælggogisvuoda galggi guosskat, le ienemusát tjanádaum geográfalasj guovlojda, giellaguovlojda, ma li ieme sámegielak guovlo Vuonan. Nammadus le gåvvidam oarjjel- julev- ja nuorttasámegiela guovlojt ja nammadusá mielas le Sámedikke duogen dájt mierredit. Nammadus oajvvat Sámedigge galggá mierredit njuolgadustjálav mij sisadná iesjgeŋga ieme giellaguovlo vijddudagáv.

Sáme giellaguovllo

Váj ienep sáme bessi sámegielav adnet gå siján le aktijvuohta oajválattjat, de le nammadus gehtjadam jut udnásj háldadimmodælla bierri rievddiduvvat. Nammadus le vuorodam gehtjadit jus ulmme le sámegielajt bisodit jali ælládahttet. Nammadus oajvvat iesjgeŋga suohkanij sierralágásj njuolgadusá dagáduvvi. Nammadusá mielas dákkir sierra njuolgadusá juohkka ájnna suohkanav vuorot. Dán láhkáj sjaddá nammadusá mielas aj álkkep suohkanij sáme álmmugijn åhtsåt bessat sæbrrat sáme giellaguovlluj.

Nammadus buktá oajvvadusáv gåktu udnásj giellaháldadimguovlo suohkana bierriji kategoriseriduvvat. Nammadus oajvvat suohkana Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Unjárga/Nesseby, ja Deanu/Tana sjaddi giellabisodimsuohkana. Nammadusá vuojno milta li giellabisodimsuohkana suohkana gånnå gávnnu nuoges sámegielak máhtudahka nav váj sáme giela li dievalattja ja sebrudakguodde giela. Dat sámegiella mij suohkanin le galggá háldadusgiellan. Uddni oajvvaduvvi giellabisodimsuohkana dåssju nuorttasáme giellaguovlon.

Då ietjá suohkana giellaháldadimguovlon, Loabák/Lavangen, Porsanger/Porsáŋgu, Gáivuotna/Kåfjord, Divtasvuodna/Tysfjord, Snåase/Snåsa ja Raarvihke/Røyrvik aneduvvi giellaælládahttemsuohkanin. Giellaælládahttemsuohkana li suohkana gånnå nammadusá milta dárbaduvvá sámegielajt ælládahttet. Ietjá giellaælládahttemsuohkana máhtti liehket Hattfjelldal, Røros, Engerdal, Hamarøy/Hábmer ja Skáne/Skånland, aktan moadda ietjá suohkanij. Dáj suohkanijn rievtesvuoda ja vælggogisvuoda stivrriji dievnastusájt ma giellaælládahttemav nanniji, ja binnep suohkana sámegielak háldadimev.

Nammadus oajvvat vissa stuorrastádajn galggi sierraláhkáj sámegielaj åvdås vásstedit. Nammadus oajvvat stuorrastádasuohkana Roandem, Råmsså, Bådåddjo ja Oslo galggi sierraláhkáj sámegiela åvdås vásstedit.

Åvdåsvásstádus sámegielaj åvdås

Suohkanijn, fylkkasuohkanijn, fylkkamánnijn, direktoráhtajn, departementajn, Sámedikken ja ráddidusán li iesjgeŋga rolla sámegielaj bargo aktijvuodan. Suohkanijn ja fylkkasuohkanijn le guovdásj rolla dilev láhtjet sámegiela adnuj ietjasa viesádijda ja dievnastusájn majt galggi fállat. Stáhtan galggá sámegielajt bisodit ja åvddånahttet láhka- ja budsjæhttamærrádusáj baktu. Dási gullu aj jut sáme sebrudahka ja de sierraláhkáj Sámedigge bæssá sámegielajt suodjalit ja åvddånahttet Vuonan.

Nammadusá mielas le dárbbo rievddadit oajválattja- ja rollajuohkemav Sámedikke, stáhta, suohkanij ja ietjá almulasj ásadusáj gaskan. Nammadusá mielas galgaluluj Sámedikken ienep vejulasjvuoda mierredit ássjij ma li ájnnasa sáme giellaåvddånahttemij. Dát guosská sierraláhkáj ássjijda mánájgárdde- ja skåvllåsuorgen. Sámedigge le uddni alemus oajválasj mij guosská giellaåvddånahttemij, normerimij ja sáme duollatjállemij. Nammadusá mielas bierri Sámedikken ienep háldadusåvdåsvásstádus sámegielaj åvdås åbbålattjat.

Sámedikke njuolgadustjálafábmo

Nammadus oajvvat Sámedigge galggá mierredit guovtegielakvuodarudáj njuolgadustjállagav, ja rávvit Sámedikkev rudájt ienebut adnet giellaælládahttemij mánájgárdijn ja skåvlåjn.

Sáme giellaresurssaguovdátja

Nammadus oajvvat gålmmå giellaresurssaguovdátja Sámedikke vuolláj ásaduvvi, akta oarjjelsáme giellaresurssaguovdásj, akta julevsáme giellaresurssaguovdásj ja akta nuorttasáme giellaresurssaguovdásj. Giellaresurssaguovdátja galggi koordinerit ja rádijt vaddet. Duodden miejnni nammadus giellaresurssaguovdátjijn bierri åvdåsvásstádus dålkkuma, jårggålime, diehtojuohkema ja guhkásåhpadime åvdås.

Giellaresurssaguovdátja galggi gáhttit jut giellarievtesvuoda ienebut ålliduvvi, ja galggi suohkanijt ja ájnegis ulmutjijt viehkedit dævdátjit sámegielak dievnastusfálaldagájt. Ajtu galggi suohkana ja fylkkasuohkana ájn fálaldagájt ietjasa viesádiddjijda hiebadit ja gáhttit jut suohkana dievnastusfálaldagá njuolgadusá tjuovoduvvi.

Giellaresurssaguovdátja sjaddi sierraláhkáj ájnnasa sámegielak mánájgárdde- ja skåvllåfálaldahkaj. Giellaresurssaguovdátjijn galggi sierra ulmutja gudi mánájgárdij ja skåvlåj åvdås vásstedi. Mánájgárdde- ja skåvllåaktijvuohtaulmusj iesjgeŋga giellaresurssaguovdátjin e galga sajájduvvam ásadusáj sadjáj, farra viehkken nannit udnásj fálaldagájt. Nammadus miejnni dahkamusá ma giellaresurssaguovdátjijn galggi mánájgárdij ja skåvlåj gáktuj la dievnastusájt fállat ja hiebadahttet, sierraláhkáj gå ådå sámegielak fálaldagá galggi ásaduvvat.

Stuoves gájksáme orgádna

Nammadus nannusit alot stáhtav oadtjot sadjásis sjiehtadusáv Svierigijn ja Suomajn gånnå stáhta ietjasa tjadni aktisasjbargguj gielaj vuoksjuj. Nammadus oajvvat birástagá dákkir aktisasjbargguj mierreduvvi nuorttarijkaj sámekonvensjåvnån. Nammadus oajvvat loahpádusáv sámelágan mij javllá Sámedigge bæssá mierredit jus ålles jali oase giellabargos galggá biejaduvvat stuoves rijkajgasskasasj, gájksábmelasj ásadussaj. Stuorra dárbbo la termajt åvddånahttet moatten sebrudaksuorgen, ja sierraláhkáj oarjjel- ja julevsámegielan. Sáme li ájgij tjadá rijkkarájáj rastá aktan barggam. Akta ulmijs la sámegiela e galgga ærránit lándas lánndaj. Dát la sivvan gå Vuona Sámedigge ij bierri ådå bágojt normerit jus e dav dagá Svieriga ja Suoma Sámedikkij.

Uddni la rájáj rastá barggá prosjevta baktu man namma la Sáme Giellagálldo. Nammadus oajvvat stuoves orgánav ásadit. Nammadusá mielas li vásádusá ma li Sáme Giellagálldo prosjevtas boahtám buorre vuodon ásadibmáj. Stuoves orgána ásadime le stáhtaj duogen makta dilev láhtji dákkir aktisasjbargguj rijkkarájáj rastá.

Sáme giellaráde

Nammadus oajvvat Vuona Sámedigge stuoves orgánav ásat, Sáme giellarádev. Sáme giellaráde galggá Vuona Sámedikke terminologijabargov dahkat ja liehket Vuona Sámedikke oasse gájksábmelasj giellaaktisasjbargos. Nammadus oajvvat ådå háldadusdahkamusájt Sámediggáj ja miejnni soajttá vuogas árvustallat jus dahkamusá dålkkumlåbijt vaddet ja láhkajårggålimijt dåhkkidit bierriji Sáme giellarádáj biejaduvvat.

Máná ja nuora

Gå galggá sámegiela addnij lågov lasedit de la giellajoarkkem buolvaj gaskan viehka ájnas. Gå æjgáda e sámegielav buvte de mánájgárdde ja skåvllå sjaddi viehka ájnas giellaarena. Nammadusá mielas li sáme mánájgárde ållu ájnnasamos vædtsak gå galggá sámegielajt bisodit ja ælládahttet. Dási gulluji aj dåjma ma sihkarassit mánná åhpaduvvá sámegiellaj ja dav oahppá.

Nammadus oajvvat gájka suohkana galggi sámegielak mánájgárddefálaldagáv fállat jus æjgáda dav sihti. Návti sáme máná aj oadtju individuála riektáv sámegielak mánájgárddáj. Nammadus la dudálasj Stuorradikke mærrádusájn jut sáme mánájgárde bargge galggi buktet sámástit, ja vuorddá dát joarkká láhka- ja njuolgadustjálabargoj ja ressursaj váj dáv nahká ållidit.

Vuodoåhpadusá ájnnasamos hásstalusá nammadusá mielas le dat jut sáme oahppij riektá sáme åhpadibmáj ij ålliduvá. Dan diehti la nammadus ietjas árvustallamijn ja dåjmaj oajvvadusáj fokuserim dán riektá ållidime riektáj. Nammadus oajvvat riektá sámegiela åhpadibmáj giellabisodim- ja giellaælládahttemsuohkanij ålggolin nanniduvvá, navti váj gájbbádus galla oahppe gávnnuji åvddål oadtju fálaldagáv binneduvvá lågev oahppijs gålmå oahppijda. Sámeåhpadibme joarkkaskåvlån bierri vijdeduvvat váj juohkkahasj guhti la sámegiellaj jali – gielan åhpaduvvam vuodoskåvlån oadtju riektáv sámeåhpadibmáj nanos modellaj milta. Vijddábut oajvvat nammadus sámegiella vuostasj- jali nubbengiellan galggá liehket bákkulasj giellabisodimsuohkanijn. Nammadus miejnni giellaælládahttemsuohkana ja stuorrastádasuohkana bierriji ásadit unnemusát avtav sáme profijllaskåvlåv suohkanin. Sáme profijllaskåvlåjn hæhttu liehket ålles sáme oahppofálaldahka. Giellaælládahttemsuohkanijn ja stuorrastádasuohkanijn sihtá nammadus álgadit sierra fágav sáme kultuvran ja histåvrån oahppijda gudi tjuovvu Máhttolåpptim sáme, valla gejn ij la sámegiela åhpadibme vuostasj- jali nubbengiellan. Dási duodden oajvvat nammadus moadda dåjma mánájgárdde- ja skåvllåsuorgen, duola dagu jut suohkanijn galggi plána ålles sámegielak fálaldahkaj, gå mánná mánájgárdes skåvllåj sirddá, ja aktisasjbargguj rijkkarájáj rastá. Gå galggá sámegielajt ælládahttet, bisodit ja åvddånahttet de miejnni nammadus dá dåjma galggi vuoroduvvat. Dárbbo la nannit bargov ja ressurssaanov váj sihkarasstá jut gájka gudi sihti oadtju buorre sáme mánájgárdde- ja åhpadimfálaldagáv.

Nammadus la sierraláhkáj berustam oarjjelsáme mánájgárdde- ja åhpadimfálaldagás, danen gå oarjjelsámegiella le viehka várnnahis dilen gå galggá gielav bisodit ja ælládahttet. Danen la ájnas gå giellaressurssaguovdátjav álgat ja ulmutjav virggáj biedja guhti mánájgárdde- ja skåvllåássjij åvdås vásstet Sámedikke vuolen, ahte dåjma ma buoragit doajmmi e gádo. Oarjjelsáme guovlo mánájgárdde- ja skåvllåsuorge åhpadimbirás la unne ja oabllát. Nammadus dættot stáhtan la åvdåsvásstádus ålles oarjjelsámegiela åhpadimes, mánájgárde rájes gitta joarkkaskåvllåj ja ållessjattukhåadibmáj. Danen oajvvat nammadus stáhta badjásasj åvdåsvásstádus tjoahkkiduvvá alep dásen dajs skåvlåjs gudi oarjjelsámegiela åhpadimev fálli ja oarjjelsáme mánájgárde.

Lágaj, njuolgadustjálaj, diedoj, almodimij ja sjiemáj jårggålibme

Nammadus dættot gå sámegiella ienebut aneduvvá almulasj háldadusán, dagu gå lágajt, njuolgadustjállagijt, diedojt, almodimijt ja sjiemájt sámegielajda jårggål, de la dat viehkken terminologijaåvddånibmáj. Nammadus vuojnná dárbov sámegielagij riektá ja vælggogisvuoda álkkebut gávnnuji gieda åvdån. Dárbbo la aj tjielgadit makkir vælggogisvuoda almulasj ásadusájn li sáme álmmuga gáktuj.

Nammadus oajvvat lága baktu mierredit almulasj oajválattjaj vælggogisvuodav sámegiellaj jårggålit guovdásj diedojt ma sierraláhkáj guosski ájnegis ulmutja riektásihkarvuohtaj jali pasiænntasihkarvuohtaj. Duodden miejnni nammadus almulasj orgána sáme giellaguovlon galggi vissa almulasj diedojt sámegielajda vaddet. Nammadus oajvvat joarkket vælggogisvuodav sámegiellaj tjálalattjat diededit.

Mij guosská lágajda ja njuolgadustjállagijda, de miejnni nammadus guovdásj lága ja njuolgadustjállaga ma sebrudagán aneduvvi, ja ma sámijda aj guosski, galggi sámegielajda jårggåluvvat. Duodden galggi lága ja njuolgadustjállaga ma li sierraláhkáj ájnnasa sáme álmmugij, sámegielajda gávnnut.

Nammadus oajvvat Sámedikke duogen sjaddá dåhkkidit sámegiela láhkajårggålimijt, valla dættot fáhkadepartementajn la åvdåsvásstádus jårggålit lágajt ietjasa suorgen.

Riektá vásstádussaj sámegielajda

Nammadus oajvvat almulasj orgána sáme giellaguovlon galggi hæhttut vásstedit guoskavasj giellaj ietjas guovlon, sihke njálmálattjat ja tjálalattjat. Giellaælládahttemsuohkana ja stuorrastádasuohkana majn la sierralágásj åvdåsvásstádus sámegielaj åvdås bessi dålkåv adnet gå vásstedi. Gånågis máhttá njuolgadustjállaga baktu mierredit gåktu galggá vásstedit, dasi gullu aj mierredit sierra telefåvnnå- ja iejvvimájgijt ulmutjijda gudi sihti guoskavasj sámegiellaj guládallt.

Justissuorgge

Riektá sámástit justissuorgen la uddni dan duogen gåktu duobbmoståvlå, politija- ja guoddalimoajválattja ja Kriminalhukso la organiseriduvvam. Nammadusá miejnni dárbaj láhkarievddadamav navti váj riektá sámegielav adnet ienebut ájnegis individaj tjanáduvvá farra gå orgádnaj, ásadussaj jali geográfalasj guovlluj.

Duobbmoståvlå

Nammadus miejnni bierri vijddásap riektá sámegielav adnet riektásysteman gå mij udnásj njuolgadusáj milta la. Dát dan diehti danen gå udnásj njuolgadusá dåssju guosski duobbmoståvlåjda maj ámmátguovllo ållåsit jali muhtem mærráj la oassen giellaháldadimguovlos. Sæmmi båttå vuojnná nammadus juridihkalasj terminologija sámegiellaj vádnun, dåhkkidum dålkå vádnuni, ja sámegielak duobmára vádnuni ja navti la ráddjidum man guhkás dájt riektájt máhttá vaddet. Nammadus sihtá åvdedit man ájnas la jut juohkkahasj galggá bessat ietjas giellaj juojddáv tjielggit, ja dan diehti miejnni riektá sámástit (ietjas tjielggidusáv buktet sámegiellaj) riektátjåhkanimen galggá ålles lánndaj guosskat. Jus guoskavasj duobbmoståvllå ij sámegielav buvte de dát merkaj riektá la dålkåv jali jårggåliddjev åttjudit.

Politija- ja guoddalimoajválattja

Mij guosská politija- ja guoddalimoajválattjajda, diehtá nammadus udnásj værálda åtsådibme galggá dáhpáduvvat «daŋga sajen» gånnå dáhpáduváj. Nammadusá mielas dát máhttá ráddjit vejulasjvuodav guoskavasj sámegiellaj åtsåduvvat. Nammadus oajvvat riektá sámástit galggá guosskat lándav miehtáj, ja galggá guosskat dåppe gåggu åtsåt, aj jus la daŋga sajne. Jus bargge dievnastusán ij sámegielav buvte, de galggá dibddet tjielggit guhkásdålkå baktu.

Kriminalhukso ja rijddotjoavddemráde

Nammadus oajvvat riektá sámástit giddagisán vijdeduvvá giddagisájda lándav miehtáj, váj oarjjel- ja julevsáme giellaadno aj dasi gullu. Bierri mierreduvvat makkir ásadusájn galggá sierralágásj åvdåsvásstádus sámegielaj åvdås, váj gávnnuji fálaldagá duobbmiduvvam ulmutjij årrombájke lahka. Nammadusá mielas luluj vuogas Bådåddjuj vaddet sierralágásj åvdåsvásstádusáv julevsámegiellaj hiebadit, ja Verdal giddagissaj sierralágásj åvdåsvásstádusáv oarjjelsámegiela åvdås, ja jut Vadsø ja Råmså giddagisá ájn galggi nuorttasámegiela åvdås vásstedit. Jus sihkarvuoda milta la dåhkkidahtte de bierri hiebadit váj sámegielaga gudi li duobbmiduvvam ja lánda ietjá giddagisájn tjåhkkåhi bessi åhtsåt sirddet giddagisájda majn la sierralágásj åvdåsvásstádus sámegielaj åvdås. Giellariektá galggi aj giellaguovlo friddjahuksuj ja rijddotjoavddemrádijda guosskat.

Varresvuohta- ja huksosuorgge

Nammadus juorrul gå sáme giellaadnuj åbbålattjat, ja sierraláhkáj oarjjel- ja julevsáme giella- ja kulturdádjadussaj ij la heva hiebadam. Nammadus åvdet man ájnas la sámegiela ja sáme kultuvra máhtudagáv nannit varresvuoda- ja huksosuorgen ja sierraláhkáj stáhta mánájsuodjalusán.

Nammadus oajvvat lága baktu mierredit individuála riektáv giella- ja kulturhiebadum dievnastusájda vájku gåggu dat ájnegis ulmusj årru. Dát merkaj pasientan jali addnen la riektá guoskavasj sámegielav adnet varresvuoda- ja huksobarggij guládijn lándav miehtáj. Mærrádus la sierraláhkáj ájnas sidjij gudi e heva dárogielav buvte, gå diedo ma guosski pasiænntasihkarvuohtaj galggi vatteduvvat, jali gå la ájnas jut dievnastus la sáme kultuvrraj hiebaduvvam. Vijdedum riektá sámegielajda dievnoduvvat, dat sihtá javllat sámástit vájku man buoragit dárogielav bukta, oajvvat nammadus differensieriduvvá ja tjanáduvvá suohkankategorijajda. Riektá guosská dan giellaj mij aneduvvá dievnastusfálaldagá giellaguovlon.

Nammadus oajvvat åttjudut guhkáskonsultasjåvnå vejulasjvuodav åttjudit sámegielak dåktårij aktan bagádallamårnigijn telematihka baktu fásstadåktårij gejn li sáme pasienta. Dát la sierraláhkáj dajda åsijda Vuonarijkas gånnå sámegielak fásstadåktåra e pasienta suohkanin gávnnu.

Nammadus oajvvat vijdedit nasjonála teamajt Sáme nasjonála máhtudakguovdátjin – psyhkalasj varresvuohtasuodjalibme ja gárevselga (SÁNAG) váj sjaddi stuoráp fáhkajuohkusa iesjgeŋga kontåvrån sihke julev- ja oarjjelsáme guovlon. Vijddásappot miejnni nammadus bierri árvustallat ásadit sierra kontåvråjt Rørosan, Roandemin ja Råmsån aktisasjbarggon varresvuohtaviddnudagáj dáj guovlojn.

Nammadus doarjju Sáme varresvuodapárka álgadimev ja rávvit Sáme varresvuodapárkav vijddásappot åvddånahttet álggoálmmukguovdátjin, fálaldagáj spesialistvarresvuodadievnastusán somatihkka, psyhkalasj varresvuohtasuodjalibme ja gárevselga.

Vuorodum virggájbiedjam ja virggeloabe bálkkájn

Váj giellariektá galggi duohta dilev doajmmat de la dárbbo lasedit sámegielagij lågov gejn la fáhkamáhtudahka divna suorgijn. Nammadus oajvvat duola dagu sámegielak máhtudahka ja/jali åvddåmåne ienebut galggi aneduvvat virggádimijn, sierraláhkáj giellabisodimsuohkanijn, valla aj ietjá almulasj ásadusájn ma sáme álmmugav galggi dievnnot. Nammadus dættot gájbbádusá giellamáhtudahkaj virggájbiejadijn álu le ássjálasj ja dárbulasj gájbbedit, sæmmi láhkáj gå dárogielmáhtudagáv gájbbet sæmmilágásj virgijda. Dát sierraláhkáj guosská virgijda gånnå dárbaj buorre gielladádjadusáv persåvnnåsihkarvuoda diehti jali gånnå virgen la muhtem aktijvuohta álmmugijn. Nammadus sihtá aj dættodit ásadusá hæhttuji virggájbiedjam- ja máhtudakplánajt dahkat maj ulmme la ienep sámegielak bargge ja jut buorep bálkká soajttá viehkkenævvon. Ietjá stimulerimdåjma dagu stipenda, virggeloabe bálkkájn jna. bierri aj vatteduvvat nav guhkás gå la vuogas. Nammadus ajtu dættot sij gudi dákkir virggelåbijt oadtju, bierriji aj hæhttut barggat orgánan vissa ájgev maŋŋel gå virggeloabes máhttsi.

Gujttim, bærrájgæhttjo ja oahttse

Nammadus oajvvat joarkket udnásj gujttimårnigav sámelágan. Nammadusá mielas bierri ajtu giellanjuolgadusáj tjuovvolibme nanniduvvat buorep bagádallama, aktisasjbargo ja guládallama baktu iesjgeŋga ásadusáj gaskan. Nammadus oajvvat aj buoredimijt, dan vuolen sámelága giellanjuolgadusáj bærrájgæhttjamårnigav. Bærrájgæhttjamfábmo galggá Suohkan- ja ådåstuhttemdepartemænntaj gullut, valla Sámedigge galggá bærrájgæhttjambargo sisanov ja vuorodimijt stivrrit. Nammadusá mielas la dárbbo sáme giellaoahttsáj, guhti Gånågisás stáhtaráden åremåla ájggudahkaj virggáj biejaduvvá, Sámedikke árvvalusá milta.

Sámegiella suohkanij háldadusán

Nammadus la árvustallam makkir dåjma hæhttuji jåhtuj biejaduvvat váj sámegielaj adno háldadusán lassán, dan vuolen bájkálasj ja guovlolasj politihkalasj orgána. Nammadus oajvvat giellabisodimsuohkanijn galggá vælggogisvuohta guoskavasj sámegielav adnet suohkana háldadimgiellan ja tjåhkanimgiellan, duodden dárogiellaj suohkana háldadusán. Ietjá suohkanijn máhttá suohkanstivrra/stádastivrra mierredit sámegiella galggá dárogiela dássásasj ålles jali oasátjijn suohkana háldadusás.

Dålkkum almulasj suorgen

Nammadus ham oajvvat differensieriduvvam riektá ja vælggogisvuoda suohkankategorijaj milta, ja ájnegis ulmutjijda ienep giellariektá. Åvdutjis ham diehtep sámegielak bargge iesjgeŋga suorgijn vádnuni, danen dárbahip ienep dålkkumdievnastusájt. Nammadusá mielas galggá dáv fálaldagáv nannit.

Dålkkumnammadusá láhkaoajvvadus sjaddá nammadusá dádjadusá milta nannit sámegielagij vejulasjvuodav sámástit gå sijájn la aktijvuohta almulasj ásadusájn udnásj giellaháldadimguovlo ålggolin. Váj udnásj giellaháldadimguovlo njuolgadusájt bisot oajvvat nammadus sámegielagij riektá dålkkåj sámelágan mierreduvvá. Nammadusá oajvvadus sámegiela ano vijdádibmáj merkaj ienep dárbbo dålkåjs, mij vat merkaj vuogas tjoavddusa guhkásdålkkumij hæhttuji dagáduvvat.

Nammadus doarjju ienemus oassáj dålkkumnammadusá oajvvadusáv jut sámegielaj dålkkåautorisasjåvnnå galggá oassen dábálasj autorisasjåvnnåårnigis. Nammadusá mielas galggá galla Sámedikken roalla gå galggá sámegielaj autorisasjåvnnågæhttjalimijt stiellit ja oajvvat Sámedigge vaddá juollodimev dålkåjda gudi li autorisasjåvnnågæhttjalimev rijbadam.

Sáme giellaano statistihkka ja registrerim

Gå ájnegis ulmutjij giellaano statistihkka ja diedo vájlluji de la dat stuorra gássjelisvuohtan gå galggá sáme gielladåjmajt plánit ja jåhtuj biedjat. Danen oajvvat nammadus sámegielakvuoda registrerim galggá lága baktu álmmukregisstarlágan mierreduvvat. Nammadus hasot aj åvddånahttet metåvdåjt gåktu buorre statistihkav åttjudit mij gåvvit galles li sámegielaga ájnegis gielaj ja suohkanij milta.

Sámegielaj adno ja åvddånahttem

Nammadus miejnni giellateknologija la vuodon váj sámegiela galggi máhttet bierggit adnogiellan ådåájggásasj sebrudagán. Sáme aktijvuodan guosská dát ienemusát dasi jut bæssá sámegielav ja sáme bokstávajt juohkka IKT-aktijvuodan adnet. Nammadus sihtá dættodit sáme namá ja bájkkenamá galggi duolla tjáleduvvat ja dát sihkarvuohtaj aj guosská, sierraláhkáj hiehteetáhtajda. Gielaj stahtusa gáktuj åvddålijguovlluj la aj ájnas jut prográmma, spela ja applikasjåvnå sámegielajda gávnnuji, sierraláhkáj mánájda ja nuorajda.

Nammadus miejnni guhkásåhpadime teknologalasj vædtsagijt hæhttu vuorodit, ja nuorttarijkaj aktisajsbarggo digitála sáme oahpponævoj åvddånahttema gáktuj. Duodden miejnni nammadus aj galgaluluj vijddásap sáme mediasisadno, ja sierraláhkáj julev- ja oarjjelsámegiellaj dárbaj vijddásap fálaldagáv.

Sáme bájkkenamá ja suohkanij namá

Nammadus miejnni sáme bájkkenamá li ájnas kulturmujto, ma duodden diedojt vaddi ja sámegielajt vuojnnusij bukti. Sierraláhkáj la dárbbo oarjjelsáme bájkkenamájt ja tjæroj namájt vuojnnusij buktet. Oajvvaduvvá nav ruvva gå máhttelis álgadit sámegielak galbaj tsieggima vuorodimev, duola dagu nasjonála lågev-jage ájggudagán sámegielaj åvdås, gånnå oarjjelsáme guovlon álggá.

Nammadus oajvvat Stáhta kárttadåjmadahka galggá mierrediddje oajvalattjan sáme namájda bájkijda. Gånnå moadda bájkkenamá li åvtån sajen ja avta buohta galbajn ja nav vijdásapport aneduvvi, de galggá namájt vuorro tjuovvot makkir namma la vuorrasamos.

Nammadus oajvvat lága baktu mierredit jut giellabisodimsuohkanijn ja giellaælládahttemsuohkanijn galggi almulasj sáme suohkannamá. Nammadus oajvvat sáme namájt stuorrastádasuohkanijda majn la sierra åvdåsvásstádus sámegielaj åvdås ja hasot mierrediddje oajválattjav almulasj sáme namájt mierredit.

Nammadusá oajvvadusá økonomalasj ja háldaduslasj vájkkudusá

Gå la dåjmaj oajvvadusáj barggam la nammadus álggám badjásasj ulmijn mij le bisodit ja ælládahttet oarjjelsáme, julevsáme ja nuorttasáme gielajt. Váj galggá sámegielaj boahtteájgev nannit, de la nammadusá árvustallama milta, viehka ájnas ienep ressursaj sáme giellabargguj. Dát guosská gájka sámegielajda, valla sierraláhkáj oarjjel- ja julevsámegiellaj. Nuoges rudájt juollodit la dan diehti stáhta duogen. Sæmmi båttå la nammadus berustam udnásj sáme giellabargo rudájt buoremus láhkáj adnet, ja oajvvat dan diehti aj muhtem dåjma ma guosski giellabargo organiserimij.

Nammadus la nav guhkás gå li vuojnnám vejulasj tjielgadam økonomalasj vájkkudusájt dåjmaj oajvvadusájs. Nammadus sihtá aj dættodit moadda dåjmaj gáktuj la læhkám hásstaliddje økonomalasj ja háldaduslasj vájkkudusájt tjielgadit, muhtem mærráj dan diehti gå statistihka vádnuni. Dan diehti sihtá nammadus dættodit moatten dåjman le viehka ållo iehpesihkarvuohta gålomerustallamijn, ja muhtem dåjmajt hæhttu lagábut guoradallat ja tjielgadit váj vuojnná man ålov máksi.

Nammadusá mielas li moadda dåjma ma hæhttuji investerimin gehtjaduvvat jus sámegielaj barggo galggá dågålasj dássáj ållit. Dát guosská duola dagu galba sámegielajda, jårggålime, teknologalasj tjoavddusa, terminologija åvddånahttem, sáme oahpponævo ja nav vijddábut. Dá li dåjma gånnå gålo ma akti båhti li dárbulattja ja dá gålo ma akti båhti sjaddi stuorábun gå jahkásasj gålo ájge nalluj. Dan diehti miejnni nammadus bierri sierra fokus sámegielajt nannit, ja jut bierri sierralágásj berustibme dássta boahtte lågev jage váj gålo hiehpi daj vælggogisvuodaj gáktuj ma stáhtan li sámegielaj vuoksjuj.

Nammadus sihtá åvddån giesset jut buorre sámegielak mánájgárddefálaldahka aktan jårkajn sámegielak skåvllåj la ájnnasamos doajmma gå galggá sámegielajt bisodit ja ælládahttet. Navti la sáme mánájgárdde- ja skåvllåfálaldahka mij buoragit doajmmá ållu guovdátjin gå galggá sámegielajt bisodit ja ælládahttet. Gålo tjanádum moaddásijda dájs dåjmajs, duola dagu sámegielak mánájgárdde ja åhpadibme, li dal ájn gåjtu ráddjidum gå ælla nav moattes gudi dájt dievnastusájt adnuj válldi.

Nammadus vuorddá nammadusá oajvvadus sjaddá ássjen rádádallamijn ja ietjá ságastallamijn Sámedikke ja stáhta oajválattjaj gaskan.

2.4 Čoahkkáigeassu

Ollesgovva

Lávdegotti čielggadeapmi lea golmma oasis. Álgu Oassi I lávdegotti bargu (vuosttaš kapihttalis gitta viđat kapihttala rádjai) lea ollesgovva lávdegotti čoahkkádusa, fápmudusa, barggu, vuođđooainnu, doabageavaheami ja olgguldas čielggademiid. Oassi II lávdegotti árvvoštallamat ja evttohusat (kapihtal 6:s gitta 20:da rádjai) sisttisdoallá duogášdieđuid mat leat dehálačča lávdegotti bargui, gustovaš riektemearrádusat mat leat dehálačča lávdegotti árvvoštallamiidda ja evttohuvvon doaibmabijut. Oassi III Láhkarievdadusat, hálddahuslaš ja ekonomalaš hástalusat (kapihtal 22, 22 ja 23) čuovvu ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid lávdegotti árvaluvvon doaibmabijuin, lávdegotti láhkaevttohusat ja mearkkašumit juohke ovttaskas láhkaásahusa mearrádusain.

Kapihtal 1 namuha lávdegotti čoahkkádusa, fápmudusa ja barggu. Kapihtal 2 sisttisdoallá čoahkkáigeassu lávdegotti barggus dárogillii, lulli-, julev- ja davvisámegillii. Kapihtal 3 govvida lávdegotti vuođđooaidnu. Kapihtal 4 sisttisdoallá lávdegotti olgguldas čielggadeami dáruiduhttima birra, ja govvida makkár historjjálaš mearkkašupmi das lei otná áiggi gielladillái. Kapihtal 5 sisttisdoallá lávdegotti olgguldas čielggadeami das makkár álbmotrievttálaš geatnegasvuođat leat leamašan dehálačča go lávdegoddi lea árvvoštallan láhkaevttohusaid.

Kapihtal 6 govvida sámegielaid seammaárvosaš ja dásseárvosaš giellan. Kapihtal 7 govvida otná organiserema ja ovddasvástádusjuogu gaskal Sámedikki ja eará almmolaš ásahusaid main lea ovddasvástádus sámegielain. Kapihtal 8 geardduha ja čilge lávdegotti evttohusaid mat leat ovdanbiddjon oasseraporttas sámi giellaguovlluid ja suohkanšlájaid organiserema oktavuođas.

Kapihtal 9 ságaškuššá makkár mearkkašupmi lea sámegielat mánáidgárddiin, ja lávdegoddi ovddida evttohusaid mat geatnegahttet suohkaniid sámi mánáide fállat sámegielat mánáidgárdefálaldagaid. Kapihtal 10 lávdegoddi geahčada movt sámegieloahpahus lágiduvvo vuođđoskuvllain ja joatkkaskuvllain, ja evttoha rievdadusaid dálá njuolggadusčoakkáldagain.

Kapihtal 11 čielggada dálá riektevuođu lágaid, láhkaásahusaid, almmuhusaid ja skoviid jorgaleames sámegillii. Kapihtal 12 árvvoštallojuvvo man muddui gustovaš riekti mii fátmmasta vuoigatvuođa oažžumis vástádusaid sámi gielaide.

Kapihtal 13 ságaškuššat sámi giellageavaheami dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggis. Kapihtal 14 ságaškuššá sámi giellageavaheami justiisasuorggis. Kapihtal 15 ságaškuššá sámegiela geavaheami suohkanlaš hálddahusain. Kapihtal 16:is lávdegoddi árvvoštallá movt dálá sámi giellanjuolggadusaid čuovvoleapmi lágain ja váiddameannudeamis doaibmá, ja maiddái árvvoštallat leago dárbu maide rievdadit.

Kapihtal 17 árvvoštallá lávdegoddi movt suohkaniidda ja earáide geat fállet almmolaš bálvalusaid sáhttá sihkkarastit ahte sii sáhttet rekrutteret bargiid geain lea gelbbolašvuohta sámegielain ja sámi kultuvrrain kultuvrras.

Kapihtal 18 lávdegoddi oanehaččat ovdanbuktá áššáigullevaš beliid dulkalávdegotti čielggadeamis ja ovdanbidjá árvvoštallamiid das go lága bakte lea nannejuvvot vuoigatvuohta geavahit dulkka. Kapihtal 19 leat dieđut rádjerasttildeaddji giellaovttasbarggu birra ja lávdegoddi lea árvvoštallan movt dán ovttasbarggu sáhttá formaliseret. Kapihtal 20:is ságaškuššat sámi báikenamaid. Kapihtal 21:is ságaškuššat teknologalaš čovdosiid ja sámegielaid mearkkašupmi.

Kapihtal 22:is čilgejuvvojit lávdegotti evttohuvvon doaibmabijuid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid. Kapihtal 23:is lea čohkkejuvvon dieđut daid láhka- ja láhkaásahusrievdadusaid maid lávdegoddi lea evttohan. Kapihtal 24.is leat mearkkašumit juohke láhkaevttohusa ovttaskas mearrádusaide.

Álgodárkomat

Lávdegoddi oaidná ahte giellavuoigatvuođat vuosttažettiin leat gáržžiduvvon sámegiela hálddašanguvlui, masa dál gullet 10 suohkana. Lávdegoddi oaivvilda ahte váldohástalussan dál lea sihkkarastit ahte giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit. Norgga riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid vuođul, oaivvilda lávdegoddi ahte buot sámi gielain leat giellavuoigatvuođat árbevirolaš giellaguovlluid siskkobealde, ja maiddái daid guovlluin go mealgadis lohkku sámi orrot, nugo mat stuorit gávpogiin ja čoahkkebáikkiin.

Lávdegoddi deattuha ahte historjjálaš dáruiduhttimis lea váikkuhusat sápmelaččaid giellageavaheapmái gitta dálá áiggi rádjai. Lávdegoddi deattuha sii dáruiduhttinproseassa čielggadeamis leat deattuhan gielalaš beliid, nu movt lávdegotti fápmudusas daddjo. Čielggadeami man lávdegoddi lea ožžon čájeha ahte historjjálaš dáruiduhttinpolitihkka lea bures duođaštuvvon. Lávdegoddi mearkkašahttá ahte das hui unnán ovdanboahtá das movt dáruiduhttin dáhpáhuvai báikkálaččat ja movt dat váikkuhii ovttaskas olbmuide.

Lávdegotti vuolggasadji lea ahte buot sámegielat leat seammadássásaš ja dásseárvosaš gielat, sihke gaskaneaset ja maiddái dárogielain. Buot sámi gielat leat klassifiserejuvvon duođaid áitojuvvon giellan. Lulli- ja julevsámegielaid dilli lea earenoamáš vártnuhis dilis. Sámegielaid dilli lea dasa lassin maiddái rievddada juohke giela giellaguovlluid siskkobealde, ja suohkaniin leat iešguđetlágan hástalusat ja dárbbut. Dáid dieđuid vuođul oaivvilda lávdegoddi ahte dárbu ođasmahttit njuolggadusmearrádusaid ja doaibmabijuid nu ahte dat buorebut heivehuvvojit dálá servodahkii. Lávdegoddi áigumuš lea geahpidit njuolggadusmearrádusaid vai daid galgá leat álkibun geavahit ja ahte ferte váldit atnui differensierejuvvon čovdosiid.

Árbevirolaš giellaguovllut

Guđemuš sámi gilli (gielaide) geatnegasvuođat galget guoskat, vuosttažettiin čadnojuvvo Norgga geográfalaš guovlluide, giellaguovlluide, gos sámegiela árbevirolaččat geavahuvvo. Lávdegoddi lea heivehallan lávdama lulli-, julev- ja davvisámi gielaid ja oaivvilda ahte dárkilit giellarájáid mearridit lea bargu mii gullá Sámediggái. Lávdegoddi evttoha ahte Sámediggi dat galgá mearridit iešguđetge árbevirolaš giellaguovlluid geográfalaš lávdama.

Sámi giellaguovlu

Vai eanet sámit ožžot vejolašvuođa ávkkástallat sámegiela almmolaš gulahallamis ásahusain, de lea lávdegoddi geahčadan ahte berrešiigo dálá hálddašanmodealla rievdaduvvot. Lávdegotti vuolggasadji lea das mas dat lea sáhka, seailluheames vai ealáskahttimis sámi gielaid. Lávdegoddi evttoha ahte álggahuvvojit differensierejuvvon njuolggadusat iešguđetge suohkaniidda. Lávdegoddi oaivvilda njuolggadusaid differensieren mearkkaša ahte dalle vuhtiiváldojuvvo dat dillii mii lea iešguđege suohkanis. Dasa lassin oaivvil lávdegoddi dát dagaha álkibun suohkaniidda gos lea sámi ássan bargat dan badjelii ahte oažžut suohkana ovttastahttojuvvot sámegielaid hálddašanguvlui.

Lávdegoddi evttoha šláddjet suohkaniid mat dál gullet dálá sámegiela hálddašanguvlui. Lávdegoddi evttoha ahte Guovdageainnu suohkan, Kárášjohka, Unjárga ja Deanu gielddat rievdaduvvojit giellaseailluhansuohkaniin/gieldan. Giellaseailluhangielddain oaivvilda lávdegoddi dat suohkan/gielddat main lea doarvái sámi giellagelbbolašvuohta ja sáhttá lohkat ahte sámegiella lea ollislaš ja servodatguoddi giellan. Dat sámegiella mii suohkanis/gielddas lea anus, galgá leat hálddašangiellan. Odne lea dušše davvisámegiela guovllus gos lea áigeguovdil árvalit giellaseailluhansuohkana/gielddaid.

Eará suohkanat giellahálddašanguovllus, Loabák, Porsáŋgu, Gáivuotna, Divttasvuotna, Snoasa ja Ravrvihken adnojuvvojit giellaealáskahttinsuohkaniin. Giellaealáskahttinsuohkaniin oaivvilda lávdegoddi suohkaniid/gielddaid gos dárbbašuvvojit sámegielaid ealáskahttindoaimmat. Eará giellaealáskahttinsuohkanat/gielddat sáhttet ovdamearkka dihte leat Árborde, Plassje, Engerdal, Hábmer ja Skánit, ja máŋgga eará suohkana maiddái. Dáid suohkaniin de eanas vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat leat čadnon bálvalusaid reguleren mat nannejit giellaealáskahttima, iige nu garrasit sámegielat suohkanhálddahusa.

Lávdegoddi evttoha ahte soames stuorragávpogiin galgá leat earenoamáš ovddasvástádus sámegielaid hárrái. Lávdegoddi evttoha ahte stuorragávpotsuohkaniin nugo Troandimis, Romssas, Bådådjos ja Oslos galget leat geatnegasvuođat mat gullet sámi gielaide.

Ovddasvástádus sámegielain

Suohkaniin, fylkkasuohkaniin, fylkkamánniin, direktoráhtain, departemeanttain, Sámedikkis ja ráđđehusas leat iešguđetlágan rollat sámegielaid barggus. Suohkaniin ja fylkkasuohkaniin lea guovddáš sajádat láhččet dili vai iežaset ássit sáhttet hupmat sámegiela ja maiddái ahte bálvalusain geavahuvvo sámegiella. Stáhtas lea ovddasvástádus láhččet dili láhka- ja bušeahttamearrádusaid bakte vai lea vejolašvuohta seailluhit ja ovdánahttit sámegiela. Oassin dán ovddasvástádusas lea áimmahuššat ahte sámi servodat, ja earenoamážiid Sámedikkis lea dakkár sajádat ahte sáhttá bargat sámegiela seailluhemiin ja ovdánahttimin Norggas.

Lávdegoddi oaivvilda ahte lea dárbu rievdadit válde- ja rollajuogu gaskal Sámedikki, stáhta, suohkaniid ja eará almmolaš ásahusaid. Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámedikkis berre leat stuorit váldi mearridit áššiid main lea earenoamáš mearkkašupmi sámegiela ovdáneapmái. Dát guoská earenoamážiid gažaldagaide mat gusket mánáidgárde- ja skuvlasuorgái. Sámediggi lea dál bajimus eiseváldi go lea sáhka giela ovdánahttimis, normeremis ja sámi riektačállimis. Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámediggi maiddái berre oažžut eanet válddi obalohkái sámegielaid hálddašeamis.

Sámedikki láhkaásahusváldi

Lávdegoddi evttoha ahte Sámediggi dat galgá mearridit láhkaásahusaid guovttegielalašvuođaruđaid geavaheapmái, ja rávve ahte Sámediggái ahte eanet daid ruđain galget geavahuvvot giellaealáskahttimii mánáidgárddiin ja skuvllain.

Sámi giellaresursaguovddážat

Lávdegoddi evttoha ásahit golbma sámi giellaresursaguovddáža mat galget leat njuolga Sámedikki vuollásažžan, okta lullisámi giellaresursaguovddáš, okta julevsámi giellaresursaguovddáš ja okta davvisámi giellaresursaguovddáš. Giellaresursaguovddážiin galgá leat koordinerejeaddji rolla ja ráđđeaddindoaibma. Dasa lassin oaivvilda lávdegoddi ahte giellaresursaguovddážiin berre leat ovddasvástádus earret eará dulkoma, jorgaleami, diehtojuohkimis ja gáiddusoahpahusas.

Giellaresursaguovddážat galget bargat sihkkarastimis ahte giellavuoigatvuođat doahttaluvvojit eanet go dál, ja galget veahkehit suohkaniid ja ovttaskasolbmuid ollašuhttimis sámegielat bálvalusfálaldagaid. Suohkaniin ja fylkkasuohkaniin galgá ain leat heivehangeatnegasvuohta iežaset álbmoga ektui ja maiddái ovddasvástádus atnimis fuola ahte bálvalusfálaldaga njuolggadusmearrádusat čuvvojuvvojit suohkanis.

Giellaresursaguovddážiin galgá leat earenoamáš sajádat ja doaibma nannemis sámegielat mánáidgárde- ja skuvlafálaldaga. Lávdegoddi evttoha ahte giellaresursaguovddážiin galget leat sierra mánáidgárde- ja skuvlaovddasvástideaddjit. Mánáidgárde- ja skuvlaovddasvástideaddjit iešguđetge giellaresursaguovddážiin ii galgga boahtit juo ásahuvvon virggiid sadjái, muhto lasáhussan mii nanne juo ásahuvvon fálaldagaid. Lávdegoddi oaivvilda ahte doaimmain, mat galget biddjot giellaresursaguovddážiiddago lea mánáidgárddiide- ja skuvlasuorgái fállat liigebálvalusaid seammásgo galgá leat láhčandoaibma, earenoamážiid go ođđa sámegielat fálaldagat galget ásahuvvot.

Bistevaš oktasaš sámi ásahus

Lávdegoddi garrasit hástala stáhta oččodeames geatnegahtti sámi giellaáŋgiruššansoahpamuša Ruoŧain ja Suomain. Lávdegoddi evttoha ahte ovttasbargama rámmat mearriduvvojit Davviriikkaid Sámekonvenšuvnnas. Lávdegoddi evttoha maiddái láhkavuođu Sámeláhkii mii mearkkaša ahte Sámedikki dálá áŋgiruššan sámegielaid seailluheami ja ovdáneami hárrái Norggas ollásit dahje belohahkii galgá sirdojuvvot oktasaš riikkaidgaskasaš sámi ásahussii. Lea stuorra dárbu ovdánahttit terminologiija máŋggaid servvodatsurggiin, earenomážiid lulli- ja julevsámegielaide. Sápmelaččaid gaskkas leat guhkes ja historjjálaš ovttasbargovierut riikkarájáid rastá. Okta ulbmiliin lea eastadit ahte sámegielat iešguđetge riikkain eai ovdán iešguđetge guvlui. Dát lea duogáš dása ahte Sámediggi Norggas ii berre normeret ođđa sániid almmá gulahallamis Sámedikkiiguin Suomas ja Ruoŧas.

Odne lea rádjerasttildeaddji ovttasbargu prošeaktavuođustuvvon ovttasbargu ja čađahuvvo Sámi Giellagáldu bakte. Lávdegoddi evttoha ásahit bistevaš ásahusa. Lávdegoddi oaivvilda ahte vásáhusat Sámi Giellagáldu ovttasbarggu bakte sáhttet leat buori vuođđun ásaheapmái. Ásahit bistevaš ásahusa eaktuda ahte stáhtat láhččojit saji dákkár ovttasbargui riikkarájáid rastá.

Sámi giellaráđđi

Lea stuorra dárbu ovdánahttit ođđa tearpmaid máŋggaid servodatsurggiin, earenoamážiid lulli- ja julevsámegielaide. Historjjálaččat leat sápmelaččat ovttasbargan riikkarájáid rastá juo guhkit áiggi. Okta mihttomeriin lea fuolahit ahte sámi gielat eai ovdán iešguđetge guvlui iešguđetge riikkain. Dát lea duogáš dasa go Sámediggi Norgga bealde ii galgga normeret ođđa sániid almmá ovttasbargamis Sámedikkiiguin Ruoŧas ja Suomas.

Mánát ja nuorat

Barggus ahte lasihit sámi giellageavaheddjiid de lea giellasirdin buolvvaid gaskkas hui dehálaš. Dakkár dilli mas váhnemat ieža eai hálddaš sámegiela, de mánáidgárdi ja skuvla šaddet dehálaš giellalávddit. Lávdegoddi oaivvilda ahte sámegielat mánáidgárddit leat dehálaš eaŋkildoaibmabidju vai sáhttá seailluhit ja ealáskahttit sámi gielaid. Dat mii dása gullá leat doaibmabijut mat sihkkarastet oahppomannolaga ovddasguvlui go galget fállat oahpahus sámegielas ja sámi gielaide.

Lávdegoddi evttoha ahte buot suohkaniin galgá leat geatnegasvuohta fállat sámegielat mánnái sámegielat mánáidgárdefálaldaga jus váhnemat dan sávvet. Dát sihkkarastá maiddái sámi mánáid oktagaslaš vuoigatvuođa sámegielat mánáidgárdái. Lávdegoddi lea duhtavaš Stuorradikki mearrádusain ahte sámi mánáidgárddi bargit galget máhttit ja hálddašit sámegiela, ja vuordá ahte dát čuovvuluvvo dárbbašlaš láhka- ja láhkaásahusbargguin, seammás go luvvejuvvojit resursat nu ahte dát sáhttá duohtandahkkojuvvot.

Lávdegoddi oaivvilda váldohástalusat vuođđooahpahusain lea ahte sámi ohppiid vuoigatvuohta oažžut oahpu sámegielas ja sámegillii ii ollašuhttojuvvo. Lávdegoddi lea danin iežas árvalusain ja evttohuvvon doaibmabijuin deattuhan dan mii ipmirduvvo hástalussan go galgá ollašuhttit dán vuoigatvuođa. Lávdegoddi evttoha ahte sámegielat oahpahus olggobealde giellaseailluhan- ja giellaealáskahttinsuohkaniin galgá nannejuvvot, ja evttohit ahte ohppiidlohku mii gáibiduvvo geahpiduvvo logi oahppis golmma oahppái. Oahppu sámegielas joatkkaskuvllain berre viiddiduvvot nu ahte dat guoská buot ohppiide geain lea leamašan oahppu sámegielas ja sámegillii vuođđoskuvllas ja ahte dáin ohppiin galgá leat vuoigatvuohta oažžut sámegiela oahpu nana giellamodeallaid bakte. Viidáset evttoha lávdegoddi ahte sámegiella vuosttaš- dahje nubbingiellan galgá leat geatnegahtton giellaseailluhansuohkaniin. Lávdegoddi oaivvilda ahte giellaealáskahttinsuohkaniin ja stuorragávpotsuohkaniin galgá leat unnimusat okta sámi profiilaskuvla juohke dain suohkaniin. Sámi profiilaskuvllain galgá leat dievaslaš sámi oahppofálaldat. Giellaealáskahttinsuohkaniin ja stuorragávpotsuohkaniin háliida lávdegoddi sisafievrridit sierra sámi kultur- ja historjáfága daid ohppiide geat čuvvot sámi máhttoloktema, muhto geain ii leat vuosttaš- dahje nubbingielat oahpahus. Dasa lassin árvala lávdegoddi moanaid doaibmabijuid mánáidgárde- ja skuvlasuorggis, earret eará čadnojuvvon dasa ahte suohkaniin galget leat plánat oppalaš sámegielat fálaldagas, mannolahkii mánáidgárddis skuvlii, ja rádjerasttildeaddji ovttasbargui. Vai galgá sihkkarastit ealáskahttima, seailluheami ja ovdáneami sámi gielaide, de oaivvilda lávdegoddi doaibmabijut berrejit garrasit vuoruhuvvot. Lea dárbbašlaš nannet áŋgiruššama ja resursageavaheami vai sihkkarastit ahte buohkat geat dan háliidit ožžot buriid sámi mánáidgárde- ja oahppofálaldagaid.

Lávdegoddi lea bidjan erenoamáš fuomášumi dillái mii leat lullisámegielat mánáidgárde- ja oahppofálaldagain, danin go lullisámegiella lea garrasit uhkiduvvon ja hui hearkkes dilis go lea sáhka giela seailluheamis ja ealáskahttimis. Danin lea dehálaš ahte go ásahat giellaresursaguovddáža ja mánáidgárde- ja skuvlaovddasvástideaddji Sámedikki vuolde, ii dahkko nu ahte buresdoaibmi doaibmabijut jávket. Lullisámi oahppobiras mánáidgárddis- ja skuvlasuorggis lea smávis ja biđgejuvvon. Lávdegoddi deattuha dan ovddasvástádusa mii stáhtas lea oppalaš lullisámi oahpahusa hárrái, mánáidgárddi rájes joatkkaoahpahusa ja rávisolbmuid oahpahusa rádjai. Lávdegoddi evttoha danin ahte stáhta bajitdási ovddasvástádus berre čohkkejuvvot dego bajitdási ráhkkanussan skuvllaide mat fállet lullisámi oahpahusa ja lullisámi mánáidgárddiide.

Jorgalit njuolggadusmearrádusaid ja diehtojuohkingeasku

Lávdegoddi deattuha ahte lassáneaddji sámegiela geavaheapmi almmolaš hálddahusain, nugo mat jorgalahttimis lágaid, láhkaásahusaid, dieđuid, almmuhusaid ja skoviid sámi gielaide, vuolggaha terminologiija ovdáneami. Lávdegoddi oaidná dárbbu ahte gávdnojit eanet dieđut vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid birra sámegielagiidda, ja ahte lea dárbu čielggadit makkár geatnegasvuođat almmolaš ásahusain leat sámi álbmoga hárrái.

Lávdegoddi evttoha lága bakte mearridit almmolaš eiseválddiid geatnegasvuođa jorgalahttit dieđuid, skoviid ja standardiserejuvvon reivviid mat earenoamážiid gusket juohke áidna riektesihkarvuhtii dahje buhcciidsihkarvuhtii,sámegielaide. Lávdegoddi oaivvilda maiddái ahte almmolaš ásahusat sámiid giellaguovllus geatnegahttojuvvojit almmuhit dihto dieđuid sámi gielaide. Lávdegoddi evttoha bisuhit geatnegasvuođa sámi gielaide maiddái almmuhit dieđuid.

Mii guoská lágaid ja láhkaásahusaid jorgaleapmái, de oaivvilda lávdegoddi ahte guovddáš lágat ja láhkaásahusat mat geavahuvvojit servodagas, ja main lea mearkkašupmi sápmelaččaide, de dat galget jorgaluvvot sámi gielaide. Lassi dása galget lágat ja láhkaásahusat main lea erenoamáš mearkkašupmi sámi álbmogii, maiddái gávdnot jorgaluvvon sámi gielaide.

Lávdegoddi evttoha ahte dohkkehaneiseváldi lágaid jorgaleami sámi gielaide galgá leat Sámedikkis, muhto deattuha ahte fágadepartemeanttas lea ovddasvástádus jorgalahttit lágaid ja láhkaásahusaid iežaset ovddasvástádus suorggis.

Riekti oažžut vástádusaid sámi gielaide

Lávdegoddi árvala ahte almmolaš ásahusain sámegielaid hálddašanguovllus lea geatnegasvuohta vástidit dan sámegiela bakte mii bálvalusguovllus lea anus, go olbmot váldet oktavuođa, sihke njálmmálaččat ja čálalaččat. Giellaealáskahttinsuohkanat ja stuorragávpotsuohkanat main lea earenoamáš ovddasvástádus sámegielaid hárrái, sáhttet ávkkástallat dulkka go galget vástidit. Gonagas sáhttá láhkaásahusa bakte mearridit dárkilis njuolggadusaid das movt ollašuhtti geatnegasvuođaid vástidit sámi gielaid bakte, ja dása maiddái mearridit dihto telefovdna- ja deaivvadanáiggiid sidjiide geat háliidit gulahallat sámegillii.

Justiisasuorgi

Vuoigatvuohta sámegiela bakte gulahallat justiisasurggiin dál lea dan duohken movt duopmostuolut, politiija- ja áššáskuhttieiseváldi ja Rihkusfuolahus leat organiserejuvvon. Lávdegotti oaivvilda ahte dárbbašuvvo láhkarievdadus, vai sámegiela geavahanvuoigatvuohta eanemus lági mielde čadno olbmui.

Duopmostuolut

Lávdegoddi oaivvilda ahte berre leat stuorit vuoigatvuohta geavahit sámegiela riektevuogádagas go mii otná njuolggadusaid mielde lea, mat dušše gusket duopmostuoluide main oassi dahje olles ámmátbiire gullá hálddašanguvlui. Seammás mearkkaša lávdegotti ahte váilevaš sámegielat juridihka terminologiija buot sámi gielaide, váilevaš gelbbolaš dulkkat, ja váilevaš sámegielat duopmárat iešalddis bidjet rájá das man guhkás dán vuoigatvuođa sáhttá fanahit. Lávdegoddi háliida deattuhit mearkkašumi das movt vuhtiiváldit ovttaskas olbmo dárbbuid beassat hupmat iežas sámegiela (iežas čilgehusas) diggelanjas galgá leat gustovaš olles riikii. Daid oktavuođain go guovllu diggegottis eai leat sámegielat gelbbolašvuođat, de mearrádus mearkkaša ahte lea vuoigatvuohta gáibidit dulkka dahje jorgaleaddji.

Politiija- ja áššáskuhttieiseváldi

Mii guoská politiija- ja áššáskuhttieiseválddiide, lea lávdegoddi vuhtiiváldá ahte dutkan dál galgá čađahuvvot dáhpáhusa «báikkis». Lávdegoddi oaivvilda ahte dát gáržžida vejolašvuohta čađahit dutkama dan su sámegiela vuođul. Lávdegoddi evttoha ahte vuoigatvuohta hupmat sámegiela dutkama vuolde galgá leat gustovaš olles riikii, ja galgá leat gustovaš doppe gos bálvalusdoaibma čađahuvvo, dás maiddái dutkan báikkis go dáhpáhus lea deaividan. Jus bálvá ii hálddaš dahje máhte dan sámegiela, de dát mearkkaša ahte galgá láhččojuvvot vejolašvuohta dan olbmo dutkan gáiddusdulkoma bakte.

Kriminálafuolahus ja riidočoavdinráđit

Lávdegoddi árvala ahte vuoigatvuohta hubmát sámegiela giddagasas viiddiduvvo nu ahte guoská buot giddagasaide Norggas, vai lullisámegiella ja julevsámegiella maiddái fátmmastuvvojit. Viidáset berre čujuhuvvot guđe ásahusain lea ovddasvástádus čuovvulit iešguđetge sámegielaid, vai fálaldat lea gávdnamis nu lahka dubmejuvvon olbmo ássanguovllu go vejolaš.

Lávdegoddi oaivvilda ahte sáhttá leat heivvolaš Bådåddjui addit ovddasvástádusa láhčet julevsámegiela giellageavaheami, ja Verdal giddagasaide earenoamáš ovddasvástádusa lullisámi giellageavaheapmái, ja ahte Čáhcesuolu ja Romssa giddagasain ain galgá leat ovddasvástádus láhččet davvisámegiela geavaheami.

Nu guhkas go lea dorvvolaččat dohkálaš de berre maiddái láhččojuvvot vejolašvuohta ahte dubmejuvvon sámegielagat eará guovlluin riikkas galget sáhttit ohcat sirdojuvvot giddagassii mas lea earenoamáš ovddasvástádus sámegiela hárrái. Dábálaš giellavuoigatvuođat mat čuvvot vuoigatvuođa oažžut vástádusaid sámegillii ja dieđihangeatnegasvuođa galgá maiddái guoskat friddjafuolahussii ja konfliktaráđiide

Dearvvašvuođa- ja fuolahussuorgi

Lávdegoddi lea fuolastuvvan danin go dábálaččat lea nu unnán láhččojuvvon vejolašvuohta sámástit, ja earenoamážiid go lea nu unnán lulli- ja julevsámi giella- ja kulturipmárdus dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggis. Lávdegoddi deattuha dárbbu nannet sámi giella ja kulturgelbbolašvuođa, dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggis ja earenoamážiid stáhtalaš mánáidsuodjalanbálvalusas.

Lávdegoddi evttoha láhkamearrádusa bakte mearridit oktagaslaš vuoigatvuođa oažžut giella- ja kultuvrii heivehuvvon bálvalusat doppe gos olmmoš oažžu bálvalusa. Dát mearkkaša ahte pasieanttas dahje geavaheaddjis lea vuoigatvuohta geavahit su iežas sámegiela gulahallamis dearvvašvuođa- ja fuolahusbargiiguin olles riikkas. Mearrádus lea earenoamáš áigeguovdil olbmuide geat unnán hálddašit dárogiela, go dieđut main lea earenoamáš mearkkašupmi pasieantadorvvolašvuhtii galget juhkkojuvvot, dahje ahte dieđut leat earenoamážiid heivehuvvon sámi kultuvrii. Viiddiduvvon riekti oažžut bálvalusa sámegillii, mii mearkkaša rievtti geavahit sámegiela beroškeahttá dárogiela čehppodaga, evttoha lávdegoddi muddejuvvo ja čadnojuvvo suohkanšlájaide. Vuoigatvuohta guoská dan sámegillii mii geavahuvvo bálvalusbire giellaguovllus.

Lávdegoddi oaivvilda ahte sámi dearvvašvuođabálvalusat galget čadnojuvvot nationála dearvvuođadoaimmahagaide

Lávdegoddi evttoha ásahit vejolašvuođa oažžut gáidduskonsultašuvnna sámegielat doaktáriiguin lotnolasat bagadallanbálvalusain mas sámi pasieanttat sáhttet gulahallat fástadoaktáriiguin tele- ja dihtorgulahallama bakte. Dát lea vuosttažettiin láhččojuvvon daid guovlluid várás Norggas gos sámegielat fástadoaktárat eai leat gávdnamis pasieanta ruovttusuohkanis.

Lávdegoddi evttoha viiddidit nationála fáttáid Sámi nationála gealboguovddážis – psyhkalaš dearvvasvuođasuddjen ja gárrendilli (SANKS) vai šaddá stuorit fágabiras juohke kantuvrras sihke julev-, ja lullisámi guovllus. Lávdegoddi oaivvilda maiddái ahte báikkálaš kantuvrrat galggaše maiddái ásahuvvot Plassjes, Troandimis ja Romssas ovttasráđiid guovllu dearvvašvuođadoaimmahagaiguin.

Lávdegoddi doarju Sámi dearvvašvuođapárkka ásaheami ja ávžžuha Sámi dearvvašvuođapárkka ovdánahttojuvvot álgoálbmotguovddážiin, mas leat spesialistadearvvašvuođabálvalus somatihkka, psyhkalaš dearvvašvuođasuodjalus ja gárrendili fálaldagat

Vuosttašvuoigatvuohta virgáiduvvot ja bargoluopmu bálkkáin

Vai giellavuoigatvuođat geavatlaččat galget doaibmat de lea dárbu lasihit sámegiela geavaheddjiid logu geain lea fágagelbbolašvuohta buot surggiin. Lávdegoddi evttoha earret eará ahte sámegielat gelbbolašvuohta ja/dahje vuosttašvuoigatvuohta berre eanet geavahuvvot virgádemiid oktavuođas, earenoamážiid giellaseailluhansuohkaniin, muhto maiddái eará almmolaš ásahusain main galget bargat ja doaibmat sámi álbmoga ektui.

Lávdegoddi háliida fuomášuhttit ahte go gáibida giellamáhtu virgádeami oktavuođas

máŋgga oktavuođas lea sihke áššálaš ja dárbbašlaš gáibádus, seamma ládje go sullasaš virggiin gáibiduvvo dárogielmáhttu. Dát lea vuosttažettiin virggiin main dárbbašuvvo nana giellaipmárdus olmmošsihkarvuođa dihte dahje go virgi mearkkaša dihto gulahallama álbmogiin.

Lávdegoddi deattuha maiddái ásahusat galget ovdánahttit rekruteren- ja gealboplánaid vai sáhttet virgádit eanet sámegielagiid mas gilvonávccalaš bálká lea áigeguovdilis movttiidahttindoaibma. Eará movttiidahttindoaimmat, nugo stipeanddat, bargoluopmu bálkkáin jna; berrejit maiddái juolluduvvot nu guhkas go lea ávkkálaš. Lávdegoddi deattuha ahte bargiide geaidda dákkár bargoluopmu mieđihuvvo, berre mearriduvvot bargangeatnegasvuohta maŋŋil go bargoluomuin gerget.

Váidda, geahčču ja áittardeapmi

Lávdegoddi evttoha bisuhit dálá váidinortnega Sámelágas. Lávdegoddi oaivvilda baicca ahte giellanjuolggadusaid doahttaleapmi berre nannejuvvot buoret neavvuma, ovttasbarggu ja gulahallama bakte iešguđetge ásahusaid gaskkas. Lávdegoddi evttoha maiddái buoridanárvalusaid, dákko bakte ásahit sámelága giellanjuolggadusaid gozihanortnega. Gozihanváldi galgá leat Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta, muhto nu ahte Sámediggi galgá mearridit njuolggadusaid gozihanbarggu sisdollui ja vuoruheapmái. Lávdegoddi evttoha maiddái ahte lea dárbbašlaš ásahit sierra giellaáittardeaddji, man Gonagas stáhtaráđis nammada Sámedikki evttohusa vuođul.

Sámegiella suohkanlaš hálddahusas

Lávdegoddi lea árvvoštallan makkár doaibmabijut berrejit álggahuvvot vai galgat lasihit sámegiela geavaheami siskkáldasat hálddahusain, sihke báikkálaš ja guvllolaš ásahusain. Lávdegoddi evttoha ahte ásahit geatnegasvuođa giellaseailluhansuohkaniidda ásahit sin guovllu sámegiela suohkana hálddahusgiellan ja čoahkkingiellan, lassin dárogillii olles suohkana hálddahusas. Eará suohkaniin sáhttá suohkanstivra/gávpotstivra mearridit ahte sámegiella ja dárogiella leat dásseárvosaš gielat suohkanlaš hálddahusas.

Dulkon almmolaš suorggis

Lávdegotti evttohuvvon muddejuvvon vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat suohkanšlájain, ja ásaheames oktagaslaš giellavuoigatvuođaid dan ektui ahte váilot bargit geain lea sámegielat gelbbolašvuohta iešguđetge surggiin, mielddisbuktá stuorit dárbbu dulkonbálvalusaide. Lávdegoddi oaivvilda ahte dat berre nannejuvvot.

Dulkonlávdegotti láhkaevttohus oaivvilda lávdegoddi nanne sámegielagiid vejolašvuođa geavahit sámegiela go galget gulahallat almmolaš ásahusaiguin olggobeale sámegielaid hálddašanguovllu. Vai dálá njuolggadusat bisuhuvvojit siskkobealde dálá hálddašanguovllu de evttoha lávdegoddi ahte sámegielagiid vuoigatvuohta geavahit dulkka muddejuvvo Sámelága bakte. Lávdegotti evttohus ahte nannet sámegiela geavaheami eaktuda stuorit dulkondárbbu, mii mearkkaša ahte lea dárbu ovdánahttit buoret gáiddusdulkoma čovdosat.

Lávdegoddi doarju ollásit dulkonlávdegotti evttohusaid dulkaautorisašuvdna sámi gielaide galgá leat oassin dábálaš autorisašuvdnaortnegis. Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámediggi galgá leat mielde ovdánahttimis autorisašuvdnageahččalemiid sámegielaide ja evttoha ahte Sámediggi juohká dulkonautorisašuvnna dulkkaide geat leat ceavzán autorisašuvdnageahččaleami.

Sámegiela geavaheami registreren ja statistihkka

Váilevaš statistihkka ja dieđut juohke ovttaskas olbmo giellageavaheami birra lea stuorra váttisvuohta go galgat plánet ja čađahit sámi gielladoaibmabijuid. Lávdegoddi evttoha danin ahte sámegielaid registreren galgá mearriduvvon álbmotregisttarlágas. Lávdegoddi rávves maiddái ovdánahttit buriid statistihkkavugiid vai oažžut ovdan lohttehahti statistihka sámegiela geavaheddjiid logu Norggas. Lávdegoddi evttoha ahte Sámediggi fuolaha giellageavahanjearahallamiid maid sáhttá buohtastahttit seammás go dat čájehit giellaovdáneami rievdama guhkit áigodagas.

Sámi gielaid ovdánahttin ja geavaheapmi

Lávdegoddi oaivvilda ahte giellateknologiija lea eaktun jus sámegielat galget ceavzit geavahusgiellan ođđaáigásaš servodagas. Sámi oktavuođas mearkkaša dát vuosttažettiin ahte sámegiella ja sámi bustávat geavahuvvojit buotlágan IKT-oktavuođas. Lávdegoddi deattuha ahte sámi namat ja báikenamat galget čállojuvvojit riekta ja ahte das maiddái lea dorvvolašvuođa mearkkašupmi, earenoamážiid heahteossodagaide. Gielaid boahttevaš árvvu hárrái, de lea maiddái earenoamáš dehálaš ahte prográmmat, spealut ja applikašuvnnat gávdnojit sámegillii, earenoamážiid mánáide ja nuoraide.

Sámi báikenamat ja namat suohkaniin

Lávdegoddi oaivvilda ahte báikenamat leat dehálaš kulturmuittut, mat maiddái leat diehtun seammásgo čalmmustahttet sámegiela geavaheami. Lea earenoamáš dárbu čalmmustahttit lullisámegiela báikenamaid ja boazoorohagaid namaid. Danin árvaluvvo farggamus áŋgiruššan vai eanet sámegielat galbbat ihtigohtet, áinnas sámegielaid nationála logijagi oktavuođas, mii álggahuvvo lullisámi guovllus.

Lávdegoddi árvala ahte Stáhta kártadoaimmahagas galgá leat váldi mearridit sámi báikenamaid čoahkkebáikkiin ja gilážiin ja ahte Sámedikki dat galgá mearridanváldi boazoorohagaid namaid mearrideames. Báikkiin gos máŋga báikenama geavahuvvojit buohtalaga galbbain jna; galgá boarráseamos namma čállot bajimussii.

Lávdegoddi evttoha maiddái lágas mearridit ahte giellaseailluhansuohkaniin ja giellaealáskahttinsuohkanin galgá leat almmolaš suohkannamma sámegillii. Lávdegoddi evttoha sámegielat namaid daid stuorragávpotsuohkaniiddamain lea earenoamáš ovddasvástádus sámegielain ja fylkkasuohkaniidda mat leat siskkobealde árbevirolaš sámi giellaguovlluid siskkobealde, ja ávžžuha mearridaneiseválddi mearridit almmolaš sámi namaid báikkiide.

Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat lávdegotti árvalusain

Go leat bargan ja evttohan doaibmabijuid lea lávdegoddi váldán vuođu bajitdási mihttomearis ahte seailluhit ja ealáskahttit lullisámi, julevsámi ja davvisámi gielaid. Sihkkarastimis sámegielaid boahtte áiggi, de lávdegotti árvvoštallama mielde lea dárbu sihkkarastit dárbbašlaš resurssaid sámi giellabargui. Dát guoská buot sámi gielaide, muhto buot hearkkimus dilis lea lullisámegiella ja julevsámegiella. Dan lea geatnegasvuohta juolludit doarvái ruđalaš návccaid, mas stáhta eiseválddit fertejit guoddit stuorimus ovddasvástádusa. Seammás lea lávdegoddin deattuhan daid ruđaid beaktilat geavaheami, mat dál juo geavahuvvojit sámi giellabargui, ja evttoha danin soames doaibmabijuid mat gusket giellabarggu organiseremii.

Lávdegoddi lea danin geahčadan vejolašvuođa čielggadit ekonomalaš váikkuhusaid evttohuvvon doaibmabijuin. Lávdegoddi deattuha ahte lea leamašan hástalus čielggadit máŋggaid dáid doaibmabijuid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid, belohahkii danin go lea unnán statistihkkavuođđu. Lávdegoddi čujuha danin ahte máŋggaid doaibmabijuin leat stuorra eahpesihkarvuohta goluid hárrái, ja ahte muhtun doaibmabijuin gáibidit viidáset guorahallama ja čielggadeami jus galggaš meroštallat gollováikkuhusaid.

Leat moanat doaibmabijut mat lávdegotti miela mielde leat háhkamat vai sámegiela áŋgiruššan galgá loktejuvvot dohkálaš dássái. Dát guoská ovdamearkka dihte galbemat sámegillii, jorgaleamit, teknologalaš čovdosat, terminologiija ovdánahttin, sámi oahpponeavvut jna. Dá leat doaibmabijut mat leat dárbbašlaš geardemávssut ja mat leat stuorit go jahkásaš golut ovddasguvlui. Lávdegoddi oaivvilda danin ahte lea dárbbus bidjat eanet návccaid ja fuomášumi sámi gielaid nannemii, ja ahte dán berret earenoamážiid deattuhit boahtte logijagi vai áŋgiruššan heive daid geatnegasvuođaide mat stáhtas leat sámegielaid hárrái.

Lávdegoddi deattuha ahte buorre sámegielat mánáidgárdefálaldat ja das vuolgga sámegielat skuvlii lea deháleamos eaŋkildoaibmabidju sámegielaid seailluheames ja ealáskahttimis. Buresdoaibmi sámi mánáidgárde- ja skuvlafálaldat leage nu áibbas dehálaš sámegielaid seailluheapmái ja ealáskahttimii. Golut mat gullet máŋggaid dáid doaibmabijuide, ovdamearkka dihte sámegielat mánáidgárdái ja oahpahussii, eai leat nu viidát, danin go eai leat nu máŋgasat geat ávkkástallet dáid bálvalusaid.

Lávdegoddi eaktuda ahte sin árvalusat váldojit ovdan ráđđádallančoahkkimiin ja eará digaštallamiin gaskal Sámedikki ja stáhta eiseválddiid.

3 Utvalgets grunnsyn

Innledning

Språk handler helt grunnleggende om å forstå og gjøre seg forstått. For samiske språkbrukere handler det like mye om å få mulighet til å benytte språkene i hverdagen, uavhengig av kunnskaper i norsk. Det er av stor betydning for statusen til samiske språk at de anerkjennes av storsamfunnet som språk som skal være i daglig bruk.

Målet med samisk språkplanlegging er at alle samiske språk skal være levende språk. De tre samiske språk omfattet av utvalgets mandat er truede språk. Situasjonen er imidlertid mer kritisk for lulesamisk enn for nordsamisk, og svært kritisk for sørsamisk. Så lenge språkene forblir truede språk, har en ikke lyktes med språkarbeidet. Samiske språk behøver positive særtiltak. De innbyrdes ulikheter mellom språkene gjør det nødvendig å prioritere lule- og sørsamisk sterkest i språkplanleggingen. Tiltak som foreslås av utvalget skal bidra til at de samiske språkene har en fremtid.

Fra fornorsking til identitetsbygging

Språk og kultur henger tett sammen. Samiske språk er av sentral betydning i bevaringen og utviklingen av samisk kultur. Utvalget fastslår at samiske språk har verdi som morsmål, og har stor betydning for utviklingen av samisk kultur og identitet.

Språk er en sterk identitetsmarkør. En del samer opplever språksorg, et savn etter et språk de aldri har lært. De som har opplevd fortidens overgrep vil ofte ha dette med seg som en viktig del av sin identitet og bevissthet. De langsiktige konsekvensene av fornorskingsprosessen, som også er overført gjennom generasjoner, kan gi negativ påvirkning med hensyn til helse- og levekår og i møte med det offentlige tjenesteapparatet.

Utvalget fastslår at den norske stat i sin tid gjennom fornorskingsprosessen begikk overgrep mot den samiske befolkning. Disse overgrep har bidratt sterkt til den kritiske situasjon de samiske språk i dag er i. Det er derfor maktpåliggende at staten gir vitalisering av samiske språk nødvendig prioritet gjennom bevilgninger og handling.

Ansvar for samiske språk

Staten har et ansvar for å tilkjenne samene spesifikke språkrettigheter, formulere lovforpliktelser og legge til rette gjennom ressursrammer. En del av statens ansvar er å sørge for at Sametinget er i posisjon til å bevare og utvikle samiske språk. Dette innbefatter å legge til rette for grenseoverskridende språksamarbeid, og at det blir satt av nok ressurser i språkarbeidet til å opprettholde og videreutvikle samiske språk som en del av samisk identitet og kulturell egenart.

Utvalget mener det er avgjørende med samisk representasjon i styrer og utvalg, både nasjonalt, regionalt og kommunalt, slik at relevante problemstillinger for det samiske folk blir synliggjort og satt på dagsorden.

Utvalget mener arbeidet med samiske språk i dag er preget av en uklar ansvarsfordeling. Utviklingen av samiske språk fremover er avhengig av en målrettet innsats fra mange hold. Samiske språk er et særlig aktuelt område for samisk selvbestemmelse. Sametinget er øverste myndighet i samiske språkspørsmål, og skal sammen med øvrige norske myndigheter arbeide for vern og utvikling av samiske språk. De skal også forestå språkarbeidet. Sametinget står fritt til å organisere arbeidet, forvalte midler, angi egne prioriteringer i språkspørsmål og normere språkene. Utvalget vil fremheve at utformingen av den samiske språkpolitikken, og å ta stilling til kravene til den enkeltes språkkunnskap, vil være et sentralt tema for Sametinget og det samiske samfunn for øvrig. Utvalget mener Sametinget bør få et økt forvaltningsansvar for samiske språk.

Barnehage og skole

Barns språklæring er nøkkelen til språkvitalisering. Foreldres språkvalg og tilrettelegging for språkarenaer utenfor hjemmet har stor betydning for kommende generasjoners språkkompetanse, og er de viktigste faktorene for overføring av språk mellom generasjoner. Når foreldrenes språkoverføring er brutt, er vitalisering og styrking av språk i barnehage og skole svært sentralt.

Utvalget mener at å tilegne seg samisk i barnehagene er særlig virkningsfullt. Utvalget ser samiskspråklig barnehagetilbud som det viktigste og mest effektive tiltaket for å øke antall samiskspråklige. Dette må imidlertid følges opp av et godt språktilbud med opplæring i og på samiske språk i skolen, for å unngå å redusere verdien av grunnlaget fra barnehagen. På lang sikt må målet være å få i gang språkoverføringen innenfor familiene igjen, men fortsatt er arbeidet som gjøres i barnehager og skoler det mest sentrale og virkningsfulle tiltak for vitalisering av samiske språk. Dette arbeidet bør derfor prioriteres høyt.

Utvalget mener det skal være rett til et helhetlig utdanningsløp med samiskundervisning i og på samisk i skolen. Utvalget mener sterke språkmodeller, undervisning på samiske språk og språkbad/hospitering, i tillegg til undervisning i samiske språk og fjernundervisning, må legges til grunn for barns språkstimulering og opplæring. Opplæringen må videre organiseres slik at barn og unge kan ha et samisk språkmiljø på den enkelte skole, og i størst mulig grad i samfunnet for øvrig.

Tjenestetilbud på samiske språk

Utvalget ser behov for økt innsats for både vern og utvikling av samiske språk. Til dette trengs flere språkbrukere slik at vitaliseringen lykkes. Det er av vesentlig betydning for språklæring å ha mange språkarenaer der samiske språk høres og er en del av folks hverdag. Utvalget mener det er behov for utvikling, bedre organisering, koordinering av og informasjon om tilbud som allerede eksisterer.

Hvordan de ulike sektorene er organisert og hvilke kommuner som er i forvaltningsområdet for samisk språk, spiller i dag en stor rolle for om samelovens språkregler gjelder. Utvalget mener derfor det er nyttig å vurdere om retten til å bruke samisk også skal knyttes til individ eller til plikt for organ.

Utvalget erfarer at samiskspråklige ofte må informere om sine språkrettigheter i møte med det offentlige, at rettighetene i liten grad blir hevdet, og at det i liten grad blir klaget når rettigheter blir brutt. Samiske språk har alltid vært avhengig av enkeltpersoners sterke engasjement for å få på plass tilbud for samiskspråklige. Dette er krevende for de det gjelder fordi det oppleves som motstand i det offentlige tjenestetilbudet. Utvalget mener vitalisering av samiske språk betinger at et tilbud er på plass og at lovfestede rettigheter oppfylles, uten at den enkelte må kreve dette.

Utvalget ser at gjennomføringen av regelverket fortsatt kan være utfordrende. Pliktene for tjenesteyterne vil ofte følge av rettighetslovgivningen. Lite presise rettigheter vil derfor innebære uklare plikter, med muligheter for nedprioritering. Utvalget mener derfor det er nyttig å vurdere om regelverk skal være rettighetsbasert, der brukeren aktivt må hevde rettigheten for at denne skal være reell, eller om tiltak skal være pliktbasert, og slik tydeliggjøre tjenesteyterens ansvar.

Utvalget mener at det skal være et likeverdig helsetilbud for den samiske befolkningen. Tilrettelegging for samiske språk i en kulturell kontekst er av sentral betydning for pasientsikkerheten. Mange samer har mistet språket som følge av fornorskingen. Kulturkompetanse hos personellet i helse- og omsorgssektoren er derfor også viktig for opplevelsen av at helsetilbudet er tilpasset en samisk befolkning.

I rettsvesenet og justissektoren for øvrig er retten til å bruke samiske språk nødvendig både ut fra rettssikkerhetshensyn, for å ivareta hensynet til likeverdighet og for å sikre samiske språks status i samfunnet.

De seneste tiår har en hatt en økt flytting fra sentrale samiske områder. Manglende samiskspråklig kompetanse og manglende kunnskap om samiske forhold i forvaltningen og i kommunale tjenester, er en utfordring. Utvalget vurderer situasjonen slik at det er behov for betydelig økning i antall samiskspråklig personell i offentlig sektor, for at tjenesteytingen til samiskspråklige skal være på et akseptabelt nivå. Utvalget ser også behov for bedre koordinering mellom tjenesteytere og sektorene, slik at den begrensede språkkompetansen utnyttes best mulig.

Avsluttende bemerkninger

Utvalget konstaterer at mye av arbeidet med samiske språk er prosjektbasert. Utvalget understreker at en må institusjonalisere og prioritere iverksetting av tiltak som virker, og heller avvikle ordninger og tiltak som er mindre virkningsfulle. For å sikre et helhetlig og forutsigbart språkarbeid, er det en forutsetning at aktører og effektive tiltak etableres som permanente og varige ordninger.

Utvalget erfarer at det virker som det er en økende interesse i den samiske befolkningen for å «ta språk tilbake» og til å bruke språkene på stadig flere samfunnsarenaer. Innsatsen for samiske språk gjennom blant annet opplæring i og på samiske språk, skilting på samiske språk, oppbygging av samiske institusjoner og samiske medier har ført til at språkene, og da særlig nordsamisk, i dag er i ferd med å oppnå en sterkere posisjon i samfunnet. Dette er et godt grunnlag for en ytterligere styrket innsats i språkarbeidet i tiden som kommer.

Utvalget er av den oppfatning at dersom alle de samiske språkene skal kunne overleve, og Norge skal kunne overholde sine internasjonale forpliktelser, kreves en kraftinnsats fra staten og alle involverte offentlige- og private aktører. Utvalget vil sterkt advare mot konsekvensene av å nedprioritere språkarbeidet og gjennomføring av nødvendige tiltak. I dette ligger at en oppfølging av denne utredning basert på en forutsetning om uendret eller marginalt økt ressursbruk, etter alt å dømme vil ha som resultat at ett eller flere av de samiske språkene vil dø ut.7

4 Samene i Norge: fornorskning og identitetsbygging

Utarbeidet av historiker Wenke Brenna8

4.1 Kontakt, kolonisering og begynnende fornorskning. Tida fram til 1840

De samiske samfunnene var organisert i siida (nord-samisk: siida, sørsamisk: sijte, lulesamisk: sijdda). Det var en form for praktisk samarbeid mellom flere familiegrupper, i første rekke når det gjaldt forvaltning og fordeling av naturressurser og fangstutbytte. Den enkelte siida hadde en kollektiv rett til fangst og fiske innenfor sitt område. Siida-overhodet, siida-isit, var leder av en siida-forsamling. Han så til at siidaens regler for bruk av naturressurser ble overholdt, og at fangst og fordeling skjedde i pakt med regler og tradisjoner. Gjennom sijte-organiseringen var sørsamene knyttet til hver sine familieområder. De ble betegnet som «arveland» eller «skattefjell». Disse betegnelsene er også i bruk i dag.9

Både Tacitus (år 98), Ottars beretning (år 890), Adam av Bremen (ca.1160), Saxo Grammaticus (1200) og de norske kongesagaene omtaler samene i sine beretninger.10 Samene hadde både skinnvarer og andre ettertraktede varer, og deltok tidlig i handel. Allerede i 1282 nevnes reinkalvskinn i Bergenshandelen, og reinhuder dukker opp i engelske tollruller 1305–1306. Dette kan legges til grunn for at samer var involvert i den vesteuropeiske skinnhandelen under middelalderen.11 Mye tyder ellers på at den første handelen ikke alltid var til fordel for samene. Det ble imidlertid bedre kontakter og mer likeverdig handel på 1500–1600-tallet.12

Det foregikk en trinnvis kolonisering av de samiske bosettingsområdene. I middelalderen ble det en økende norsk bosetting langs kysten og ytterst i fjordene. Etterhvert som bosettings-områdene ble mer stabile, ble de underlagt statsmyndighetene. Handel og skattlegging ble mer vanlig. Kirken drev misjonsarbeid blant samene allerede fra middelalderen.

I lang tid var koloniseringen konsentrert om de ytre kyststrøk, hvor en mengde fiskevær ble etablert. Kirkebygg og befestningsanlegg fulgte etter. Kristningen av samene tok til i de områdene som lå nærmest den norske kystbosettingen. Kirken hadde representanter i fiskeværene som forvaltet kommersielle interesser, og trakk ut større verdier gjennom bøter og handel. Kirken sto for en markering av norsk riksenhet.

Nasjonalstatene så etter hvert områdene i nord som viktige strategiske områder, med et stort økonomisk potensiale. Til tider ble samene i disse områdene skattlagt av flere nasjoner samtidig. I traktaten mellom Norge og Novgorod av 1326 beskrives samene både som skatteobjekter og veivisere i grenseområdene, hvor begge statsmakter krevde inn skatt. Et udatert skrift fra 1330-årene definerer et felles norsk-russisk beskatningsområde fra «Ponoj» øst på Kola-halvøya, til «Mæle å» (antakelig Målselva) i vest.13 Etter reformasjonen ble striden om områdene på Nordkalotten mer sentral for nasjonalstatene. Her var riksgrensene ennå ikke gått opp.

I det 16. århundre gikk engelskmenn og hollendere inn for å etablere sjøveien til Russland over Nordishavet. Samiske kjøpmenn var også engasjert i handel sammen med russiske og karelske kjøpmenn. Det fortelles at kaptein Stephen Barrow i 1557 prøvde å lage en ordbok over det samiske språk «til bruk for dem som heretter skal få anledning til å fortsette denne reise». Dette er nevnt i Hakuyt: «English Voyages» fra 1589.

Kirken og misjonærene hadde i en tidlig periode det syn at forkynnelse skulle skje på morsmålet. Religiøst stoff til bruk i undervisningen ble oversatt til samisk og brukt i kirkelig sammenheng fra 1630-årene og utover. I Sverige fikk sognepresten i Øvre Torneå, Johannes Tornæus, hjelp av Lars Pålsson og andre samiske «tolker» ved utgivelsen av «Manuale Lapponicum» fra 1648. Forskjellige samiske språk og dialekter ble brukt i det som ble skrevet på denne tiden. Den samiske kapellan i Enontekio Olaus Sirma (1655–1719) regnes som den første samiske lyriker. Han oversatte Johannes Gezelius katekes til kemisamisk.

Et økende antall nybyggere gjorde det etter hvert vanskelig å livberge seg av samiske næringstilpasninger som jakt, fangst og fiske. Det ble en overbeskatning av flere pelsdyrstammer. Uår og krig økte koloniseringstrykket sørfra. Myndighetene ønsket samtidig å øke folketallet i Finnmark.

I andre halvdel av 1700-tallet var det økonomisk krise i de norske bosettingene i Finnmark, og det ble satset sterkere på et rasjonelt jordbruk og på private eiendommer. Dette passet dårlig med den gamle ekstensive samiske næringstilpasningen. Her lå en kime til nedvurdering av samisk kultur og levemåte.

Veidekulturen hadde vært basert på villreinjakt og stasjonær reindrift. I det 17. århundre vokste tamreindriften som driftsform fram. Den gjorde det mulig å bygge opp større flokker med rein, som man fulgte på vandringer fra vinterbeiter i innlandet til sommerbeiter ved kysten. Denne livsformen med årlige vandringer med reinen ble snart definert som den samiske livsstil, og det oppsto skiller mellom grupper av samer. Dette hadde på sikt uheldige konsekvenser for sjøsamenes og skogssamenes levemåte. Etablerte vennskaps- og handelsrelasjoner («verdde»-relasjoner), institusjoner som «reindreng» og lignende, sosiale og økonomiske nettverk ut over det direkte arbeidet med reinen, mistet mye av sine funksjoner. Lenger østover, blant skogssamene i Sverige og Finland, drev man i lengre tid stasjonær reindrift kombinert med jakt.14

I de sørsamiske områdene skjedde en omlegging til tamreindrift allerede ved midten av 1500-tallet. Etableringen av Røros kobberverk bidro til vekst i jordbruket og flere nyrydninger. Det var knapphet på naturressursene, og allerede fra ca 1690 fortelles det om konflikter mellom bønder og samer i grenseområdene mot Sverige. Fra denne tiden ser vi klagesaker fra samene i Rørosområdet, hvor reindrift og seterdrift la fram krav om de samme områdene. Setereierne ønsket ikke samer og rein på setrene, og det var flere rettssaker hvor samene måtte betale erstatning for skader på setervoller.15

Det 17. og 18. århundre var preget av pietistisk misjonsvirksomhet. Rundt 1650 gjorde Trondheims biskop Erik Bredal forsøk med utdanning for samegutter ved Trondenes. Han ble sjokkert over opprørskheten blant elevene. I Sverige ble det skrevet samisk litteratur på umesamisk på 1600-tallet, og umesamisk regnes som det samiske språket som først ble nedskrevet. I Piteå ledet rektor Nicolaus Andreæ en skole for samiske gutter. I 1619 kom det en ABC og en salmebok på samisk. I 1632 ble det opprettet en egen samisk skole i Lycksele.

I forhold til befolkningen i Nordland framstår helgelandspresten Petter Dass (1647–1707) som mer svartsynt enn det som nok var vanlig på den tiden. Han kjempet mot folks tro på gammel magi, sannsigere, håndspåleggere, osv. Folk som drev med slikt skulle «Paa vredens Dag fordømmes Til Helvetes afgrund». Målgruppa hans var primært andre geistlige. Samene er blant de som tilgodesees med flest svovelpredikener og helvetesfordømmelser. «Hele den samiske slekt er med hedensk tåke bedekt», skrev Petter Dass. Han måtte medgi at det ikke dugde med trusler. Det eneste håpet man kunne ha for å omvende samene, var hvis prestene lærte seg samisk16.

Det ble opprettet en egen misjonsorganisasjon med 13 misjonsdistrikter for Nord-Norge og Nord-Trøndelag på siden av den etablerte kirkeorganisasjonen i Nidaros stift.17 Den ble ledet av Thomas von Westen (1682– 1727). Med han fulgte økt kirkelig aktivitet. Det var en alvorlig kamp om sjelene. Von Westen hadde samiske medhjelpere, og han lærte selv noe samisk. Våren 1791 ble ni elever uteksaminert fra hans egen skole. Fem av disse ble sendt som lærere til de samiske områdene i Nordland og Troms. Von Westen drev med nøyaktige folketellinger, så vel som aktive omvendelser og prosesser mot hekser og trollmenn. Samisk kultur ble oppfattet som djevelstyrt og samene som djevelbesatte. Mange av sjamanenes trommer ble brent. Presteskapet sto for svært patriarkalske holdninger til samene – de var deres «hjorder»18. Samenes egne synspunkter og erfaringer ble det tatt stadig mindre hensyn til. Dette skulle farge holdninger til samene i lengre tid.

Etter hvert som kristendommen fikk fotfeste, så viste det seg at enkelte grupper av norske samer fant det mest praktisk å søke seg til kirker både i Russland, Finland og Sverige. Statene søkte å knytte samene til kirkelivet på sin egen side. Ved den endelige fastsettelsen av landegrensene ønsket man å vise til at samene sto under den ene statens kirkelig jurisdiksjon.19 I Norge ble det opprettet flere kirker og kapeller i de samiske områdene.

I 1728 utga misjonspresten Morten Lund Luthers katekisme på samisk. Knut Leem var prest i Porsanger og Laksefjord. Han oversatte bøker til nordsamisk, og utga forskningsarbeider om samene. I 1752 ble han bestyrer for «Seminarium Lapponicum» i Trondheim, og ble professor i samisk språk. Lulesamisk grammatikk ble nedskrevet tidlig på 1800-tallet av Lars Levi Læstadius.

I 1738 publiserte den svenske presten Per Fjellström i Lycksele en beskrivelse av umesamisk grammatikk, Grammatica Lapponica, og en svensk-umesamisk ordbok, Sueco-Lapponicum. Det nye testamentet kom på umesamisk i 1755, og den samiske bibelen fra 1811 var også på umesamisk; Tat Ajles Tjalog (Den Hellige Skrift).

I Sverige fikk skolebestyrer Petrus Fjellstrom hedersbetegnelsen «det sørsamiske skriftspråkets far». Han oversatte Det nye testamentet til sørsamisk, og forfattet en grammatikk og en ordbok. Sørsamisk ble ytterligere styrket ved Lindahls og Ohrlings ordbok i 1780 og en oversettelse av Bibelen i 1811.

Anders Porsanger (1735–1780) var den første norske same som tok universitetsutdanning, og den første presten av samisk slekt i Norge. Han virket som misjonær i Øst-Finnmark og ble senere menighetsprest i Trondheim og Vadsø. Han arbeidet bl.a. sammen med professor Knut Leem ved Seminarum lapponicum. I et brev til Misjonskollegiet i februar 1764 understreket han behovet for en ABC og en katekisme på samisk.

Det var ikke nøyaktig opptrukne nasjonale grenser gjennom de samiske områdene før grensetraktaten mellom Danmark-Norge og Sverige-Finland i Strømstad i 1751.20 Her ble samenes bosettingsområder delt i to langs Kjølens høydedrag og fra Tanaelvens utspring.

De nordiske statenes stengning av grensene førte til problemer for de samiske lokalsamfunnene, og særlig for reindriftssamer, siden mange måtte legge om driften og finne nye beitemarker. Samtidig kom det også flere norske og finske nybyggere som la beslag på ressurser i utmarka.

I de sør- og umesamiske områdene skjedde grensetrekningen samtidig med en svensk ekspansjon nordover, og dette fikk konsekvenser for utbredelsen av samisk språk. Det umesamiske skriftspråket ble således ikke brukt i publikasjoner fra 1800-tallet og framover, og det pitesamiske språket gikk sterkt tilbake.

I 1895 utga Den norske samemisjon (fra 1925: Norges Samemisjon) en nordsamisk bibeloversettelse. Utviklingen av nordsamisk skriftspråk bygde på Knut Leems arbeider og en grammatikk utgitt i 1744 av sognepresten i Enontekio, Henrik Ganander. I det 19. århundre ble nordsamisk språk påvirket av filologene Rasmus Rask, N.V. Stockfledt og J.A. Friis.21

4.2 Den offisielle fornorskningens tid 1840–1945

4.2.1 Innledning

Fra 1840 fikk fornorskningen fotfeste på flere samfunnsområder, både i lover og regelverk, i praktisk politikk og ikke minst som ideologi i samfunnet.

4.2.2 Fornorskningen får feste i skolen 1840–1905

Fra 1840 var det en periode med en mer intensiv fornorskningspolitikk. Det gjaldt i første rekke skole- og språkpolitikken. Det ble iverksatt flere bestemmelser for å styrke norskopplæringen blant samene. Statens bevilgninger til misjon og skrifter på samisk opphørte. En kgl. resolusjon fra 1851 besluttet at det skulle brukes en årlig bevilgning til «at bibringe Lapperne Kyndighet i det norske Sprog», det såkalte «Finnefondstillegget». Grunnlønna til lærerne var liten, men fondet fungerte som en økonomisk belønning, en bonus, til lærere som lærte samene norsk. Det ble etterhvert et sentralt middel i fornorskningspolitikken.22

Pioneren Anders Bakke markerte seg sterkt mot den «bonusordningen» som lå i Finnefonds-tillegget. Selv forfattet han en samisk salmebok, som ble utgitt i 1874.

Lærerutdanningen ved Trondenes Seminarium ble opprettet i 1826. Den ble flyttet til Tromsø i 1848, og het da Tromsø Seminarium. I utgangspunktet skulle halvparten av elevplassene være for samer. I 1859 kom det nye opptakskrav, og det ble omtrent umulig for samer å få friplasser. Samiske lærere skulle helst ikke undervise samebarn. I 1870 ble lærerne pålagt å øke bruken av norsk også i kristendomsundervisningen.

Det ble utferdiget flere instrukser for undervisning i samisk. Språkinstrukser kom i 1862, 1870, 1880 og 1889. Undervisningsspråket skulle være norsk der barna kunne forstå dette, og ellers skulle læreren arbeide for å få barna til å forstå norsk, slik at det kunne bli undervisningsspråket. Passuser om at barna også skulle lære samisk, falt etterhvert bort, og læreren skulle etter hvert se til at barna brukte norsk også utenom undervisningen. Dispensasjon fra instruksen krevde en omfattende prosedyre og kunne bare innvilges av departementet. Den ble således lite brukt.

Språkinstruksen av 1880 la opp til en sterk fornorskning. Dette var et skoleregelverk som ikke tillot bruk av samisk og finsk i skolen i «overgangsdistriktene», det vil si i Nordland, Troms og kysten av Vest- Finnmark. Dette var områder med stor andel av samisk befolkning, som nå skulle få en overgang til norsk. Lærerne ble oppfordret til å fremme norsk kultur i skolen, og oversetting av lærebøker til samisk stoppet opp. I 1889 ble også Indre og østlige Finnmark innlemmet i «overgangsdistriktene» gjennom en ny forskrift til lærerne. Denne instruksen ble ikke opphevet før i 1959.

4.2.3 Læstadianerbevegelsen og «Kautokeino-opprøret» i 1850-årene

Lars Levi Læstadius var sogneprest i Karesuando rundt 1840. Han ble opphavsmann til en vekkelsesbevegelse på Nordkalotten. Læstadius holdt prekener på samisk, og snakket imot brennevinshandel og reintyveri. Det var prekener som styrket folks selvfølelse i en vanskelig tid. Vekkelsen spredte seg, og det ble meldt om en «religiøs begeistring» blant samene. Kirkens overhoder var bekymret over at Læstadius hisset sjelene opp mot den kirkelige autoritet. De var redd for utskeielser blant de åndelige, og snakket om å «dempe gemyttene» særlig blant «de villfarne i Kautokeino».

Oppslutningen om læstadianismen kan knyttes til mange forhold. Dens lære om totalt avhold fra alkohol spilte en sentral rolle. Brennevin hadde etterhvert blitt utbredt i tilknytning til handel, særlig i indre Finnmark, men samene hadde selv ingen egen tradisjon med brennevin eller alkohol. Allerede i 1742 hadde folk i Kautokeino forsøkt å få myndighetene til å forby brennevinshandelen. Her ble vinhandleren omtalt som en «Satans tjener». Synet på prestene ble farget av at de også benyttet seg av brennevin som byttemiddel, f.eks. i bytte mot reinkjøtt. Samene betraktet handelsmannen, brennevinshandleren og presten som representanter for de samme makthaverne. Prestene ville på sin side skremme samene til større kirketro og lovlydighet. De ønsket å fjerne de «opprørske elementene». Flere myndighetspersoner og politibetjenter ble sendt til Kautokeino. Under det såkalte Kautokeino-opprøret i 1852 gikk de vakte under ledelse av Aslak Jacobsen Hætta til angrep på lensmannen, handelsmannen, brennevinshandleren og sognepresten. Opprøret ble slått hardt ned på. To av lederne, Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby ble dømt til døden. De ble halshogd høsten 1854. Fjorten andre ble dømt til livsvarig fengsel.23

Figur 4.1 Du moraš/Din sorg

Figur 4.1 Du moraš/Din sorg

«Du moraš / Jáhkos Ásllat bázii árbin / maŋisbohttiide» «Din sorg / Aslak Jacobsen Hætta ble igjen som arv / til dine ætlinger»

Fra diktsamlingen Bonán bonán soga suonaid/Tvinner tvinner slektas sener, Risten Sokki, Gyldendal 1996. Maleri (forside): Risten Sokki Foto: Odd Mikael Hætta

Straffen til Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) ble omgjort til livsvarig straffarbeid. Han ble medarbeider hos språkforskeren J.A. Friis (1821–1896), som fikk han frigitt i 1867, og var bl.a. sentral i arbeidet med å oversette Bibelen til nordsamisk. Han diktet også salmer på samisk. Bibelen kom ut i 1895.24

4.2.4 Fornorskningen sprer seg til flere samfunnsområder 1860–1905

Fornorskningspolitikken ble etter hvert gjeldende på flere samfunnsområder. Det gjaldt foruten skolepolitikken, også jordbrukspolitikken, forsvaret og media.

Storsamfunnet ble stadig mer interessert i de samiske områdene på grunn av naturrikdommer, særlig malmforekomster, og med tanke på sikkerhetspolitiske vurderinger. I 1870-årene vant den tanken fram at det var viktig å ha en «ekte og pålitelig norsk befolkning» for å «forsvare» grenseområdene. Dette hadde også sammenheng med en økt innvandring fra Finland i grenseområdene, særlig til Øst-Finnmark og Troms. Finland var storhertugdømme under Russland, og myndighetene så en fare for norsk kultur i grenseområdene, kanskje så de også en fare for norsk suverenitet.

Samtidig ble forskjellige ideologier knyttet til utviklingslæren utbredt i Norge. Darwins utviklingslære ga en ideologisk legitimering av å hevde at samene var dømt til undergang av utviklingens lov. Johan Sverdrup sa fra Stortingets talerstol i 1863 at «den eneste redning for lapperne er at de absorberes i den norske nasjon»25. Denne assimileringsstanken ble forsterket av en sterk nasjonalisme. Norge var på denne tiden en ung nasjon som kjempet for å utvikle og befeste sin egen identitet. Virkningene av en sosialdarwinistisk tankegang var en stigmatisering av samisk og finsk språk og kultur, særlig i grenseområdene mot Sverige og Finland.

I et sosialdarwinistisk perspektiv ble jordbrukere sett som sentrale for samfunnsutviklingen, mens reindriften som sådan var dømt til undergang, selv om den ble sett som en forutsetning for den jordbrukende kulturen. Samene kunne bare «reddes» ved å bli fullt og helt integrert i den norske befolkningen.

Den negative fokuseringen på samene i vitenskapelige arbeider oppsto ifølge Guttorm Gjessing26 omkring 1870. Forståelsen av samers liv i denne tiden ble ofte hentet fra embetsmenn og reisende. Perioden 1890–1940 var preget av «lappologi», med et ønske om å studere «primitive» folkeslag. Skallemålinger ble brukt for å fastslå både rase og intelligens hos mennesker.27 Sammen med åpning av graver og fjerning av skjelettmateriale for å drive forskning, er dette vanskelige temaer i samisk historie. «Jeg tror dette sitter i minnet i det samiske samfunnet», sier medlem i Sametingsrådet Henrik Olsen.28 Sametinget har tatt initiativ til å utarbeide etiske retningslinjer for samisk helseforskning og bruk og forvaltning av samisk humant biologisk materiale.

Fra 1800-tallet er det flere eksempler på at samer fikk dårlige vilkår som nyrydningsmenn. Fra 1890 og framover praktiserte man en landbruksstrategi hvor staten tilbød landområder til norske bønder som ville drive med jordbruk i nord, for eksempel døler i Troms. I 1899 ble «Selskabet til fremme av Finnmarkens jordbruk» opprettet. Formålet var å forsterke det sør-norske innslaget i jordbruket ved grensen mot Russland.

I den såkalte Felleslappeloven av 1883, ble Norge og Sverige enige om en felles reindriftslov, som ga jordbruket fortrinnsrett fremfor reindrift, og medførte bestemmelser om erstatningsplikt for skader som beitende rein påførte bøndene. Reindriftssamene fikk en viss rettsbeskyttelse mot tap av beitemark og avskjæring av flytteveier. Særlig Tilleggslappeloven av 1897 fikk store konsekvenser for sørsamisk reindrift. Loven gjorde distriktsgrenser til beitegrenser og bestemte at reindrift utenfor distriktsgrensene ikke var tillatt uten grunneieres tillatelse.

Ordfører i Ålen, John Reitan, arbeidet for å få nedsatt en kommisjon som skulle regulere forholdet mellom sørsamisk reindrift og jordbruk. I 1888 fremmet han et eget lovframlegg for Stortingets konstitusjonskomité om å nedsette en såkalt «lappekommisjon». Samenes forsøk på å fremme sitt syn bl.a. av Paul Johnsen (1889) fra Riastdistriktet, førte ikke fram. Lappekommisjonen skulle komme med konkrete forslag «til fastsættele av Grændserne for Lappernes betesrett». Imidlertid skriver lappekommisjonen at «man må respektere lappernes Rettigheder». De føyer dog til «at jordbrukgeren under det flittige og møisommelige kultiverende Arbeide ofte er paalagt store Tygsler og Byrder, medens Lappen, hvis Tilværelse vexler mellem Strabaser og Dovenskap, som regel gaar ganske fri for saadanne». (Lappekommisjonen 1889:33, sitert hos Sverre Fjellheim i boka «Gåebrien Sijte»).

I 1889 fikk professor Yngvar Nielsen et offentlig stipend for å granske forholdene i grensetraktene mellom Femunden og Namdalen. Han lanserte sin «framrykkingsteori», hvor han sier at «Lappernes vandring mot syd er bleven en av vore brændende spørgsmål, der krever sin ordning». Det ble vanskelig for lappekommisjonen å forklare de gamle samiske boplassene, dersom de først skulle tidfestes til 1770-årene. Men kommisjonen sa blant annet at: «Det er derfor utvilsomt Lapperne, som i disse distrikter har trængt seg ind paa den jorddyrkende Befolkning og seinere været denne til stor Gene (sjenanse»). Yngvar Nielsen hadde et nært forhold til lappekommisjonens arbeid, og hans teorier kom til å ligge til grunn for mange senere avgjørelser både i forvaltningen og rettssystemet. Nielsens teorier betegnes som en ulykke ikke bare for reindriftsnæringen, men også for sørsamisk språk og kultur.

Professor Knut Bergsland29 ble brukt som sakkyndig i tvister mellom bønder og samer i Trøndelag. Han brukte stedsnavn og språkhistoriske argumenter mot teoriene om at sørsamene ikke kom til Trøndelag før på 1700-tallet. Dette ble understøttet av Inger Zachrisson, en svensk arkeolog som kunne påvise samiske steinaldergraver langt sør i Sverige. Bergsland mente at man ut fra skattelistene kan lese at samene helt inn på 1700-tallet hadde en sjølstendig stilling både overfor svenske og norske myndigheter. Han studerte det sørsamiske området fra umesamisk område i nord til Femundstraktene i sør, og viste at sørsamene var knyttet til hvert sitt familieområde som arveland («skattefjell») gjennom generasjoner. Han viser bl.a. til major Peter Scnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742–1745 med opptegnelser over folketall, buskap, eiendom, «arvefjell», og flyttemønstre hos sørsamene fra ca 1740. Dette ble supplert med informasjon i skattelistene fra Gustav Vasa, opplysninger om folketall og bosetting hos Finnemisjonen, gjennomgang av stedsnavn, kulturminner med mer. En av Schnitlers informanter fortalte at hans far var «lensmand iblandt Finderne (Schnitler 1742:52). Bergsland viser til svenske skattelister fra 1606–1620 (og norsk tiendeinnførsel fra 1665) over samegrupper i «Overhaldens Fjelde» som utad var representert med fire – fem husstander, eller «matlag», som kunne omfatte ca. 20 personer. Påvisningen av denne sørsamiske sijte-organiseringen gjorde det vanskelig å påstå at samene hadde kommet til områdene på 1770-tallet, slik Nielsen mente.

I Jordsalgsloven av 22. mai 1902 om Avhendelse av og bortforpaktning av Statens jord i Finnmark, het det i reglementets § 1c at «avhendelse må kun skje til norske statsborgere – som kan tale, læse og skrive det norske sprog og benytte dette til daglig bruk». Søkeren måtte også opplyse om sin etniske herkomst, og jordeiendommene måtte gis norske navn. Loven rettet seg både mot samer og finner. Man har imidlertid lite opplysninger om hvor strengt dette regelverket ble praktisert. Noen eiendommer falt imidlertid tilbake til staten «fordi kjøperen ikke hadde oppfylt lovens betingelser». Dette førte bl.a. til at de samiske slektsnavnene forsvant ut av offentlig bruk hos den jordbrukende del av den samiske befolkning. I landbrukskomiteens tilrådning het det: «Det er da en Selvffølge, at Administrationen særlig bør have for Øie at benytte Jordsalget som et Middel til at fremme Udbredelsen af det norske Sprog mellem de fremmede Elementer».«De fremmede Elementer» var samer og kvæner. Språkklausulen knyttet til kjøp av jord fra 1902 ble håndhevet fram til 1965. Selv der den ikke ble strengt håndhevet som betingelse for å kjøpe jord, så førte loven til endringer av navn på eiendommer, og dermed også på samers slektsnavn.

I 1895 og 1905 ble det gitt instrukser for bruk av samisk språk i forbindelse med stedsnavn på kart. Ifølge 1905-instruksen skulle en bestrebe seg i å oversette samiske og kvenske navn til norsk. Dette ble fulgt opp av kartverket og jordsalgsmyndigheter.30

Konstruksjonene av nye norske navn førte med seg en del utfordringer. Fornorskningen av stedsnavn gikk ut fra to strategier. Der et sted ikke hadde norsk navn, så ble et slikt navn konstruert, og det opprinnelige samiske navnet ble brukt i parentes under det norske navnet (toponymisk undertrykking). Alternativt ble det norske navnet valgt som det eneste offentlige navnet og det opprinnelige samiske navnet på stedet ble ikke registrert (toponymisk fortielse).31 Denne navnepolitikken resulterte i norske stedsnavn som ikke hadde noen forankring i lokal bruk eller tradisjon. Samiske stedsnavn sier noe om lokale naturtyper, og hvordan et naturområde har blitt brukt. Navnet «Hjemmeluft» er eksempel på et fornorsket samisk stedsnavn. Det samiske navnet «Jiepmaluokta» betyr «kobbebukta», og betegner en bukt der det fantes sel. Det norske navnet er uten betydning. Det har også vært vanskelig med gårds- og bruksnavn, som ofte ble sterkt fortiet. De danner ofte også grunnlag for bygde- eller grendenavn, og det er ofte disse navnene som står på veiskilt og kart.

Det har utløst diskusjoner lokalt når de gamle samiske navnene etter hvert er tatt i bruk igjen. Det tyder på at stedsnavnene er sterkt knyttet til folks oppfatning av egen identitet, og fremstår som samiske symboler. Det gjelder hvem som har rett til å kontrollere språklige landskaper i form av stedsnavn og hvilke navn som har rett til å bli tatt hensyn til i det offentlige. Samiske naturnavn har etter hvert blitt akseptert og blitt tatt i bruk på offentlige kart.

4.2.5 Skolesituasjonen for barna i Tysfjord

Thomas von Westen virket i Tysfjord rundt 1722. Som resultat av misjonens virksomhet, så hadde de samiske barna i Tysfjord et godt skoletilbud. Hovedansvarlig for undervisningen i Tysfjord og Hamarøy var misjonær Jens Kildal. Veien om det samiske språket var viktig for å forstå undervisningen. I flere visitasberetninger fra midten av 1700-tallet hører vi at samiske ungdommer i Lødingen prestegjeld var vel så dyktige i lesing og katekismekunnskap som de norske. Samene i Tysfjord brukte i perioder også skolene i Gällivare og Jokkmokk, hvor undervisningen foregikk på samisk. I 1774 ble det imidlertid bestemt at misjonsarbeidet skulle foregå på norsk og ikke på samisk.

I 1844 ble Jakob Jakobsen fra Hulløy ansatt som lærer for de samisktalende barna i Tysfjord. Han behersket samisk, men kunne ikke bruke det som undervisningsspråk. Skoleinstruksen var klar: «Da disse Lappebørn for det meste forstaa Norsk, er han paalagt at undervise Dem i det norske Sprog, hvilket forhaabentlig vil lykkes ham».

I 1862 vedtok skolekommisjonen i Tysfjord å søke formannskapet om «at indsende en Lap fra Tysfjorden til Tromsø Seminarium for at uddannes til Skolelærer for Lapperne i Tysfjorden.» Men den aktuelle kandidaten Jakob Johnsen fra Hellemofjorden ble ikke tatt opp til utdanningen. Han fortsatte å virke som lærer i mange år. I 1886 skrev avtroppende sogneprest Herberg at hans etterfølger burde sørge for at undervisningen i skolen foregår på det norske språk, og at en norsk, utdannet lærer burde ansettes. Han anså en samiskspråklig lærer som uheldig for skolen.

Henrik Kvandal var lærer i tre samiske skolekretser, Hellemo, Losvik og Musken. Han kom fra Laksefjord i Finnmark der samene lærte norsk, og var meget kritisk til bruk av samisk i skolen. I et brev til biskopen i Hålogaland den 19.12.1896 skrev han: «Ærede Biskop. Jeg er lærer i Tysfjorden, blant annet i Hellemoen. Der læser alle børnene finsk (samisk). Finnene der står langt tilbage i tiden. Jeg vil antage at der findes ikke saa mørkt hul i Skandinavien. Jeg er selv fin. Jeg har forsøgt at faa dem til at læse norsk. Jeg vil herved høre hvad Biskopen mener med hensyn til norsk i skolen. Jeg vil nødes til at søge mig fra Hellemoen hvis der fremdeles skal læses finsk. Kjære staa mig bi i arbeidet for finnernes opplysning.» Brevet hans ble ikke tatt til etterretning og han sluttet i Tysfjord året etter.

Senere i livet ble Kvandal en ivrig forkjemper for samisk språk og kultur. Han skrev bl.a. artikler om samiske forhold i den samiske avisa Waren Sardne, og ga ut bokverket «Samenes historie» i tre bind.32

4.2.6 Haviken hjem og skole for lappebørn

«Haviken hjem og skole for 1appebørn» var en privat internatskole ved Namsos som ble etablert i 1910 av Finnemisjonen og de første årene av Trondheim indremisjon. Skolen tilbød grunnskoleundervisning til samiske barn fra Trøndelag, Nordland, Hedmark og fra Sverige.

Til grunn for driften lå blant annet bidrag fra Finnefondet. Flere av elevene var delvis ved sameskolen, og delvis ved skoler i hjembygda. Mange elever kunne ikke norsk da de begynte på skolen. De som hadde gått på skole i Sverige, hadde bare fått undervisning på samisk. I tråd med landets fornorskningsinstrukser skulle heller ikke elevene ved Havika snakke sitt morsmål, verken i timene på skolen, eller seg imellom. Årsberetninger slo fast at «lapperne er vore egne landsmænd og har fra umindelige tider bodd her i landet». Men misjonen hadde forsømt sitt «kristelige og sosiale arbeid til gavn for lapperne». Skolen hadde «en stor opgave blandt fjeldfolket inden det distrikt, hvorfra de søkes».33

Det var bare det første året skolen hadde samisktalende ansatte. Det er nok ulike erfaringer blant elevene ved skolen. Skolen ble nok for det meste oppfattet som en «fornorskningsskole», selv om mange også fremhever den betydning skolen hadde for sørsamisk kulturarbeid, i og med at dette var den første institusjonen hvor sørsamer kunne møtes. «Det var ingen sameskole, men en norsk internatskole for sørsamiske barn», er det sagt.34 Elever forteller om kreative straffemetoder når det ble snakket samisk: «Det var strengt forbudt for oss å bruke sørsamisk både på skolen og i fritiden. Vi måtte lure oss vekk for å snakke morsmålet vårt, og ble vi tatt var det streng straff å få.» Barna måtte gå uten mat til lærerne mente de hadde gjort opp for seg. Det var en utbredt straffemetode å la guttene gå med jenteklær. Det fortelles at når en gutt hadde snakket samisk, ble han straffet med at han måtte gå i kjole, slik at han kunne bli et lett mobbe-offer.35 Selv om elevene ved disse skolene ikke glemte sitt morsmål, så lærte de heller aldri å skrive sørsamisk.

Etter hvert slo norsk gradvis gjennom som hjemmespråk i de sør- og lulesamiske familiene. Foreldrene snakket en blanding av samisk og norsk med hverandre, og mest norsk til ungene. De eldste barna lærte ofte mer samisk enn de yngre. Samisk ble mest brukt i reindrifta og ble dermed redusert til et «næringsspråk». Foreldrene ønsket det beste for barna – de skulle lære norsk og være en del av bygda. «Så vi forsto samisk, men snakket ikke», er det sagt.36

Boks 4.1 Samepolitikk i Sverige

Særlig i lule- og sørsamiske områder var båndene til samer i Sverige sterke. Mange barn fra disse familiene gikk på skole i Sverige. Fra å ha en «mildere» assimileringspolitikk, så fikk man i Sverige fra århundreskiftet (1900) en endring i politikken. Redningen for samene var å ikke ha for mye kontakt med den dominerende kulturen. Dette gjaldt særlig næringsvirksomhet og bruk av landområder. Man ville ha en beskyttet atskillelse av samene fra den øvrige befolkning. Samene skulle fortsette å leve i sin egen livsform. Denne «lapp skall vara lapp-politikken» var preget av sterke patriarkalske holdninger hvor avgjørelser som angikk samer ble tatt uten at de ble involvert. Skolereformene i Sverige ble gjennomført slik at bare barn av reindriftssamer kunne ta del i «nomadskolens» undervisning. De bofaste samene ble henvist til de øvrige svenske skolene, og slik ble den samiske befolkningen delt i to. Israel Ruong har kalt dette for «kategorikløyving».

4.2.7 Fornorskningen gjennomføres 1905–1945

Fra 1900-tallet ble det ikke iverksatt vesentlige nye fornorskningstiltak, men de tiltakene man hadde, ble fulgt opp gjennom til dels streng håndheving av regionale og lokale myndigheter. Sett med dagens øyne, kom det fram holdninger til samer og samekulturen som var både nedlatende og til dels injurierende. I følge sosialdarwinistisk tenkning hadde ikke samene egenskaper som ville gjøre dem i stand til å klare seg i et moderne samfunn. Et mer sosialpolitisk syn tilsa at de måtte beherske norsk språk og kulturelle ferdigheter for å kunne klare seg i samfunnet, og for å kunne sikre seg bedre levekår.37

Misjonsselskapene hadde for en stor del hånd om skolepolitikken. Skoleinternatene utviklet seg som nye fornorskningsarenaer. Internatskolene fungerte som en anledning for samer til å møtes, men de fungerte nok samtidig også som effektive ledd i fornorskningsarbeidet.38

Den frivillige organisasjonen «Norsk Finnemisjon» var grunnlagt i Tromsø i 1888 av biskop Johannes Nilssøn Skaar. Opplevelser under en visitasreise i Tana kom til å bli den umiddelbare foranledning til at organisasjonen ble stiftet. To unge samegutter i Tana ba biskopen om å gjøre sitt til at de kunne få kristendomsopplæring på samisk. De sa omtrent følgende: «Samisk er vårt hjertespråk, og dersom vi skal forstå de åndelige sannheter på en rett måte, må vi få høre dem på hjertespråket.» (Ædnigiella læ vaibmugiella/Morsmålet er hjertespråket.) Dette vekket biskopens engasjement, og han sendte et brev til Kirkedepartementet med anmodning om at det ble fattet beslutninger om å gi samene kristendomsopplæring på samisk. Dette førte ikke fram. Biskopen sendte da et opprop til det norske kristenfolk, med oppfordring om å gi støtte til opprettelsen av en egen organisasjon som skulle drive et evangelisk arbeid i det samiske området. Norsk Finnemisjon ble dannet. Samisktalende predikanter ble kalt til tjeneste, og organisasjonen var snart i full gang med sitt arbeid.

I 1910 ble forbundet Det Norske Lutherske Finnemisjonsforbund dannet, med presten Jens Otterbech som drivende kraft. Fra 1925 ble det kalt Norges Finnemisjonsselskap, og fra 1966 Norges Samemisjon. «Det lappiske barnehjem» hadde begynt sin virksomhet i Kvænangen i 1886. Finnemisjonen overtok driften i 1917 og drev skolen til 1951. Finnemisjonen var også med på opprettelsen av Øytun ungdomsskole i Havøysund i 1916.

I en inspeksjonsreise i 1899 slo skoledirektør Aas fast at i flere områder i Finnmark sto fornorskningsarbeidet i stampe, og var nesten på retur. En løsning var å plassere samiske barn i norske familier. Hans mål var språkskifte med et påfølgende identitetsskifte hos samer og kvener. Rapporten var en del av grunnlaget for å bygge opp internatskoler i Finnmark.39

I 1899 var planene klare for bygging av internater i Finnmark, og fra 1902 og utover ble det bygget flere statsinternater i Finnmark. Det var forutsatt at de ansatte skulle følge fornorskningsinstruksene for skolen, slik at internatsatsinga kunne bli et effektivt virkemiddel i fornorskningen. I 1902 ble Norges første amtsskoledirektør innsatt i Finnmark. Han skulle passe på at det ble bygd statsinternater, at fornorskningsarbeidet bar frukter, han skulle skaffe norske lærere til skolene, og bestemme lønnstillegg til de flinkeste fornorskerne i skoleverket.

I 1904 bestemte Stortinget å slutte med friplasser til samiskspråklige og finskspråklige lærerstudenter. I praksis betydde det at det ble slutt på muligheten til å få utdanning i finsk og samisk i lærerutdanninga.

Brage Høyem var sokneprest i Kautokeino fra 1902–1907. Han hadde tatt eksamen i samisk språk. Da skoleinternatet i Kautokeino sto klart i 1907 skrev han i brev til skoledirektøren i Finnmark: «Takk for Deres energiske arbeide! Vi to skal gjøre en norsk bygd af Kautokeino om vi får holde på.»40 Fram til 2 verdenskrig ble det bygd ca 50 internater i Finnmark. Det første skoleinternatet i Finnmark Strand internat i Sør-Varanger, sto ferdig i 1905.41

Skoledirektørene i Finnmark arbeidet med fornorskningen. Skoledirektør Bernt Thomassen (1859–1929) var opptatt av å tilsette norskfødte lærere i samiske områder.42 Han gikk blant annet imot å tilsette den samiske kandidaten Per Fokstad som lærer i skolen i Tana. Skoledirektør Christian Andreas Brygfjeld var en aktiv pådriver for at man skulle bygge det som senere ble Svanvik folkehøgskole i Pasvik. Dette ble nærmest sett som et grensesikringstiltak. Man var redd for at samer og kvener skulle gjøre bruk av skoletilbud på finsk side av grensen. Solhov ungdomsskole i Lyngen ble også tillagt en slik funksjon som «sikringstiltak».43 Brygfjeld skrev brev til Kirke- og undervisningsdepartementet i 1933, hvor han klaget på lærer Hans Baukop i Tana, fordi han brukte samisk språk i undervisningen, og benyttet den samiske salmeboken i skolen. Brygfjeld hadde det klare syn at de samiske barna måtte reddes fra sin egen laverestående kulturbakgrunn. Han skrev at det samiske folk «hadde ingen evne til på egenhånd å heve sig op til et høiere kulturtrinn uten veien gjennom norsk språk og norsk kultur». Han uttalte om samene:

«De få individer som er igjen av den opprinnelige lappiske folkestamme er nu så degenerert at det er lite håp om noen forandring til det bedre for dem. De er håpløse og hører til Finnmarkens mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontingent herfra til vore sindssykeasyler og åndssvakeskoler».44

Nasjonale hensyn ble også brukt av kirke, forsvar og fylkesmyndigheter i argumentasjonen for nye kirkebygg i Finnmark og Nord-Troms, selv om den lokale argumentasjonen var annerledes. Intensiveringen av fornorskningen må også ses i sammenheng med vurderinger av grensespørsmål og sikkerhetspolitikk. I tillegg til Russland, ble nå også Finland en del av trusselbildet. Man var redd for at et selvstendig Finland skulle ha stor tiltrekning på samer og kvener. Overvåkningen økte særlig i grenseområdene i Øst-Finnmark.45 Tiltak som å gi norske boksamlinger til biblioteker Varanger-området, og gratis utdeling av ukeblader til folk i grensetraktene i Troms og Finnmark, må også ses i denne sammenheng. I 1933 ble NRK opprettet. I 1934 ble den første radiosenderen utenfor Oslo etablert i Vadsø. Forsvaret sørget for at det ble delt ut gratis radioapparater til samer og kvener i grensestrøkene mot Finland. I kringkastingens programblad het det at det var «en del av Norges samling som fullbyrdes». Også veiutbyggingen var preget av sikkerhetspolitiske hensyn. Veiene skulle lette norsk bureising. De skulle knytte samiske og kvenske bygder sterkere til Norge. Fylkene i nord fikk en stor del av mellomkrigstidas krisemidler og nødmidler. Militære myndigheter begrunnet veibyggingen slik: «Det vil fremme fornorskningen hvor det trenges ved å danne tilknytning mellem norske og tvilsomme bygder og trekke norsk gjennomgangstrafikk gjennem de nu avstengte strøk».46 I grenseoppsynet i nord skulle helst nordmenn ansettes. Ved tollstasjonen i Neiden la man vekt på at både bestyreren og hans hustru måtte være av norsk avstamning.47 Det var også nødvendig med folk av norsk avstamning for å sikre en god posttjeneste. Heller ikke skulle norske tjenestemenn eller kjøpmenn bruke samisk eller finsk uten at det var strengt nødvendig.

Den nedvurdering av samisk kultur som lå i fornorskningstiltakene smittet over på folk i lokalsamfunnene. Omtrent hele det forvaltningsapparatet som folk hadde kontakt med i forhold til de daglige gjøremål, fungerte som fornorskere. Spesielt befolkningen i sjøsamiske områder ble utsatt for et hardt fornorskningspress, som skulle vare langt ut i etterkrigstida. Asle Høgmo har gitt en framstilling av hvordan fornorskningen kunne skje gjennom tre generasjoner i en kystkommune.48 Gjennom skifte av språk og identitet mellom generasjoner, endte tredje generasjon opp med å lære å være norsk. Deres forvaltning av identitet ble imidlertid forbundet med et dilemma; å framstå som samer kunne gi en følelse av mindreverd; å framstå som norske kunne gi en følelse av å svikte sine besteforeldre og sin egen kultur.49 Fornorskningspolitikken skulle få betydning for samiske livsforhold i lang tid framover.

4.2.8 Samisk kulturelt forsvar 1905–1945

Til tross for den sterke håndhevingen av fornorskningspolitikken, så var det et sterkt ønske blant samer om å endre forholdene, særlig innen utdanningspolitikken. For slike oppgaver kunne man ikke støtte seg til de gamle samiske institusjonene. De var laget for å håndtere mer interne forhold, for eksempel innenfor det samiske siida-fellesskapet. De hadde heller ingen anerkjennelse eller status hos norske myndigheter. En annen organisering måtte til.

I 1898 ble avisa /tidsskriftet Nuorttanaste gitt ut av Den norske Frikirke. Tidligere forsøk på å etablere egne aviser var forsøkt i 1870-årene, men søknaden om støtte ble avslått fordi et slikt tiltak ville være i strid med statens politikk.

Den 28. desember 1903 ble den første lokale samiske forening dannet av brødrene Larsen i Kvænangen «for at starte et samisk blad» – «Sagai Muittalægje». Lærer Anders Larsen var redaktør. Avisen hadde innflytelse da Isak Saba ble valgt inn på Stortinget ved stortingsvalget for Det norske Arbeiderparti i 1906.

Ut over 1900-tallet økte kontakten mellom de lokale samiske organisasjonene. Det var for eksempel nær kontakt mellom de som drev det samepolitiske arbeidet i Kvænangen og i de sørsamiske områdene.50

Figur 4.2 Samisk avis; Sagai Muittalægje 1904–1911

Figur 4.2 Samisk avis; Sagai Muittalægje 1904–1911

Avisa Sagai Muittalægje kom ut mellom 1904 og 1911. Avisa publiserte Isak Saba’s «Samefolkets sang» som et dikt den 1. april 1906.

Kilde: NORAS.ans

Isak Mikal Saba (1875–1921) var en samisk sosialdemokratisk kandidat. Han engasjerte seg sterkt for å få vekk kravet om å beherske norsk ved kjøp av jord. Han fortsatte dette arbeidet på Stortinget. De politiske kravene var offisiell anerkjennelse av menneskeverd og likeverd, hvilket betydde at den samiske kulturen måtte sidestilles med den norske. Han gikk i disputt med skoledirektør Thomassen om fornorskningen i «Skolebladet – organ for norsk skolevæsen» vinteren 1906–1907.51 Thomassen ville minimalisere bruken av samisk som hjelpespråk i undervisningen mest mulig. Saba ville bruke samisk systematisk i innlæringen for elever som ikke kunne norsk.

Figur 4.3 Isak Saba (1875–1921) – den første samiske stortingsrepresentant

Figur 4.3 Isak Saba (1875–1921) – den første samiske stortingsrepresentant

Isak Mikal Saba var samisk lærer og politiker. Den 11. oktober 1906 ble han valgt inn på Stortinget. Han satt som Finnmarks representant for Arbeiderpartiet fra 1907 til 1912.

Kilde: NORAsans

I 1904 ble «Lapparnes Centralförbund» dannet på Skansen i Stockholm. Lederen ble Elsa Laula (1877–1931). Samme år ga hun ut pamfletten Inför Lif eller Død? Sanningsord i de Lappska Förhållandena. Pamfletten ble sendt til den svenske Riksdagen. Året etter sendte «Lapparnas Centralförbund» tre skriv til den svenske kongen om samenes rettigheter i Sverige. Elsa Laula var en av tre samer som fikk audiens hos kong Oscar 2. I løpet av 1904 og 1905 kom flere foreninger, og «Lapparnes Egen Tidning» kom ut med fem nummer. Elsa Laula var med og dannet «Brurskanken Samiske Lag» fra 1908 og «Brurskanken Samiske Kvindeförening» i 1910. Sammen med Brurskanken samiske Kvindeforening og medhjelperne Ellen Lie og Anna Löfwander-Järwson organiserte Elsa Laula det første samiske landsmøtet arrangert i Trondheim den 6. februar 1917. Møtet samlet over 100 deltakere. Saker på møtet var reindriftsspørsmål, skolespørsmål og organisasjonsspørsmål. Under sistnevnte sak innledet Arbeiderpartiets Martin Tranmæl til debatt. Det vises ofte til at de fleste av de hovedsaker og prinsipper som man i dag viser til i samepolitikken, har sin opprinnelse i grunntanken bak møtet i 1917.52

Daniel Mortensson, redaktør av avisa «Waren Sardne», var en sentral aktør på disse møtene. Møtene i 1917 og 1918 kan betegnes som «samiske allmøter», siden de hadde deltakere både fra Sverige og Norge. På et av disse møtene ble Samisk sentralorganisasjon stiftet. Avisen «Samefolkets Egen Tidning» kom senere ut som «Samefolket».

«Waren Sardne» («budskap fra fjellet») er en sørsamisk avis som ble utgitt i 1910–13 og 1922–27 på Røros av Daniel Mortensson. Den var, sammen med avisen Sagai Muittalægje viktig for samebevegelsen i denne perioden. Etter Mortenssons død i 1924 tok sønnen Lars Danielsen over som redaktør. I første utgave i 1910 skrev redaktøren:

«Som ethvert andet folk har ogsaa vi lapper vore interesser og tarv at ivareta, og disse vil da gjennem dette beskedne organ søke belyst og utviklet os imellem, likesom en officiel talsmand bedre har anledning til at fa henledet offentlighedens opmerksomhet paa lappernes, og da især flytlappernes, usikre livsvillaar og fotrængte stilling. Samtidig vil vi herigjennem kunne appelere til myndigheterne om tillempning av lovgivningen i retning av, at laperne faar tilbake og beholde de rettigheter, de fra urgamle tider havt til bruk efter sædvane.
Vi er os bevidst at være en del av nationen, og til vor bedrift knytter det sig ikke saa litet av nationale værdier og økonomiske hjælpekilder for landet, hvorfor der ogsaa for os maa være annledning til at uttale os om vor stilling til de forskjellige spørsmaal, som er oppe i tiden, særlig da paa oplysningsvæsenets omraade.»53

Lærer Per Fokstad, fra Bonakas i Tana, var en pionér for bruk av samisk språk i skolen. På en konferanse i 1919 var han arkitekten bak en resolusjon som krevde a) at samisk skulle være undervisningsspråk de tre første skoleårene, b) at all religionsundervisning skulle foregå på samisk og c) innføring av norsk som fremmedspråk. Han fulgte opp ideene med en artikkel i 1923, og med en detaljert betenkning til Den parlamentariske skolekommisjon (1923–26). I 1937 foreslår han, sammen med rektor M. Bremer et «kulturinstitutt for samene». I 1961 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. I 1948 deltok han i et underutvalg som leverte en Tilråding om samiske skole- og opplysningsspørsmål til Samordningsnemnda for skoleverket. I 1969 deltok han i stiftelsen av Norske Samers Riksforbund.54

Figur 4.4 John Andreas Savio. En samisk kunstner

Figur 4.4 John Andreas Savio. En samisk kunstner

John Andreas Savio (1902–1938): «Kafferast 2/Káfestallan, 9/50.», håndkolorert tresnitt på papir. Savio var fra Bygøyfjord i Sør-Varanger. Han tok utdannelse innen billedkunst på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania. Han stilte ut for første gang i Paris i 1937. Han ble etter sin død anerkjent som av de en store samiske kunstnere. (Tekst etter Sigrun Rasmussen).

Kunstverket tilhører Saviomuseet. Copyright: Saviomuseet, 2011.

4.3 Tida etter 1945. Nye holdninger og nye tider for samekulturen?

4.3.1 Evakuering og gjenoppbygging

I gjenoppbyggingstida etter krigen var det lite oppmerksomhet rundt samiske spørsmål. Under krigen var Finnmark og Nord-Troms blitt brent som del av den «brente jords taktikk». Tvangsevakuering og krigsødeleggelser hadde fjernet både bygninger og fysiske kulturminner i Nord-Troms og Finnmark. Gamle relasjoner mellom mennesker ble brutt opp. Mange samer bosatte seg fast i Sør-Norge.

For samer innebar folkeforflytningen sørover møter med «enspråklige» norske samfunn. Etter hjemkomsten og under gjenoppbyggingen ble det i større grad enn før nødvendig å beherske norsk. Under gjenreisningen ble det ikke tatt hensyn til at en stor del av befolkningen i Nord-Troms og Finnmark var samer. All kommunikasjon skjedde på norsk, og det ble tatt for gitt at det var nordmenn som man skulle forholde seg til i disse områdene. Ingen tiltak var dimensjonert i forhold til andre kulturer. For samer var det norsk som gjaldt. De fikk norsk forvaltning nærmere inn på livet på en annen måte enn før. Nå måtte du forstå norsk for å kunne forklare deg, og for å hevde dine interesser. Dermed måtte folk fortsatt forholde seg til fornorskningspolitikken, selv om den etter hvert ble formelt avskaffet som offisiell politikk. Gjenreisningen fremmet norsk som hovedspråk, som det du måtte snakke ute i samfunnet, mens samisk ble et «kjøkkenspråk».

Forsker Ivar Bjørklund55 ved Universitetet i Tromsø har forsket på temaet gjenreisning og fornorskning. Han fant et klart skifte i folks preferanser. Etter krigen valgte mange samer å framstå som norske. De snakket ennå samisk, men språket ble ikke oppfattet som relevant. Norske skikker, norsk skolevesen og alt som tilhørte det moderne norske samfunn var i ferd med å bryte gjennom. Det er et skred som skjer når det gjelder formidling av norsk kultur og samfunnsliv i de samiske områdene de første årene etter krigen, sier Bjørklund. Han viste til at folketellingene gir eksempler på hvordan folk forlot sin samiske identitet mellom 1930 og 1950. I 1930 var flertallet i en kommune i Nord-Troms, 1200 personer, ikke-norsk (det vil si samisk eller kvensk). 20 år etterpå, i 1950, er det bare fem personer som svarer at de er ikke-norske (samisk eller kvensk).

Med utgangspunkt i Kåfjord kommune i Nord-Troms, har det vært bemerket at det kan se ut som om det på denne tiden skjedde en kollektiv beslutning om å slutte å lære barna samisk. I de fleste familier der dagligspråket før krigen var samisk, lærte barna som var født under krigen bare norsk, og dagligspråket ble norsk. Man fikk da den situasjonen at mens foreldre og besteforeldre hadde samisk som morsmål, og de eldste barna var tospråklige, lærte de yngste barna bare norsk, og dagligspråket ble etter hvert norsk. Det skjedde et språkskifte fra samisk til norsk hvor mange valgte å framstå som norske, i alle fall i noen sammenhenger. For mange samer ble framtida oppfattet som et valg mellom samisk kultur eller en god levestandard.56

4.3.2 Begynnende holdningsendringer hos nasjonale myndigheter

Etterhvert utviklet det seg en linje i offentlig politikk som brøt med den aktive fornorsknings-politikken. Viktige internasjonale strømninger hang sammen med FNs menneskerettighets-erklæring fra 1948. Den nedfelte seg i politisk bevissthet om kulturenes likestilling i mange land. Dette kan ha hatt betydning da samiske utdanningsspørsmål for første gang ble behandlet i en offentlig innstilling i Norge. «Samordningsnemnda for skoleverket» ble oppnevnt i 1947. Innstillingen i 1948 innebar et brudd med fornorskningslinjen. Den foreslo å løse samiske skole- og språkspørsmål som et statlig anliggende. Stortinget behandlet en rekke konkrete tiltak, og det bredte seg en mer positiv interesse for samiske spørsmål.

Samekomiteen av 1956 utredet både prinsipielle spørsmål og konkrete tiltak for samene. Forslagene ble lagt fram i 1959. Komiteens innstilling rommet uttalelser og forslag til tiltak som skulle gjøre det lettere for samene å leve i sin kultur innenfor rammen av det norske samfunnet. En intensjon var å iverksette positive særfordeler for samene, slik som stipend-ordninger og skoleplasser. Det var også forslag om å definere indre Finnmark som et samisk kulturområde. Dette var første gang Stortinget behandlet samiske spørsmål på bred og prinsipiell basis. Det var stor motstand mot komiteens ideer. I stortingsbehandlingen i 1963 ble det sterkest tilslutning til de forslagene som gjaldt økonomisk og sosial utvikling. Støtte til samisk språk og kultur synes å ha falt folk vanskeligere for brystet. I de neste tiårene dreide samepolitikken seg således mye om sosialpolitikk og distriktsutbygging. Sosiale tiltak ble satt i gang i Tysfjord, så vel som i indre Finnmark. Man kan tenke seg at etterkrigstidas sosialdemokratiske ideer om solidaritet og samhold, som var innrettet på å bygge ned forskjeller i folket, gjorde det vanskelig å føre en politikk som tok sikte på å gi særlige fortrinn for samene.

4.3.3 Tiltak for å styrke samiske språk og samisk kultur

Etter hvert ble det satt i gang mange tiltak for å styrke og fremme samisk kultur i Norge. Det ble etablert organisasjoner, satt i gang kulturtiltak, og nye samiske institusjoner ble dannet. Slike tiltak er sett som en forutsetning for at det samiske samfunnet kan styrke sin evne til selv å ta igjen og videreutvikle sin kultur.

4.3.3.1 Noen viktige milepæler i arbeidet med å styrke samiske språk og samisk kultur:

Språk og skole:

  • I 1936 startet den Samiske ungdomsskolen i Karasjok. Senere (1960-tallet) Den Samiske Folkehøgskolen (DSF).

  • I 1936 kunne samisk igjen anvendes som hjelpespråk i undervisningen i enkelte skolekretser.

  • Røros-samisk grammatikk av Knut Bergsland kom ut i 1946.

  • Knut Bergsland og Israel Ruong utarbeidet i 1948 en felles norsk-svensk rettskrivningsnorm for nordsamisk. Den ble tatt i bruk fra 1951.

  • Universitetet i Oslo underviste i samisk fra 1948.

  • Gaske-Nøørjen Saemienskovle /Sameskolen for Midt-Norge ble etablert i Hattfjelldal i 1951. (Det kan ses som en reetablering av Sameskolen i Havika, som var stengt fra 1940 til 1946, og ble nedlagt i 1951.) Her kunne man bruke morsmålet sitt på skolen, og få undervisning i sør-samisk språk.

  • Bergsland og Hasselbrink utarbeidet en rettskrivningsnorm for sørsamisk i 1957.

  • Innføring av samisk begynneropplæring i grunnskolen iverksatt fra 1967, med undervisning i samisk et par timer i uka i Karasjok og Kautokeino.

  • Samisk gymnas i Karasjok etablert fra 1967

  • I 1968 startet Åarjel-saemiej skuvle som grunnskole med internat på Snåsa. Her ble det også etablert en sørsamisk barnehage. Det er også tilbud om leirskoler for sørsamiske barn.

  • Det videregående skoletilbudet i samiske fag ble fra 1970-årene utvidet ut over de statlige videregående skolene i Kautokeino og Karasjok.

  • Fra 1974 fikk nasjonale læreplaner grunnleggende materiale om samiske forhold.

  • Ella Holm Bull utarbeidet en ny rettskrivningsnorm for sørsamisk i 1976.

  • Ved den nordiske konferansen i Jokkmokk i Sverige i 1953 ble det satt i gang et språkarbeid, som på begynnelsen av 1970-tallet resulterte i opprettelse av Samisk språknemnd. Arbeidet videreføres i dag gjennom Sámi Giellagáldu.

  • Fra 1975 ble det i språkblandingsdistrikter anledning til å opprette egne samiske skolekretser etter foreldrenes ønske, med anledning til undervisning både i og på samisk.

  • Knut Bergsland ga i 1982 ut boka Sydsamisk grammatikk.

  • I 1985 fikk grunnskolelovens § 40 et tillegg om at barn i samiske distrikter skal få undervisning i eller på samisk på barnetrinnet. Elevene skulle selv velge om de ville ha samisk som fag på ungdomstrinnet.

  • Drag skole i Tysfjord startet opp undervisning i lulesamisk i 1985.

  • Høsten 1989 ble Samisk høgskole i Kautokeino etablert, med samiskspråklig lærerutdanning som det første tilbudet.

  • 1993: Knut Bergsland & Lajla Mattsson-Magga: Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja, Sydsamisk-norsk ordbok ble utgitt i 1993.

  • I Ot.prp nr. 46 (1997–98) foreslås det at samene selv skal fastsette hvordan deres egen kultur skal formidles i læreplanene.

  • I lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa fra 1998 ble det innført individuell rett for samiske elever til opplæring i samisk i grunn- og videregående skole. Elever i forvaltningsområdet for samisk språk, samt samiske elever i kommuner der det er minst 10 elever som ber om det ble gitt rett til opplæring på samisk.

  • Lovverket har ved senere revisjoner gitt større plass for opplæring i samisk. Det er avholdt kurs i samisk som etterutdanning for lærere, og det er innført ordninger med permisjon med lønn for lærere til høyere utdanning i samisk. I 2000 avleverte et offentlig utvalg, nedsatt av KUF, NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner.

  • Samisk språkråd etablert i Kautokeino i 1996.

  • Det ble i 1997 utarbeidet et eget samisk læreplanverk – Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, først og fremst for elever i forvaltningsområdet for samelovens språkregler.

  • Samiske språksentra har hatt opplæringstilbud i samiske språk.

  • Sametingets språkmotiveringsprosjekt 2001 – 2006: «Samisk språk i Svahken Sijte – Sørsamisk vitalisering gjennom barnehage og skole».

  • Samisk foreldrenettverk ble etablert for å fremme et godt samarbeid mellom hjem og skole, og skape gode læringsvilkår og – miljøer.

  • Samisk språknemnd etablert som et organ for Samisk parlamentarisk råd. De 12 medlemmene representerer de forskjellige samiske språkene. Det gir ut tidsskriftet Giellaságat.

  • Den 27. april 2010 ble umesamisk ortografi godkjent av Samisk språknemnd, og den 26. februar 2014 ble den godkjent av Sametingets språknemnd i Umeå.

  • Klaus Peder Nickel og Pekka Sammalahtti ga ut nordsamisk grammatikk i 2011.

  • Ole Henrik Magga og Lajla Mattson-Magga utga i 2012 lærebok i sørsamisk grammatikk.

  • Rapport om samisk forskning og høyere utdanning (Nils A. Butenscøn, 2012) «Langs lange spor» fremmet bl.a. forslag om samisk som akademisk språk.

  • Regjeringens Handlingsplan for samiske språk, 2009.

Media:

  • Det ble sendt nordsamiske sendinger i NRK Radio fra 1946 med 15 minutter pr. uke.

  • Den norskspråklige samiske avisa «Ságat» kom ut fra 1950, og ble etablert som ukeavis i 1975, med hovedsete i Porsanger.

  • I 1976 ble Sameradioen etablert i Karasjok med sendinger på nordsamisk.

  • I 1970-årene var det samiske sendinger i NRK Radio på lule- og sørsamisk.

  • En samiskspråklig avis, Sámi Áigi, ble startet opp av Norske Samers Riksforbund og Norges Reindriftsamers Landsforbund i 1979.

  • I 1984 ble samiske sendinger i NRK Radio økt til 6 timer pr. uke.

  • 2008: Avisa Ávvir etablert som nordsamiskspråklig avis, som en sammenslåing av avisene Min Áigi og Áššu.

  • 2001: Felles nordiske daglige nyhetssendinger for det meste på nordsamisk på TV.

Organisasjonsdannelse og institusjonsbygging:

  • Samenes nordiske samarbeid ble innledet ved den nordiske konferansen i Jokkmokk i Sverige i 1953.

  • Nordisk Sameråd ble etablert i 1956, året for den andre samekonferansen, som et samarbeidsorgan for de forskjellige lands samepolitiske organisasjoner.

  • Norges Reindriftssamers Landsforbund ble dannet i 1947 som en landsomfattende organisasjon for reindriftssamer.

  • Samiid Searvi /Samisk selskap etablert som en lokal organisasjon fra 1948

  • I 1968 ble Norske samers riksforbund dannet som en landsomfattende organisasjon. Her kunne bare samer være fullverdige medlemmer.

  • Til Stortingsvalget i 1969 ble det stilt en egen sameliste.

  • Samiske samlinger åpnet i Karasjok i 1972.

  • Nordisk Samisk Institutt ble etablert i Kautokeino i 1974 med støtte fra Nordisk Ministerråd som en nordisk samisk forskningsinstitusjon.

  • Samisk Utdanningsråd ble etablert i 1976 i Kautokeino.

  • Hovedavtalen for reindriften av 1976 ga Landbruksdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftssamers Landsforbund om to-årige næringsavtaler for reindriften. Reindriftsloven av 1978 etterfulgte en eldre lov av 1933.

  • Samene var med i dannelsen av Verdensrådet av urbefolkninger (WCIP) i 1975.

  • I 1979 brøt Samenes Landsforbund ut fra Norske Samers Riksforbund, som et mer moderat samepolitisk alternativ.

  • Nordisk Sameråd vedtok et samepolitisk program i 1980.

  • 1992 Samisk kirkeråd etablert i Oslo.

Kultursentra, teater og festivaler og møteplasser57

  • Samisk Musikkfestival ble etablert i 1972 i Kautokeino.

  • De samiske samlinger ble etablert i Karasjok i 1975.

  • Samisk kunstnersenter ble etablert i 1987 (Kautokeino – Karasjok).

  • Etablering av samiske museer og kultursentra: Saemien Sijte Snåsa 1980, Varanger samiske museum Nesseby 1982, Tana Museum 1985, Kautokeino bygdetun 1987, Sijti Jarnge Hattfjelldal 1987, Gállogieddi samisk friluftsmuseum Evenes 1990, Árran lulesamisk senter Tysfjord, 1994, Savio-museet Sør-Varanger 1994, Ája samisk senter /senter for nordlige folk Kåfjord 1996, Kokelv sjøsamiske museum Kvalsund 1997, Várdobáiki samiske senter Evenes 2000, Sjøsamisk kompetansesenter Porsanger 2002, Øst-samisk museum Sør-Varanger 2008.

  • Norsk kulturråd utviklet egne støtteordninger for samisk kultur.

  • Beaivváš Samisk Teater etablert som fri samisk teatergruppe i 1981, med statsstøtte fra 1990.

  • Sydsamisk teater ble etablert i 1985 i Mo i Rana

  • Fra 1985 har samene kunnet foreslå kandidater til Nordisk Råds litteraturpris. Nils-Aslak Valkeapää fikk prisen i 1991.

  • Riddu Riđđu-festivalen ble etablert i Manndalen, Kåfjord i 1991.

  • Márkomeannu musikkfestival ble etablert i Evenes i 1999.

  • Mari Boine joiket under kronprinsbryllupet i Oslo domkirke i 2001.

  • Samisk internasjonale filmfestival ble etablert i Kautokeino i 2003, og Internasjonalt samisk filmsenter i 2007.

4.3.4 Ny giv i arbeidet med samepolitikken på nasjonalt nivå

  • Norsk Sameråd ble opprettet i 1964 som et rådgivende organ for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Samerådet avga uttalelser i kultur- og næringsspørsmål.

  • I 1975 ble Utviklingsfondet for de samiske bosettingsområder (senere Samisk utviklingsfond) etablert. Fondet skulle fremme tiltak av økonomisk, sosial og kulturell betydning.

  • Norge ratifiserte i 1976 FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter. Artikkel 27 verner minoriteter i forhold til negativ forskjellsbehandling, og gir grunnlag for en aktiv støtte i form av positive tiltak for minoriteten.

  • I 1980 ble Kommunaldepartementet sentral samordningsinstans for samiske saker. Samerådets årsmeldinger skulle legges fram for Stortinget. Samerådet fikk noen utvidede fullmakter, bl.a. å fordele statlige midler til samiske organisasjoner, til samisk husflid og håndverk, samisk tolketjeneste, og midler til andre samiske tiltak.

  • I 1980 ble det opprettet to utredningsutvalg; ett til å utrede samiske kulturspørsmål, og ett til å utrede samiske rettighetsspørsmål.

  • Kulturutredningene ble avlagt i 1985 og 1987 (NOU 1985: 14 og NOU 1985: 24). De ga en bred behandling av samiske skole- og kulturspørsmål, herunder forslag om samisk språklov.

  • Samerettsutvalget avga sin innstilling i 1984 (NOU 1984: 18), med forslag om etablering av Sametinget, og en ny paragraf i Grunnloven om samene.

  • Lov av 12. juni 1987 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven), ble vedtatt etter forslag fra Samerettsutvalget.

  • Stortinget vedtok i 1988 en paragraf i Grunnloven som grunnlovsfestet samenes rettigheter. Den lyder: «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og utvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv». Dette er en overordnet rettsregel som både gir rettigheter til den samiske befolkning, og som innebærer en plikt for og et pålegg til den norske stat. Sameloven har samme formålsbestemmelse, og konkretiserer i nærmere detalj forordninger for at et slikt påbud kan etterleves. (Fra 2014 § 108 i Grl.)

  • Sametinget ble opprettet i 1989 som et representativt organ for samene i Norge. Tinget ble åpnet av H.M. Kong Olav V.

  • I 1990 ratifiserte Norge ILO-konvensjon nr. 169 fra 1989 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater. Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169 er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.

  • Lovregler for bruk av samisk språk ble fremmet i 1990, og inkorporert i Sameloven.

  • I 1990 ble politisk ledelse i Kommunal- og arbeidsdepartementet supplert med en samepolitisk rådgiver, og etter hvert en egen statssekretær for samiske saker.

  • I 1993 ble flere tilskuddsordninger til samiske formål samlet under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett, og overført til Sametingets forvaltning. Fagdepartementene skal fortsatt ha det faglige ansvar for samiske forhold innen sine felter. Sametinget ble en nettobudsjettert virksomhet fra 1999. Det arbeides fortsatt med en utvikling av hensiktsmessige rutiner i budsjettarbeidet mellom departementene og Sametinget.

  • I 2005 underskrev Sametingspresidenten og Kommunalministeren en avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.

4.3.5 Sametingets arbeid med språk og kultur

Da Sametinget startet sitt arbeid, så kunne det ikke ta utgangspunkt i en enhetlig samisk befolkningen med et ønske om å sette samepolitikk på dagsorden. Mange samer hadde brukt livene sine på å «kvitte seg med det samiske», slik fornorskingspolitikken hadde forventet av dem. Saker som angikk språk, undervisning, kulturminner og lignende, var nok bare et fåtall samer opptatt av.58 Sametinget måtte selv utvikle sine arbeidsformer, og samtidig skape kontakt og bygge tillit i det samiske folket. Sametingets lokalisering av deler av forvaltningen til flere steder i Sápmi, har nok betydd mye for kulturarbeidet og for styrking av samisk identitet lokalt. Sammen med samiske språksentra legger dette til rette for et godt lokalt arbeid for språk og kultur.

Sametinget arbeider kontinuerlig bl.a. for styrking av skole- og barnehagetilbudet til samiske barn, utgivelse og trykking av samiske læremidler, styrking av rettigheter på språkområdet, med mer. Samisk Høgskole har arbeidet for å fremme utviklingen av samisk språk, og for å formidle kunnskap om samisk litteratur, og har hatt tilbud om forskjellige fagutdanninger i en samisk ramme.59

Arbeidet med sjøsamenes rettigheter framheves av mange som Sametingets viktigste sak, siden denne gruppen samer ble særlig hardt rammet av fornorskningspolitikken, og over flere generasjoner ble fratatt både sitt språk og sin forankring i samisk kultur.

Det har utviklet seg nye samarbeidsformer mellom Sametinget og Stortinget, Regjeringen, fylkeskommunene og kommunene. Til grunn for dette samarbeidet ligger den passus som ble tatt inn i Grunnloven den 27. mai 1988 om at det påligger de norske myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, og avtalen om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget fra 2005.

4.4 Er fornorskningen opphevet?

4.4.1 Har fornorskningen fått en ny form?

Det pekes ofte på at samer i dag har rettigheter og muligheter som tidligere generasjoner ikke hadde i forhold til å utøve og videreføre samiske språk og samisk kultur. Man kan tenke at nå er den bevisste statlige fornorskningspolitikken historie. Sametinget er en viktig aktør på den politiske arena, erkjennelse av samenes egenart og rettigheter er i ferd med å bli del av statlig politikk og forvaltning, og på lokalt nivå utvikles positive holdninger både til egen og andres samiske bakgrunn. Samtidig opplever samer at deres språk og kultur er på vikende front i samfunnet. Mange uttrykker en bekymring60. Selv om den offisielle fornorskningspolitikken etterhvert ble formelt «avviklet», har det ikke vært like lett å avvikle den stigmatiseringen og de diskriminerende holdningene som har fulgt i kjølvannet av den. De har ikke latt seg oppheve gjennom politiske vedtak. Historien har satt sine spor i form av tap av språk, tradisjoner og kunnskap om egen historie og bakgrunn, som vanskelig kan vinnes tilbake.

Dagens samiske samfunn har fått det norske storsamfunnet og det internasjonale samfunnet mer direkte inn på livet enn tidligere. Samene møter den norske kulturen overalt hvor de ferdes. De må kontinuerlig forholde seg både til sin egen kultur og til majoritetskulturen, og må gjøre valg i henhold til dette. Som flerkulturelle må de beherske et vidt spekter av normer og regler, og språklige uttrykksmåter. De færreste nordmenn reflekterer over dette.

4.4.2 Boligaksjonen – både hjelp og fornorskning?

I 1969–70 jobbet Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo med å kartlegge sosiale forhold i indre Finnmark, og å vurdere tiltak. Boligaksjonen for Indre Finnmark kom på begynnelsen av 70-tallet. Forsker Per Mathisen, arkitekt Kjell Borgen og sosionom Regnor Solbakk jobbet med å kartlegge boligbehovet, hvem som trengte boliger, og hvilke typer boliger det var behov for. Dette betydde raske omstillinger for befolkningen. I 1974 ble Solbakk intervjuet i Sosionomen (Kalvemo1974) om de sosiale problemene i samiske områder. Han kritiserte boligaksjonen for å være ensidig og styrt utenfra. Han var redd for at den samiske befolkningen skulle bli avhengig av noe de ikke hadde oversikt over. Boligene skulle bygges på anviste boligfelter, det ble økte boligutgifter, og folk ble avhengige av pengeinntekter. I dette lå en forandring av samers levemåte. Solbakk etterlyste et utvidet fokus der samiske interesser selv var med på å drøfte samfunnsmessige spørsmål i et større perspektiv.61

Gjennom boligaksjonen skjedde en storstilt sentralisering av fjordfolk til Drag i Tysfjord. Hellemofjorden som da var kjerneområde for lulesamisk bosetting, ble definert som fraflyttingsområde. Offentlige investeringer i fjordene stanset, og det ble mindre muligheter til å få banklån, både til næringsvirksomhet og boliger. Flyttingen til Drag førte for mange til at samisk språk og kultur måtte vike for norsk språk og kultur. Gjennom den alminnelige sentraliseringen på 1960–70-tallet ble samene integrert i den norske befolkningen. De framsto nå som en minoritet i Tysfjord.

4.4.3 Naturbruk, identitet og norske regler

Det er i flere sammenhenger slått fast at endringer av næringslivet mot en yrkesspesialisering (eneyrke), har vært fremmed for samisk tenkning og væremåte. Slike samfunnsendringer har i liten grad blitt identifisert som fornorskningsprosesser.

Lina Gaski62 har sett på sammenhengen mellom bruk av natur og samisk identitet. Hun peker på at det har vært et uformelt lokalt system for ressursforvaltning og naturbruk som innbyggerne i et bygdesamfunn har kjent og forholdt seg til. Det har altså vært uformelle lokale forvaltningssystemer for utmarksressurser. Gaski sier:

«Men bruken av utmarka dreier seg ikke bare om høsting av bestemte ressurser. Like viktig er det at forholdet til natur og landskap er relevant for konstituering av identitet og tilhørighet. Et nærområde er ingen nøytral størrelse, men er med på å gi en følelse av tilhørighet gjennom de erfaringene og opplevelsene man har fått ved å vokse opp nettopp på dette stedet. Man lærer å bli kjent i skogen og på fjellet gjennom andre, gjennom familiemedlemmer. Og i tillegg til opplevelser og hendelser i nærområdet man sjøl er en del av, blir man gjennom andre gjort kjent med det tidligere generasjoner har opplevd i det samme landskapet.» (…) Det å berge seg i utmarka forutsetter kunnskaper man får ved å tilhøre akkurat dette stedet, denne bygda. Å bli kjent og ferdes i et landskap innebærer å delta i et sosialt og historisk fellesskap, noe som gir identitet og forankring.»

Folk føler at de bruker områder som tilhører bygda som et kollektiv. For samer kan det nok være vanskelig å sette ord på dette når de skal bruke norsk språk, for eksempel i en rettslig sammenheng.63 På samisk legges det stor betydning i begrepet «birgejupmi» (nordsamisk) – det å greie seg i utmarka, i naturen. Det er også satt lys på den tilknytningen som slike lokale forvaltningsregimer har til religion og religiøse forestillinger.64

Tidligere hadde man i større grad et system hvor alle var del av samme helhet. Man byttet varer – for eksempel salt fisk mot kjøtt. Fastboende kunne ha matrein og kjørerein. I utmarka hadde forskjellige familier sine egne områder for fiske og fangst, med gamme for overnatting. Reindriftsloven av 1893 slo fast at «kun de nomadiserende lapper» skulle drive reindrift. I 1978 fjernet man siste rest av regler som tillot fastboende å ha rein. «Sytingsrein» (stort sett brukt om rein som tilhørte fastboende samer, og som ble passet av reindriftssamer. Sytingsrein inngikk som en del av det tradisjonelle verdde-systemet) ble ikke lenger tillatt, det ble stilt spørsmål ved «verdde-institusjonen» («vennskap- og handelsrelasjoner mellom grupper av samer med utveksling av varer og forskjellige goder). For reindriftsutøvere kunne dette fungere som en sosial isolasjon i forhold til resten av bygda, og de fastboende ble fratatt deler av sin økonomi. Mange opplevde at sosiale bånd ble revet over, og samisk samfunnsorganisasjon ble endret. Man begynte mer generelt å stille spørsmål ved fastboendes tilstedeværelse i utmarka. Hvordan påvirker dette folks følelse av identitet? Sandvik har konstatert at lokalbefolkningen i Finnmark alltid har ment at den har rett til å nyttiggjøre seg fornybare ressurser i naturen.65 Man kan spørre: hvilke øyne skal vurdere hva som er riktig kunnskap og bruk av natur?

4.4.4 Kulturell revitalisering og samiske livserfaringer

Ifølge etterkrigstidas syn på to- og flerspråklighet, så skulle bruk av samiske språk i skolen kun fungere som et pedagogisk hjelpemiddel, og ikke som en styrking av bruken og utviklingen av samiske språk. Den menneskelige hjerne ble nærmest oppfattet som en container med begrenset kapasitet til å håndtere flere språk samtidig.66 Det har tatt lang tid å endre disse oppfatningene. Språkinnlæring foregår annerledes når barn vokser opp med to eller flere språk. Lærere og helsepersonell må forholde seg til dette. Samiske foreldre har lenge opplevd å få råd av helsepersonell om å lære sine barn bare ett språk.67

I dag har synet på flerspråklighet endret seg. Man vet nå at flerspråklighet kan styrke det kognitive potensialet. Flerspråklige personer kan være svært kreative, de kan ha bedre språklig bevissthet, og være bedre i stand til å oppfatte og prestere i for eksempel andre fag som matematikk.68

I en kartlegging av folkeskolene på 1950-tallet fant skoledirektøren i Nordland at i fem av 17 skoler i Tysfjord hadde mange av elevene svært dårlige ferdigheter i norsk språk. De ble likevel møtt av en skole som ikke hadde kjennskap til samisk språk og kultur. Man rettet seg etter skolens planverk og lærebøker, enten elevene kunne norsk eller ikke. For mange av de samiske elevene ble det organisert spesialundervisning.

Med utgangspunkt i den kunnskap som barna trengte for å greie seg i naturen, i et yrkesliv i lokalsamfunnet, og i det samiske samfunnet, så kan man forstå at mange foreldrene oppfattet skolen som et fremmedelement og som et fornorskningsredskap. Skolen videreførte ikke den kunnskap barna trengte for å delta i arbeids- og familielivet, og som foreldre så som nødvendig for å føre samisk livsform videre.

Det har vært et aktuelt spørsmål for mange samiske foreldre: Hvordan skal man sikre opplæring i samiske språk, når de som foreldregenerasjon ikke selv kan bringe dette videre til neste generasjon?

Samiske barns og foreldres opplevelser av opphold på lokale skoler eller internatskoler har ikke vært entydige.69 Tidligere valgte mange foreldre å sende barna på internatskole slik at de kunne «unnslippe» den lokale skolen, hvor de enten ble mobbet for å være samer, eller stadig vekk måtte redegjøre for sitt eget og foreldrenes valg av det å være same. På den lokale skolen lærte de heller ikke noe om sin egen kultur og sitt eget språk. Alternativt kunne foreldrene sende barna fra seg til en skole og et internatliv som de selv hadde hatt et smertefullt forhold til.70 Slik kunne barna sikres en opplæring i samisk språk og kultur, som foreldregenerasjonen selv var blitt fratatt.

Nye løsninger knyttet til internett og sosiale media legger til rette for at elevene kan få fjernundervisning hjemme. De kan møte språksamlinger hvor de kan praktisere språket sammen med andre barn. Det er ennå ikke systematisk undersøkt i hvilken grad et slikt skoletilbud kan erstatte eller supplere det skoletilbudet som ligger i internatskolens opplæring i språk og kultur. Særlig i spredtbygde områder har det vist seg at internatskoler har virket identitetsbyggende og skapt samhold over store avstander.

De siste åra har det vært gjort mye for å ta vare på og revitalisere samiske språk. Sametinget har hatt en sterk satsing på opplæring i barnehage og skole. Betydningen av samiske barnehager for språkopplæringen kan ikke understrekes sterkt nok. Situasjonen i dag kan være at barna hjelper foreldrene til å bli aktive språkbrukere. Dette er ofte de samme voksne som selv ikke har fått lære sitt morsmål.

Ifølge opplæringsloven § 6 har samiske elever rett til opplæring i samisk språk uansett hvor de bor i landet. De elevene som bor i et samisk distrikt har rett til opplæring i og på samisk. Her har elevene altså rett til opplæring i andre fag på samisk.71 Oversikt over elever med opplæring i samisk finnes hos Utdanningsdirektoratet, og i rapportserien «Samiske Tall forteller» fra Faglig Analysegruppe for samisk statistikk.

4.4.5 Kan man «gjeninnsette» en kultur?

Myndighetenes fornorskningspolitikk var innrettet på å assimilere den samiske befolkningen. Assimilasjon kan betegnes som «vellykket» når samer som prøver å oppnå norsk identitet, blir oppfattet som norske av andre. Eidheim72 har pekt på at det kan skje en assimilering av hele bygder, eller ved at folk flytter til distrikter der etnisk bakgrunn ikke spiller så stor rolle i samhandlingen. Da blir det lettere å skjule samisk væremåte og fremheve det som er forbundet med norsk oppførsel. I samiske områder skjedde et slikt språkskifte blant mange samer fra samisk til norsk som hovedspråk over lang tid. Mange ønsket å framstå som norske i stedet for samiske. Vi vet imidlertid lite om hvordan dette har påvirker samer og den samiske kulturen i nyere tid.

Det er viktig å være klar over at selv om mange samer valgte norsk språk til sine barn, så er ikke dette ensbetydende med at de forkastet samisk kultur og identitet. Derfor er det mange samer som har en trygg samisk identitet, men som er norsktalende. Fornorskning trenger ikke bety assimilering. Språklig og kulturelle trekk kan være borte, uten at det skjer en endring i tilskrivning av identitet.

I dag er det ulike grupper av samer som på forskjellig vis føler at de har mistet deler av sin kultur og sitt språk. Mange av disse føler at de har en tilknytning til samisk kultur, selv om de ikke deltar i samisk foreningsliv, går i kofte, osv. Diskusjoner om samisk revitalisering og modernisering har ofte blitt ført med et blikk på den sjøsamiske befolkningens situasjon. Pedersen og Høgmo73 har slått fast at «det tapte» ikke kan gjeninnsettes i sin opprinnelige form. Hvordan kan man ta tilbake en sjøsamisk kultur i et samfunn der den sjøsamiske kulturen ikke lenger er synlig, og alt rundt en framstår som norsk? Folk med sjøsamisk bakgrunn sier at de ikke vet hva dagens sjøsamiske kultur skal være. Selv om de erkjenner at de bærer kulturen med seg; at den «sitter i kroppen», så har de ingen kategorier eller begreper å hjelpe seg med. Dersom man går ut fra at kultur blir til og manifesterer seg gjennom sosial praksis, hvilken praksis har dagens sjøsamer å vise til? De kan ønske å erkjenne seg selv som samer, men hva slags samer er de?74

Antropolog Astri Dankertsen vil ha aksept for det hun kaller «gråsone-identitet». Hun er opptatt av at folk skal akseptere samer som ikke passer inn i de mest vanlige definisjoner av hva en same er. Dankertsen har intervjuet samer om tapsopplevelser og utfordringer i forhold til det å være same. Hun ser på hvordan folk prøver å forsone seg med fortiden og tidligere generasjoners valg bort fra samekulturen, og foretar vurderinger av hvordan dette fungerer i en hverdag som er preget av både norsk og samisk tilstedeværelse.75 Samer i dag kan oppleve at de står utenfor de mer etablerte samiske fellesskapene, mens de samtidig har noe samisk i sin fortid og nåtid som de ønsker å gi uttrykk for. Dette preger folks relasjoner i lokalsamfunnene, og det påvirker deres helse. «God helse handler om å få aksept for sin identitet, enten du er reindriftssame, by-same eller gråsone-same», sier Dankertsen. Samisk identitet henger sammen med den tilhørighet til det samiske den enkelte selv føler, og i hvilken grad vedkommende har akseptert seg selv som same. Melankoli knyttes til en kultur som man er redd for å miste, og til det å måtte leve med de valg som er tatt av tidligere generasjoner.

Det ligger et samisk «merarbeid» i det å stadig vekk skulle svare for det at man velger å være same. Det å tilpasse seg norske forhold og betingelser innebærer et ekstra arbeid for samer, som i utgangspunktet ikke er synlig for ikke-samer.

Er det mulig å tenke seg et samisk samfunn uten fornorskning? Kan man se for seg en situasjon med samisk kulturell og språklig kontinuitet, uten behov for diskusjoner om kulturell og språklig rekonstruksjon og forsoning? Vil det være fruktbart å se for seg et slikt scenario i dagens diskusjoner om kulturell og språklig revitalisering? Man må nok uansett ta høyde for påvirkning fra andre språk og kulturer. Samisk er en minoritet, med behov for særlige tiltak for å bevare og videreføre språk og kultur, slik dette er uttrykt i den norske grunnloven. Diskusjoner og tiltak må uansett ta utgangspunkt i hvordan samisk språk og kultur kan utvikles videre på egne premisser.

5 Samiske språklige rettigheter i henhold til folkeretten

Utarbeidet av Professor Mattias Åhren 76

5.1 Innledning

Folkerettslige bestemmelser som har relevans for hvilke språklige rettigheter samene i Norge har, er av så vel kollektiv som individuell natur. Dels har det samiske folket en kollektiv rett til å forvalte – eller bestemme over – det samiske språket. Relevant rettighet her er først og fremst selvbestemmelsesretten, men også retten til konsultasjon. I tillegg har samiske individer rett til å lære seg språket sitt og å bruke det – både i muntlig og i skriftlig form. Denne retten har rot i retten til ikke-diskriminering, men utfylles av andre rettigheter, slik som de kulturelle.

Nedenfor blir det innledningsvis redegjort for betydningen av de kollektive rettighetene til selvbestemmelse (når den utøves av urfolk) respektive konsultasjon. Deretter beskrives samiske individers språklige rettigheter. Som allerede antydet, legges det et stor fokus på retten til ikke-diskriminering, da denne er grunnlaget for samiske språklige individuelle rettigheter i henhold til folkeretten. I tillegg blir utfyllende rettigheter slik som retten til kultur og det europeiske regelverket om minoritetsgruppers77 språklige rettigheter også beskrevet. I denne sammenhengen blir også ordningen med det såkalte samiske forvaltningsområdets forenlighet med folkeretten, berørt.

De språklige rettighetene som samene i Norge er i besittelse av, får betydning innenfor en rekke samfunnsområder. Til dels oppstår det spørsmål om i hvilken utstrekning det samiske folket eier retten til å forvalte det samiske språket. Når det gjelder samiske individers språklige rettigheter, aktualiseres dels retten til å få opplæring i og på det samiske språket, og dels retten til å bruke det samiske språket innenfor områder slik som overfor administrative myndigheter og domstoler, og innenfor helse- og omsorgssektoren. Etter den allmenne redegjørelsen over innholdet i relevant folkerett, blir det beskrevet hvilke konkrete forpliktelser denne stiller innenfor de nevnte områdene når det gjelder samenes språklige rettigheter.

5.2 Selvbestemmelsesretten

Historisk – og inntil ganske nylig – forsto folkeretten med «folk» utelukkende summen av innbyggerne i en stat (eller et territorium). Da var selvbestemmelsesretten (i et demokrati) utelukkende en rett for samtlige medborgere i et land til å delta i landets politiske liv (dvs. å stemme og å stille til valg) på like vilkår som andre medborgere i landet.

I senere tid har imidlertid folkerettens forståelse av «folk» utviklet seg. Denne aksepterer i dag utvetydig at også urfolk utgjør «folk» – også i folkerettslig betydning – men da «folk» ikke definert som befolkninger som deler en stat, men i stedet befolkninger med felles etnisk og kulturell identitet – noe som normalt inkluderer en språklig sådan. At så er tilfellet, kommer til uttrykk i FNs Urfolksdeklarasjon (UNDRIP) art. 3, som anfører at «[i]ndigenous peoples have the right to self-determination», og også i en rekke andre folkerettskilder, inklusive omfattende praksis fra FNs Menneskerettskomité (MRK).78

At urfolk, herunder det samiske folket, utgjør folk med rett til selvbestemmelse, er dermed klart. Hva som omfattes av denne retten når den skal anvendes ikke på summen av innbyggerne i en stat, men snarere på en del av statens befolkning, er derimot mindre tydelig. Det er likevel klart at retten ikke kan være begrenset til en rett for medlemmer av urfolksgruppen til å delta i landets politiske liv på like vilkår som andre medborgere. En slik rett har jo urfolksmedlemmene allerede gjennom sine individuelle sivile og politiske rettigheter, dermed blir en slik forståelse av selvbestemmelsesretten meningsløs. Selvbestemmelsesretten skal snarere utøves kollektivt gjenom autonomi og selvstyre, med urfolkenes egne politiske institusjoner som fremste agent.79

Videre kan det med rimelighet fastslås at selvbestemmelsesretten er noe «mer» enn en rett til konsultasjon. Hvis ikke, hadde det vært meningsløst å, slik det har skjedd – etter tiår med diskusjoner – bekrefte at urfolk, i tillegg til konsultasjonretten, har en selvbestemmelsesrett. Og noe «mer» i denne sammenhengen får forstås som en reell rett til å bestemme selv, i hvert fall i visse situasjoner. Til forskjell fra konsultasjonsretten, som utelukkende er en prosessuell rett, er derfor selvbestemmelsesretten først og fremst en materiell rett, som i visse tilfeller gir urfolk rett til det siste ordet i en beslutningsprosess, til og med mot statens (eller majoritetsbefolkningens) vilje. Stort mer veiledning enn dette gir imidlertid ikke de eksisterende folkerettskildene. Det er i dag derfor vanskelig å bestemme i hvilke tilfeller urfolkets posisjon har forrang foran statens. Men det kan i hvert fall argumenteres for at spørsmålets relative vekt for urfolket respektive majoritetsbefolkningen skal ha betydning her. Hvis spørsmålet med andre ord har stor vekt for urfolket, og samtidig mindre vekt for majoritetsbefolkningen, bør urfolkets selvbestemmelsesrett være omfattende, og omvendt.80

5.3 Retten til konsultasjon

Som anført er retten til konsultasjon, i motsetning til selvbestemmelsesretten, utelukkende en rett til å delta i en beslutningsprosess. Urfolk har rett til å forvente at staten opptrer redelig og korrekt i beslutningsprosessen, og gjør sitt ytterste for å nå frem til en konsensusløsning.81 Men uten hensyn til denne forpliktelsen, og uansett om staten anstrenger seg for å finne en felles posisjon, er konsultasjonsrettens natur slik at når det ikke nås frem til noen konsensusløsning, er det statens posisjon som alltid blir rådende. Rimeligvis må likevel også i henhold til konsultasjonsretten statens plikt til å anstrenge seg for å nå frem til en konsensusløsning og å vurdere urfolkets posisjon, være særlig omfattende i spørsmål som har fundamental vekt for det aktuelle urfolket.

5.4 Retten til ikke-diskriminering

Retten til ikke-diskriminering er en grunnpilar i menneskerettssystemet, og anses allment å ha status som jus cogens, som innebærer at det ikke kan lages noen folkerettsnormer som strider mot denne retten.82 Da retten til ikke-diskriminering ble innlemmet i det moderne menneskerettssystemet etter dannelsen av FN, krevde denne retten «bare» likebehandling av analoge situasjoner. Det var tilstrekkelig at staten leverte en form for samfunnstjenester, så lenge alle medborgere, uansett kulturell bakgrunn, hadde tilgang til disse. Denne forståelsen av ikke-diskriminering kan i en norsk/samisk kontekst illustreres med følgende eksempel: det er tilstrekkelig at Norge tilbyr et utdanningssystem, basert på den norske kulturen, inklusive det norske språket, så lenge alle barn, norske som samiske, har lik tilgang til utdanningen. Som professor og tidligere medlem av FNs Rasediskrimineringskomité (CERDK) Patrick Thornberry har uttrykt det, var FNs Rasediskrimineringskonvensjon (CERD) på tidspunktet da den ble vedtatt «dedicated to eliminating discrimination [as conventionally understood] rather than positively recognizing diversity».83

De seneste tiårene har det imidlertid skjedd en utvikling med den konsekvens at rettferdighetsbegrepet har antatt ytterligere en dimensjon. Politisk filosofi og folkeretten har kommet til å akseptere at den begrensede forståelsen av retten til ikke-diskriminering som er beskrevet ovenfor, eller til rettferdighet om man vil, i praksis innebærer at minoritetskulturer diskrimineres, da de ikke gis samme mulighet til å overleve og utvikles som majoritetskulturen. I forlengelsen risikerer et slikt syn på rettferdighet å føre til at medlemmer av minoritetskulturer mister sin kulturelle identitet og assimileres inn i majoritetsbefolkningen.84

Som en følge av denne innsikten har den folkerettslige forståelsen av retten til ikke-diskriminering som har blitt anført, blitt utviklet og fått ytterligere en betydning, i tillegg til den konvensjonelle som er beskrevet ovenfor. Retten til ikke-diskriminering krever ikke lenger bare likebehandling av like situasjoner. I tillegg må stater forskjellsbehandle de som har en annen kulturell bakgrunn enn majoritetsbefolkningen. Den utviklede forståelsen av retten til ikke-diskriminering blir godt illustrert i den Europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) dom i Thlimmenos v. Greece. Her noterte domstolen innledningsvis at «[t]he Court has so far considered the right [to non-discrimination] . . . violated when States treat differently persons in analogous situations without providing an objective and reasonable justification». EMD gikk deretter videre og slo fast at denne«. . . now considers that this is not the only facet of the [right to non-discrimination]. The right not to be discriminated against . . . is also violated when States without an objective and reasonable justification fail to treat differently persons whose situations are significantly different.»85

Her kan også nevnes hvordan CERDK på liknende måte har utviklet synet på den rett til ikke-diskriminering som kommer til uttrykk i CERD. CERDK noterte innledningsvis at da CERD ble vedtatt, så innebar retten til ikke-diskriminering, på linje med det som er redegjort ovenfor, unektelig bare et krav om likebehandling av like situasjoner. Samtidig betonet likevel Komitéen at CERDK er et levende instrument som må forstås i lys av endrede forståelser av rettferdighet.86 Deretter har CERDK gradvis utviklet forståelsen av den retten til ikke-diskriminering som kommer til uttrykk i CERD, og til slutt landet på at «[t]he Committee has also observed that the application of the principle of non-discrimination requires that the characteristics of groups be taken into consideration.»87

For å oppsummere så omfatter retten til ikke-diskriminering (eller til rettferdighet) i henhold til dagens folkerett ikke bare et krav om likebehandling av like situasjoner. I tillegg må en stat særbehandle de som er kulturelt forskjellige fra majoritetsbefolkningen.88 Denne andre dimensjonen av diskrimineringsforbudet er åpenbart en svært annerledes rett sammenliknet med den første. Der den første dimensjonen i sin forlengelse førte til assimilering, omfatter den andre et krav om at stater sikrer at bl.a. urfolksindivider kan bevare sitt kulturelle særpreg på permanent basis. Hvis vi går tilbake til eksempelet ovenfor, er det ikke lenger ikke-diskriminering at Norge tilbyr et utdanningssystem basert på den norske kulturen inklusive det norske språket, så lenge alle barn, norske som samiske, har samme rett til denne utdanningen. Nå er det i stedet ikke-diskriminering hvis Norge tilbyr et utdanningssystem som er tilpasset til norske forhold til norske barn, og et utdanningssystem basert på den samiske kulturen, inklusive det samiske språket, til samiske barn. Som Professor Hurst Hannum bemerket; «[a] fundamental state obligation under international human rights norm is to eliminate discrimination, not to destroy all differences.»89

Eksempelet ovenfor er hentet fra utdanningssektoren, men den beskrevne forståelsen av den fundamentale retten til ikke-diskriminering er like gjeldende innenfor alle samfunnsområder. På den måten er retten til ikke-diskriminering grunnlaget for stort sett alle rettigheter som samiske individer innehar, inklusive de språklige.

For å oppsummere, fører det som er anført ovenfor frem til følgende generelle norm som må være utgangspunktet ved bedømmelsen av hvilke språklige rettigheter samene har innenfor hvert samfunnsområde: Det følger av retten til ikke-diskriminering at samene har rett til å behandles annerledes enn majoritetsbefolkningen, og derfor som hovedregel har rett til å bruke det samiske språket internt, men også eksternt innenfor hvert samfunnsområde. Norge har en positiv forpliktelse til å sørge for at denne retten blir realisert.

5.5 Modifisering av hovedregelen – økonomiske og praktiske realiteter; også om det samiske forvaltningsområdet og de mindre brukte samiske språkformene

5.5.1 Økonomiske og praktiske realiteter og omfanget av Norges forpliktelse til å realisere samiske språklige rettigheter

Ovenfor trekkes konklusjonen at samene har rett til å bruke sitt eget språk innenfor samtlige samfunnsområder, og at Norge har en positiv forpliktelse til å sørge for at de kan gjøre det. Men selv om dette er utgangspunktet for bedømmelsen av hvor omfattende de samiske språklige rettighetene er innenfor hvert samfunnsområde, så er det åpenbart at Norge ikke kan være forpliktet til å sørge for at alle samer kan bruke det samiske språket i alle sammenhenger. Det ville stilt urimelige krav til bruk av økonomiske ressurser og opplæring i samisk for ansatte i administrasjon osv.

Språklige rettigheter faller inn under kategorien kulturelle rettigheter. Som det blir redegjort for nedenfor,90 kommer unektelig retten til kultur til uttrykk også i FNs Konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 27, men retten hører hovedsaklig, slik det fremgår allerede i tittelen, hjemme under FNs Konvensjon om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter (ØSK). Denne konvensjonen aksepterer at økonomiske ressurser og praktiske realiteter påvirker i hvilken utstrekning de rettigheter som kommer til uttrykk i konvensjonen, kan realiseres.91 Det medfører at hovedregelen som er beskrevet ovenfor, må modifiseres i den grad at tettheten og antallet av de som ønsker å bruke og/eller lære seg det samiske språket, påvirker Norges forpliktelse til å iverksette tiltak for at så skal kunne skje. Jo flere som ønsker å bruke og/eller få undervisning i og på samisk i et område, desto større forpliktelse har Norge til å tilføre ressurser for å imøtekomme slike ønsker og behov. Denne konklusjonen finner ytterligere støtte i bl.a. UNDRIP art. 14.3, i Den europeiske pakten om regions- og minoritetsspråk (ECRML) art. 10.1, i Den europeiske rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter (EFCPNM) art. 10.2 og 14.2, samt i uttalelser fra FNs Komité for barns rettigheter (CRCC)92

Det understrekes imidlertid samtidig at ØSK må forstås i en nasjonal kontekst, og det påminnes om diskrimineringsforbudets krav til kulturrelativisme. Et rikt land forventes å tilføre mer ressurser for å realisere kulturelle rettigheter enn et fattig land. I tillegg omfatter som beskrevet retten til ikke-diskriminering et krav om at det tas hensyn til den samiske kulturens særpreg. Herunder må det rimeligvis inkluderes et krav om at det tas hensyn til at samene i store deler av de samiske områdene har hatt og fortsatt har en nomadisk eller semi-nomadisk livsstil. Dette har med nødvendighet ført med seg at den samiske befolkningen i stor utstrekning lever spredt, og av den grunn er ikke den samiske befolkningstettheten så høy. Dette er en del av den samiske kulturen og det samiske samfunnet som samene har rett til å bevare og utvikle. Følgelig må Norge være forsiktig med å bruke lav befolkningstetthet som argument for ikke å realisere de samiske språklige rettighetene. For å oppsummere så følger det av at (1) Norge er ett av verdens rikeste land, og (2) den samiske kulturens og det samiske samfunnets særpreg og beskaffenhet, at Norge er forpliktet til å iverksette vidtrekkende tiltak og bevilge betydelige midler for å innfri de samiske språklige rettighetene. Innenfor de samiske tradisjonelle områdene gjelder det også innenfor områder der den samiske befolkningstettheten ikke er så høy.

5.6 De mindre brukte samiske språkformene

Nordsamisk er den overlegent mest brukte samiske språkformen i Norge. Det har noen ganger blitt diskutert, og drøftes fortsatt av og til, om dette forholdet innebærer at Norges folkerettslige forpliktelse er en annen overfor de samene som bruker eller vil bruke en av de mindre brukte samiske språkformene sammenliknet med de samene som tilhører den nordsamiske folkegruppen.

Spørsmålet besvares av konklusjonene som trekkes ovenfor. Norge har i utgangspunktet samme folkerettslige forpliktelser overfor samtlige samer, uansett hvilken samisk språkform de bruker eller ønsker å bruke, samtidig som denne forpliktelsen begrenses av økonomiske og faktiske realiteter. Tettheten blant de samene som bruker/ønsker å bruke de mindre brukte samiske språkformene kan, generelt sett, antas å være mindre enn for dem som bruker/ønsker å bruke den nordsamiske språkformen. Dette forholdet påvirker da også Norges forpliktelser overfor de mindre brukte samiske språkformene. Det minnes likevel om at Norge i de samiske tradisjonelle områdene har en omfattende forpliktelse til å realisere de samiske språklige rettighetene også der den samiske befolkningstettheten ikke er så høy. Det gjelder da selvsagt også i områder der den samiske språkformen som tradisjonelt brukes, er en annen enn den nordsamiske.

5.7 Kort om ordningen med samisk forvaltningsområdes forenlighet med folkeretten

En sentral del av Norges samiske språkpolitikk er som kjent ordningen med såkalt forvaltningsområde for samisk språk. Innenfor det samiske forvaltningsområdet står de samiske språklige rettighetene relativt sterkt i norsk rett, mens samer bosatt utenfor dette området har betydelig mindre muligheter til å få opplæring i og fremfor alt på samisk. Det gjelder også samer som bor i samiske tradisjonelle områder, ettersom flertallet av disse ikke inngår i forvaltningsområdet.

Det er generelt sett kommuner med høy sametetthet som har sluttet seg til det samiske forvaltningsområdet. At så er tilfellet skulle, på linje med det som er anført ovenfor, kunne anses å tale for at forvaltningsområdeordningen er forenlig med folkeretten. Om en kommune inngår i forvaltningsområdet, er imidlertid i dag i prinsippet avhengig av politisk vilje. Selv visse kommuner med relativt høy sametetthet faller forsatt utenfor forvaltningsområdet hvis majoritetsbefolkningen ikke vil slutte seg til. Det samme gjelder for større byer der sametettheten unektelig kanskje ikke er så høy, men der det likevel sammenlagt bor et relativt stort antall samer. Dermed kan to samer som er like ivrige etter å bruke eller lære det samiske språket og å bevare sin språklige personlige identitet, og som bor i to kommuner med lik sametetthet, likevel ha helt ulike språklige rettigheter i henhold til norsk rett. Fra et folkerettsperspektiv fremstår dette som problematisk. Som beskrevet ovenfor er den folkerettslige hovedregelen at Norge er forpliktet til å legge forholdene til rette for at samtlige samer kan lære seg og bruke det samiske språket innenfor alle samfunnsområder. Denne hovedregelen modifiseres utelukkende av økonomiske og praktiske realiteter, og da bare i begrenset omfang i de samiske tradisjonelle områdene. Dette betyr at om en kommune der sametettheten i henhold til folkeretten er tilstrekkelig høy og/eller antallet samer tilstrekkelig stort, likevel ikke slutter seg til det samiske forvaltningsområdet, oppstår spørsmålet om folkerettsbrudd.93 Dette er da tilfellet i Norge, medlemskap i forvaltningsområdet er en forutsetning for å realisere mange av de språklige rettighetene som samiske individer har rett til i henhold til folkeretten, i henhold til hva som utdypes videre nedenfor.94 For å oppsummere burde Norge ha en folkerettslig forpliktelse til å sørge for at stort sett samtlige kommuner innenfor de samiske tradisjonelle områdene blir inkludert i det samiske forvaltningsområdet.

5.8 Retten til kultur

I henhold til ordlyden i SP art. 27 har stater ikke rett til å forhindre medlemmer av minoritetsgrupper fra å bruke språket sitt. Til tross for bestemmelsens negative formulering, har MRK slått fast at stater har en positiv forpliktelse til å muliggjøre slik språkbruk (og andre former for kulturutøvelse).95 SP art. 27 pålegger med andre ord stater en generell positiv forpliktelse til å legge forholdene til rette for at minoriteter kan bruke språket sitt.96 MRK har uttrykkelig koblet denne retten til retten til ikke-diskriminering.97 FNs Barnekonvensjon (CRC) art. 30 er nærmest klonet fra SP art. 27, imidlertid naturligvis spesifikt rettet mot barn. CRCC har bekreftet at CRC art. 30 skal forstås på tilsvarende måte som SP art. 27. Bestemmelsen har dermed rot i retten til ikke-diskriminering, og pålegger til tross for den negative formuleringen stater en positiv forpliktelse til å sørge for at urfolksbarn kan bruke språket sitt.98 CERDK har lagt sin stemme til øvrige FN-overvåkningsorganer, om enn i noe mer generelle ordelag. Komitéen har uttalt at stater er forpliktet til å anerkjenne og respektere urfolks distinkte kulturer og språk. UNDRIP art. 13 formulerer et nærmest tilsvarende krav til stater som SP art. 27 og CRC art. 30. Bestemmelsen fastslår at urfolk har rett til å bruke språket sitt, og klargjør at stater skal innføre effektive tiltak for å realisere denne retten. Art. 13 er generelt formulert og innebærer dermed at stater har en positiv forpliktelse til å sørge for at urfolksindivider kan bruke språket sitt innenfor samtlige samfunnsområder.99 En liknende bestemmelse finnes også i ILO 169 art. 28.1.

Retten til kultur er, i overensstemmelse med det som det blir redegjort for i avsnitt 4, dypt rotfestet i retten til ikke-diskriminering, noe som også bekreftes av både MRK og CRCC. Dette har også innvirket på forståelsen av førstnevnte rett. I henhold til retten til kultur, har urfolksindivider – inklusive samer – rett til å bruke språket sitt innenfor samtlige samfunnsområder. Stater – inklusive Norge – har en positiv forpliktelse til å gjøre det mulig for urfolksindivider å utøve denne retten.

5.9 Allment om det europeiske regelverket for minoritetsspråk

ECRML og FCPNM er i alt vesentlig på linje med den generelle regelen for samenes språklige rettigheter som presenteres ovenfor. I henhold til FCPNM art. 4 og 5 har medlemmer av minoritetsgrupper rett til ikke-diskriminering gjennom at det tas hensyn til deres særskilte situasjon, samt gjennom å fremme muligheten deres til å bevare og utvikle sin kultur, herunder språket. Dessuten forbys tiltak rettet mot assimilering. ECRML art. 7.2 fastsetter at særskilte tiltak rettet mot å bevare og utvikle minoritetsspråk, ikke utgjør diskriminering mot den øvrige befolkningen. Tvertimot betones det at slike tiltak resulterer i rettferdighet mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen. Det anføres dessuten at lovgivningen og retningslinjer osv. for minoritetsspråk skal bygges på en forståelse av at det er nødvendig med robuste tiltak for å fremme bevaringen av minoritetsspråk, og at statene skal muliggjøre og/eller oppmuntre bruk av minoritetsspråk i den private sfæren så vel som i den offentlige.100

For å oppsummere bekrefter ECRML og FCPNM, selv om de kanskje ikke uttrykker seg i akkurat like tydelige formuleringer som den hovedregelen som er formulert ovenfor, et liknende standpunkt som dette. Disse konvensjonene understreker at stater har en positiv forpliktelse til å realisere urfolksindividers språklige rettigheter, men også at økonomiske og praktiske realiteter utgjør begrensninger for disse forpliktelsene.

Etter å ha presentert de prinsipielle standpunktene som er beskrevet ovenfor, følger det i begge konvensjonene en rekke konkrete bestemmelser om hvilke språklige rettigheter medlemmer av minoritetsgrupper har innenfor ulike samfunnsområder. Det blir redegjort for disse i fremstillingen nedenfor.

5.10 Folkerettens konkrete innhold når det gjelder samiske kollektive språklige rettigheter

Kapittel 5.2 forklarer at det følger av kontemporær folkerett at urfolks selvbestemmelsesrett omfatter en rett til å få viljen sin gjennom, også mot statens posisjon i visse, men langt fra alle, spørsmål. Videre argumenteres det der for at sakens relative betydning for henholdsvis urfolket og majoritetsbefolkningen rimeligvis må få betydning for hvor vidtrekkende urfolkets selvbestemmelsesrett er innenfor det aktuelle området. Kapittel 5.3 beskriver samtidig hvordan retten til konsultasjon krever at staten gjør sitt ytterste for å nå frem til konsensusløsninger, og at denne forpliktelsen rimeligvis er særskilt vidtrekkende i spørsmål av sentral betydning for det aktuelle urfolket. Det kan med god grunn argumenteres for at den beskrevne naturen til selvbestemmelses- respektive konsultasjonsretten avslører at disse rettighetene er svært vidtrekkende når det gjelder forvaltningen av det samiske språket. I det minste må Norge ha svært gode grunner til å se bort fra det samiske folkets posisjon ved konsultasjon om forvaltning av det samiske språket.

Språket er en av grunnpilarene i den samiske kulturen. At språket forvaltes på riktig måte, er derfor av helt fundamental betydning for det samiske folket. Det er bare samene selv som kan vite og bestemme hvordan språket best forvaltes for at dette skal kunne bevares og utvikles, ettersom det bare er samene som kjenner sitt eget samfunn. Kontroll – eller selvbestemmelse – over språkforvaltningen er følgelig nærmest nødvendig for en korrekt forvaltning av det samiske språket. Professor og tidligere spesialrapportør for urfolksrettigheter, James Anaya, anfører at autonomi og selvstyre er en forutsetning hvis urfolk skal kunne sikre relevant utdanning på eget språk og styre over sin egen kulturelle utvikling.101 Samtidig mangler Norge rimeligvis interesse av at det samiske språket ikke forvaltes på best mulig måte, snarere tvert imot. Sammenlagt taler ovenstående for at den samiske selvbestemmelseretten bør være svært omfattende når det gjelder forvaltning av det samiske språket. I prinsippet bør det samiske folket få bestemme over hvordan det samiske språket skal forvaltes. Norge har også en forpliktelse til å tilføre ressurser som gjør en slik forvaltning mulig.102 I det minste må Norge i konsultasjoner om forvaltningen av det samiske språket akseptere samenes posisjon, med mindre landet kan presentere svært sterke og holdbare grunner for ikke å gjøre det.

Denne forståelsen av det samiske folkets rett til selvbestemmelse finner støtte i folkerettskilder. UNDRIP art. 14.1 fastsetter for eksempel at urfolk har rett til å etablere og kontrollere sine egne utdanningsinstitusjoner og læreplaner, et standpunkt som deles av CRCC.103 ILO 169 art. 27.1 er formulert litt mer forsiktig, og anfører at stater skal utarbeide utdanningsprogrammer rettet mot urfolksbarn i samarbeid med det aktuelle urfolket. Når det gjelder helsetjenester, fastsetter ILO 169 art. 25.2 at slike skal planlegges og administreres i samarbeid med det aktuelle urfolket, et standpunkt som har blitt bekreftet av CRCC spesifikt i forhold til helsetjenester for urfolksbarn.104

5.11 Folkerettens konkrete innhold når det gjelder samiske individuelle språklige rettigheter

5.11.1 Innledning

Kapitlene 5.4 og 5.5.1 (med støtte av kapitlene 5.6 og 5.7) slår fast at alle samer har rett til å lære og/eller bruke språket sitt, og at Norge har en positiv forpliktelse til å legge forholdene til rette slik at denne retten kan realiseres så langt det er økonomisk og praktisk mulig, en rett som er vidtrekkende innenfor de samiske tradisjonelle områdene. Denne hovedregelen reflekteres i stor utstrekning i folkerettskilder som utvikler urfolksindividers språklige rettigheter innenfor ulike samfunnsområder.

5.11.2 Rett til å lære seg det samiske språket, hovedsakelig innenfor utdanningssektoren

I henhold til ØSK art. 12.1 har alle rett til utdanning. ØSK-komitéen har utdypet at utdanning skal være tilpasset til og respektere urfolks spesifikke kulturelle bakgrunn, og tilbys i eller på urfolkets eget språk.105 Komitéen har betonet at atskilte utdanningssystemer for grupper ikke utgjør diskriminering mot majoritetsbefolkningen.106 I henhold til ØSK art. 29.3 skal barns utdanning ha som mål å utvikle deres kulturelle og språklige identitet.107 CRCC har slått fast at undervisning på urfolksbarns eget språk er helt fundamentalt for å virkeliggjøre denne retten, og at stater derfor har en positiv forpliktelse til å tilby utdanning på et slikt språk.108 CRCC har videre uttalt at lærere som underviser urfolksbarn, i størst mulig utstrekning skal rekrutteres innenfor det aktuelle urfolket, og at stater skal fremme at slike lærere finnes tilgjengelig.109 UNDRIP art. 14.3 forplikter stater til å gjennomføre effektive tiltak, når det er mulig, slik at urfolksindivider, og særlig barn, har tilgang til utdanning på sitt eget språk. ILO 169 art. 28.1 inneholder en liknende bestemmelse, og anfører at urfolksbarn, når det er mulig, har rett til å lære seg å lese og skrive på sitt eget språk. I henhold til ECRML art. 8 forplikter stater seg, i områder der minoritets- og regionalspråk brukes, å tilby undervisning i og på slikt språk, helt eller i hvert fall i store deler av områdene. Forpliktelsen inkluderer voksenundervisning. Denne plikten er imidlertid betinget av at elevgrunnlaget er stort nok. Dessuten er det, hvis det mangler kompetanse når det gjelder å tilby undervisning i og på minoritetsspråket, tilstrekkelig at slik undervisning fremmes og/eller oppmuntres.110 I andre deler av landet forplikter stater seg til å tillate, oppmuntre til eller tilby undervisning i eller på minoritetsspråket, noe som igjen er betinget av at elevgrunnlaget motiverer for slik undervisning.

5.11.3 Rett til å bruke det samiske språket overfor administrative myndigheter

Som anført omfatter UNDRIP art. 13 en generell bestemmelse om samiske individers rett til å bruke det samiske språket. I tillegg vektlegger bestemmelsen uttrykkelig at denne retten også gjelder overfor administrative myndigheter. I henhold til ECRML art. 10 påtar statene seg, i områder der antallet brukere av et regional- og minoritetsspråk motiverer til det, og så langt det er rimelig, å påse at det er mulig å bruke minoritetsspråket overfor administrative myndigheter. EFCPNM art. 10.2 omfatter en bestemmelse med tilsvarende innhold.

5.11.4 Rett til å bruke det samiske språket innenfor helse- og omsorgssektoren

ØSK art. 12.1 fastsetter at alle har rett til å ha best mulig helse. ØSKK har utdypet at denne retten må tilkomme alle uten diskriminering, og at det derfor skal tas hensyn til pasientens kulturelle bakgrunn når det tilbys helsetjenester.111 I dette får man anse at det omfattes et krav om at det skal tas hensyn til pasientens språklige bakgrunn. CRCC har bekreftet at stater plikter å tilby urfolksbarn helsetjenester som er tilpasset deres kulturelle, herunder språklige, bakgrunn.112 ILO 169 art. 25.1 anfører at alle har rett til å ha best mulig helse, og art. 25.2 tydeliggjør at helsetjenester derfor skal ta hensyn til slike individers kulturelle bakgrunn. Også ILO 169 art. 25.2 må rimeligvis forstås slik at i «kulturell» omfattes språklig bakgrunn. I henhold til ECRML art. 13.2 c skal, forutsatt at det finnes kompetanse og så langt det er rimelig, i områder der minoritets- og regionalspråk brukes, helse- og omsorgstjenester tilbys på minoritetsspråket.

5.11.5 Rett til å bruke det samiske språket ovenfor rettsvesenet

I henhold til EMK art. 5.2 og 6.3 (a) skal et individ som siktes og/eller arresteres for lovbrudd, informeres om årsaken til arrestasjonen og underrettes om innholdet i siktelsen på et språk som vedkommende forstår. Formuleringene må være nøyaktige og presise.113 Samtidig følger det av bestemmelsenes formulering at disse ikke stiller noe absolutt krav til at en samisktalende person får informasjon på samisk. Om en same kan ta til seg informasjonen på norsk, er det tilstrekkelig at slik informasjon gis på det språket. Bestemmelser med tilsvarende eller liknende innhold gjenfinnes i SP art. 14.3 (a) og EFCPNM art. 10.3. I henhold til ECRML art. 9 påtar stater seg, i områder der antallet brukere av et minoritets- og regionalspråk motiverer for det, at slikt språk brukes i domstoler. I straffesaker omfatter retten til å bruke minoritetsspråket også forberedelser før rettssaken.

5.11.6 Konklusjon

De folkerettslige bestemmelsene som spesifikt behandler samers rett til å lære seg det samiske språket, samt å bruke dette ovenfor domstoler og administrative myndigheter og i helse- og omsorgssektoren, bekrefter i alt vesentlig den generelle regelen for samenes språklige rettigheter som beskrives i kapittel 5.4 og 5.5. Samiske individer har rett til undervisning i og på samisk, samt å bruke det samiske språket innenfor samtlige beskrevne samfunnsområder. Norges forpliktelser begrenses imidlertid av hva som er praktisk og/eller økonomisk forsvarlig, der de samiske tradisjonelle områdene, den samiske kulturens og det samiske samfunnets karakter ikke utgjør juridisk legitim grunn til ikke å sørge for at de samiske språklige rettighetene kan realiseres.

5.12 Forholdet mellom norsk rett og folkeretten

SP, ØSK og CRC har blitt innarbeidet i norsk rett gjennom menneskerettsloven § 3, og CERD gjennom diskrimineringsloven § 5. Også EMK er gjeldende som intern norsk rett. Det innebærer at de bestemmelser som kommer til uttrykk i disse konvensjonene, har forrang foran norsk lov, selv når en intern lovparagraf er tydelig og konkret formulert.114

Som det fremgår av ovenstående, bygger konklusjonene når det gjelder hvilke språklige rettigheter samene i Norge er innehavere av, i stor utstrekning på bestemmelser som gjenfinnes i SP, ØSK, CRC, CERD og EMK. Det gjelder ikke minst for selvbestemmelsesretten115 og den generelle hovedregelen når det gjelder hvilke språklige rettigheter samiske individer er i besittelse av som en følge av retten til ikke-diskriminering.116 De folkerettsnormer som beskrives ovenfor, har således forrang foran norsk intern rett. På denne bakgrunn synes det, når transparens og forutsigbarhet er målet, hensiktsmessig at norske lover om samiske språkrettigheter formuleres slik at de er forenlige med folkeretten som er beskrevet ovenfor.

Fotnoter

1.

Samisk kirkeråds innspill følger som vedlegg 2 til utvalgets utredning.

2.

Se kapittel 6.

3.

Se utvalgets forståelse av begrepet «språkskifte».

4.

Se utvalgets forståelse av begrepet «språkvitalisering».

5.

Utvalget har ikke avgrenset de tradisjonelle språkområdene nøyaktig geografisk, men har beskrevet utbredelsen av språkene omfattet av utvalgets mandat. Utvalget mener en nærmere fastsetting av språkområdene er en oppgave for Sametinget.

6.

I tillegg til forpliktelsene og rettighetene som ligger i de geografiske områdene foreslå utvalget enkelte individuelle rettigheter og enkelte organ som er tillagt språkforpliktelser.

7.

For øvrig vises det til utvalgets grunnsyn i delrapporten for de tema som behandles der. Utvalgets grunnsyn gjenspeiles og utdypes i de tematiske diskusjonene. Se vedlegg 1, kapittel 3.

8.

Wenke Brenna, er cand. philol. med historie hovedfag, med hovedoppgave Gruvedrift i Biedjovággi – norsk distriktsutbygging i et samisk kjerneområde 1967–76 (1980). Hun har vært ansatt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 1981. Brenna har også arbeidet i Landbruksdepartementets reindriftskontor. Hun har vært sekretær for arbeidet med NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge, og er forfatter av boka Samene i rettssystemet (2005).

9.

En framstilling av den gamle nordsamiske samfunnsordningen gis hos Erik Solem, Lappiske rettsstudier, Tromsø (1970).

10.

John Trygve Solbakk (red.) Samene – en håndbok, kap.1 (2004).

11.

Lise Dunfjeld-Aagård, Sørsamiske kystområder. Tolking av fortidig tilstedeværelse (2005), og Phebe Fjellstrõm, Samisk kultur och historia (1983).

12.

John Trygve Solbakk (red), Samene – en håndbok, kap.1 (2004).

13.

Lars Ivar Hansen, Norwegian, Swedish and Russian tax-lands in the North (2011).

14.

John Trygve Solbakk (red), Samene – en håndbok, kap.1 (2004).

15.

Sverre Fjellheim, Gåebrien Sijte (2012).

16.

Rune Blix Hagen, Petter Dass (2007).

17.

Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, Samenes historie fram til 1750 (2004) s. 329 -335.

18.

Brita Pollan, For djevelen er alt mulig (2007).

19.

Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, Samenes historie fram til 1750 (2004) s. 329 -335.

20.

Den såkalte Lappekodisillen er et tillegg til grensetraktaten, og skulle verne om reindriftssamenes næringsinteresser i grenseområdene. I dag gjelder disse bestemmelsene bare for deler av Sør-Troms og Nordland.

21.

En samlet framstilling av eldre samisk historie gis hos Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen i Samenes historie fram til 1750 (2004), og hos Aage Solbakk, Sami historjá 2 (2004).

22.

Bjørg Larsson, Finnefondet (Tromsø 1989).

23.

Nellejet Zorgdrager, De rettferdiges strid, Kautokeino 1852, (Oslo 1997).

24.

Bjørn Aarseth, Lars Hætta,reindriftssame, lærer og bibeloversetter, Norsk biografisk leksikon, og Bjørn Aarseth, Aslak Hætta, reindriftssame og opprører, begge i Norsk biografisk leksikon (nettutgave).

25.

Dette er bl.a. referert av Stortingspresident Olemic Thommessen ved Sametingets åpning i Oslo, september 2015.

26.

Guttorm Gjessing, Norge i Sameland, (1973).

27.

Jon Røyne Kyllingstad, Kortskaller og langskaller, (2004).

28.

Elin Fugelsnes, Fra skallemålinger til selvbestemmelse, (2016).

29.

Knut Bergsland (1914–1998) arbeidet med finsk-ugrisk språkforskning, og etterfulgte Konrad Nielsen i 1947 som professor i finsk-ugriske språk. Han samarbeidet bl.a. med sørsamiske Julie Axman. Han forfattet Røros-samiske tekster (1943), og doktoravhandlingen Røros-lappisk grammatikk, som var den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.

30.

Yngve Johansen, Instrukser om fornorskning av samiske stedsnavn på kart, (Tana 2008).

31.

Rautio Kaisa Helander, Namat dan nammii. Sámi báikenamat dáruidduttin Várjagasguovllus Norgga uniovdnaáiggi loahpas (Kautokeino 2008).

32.

Skoleforhold i det lulesamiske området, kap. 5.3.2. i NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner. Mer informasjon hos Bjørg Evjen, Samisk skolehistorie: med eksempler fra Salten og Tysfjord (2004), og Lars Ivar Hansen og Bjørg Evjen, Nordlands kulturelle mangfold, (2008).

33.

Sameskolen i Havika, Wikipedia.

34.

Ejva-Krihke Jonassen, Åarjel-saemien skuvlehistovrije. I: Fjell-Folk, årbok for Rørosmuseet (2012).

35.

Ole Westfjell, Følte seg trakassert på sameskolen, Samisk skolehistorie 1, (2005).

36.

Betty Kappfjell, Frå "finnunge" på Trofors til internathusmor i Hattfjelldal, Samisk skolehistorie 5, (2011) .

37.

Knut Einar Eriksen og Einar Niemi, Den finske fare, (1981).

38.

Ingjerd Tjelle, Bortsendt og internert, møter med internatbarn, (2000).

39.

Geir Grenersen, Saba vs. Thomassen, (Utdanningsnytt 2011).

40.

NRK dokumentar, Læreren forsto ikke samiske Solbjørg, 31.10.2013.

41.

Trond Trosterud, Samisk og kvensk i Noreg etter 1905 (2005).

42.

Svein Lund (red), Samisk skolehistorie 4 (2010)

43.

Knut Einar Eriksen og Einar Niemi, Den finske fare (1981) s. 238 ff .

44.

Henry Minde, Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger? Samisk skolehistroie (2005), og Knut Einar Eriksen og Einar Niemi, Den finske fare 1991 s. 114 og 258, og NRK dokumentar Læreren forsto ikke samiske Solbjørg, (31.10.2013).

45.

Mer om dette hos Knut Einar Eriksen og Einar Niemi, Den finske fare (1981).

46.

Knut Einar Eriksen og Einar Niemi, Den finske fare (1981) s. 250.

47.

Ibid. s. 251.

48.

Asle Høgmo, Det tredje alternativ (1986) .

49.

Mer om dette hos: Pedersen og Høgmo, Sápmi slår tilbake, Samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon. (2012), kap.1 og 2.

50.

John Trygve Solbakk (red.) Samene – en håndbok, kap. 1.10, (2004).

51.

Geir Grenersen, Saba vs. Thomassen, (Utdanningsnytt 2011) .

52.

Peder Borgen, Samenes første landsmøte 6.–7. februar 1917, (1997), Regnor Jernsletten, Trondheimlandsmøtet 1917 og samebevegelsen (1991).

53.

Waren Sardne, første utgave 1910, Nasjonalbiblioteket.

54.

John Gustavsen, Per Fokstad: en foregangsmann blant samene (Nordkalotten 1977), Odd Mathis Hætta, Per Fokstad – portrett av en visjonær samisk pioner (Karasjok 1999) og Per Fokstad, Hvordan fornorskningen grep inn i mitt liv (Kristiania 1917).

55.

Ivar Bjørklund, Fjordfolket i Kvænangen (1985) og Gjenreisning og fornorskning (Ottar 1986 og NRK Sápmi 3.11.2014).

56.

Asle Høgmo, Det tredje alternativ (1986).

57.

Sametingsrådet, Samiske institusjoner og det sivile samfunn (2008).

58.

Ole Henrik Magga, Sametingets 25 år, (foredrag Sametinget 21. oktober 2014).

59.

Sametingets virksomhet går fram av Sametingets hjemmeside (www.samediggi.no).

60.

Solstad (red.) Kunnskapsløftet samisk (2012).

61.

Jan Erik Henriksen, Samisk sosialt arbeid – fra ildsjeler til institusjonalisering? (Høgskolen i Alta 2005).

62.

Lina Gaski, Ressurser og rettigheter sett i et lokalsamfunns perspektiv (1999) og Landskap og identitet (2000).

63.

Wenke Brenna, Samene i rettssystemet (2005).

64.

Jens Ivar Nergård, Det skjulte Nord-Norge (1994).

65.

Jfr. Sandvik i Vedlegg 1 til NOU 1997: 4 Om oppfatninger av retten til bruk av land og vatn i Finnmark fram mot slutten av 1960-åra.

66.

Jon Todal, Samisk språk i Svahken Sijte (2007), Tove Skutnebb-Kangas, Bilingualisk or not – the educatin of minorities (Clevedon, Avon 1984), Kamil Øzerk Om tospråklig utvikling (1992) .

67.

NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge.

68.

NRK Sàpmi, v/ Dan Robert larsen, Flerspråklighet gjør deg smartere 26.03.2013.

69.

Svein Lund, Samisk skolehistorie, bd 1–6, 2003 – 13.

70.

Ingrid Tjelle, Bortsendt og internert, møter med internatbarn (2000) .

71.

Opplæringsloven § 6, og Samisk opplæring fra Utdanningsdirektoratet.

72.

Harald Eidheim, Aspects of the lappish minority situation (1971).

73.

Paul Pedersen og Asle Høgmo, Sapmi slår tilbake (2012) s. 20.

74.

Se for eksempel Paul Pedersen og Torill Nyseth, City-saami. Same i byen eller bysame? (2015), Mer om sjøsamenes situasjon hos Einar Eytorsson, Kampen om fjordressursene (2008).

75.

Astri Dankertsen, Samisk artikulasjon: Melankoli, tap og forsoning i en (nord)norsk hverdag (Dr. grad Tromsø 2016). Dankertsen undersøker i sin dr. avhandling hvordan tap og forsoning artikuleres i pågående og daglige forhandlinger i lule- og markasamiske områder i dag.

76.

Utredningen er skrevet av Mattias Åhren ved Det juridiske fakultet, Uit Norges arktiske universitet på oppdrag fra utvalget. Originalspråk er svensk.

77.

Urfolks- og minoritetsindividers språklige rettigheter i henhold til folkeretten skiller seg ikke nevneverdig fra hverandre, og regelverket for minoritetsindividers språklige rettigheter er utvetydig like anvendelig på urfolksindivider. Når det nedenfor refereres til minoritetsrettigheter, blir det derfor ikke i hvert enkelt tilfelle påpekt at retten også gjelder for urfolksindivider. (Retten til å forvalte språket i henhold til selvbestemmelsesretten er likevel en rettighet som bare tilhører urfolk i egenskap av folk, og ikke minoritetsgrupper.)

78.

For en redegjørelse over de folkerettskilder som bekrefter at det i dag utvetydig følger av internasjonal sedvanerett at urfolk er innehavere av selvbestemmelsesretten, se Åhrén, Indigenous Peoples’ Status in the International Legal System, avsnitt 5.7, med kildehenvisninger.

79.

Jf. UNDRIP art. 4 og 5.

80.

Når det gjelder forskjellen mellom selvbestemmelsesretten og retten til konsultasjon, og for en utdypning av argumentet at spørsmålets relative vekt for urfolket respektive majoritetsbefolkningen bør ha betydning i bedømmelsen av omfanget til selvbestemmelsesretten, se videre Åhrén, Indigenous Peoples’ Status in the International Legal System, avsnitt 6.2 og 6.3, med kildehenvisninger.

81.

Se for eksempel ILO 169 art. 6.2 og UNDRIP art. 19.

82.

Antonio Cassese, International Law (2 oppl.), s. 65; Ian Brownlie, Principles of Public International Law (6 oppl.), s. 489.

83.

Patrick Thornberry, «The Convention on the Elimination of Racial Discrimination, Indigenous Peoples and Caste/Decent-based Discrimination», i Joshua Castellino and Niamh Walsh (red.), International Law and Indigenous Peoples, s. 18.

84.

Se for eksempel Will Kymlicka, Contemporary Political Philosophy, særlig kap. 8.

85.

Thlimmenos v. Greece (2001) 31 EHRR 41144.

86.

E Communication (Hagan v. Australia), Comm 26/2002, UN Doc A/58/18, Annex III, Sec A, 7.2. For en redegjørelse over hvorfor de posisjoner FNs overvåkningsorganer for menneskerettigheter (treaty bodies) inntar er relevante folkerettskilder, se Åhrén, Indigenous Peoples Status in the International Legal System, s. 74.

87.

General Recommendation No 32: The Meaning and Scope of Special Measures in the International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination, CERD/C/GC/32, para. 8.

88.

Det kan bemerkes at intern norsk rett i alt vesentlig har akseptert denne forståelsen av diskriminering. Se diskrimineringsloven § 6, og jfr. §§ 7 og 8.

89.

Hurst Hannum, Autonomy, Sovereignty and Self-Determination: The Accommodation of Conflicting Rights (rev. oppl.), s. 476.

90.

Avsnitt 5.8.

91.

ØSK art. 2.1.

92.

CRCC General Recommendation No. 11 (2009) Indigenous children and their rights under the Convention, para. 61.

93.

Det har blir gjort gjeldende at også diskrimineringsforbudet i EMK art. 14 skulle forplikte Norge til å garantere samer utenfor forvaltningsområdet tilsvarende språklige rettigheter som samer som er bosatt innenfor dette. EMK art. 14 inneholder ingen selvstendig rett til ikke-diskriminering, men kan som et utgangspunkt bare gjøres gjeldende i kombinasjon med påstått krenkelse av en annen konvensjonsrett. Dette synes å gjøre EMK art. 14 nærmest irrelevant i denne sammenhengen, da Norges samiske språkpolitikk neppe bryter mot EMK (se likevel avsnitt 9.5). Likevel har EMD inntatt det standpunkt at om en sak faller inn under EMK (is within the ambit of the Convention), noe språklige rettigheter utvilsomt gjør, og et land beslutter å garantere rettigheter utover det som EMK krever, så må landet gjør dette uten diskriminering (Zarb Adami v. Malta, 44 EHRR 3). Det skulle derfor kunne argumenteres for at siden Norge garanterer samer innenfor forvaltningsområdet visse språklige rettigheter, burde samer bosatt utenfor det samme ha rett til likebehandling. På bakgrunn av formålet med forvaltningsområdeordningen, samt på bakgrunn av den brede skjønnsmarginen som stater nyter i henhold til praksisen i EMD, fremstår det likevel som usannsynlig at et slikt argument skulle overbevise domstolen. Spørsmålet behandles derfor ikke nærmere her.

94.

I henhold til ECRML art. 10 påtar stater seg unektelig bare å garantere visse språklige rettigheter til regioner der antall medlemmer av minoritetsfolket motiverer til dette. Det er likevel en vesentlig forskjell mellom å fastsette objektivt at en viss størrelse på minoritetsbefolkningen motiverer språklige rettigheter, og å la majoritetsbefolkningen i en kommune subjektivt avgjøre om slike skal respekteres.

95.

Ex.s MRKs General Comment No. 23 (1994): Article 27 (Rights of Minorities).

96.

Grunnlovens § 108 inneholder en bestemmelse som er sammenlignbar med SP art. 27, selv om betydningen av førstnevnte bestemmelse ikke har blitt konkretisert i rettspraksis på samme måte som SP art. 27.

97.

MRK General Comment No. 23; General Comment No. 31 (2004): Nature of the General Legal Obligation Imposed on States Parties to the Covenant.

98.

CRCC General Comment No. 11, para. 17 og 25.

99.

Det anføres noen ganger at UNDRIP ikke er juridisk bindende. Det er en kraftig forenkling. Riktignok er UNDRIP, i likhet med FN-resolusjoner generelt, som sådan ikke formelt juridisk bindende. Men det er ikke det samme som at enkeltbestemmelser i UNDRIP ikke kan gi uttrykk for bindende folkerett. Det gjør de, hvis de er forenlige med internasjonal sedvanerett. Mange av UNDRIPs bestemmelser gir uttrykk for en slik sedvanerett, og reflekterer dermed bindende folkerett. Da, slik det fremgår av beskrivelsen her, art. 13 samsvarer med en rekke andre folkerettskilder, og først og fremst med den forståelsen av retten til ikke-diskriminering som beskrives i avsnitt 4, må man trekke konklusjonen at art. 13 gir uttrykk for internasjonal sedvanerett. Om UNDRIPs rettslige relevans, se videre Åhrén, Indigenous Peoples’ Status in the International Legal System, avsnitt 5.7.4.

100.

Art. 7.1 c og d.

101.

James Anaya, Indigenous Peoples in International Law (2:a uppl.), s. 152.

102.

UNDRIP art. 4.

103.

CRCC General Recommendation No. 11, para. 60.

104.

CRCC General Comment No. 11, para. 51.

105.

ØSK General Comment No. 13, para. 7 (b) og (c), 50 og General Comment No. 21, para. 16 (e) og 27.

106.

ØSK General Comment No. 13, para. 31 og 33.

107.

Mer generelt har ØSK uttrykt at utdanning skal tilpasses barns varierende kulturelle bakgrunn. Se General Comment No. 13, para. 6 (d).

108.

CRCC General Comment No. 11, para. 25 og 62.

109.

CRCC General Comment No. 11, para. 62.

110.

En liknende bestemmelse finnes også i EFCPNM art. 10.2.

111.

ØSK General Comment No. 1: The Right to the Highest Attainable Standard of Health (Art. 12), para. 12 (b) og (c).

112.

CRCC General Comment No. 11, para. 25 og 51.

113.

Shamayev AO v. Georgia, 20 ECtHR 12.

114.

Jf. Høyesteretts dom i Rt 2005 s. 833.

115.

Avsnitt 5.2.

116.

Avsnitt 5.4.

Til toppen
Til dokumentets forside