9 Tilsynet med verdipapirmarkedet

9.1 Innledning

I MiFID II del IV er det gitt regler om myndighetenes kompetanse, tiltak og sanksjoner. Dette omfatter bestemmelser om utpeking av tilsynsmyndighet, sanksjonering av brudd på regelverket, offentliggjøring av beslutninger, rutiner ved varsling av brudd på regelverket, klageadgang og utenrettslige klageordninger, taushetsplikt og rapporteringsplikt for revisor. I tillegg er det gitt regler om samarbeid mellom tilsynsmyndigheter i EØS. Det er gitt en rekke utfyllende regler på nivå 2 om dette.

I dette kapittelet behandles reglene om tiltak i det løpende tilsynsarbeidet, samt noen fellesspørsmål. I kapittel 10 behandles ulike tiltak, administrative og strafferettslige sanksjoner ved brudd på regelverket, jf. tilsvarende inndeling i NOU 2017: 1 kapittel 9 og 10.

9.2 Tilsynsmyndigheten

9.2.1 Gjeldende rett

Regler om tilsynsmyndighet for verdipapirforetak og andre foretak som driver virksomhet i forbindelse med verdipapirhandel etc., følger i dag av finanstilsynsloven1 § 1 og verdipapirhandelloven § 15-1. Tilsynsmyndighet for regulerte markeder fremgår av børsloven § 44 jf. finanstilsynsloven § 1 nr. 14. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 9.2.1.

Utfyllende regler om kontroll med utsteders finansielle rapportering er gitt i verdipapirforskriften kapittel 13 avsnitt II (§§ 13-2 til 13-14).

9.2.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II er regler om tilsynsmyndighet i tilknytning til MiFID II og MiFIR inntatt i artikkel 67 og 68. Det er ikke gitt utfyllende nivå 2-regler til disse bestemmelsene. Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 9.2.2.

9.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 forslått å innta regler om tilsyn med verdipapirmarkedet i ny § 19-1 i verdipapirhandelloven. Det er ikke foreslått endringer i gjeldende bestemmelser om tilsynsmyndighet i finanstilsynsloven § 1. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 9.2.3.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller MiFID II artikkel 67 og 68 om tilsynsmyndighet i tilknytning til MiFID II og MiFIR, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende forskrifter her.

Utvalget bemerker for øvrig at MIFID II ikke gjør endringer i gjeldende regler om kontroll med utsteders finansielle rapportering. Gjeldende regler om kontroll med utsteders finansielle rapportering er i NOU 2017: 1 foreslått videreført i ny § 19-1 tredje ledd i loven. Utvalget foreslår i forlengelsen av dette å videreføre gjeldende bestemmelser i verdipapirforskriften kapittel II (§§ 13-2 til 13-14) uten materielle endringer. Det foreslås å oppdatere bestemmelsene med henvisninger til nye bestemmelser i verdipapirhandelloven, og å endre overskriften til kapittel II slik at det fremgår at bestemmelsene gjelder kontroll med finansiell rapportering fra utstedere på regulert marked (og ikke bare foretak med tillatelse som børs).

9.3 Virkemidler i det løpende tilsynet med verdipapirmarkedet

9.3.1 Gjeldende rett

Regler om virkemidler i det løpende tilsynet med verdipapirmarkedet finnes i dag i en rekke bestemmelser i finanstilsynsloven, verdipapirhandelloven og børsloven. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 9.3.1.

I verdipapirforskriften § 14-1 er det gitt bestemmelser om virksomhetsrapportering for verdipapirforetak og norske filialer av utenlandske verdipapirforetak. For slike foretak stilles krav om å sende inn halvårsoppgave til Finanstilsynet. Formålet med rapporteringen er hovedsakelig å gi Finanstilsynet en oversikt over hvilken type virksomhet foretakene faktisk driver, omfanget av virksomheten og virksomhetenes lønnsomhet. Rapportene brukes også til å kontrollere at balanse- og regnskapstall oppgitt i kapitaldekningsoppgavene er korrekte.

9.3.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 69 er det angitt minimumsbeføyelser som tilsynsmyndigheten skal ha til rådighet. I artikkel 72 nr. 1 er det gitt regler om hvordan myndigheten skal kunne utøves. Regler om revisors opplysningsplikt følger av artikkel 77. Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller disse bestemmelsene.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 9.3.2.

9.3.3 Utvalgets vurderinger

9.3.3.1 Opplysningsplikt

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre bestemmelser i MiFID II artikkel 69 om opplysningsplikt for verdipapirforetak og deres tilknyttede agenter, datarapporteringsforetak, samt markedsoperatører og selskap i samme konsern i ny § 19-2 i verdipapirhandelloven. Regler om opplysningsplikt for enhver ved mistanke om brudd på verdipapirhandelloven er foreslått inntatt i ny § 19-3. Regler om revisors opplysningsplikt i artikkel 77 er dekket av finanstilsynsloven § 3a, og utvalget har derfor ikke foreslått bestemmelser i verdipapirhandelloven om dette. Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 9.3.3.3.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller reglene om opplysningsplikt i MiFID II artikkel 69 og 77, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende bestemmelser i forskrift om dette.

9.3.3.2 Stedlig tilsyn og andre undersøkelser

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende regler om Finanstilsynets adgang til å foreta undersøkelser (herunder stedlig tilsyn) i finanstilsynsloven § 3. Videre har utvalget foreslått å utvide anvendelsesområdet for gjeldende regler om bevissikring til også å gjelde brudd på reglene om algoritmehandel og posisjonsgrenser, jf. ny § 19-5 i verdipapirhandelloven. Bestemmelsene gjennomfører regler om tilsynsmyndighetenes adgang til å foreta stedlig tilsyn og andre undersøkelser i MiFID II artikkel 69. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 9.3.3.3.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller reglene om tilsynsmyndighetens adgang til å foreta stedlig tilsyn og andre undersøkelser i MiFID II artikkel 69, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende bestemmelser i forskrift om dette.

9.3.3.3 Opplysninger om telekommunikasjon

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende regler om opplysninger om telekommunikasjon i ny § 19-2 første ledd og § 19-3. Bestemmelsene gjennomfører regler om opplysninger om telekommunikasjon i MiFID II artikkel 69. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 9.3.3.4.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller reglene om opplysninger om telekommunikasjon i MiFID II artikkel 69, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende bestemmelser i forskrift om dette.

9.3.3.4 Beslag av aktiva og anmeldelse til påtalemyndigheten

Utvalget har i NOU 2017: 1 lagt til grunn at kravene i MiFID II artikkel 69 om tilsynsmyndighetenes adgang til arrest og beslag av aktiva er oppfylt ved verdipapirhandellovens regler om vinningsavståelse, straffeprosessuelle regler om beslag og tvangsfullbyrdelseslovens regler om arrest. Videre har utvalget lagt til grunn at kravene i artikkel 69 om at tilsynsmyndighetene skal ha adgang til å henvise saker til strafferettslig forfølgning er oppfylt i gjeldende rett, jf. finanstilsynsloven § 6 første ledd. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 9.3.3.5.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller reglene om tilsynsmyndighetenes adgang til arrest og beslag eller reglene om anmeldelse til påtalemyndigheten i MiFID II artikkel 69, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende bestemmelser i forskrift om dette.

9.3.3.5 Pålegg om midlertidig eller permanent opphør av aktivitet

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende regler om Finanstilsynets adgang til å gi pålegg om opphør av aktivitet (med enkelte presiseringer) i ny § 19-7 i verdipapirhandelloven. Utvalget har lagt til grunn at disse bestemmelsene, sammen med finanstilsynsloven § 4a, gjennomfører kravene i MiFID II artikkel 69 når det gjelder tilsynsmyndighetenes anledning til å pålegge opphør av aktivitet. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 9.3.3.6.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller reglene om tilsynsmyndighetenes adgang til å gi pålegg om opphør av aktivitet i MiFID II artikkel 69, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende bestemmelser i forskrift om dette.

9.3.3.6 Suspensjon og strykning av finansielle instrumenter

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre reglene i MiFID II artikkel 69 om tilsynsmyndighetenes adgang til å kreve suspensjon og strykning av finansielle instrumenter i MiFID II artikkel 69 i ny § 12-3 femte ledd (på regulerte markeder) og § 9-42 femte ledd (på MHF og OHF) i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 9.3.3.7.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller reglene om tilsynsmyndighetenes adgang til å kreve suspensjon og strykning av finansielle instrumenter i MiFID II artikkel 69, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende bestemmelser i forskrift om dette.

9.3.3.7 Tilsynsmyndighetens adgang til å gi offentlige uttalelser

Utvalget har i NOU 2017: 1 lagt til grunn at kravet i MiFID II artikkel 69 om at tilsynsmyndighetene skal ha adgang til å gi offentlige uttalelser er gjennomført i norsk rett, og har ikke foreslått noen lovbestemmelse om dette. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 9.3.3.8.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller reglene om tilsynsmyndighetenes adgang til å gi offentlige uttalelser i MiFID II artikkel 69, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende bestemmelser i forskrift om dette.

9.4 Myndighet til å foreta produktinngrep (product intervention)

9.4.1 Gjeldende rett

Det finnes ikke regler om produktinngrep som svarer til MiFID II og MiFIR i gjeldende norsk rett. Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 9.4.1.

9.4.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 69 nr. 2 bokstav s) er det gitt nye regler om tilsynsmyndighetenes adgang til å foreta produktinngrep. Reglene må sees i sammenheng med MiFIR artikkel 39 til 43, hvor det er gitt regler om overvåkning knyttet til produkter og myndighet for nasjonale tilsynsmyndigheter, ESMA og EBA til å foreta produktinngrep. Utfyllende regler til MiFIR artikkel 40 til 42 er gitt i kommisjonsforordningen til MiFIR artikkel 19 til 21. Disse spesifiserer hvilke kriterier og faktorer henholdsvis nasjonale tilsynsmyndigheter, ESMA og EBA skal legge vekt på ved vurderinger knyttet til produktinngrep etter reglene i MiFIR.

I MiFID II artikkel 69 nr. 2 bokstav t) er det gitt nye regler om tilsynsmyndighetenes adgang til å foreta produktinngrep i relasjon til kravene om produkthåndtering i artikkel 16 nr. 3. Det er ikke gitt nivå 2-regler om dette.

Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 9.4.2.

9.4.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 lagt til grunn at kravene i MiFID II artikkel 69 nr. 2 bokstav s) er oppfylt ved at MiFIR gjennomføres ved inkorporasjon i ny § 8-1 i verdipapirhandelloven. Finanstilsynets kompetanse til å beslutte produktinngrep følger da direkte av MiFIR. Utvalget har forslått å gjennomføre MiFID II artikkel 69 nr. 2 bokstav t) i ny § 19-7 åttende ledd i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 9.4.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordningen til MiFIR ved inkorporasjon i ny § 8-1 i verdipapirforskriften, jf. kapittel 1.3. Utfyllende bestemmelser om produktinngrep i artikkel 19 til 21 vil således gjelde direkte. Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter til reglene om produktinngrep.

9.5 Regler om erstatning ved finansiell rådgivning

I gjeldende norsk rett må krav om erstatning behandles etter alminnelig ulovfestet erstatningsrett eller etter alminnelig (lovfestet og ulovfestet) kontraktsrett. MiFID II artikkel 69 nr. 2 pålegger medlemsstatene å ha erstatningsmekanismer. Utvalget har i NOU 2017: 1 lagt til grunn at MiFID II artikkel 69 nr. 2 er oppfylt med eksisterende mekanismer for erstatning. Det er ikke foreslått nye lovregler om dette. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 9.5. Det er derfor ikke aktuelt å foreslå forskriftsbestemmelser om dette.

9.6 Klageadgang og rettslig prøving

9.6.1 Gjeldende rett

Krav til verdipapirforetaks klagebehandling følger i dag av verdipapirforskriften § 9-13. Verdipapirhandelloven åpner for krav om tilknytning til eller etablering av klagenemnd, jf. § 10-16a. Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 9.6.1.

9.6.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 75 er det gitt regler om klage- og erstatningsordninger for utenrettslig løsning av forbrukertvister om investeringstjenester og tilknyttede tjenester. Det er ikke gitt nivå 2-regler om dette. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 9.6.2.

9.6.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å innta en hjemmel for departementet til å gi regler om klagebehandling i ny § 9-20 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 9.6.3.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller reglene om klage- og erstatningsordninger i MiFID II artikkel 75, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende bestemmelser i forskrift om dette.

9.7 Tilsyn med foretak med hovedsete i en annen EØS-stat – et utvidet samarbeid med andre tilsynsmyndigheter

9.7.1 Gjeldende rett

Regler om tilsyn med verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat finnes i dag i kapittel 16 i verdipapirhandelloven. Her er det gitt regler om foretakenes opplysningsplikt overfor Finanstilsynet (§ 16-1), stedlig kontroll (§ 16-2) og pålegg om retting m.m. (§ 16-3). Bestemmelsene gjennomfører gjeldende EØS-rett i MiFID I artikkel 61.

MiFID I del IV inneholder i tillegg en rekke bestemmelser om samarbeid mellom tilsynsmyndigheter. Disse retter seg mot tilsynsmyndighetene og ble derfor ikke gjennomført særskilt i lov eller forskrift.

Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 9.7.1.

9.7.2 Forventet EØS-rett

Regler om samarbeid mellom tilsynsmyndigheter og om tilsynsmyndighetenes hjemler overfor verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat, er gitt i MiFID II del VI kapittel II og III.

Utfyllende regler om samarbeid mellom tilsynsmyndigheter er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 90 og kommisjonsforordningene (EU) 2017/988 (ITS 1), (EU) 2017/586 (RTS Samarbeid mellom tilsynsmyndigheter), (EU) 2017/980 (ITS 6) og (EU) 2017/981 (ITS 7).

Kommisjonsforordning (EU) 2017/9882 (ITS 1) gir nærmere regler om samarbeid mellom hjemstatsmyndighet og vertstatsmyndighet for handelsplasser hvis virksomhet er blitt av vesentlig betydning for verdipapirmarkedet og investorbeskyttelsen i vertstaten. Her er det gitt bestemmelser om samarbeidsavtaler og prosedyrer for samarbeid, herunder standardavtaler og maler for informasjonsutveksling, knyttet til slike handelsplasser.

Kommisjonsforordning (EU) 2017/5863 (RTS Samarbeid mellom tilsynsmyndigheter) gir nærmere regler om informasjonsutveksling mellom tilsynsmyndigheter når disse samarbeider om tilsynsaktiviteter, verifisering av informasjon og andre undersøkelser. Forordningen angir hvilken informasjon tilsynsmyndighetene skal utveksle om henholdsvis verdipapirforetak, markedsoperatører og foretak med tillatelse til å yte datarapporteringstjenester (artikkel 2), kredittinstitusjoner (artikkel 3) og enhver annen fysisk eller juridisk person (artikkel 4).

Kommisjonsforordning (EU) 2017/9804 (ITS 6) gir utfyllende regler om samarbeid mellom tilsynsmyndigheter i form av maler og standardskjema for samarbeid. I tillegg inneholder forordningen en rekke bestemmelser om prosedyrer for samarbeid mellom tilsynsmyndigheter i tilsynsaktiviteter og informasjonsutveksling for øvrig.

Når det gjelder kommisjonsforordning (EU) 2017/981 (ITS 7), vises det til omtale av forordningen under kapittel 5.2.2.2.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 9.7.2.

9.7.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende bestemmelser om tilsyn med verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat i nytt kapittel 20 i verdipapirhandelloven. Regler som gjelder samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i EØS-området, er ikke foreslått gjennomført i loven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 9.7.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordningen til MiFID II ved inkorporasjon i ny § 2-1 i verdipapirforskriften. Utfyllende bestemmelser i artikkel 90 vil dermed gjelde direkte. Kommisjonsforordningene (EU) 2017/988 (ITS 1), (EU) 2017/586 (RTS Samarbeid mellom tilsynsmyndigheter), (EU) 2017/980 (ITS 6) og (EU) 2017/981 (ITS 7) foreslås gjennomført i nytt kapittel 19 i verdipapirforskriften, i § 19-1.