4 Markedet for varederivater og utslippskvoter

4.1 Endringer i definisjonen av finansielle instrumenter – varederivater og utslippskvoter

4.1.1 Gjeldende rett

Definisjonen av finansielle instrumenter følger i dag av verdipapirhandelloven § 2-2. Varederivater er å anse som finansielle instrumenter, jf. femte ledd nr. 2 jf. første ledd nr. 4. Definisjonen av varederivater er i dag inntatt i verdipapirforskriften § 2-1 første ledd.

Utslippskvoter er ikke i seg selv et finansielt instrument etter gjeldende rett, men derivater med utslippskvoter som underliggende kan være finansielle instrumenter. Derivater med utslippskvoter som underliggende er imidlertid ikke å anse som varederivater.

Bestemmelsene gjennomfører gjeldende definisjoner i MiFID I.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 4.2.2.

4.1.2 Forventet EØS-rett

Hva som anses som finansielle instrumenter etter MiFID II og MiFIR, følger av henholdsvis MiFID II artikkel 4 nr. 1 (15), jf. vedlegg 1 del C og MiFIR artikkel 2 nr. 1 punkt (9). Derivater er finansielle instrumenter. Hvilke derivater som anses som varederivater fremgår av MiFIR artikkel 2 nr. 1 punkt (30) og MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (50). Utfyllende bestemmelser er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 5 til 8. Definisjonene er endret på en rekke punkter i forhold til gjeldende EØS-rett.

Både utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende er å anse som finansielle instrumenter etter MiFID II og MiFIR, jf. MiFID II vedlegg 1 del C nr. 11 og MiFID II vedlegg I del C nr. 4. Derivater med utslippskvoter som underliggende er heller ikke under MiFID II og MiFIR å anse som varederivater.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 4.2.3.

4.1.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått en samlet regulering av definisjonen av finansielle instrumenter i utkast til ny § 2-2 i verdipapirhandelloven. Bestemmelsen er foreslått utformet i tråd med vedlegg 1 del C til MiFID II. Definisjoner knyttet til finansielle instrumenter er foreslått inntatt i ny § 2-4, hvor en henvisning til definisjonene av derivater og varederivater i MiFIR er foreslått inntatt i henholdsvis syvende og åttende ledd. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 4.2.4.

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFIR ved inkorporasjon i ny § 8-1 i verdipapirhandelloven, og definisjonen av varederivater i MiFIR artikkel 2 nr. 1 punkt (30) vil anses som norsk lov etter inkorporasjonen. Utvalget foreslår derfor ikke å videreføre gjeldende definisjon av varederivater mv. i § 2-1 første og tredje ledd i verdipapirforskriften.

Utvalget foreslår videre å gjennomføre kommisjonsforordningen til MiFID II ved inkorporasjon i ny § 2-1 i verdipapirforskriften. Utfyllende regler til definisjonene av finansielle instrumenter og varederivater i artikkel 5 til 8 i kommisjonsforordningen, samt definisjonen av varer i artikkel 2 nr. 6, vil følgelig gjelde direkte. Utvalget foreslår derfor at heller ikke gjeldende definisjon av varer i § 2-1 annet ledd i verdipapirforskriften videreføres. Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter knyttet til dette.

4.2 Endringer i unntakene fra krav om tillatelse til å yte investeringstjenester

4.2.1 Gjeldende rett

Det følger av gjeldende § 9-2 annet ledd nr. 6 til 9 i verdipapirhandelloven at foretak som yter investeringstjenester knyttet til varederivater, er unntatt konsesjonsplikt på nærmere bestemte vilkår. Bestemmelsene gjennomfører MiFID I artikkel 2 nr. 1 bokstav i), k) og l). Det er ikke gitt utfyllende forskrifter til disse bestemmelsene.

Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 4.3.1.

4.2.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 2 er inntatt en rekke unntak fra konsesjonsplikt for enkelte virksomheter og tjenester. Unntak som gjelder virksomhet knyttet til varederivater, utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende, følger av artikkel 2 nr. 1 bokstav j), e) og n). For at egenhandel og andre investeringstjenester knyttet til varederivater, utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende skal være unntatt fra konsesjonsplikt etter bokstav j), er et av kravene at denne virksomheten/tjenesten skal anses som en «tilknyttet virksomhet».

Kommisjonsforordning (EU) 2017/5921 (RTS 20) fastsetter detaljerte regler for hvilke beregninger som skal gjøres ved vurderingen av om en virksomhet eller tjeneste kan anses som en «tilknyttet virksomhet». Det skal vurderes om aktøren har en relativt sett stor markedsandel i det aktuelle derivatmarkedet. Ligger markedsandelen over terskelverdiene som er fastsatt i kommisjonsforordningen, anses det som en stor aktør i det aktuelle derivatmarkedet, og unntaket fra konsesjonsplikt kan ikke benyttes. Det skal i tillegg vurderes om aktørene handler for egen regning eller tilbyr investeringstjenester i varederivater eller utslippskvoter i et slikt omfang, sammenlignet med konsernets hovedvirksomhet, at virksomheten ikke kan anses som tilknyttet virksomhet og dermed utløser konsesjonsplikt.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 4.3.2.

4.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre unntakene i MiFID II artikkel 2 nr. 1 bokstav e), j), og n) i ny § 9-3 annet ledd nr. 7, 8, 9 og 10 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 4.3.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre utfyllende regler i kommisjonsforordning (EU) 2017/592 (RTS 20) ved inkorporasjon i ny § 9-3 første ledd i verdipapirforskriften. Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter her.

4.3 Posisjonsregimet for varederivater

4.3.1 Posisjonsgrenser – fastsettelse og anvendelse

4.3.1.1 Gjeldende rett

Det er i gjeldende rett ikke regler om grenser for hvor store posisjoner som kan holdes i varederivater eller hjemler for å kreve at personer som innehar slike posisjoner reduserer disse, verken på EU-nivå eller nasjonalt. Det vises for øvrig til omtale av posisjonsregimet og gjeldende rett i NOU 2017: 1 kapittel 4.4.1 og 4.4.2.1.

4.3.1.2 Forventet EØS-rett

Regler om posisjonsgrenser er inntatt i MiFID II artikkel 57.

I MiFID II artikkel 57 nr. 4 er det angitt at tilsynsmyndighet for handelsplass i EØS-land fastsetter posisjonsgrenser for varederivater som handles på handelsplass i vedkommende EØS-land og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter.

I MiFID II artikkel 57 nr. 6 er det gitt bestemmelser om sentral tilsynsmyndighet. Dersom samme varederivat handles i betydelig volum på handelsplasser i flere medlemsstater, er det tilsynsmyndigheten til handelsplassen som har det største handelsvolumet som skal fastsette posisjonsgrensen for dette varederivatet.

Kommisjonsforordning (EU) 2017/5912 (RTS 21) gir detaljerte regler for hvordan tilsynsmyndighetene skal beregne posisjonsgrensene i de ulike varederivatene. I tillegg defineres mange av begrepene i MiFID II knyttet til posisjonsgrenser. Kommisjonsforordningen angir også hvordan aktørene skal nette og aggregere sine posisjoner, samt hvilke posisjoner som skal tas med i beregningen av beholdningens størrelse.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 4.4.2.2.

4.3.1.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre reglene knyttet til posisjonsregimet i et eget kapittel (kapittel 15) i verdipapirhandelloven. Reglene om posisjonsgrenser er foreslått gjennomført i ny § 15-1. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 4.4.2.3.

Utvalget foreslår å klargjøre hvilke lands tilsynsmyndigheter som skal fastsette posisjonsgrensene i varederivatene som handles på de ulike handelsplassene i EØS, i ny § 15-1 i verdipapirforskriften, herunder å innta bestemmelsene om sentral tilsynsmyndighet i MiFID II artikkel 57 nr. 6 og om myndighet for fastsettelse av posisjonsgrenser for handelsplasser i andre EØS-land og likeverdige OTC-kontrakter mv. etter MiFID II artikkel 57 nr. 4.

Utvalget foreslår videre å gjennomføre utfyllende bestemmelser i kommisjonsforordning (EU) 2017/591 (RTS 21) ved inkorporasjon i ny § 15-3 første ledd i verdipapirforskriften.

Utvalget er ikke kjent med forhold som for øvrig tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter til ny § 15-1 i verdipapirhandelloven.

4.3.2 Rapportering av derivatposisjoner

4.3.2.1 Gjeldende rett

Det er etter gjeldende rett ikke plikt til å rapportere posisjoner i varederivater, utslippskvoter eller derivater med utslippskvoter som underliggende. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 4.4.3.1.

4.3.2.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 58 innføres plikt for handelsplasser og verdipapirforetak som handler med varederivater, utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende, å rapportere posisjoner i slike instrumenter. Bestemmelsen omfatter plikt til både daglig og ukentlig rapportering.

Utfyllende regler er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 83, kommisjonsforordning (EU) 2017/1093 (ITS 4) og kommisjonsforordning (EU) 2017/953 (ITS 5).

Kommisjonsforordning (EU) 2017/10933 (ITS 4) angir hvilken informasjon som skal inntas i posisjonsrapporteringen.

Kommisjonsforordning (EU) 2017/9534 (ITS 5) angir tidsfristene for innsendelse av de ukentlige rapportene.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 4.4.3.2.

4.3.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre reglene om posisjonsrapportering i MiFID II artikkel 58 i ny § 15-3 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 4.4.3.3.

Kommisjonsforordningen til MiFID II foreslås gjennomført ved inkorporasjon av forordningen i ny § 2-1 i verdipapirforskriften, og utfyllende regler i artikkel 83 vil dermed gjelde direkte. Utvalget foreslår å gjennomføre utfyllende regler i kommisjonsforordning (EU) 2017/1093 (ITS 4) og kommisjonsforordning (EU) 2017/953 (ITS 5) ved inkorporasjon av forordningene i nye § 15-3 annet og tredje ledd i verdipapirforskriften. Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter til ny § 15-3 i verdipapirhandelloven.

4.3.3 Nasjonale myndigheters håndheving og kontroll av posisjonsgrenser

4.3.3.1 Gjeldende rett

Det finnes ikke bestemmelser om håndheving og kontroll av posisjonsgrenser i gjeldende verdipapirhandellov. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 4.4.4.1.

4.3.3.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 69 er det gitt regler om nasjonale myndigheters håndheving og kontroll som er nødvendig for å kunne utføre oppgaver som følger av direktivet, herunder oppfølging av posisjonsregimet. Det er ikke gitt nivå 2-regler om dette. Ifølge MiFID II artikkel 57 nr. 14, skal nasjonal tilsynsmyndighet kunne ilegge sanksjoner for overtredelse av posisjonsgrenser som holdes av fysiske eller juridiske personer som er etablert eller har virksomhet i Norge eller utenlands og som overtrer posisjonsgrenser som den nasjonale tilsynsmyndigheten har satt. Videre skal de kunne sanksjonere fysiske eller juridiske personer som er etablert eller har virksomhet i Norge, som overtrer posisjonsgrenser satt av tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 4.4.4.2.

4.3.3.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å innta en bestemmelse om opplysningsplikt og Finanstilsynets håndhevingsmidler knyttet til posisjonsregimet i ny § 15-4 i verdipapirhandelloven. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 4.4.4.3.

Utvalget foreslår å presisere anvendelsesområdet til ny § 15-4 i verdipapirhandelloven om opplysningsplikt og pålegg og ny § 21-4 om overtredelsesgebyr i ny § 15-2 i verdipapirforskriften for å gjennomføre MiFID II artikkel 57 nr. 14.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller EØS-reglene her, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter til ny § 15-4 i verdipapirhandelloven.

4.3.4 Handelsplassers kontroll av posisjonshåndteringen

4.3.4.1 Gjeldende rett

Norske handelsplasser har ikke særskilte forpliktelser eller hjemler knyttet til posisjoner i varederivater etter gjeldende rett. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 4.4.5.1.

4.3.4.2 Forventet EØS-rett

Regler knyttet til handelsplassers kontroll av posisjonshåndteringen for personer som handler varederivater på handelsplassen, er gitt i MiFID II artikkel 57 nr. 8, 9 og 10. Det er ikke gitt nivå 2-regler om dette. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 4.4.5.2.

4.3.4.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre reglene om handelsplassers kontroll av posisjonshåndteringen i ny § 15-2 i verdipapirhandelloven. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 8, 9 og 10. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 4.4.5.3.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller EØS-reglene her, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er grunn til å foreslå utfyllende forskrifter til ny § 15-2 i verdipapirhandelloven.

4.3.5 EFTAs overvåkningsorgans håndheving av posisjonsregimet

4.3.5.1 Gjeldende rett

Det er ikke bestemmelser som gir EFTAs overvåkningsorgan eller ESMA hjemler knyttet til derivatposisjoner etter gjeldende rett.

4.3.5.2 Forventet EØS-rett

I MiFIR artikkel 45 er ESMA gitt særskilt myndighet knyttet til posisjonsregimet. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsforordningen til MiFIR artikkel 22.

I forbindelse med innlemmelse av MiFIR i EØS-avtalen, er det utarbeidet utkast til EØS-tilpasninger som trolig vil innebære at de deler av ESMAs kompetanse etter MiFIR artikkel 45 som omfatter bindende vedtak, legges til EFTAs overvåkningsorgan når det gjelder EFTA-landene.

Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 4.4.6.2.

4.3.5.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFIR ved inkorporasjon i ny § 8-1 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 4.4.6.3.

Kommisjonsforordningen til MiFIR foreslås gjennomført ved inkorporasjon av forordningen i ny § 8-1 første ledd i verdipapirforskriften. Utfyllende bestemmelser i artikkel 22 i kommisjonsforordningen vil således gjelde direkte. Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter om dette.