2 Virkeområde og sentrale definisjoner

2.1 Investeringstjenester og verdipapirforetak

2.1.1 Generelt om definisjonen av investeringstjenester og verdipapirforetak

2.1.1.1 Gjeldende rett

Definisjonen av investeringstjenester følger i dag av verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID I artikkel 4 nr. 1 punkt (2), jf. vedlegg I del A. Det følger av bestemmelsens tredje ledd at departementet kan gi forskrifter om hva som kan anses som investeringstjenester. Slike forskriftsbestemmelser er ikke gitt.

Verdipapirforetak er definert i verdipapirhandelloven § 2-3 første ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID I artikkel 4 nr. 1 punkt (1).

Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 2.2.1.1.

2.1.1.2 Forventet EØS-rett

MiFID II innebærer ingen endringer i definisjonen av investeringstjenester og verdipapirforetak, men listen over investeringstjenester i vedlegg I del A utvides med den nye tjenesten «drift av organisert handelsfasilitet» (OHF). Det er ikke gitt utfyllende EØS-regler på nivå 2 om dette.

Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 2.2.1.2.

2.1.1.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å endre definisjonene av investeringstjenester og verdipapirforetak i verdipapirhandelloven for å bringe ordlyden i den norske loven nærmere direktivets ordlyd, og slik at den norske teksten passer bedre med systemet i direktivet. Definisjonen av investeringstjenester er foreslått inntatt i ny § 2-1 første ledd, mens definisjonen av verdipapirforetak er foreslått inntatt i ny § 2-8 første ledd. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 2.2.1.3.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller definisjonene av investeringstjenester og verdipapirforetak i MiFID II, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er grunn til å foreslå utfyllende forskrifter om dette.

2.1.2 Nærmere om investeringstjenestene

2.1.2.1 Gjeldende rett

I verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd er de aktiviteter som faller inn under definisjonen av investeringstjenester listet opp. Oppregningen svarer til oppregningen av «investment services and activities» i MiFID I vedlegg I del A, med den forskjell at nr. 6 og 7 er slått sammen i den norske definisjonen.

Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 2.2.2.1.

2.1.2.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II er opplistingen av de aktiviteter som faller inn under definisjonen av investeringstjenester og investeringsvirksomhet i artikkel 4 nr. 1 punkt (2) inntatt i vedlegg I del A. Opplistingen viderefører gjeldende opplisting i MiFID I, og innfører i tillegg tjenesten «drift av organisert handelsfasilitet» (OHF) i ny nr. 9.

Til enkelte av tjenestene er det knyttet definisjonsbestemmelser som fremgår av MiFID II artikkel 4. De fleste av disse definisjonene er en videreføring av gjeldende EØS-rett i MiFID I artikkel 4, men det er også gjort visse endringer. Utfyllende bestemmelser knyttet til definisjonen av investeringsrådgivning er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 9.

Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 2.2.2.2.

2.1.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å innta definisjoner av de enkelte investeringstjenestene og investeringsvirksomhet i utkast til ny § 2-1 i verdipapirhandelloven. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (2) jf. vedlegg I del A. Videre har utvalget foreslått å innta definisjoner knyttet til investeringstjenester og investeringsvirksomhet i ny § 2-3. Utvalget har herunder foreslått å innta en definisjon av investeringstjenesten egenhandel. Definisjoner knyttet til MHF og OHF er foreslått inntatt i ny § 2-8 om definisjoner knyttet til foretak og handelsplasser. Bestemmelsene gjennomfører relevante definisjoner i MiFID II artikkel 4. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 2.2.2.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordningen til MiFID II ved inkorporasjon av forordningen i ny § 2-1 i verdipapirforskriften, jf. kapittel 1.3.2. Utfyllende bestemmelser knyttet til definisjonen av investeringsrådgivning i artikkel 9 vil dermed gjelde direkte.

Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er grunn til å foreslå ytterligere utfyllende forskrifter knyttet til definisjonene av de enkelte investeringstjenestene og investeringsvirksomhetene i nye §§ 2-1, 2-3 og 2-8 i verdipapirhandelloven.

2.2 Tilknyttede tjenester

2.2.1 Gjeldende rett

Hvilke tilleggstjenester et verdipapirforetak kan yte, følger i dag av verdipapirhandelloven § 2-1 annet ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID I vedlegg I del B. Departementet kan i henhold til § 2-1 tredje ledd gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen. Slike forskrifter er ikke gitt.

Når det gjelder tilknyttet tjeneste nr. 2, kredittgivning, har verdipapirhandelloven § 9-6 i tillegg en egen bestemmelse om kredittgivning som ikke har noe motstykke i MiFID I ut over av den dels tar opp i seg MiFID Is angivelse av den tilknyttede tjenesten.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.3.1.

2.2.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II følger opplistingen av tilknyttede tjenester av vedlegg I del B. Opplistingen tilsvarer gjeldende EØS-rett i MiFID I, med en presisering når det gjelder tilknyttet tjeneste 1 om oppbevaring og administrasjon av finansielle instrumenter. Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller disse bestemmelsene.

Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 2.3.2.

2.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre definisjonen av tilknyttede tjenester i ny § 2-6 i verdipapirhandelloven. Utvalget har foreslått at reglene i gjeldende § 9-6 om tillatelse til å yte kreditt ikke videreføres. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 2.3.1.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller reglene i MiFID II om tilknyttede tjenester, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er grunn til å foreslå utfyllende forskrifter til ny § 2-6 i verdipapirhandelloven.

2.3 Finansielle instrumenter

2.3.1 Gjeldende rett

Definisjonen av finansielle instrumenter følger i dag av verdipapirhandelloven § 2-2. Utfyllende regler til definisjonen av varederivater mv. er gitt i verdipapirforskriften § 2-1. Bestemmelsene gjennomfører gjeldende EØS-regler i MiFID I artikkel 4 og vedlegg I del C. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.4.2.

Når det gjelder definisjoner knyttet til varederivater, utslippskvoter og derivater av slike, vises det til kapittel 4.1.

2.3.2 Forventet EØS-rett

Med MiFID II gjøres det enkelte endringer i definisjonen av finansielle instrumenter, og i definisjoner som knytter seg til disse. Utfyllende bestemmelser er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 10 og 11. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.4.3.

Når det gjelder definisjoner knyttet til varederivater, utslippskvoter og derivater av slike, vises det til kapittel 4.1.

2.3.3 Utvalgets vurderinger

2.3.3.1 Finansielle instrumenter generelt

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å innta en definisjon av finansielle instrumenter i ny § 2-2 i verdipapirhandelloven. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II vedlegg I del C. Utvalget har videre foreslått å innta en rekke definisjoner knyttet til finansielle instrumenter i ny § 2-4. Bestemmelsen gjennomfører tilsvarende definisjoner i MiFID II artikkel 4. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 2.4.4.1.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordningen til MiFID II ved inkorporasjon av forordningen i ny § 2-1 i verdipapirforskriften, jf. kapittel 1.3.2. Utfyllende bestemmelser til definisjonen knyttet til finansielle instrumenter i kommisjonsforordningen artikkel 10 og 11 vil dermed gjelde direkte.

Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er grunn til å foreslå ytterligere utfyllende regler til definisjoner knyttet til finansielle instrumenter i ny § 2-4 i verdipapirhandelloven. Når det gjelder definisjoner knyttet til varederivater, utslippskvoter og derivater av slike, vises det til kapittel 4.1.

2.3.3.2 Særskilt om andeler i ansvarlige selskaper

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende regulering av ytelse av tjenester i forbindelse med andeler i ansvarlige selskaper i ny § 9-1 tredje og fjerde ledd i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 2.4.4.2.

Det er ikke gitt utfyllende forskriftsbestemmelser om ytelse av tjenester i forbindelse med andeler i ansvarlige selskaper i gjeldende rett. Utvalget er ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende forskrifter om dette.

2.4 Nye regler for strukturerte innskudd

2.4.1 Gjeldende rett

Strukturerte innskudd er etter gjeldende rett ikke å anse som finansielle instrumenter og faller derfor som utgangspunkt utenfor virkeområdet til verdipapirhandelloven. Verdipapirforetaks salg og rådgivning knyttet til strukturerte innskudd er imidlertid underlagt kravene til god forretningsskikk.

Finansforetaks virksomhet knyttet til sammensatte produkter, herunder strukturerte innskudd, er regulert i finansforetaksforskriften § 16-2. Det følger av bestemmelsens første ledd at verdipapirforskriften kapittel 10 gjelder tilsvarende, med unntak av § 10-19 (definisjon av ikke-komplekse finansielle instrumenter), § 10-21 til § 10-24 (regler om rapportering til kunder) og § 10-31 til § 10-37 (regler om lydopptak og enkelte bestemmelser om transaksjonsrapportering).

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.5.1.

2.4.2 Forventet EØS-rett

MiFID II artikkel 1 nr. 4 fastsetter at en rekke av bestemmelsene i direktivet skal gjelde når verdipapirforetak og kredittinstitusjoner selger eller gir råd om strukturerte innskudd. Strukturerte innskudd er definert i artikkel 4 nr. 1 punkt (43). Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller reglene i MiFID II om definisjonen av strukturerte innskudd eller om anvendelsen av direktivet ved salg og rådgivning knyttet til disse.

Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.5.2.

2.4.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å innta en definisjon av strukturerte innskudd i ny § 2-9 første ledd i verdipapirhandelloven. Bestemmelsen svarer til definisjonen i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (43). En bestemmelse om hvilke regler i verdipapirhandelloven som gjelder når verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner selger eller gir råd om strukturerte innskudd er foreslått inntatt i ny § 9-5 i verdipapirhandelloven. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 1 nr. 4. Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.5.3.

Utvalget la i NOU 2017: 1 til grunn at finansforetaksforskriften § 16-2 første ledd, som regulerer finansforetaks salg og rådgivning av sammensatte produkter, må vurderes i lys av gjennomføringen av MiFID II, herunder regler om strukturerte innskudd. Reglene i finansforetaksforskriften § 16-2 er foreslått opphevet i forbindelse med gjennomføring av PRIIPs-forordningen i norsk rett, jf. høringsnotat av 28. oktober 2016 fra Finanstilsynet. Utvalget finner det derfor likevel ikke hensiktsmessig å vurdere endringer i denne bestemmelsen nå.

2.5 Virksomhet unntatt fra krav om konsesjon

2.5.1 Gjeldende rett

Regler om unntak fra krav om tillatelse til å yte investeringstjenester følger i dag av verdipapirhandelloven § 9-2. Bestemmelsen er ment å gjennomføre MiFID I artikkel 2 som angir obligatoriske unntak fra virkeområdet for direktivet. I tillegg er det i § 9-2 inntatt et unntak fra nasjonale bestemmelser knyttet til andeler i ansvarlige selskaper.

Det følger videre av verdipapirhandelloven § 1-3 at departementet i forskrift kan fastsette at enkelte av lovens bestemmelser ikke skal gjelde for verdipapirforetak med begrenset tjenestespekter på nærmere angitte vilkår. Forskriftshjemmelen er gitt i medhold av MiFID I artikkel 3 om frivillige unntak fra direktivets virkeområde. Hjemmelen er benyttet i verdipapirforskriften § 1-3. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.6.1.

Når det gjelder unntak for virksomhet knyttet til varederivater, utslippskvoter og derivater av slike, vises det til kapittel 4.3.1.

2.5.2 Forventet EØS-rett

Regler om unntak fra virkeområdet for MiFID II er gitt i artikkel 2 (obligatoriske unntak) og artikkel 3 (frivillige unntak). Utfyllende bestemmelser er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 4. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.6.2.

Når det gjelder unntak for virksomhet knyttet til varederivater, utslippskvoter og derivater av slike, vises det til kapittel 4.3.2.

2.5.3 Utvalgets vurderinger

2.5.3.1 Obligatoriske unntak

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 2 i ny § 9-3 i verdipapirhandelloven. Unntaket knyttet til andeler i ansvarlige selskaper er foreslått inntatt i § 9-3 annet ledd nr. 11. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.6.3.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordningen til MiFID II ved inkorporasjon i ny § 2-1 i verdipapirforskriften, jf. kapittel 1.3.2. Utfyllende regler om unntak fra virkeområdet til MiFID II i forordningens artikkel 4 vil dermed gjelde direkte. Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere bestemmelser i forskrift om dette.

Når det gjelder unntak for virksomhet knyttet til varederivater, utslippskvoter og derivater av slike, vises det til kapittel 4.3.3.

2.5.3.2 Frivillige unntak

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått at gjeldende § 1-3 i verdipapirhandelloven og § 1-3 i verdipapirforskriften ikke videreføres. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 2.6.3.3.

Forslaget om å ikke videreføre gjeldende regler har vært gjenstand for høring i NOU 2017: 1. I høringsmerknadene er det tatt til orde for at unntaket i verdipapirhandelloven § 1-3 jfr. verdipapirforskriften bør videreføres. Merknadene vil behandles i forbindelsen med departementets arbeid med proposisjonen. I denne utredningen legger utvalget frem forslag til den formelle gjennomføringen av de forslag som ble fremmet i NOU 2017: 1. Dette innebærer at verdipapirforskriften §1-3 ikke videreføres.

Når det gjelder unntak knyttet til varederivater, utslippskvoter og derivater av slike, vises det til kapittel 4.3.3.

2.6 Verdipapirforetak – selskapsform

2.6.1 Gjeldende rett

Det følger av gjeldende verdipapirhandellov § 9-8 første ledd at tillatelse til å yte investeringstjenester foruten til kredittinstitusjoner, kun kan gis til aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra kravet til foretaksform, jf. tredje ledd. Slike forskrifter er ikke gitt.

MiFID I åpner for at medlemsstatene kan gi nasjonale regler om at fysiske personer skal kunne få tillatelse som verdipapirforetak. Denne muligheten er altså ikke benyttet i norsk rett.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.7.1.

2.6.2 Forventet EØS-rett

MiFID II viderefører gjeldende EØS-rett om at medlemsstatene kan gi nasjonale regler om at fysiske personer på visse vilkår skal kunne få tillatelse til å yte investeringstjenester eller utøve investeringsvirksomhet. Det er ikke gitt nivå 2-regler om dette.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.7.2.

2.6.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende krav til foretaksform i ny § 9-9 i verdipapirhandelloven. Det er foreslått at departementet i forskrift kan gjøre unntak fra kravet til foretaksform, og fastsette nærmere regler om organisering av virksomheten mv., jf. tredje ledd. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 2.7.3.

Det er ikke gitt nivå 2-regler om krav til foretaksform, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for å gi utfyllende forskrifter her.

2.7 Særlig om kredittinstitusjoner

2.7.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende norsk rett må kredittinstitusjoner søke egen tillatelse som verdipapirforetak dersom disse vil yte investeringstjenester, jf. verdipapirhandelloven § 9-1 første ledd. Dette avviker fra systematikken i gjeldende EØS-regelverk, hvor det er lagt opp til at kredittinstitusjoner skulle kunne yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet i kraft av sin tillatelse etter bankdirektivet.

Det følger av verdipapirhandelloven § 1-4 at departementet kan unnta kredittinstitusjoner fra en eller flere av lovens bestemmelser. Slike bestemmelser er gitt i verdipapirforskriften § 1-4.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.8.1.

2.7.2 Forventet EØS-rett

MiFID II gjør ikke endringer i gjeldende EØS-rett på dette punktet. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.8.2.

2.7.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre systemet som forutsettes i EØS-retten, slik at kredittinstitusjoner skal kunne yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet i kraft av tillatelse etter finansforetaksloven. Utvalget har videre foreslått å innta en bestemmelse i ny § 9-4 i verdipapirhandelloven, som angir hvilke regler i verdipapirhandelloven som ikke skal gjelde for kredittinstitusjoner som yter investeringstjenester eller driver investeringsvirksomhet. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 2.8.3.

Regler om verdipapirhandellovens anvendelse for kredittinstitusjoner vil etter utvalgets forslag følge av ny § 9-4 i verdipapirhandelloven. Utvalget foreslår derfor ikke å videreføre gjeldende bestemmelser om dette i verdipapirforskriften § 1-4 første ledd.

I forlengelsen av forslaget til ny § 9-4 i verdipapirhandelloven, foreslår utvalget å innta en ny bestemmelse i verdipapirforskriften § 9-2 som angir hvilke bestemmelser i forskriften som ikke skal gjelde for kredittinstitusjoner som yter investeringstjenester eller driver investeringsvirksomhet.

Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere forskriftsbestemmelser her.

2.8 Særlig om forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvalter av alternative investeringsfond (AIF-forvalter)

2.8.1 Forvaltningsselskap for verdipapirfond

2.8.1.1 Gjeldende rett

Forvaltningsselskap kan gis tillatelse til å drive aktiv forvaltning eller investeringsrådgivning, jf. verdipapirfondloven1 § 2-1.

Departementet kan i forskrift fastsette at verdipapirhandelloven med forskrifter skal gjelde for forvaltningsselskap med slik tillatelse, jf. verdipapirfondloven § 1-4 annet ledd. Slike forskriftsbestemmelser er gitt i verdipapirfondforskriften2 § 1-3. Her heter det at reglene i verdipapirhandelloven § 9-11 til § 9-18 (regler om organisering av virksomheten og kapitalkrav), § 9-20 (høyeste engasjement med en enkelt motpart), § 9-21 (konsolidering), § 9-22 første ledd (filialetablering), § 10-2 tredje ledd (verdipapirforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet), § 10-3 (ansattes adgang til å drive annen næringsvirksomhet), § 10-9 (taushetsplikt), § 10-11 (god forretningsskikk), § 10-12 (beste resultat ved utførelse av ordre), § 10-13 (håndtering av kundeordre) og § 10-16 (tilknyttede agenter) og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene gjelder så langt de passer.

Verdipapirfondforskriften § 1-3 gjennomfører UCITS IV artikkel 6 nr. 4, som lister opp hvilke regler i MiFID I som gjelder når forvaltningsselskap yter aktiv forvaltning eller investeringsrådgivning. Opplistingen tilsvarer opplistingen i AIFM artikkel 6 nr. 6, som angir hvilke bestemmelser i MiFID I som gjelder for ekstern forvalter med tillatelse til å yte investeringstjenester, jf. kapittel 2.8.2.

I tillegg til de MiFID I-regler som er angitt i UCITS IV artikkel 6 nr. 4, henvises det i verdipapirforskriften § 1-3 til verdipapirhandelloven § 10-12 (beste resultat ved utførelse av ordre) og § 10-13 (håndtering av kundeordre). § 10-12 gjennomfører MiFID I artikkel 21 og § 10-13 gjennomfører MiFID I artikkel 22, som altså ikke er blant de artikler som er listet opp i UCITS IV artikkel 6 nr. 4.

For øvrig er en rekke bestemmelser i verdipapirhandelloven som ikke følger av MiFID I gjort gjeldende for forvaltningsselskapene, herunder regler som følger av annen EØS-rett og særnorske regler.

2.8.1.2 Forventet EØS-rett

Når MiFID II trer i kraft, oppheves MiFID I, jf. MiFID II artikkel 94. Det følger av MiFID II artikkel 94 at henvisninger til MiFID I skal forstås som henvisninger til MiFID II eller MiFIR og leses som angitt i korrelasjonstabell inntatt som vedlegg IV til MiFID II. Henvisninger til artikler i MiFID I, skal forstås som henvisninger til tilsvarende artikler i MiFID II.

Utvalget legger følgelig til grunn at gjeldende henvisning i UCITS IV artikkel 6 nr. 4 til MiFID I artikkel 2 nr. 2, 12, 13 og 19 skal forstår som MiFID II artikkel 2 nr. 2, 15, 16, 24 og 25.

2.8.1.3 Utvalgets vurderinger

I tråd med MiFID II artikkel 94, foreslår utvalget å oppdatere verdipapirforskriften § 1-3 med henvisninger til nye bestemmelser i verdipapirhandelloven som gjennomfører aktuelle bestemmelser i MiFID II. Når det gjelder henvisninger til regler som ikke følger av MiFID II, foreslås disse videreført uten endringer.

I henhold til gjeldende verdipapirforskrift § 1-3 gjelder verdipapirhandelloven § 10-19 og § 10-20 for forvaltningsselskap med tillatelse til å yte aktiv forvaltning. Verdipapirhandelloven § 10-19 gjennomfører MiFID I artikkel 21, mens verdipapirhandelloven § 10-20 gjennomfører MiFID I artikkel 22. Verken MiFID I artikkel 21 eller 22 er listet opp i UCITS IV artikkel 6 nr. 4, som angir hvilke bestemmelser i MiFID I som skal gjelde.

Verdipapirhandelloven § 10-19 gjelder krav til beste resultat ved utførelse av ordre, mens § 10-20 gjelder håndtering av kundeordre ved utførelse av ordre. Begge gjelder kun ved utførelse av ordre, altså investeringstjenesten som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 2. Forvaltningsselskap kan ikke yte denne investeringstjenesten, og utvalget legger derfor til grunn at henvisningene må være feil. Utvalget foreslår derfor ikke å videreføre disse henvisningene i verdipapirforskriften § 1-3.

2.8.2 Forvalter av alternative investeringsfond (AIF-forvalter)

2.8.2.1 Gjeldende rett

Finanstilsynet kan gi ekstern3 forvalter tillatelse til å yte aktiv forvaltning, mottak og formidling av ordre og investeringsrådgivning, jf. AIF-loven4 § 2-2 tredje og fjerde ledd. Departementet kan i forskrift fastsette at verdipapirhandelloven med forskrifter skal gjelde for foretak med slik tillatelse. Slike bestemmelser er gitt i AIF-forskriften5 § 1-4. Her heter det at reglene i verdipapirhandelloven § 9-11 til § 9-18 (regler om organisering av virksomheten og kapitalkrav), § 9-21 (konsolidering), § 10-11 (god forretningsskikk) og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene gjelder så langt de passer.

AIF-forskriften § 1-4 gjennomfører AIFM artikkel 6 nr. 6, som lister opp hvilke regler i MiFID I som gjelder når ekstern forvalter yter aktiv forvaltning, mottak og formidling av ordre eller investeringsrådgivning. Opplistingen tilsvarer opplistingen i UCITS IV artikkel 6 nr. 4, som angir hvilke bestemmelser i MiFID I som gjelder for forvaltningsselskaper som yter aktiv forvaltning mv., jf. kapittel 2.8.1.

I tillegg er en rekke bestemmelser i verdipapirhandelloven som ikke følger av MiFID I gjort gjeldende for eksterne forvaltere, herunder regler som følger av annen EØS-rett og særnorske regler.

2.8.2.2 Forventet EØS-rett

Når MiFID II trer i kraft, oppheves MiFID I, jf. MiFID II artikkel 94. Det følger av MiFID II artikkel 94 at henvisninger til MiFID I skal forstås som henvisninger til MiFID II eller MiFIR og leses som angitt i korrelasjonstabell inntatt som vedlegg IV til MiFID II. Henvisninger til artikler i MiFID I, skal forstås som henvisninger til tilsvarende artikler i MiFID II.

Utvalget legger følgelig til grunn at gjeldende henvisning i AIFM artikkel 6 nr. 6 til MiFID I artikkel 2 nr. 2, 12, 13 og 19 skal forstår som MiFID II artikkel 2 nr. 2, 15, 16, 24 og 25.

2.8.2.3 Utvalgets vurderinger

I tråd med MiFID II artikkel 94, foreslår utvalget å oppdatere AIF-forskriften § 1-4 med henvisninger til bestemmelser i verdipapirhandelloven som gjennomfører aktuelle bestemmelser i MiFID II. Når det gjelder henvisninger til regler som ikke følger av MiFID II eller MiFID II, videreføres disse uten endringer.

I AIF-forskriften § 1-4 heter det at de angitte bestemmelsene gjelder for foretak som har tillatelse til å yte «tilleggstjenester» etter AIF-loven § 2-2 tredje og fjerde ledd bokstav a) og b). Begrepet «tilleggstjeneste» brukes i AIF-loven kun om tjenester som angitt i § 2-2 fjerde ledd (mottak og formidling av ordre og investeringsrådgivning). Tillatelse til å yte aktiv forvaltning etter tredje ledd er ikke en «tilleggstjeneste» etter § 2-2. Utvalget foreslår derfor å endre bestemmelsen og overskriften på bestemmelsen i tråd med terminologien i AIF-loven § 2-2. Denne endringen er kun en språklig justering og er ikke ment å innebære endring i gjeldende rett.