8 Tillatelse og vilkår for regulerte markeder og børs
8.1 Krav om tillatelse for regulerte markeder
8.1.1 Gjeldende rett
Krav om tillatelse som regulert marked følger i dag av børsloven § 4. Børsloven § 5 oppstiller krav til søknad om slik tillatelse, mens regler om bortfall, endring og tilbakekall av tillatelse fremgår av § 6. Børsloven § 7 regulerer sammenslåing og deling av regulert marked, mens regler om norsk regulert markedets virksomhet følger av § 8. Det er ikke gitt forskriftsbestemmelser om dette.
Det vises for øvrig til omtale av gjeldende rett i NOU 2017: 1 kapittel 8.1.1.
8.1.2 Forventet EØS-rett
MiFID II artikkel 44 oppstiller krav om tillatelse for å drive virksomhet som regulert marked, krav til søknad om slik tillatelse og regler om tilbakekall. Det er ikke gitt utfyllende bestemmelser til MiFID II artikkel 44 på nivå 2.
Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 8.1.2.
8.1.3 Utvalgets vurderinger
Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende børslov §§ 4 til 8, med noen endringer, i utkast til §§ 11-1 til 11-5 i verdipapirhandelloven.
Det er ikke gitt utfyllende bestemmelser til MiFID II artikkel 44 på nivå 2, og de foreslåtte endringene i verdipapirhandelloven medfører for øvrig ikke behov for endringer i forskrifter til verdipapirhandelloven eller børsloven.
8.2 Vilkår for tillatelse
8.2.1 Gjeldende rett
8.2.1.1 Organisasjonsform
I henhold til børsloven § 9, skal regulert marked være organisert som et allmennaksjeselskap. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.1.1.
8.2.1.2 Krav til styret og ledelsen mv.
I børsloven § 10 er det fastsatt nærmere krav til styret og ledelsen i et regulert marked. Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.1.2.
8.2.1.3 Krav til eiere
Regler om eierkontroll i regulert marked (som ikke er børs) følger i dag av børsloven §§ 17 og 18. Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.1.3.
8.2.1.4 Notering av egne aksjer
I henhold til børsloven § 19, kan regulert marked ikke ta opp til handel omsettelige verdipapirer utstedt av det regulerte markedet selv eller finansielle instrumenter knyttet til slike. Departementet kan samtykke til at regulert marked tar opp til handel omsettelige verdipapirer utstedt av et foretak i samme konsern som det regulerte markedet eller finansielle instrumenter knyttet til slike.
Det vises til nærmere omtale av gjeldende rett i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.1.4.
8.2.1.5 Krav til ansvarlig kapital og likviditetskrav
Krav til ansvarlig kapital følger i dag av børsloven § 20, mens likviditetskrav følger av § 21. Bestemmelsene har forskriftshjemler, men disse er ikke brukt.
Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.1.5.
8.2.1.6 Internkontroll og revisor
Regler om internkontroll i regulert marked følger i dag av børsloven § 11.
Børsloven § 12 gir Finanstilsynet hjemmel til å gi nærmere regler om revisors arbeidsoppgaver i regulert marked. Det er ikke fastsatt forskrifter i medhold av denne bestemmelsen.
8.2.1.7 Taushetsplikt
Børsloven § 14 inneholder regler om taushetsplikt for regulert marked. Etter bestemmelsens fjerde ledd, kan departementet ved forskrift gjøre unntak fra taushetsplikten. Slikt unntak er gitt gjennom børsforskriften kapittel 5 (§§ 22 til 24). Disse reglene har sin opprinnelse i forskrift om unntak fra børsers og autoriserte markedsplassers taushetsplikt av 2001 nr. 325 som ble vedtatt i forbindelse med ny børslov av 2000. Reglene ble senere, i 2007, flyttet til børsforskriften. Bakgrunnen for reglene er dels å kunne utlevere informasjon til andre institusjoner i verdipapirkjeden og dels å kunne utveksle informasjon med utenlandske tilsynsmyndigheter, herunder myndigheter utenfor EØS-området. Dette unntaket fra taushetsplikten er blant annet en forutsetning for at norske regulerte markeder kan være medlem i de etablerte avtalebaserte internasjonale tilsynssamarbeidene, som f.eks. Intermarked Surveillance Group (ISG).
Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.1.6.
8.2.1.8 Habilitetskrav, egenhandel og meldeplikt
Børsloven § 15 inneholder regler om at tillitsvalgt og ansatte ved regulert marked ikke må behandle saker som har særlig personlig eller økonomisk betydning for vedkommende. Det samme gjelder saker som har en fremtredende økonomisk særinteresse for selskap, forening eller annet vedkommende person er knyttet til.
Etter bestemmelsens annet ledd, kan departementet i tillegg gi regler som begrenser tillitsvalgte og ansattes adgang til å ha styreverv eller bierverv i selskap som har finansielle instrumenter tatt opp til handel. Slike regler er gitt i børsforskriften § 25.
Børsforskriften § 25 inneholder regler om at ansatte ved regulert marked eller morselskap ikke kan ha styreverv eller bierverv i selskaper som har finansielle instrumenter som er tatt opp til notering på dette regulerte markedet. Begrensningen gjelder i tillegg til de generelle habilitetsreglene i børsloven § 15. Det uttalte formålet med begrensningen i adgangen til styre og bierverv, er hensynet til tilliten til det regulerte markedet og dets ansatte.
Etter verdipapirhandelloven § 5-1, som gjennomfører MAD I, er virkeområdet for utstederes informasjonsplikt de utstedere som har finansielle instrumenter som er eller søkt notert på regulert marked. Informasjonsplikten gjelder ikke utstedere av instrumenter som er tatt opp til handel på MHF.
Børsloven § 16 bestemmer at ansatte ved regulert marked bare kan kjøpe og selge finansielle instrumenter i den grad det følger av forskrift. Departementet kan videre fastsette begrensninger i forhold til tillitsvalgtes disposisjoner og regler om meldeplikt for ansatte, tillitsvalgte og nærstående. Adgangen til å fastsette nærmere regler i forskrift gjelder også ansatte og tillitsvalgte i samme konsern.
Regler om ansattes egenhandel er gitt i børsforskriften § 26. Bestemmelsen fastsetter at ansatte for egen eller andres regning bare kan erverve eller avhende finansielle instrumenter som ikke er eller søkes tatt opp til notering på det regulerte marked hvor vedkommende er ansatt. Begrensningen gjelder også ansatte i morselskap. Det er unntak for andeler i nasjonale verdipapirfond og utenlandske UCITS-fond (såkalte ETFer). Når det gjelder andeler i fond som ikke et notert på det aktuelle regulerte markedet, kan ansatte bare erverve eller avhende andeler i nasjonale verdipapirfond eller utenlandske UCITS-fond, samt fond som utelukkende invester i rentebærende obligasjoner.
Regler om meldeplikt for ansatte og tillitsvalgte ved regulert marked er gitt i børsforskriften § 27. Disse skal straks melde til det aktuelle regulerte marked om egne og nærståendes erverv eller avhendelse av finansielle instrumenter.
Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.1.6.
8.2.2 Forventet EØS-rett
8.2.2.1 Organisasjonsform
MiFID II har ikke regler om krav til organisasjonsform for regulert marked.
8.2.2.2 Krav til styret og ledelse
Krav til styret og ledelsen i et regulert marked følger av MiFID II artikkel 45. Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller denne bestemmelsen.
Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.2.1.
8.2.2.3 Eierkontroll
Regler om eierkontroll i regulert marked er gitt i MiFID II artikkel 46. Det er ikke gitt utfyllende nivå 2-regler til bestemmelsen.
Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.2.2.
8.2.2.4 Notering av egne aksjer
MiFID II har ikke særlige bestemmelser om notering av egenutstedte aksjer for regulerte markeder. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.3.4.
8.2.2.5 Krav til ansvarlig kapital og likviditetskrav
MiFID II artikkel 47 nr. 1 bokstav f) oppstiller krav til kapital for regulert marked. Det er ikke gitt utfyllende nivå 2-regler om dette.
Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.2.3.
8.2.2.6 Internkontroll og revisor
MiFID II har ikke særlige regler om internkontroll eller revisors arbeidsoppgaver i regulert marked. Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.3.6.
8.2.2.7 Taushetsplikt
MiFID II inneholder ikke regler om taushetsplikt for regulert marked.
8.2.2.8 Habilitetskrav, egenhandel og meldeplikt
MiFID II har, i likhet med MiFID I ikke særlige regler om begrensninger i adgangen for tillitsvalgte og ansatte til å har styreverv eller bierverv i utstedere med noterte finansielle instrumenter, begrensninger i ansattes egenhandel eller rapportering av egenhandel.
Utvalget har i NOU 2017: 14 utredet gjennomføring av MAR i norsk rett. Gjennom MAR utvides anvendelsesområdet for utstederes informasjonsplikt, dvs. plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon. Etter MAR artikkel 17, vil informasjonsplikten også gjelde for utstedere som har godkjent handel av dennes finansielle instrumenter på en MHF eller OHF, eller har søkt om opptak til handel av de finansielle instrumentene på en MHF. De fleste MHF-er i Europa tilbyr handel i instrumenter som allerede er notert på et regulert marked. Ved handel i slike allerede noterte instrumenter, søker eller godkjenner ikke utstederen opptaket til handel, og utstederens informasjonsplikt håndteres gjennom noteringen på det regulerte markedet. Der instrumentet ikke er notert på et regulert marked, har handelsplassen visse likhetstrekk med regulerte markeder. Slike MHF-er omtales gjerne som noterings MHF / listing MTF. Tilsynet med utsteders informasjonsplikt etter MAR er av utvalget foreslått videreført delegert til regulert marked. Utvalget har videre foreslått at tilsynet med utsteders informasjonsplikt også delegeres der operatøren av en slik MHF er et regulert marked. Se nærmere om dette i NOU 2017: 14 pkt. 10.2.3.3.
8.2.3 Utvalgets vurderinger
8.2.3.1 Organisasjonsform
Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende krav i børsloven § 9 i utkast til ny § 11-6 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.3.1.
Utvalget er ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende forskrifter til bestemmelsen.
8.2.3.2 Krav til styre og ledelse mv.
MiFID II artikkel 45 er i NOU 2017: 1 foreslått gjennomført i tre bestemmelser i verdipapirhandelloven kapittel 11. Krav til ledelsen av markedsoperatør for regulert marked er foreslått gjennomført i ny § 11-7 og regler om styrets ansvar og forpliktelser er foreslått gjennomført i ny § 11-8. I ny § 11-9 er det foreslått inntatt en hjemmel for departementet til å fastsette regler om krav til nominasjonskomité for regulert marked. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.3.2
Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller MiFID II artikkel 45 og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilser at det er behov for utfyllende forskrifter her.
8.2.3.3 Krav til eiere
Utvalget har foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 46 i utkast til ny § 11-10 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.3.3.
Det er ikke gitt nivå 2- regler som utfyller MiFID II artikkel 46, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende forskrifter her.
8.2.3.4 Notering av egne aksjer
Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre børsloven § 19 i ny § 12-7 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.3.4.
Utvalget er ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende forskrifter til denne bestemmelsen.
8.2.3.5 Krav til ansvarlig kapital og likviditetskrav
Gjeldende krav til kapital og likviditet for regulert marked er i NOU 2017: 1 foreslått videreført i nye §§ 11-16 og 11-17 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.3.5.
Det er ikke gitt nivå 2-regler om krav til kapital i regulerte markeder, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for nye bestemmelser i verdipapirforskriften.
8.2.3.6 Internkontroll og revisor
Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende bestemmelser om internkontroll og revisors arbeidsoppgaver i regulert marked i henholdsvis ny § 11-11 og ny § 11-12 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.3.6.
Utvalget er ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for utfyllende forskrifter til disse bestemmelsene.
8.2.3.7 Taushetsplikt
Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende bestemmelse om taushetsplikt i børsloven § 14 i ny § 11-13 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.3.6.
Utvalget mener det er behov for å videreføre gjeldende unntak fra taushetsplikten i børsforskriften kapittel 5 (§§ 22 til 24). Bestemmelsene foreslås videreført i nye §§ 11-1 til 11-3 i verdipapirforskriften.
8.2.3.8 Habilitetskrav – begrensninger i adgangen til å ha styreverv eller bierverv
Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre regelen i børsloven § 15 om habilitetskrav, da regler om habilitet anses å være nødvendige gitt at regulert marked er gitt offentligrettslige oppgaver.
Ettersom regulert marked er tillagt offentligrettslige oppgaver, herunder tilsyn med usteders informasjonsplikt, anser utvalget det også nødvendig å videreføre begrensningen i adgangen til å inneha styreverv og bierverv. Utvalget vurderer det videre slik at begrensingen også bør omfatte slike verv i utstedere som er tatt opp til handel på MHF der det regulerte markedet er delegert tilsyn med utsteders informasjonsplikt etter MAR.
8.2.3.9 Egenhandel og meldeplikt
Regulert marked er tillagt offentligrettslige oppgaver og ansatte ved regulert marked kan besitte innsideinformasjon og annen konfidensiell informasjon relatert til noterte finansielle instrumenter. Av denne grunn, anser utvalget det nødvendig å videreføre begrensningene i ansattes adgang til erverv og avhendelse av finansielle instrumenter notert på det aktuelle regulerte marked. Utvalget mener videre at begrensningene bør utvides til å omfatte finansielle instrumenter tatt opp til handel på MHF der det aktuelle regulerte marked er tilsynsmyndighet for utsteders løpende informasjonsplikt etter MAR. Det vises til vurderingene ovenfor vedrørende habilitet.
Det anses videre hensiktsmessig å videreføre unntaket for investeringer i noterte fond med diversifiseringskrav etter UCITS-direktivet. Gjeldende bestemmelse viser til den tidligere lov om verdipapirfond. Den foreslåtte nye bestemmelsen viser til bestemmelse i gjeldende verdipapirfondlov. Gjennom lov om alternative investeringsfond, er det åpnet for AIFer i Norge. Et AIF kan, men må ikke, tilfredsstille diversifiseringskravene i UCITS-direktivet. Utvalget mener at også slike fond bør være unntatt. Dette er i tråd med det regelverk for egenhandel som vil gjelde for ansatte i verdipapirforetak etter kommisjonsforordningen til MiFID II. Det vises i denne forbindelse til NOU 2017: 1 pkt. 5.2.6. Begrensningen i adgangen i forhold til investeringer i fond som ikke er notert på vedkommende regulerte marked, er begrunnet med at disse kan investere i noterte finansielle instrumenter. Også her er det unntak for typer av fond som har betydelige krav til diversifisering. I likhet med det som gjelder i forhold til andeler notert på vedkommende regulerte marked, mener utvalget at AIFer med tilsvarende diversifisering som UCITS-fond bør unntas fra det generelle handleforbudet.
Reglene om meldeplikt er gitt for å muliggjøre kontroll av ansattes og tillitsvalgtes kjøp og salg av finansielle instrumenter ved at det foreligger informasjon om alle disposisjoner foretatt av relevante personer og deres nærstående. Regulert marked og verdipapirmarkedet generelt, er avhengig av tillit. Ansatte og tillitsvalgte ved regulert marked kan gjennom sitt arbeid og verv motta innsideinformasjon og annen konfidensiell informasjon relatert til finansielle instrumenter. Det gjelder i særdeleshet instrumenter notert på det relevante regulerte markedet, men kan også gjelde andre finansielle instrumenter. Regler som muliggjør relevante myndighets kontroll av slike disposisjoner, er derfor en allmenn interesse. Det nevnes også at tilsvarende omfattende meldeplikt for handel med finansielle instrumenter innføres for ansatte i verdipapirforetak gjennom kommisjonsforordningen til MiFID II. Utvalget kan ikke se at det er andre alternative virkemidler som kan erstatte meldeplikten.
Omfanget av meldeplikten er betydelig ved at den gjelder finansielle instrumenter generelt, samt disposisjoner foretatt av nærstående. Dersom meldeplikten skal tjene sitt formål, mener utvalget at meldeplikten ikke kan begrenses til kjøp og salg som direkte gjelder finansielle instrumenter notert på det relevante regulerte marked. For å ivareta formålet om tilliten til det regulerte marked og verdipapirmarkedet generelt, mener utvalget videre at meldeplikten bør videreføres også for disposisjoner foretatt av nærstående.
Etter gjeldende regler skal det foretas melding straks. Dette fremstår som unødvendig strengt sett på bakgrunn av formålet med regelen og bidrar ikke til å gjøre mulighetene for kontroll mer effektiv. Utvalget foreslår at det regulerte marked selv kan fastsette frist for melding. Videre kan utvalget ikke se at det skal være behov for meldeplikt i forhold til UCITS-fond og lignende som ikke er notert på vedkommende marked. Disse er underlagt diversifiseringskrav og begrunnelsen for at ansatte kan investere i disse er at muligheten for misbruk av informasjon derfor ikke er til stede. Dette er også i tråd med de meldeplikter som vil gjelde for ansatte i verdipapirforetak etter kommisjonsforordningen til MiFID II.
Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 8.2.3.6.
8.3 Særlig om tillatelse som børs
8.3.1 Gjeldende rett
Børsloven kapittel 6 inneholder regler som kun gjelder for de regulerte markeder som er børser. Skillet mellom regulert marked og børs stammer fra opptaksdirektivet (2001/34/EF). For regulerte markeder der omsettelige verdipapirer tas opp til «offisiell notering på fondsbørs», gjelder både opptaksdirektivet (2001/34/EF) og MiFID I. I norsk lovgivning brukes begrepet børs om disse regulerte markedene. Oslo Børs er en slik «official stock exchange» som opptaksdirektivet viser til. For øvrige regulerte markeder gjelder kun MiFID I. Børs er et regulert marked med særskilt tillatelse til å drive virksomhet som børs, og er underlagt en noe strengere regulering enn alminnelige regulerte markeder. Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 3.3.4 og 8.3.
Utfyllende vilkår for notering av finansielle instrumenter på børs er gitt i børsforskriften kapittel 2 (§§ 4 til 16). §§ 4 til 7 gjelder notering av aksjer og §§ 8 til 13 gjelder notering av obligasjoner. §§14 til 16 inneholder visse fellesregler. Det følger av børsforskriften § 2 at forskriftens kapittel 2 (om børsnotering) gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis så langt de passer dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse.
Nærmere regler om saksbehandlingsfrister ved erverv av betydelig eierandel i børs er gitt i børsforskriften kapittel 6a (§ 28a).
8.3.2 Forventet EØS-rett
MiFID II gjør ikke endringer i opptaksdirektivet som gjelder «offisiell notering på fondsbørs» og ved motstrid mellom MiFID II og opptaksdirektivet skal sistnevnte gis forrang, jf. fortalen til MiFID II pkt. 122. Det er ikke gitt utfyllende bestemmelser på nivå 2 på dette området.
8.3.3 Utvalgets vurderinger
Da MiFID II ikke medfører endringer i forholdet til opptaksdirektivet, slik at skillet mellom regulerte markeder og børser videreføres uendret, har utvalget i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre de materielle reglene om opptak til notering på børs i nytt kapittel 13 i verdipapirhandelloven. Utvalget la også til grunn at de av børsforskriftens bestemmelser som omhandler krav til børs, må videreføres.
Utvalget foreslår derfor å videreføre gjeldende bestemmelser i børsforskriften kapittel 2 (§§ 4 til 16) i verdipapirforskriften §§ 13-2 til 13-14. Gjeldende § 2 i børsforskriften foreslås videreført i ny § 13-1 i verdipapirforskriften. Videre foreslår utvalget å videreføre gjeldende bestemmelser i børsforskriften kapittel 6a (§ 28a) om saksbehandlingsfrister ved erverv av betydelig eierandel i børs i ny § 13-15 i verdipapirforskriften.