5 Tillatelse og vilkår for verdipapirforetak

5.1 Definisjoner mv.

5.1.1 Gjeldende rett

I verdipapirforskriften § 9-1 er det inntatt følgende definisjoner som gjelder for forskriftens del 3 om verdipapirforetak: «Distribusjonskanaler» (bokstav a), «varig medium» (bokstav b), «tilknyttet person» (bokstav c), «finansanalytiker» (bokstav d), «foretaksgruppe» (bokstav e), «utkontraktering» (bokstav f), «verdipapirfinansiering» (bokstav g), «øverste ledelse» (bokstav h) og «aktiv forvaltning» (bokstav i). Bestemmelsen gjennomfører kommisjonsdirektiv 2006/73/EC artikkel 2 nr. 1 til 6, 8 og 9. Definisjonen av «aktiv forvaltning» følger ikke av kommisjonsdirektivet, men ble inntatt for å klargjøre bruken av begrepet i verdipapirforskriften.

«Godkjent pengemarkedsfond» er etter gjeldende EØS-rett definert i kommisjonsdirektiv 2006/73/EF artikkel 18 nr. 2 om deponering av kundemidler. Definisjonen er inntatt i verdipapirforskriften § 9-18 annet ledd som gjennomfører denne bestemmelsen.

I gjeldende § 9-2 i verdipapirforskriften stilles nærmere krav til medium for levering av informasjon til kunder. Bestemmelsen gjennomfører kommisjonsdirektiv 2006/73/EC artikkel 3.

5.1.2 Forventet EØS-rett

I kommisjonsdirektivet til MiFID II er det inntatt definisjoner av begrepene «verdipapirfinansiering» og «godkjent pengemarkedsfond» i artikkel 3 nr. 3 og 4.

«Verdipapirfinansiering» er definert som en transaksjon som definert i forordning (EU) 2015/2365 om gjennomsiktighet ved verdipapirfinansieringstransaksjoner (SFTR) artikkel 3 punkt 11. SFTR er per dags dato ikke gjennomført i norsk rett.

Definisjonen av «godkjent pengemarkedsfond» er noe endret i forhold til gjeldende EØS-rett, særlig når det gjelder vurderingen av hvorvidt et pengemarkedsinstrument er av høy kvalitet.

Når det gjelder de øvrige definisjonene som i dag følger av kommisjonsdirektiv 2006/73/EC, er disse ikke lenger relevante for reglene som følger av kommisjonsdirektivet til MiFID II og er derfor ikke videreført der.

Krav til medium for levering av informasjon til kunder er ikke inntatt i kommisjonsdirektivet til MiFID II, men følger av kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 3.

5.1.3 Utvalgets vurderinger

Reglene i kommisjonsdirektivet til MiFID II foreslås gjennomført i kapittel 9 og kapittel 10 i verdipapirforskriften. Begrepene «verdipapirfinansiering» og «godkjent pengemarkedsfond» er imidlertid kun relevante for bestemmelser som foreslås gjennomført i kapittel 9. Utvalget foreslår derfor å innta definisjonene av disse begrepene i ny § 9-1 i verdipapirforskriften.

Gjeldende krav til medium for levering av informasjon til kunder er inntatt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 3. Forordningen foreslås gjennomført ved inkorporasjon i verdipapirforskriften § 2-1, og artikkel 3 vil følgelig gjelde direkte. Gjeldende § 9-2 foreslås derfor ikke videreført.

Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for å innta ytterligere definisjoner i kapittel 9 i verdipapirforskriften.

5.2 Tillatelse, søknad og tilbakekall

5.2.1 Krav om og omfang av tillatelse

5.2.1.1 Gjeldende rett

Det følger av verdipapirhandelloven § 9-1 at investeringstjenester som ytes på forretningsmessig basis, bare kan ytes av foretak som har tillatelse til dette. I bestemmelsen er det gitt nærmere regler om krav til og omfang av slik tillatelse. I verdipapirhandelloven § 9-7 er det gitt regler om offentlig konsesjonsregister.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.1.1.1.

5.2.1.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 5 oppstilles krav om og til tillatelse til å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet. Omfanget av en slik tillatelse følger av artikkel 6. Bestemmelsene viderefører langt på vei gjeldende EØS-rett.

Utfyllende regler om blant annet gruppestrukturer som skal anses å være til hinder for at myndighetene kan føre forsvarlig tilsyn med foretaket, er gitt i kommisjonsforordning (EU) 2017/1943 (RTS Tillatelse mv.). Det vises til omtale av forordningen i kapittel 5.2.2.2 nedenfor.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.1.1.2.

5.2.1.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 5 og 6 i ny § 9-1. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.1.1.3.

Utvalget har foreslått å gjennomføre kommisjonsforordning (EU) 2017/1943 (RTS Tillatelse mv.) i ny § 9-3 annet ledd i verdipapirforskriften, jf. kapittel 5.2.2. Det er for øvrig ikke gitt nivå 2-regler som utfyller MiFID II artikkel 5 og 6, og utvalget er ikke kjent med forhold som tilsier at det er grunn til å foreslå ytterligere utfyllende forskrifter til ny § 9-1 i verdipapirhandelloven.

5.2.2 Søknadsprosedyrer

5.2.2.1 Gjeldende rett

Regler om innhold i og saksbehandlingen av søknader om tillatelse til å yte investeringstjenester følger i dag av verdipapirhandelloven § 9-3, som gjennomfører gjeldende EØS-rett i MiFID I artikkel 7. Det er ikke hjemmel for å gi utfyllende forskrifter til § 9-3.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.1.2.1.

5.2.2.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 7 er det gitt regler om innhold i og saksbehandling av søknader om tillatelse til å yte investeringstjenester. Bestemmelsen viderefører i det vesentlige gjeldende EØS-rett.

Kommisjonsforordning (EU) 2017/19431 (RTS Tillatelse mv.) gir nærmere bestemmelser om hvilken informasjon og dokumentasjon en søknad om tillatelse til å yte investeringstjenester og investeringsvirksomhet skal inneholde. Det skal blant annet gis nærmere angitte opplysninger om og dokumentasjon for tilgjengelig kapital, eiere, ledelse, foretakets finansielle situasjon og organiseringen av foretaket. Forordningen gir også utfyllende regler om tillatelse til fysiske personer og foretak der den faktiske ledelsen av verdipapirforetaket forestås av kun én person, jf. kapittel 5.3.1.2. Videre gir forordningen utfyllende regler om eiere av betydelig eierandel i foretaket, jf. kapittel 5.3.2.2, og om gruppestrukturer som skal anses å være til hinder for at myndighetene kan føre forsvarlig tilsyn med foretaket, jf. kapittel 5.2.1.2.

Kommisjonsforordning (EU) 2017/19452 (ITS Tillatelse mv.) gir utfyllende bestemmelser om søknad om tillatelse til å yte investeringstjenester og investeringsvirksomhet, herunder søknadsskjema som skal brukes. Forordningen gir også utfyllende bestemmelser om og skjema for meldinger om endringer i foretakets styre og ledelse, jf. kapittel 5.3.1.2.

Kommisjonsforordning (EU) 2017/9813 (ITS 7) gir utfyllende regler om samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i forbindelse med behandling av søknad om tillatelse til å yte investeringstjenester og investeringsvirksomhet.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.1.2.2.

5.2.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 7 i ny § 9-6 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.1.2.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre utfyllende regler om søknadsprosedyrer i kommisjonsforordning (EU) 2017/1943 (RTS Tillatelse mv.) og kommisjonsforordning (EU) 2017/1945 i ny § 9-3 annet og tredje ledd i verdipapirforskriften. Kommisjonsforordning (EU) 2017/981 (ITS 7) om samarbeid mellom tilsynsmyndigheter foreslås gjennomført i verdipapirforskriften § 19-4.

Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter til ny § 9-6 i verdipapirhandelloven om søknad om tillatelse.

5.2.3 Endring og tilbakekall av tillatelse

5.2.3.1 Gjeldende rett

Regler om endring og tilbakekall av tillatelse følger i dag av § 9-4 i verdipapirhandelloven, som gjennomfører MiFID I artikkel 8. Det er ikke hjemmel for å fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.1.3.1.

5.2.3.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 8 er det gitt regler om tilbakekall av tillatelse. Bestemmelsen viderefører i det vesentlige gjeldede EØS-rett i MiFID I artikkel 8. Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller artikkel 8.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.1.3.2.

5.2.3.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 8 i ny § 9-7 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.1.1.3.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller MiFID II artikkel 8, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er grunn til å foreslå utfyllende forskrifter til ny § 9-7 om endring og tilbakekall.

5.3 Vilkår for tillatelse

5.3.1 Verdipapirforetaks ledelse

5.3.1.1 Gjeldende rett

Kravene til verdipapirforetaks ledelse følger i dag av verdipapirhandelloven § 9-9, som gjennomfører MiFID I artikkel 9. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav til personer som leder verdipapirforetak. Slike regler er ikke gitt.

Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.1.1.

5.3.1.2 Forventet EØS-rett

Med MiFID II artikkel 9 innføres en rekke nye og skjerpede krav til verdipapirforetaks ledelse.

I kommisjonsforordning (EU) 2017/1943 (RTS Tillatelse mv.) er det gitt utfyllende regler til MiFID II artikkel 9 nr. 6 om tillatelse til fysiske personer og til foretak der den faktiske ledelsen av verdipapirforetaket forestås av kun én person. Det vises til omtale av forordningen i kapittel 5.2.2.2.

I kommisjonsforordning (EU) 2017/1945 (ITS Tillatelse mv.) er det gitt utfyllende bestemmelser om og maler for meldinger til tilsynsmyndighetene om endringer i foretakets ledelsesorgan («management body»). Det vises for øvrig til omtale av forordningen i kapittel 5.2.2.2.

Det vises videre til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.1.3.

5.3.1.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 9 i ny § 9-10 og § 9-11 i verdipapirhandelloven. Kravene i artikkel 9 retter seg mot foretakets ledelsesorgan («management body»), og utvalget har i NOU 2017: 1 lagt til grunn at det for hver enkelt bestemmelse i MiFID II artikkel 9 må angis hvilket organ eller hvilken person i et verdipapirforetak det enkelte krav retter seg mot. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.2.1.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordning (EU) 2017/1943 (RTS Tillatelse mv.) og kommisjonsforordning (EU) 2017/1945 (ITS Tillatelse mv.) ved inkorporasjon av forordningene i ny § 9-3 annet og tredje ledd i verdipapirforskriften. Utvalget foreslår videre at det inntas en bestemmelse i ny § 9-4 om melding om endringer i ledelsen, som viser til gjennomføringsbestemmelsene i 9-3 annet og tredje ledd. Videre foreslår utvalget å innta en henvisning til utfyllende regler om krav til minst to personer i den faktiske ledelsen som følger av kommisjonsforordning (EU) 2017/1943 (RTS Tillatelse mv.) i ny § 9-5.

Utvalget legger til grunn at forskriftsbestemmelser som gjennomfører utfyllende EØS-regler til MiFID II artikkel 9 om krav til ledelsesorgan vil gjelde det organ eller den person som er angitt i den bestemmelsen i verdipapirhandelloven som gjennomfører den relevante regelen i artikkel 9. Reglene i kommisjonsforordning (EU) 2017/1945 (ITS Tillatelse mv.) utfyller ny § 9-10 tolvte ledd om melding om skifte av styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av verdipapirforetak. Utvalget legger dermed til grunn at bestemmelsene i forordningen gjelder denne personkretsen.

Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er grunn til å foreslå ytterligere utfyllende forskrifter til nye §§ 9-10 og 9-11 i verdipapirhandelloven.

5.3.2 Eierforhold mv.

5.3.2.1 Gjeldende rett

Lovregler om aksjeeierstruktur mv. i verdipapirforetak finnes i dag i verdipapirhandelloven § 9-10. Utfyllende regler om meldeplikt ved erverv av eierandeler i verdipapirforetak følger av verdipapirforskriften §§ 9-3 til 9-6. Bestemmelsene gjennomfører MiFID I artikkel 10 nr. 1 til 5, slik at overordnede regler fremgår av loven og nærmere detaljregler er gitt i forskrift, jf. Ot.prp. nr. 34 (2006–2007) kapittel 6.5.

Videre er det i verdipapirhandelloven § 15-7 fjerde ledd gitt regler om Finanstilsynets kompetanse til å treffe pålegg dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet, ikke har gitt melding til Finanstilsynet eller erverver aksjer i strid med Finanstilsynets vedtak om å nekte erverv. Bestemmelsen gjennomfører MiFID I artikkel 10 nr. 6.

I verdipapirhandelloven § 9-1 er det videre gitt regler om betydningen av nære forbindelser mellom verdipapirforetaket og andre fysiske eller juridiske personer.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.2.1.

5.3.2.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 10 til 13 er det gitt bestemmelser om eierforhold i verdipapirforetak, melding om erverv av eierandeler, saksbehandlingsregler og regler om tilsynsmyndighetenes vurdering av eiernes egnethet.

Kommisjonsforordning (EU) 2017/19464(RTS Eierkontroll) fastsetter utfyllende regler om hvilken informasjon som skal gis til myndighetene ved melding om erverv av eierandeler i verdipapirforetak. Erverver skal blant annet gi bestemt informasjon om erververs identitet, det aktuelle ervervet og finansieringen av ervervet, samt opplysninger om personer som vil delta i den faktiske ledelsen av verdipapirforetaket etter ervervet. Forordningen fastsetter også enkelte krav til informasjon som avhenger av hvor stor eierandel i verdipapirforetaket erverver vil bli eier av som følge av det planlagte ervervet.

Kommisjonsforordning (EU) 2017/19445(ITS Eierkontroll) gir nærmere regler om standardskjema og prosedyrer for konsultasjon mellom tilsynsmyndigheter i forbindelse med melding om erverv av eierandel i verdipapirforetak.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.2.2.

5.3.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 10 til 13 i nye §§ 9-12 til 9-15 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.2.2.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordning (EU) 2017/1946 (RTS Eierkontroll) og kommisjonsforordning (EU) 2017/1944 (ITS Eierkontroll) ved inkorporasjon av forordningen i ny § 9-6 i verdipapirforskriften. Gjeldende bestemmelser i verdipapirforskriften §§ 9-3 til 9-6 om meldeplikt ved endringer i aksjeeierstrukturen er fullt ut dekket av reglene i MiFID II og kommisjonsforordningene og utvalget foreslår derfor ikke å videreføre gjeldende bestemmelser.

Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter til reglene om eierforhold mv. i nye §§ 9-12 til 9-15 i verdipapirhandelloven.

5.3.3 Generelle krav til organisering av virksomheten

5.3.3.1 Gjeldende rett

Overordnede krav til organisering av virksomheten følger i dag av verdipapirhandelloven § 9-11. Utfyllende bestemmelser er gitt i verdipapirforskriften §§ 9-7 til 9-13. Dette gjelder generelle organisatoriske krav (§ 9-7), krav til kontroll av etterlevelse (compliance) (§ 9-8), risikostyring (§ 9-9) og internrevisjon (§ 9-10). Bestemmelsene gjennomfører gjeldende EØS-regler i kommisjonsdirektiv 2006/73/EF.

En felles bestemmelse om tilpasning til og unntak fra §§ 9-7 til 9-10 av hensyn til virksomhetens art, omfang og kompleksitet er gitt i § 9-11. Tilsvarende separat bestemmelse finnes ikke i kommisjonsdirektiv 2006/73/EF, men de enkelte tilpasninger og unntak er i stedet tatt direkte inn i de bestemmelser i kommisjonsdirektivet hvor disse gjelder.

Regler om ledelsens ansvar for at foretaket overholder sine forpliktelser etter verdipapirhandelloven og tilhørende forskrifter følger av § 9-12, som gjennomfører kommisjonsdirektiv 2006/73/EF artikkel 25. Krav til verdipapirforetaks behandling av kundeklager finnes i dag i § 9-13, som gjennomfører kommisjonsdirektiv 2006/73/EF artikkel 10.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.1.

5.3.3.2 Forventet EØS-rett

MiFID II artikkel 16 om krav til organisering viderefører i det vesentlige gjeldende regler, og oppstiller i tillegg en rekke nye krav. Utfyllende bestemmelser er dels gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II og dels i kommisjonsdirektivet til MiFID II.

Utfyllende bestemmelser om generelle organisatoriske krav, compliancefunksjonen, risikostyring, internkontroll, ledelsens ansvar og klagebehandling er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 21 til 26.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.2.

5.3.3.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å innta generelle krav til organisering av virksomheten i ny § 9-16 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.3. Videre har utvalget foreslått å innta en hjemmel for departementet til å gi regler i forskrift om klagebehandling i ny § 9-20 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 9.6.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordningen til MiFID II ved inkorporasjon av forordningen i ny § 2-1 i verdipapirforskriften. Reglene i artikkel 21 til 26 vil dermed gjelde direkte. Gjeldende §§ 9-7 til 9-13 i verdipapirforskriften er fullt ut dekket av disse bestemmelsene og foreslås derfor ikke videreført.

Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter til de generelle kravene til organisering av virksomheten i ny § 9-16 i verdipapirhandelloven.

5.3.4 Interessekonflikter

5.3.4.1 Gjeldende rett

Overordnede organisatoriske krav knyttet til interessekonflikter følger etter gjeldende rett av verdipapirhandelloven § 9-11 første ledd nr. 2. Reglene må sees i sammenheng med § 10-10 om identifisering og håndtering av interessekonflikter. Bestemmelsene gjennomfører gjeldende EØS-rett i MiFID I.

I verdipapirforskriften §§ 9-23 til 9-28 er det gitt utfyllende regler om interessekonflikter. Bestemmelsene gjennomfører kommisjonsdirektiv 2006/73/EF artikkel 21 til 25.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.1.

5.3.4.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 16 nr. 3 videreføres gjeldende organisatoriske krav knyttet til interessekonflikter. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 33 til 43. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.2.

5.3.4.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 16 nr. 3 i ny § 9-16 første ledd nr. 2. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordningen til MiFID II ved inkorporasjon av forordningen i ny § 2-1 i verdipapirforskriften. Bestemmelser om interessekonflikter i artikkel 33 til 43 vil således gjelde direkte. Reglene om interessekonflikter i gjeldende verdipapirforskrift §§ 9-23 til 9-28 er fullt ut dekket av bestemmelsene i kommisjonsforordningen, og foreslås derfor ikke videreført.

Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter til reglene om interessekonflikter i ny § 9-16 første ledd nr. 2 i verdipapirhandelloven.

5.3.5 Utkontraktering

5.3.5.1 Gjeldende rett

Regler om verdipapirforetaks utkontraktering finnes i dag i verdipapirhandelloven § 9-11 første ledd nr. 4 og annet ledd. Det er gitt utfyllende bestemmelser i verdipapirforskriften §§ 9-14 og 9-15.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.1.

5.3.5.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 16 nr. 5 første ledd er det gitt regler om verdipapirforetaks utkontraktering. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 30 til 32.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.2.

5.3.5.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre reglene om utkontraktering i MiFID II artikkel 16 i ny § 9-16 første ledd nr. 4 og annet ledd. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordningen til MiFID II ved inkorporasjon av forordningen i ny § 2-1 i verdipapirforskriften. Bestemmelser om utkontraktering i artikkel 30 til 32 vil således gjelde direkte. Reglene om utkontraktering i gjeldende verdipapirforskrift §§ 9-14 og 9-15 er fullt ut dekket av bestemmelsene i kommisjonsforordningen, og foreslås derfor ikke videreført.

Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter til reglene om utkontraktering i ny § 9-16 i verdipapirhandelloven.

5.3.6 Telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon

5.3.6.1 Gjeldende rett

Det følger av verdipapirhandelloven § 10-17 at verdipapirforetak plikter å foreta lydopptak i tilknytning til yting av investeringstjenester og tilknyttede tjenester, samt oppbevare lydopptak og annen type dokumentasjon i tilknytning til slike tjenester etter nærmere regler fastsatt av departementet.

Det følger av verdipapirforskriften § 10-31 første ledd at verdipapirforetak plikter å foreta lydopptak av alle telefonsamtaler i tilknytning til ytelse av alle investeringstjenester, med unntak av drift av MHF. Foretaket skal i tillegg etablere betryggende rutiner for dokumentasjon av kommunikasjon gjennom andre kommunikasjonskanaler som benyttes i tilknytning til ytelse av nevnte investeringstjenester, jf. annet ledd.

I verdipapirforskriften § 10-32 er det gitt nærmere regler om gjenfinning av dokumentasjon. Lydopptak og dokumentasjon gjennom andre kommunikasjonskanaler skal minst kunne gjenfinnes etter nærmere angitte søkekriterier.

Nærmere bestemmelser om oppbevaring av lydopptak og annen kommunikasjon er gitt i verdipapirforskriften § 10-33. Her heter det at slik dokumentasjon skal oppbevares i minst tre år, regnet fra opptaket ble gjort eller dokumentasjonen mottatt, eller lengre dersom Finanstilsynet pålegger foretaket dette, jf. første og annet ledd. Oppbevaringen skal skje på betryggende måte, jf. tredje ledd.

Av verdipapirforskriften § 10-34 følger det at verdipapirforetaket ved etablering av kundeforhold skriftlig skal gi nærmere angitte opplysninger i tilknytning til lydopptak og annen kommunikasjon. Informasjonen kan gis sammen med annen informasjon som gis til kunden forut for avtaleinngåelsen, jf. annet ledd.

Det følger av verdipapirforskriften § 10-35 at verdipapirforetaket skal etablere rutiner for ansattes og tillitsvalgtes innsyn i lydopptak av telefonsamtaler og dokumentasjon av kommunikasjon gjennom andre kommunikasjonskanaler. Rutinene skal minst bestå av angivelse av hvilke tjenstlige formål og hvilke prosedyrer som skal åpne for slikt innsyn.

Det vises for øvrig til omtale av gjeldende rett i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.1.

5.3.6.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 16 nr. 7 er det gitt minimumskrav til dokumentasjon i form av opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon. I henhold til bestemmelsen skal slik dokumentasjon som et minimum kreves ved ytelse av investeringstjenesten egenhandel, mottak og formidling av ordre og utførelse av ordre. Det er gitt nærmere regler om omfanget av dokumentasjonsplikten, informasjon til kunder og regler om dokumentasjon av samtaler og kommunikasjon som ikke tas via telefon eller elektronisk. Videre er det gitt regler om plikt til å gjøre dokumentasjonen tilgjengelig for kunder og regler om oppbevaring av dokumentasjonen.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.2.

Utfyllende regler til MiFID II artikkel 16 nr. 7 om opptak av telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 76.

Forordningen artikkel 76 nr. 1 stiller krav om at verdipapirforetak skal ha effektive rutiner for opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon. Rutinene skal identifisere hvilke telefonsamtaler og hvilken elektronisk kommunikasjon som er gjenstand for krav til opptak og lagring i MiFID II artikkel 16 nr. 7. Videre skal rutinene inneholde prosedyrer og tiltak for å sikre at foretaket overholder kravene dersom det oppstår uforutsette hendelse («exceptional circumstances») som gjør at foretaket ikke er i stand til å foreta opptak eller lagring av relevant kommunikasjon.

Verdipapirforetak skal sikre at foretakets ledelsesorgan («management body») fører tilsyn og kontroll med rutinene og prosedyrene for opptak av telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon, jf. artikkel 76 nr. 2.

I henhold til artikkel 76 nr. 3, skal verdipapirforetak sikre at de tiltak foretaket treffer for å overholde kravene til opptak, er teknologinøytrale. Foretaket skal regelmessig evaluere effektiviteten av rutiner og prosedyrer, og gjøre nødvendige endringer og tilpasninger i disse.

Verdipapirforetak skal føre liste over de personer som har utstyr som foretaket har gjort tilgjengelig eller har godtatt for bruk, jf. artikkel 76 nr. 4. Videre skal foretaket sørge for opplæring av ansatte i prosedyrene for opptak. Artikkel 76 nr. 6 stiller krav til foretakets kontroll av at kravene etterleves. Foretaket skal på myndighetenes forespørsel demonstrere/fremvise («demonstrate») rutinene, prosedyrene og ordningene for ledelsens tilsyn med reglene om opptak og lagring, jf. nr. 7.

Før foretaket yter investeringstjenester eller utøver investeringsvirksomhet i form av mottak, formidling eller utførelse av ordre, skal foretaket informere kunden om at samtalen eller kommunikasjonen blir tatt opp, og at kopi av opptakene vil være tilgjengelig på forespørsel i fem år, eller opptil syv år dersom myndighetene krever det, jf. artikkel 76 nr. 8 første ledd. Informasjonen skal gis på det språk investeringstjenesten ytes på, jf. annet ledd.

I artikkel 76 nr. 9 er det gitt nærmere regler om dokumentasjon av samtaler og kommunikasjon som ikke tas via telefon eller elektronisk («face-to-face conversations»). Bestemmelsen angir minstekrav til hva slik dokumentasjon skal inneholde.

Opptak av telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon skal oppbevares i et varig medium, som gjør det mulig å spille av og kopiere opptakene, jf. artikkel 76 nr. 10. Opptakene må oppbevares i et format som ikke tillater endring eller sletting av de originale opptakene, og i et medium som gjør dem tilgjengelige for kunder på forespørsel. Verdipapirforetaket skal sikre at opptak av alle telefonsamtaler og all elektronisk kommunikasjon er av tilstrekkelig kvalitet, presis og fullstendig.

Oppbevaringstiden for dokumentasjonen skal begynne å løpe på den dato opptaket er gjort, jf. artikkel 67 nr. 11.

5.3.6.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å innta regler om opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon i ny § 9-17 i verdipapirhandelloven. Utvalget har foreslått å videreføre gjeldende krav om at det skal gjøres opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon i tilknytning til alle investeringstjenester, med unntak av drift av MHF og OHF. Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordningen til MiFID II ved inkorporasjon i ny § 2-1 i verdipapirforskriften. Utfyllende regler i artikkel 76 vil således gjelde direkte.

MiFID II åpner for at det kan gis nasjonale regler om opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon som går ut over minstekravene i direktivet. Utvalget legger til grunn at det i forlengelsen av dette er adgang til å gi nasjonale bestemmelser som går ut over de utfyllende reglene i kommisjonsforordningen.

Hovedtyngden av regler i gjeldende kapittel VIII i verdipapirforskriften har utvalget i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre i lovens § 9-17. Disse skal således ikke videreføres i verdipapirforskriften. Dette er regler som gjennomfører bestemmelser som nå står i MiFID II. Enkelte av bestemmelsene i forskriften vil også dekkes av kommisjonsforordningen til MiFID II og skal heller ikke videreføres.

Omfanget av dokumentasjonsplikten er foreslått regulert i ny § 9-17 første ledd i verdipapirhandelloven. Gjeldende regulering av omfanget av dokumentasjonsplikten i verdipapirforskriften § 10-31 foreslås derfor ikke videreført.

Regler om oppbevaring av dokumentasjon i form av lydopptak og lagring av elektronisk kommunikasjon er foreslått inntatt i ny § 9-17 femte ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr.7 niende ledd. Utfyllende regler om oppbevaring er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 67 nr. 10 og 11. Gjeldende bestemmelser om oppbevaring av dokumentasjon i verdipapirforskriften § 10-33 foreslås derfor ikke videreført.

Verken MiFID II eller kommisjonsforordningen til MiFID II har regler om gjenfinning av dokumentasjon. Etter utvalgets vurdering er en videreføring av reglene om gjenfinning av dokumentasjon etter særskilte kriterier viktige for å sikre at Finanstilsynet effektiv kan finne frem til relevant dokumentasjon i sitt tilsynsarbeid. Utvalget forslår derfor å videreføre gjeldende bestemmelser i verdipapirforskriften § 10-32 om gjenfinning av dokumentasjon i ny § 9-7 i verdipapirforskriften. Det foreslås noen språklige endringer uten materiell betydning i bestemmelsen.

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å innta regler om informasjon til kunder i forbindelse med opptak av telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon i ny § 9-17 tredje ledd i verdipapirhandelloven. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 16 nr. 7 fjerde, femte og sjette ledd. Gjeldende bestemmelser om informasjonsplikt overfor kunder i verdipapirforskriften § 10-34 bokstav a) til c) er dekket av de foreslåtte reglene i verdipapirhandelloven og videreføres derfor ikke. Verdipapirforetaks plikt etter gjeldende bokstav d) til å informere sine kunder om at lydopptak kan gjenfinnes etter særskilte kriterier og angivelse av hvilke kriterier som kan benyttes for gjenfinning, foreslås videreført og flyttet til bestemmelsen som gjelder gjenfinning av dokumentasjon i ny § 9-7 i verdipapirforskriften.

Verken MiFID II artikkel 16 nr. 7 eller kommisjonsforordningen artikkel 76 har regler om ansattes adgang til innsyn i lagret informasjon. Slike regler fantes heller ikke i tidligere direktiv og forordning. I forskriften § 10-35 er det imidlertid gitt nasjonale regler som fastsetter at verdipapirforetak skal etablere interne rutiner for ansattes og tillitsvalgtes innsyn i informasjonen. Rutinene skal minst bestå av en angivelse av hvilke tjenstlige formål og hvilke prosedyrer som skal åpne for slikt innsyn. Utvalget foreslår at regelen ikke videreføres. Regelen er av eldre dato og er videreført i forskriftsverket uten at det har vært drøftet om det er behov for den ved siden av nyere og mer moderne regler om personopplysninger. Utvalget bemerker at både gjeldende personopplysningslov og den nye personvernforordningen6 innebærer at enhver som har fått opplysninger registrert, har rett til innsyn i opplysningene, se personvernloven § 18 flg. og personvernforordningen artikkel 15 flg. Personvernforordningen er foreslått inntatt i norsk rett i høringsnotat fra Justis- og beredskapsdepartementet av 6. juli 2017, men er ennå ikke innarbeidet i lovverket. Personvernloven § 28 fastsetter at den behandlingsansvarlige ikke skal lagre personopplysninger ut over det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Tilvarende følger av personvernforordningen artikkel 6 flg. Utvalget bemerker at verdipapirforetakene i kraft av dette regelverket vil være forpliktet til å etablere rutiner som sikrer at de til enhver tid gjeldende reglene om personvern, etterleves. Utvalget kan ikke se at det er behov for ytterligere regler i verdipapirforskriften.

5.3.7 Kundemidler og sikkerhetsstillelse

5.3.7.1 Gjeldende rett

Regler om beskyttelse av kunders finansielle instrumenter og midler finnes i dag i verdipapirhandelloven § 9-11 tredje (finansielle instrumenter) og fjerde ledd (midler). Bestemmelsene gjennomfører gjeldende EØS-rett. Utfyllende regler er gitt i verdipapirforskriften §§ 9-16 til 9-20, som gjennomfører regler i kommisjonsdirektiv 2006/73/EC artikkel 16 til 20.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.1.

5.3.7.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 16 nr. 8, 9 og 10 er det gitt regler om beskyttelse av kunders finansielle instrumenter og midler. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsdirektivet til MiFID II artikkel 2 til 8.

Reglene i kommisjonsdirektivet viderefører i det vesentlige gjeldende EØS-rett, men oppstiller i tillegg nye krav til verdipapirforetaks beskyttelse av kunders finansielle instrumenter og midler. Det er blant annet inntatt et nytt krav om at foretakene må utpeke en person med særlig ansvar for foretakets beskyttelse av kunders finansielle instrumenter og midler, samt nye regler om inngåelse av avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett («title transfer financial collateral arrangements»). Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.2.

5.3.7.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 16 nr. 8, 9 og 10 om beskyttelse av kunders finansielle instrumenter og midler i ny § 9-18 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsdirektivet til MiFID II artikkel 2 til 8 i nye §§ 9-8 til 9-14 i verdipapirforskriften. Foruten endringer i forskriftsteksten som følger av forventede endringer i EØS-retten, foreslår utvalget visse språklige endringer for å sikre en mer direktivnær gjennomføring av reglene.

Det følger av kommisjonsdirektivet til MiFID II artikkel 5 nr. 5 at medlemsstater skal sørge for at et verdipapirforetak ikke kan inngå avtaler som er forbudt i henhold til MiFID II artikkel 16 nr. 10 (avtaler med ikke-profesjonelle kunder om finansiell sikkerhetstillelse). Verdipapirforetak er forpliktet til å følge verdipapirhandelloven § 9-18, og utvalget anser det derfor ikke nødvendig å gjennomføre artikkel 5 nr. 5 i verdipapirforskriften.

5.3.8 Produkthåndtering

5.3.8.1 Gjeldende rett

Det er i gjeldende rett ikke eksplisitte regler knyttet til produkthåndtering for verdipapirforetak.

5.3.8.2 Forventet EØS-rett

Med MiFID II artikkel 16 annet til syvende ledd innføres nye krav til organisering av virksomheten for verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter for salg til kunder og for verdipapirforetak som distribuerer finansielle instrumenter som produseres av andre.

Utfyllende regler er gitt i kommisjonsdirektivet til MiFID II artikkel 9 og 10.

Artikkel 9 fastsetter nærmere regler om produkthåndtering for verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter. Med å «produsere» menes skape, utvikle, utstede eller utforme finansielle instrumenter. Det stilles krav om at foretaket identifiserer målgruppen for hvert finansielt instrument og spesifiserer den eller de typer kunder hvis behov, egenskaper og mål det finansielle instrumentet er forenlig med. Foretaket må også identifisere grupper av kunder hvis behov, egenskaper og mål det finansielle instrumentet ikke er forenlig med.

Bestemmelsen oppstiller også nærmere regler om håndtering av interessekonflikter i forbindelse med foretakets produksjon av finansielle instrumenter. Foretaket skal blant annet analysere potensielle interessekonflikter hver gang et finansielt instrument produseres.

I artikkel 9 gis det videre regler om foretakets vurdering av potensiell markedsrisiko før foretaket vurderer å lansere et produkt, og nærmere bestemmelser om samarbeid med andre foretak ved produksjon av finansielle instrumenter. Videre skal foretaket sikre at personer som er involvert i produksjonen av finansielle instrumenter, forstår egenskapene og risikoene ved det aktuelle finansielle instrumentet. Foretaket skal også sikre at ledelsesorganet fører faktisk kontroll med produkthåndteringsprosessen.

Videre oppstilles krav om at foretaket skal gjøre en scenarioanalyse av de finansielle instrumentene foretaket produserer, samt nærmere bestemmelser om foretakets fastsettelse av gebyrstrukturer for det finansielle instrumentet. Artikkel 9 fastsetter også hvilke opplysninger foretaket skal gi til distributører av de finansielle instrumentene foretaket produserer. Til slutt har artikkel 9 nærmere regler om evaluering av de finansielle instrumentene foretaket produserer.

Artikkel 10 fastsetter nærmere regler om produkthåndtering for verdipapirforetak som distribuerer finansielle instrumenter. Det følger av bestemmelsen at også disse skal identifisere målgruppen for hvert enkelt finansielt instrument. Verdipapirforetak som distribuerer finansielle instrumenter, skal bruke de opplysninger foretaket får fra produsenten og de opplysninger foretaket har om sine kunder til å identifisere målgruppen.

I artikkel 10 er det også gitt nærmere regler om distributørens innhenting av informasjon, evaluering av foretakets ordninger for produkthåndtering mv., opplysningsplikt overfor produsent og om samarbeid med andre foretak om distribusjon. Bestemmelsen fastsetter også nærmere regler om compliancefunksjonens oppgaver og krav om at ledelsesorganet fører den faktiske kontrollen med foretakets produkthåndteringsprosess. Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.2.

5.3.8.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre reglene om produkthåndtering i MiFID II artikkel 16 annet til syvende ledd i ny § 9-19 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.3.

Utvalget foreslår å innta bestemmelser om produkthåndtering for verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter i ny del VII i kapittel 9, i §§ 9-15 til 9-24. Bestemmelsene gjennomfører kommisjonsdirektivet til MiFID II artikkel 9. Reglene om produkthåndtering for verdipapirforetak som distribuerer finansielle instrumenter, foreslås inntatt i ny del VIII, i § 9-25 til 9-32. Bestemmelsene gjennomfører artikkel 10 i direktivet.

5.3.9 Verdipapirforetakenes sikringsfond

5.3.9.1 Gjeldende rett

Regler om verdipapirforetaks medlemskap i godkjent sikringsordning er i dag gitt i verdipapirhandelloven § 9-12. Bestemmelsen gjennomfører MiFID I artikkel 11. Utfyllende bestemmelser om Verdipapirforetakenes sikringsfond er gitt i verdipapirforskriften §§ 9-29 til 9-44.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.4.1.

5.3.9.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 14 er det gitt regler om verdipapirforetaks medlemskap i godkjent sikringsordning som viderefører gjeldende EØS-rett. I forlengelsen av nye regler om strukturerte innskudd er det i tillegg inntatt en presisering som gjelder foretak som utelukkende selger eller rådgir kunder om strukturerte innskudd. MiFID II gjør ikke endringer i de nærmere reglene om sikringsordninger for verdipapirforetak.

Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.4.2.

5.3.9.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende bestemmelser om Verdipapirforetakenes sikringsfond i ny § 9-22 i verdipapirforskriften, med en presisering når det gjelder foretak som utelukkende selger eller gir råd til kunder om strukturerte innskudd. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.2.4.3.

MiFID II gjør ikke endringer i de nærmere reglene om sikringsordninger for verdipapirforetak. Gjeldende regler om Verdipapirforetakenes sikringsfond i verdipapirforskriften §§ 9-29 til 9-44 foreslås videreført uten materielle endringer i nye §§ 9-33 til 9-50.

5.3.10 Krav til startkapital mv.

5.3.10.1 Gjeldende rett

Krav til startkapital for verdipapirforetak følger etter gjeldende rett av verdipapirhandelloven § 9-13, som gjennomfører MiFID I artikkel 12. Utfyllende regler er gitt i verdipapirforskriften §§ 9-47 og 9-48.

Ytterligere regler om kapitalkrav er gitt i verdipapirhandelloven §§ 9-14 til 9-21. Utfyllende regler følger av verdipapirforskriften §§ 9-49 til 9-51.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.5.

5.3.10.2 Forventet EØS-rett

MiFID II gjør ikke endringer i EØS-reglene om kapitalkrav for verdipapirforetak. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.2.5.2.

5.3.10.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende bestemmelser om startkapital i ny § 9-22 i verdipapirhandelloven. Videre har utvalget foreslått å videreføre gjeldende regler om kapitalkrav i nye §§ 9-24 til 9-33 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.2.5.3.

MiFID II gjør ikke endringer i de nærmere EØS-reglene om kapitalkrav for verdipapirforetak. Gjeldende bestemmelser foreslås derfor videreført i nye §§ 9-51 til 9-55.

5.3.11 Ansattes egenhandel

5.3.11.1 Gjeldende rett

Det følger av gjeldende § 9-11 første ledd nr. 6 i verdipapirhandelloven at verdipapirforetak skal ha tilfredsstillende interne kontrollmetoder, som blant annet omfatter regler for personlige transaksjoner som foretas av foretakets ledere, ansatte og tilknyttede agenter. Bestemmelsen gjennomfører gjeldende EØS-rett i MiFID I artikkel 13.

I kapittel 8 i verdipapirhandelloven er det i tillegg gitt særlige regler om ansattes egenhandel, blant annet regler om bindingstid og om handleforbud i derivater. Dette er særnorske regler. I verdipapirforskriften kapittel 8 er det gitt enkelte unntak fra bindingstiden og handleforbudet.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.6.1.

5.3.11.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 16 nr. 2 videreføres gjeldende EØS-rett om krav til interne rutiner, retningslinjer og kontrollmetoder for personlige transaksjoner. Utfyllende bestemmelser er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 28 og 29.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.6.2.

5.3.11.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 16 nr. 2 i ny § 9-16 første ledd nr. 6 i verdipapirhandelloven. Utvalget har ikke foreslått å videreføre reglene i gjeldende kapittel 8 i verdipapirhandelloven. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 5.2.6.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordningen til MiFID II ved inkorporasjon av forordningen i ny § 2-1 i verdipapirforskriften. Artikkel 28 og 29 vil således gjelde direkte.

Gjeldende regler om ansattes egenhandel i verdipapirforskriften kapittel 8 (§§ 8-1 til 8-7) oppstiller unntak fra gjeldende kapittel 8 i verdipapirhandelloven. All den tid lovreglene ikke er foreslått videreført, foreslår utvalget heller ikke å videreføre gjeldende bestemmelser i kapittel 8 i verdipapirforskriften.

Utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for ytterligere utfyllende forskrifter her.