6 Virksomhetskrav til verdipapirforetak

DEL I Generelle bestemmelser

6.1 Løpende overensstemmelse med vilkår for tillatelse

6.1.1 Gjeldende rett

I henhold til gjeldende § 10-1 i verdipapirhandelloven skal verdipapirforetak innrette sin virksomhet slik at den til enhver tid er i overensstemmelse med reglene i kapittel 9 og de vilkår som er satt for tillatelsen, samt opplyse Finanstilsynet om vesentlige endringer i forutsetningene som lå til grunn for tillatelsen. Det er ikke inntatt noen forskriftshjemmel i bestemmelsen.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.1.1.

6.1.2 Forventet EØS-rett

Det følger av MiFID II artikkel 21 nr. 1 at medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak til enhver tid etterlever de krav som gjelder for tillatelsen etter MiFID II kapittel 1 (vilkår og prosedyrer for tillatelse). I henhold til artikkel 21 nr. 2 annet punktum, skal medlemsstatene kreve at verdipapirforetak underretter tilsynsmyndighetene om enhver vesentlig endring i oppfyllelsen av vilkårene for den opprinnelige tillatelsen. Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller denne bestemmelsen.

Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 6.1.2.

6.1.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende § 10-1 i verdipapirhandelloven i ny § 10-1. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 21 nr. 1 og nr. 2 annet punktum. I tillegg er det foreslått inntatt en hjemmel for departementet til å gi utfyllende forskrifter om de krav som stilles i bestemmelsen. Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 6.1.3.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller MiFID II artikkel 21, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er grunn til å foreslå utfyllende forskrifter til ny § 10-1 i verdipapirhandelloven.

6.2 Interessekonflikter

6.2.1 Gjeldende rett

Generelle regler om verdipapirforetaks identifisering og håndtering av interessekonflikter finnes i dag i verdipapirhandelloven § 10-10. Regler om håndtering av risikoen for interessekonflikter i relasjon til foretakets organisering følger i dag av § 9-11 første ledd nr. 2.

Det er gitt regler om identifisering og håndtering av interessekonflikter i verdipapirforskriften §§ 9-23 til 9-28. Det vises til omtale av bestemmelsene under kapittel 5.3.4.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.2.1.

6.2.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II artikkel 23 er det gitt generelle regler om verdipapirforetaks identifisering og håndtering av interessekonflikter, som langt på vei viderefører gjeldende EØS-rett i MiFID I. Reglene innebærer også enkelte skjerpelser. Organisatoriske krav i relasjon til interessekonflikter følger av artikkel 16 nr. 3.

Utfyllende regler til artikkel 23 er gitt i kommisjonsforordning (EU) 2017/ 565 artikkel 33 til 43. Disse bestemmelsene utfyller både MiFID II artikkel 16 (organisatoriske krav) og artikkel 23 (virksomhetskrav). Det vises til omtale i kapittel 5.3.4 ovenfor.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.2.2.

6.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått at gjeldende § 10-10 i verdipapirhandelloven videreføres i ny § 10-2, med enkelte endringer. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.2.3.

Kommisjonsforordningen til MiFID II foreslås gjennomført ved inkorporasjon av forordningen i ny § 2-1 i verdipapirforskriften. Artikkel 33 til 43 vil dermed gjelde direkte. Gjeldende §§ 9-23 til 9-28 i verdipapirforskriften er fullt ut dekket av bestemmelsene i kommisjonsforordningen, og utvalget foreslår derfor ikke å videreføre disse, jf. også kapittel 5.3.4 ovenfor.

6.3 Adgang til å drive annen næringsvirksomhet

6.3.1 Gjeldende rett

Bestemmelser om verdipapirforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet og ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet finnes i dag i henholdsvis § 10-2 og § 10-3 i verdipapirhandelloven. Det er ikke hjemmel til å gi bestemmelser om dette i forskrift.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.3.1.

6.3.2 Forventet EØS-rett

MiFID II inneholder i likhet med MiFID I ikke regler om verdipapirforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet og ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet.

6.3.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende bestemmelse om verdipapirforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet i ny § 10-3 i verdipapirhandelloven. Gjeldende forbud i verdipapirhandelloven § 10-3 er foreslått videreført i ny § 10-4 med noen endringer. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.3.3.1 og 6.3.3.2.

Det er i NOU 2017: 1 ikke foreslått inntatt hjemmel til å fastsette forskrifter til disse bestemmelsene. Utvalget foreslår derfor ingen bestemmelser i forskrift om dette.

6.4 Taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte

6.4.1 Gjeldende rett

Regler om taushetsplikt for ansatte, tillitsmenn, personer med bestemmende innflytelse i verdipapirforetak og andre som utfører arbeid for verdipapirforetaket, følger i dag av verdipapirhandelloven § 10-9. Det er ingen forskriftshjemmel i denne bestemmelsen.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.4.1.

6.4.2 Forventet EØS-rett

MiFID II inneholder ikke eksplisitte regler om taushetsplikt. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 6.4.2.

6.4.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende bestemmelse om taushetsplikt i ny § 10-5 i verdipapirhandelloven. Det er foreslått inntatt hjemmel for departementet til å fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen.

Utvalget er ikke kjent med forhold som tilsier at det er grunn til å foreslå utfyllende forskrifter til ny § 10-5 i verdipapirhandelloven om taushetsplikt.

DEL II Klassifisering av kunder

6.5 Klassifisering av kunder

6.5.1 Gjeldende rett

Regler om verdipapirforetaks klassifisering av kunder finnes i dag i verdipapirforskriften §§ 10-1 til 10-7. Bestemmelsene er gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 10-11 om god forretningsskikk og gjennomfører deler av MiFID I vedlegg II om definisjonen av profesjonelle kunder og gjennomføringsdirektivet til MiFID I (kommisjonsdirektiv 2006/73/EF) artikkel 28 og 50. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.5.1.

6.5.2 Forventet EØS-rett

Definisjonen av profesjonelle kunder er videreført i MiFID II vedlegg II. Utfyllende regler om plikten til å klassifisere nye og eksisterende kunder følger av kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 45. Denne bestemmelsen er nærmere omtalt i forbindelse med kravene til informasjon til kunden i NOU 2017: 1 kapittel 6.2.2.2.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.5.2.

6.5.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å flytte bestemmelsene om klassifisering av kunder fra verdipapirforskriften til verdipapirhandelloven ettersom disse reglene finnes på nivå 1, jf. forslag til nye §§ 10-6 til 10-8. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 6.5.3.

Kommisjonsforordningen til MiFID II foreslås gjennomført ved inkorporasjon i utkast til ny § 2-1 i verdipapirforskriften. Utfyllende regler om plikten til å klassifisere kunder i artikkel 45 vil dermed gjelde direkte. Gjeldende §§ 10-1 til 10-7 i verdipapirforskriften er fullt ut dekket av bestemmelsene i kommisjonsforordningen og nye §§ 10-6 til 10-8 i verdipapirhandelloven. Utvalget foreslår derfor ikke å videreføre disse.

DEL III Investorbeskyttelse

6.6 Overordnede prinsipper for god forretningsskikk og informasjon til kunden

6.6.1 Overordnede prinsipper for god forretningsskikk

6.6.1.1 Gjeldende rett

Det overordnede krav til god forretningsskikk følger i dag av verdipapirhandelloven § 10-11 første ledd. Øvrige bestemmelser i § 10-11, samt utfyllende bestemmelser i verdipapirforskriften gir videre anvisning på enkelte konkrete forpliktelser pålagt foretaket for å sikre investorbeskyttelse og en minimumsstandard for kundebehandling.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.6.1.1.

6.6.1.2 Forventet EØS-rett

Prinsippet om god forretningsskikk følger av MiFID II artikkel 24 nr. 1. Bestemmelsen viderefører gjeldende EØS-rett.

Med MiFID II artikkel 24 nr. 2 innføres nye krav knyttet til de finansielle instrumentene foretaket produserer, tilbyr eller anbefaler til kunder. Reglene må sees i sammenheng med kravene til produkthåndtering i MiFID II artikkel 16. Det er gitt utfyllende nivå 2-regler om produkthåndtering i kommisjonsdirektivet til MiFID II artikkel 9 og 10, som utfyller både MiFID II artikkel 16 (organisatoriske krav) og artikkel 24 (virksomhetskrav). Bestemmelsene er nærmere omtalt i kapittel 5.3.8.

Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 6.6.1.2.

6.6.1.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å dele opp gjeldende § 10-11 i verdipapirhandelloven i flere bestemmelser. Det er foreslått å videreføre det overordnede krav til god forretningsskikk i ny verdipapirhandellov § 10-9 første ledd, med enkelte presiseringer. Videre er nye regler som gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 2 om produkthåndtering foreslått gjennomført i § 10-9 annet og tredje ledd. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 6.6.1.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre artikkel 9 i kommisjonsdirektivet til MiFID II i nye §§ 9-15 til 9-24 i verdipapirforskriften, mens artikkel 10 foreslås gjennomført i §§ 9-25 til § 32. Det vises til kapittel 5.3.8.

6.6.2 Informasjon til kunden

6.6.2.1 Gjeldende rett

De overordnede krav til informasjon til kunden fremgår etter gjeldende rett av verdipapirhandelloven § 10-11 annet og tredje ledd. Utfyllende regler er gitt i verdipapirforskriften kapittel 10 del III (§§ 10-9 til 10-15).

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.6.2.1.

6.6.2.2 Forventet EØS-rett

All informasjon skal være korrekt, klar og ikke villedende

Det følger av MiFID II artikkel 24 nr. 3 at all informasjon rettet mot kunder eller potensielle kunder skal være korrekt, klar og ikke villedende. Dette gjelder også markedsføringsmateriale, som i tillegg tydelig skal fremstå som markedsføring. Bestemmelsen viderefører gjeldende EØS-rett.

Utfyllende regler er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 44. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjennomføringsdirektivet til MiFID I artikkel 27, som er gjennomført i norsk rett i verdipapirforskriften § 10-9.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.6.2.2.

Generelle informasjonskrav forut for ytelsen av investeringstjenester

Generelle krav til informasjon til kunder og potensielle kunder forut for ytelsen av investeringstjenester eller tilknyttede tjenester følger av MiFID II artikkel 24 nr. 4. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 45 til 51. Bestemmelsene oppstiller blant annet detaljerte krav til informasjon om kostnader og gebyrer. Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.6.2.2.

I MiFID II artikkel 24 nr. 5 er det gitt nærmere regler om hvordan informasjonen skal gis til kunder og potensielle kunder, herunder i hvilket format. Videre er det i artikkel 24 nr. 6 gitt særlige regler der investeringstjenesten tilbys som en del av et finansielt produkt som er underlagt andre bestemmelser om opplysningskrav. I artikkel 24 nr. 11 oppstilles særlige informasjonskrav der en investeringstjeneste tilbys sammen med en annen tjeneste eller et annet produkt (produktpakke) eller er betinget av den samme avtalen eller pakken. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.6.2.2. Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller artikkel 24 nr. 6 eller nr. 11.

6.6.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 22 nr. 3, 4, 5, 6 og 11 i ny § 10-10 i verdipapirhandelloven. Det er foreslått å innta hjemmel for å gi nærmere regler i forskrift. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 6.6.2.3.

Regler som tilsvarer gjeldende kapittel 10 del II (§§ 10-9 til 10-15), er inntatt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 45 til 51. Disse reglene foreslås gjennomført ved inkorporasjon i ny § 2-1 i verdipapirforskriften. Utvalget foreslår derfor ikke å videreføre gjeldende §§ 10-9 til 10-15 i verdipapirforskriften.

6.6.3 Særlig om investeringsrådgivning

6.6.3.1 Forventet EØS-rett

MiFID II innfører et skille mellom uavhengig investeringsrådgivning og ikke-uavhengig investeringsrådgivning. Før verdipapirforetaket yter investeringsrådgivning, skal foretaket opplyse om hvorvidt det ytes uavhengig eller ikke-uavhengig investeringsrådgivning, jf. artikkel 24 nr. 4. Dersom foretaket opplyser at rådgivningen gis på uavhengig basis, gjelder særskilte krav til foretakets produktutvalg, samt forbud mot å ta imot og beholde vederlag fra andre enn kunden, jf. artikkel 24 nr. 7.

Utfyllende regler om informasjon om investeringsrådgivning generelt og særskilte regler om uavhengig investeringsrådgivning er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 52 og 53. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.6.3.1.

6.6.3.2 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått at de særskilte kravene for uavhengig investeringsrådgiving gjennomføres i ny § 10-11 i verdipapirhandelloven. Det er foreslått å innta hjemmel for å gi nærmere regler i forskrift. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 6.6.3.2.

Utvalget foreslår å gjennomføre utfyllende nivå 2-regler i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 52 og 53 ved inkorporasjon av forordningen i utkast til ny § 2-1 i verdipapirforskriften, jf. kapittel 1.

6.7 Vederlag fra andre enn kunden

6.7.1 Gjeldende rett

Utgangspunktet for gjeldende regler om vederlag verdipapirforetak mottar fra eller yter til andre enn kunden, er kravet til at verdipapirforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk, jf. verdipapirhandelloven § 10-11. Nærmere regler om slike vederlag er gitt i verdipapirforskriften § 10-8. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.7.2.1.

6.7.2 Forventet EØS-rett

Generelle regler om vederlag som verdipapirforetak mottar fra eller yter til andre enn kunden, er inntatt i MiFID II artikkel 24 nr. 9. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende regler i gjennomføringsdirektivet til MiFID I artikkel 26. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsdirektivet til MiFID II artikkel 11. Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.7.4.2.

Særskilte regler for betaling av vederlag i forbindelse med uavhengig investeringsrådgivning og aktiv forvaltning følger av MiFID II artikkel 24 nr. 7 og 8. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsdirektivet til MiFID II artikkel 12. Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.7.4.3.

I kommisjonsdirektivet til MiFID II artikkel 13 er det gitt særlige regler for vederlag til eller fra andre enn kunden i form av analyser. Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.7.4.4.

I MiFID II artikkel 24 nr. 10 er det gitt en ny bestemmelse om verdipapirforetaks avlønning av ansatte. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.7.4.5. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 27. Denne bestemmelsen utfyller også MiFID II artikkel 16 (organisatoriske krav). Det vises til omtale i kapittel 5.3.3.

6.7.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre bestemmelser om vederlag verdipapirforetak mottar fra eller yter til andre enn kunden i ny § 10-12 i verdipapirhandelloven. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 7 (b), nr. 8 og 9. Videre har utvalget foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 24 nr. 10 om avlønning av ansatte i ny § 10-13. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 6.7.5.

Utvalget foreslår at bestemmelsene i kommisjonsdirektivet til MiFID II artikkel 11 til 13 gjennomføres i kapittel 10 i verdipapirforskriften.

Hvilke vilkår som må være oppfylt for at vederlaget skal ansees egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden, er inntatt i forslag til ny § 10-1 i verdipapirforskriften, som gjennomfører artikkel 11 nr. 2 og 3 i kommisjonsdirektivet. Første ledd bokstav a) til c) er kumulative vilkår som må være oppfylt så lenge foretaket yter eller mottar vederlag, jf. fjerde ledd. Annet ledd angir eksempler på tilleggstjenester eller tjeneste som anses å ha høyere kvalitet som nevnt i første ledd bokstav a), og tilsvarer artikkel 11 nr. 2 bokstav a) i kommisjonsdirektivet. Utvalget bemerker at listen ikke er uttømmende og at også andre tjenester kan begrunne at det er berettiget å motta vederlag fra andre enn kunden eller yte slikt vederlag. Det er imidlertid avgjørende at tjenesten står i forhold til størrelsen på det mottatte vederlaget.

Kravene til dokumentasjon knyttet til vederlag fra andre enn kunden er inntatt i forslag til ny § 10-2 i verdipapirforskriften, som gjennomfører artikkel 11 nr. 4 i kommisjonsdirektivet. Videre er bestemmelser om informasjon til kunden inntatt i forslag til ny § 10-3 i verdipapirforskriften, som gjennomfører artikkel 11 nr. 5 i kommisjonsdirektivet.

Utvalget foreslår å innta særlige regler om vederlag fra andre enn kunden ved ytelse av uavhengig investeringsrådgivning og aktiv forvaltning i ny § 10-4 i verdipapirforskriften. Bestemmelsen gjennomfører artikkel 12 i kommisjonsdirektivet.

Det følger av MiFID II artikkel 24 nr. 7 og 8 at forbudet mot å motta og beholde vederlag fra andre enn kunden ikke gjelder mindre naturalytelser som oppfyller nærmere angitte vilkår. I kommisjonsdirektivet artikkel 12 nr. 3 listes opp hva som kan anses som mindre naturalytelser. Opplistingen er uttømmende, jf. nr. 2. Utvalget foreslår å gjennomføre bestemmelsen i fjerde ledd i § 10-4. Det nevnes at representasjon av ubetydelig verdi som angitt i tredje ledd bokstav d), for eksempel kan være slik som mat og drikke under et forretningsmøte, seminar eller annet informasjonsarrangement som angitt i bokstav c). Utvalget mener det ikke er nødvendig at denne eksemplifiseringen inntas i forskriftsteksten.

Direktivet åpner for at medlemsstatene kan angi flere naturalytelser enn hva som er regnet opp i direktivbestemmelsen. Slike ytelser må være egnet til å bedre kvaliteten på tjenesten som ytes til kunden og være av en art og et omfang som gjør det usannsynlig at ytelsen svekker foretakets evne til å overholde plikten til å handle i kundens beste interesse. Utvalget har vurdert om andre naturalytelser bør angis, men har ikke funnet det hensiktsmessig å innta flere spesifikke ytelser her. Det er imidlertid foreslått i tredje ledd bokstav e) at mindre naturalytelser kan være andre naturalytelser av ubetydelig verdi som kan bedre kvaliteten på tjenesten som ytes til en kunde, og som er av et slikt omfang og en slik art at det ikke er sannsynlig at de vil hindre verdipapirforetaket i å oppfylle sin plikt til å opptre i kundens beste interesse.

Utvalget foreslår å innta regler om betaling for analyse i ny § 10-5 i verdipapirforskriften. Bestemmelsen gjennomfører artikkel 13 i kommisjonsdirektivet.

6.8 Kompetansekrav for ansatte

6.8.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende norsk rett stilles det ikke konkrete krav til kompetanse for ansatte i verdipapirforetak ut over kravene som gjelder for daglig leder, faktiske ledere og styremedlemmer i verdipapirhandelloven § 9-9 første ledd. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.8.1.

6.8.2 Forventet EØS-rett

I henhold til MiFID II artikkel 25 nr. 1 skal medlemsstatene pålegge verdipapirforetak å sikre og på anmodning dokumentere overfor tilsynsmyndigheten, at personer som yter investeringsrådgivning eller gir opplysninger om finansielle instrumenter, investeringstjenester eller tilknyttede tjenester, innehar nødvendig kunnskap og kompetanse til å oppfylle de kravene som stilles i MiFID II artikkel 24 (om generelle prinsipper og informasjon til kunder) og artikkel 25 (om egnethetstest, hensiktsmessighetstest og rapportering til kunder).

Medlemsstatene skal offentliggjøre hvilke kriterier som skal anvendes for å vurdere slik kunnskap og kompetanse. ESMA har vedtatt retningslinjer for vurderingen av slik kunnskap og kompetanse1. Retningslinjene angir minstekrav, slik at nasjonale myndigheter kan kreve høyere nivå av kunnskap og kompetanse for relevante personer.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.8.2.

6.8.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å innta en bestemmelse om kompetansekrav for ansatte i ny § 10-14 i verdipapirhandelloven. Det er foreslått at departementet kan gi utfyllende forskrifter om de krav som stilles i denne bestemmelsen, herunder hvilke kriterier som skal anvendes for å vurdere kravene til kunnskap og kompetanse. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 6.8.3.

Utvalget foreslår at Finanstilsynet gis hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om de krav som stilles til kunnskap og kompetanse i ny § 10-14 i verdipapirhandelloven. Slik hjemmel foreslås inntatt i ny § 10-6 i verdipapirforskriften.

6.9 Egnethetstest, hensiktsmessighetstest og rapportering til kunder

6.9.1 Gjeldende rett

Regler om egnethets- og hensiktsmessighetstest er i dag gitt i henholdsvis verdipapirhandelloven § 10-11 fjerde og femte ledd. Unntak fra plikten til å gjennomføre hensiktsmessighetstest fremgår av § 10-11 sjette ledd. Utfyllende bestemmelser er gitt i verdipapirforskriften §§ 10-16 til 10-19. I verdipapirforskriften § 10-20 er det gitt utfyllende regler om avtalen mellom verdipapirforetaket og kunden. Bestemmelsene i verdipapirforskriften gjennomfører tilvarende regler i gjennomføringsdirektivet til MiFID I.

I verdipapirhandelloven § 10-11 syvende ledd oppstilles krav til kunderegister, mens krav til rapportering til kunden om utførte tjenester og oppdrag følger av åttende ledd. Utfyllende regler om rapportering til kunden er gitt i verdipapirforskriften §§ 10-21 til 10-24.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.9.1.

6.9.2 Forventet EØS-rett

6.9.2.1 Egnethets- og hensiktsmessighetstest

Gjeldende regler om egnethets- og hensiktsmessighetstest videreføres i hovedsak i MiFID II artikkel 25 nr. 2, 3 og 4. Det innføres imidlertid enkelte tilleggskrav og endringer i forhold til gjeldende EØS-rett. I kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 54 til 58 er det gitt utfyllende regler. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.9.2.1.

6.9.2.2 Rapportering til kunden

Gjeldende regler om rapportering til kunden videreføres i MiFID II artikkel 25 nr. 5 og 6. Det innføres også enkelte nye krav. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 59 til 63. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.9.2.2.

6.9.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 25 nr. 2, 3 og 4 om vurdering av egnethet og hensiktsmessighet i ny § 10-15. Det er foreslått å innta definisjonen av ikke-komplekse finansielle instrumenter i ny § 10-16. Utvalget har videre foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 25 nr. 5 og 6 om krav til kunderegister og rapportering til kunder i ny § 10-17. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.9.3.

Kommisjonsforordningen til MiFID II foreslås gjennomført ved inkorporasjon av forordningen i ny § 2-1 i verdipapirforskriften. Utfyllende regler om egnethets- og hensiktsmessighetstest mv. og rapportering til kunden i artikkel 54 til 63 vil dermed gjelde direkte. Gjeldende §§ 10-16 til 10-25 i verdipapirforskriften er fullt ut dekket av bestemmelsene i kommisjonsforordningen. Utvalget foreslår derfor ikke å videreføre disse.

6.10 Tjenesteyting via annet verdipapirforetak

6.10.1 Gjeldende rett

Regler om tjenesteyting via annet verdipapirforetak er i dag gitt i verdipapirhandelloven § 10-15. Bestemmelsen gjennomfører gjeldende EØS-rett i MiFID I artikkel 20. Det er ikke hjemmel i § 10-15 til å gi forskrifter.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.10.1.

6.10.2 Forventet EØS-rett

Tjenesteyting via annet verdipapirforetak er regulert i MiFID II artikkel 26, som viderefører gjeldende EØS-rett. Det er ikke gitt nivå-2 regler som utfyller bestemmelsen.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.10.2.

6.10.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende § 10-15 i verdipapirhandelloven i ny § 10-18 med visse endringer. Det er foreslått at departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 6.10.3.

Det er ikke gitt nivå 2-regler som utfyller MiFID II artikkel 26, og utvalget er for øvrig ikke kjent med forhold som tilsier at det er grunn til å foreslå utfyllende forskrifter til ny § 10-15 i verdipapirhandelloven.

6.11 Beste resultat ved utførelse av ordre

6.11.1 Gjeldende rett

De overordnede krav til beste resultat ved utførelse av ordre følger i dag av verdipapirhandelloven § 10-12. Bestemmelsen gjennomfører MiFID I artikkel 21. Utfyllende regler er gitt i verdipapirforskriften §§ 10-25 til 10-27, som gjennomfører regler i gjennomføringsdirektivet til MiFID I. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.11.1.

6.11.2 Forventet EØS-rett

Regler om beste resultat ved utførelse av ordre er i MiFID II inntatt i artikkel 27. Bestemmelsen viderefører hovedprinsippene i MiFID I artikkel 21, men innebærer også enkelte skjerpede krav i forhold til gjeldende EØS-rett.

I MiFID II artikkel 27 nr. 3 og 6 innføres nye krav om offentliggjøring av informasjon om ordreutførelse, som retter seg mot henholdsvis handelsplasser, systematiske internaliserere (SI) og andre utførelsesplasser (nr. 3) og verdipapirforetak som utfører ordre (nr. 6).

Utfyllende bestemmelser er gitt i kommisjonsforordning (EU) 2017/575 (RTS 27) og kommisjonsforordning (EU) 2017/576 (RTS 28).

Kommisjonsforordning (EU) 2017/5752 (RTS 27) retter seg mot handelsplasser, systematiske internaliserere og andre utførelsesplasser, og gir utfyllende regler om hvilken informasjon som skal offentliggjøres, i hvilket format og regler om tidspunkt for offentliggjøring. Det vises til nærmere omtale av forordningen i NOU 2017: 1 kapittel 6.11.2

Kommisjonsforordning (EU) 2017/5763 (RTS 28) retter seg mot verdipapirforetak som utfører ordre. Forordningen gir utfyllende regler om krav til innhold og format av den informasjonen verdipapirforetakene årlig skal publisere om ordreutførelse. Det vises for øvrig til nærmere omtale av forordningen i NOU 2017: 1 kapittel 6.11.2.

Utfyllende regler om kravene til beste resultat ved utførelse av ordre er også gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 64 til 66. Bestemmelsene er i hovedsak en videreføring av gjeldende EØS-rett i gjennomføringsdirektivet til MiFID I.

Det vises for øvrig til NOU 2017: 1 kapittel 6.11.2.

6.11.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å gjennomføre MiFID II artikkel 27 i to paragrafer i loven. Reglene i tilknytning til offentliggjøring av informasjon om ordreutførelse er foreslått gjennomført i ny § 10-20, mens øvrige bestemmelser i artikkel 27 er foreslått gjennomført i ny § 10-19. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.11.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordning (EU) 2017/575 (RTS 27) og kommisjonsforordning (EU) 2017/575 (RTS 28) ved inkorporasjon i ny § 10-7 i verdipapirforskriften.

Utfyllende bestemmelser i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 64 til 66 er foreslått gjennomført ved inkorporasjon av forordningen i ny § 2-1 i verdipapirforskriften. Reglene dekker fullt ut gjeldende §§ 10-25 til 10-27 i verdipapirforskriften. Disse bestemmelsene foreslås derfor ikke videreført.

6.12 Håndtering av kundeordre

6.12.1 Gjeldende rett

Regler om håndtering av kundeordre følger i dag av verdipapirhandelloven § 10-13. Bestemmelsen gjennomfører MiFID I artikkel 22. Utfyllende regler er gitt i verdipapirforskriften §§ 10-28 til 10-30. Forskriftsbestemmelsene gjennomfører tilsvarende bestemmelser i gjennomføringsdirektivet til MiFID I.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.12.1.

6.12.2 Forventet EØS-rett

Reglene om håndtering av kundeordre er i MiFID II inntatt i artikkel 28. Bestemmelsen viderefører gjeldene EØS-rett uten vesentlige endringer. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 67 til 70. Reglene viderefører i det vesentlige gjeldende EØS-regler i gjennomføringsdirektivet til MiFID I.

Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.12.2.

6.12.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende regler i verdipapirhandelloven § 10-13 i ny § 10-21 med visse endringer. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 6.12.3.

Utvalget foreslår å gjennomføre kommisjonsforordningen til MiFID II ved inkorporasjon i utkast til ny § 2-1 i verdipapirforskriften, jf. kapittel 1.3. Utfyllende regler om håndtering av kundeordre i artikkel 67 til 70 vil dermed gjelde direkte. Gjeldende §§ 10-28 til 10-30 i verdipapirforskriften er fullt ut dekket av bestemmelsene i kommisjonsforordningen. Utvalget foreslår derfor ikke å videreføre disse.

6.13 Tilknyttede agenter

6.13.1 Gjeldende rett

Regler om verdipapirforetaks bruk av tilknyttede agenter mv. følger i dag av verdipapirhandelloven § 10-16. Bestemmelsen gjennomfører MiFID I artikkel 23. Utfyllende regler er gitt i verdipapirforskriften §§ 10-42 til 10-46. Forskriftsbestemmelsene ble tilføyd i 2010. Forskriften fastsetter begrensninger i adgangen til å benytte tilknyttede agenter. Verdipapirforetak kan ikke inngå agentavtaler som omfatter flere personer enn 50 % av antallet faste ansatte i verdipapirforetaket. Denne bestemmelsen gjelder ikke for kredittinstitusjoner og forsikringsselskap. Videre er det fastsatt enkelte presiseringer knyttet til kravene til agentavtalen, nærmere kvalifikasjonskrav til den som leder den tilknyttede agenten, adgangen til å drive annen næringsvirksomhet og krav til registrering.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.13.1.

6.13.2 Forventet EØS-rett

I MiFID II er regler om tilknyttede agenter inntatt i artikkel 29. Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av gjeldende EØS-rett, med noen endringer. Medlemsstatene kan – som etter MiFID I – velge å innføre eller beholde bestemmelser som er strengere enn direktivets regler og innføre ytterligere forpliktelser for tilknyttede agenter som er registrert innenfor dets jurisdiksjon, jf. artikkel 29 nr. 6. Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.13.2.

6.13.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått i hovedsak å videreføre gjeldende § 10-16 i verdipapirhandelloven i ny § 10-22. Det vises til NOU 2017: 1 kapittel 6.13.3.

Som det fremgår av MiFID II artikkel 29 nr. 6, er det anledning til å beholde og innføre strengere regler enn direktivet. Gjeldende bestemmelser i verdipapirforskriften §§ 10-42 til 10-46 er en slik særnorsk regulering.

Bruk av tilknyttede agenter innebærer en økt risiko for verdipapirforetaket. Tilknyttede agenter tilbyr investeringstjenester under tillatelsen til verdipapirforetaket, og verdipapirforetaket står ansvarlig for virksomheten som utøves i agenten. Små verdipapirforetak kunne sette opp omfattende agentnettverk, noe som skapte utfordringer med hensyn til etterlevelse av verdipapirhandelloven, særlig reglene om investorbeskyttelse. Hensynet til investorbeskyttelse begrunnet også regler om tilsvarende krav til kvalifikasjoner og skikkethet til leder av en tilknyttet agent som det som gjelder for verdipapirforetakene

Utvalget anser at de særnorske bestemmelsene på dette området er godt begrunnet i hensynet til investorbeskyttelse, og er ikke kjent med forhold som tilsier at det er behov for endringer i gjeldende rett på dette punkt. Utvalget foreslår at gjeldende bestemmelser videreføres i nye §§ 10-8 til 10-12 i verdipapirforskriften.

6.14 Tjenesteyting overfor kvalifiserte motparter

6.14.1 Gjeldende rett

Særlige regler om tjenesteyting overfor kvalifiserte motparter følger i dag av verdipapirhandelloven § 10-14. Bestemmelsen gjennomfører MiFID I artikkel 24. Det er ikke gitt forskrifter til denne bestemmelsen.

Det vises til nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.14.1.

6.14.2 Forventet EØS-rett

Regler om tjenesteyting overfor kvalifiserte motparter er inntatt i MiFID II artikkel 30. Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende EØS-rett, men inneholder i tillegg visse nye krav og endring i angivelsen av hvem som skal regnes som kvalifiserte motparter. Utfyllende regler er gitt i kommisjonsforordningen til MiFID II artikkel 71.

Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.14.2.

6.14.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har i NOU 2017: 1 foreslått å videreføre gjeldende § 10-15 i verdipapirhandelloven i ny § 10-23, med de endringer som følger av MiFID II artikkel 30. Det er inntatt hjemmel for å fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen, herunder utvide kretsen av kvalifiserte motparter, samt fastsette særlige regler i forbindelse med utvidelsen. Det vises for øvrig til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.14.3.

Kommisjonsforordningen til MiFID II foreslås gjennomført ved inkorporasjon i utkast til ny § 2-1 i verdipapirforskriften, og artikkel 71 vil dermed gjelde direkte. Utvalget er ikke kjent med forhold som tilsier at det for øvrig er grunn til å foreslå utfyllende forskrifter til ny § 10-23 i verdipapirhandelloven om tjenesteyting overfor kvalifiserte motparter.