Ot.prp. nr. 46 (2004-2005)

Om lov om endringer i åndsverkloven m.m.

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringer i omfanget av enerettighetene antas ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser verken for brukerne eller rettighetshaverne. Forslaget om at eksemplarfremstillingsretten også skal omfatte midlertidige eksemplar vil sammen med forslaget i § 11a om unntak for visse slike eksemplar, i all hovedsak kun kodifisere gjeldende rett.

Innføring av en generell enerett for produsenter og utøvende kunstnere (med unntak for vederlagsretten for lydopptak i § 45b) vil ha størst betydning for så vidt gjelder anvendelse ved tilgjengeliggjøring av verk og arbeider på forespørsel. I dag er slik bruk under enhver omstendighet dekket av en vedelagsrett når det gjelder lydopptak (§ 45b). Nye former for på-forespørselbruk er foreløpig ikke omfattende. Videre vil ervervede rettigheter og inngåtte avtaler under enhver omstendighet ikke berøres. Endringen antas ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Det foreslås to nye avtalelisensområder, for bruk i bibliotek og for gjenbruk av materiale i kringkastingsarkivenes samlinger. Videre foreslås å utvide gjeldende avtalelisens i undervisning og internt i virksomhet til også å omfatte digital eksemplarfremstilling/opptak av verk. Avtalelisens er en effektiv klareringsmetode som gir økonomiske og administrative besparelser hos bruker i forhold til individuell klarering, ettersom avtalelisens er særlig nyttig ved masseutnyttelse av verk. Administrative og økonomiske konsekvenser for øvrig avhenger av om og i hvilken utstrekning brukerne og rettighetshaversiden ønsker å forhandle slike avtalelisensavtaler. Avtalelisensavtaler gir økt bruk av vernede åndsverk og derved økte inntekter til rettighetshaverne. Dette leder til ny produksjon av åndsverk.

I høringen har enkelte høringsinstanser etterlyst en nærmere vurdering av hvilke økte kostnader det eksempelvis vil innebære for bibliotek med en avtalelisenshjemmel for eksemplarfremstilling og bruk av verk i samlingene. Departementet skal bemerke at avtalelisenshjemmelen kommer i tillegg til den hjemmel for eksemplarfremstilling bibliotekene har allerede i dag, og muliggjør derfor en anvendelse som ellers ville måtte klareres individuelt. Det er departementets oppfatning at det for institusjonen er besparende å inngå en sentral avtale med representative organisasjoner for en eventuell ytterligere anvendelse i forhold til å inngå individuelle avtaler med de enkelte rettighetshavere. Dersom dette ikke er tilfelle, er det ikke grunn for bruker til å gå i forhandlinger om en slik avtalelisensavtale. Dette spørsmål er også berørt i pkt. 3.4.7.3.9 ovenfor.

For så vidt gjelder gjenbruk av materiale i kringkastingsarkivene, antar departementet at dette kan realisere en gjenbruk som ellers ikke ville funnet sted, og derfor generere økte inntekter til rettighetshaverne. Slik gjenbruk vil gi økte utgifter for kringkaster, men antas å være administrativt besparende i forhold til en alternativt individuell klarering.

For bruk i undervisning har TONO i høringen pekt på at undervisningsvirksomheters utvidelse av undervisningsområder til nye mediefag ikke er gjenspeilet i undervisningsvirksomhetenes budsjettsituasjon - økt kopiering og fremføring av lydopptak og filmverk gir nødvendigvis økte omkostninger, også der avtalelisenshjemmelen utvides. Departementet vil peke på at lovforslaget her ikke gjør endringer av betydning i eneretten til eksemplarfremstilling for opphavsmenn, utøvere eller produsenter. Forslaget inneholder imidlertid en økt adgang til klarering gjennom avtalelisens, eventuelt i tillegg til individuell klarering der det er godt tilrettelagt for det. Hvorvidt potensialet for slik bredere utnyttelse skal realiseres, avhenger av om bruker ønsker dette og utfallet av forhandlinger om slik bruk.

Forslaget til innstramming i hjemmelen for kopiering til privat bruk antas å ha visse økonomiske konsekvenser for så vel bruker som rettighetshaver - det foreslås innført et forbud mot bruk av fremmed hjelp ved kopiering av musikkverk og filmverk. Dette vil kunne hindre en økning i kopiering til privat bruk der tilgangen til digitalt materiale forenkles gjennom fremmed hjelp-hjemmelen, for eksempel verk i bibliotek.

Forslaget om innføring av et krav om lovlig kopieringsgrunnlag for adgangen til privatbrukskopiering etter § 12 kan få enkelte økonomiske konsekvenser. Det må antas at bestemmelsen vil innebære at omfanget av nedlasting av materiale som er lagt ut på Internett uten rettighetshaverens samtykke (for eksempel gjennom fildelingstjenester), blir redusert. I den grad slik nedlasting erstattes med kjøp av musikk via lovlige tjenester på Internett eller på fysiske bærere, vil dette gi økte inntekter for rettighetshaverne. Forslaget vil også gi økt mulighet for å påtale medvirkningshandlinger, i det medvirkning til eksemplarfremstilling på basis av ulovlig kopieringsgrunnlag kan rammes, selv om visse mellomledd kan være ansvarsfri etter ehandelsloven. Dette kan gi økonomiske og/eller administrative fordeler for rettighetshavere og påtalemyndigheter.

Rimelig kompensasjon for privatbrukskopiering foreslås innført ved lovbestemmelse i § 12, og skal finansieres over statsbudsjettet. Det foreslås at midlene skal forvaltes og fordeles gjennom Fond for lyd og bilde (kollektiv andel) og en representativ rettighetshaverorganisasjon for den individuelle andel. Fordelingen vil innebære administrative konsekvenser, og ordningen vil også gi økte inntekter for rettighetshaverne.

Forslaget avgrenser visse unntak til ikke-ervervsmessig bruk. Dette antas ikke å ha nevneverdige konsekvenser for de unntaksområder det gjelder. Forslaget om adgang til å distribuere produserte lydbøker til funksjonshemmede også på annen måte enn gjennom ordinær postforsendelse antas å innebære økonomiske og administrative besparelser så vel hos distributør som hos bruker.

Det følger av direktivet artikkel 6.4 at bruk etter nærmere angitte unntaksbestemmelser skal være mulig selv om verk eller arbeider utstyres med tekniske beskyttelsessystemer. Dersom det mellom rettighetshaver og bruker ikke inngås avtale om den aktuelle bruk, er statene forpliktet til å treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at bruken likevel muliggjøres. Departementet foreslår i § 53b andre ledd at det etableres en nemnd som skal avgjøre slike saker dersom det ikke oppnås enighet ved avtale. Nemndsordningen vil kunne få visse administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige og økonomiske konsekvenser for partene i en tvist. De økonomiske konsekvensene vil være avhengig av antall saker som forelegges for nemnda.

Til forsiden