Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 75 (2007-2008)

Om lov om havner og farvann

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Havnelovutvalget, Nasjonal transportplan, «havneprosjektet» mv.

2.1.1 Havnelovutvalget

Havnelovutvalget ble oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet 18. desember 2000 og utvalget overleverte sin utredning til departementet 6. mars 2002. (http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/rapporter_planer/Rapporter/2002/Havnelovutvalgets-utredning.html?id=105688.) Havnelovutvalget har hatt som oppgave å utrede grunnlaget for en ny havne- og farvannslov, samt å komme med forslag til lovendringer som kan muliggjøre forenkling av dagens regelverk i lys av samfunnsutviklingen.

Fiskeri- og kystdepartementets vurdering er at utvalgsrapporten i stor grad er rettet inn mot farvannsforvaltningen, mens den i mindre grad har fanget opp utviklingstrekk innen havnesektoren. Departementet vil referere til utvalgsrapporten der dette er hensiktsmessig. Når det gjelder konkrete forslag fra utvalget, vil det henvises direkte til rapporten. Deler av faktabeskrivelsen i denne proposisjonen bygger på utvalgsrapporten.

2.1.2 Nasjonal transportplan, «havneprosjektet» mv.

På bakgrunn av arbeidet med St.meld. nr. 46 (1999 – 2000) «Nasjonal transportplan 2002 – 2011» og Stortingets behandling av denne, igangsatte departementet et havneprosjekt. Prosjektet hadde til hensikt å vurdere havnestruktur og krav som må stilles til havnene i et langsiktig perspektiv, jf. St.prp. nr. 1 (2001 – 2002) for Fiskeri- og kystdepartementet. I St.prp. nr. 1 (2002 – 2003) for Fiskeri- og kystdepartementet ble konklusjonene fra havneprosjektet presentert. Det ble samtidig rapportert på Stortingets ønske om å utarbeide kriterier for ulike havnekategorier.

I St.meld. nr. 24 (2003 – 2004) «Nasjonal transportplan 2006 – 2015» fremgår det at nye juridiske virkemidler rettet mot nasjonalhavnene må forankres i en ny havne- og farvannslov, og at det dermed er naturlig å se arbeidet med Nasjonal transportplan og lovrevisjonen i sammenheng. Lovrevisjonen har i tillegg betydning for mange ulike virksomhetsområder innen kystforvaltningen, og har dermed blitt et omfattende arbeid.

Revisjon av havne- og farvannsloven har senere vært varslet i flere dokumenter til Stortinget. Fiskeri- og kystdepartementet varslet senest i St.meld. nr. 14 (2004 – 2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskapat en tok sikte på å igangsette arbeidet med en vurdering av havnene og en alminnelig revisjon av havne- og farvannsloven.

Det er de senere år utført en rekke studier og analyser som tar for seg ulike segmenter eller problemstillinger innenfor havnesektoren og transportsystemet. Det vises i denne sammenheng til rapporter fra ECON, TØI, Marintek Solutions og utredninger utført i regi av transportsektoren. I kapittel 3 gis en nærmere redegjørelse for utvik­lingstrekk og reguleringsmodeller.

2.2 Høring

2.2.1 Generelt om høringen

Et forslag til revidert lov om havner og farvann ble sendt på høring 21. desember 2006, med svarfrist 2. april 2007. Fiskeri- og kystdepartementet mottok 97 høringsuttalelser.

Særskilte spørsmål knyttet til havnekassen og eierskap til havnekassen som ble fremhevet og drøftet i høringsbrevet er:

  • Hvorvidt havnen bør ha en egen økonomi (havnekasse) adskilt fra kommunenes øvrige økonomi slik som etter gjeldende lov, eller om kommunen bør kunne organisere havnen som annen kommunal virksomhet.

  • Hvorvidt det skal gjelde en begrensning som innebærer at selskap som er etablert med midler fra havnekassen, kun skal være offentlig eiet.

Disse problemstillingene, og argumentasjonen for ulike reguleringsmodeller, er inntatt i sin helhet i kapittel 17. Det var ikke konkludert på disse spørsmålene før lovforslaget ble sendt på høring. Høringsinstansene kunne dermed uttale seg om ulike modeller for regulering av havnekassen.

En del høringsinstanser har tatt til orde for at loven bør sendes ut på ny høring når lovforslaget er bearbeidet, og fremstår som endelig fra departementets side. Fiskeri- og kystdepartementet mener at det ikke er behov for en ny høring. Departementet legger vekt på at høringsinstansene har hatt god mulighet til å uttale seg om alle sider av relevante problemstillinger. En nærmere vurdering av høringsinstansenes syn og departementets vurderinger fremkommer i kapittel 17.

2.2.2 Høringsinstansene

Forslaget til revidert havne- og farvannslov ble sendt til 157 høringsinstanser. I tillegg ble høringsbrev, høringsnotat og lovforslaget lagt ut på departementets nettsted. Følgende høringsinstanser fikk høringsforslaget tilsendt til uttalelse:

Departementene

Fylkeskommunene

Fylkesmannens miljøvernavdelinger

Akademikerne

Assuranseforeningen Skuld (Gjensidig)

Bergen kommune

Bergen og Omland havnevesen

Bodø Havn KF

Bodø kommune

CargoNet Group

Color Line Oslo

Dampskibsexpeditørernes forening

Den Norske Advokatforening

Den Norske Revisorforening

Det Norske Veritas

DFDS Seaways AS

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

ECON

Elkem ASA

Fagforbundet

Fellesoperativt Hovedkvarter

Fiskebåtredernes Forbund

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)

Fiskeridirektoratet

Fjord Line (Danmarkslinjen) AS

Fraktefartøyenes Rederiforening

Gard Services AS

Greenpeace

Grenland havn IKS

Haugesund kommune

Havforskningsinstituttet

Hovedredningssentralen Nord-Norge

Hovedredningssentralen Sør-Norge

Hurtigbåtenes Rederiforbund

Hurtigruten Group

Intertanko

Jernbaneverket

Karmsund Havnevesen

KS

Kongelig Norsk Båtforbund

Konkurransetilsynet

Kristiansand Havn KF

Kristiansand kommune

Kystverket

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Logistikk- og transportindustriens landsforening

Losoldermennenes Landsforening

Marintek A/S

Maritimt forum

Meteorologisk institutt

Miljøstiftelsen Bellona

Natur og Ungdom

Nordisk Institutt for Sjørett

Nordisk Skibsrederforening

Norges Dykkerforbund

Norges Fiskarlag

Norges Miljøvernforbund

Norges Naturvernforbund

Norges Rederiforbund

Norges Seilforbund

Norsk Forening for Fartøyvern

Norsk havneforbund

Norsk Havneforening

Norsk Havneingeniørforening

Norsk Hydro ASA

Norsk Industri

Norsk Petroleumsinstitutt

Norsk Polarinstitutt

Norsk Sjømannsforbund

Norsk Sjøoffisersforbund

Norsk Skipsmeglerforbund

Norsk Tjenestemannslag (NTL)

Norske Skog

Norske Trålerrederiers Forening

Norwegian Hull Club

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Oljedirektoratet

Oljeindustriens Landsforening

Oslo Havn KF

Oslo Kommune

Petroleumstilsynet

Porsgrunn kommune

Rederienes Landsforening

Redningsselskapet

Short Sea Shipping Norway

Sjøassurandørenes Centralforening

Sjøfartsdirektoratet

Statens Forurensningstilsyn

Statens Havarikommisjon for transport

Statens Kartverk Sjø

Statens vegvesen Vegdirektoratet

Statoil Norge ASA

Stavanger interkommunale havn IKS

Stavanger kommune

Sysselmannen på Svalbard

Telenor Maritime Radio

Transportbrukernes Fellesorganisasjon

Tromsø Havn KF

Tromsø kommune

Trondheim havn

Trondheim kommune

Transportøkonomisk institutt (TØI)

WWF-Norge

YS Stat v/Norsk Losforbund

Ålesund kommune

Ålesundregionens Havnevesen

Følgende 97 høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:

Advokatforeningen

Akershus fylkeskommune

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Askvoll kommune

Bergen og Omland havnevesen

Bodø havn KF

Borg havn

Brønnøy havn

Colorline v/ advokatfirma Gram, Hambro og Garmann

Dampskibsexpeditørernes forening

DFDS

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Drammen havn

Fagforbundet

Finnmark Fylkeskommune

FHL

Fiskeridirektoratet

FKD RUHA

Flora hamn

Forsvarsdepartementet

Grenland havn IKS

Halden kommune

Harstad havn KF

Haugesund kommune

Helse- og omsorgsdepartementet

Hordaland fylkeskommune

Hurtigbåtenes rederiforbund

Huseiernes Landsforbund

Hydro

Justis- og politidepartementet

Karmsund havnevesen

KS

Konkurransetilsynet

Kristiansand Havn KF

Kristiansand kommune

Kristiansund og Nordmøre Havn IKS, Molde og Romsdal Havn IKS og Ålesundregionen havnevesen

Kystverket

Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag

Lenvik havn

LO

Lofotrådet

Logistikk- og transportindustriens landsforening

Mandal kommune

Maritimt forum

Meteorologisk institutt

Miljørettet helsevern i Grenland

Miljøverndepartementet

Mo i Rana Havn KF

Moss havn

Møre og Romsdal fylke

NHO

Nordland fylkeskommune

Norges Fiskarlag

Norges kommunerevisorforbund

Norges miljøvernforbund

Norges Rederiforbund

Norges Seilforbund

Norlines AS

Norsk forening for fartøyvern

Norsk havneforbund og Norsk Havneforening

Norsk Sjøoffisersforbund

Northern Maritime Corridor

NTL- Kystverket

Nærings- og handelsdepartementet

Ole Jakob Steen

Oljedirektoratet

Oslo havn

Oslo havnevesens personalforening – avd. 003 av fagforbundet

Oslo kommune; Byrådet

Oslo kommune; Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Rederienes landsforening

Risavika havn

Rogaland fylkeskommune

Samferdselsdepartementet

Sandnes kommune

Sarpsborg kommune

Sjøfartsdirektoratet

Sjømannsforeningens landsforbund

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Statens forurensingstilsyn

Statens vegvesen

Stavanger kommune

Stavangerregionen Havn IKS

Sysselmannen på Svalbard

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Telemark fylkeskommune

Troms fylkeskommune

Tromsø havn

Trondheim kommune

Utenriksdepartementet

Vardø havnevesen

Vestvågøy kommune

Vikna havnevesen – Rørvik havn KF

Østfold fylkeskommune

Ålesund kommune

Fornyings- og administrasjonsdepartementet slutter seg til uttalelsen fra Konkurransetilsynet. Helse- og omsorgsdepartementet fremlegger synspunkt på vegne av Statens strålevern. Justis- og politidepartementet har vedlagt høringsuttalelse fra Riksadvokaten. Kristiansund og Nordmøre Havn, Molde og Romsdal Havn og Ålesundregionens Havnevesen har avgitt felles høringsuttalelse.

Det blir redegjort for høringsinstansenes syn til høringsforslaget i de enkelte kapitler i denne proposisjonen. I punktene 2.2.3 og 2.2.4 kommenteres også et par generelle synspunkter fra høringen.

2.2.3 Særlig om Econ-rapporten

Noen høringsinstanser har pekt på at det kan synes som om ECONs rapport 74/01 «Havner i bakevja» har vært gitt en for stor betydning i departementets arbeid.

Norsk havneforbund og Norsk Havneforeninguttaler:

«Det synes ellers som om departementet har lagt stor vekt på ECONs Forskningsrapport 74/01 « Havner i bakevja». Denne rapporten bygger på omdiskuterte metoder og meget diskutable forutsetninger og vi vil på det sterkeste frarå at man legger rapporten til grunn for bestemte oppfatninger av havnenes effektivitet. Vi mener også at det i denne sammenheng er relevant å trekke fram andre rapporter som for eksempel Hva koster et skipsanløp(TØI 716/2004 ), der det klart fremgår at betalingen til havnevesenet bare utgjør en liten del av kostnadene ved et skipsanløp.»

Departementetvil bemerke at nevnte rapport fra ECON er en av flere rapporter og utredninger som er vurdert i forbindelse med utarbeidelse av lovforslaget. Departementet har for øvrig langt på vei konkludert og anbefalt andre løsninger enn det som anbefales i rapporten. Forslag til endringer av reglene om havnekapitalen er moderate, og må ses på som en oppmyking og tilpasning ift. gjeldende praksis.

Departementet vil også bemerke at forslaget om å avvikle havneavgiftene til fordel for alminnelig prising av havnenes tjenester ikke er noe markert brudd med gjeldende rett. Havneavgiftene er etter dagens forskrifter fordelt på så mange kostnadsbærere at de i stor grad er å anse som betaling for spesifikke tjenester, men uten at prisingen nødvendigvis er rettferdig eller riktig. Videre er det reelt sett utbredt konkurranse mellom havner også under et avgiftsregime. Avvikling av havneavgifter er slik sett en tillemping som gir større fleksibilitet for tjenestetilbyderne, og kan resultere i en riktigere pris for brukerne. Det vises generelt til drøftelsen i kapittel 17 om avvikling av havneavgifter.

2.2.4 Behov for ytterligere utredning

Enkelte høringsinstanser har bedt departementet foreta ytterligere utredninger. NHO mener bl.a. at havnespørsmålene bør utredes nærmere:

«(…) De to problemstillingene som høringsinstansene særlig bes om å kommentere – behovet for egen havnekasse og eventuelt samarbeid med private – er etter vår oppfatning for snevre. NHO mener at hele eierstrukturen i havnesystemet må settes under grundig debatt, slik ECON også etterlyser. Det er store forskjeller havner imellom når det gjelder størrelse, trafikkgrunnlag, oppspart kapital, med mer. Disse forholdene er så uensartet at det kan være aktuelt å se på flere forskjellige organisasjonsmodeller. Spesielt vil det være aktuelt å se særskilt på organisasjonsmodell for nasjonale havner, og også hvor mange havner som skal gis en slik særskilt status.»

Departementet mener de utredninger og bakgrunnsdokumenter som foreligger gir et godt grunnlag for å foreslå en ny lov om havner og farvann. Det vises også til Havnelovutvalgets utredning. Denne har til dels vært benyttet som utgangspunkt for forslaget til farvannsreglene og til dels gitt grunnlag for en rekke av lovforslagene knyttet til havnevirksomheten, herunder regler om avvikling av havn, adgang til å foreta utdeling etter selskapslovgivningen og større organisatorisk frihet. Departementet legger stor vekt på at det har vært gjennomført en grundig høringsprosess hvor svært mange berørte parter har fått anledning til å uttale seg om forslagene.

Til toppen
Til dokumentets forside