Pareto Securities ASA - søknad om dispensasjon for å drive valutavirksomhet i forbindelse med ytelse av investeringstjenester

Det vises til Deres søknader på vegne av Pareto Securities ASA (”Pareto”) av 27. april 2006 og 5. juli 2006, samt øvrig korrespondanse i sakens anledning.

Pareto har søkt om å drive valutavirksomhet i forbindelse med ytelse av investeringstjenester. Det ble først søkt om dispensasjon etter finansieringsvirksomhetsloven § 4a-1 tredje ledd. I brev av 12. juni 2006 tilrådde Kredittilsynet at søknaden skulle avslås, samtidig som det ble vist til at Pareto kunne søke om konsesjon som finansieringsforetak etter finansieringsvirksomhetsloven § 3-3, jf. § 4a-2. I brev av 5. juli 2006 søkte Pareto om konsesjon som finansieringsforetak med hjemmel i sistnevnte bestemmelser, samtidig som den opprinnelige søknaden om dispensasjon ble opprettholdt. Kredittilsynets kom med tilråding til den siste søknaden 4. august 2006. Kredittilsynet tilrådde at Pareto gis konsesjon etter § 3-3, jf. § 4a-2, og at foretaket unntas fra alle bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven, med unntak av kapittel 4a.

Finansdepartementet forstår Pareto slik at det fortrinnsvis søkes om dispensasjon direkte etter finansieringsvirksomhetsloven § 4a-1 tredje ledd, og at søknaden om konsesjon etter § 3-3, jf. § 4a-2 er betinget av at ikke førstnevnte søknad innvilges.

Bakgrunn
Pareto er et verdipapirforetak med konsesjon til å drive investeringstjenester etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-2 (1) nr. 1, 2, 4 og 5. Pareto opptrer i et internasjonalt marked, og i følge søker er en viktig del av selskapets omsetning knyttet til norske kunders kjøp og salg av utenlandske verdipapirer, og utenlandske kunders kjøp og salg av norske verdipapirer. Det er i den forbindelse behov for å veksle valuta, og i dag gjennomføres dette ved at kundene engasjerer eksterne banker. Pareto ønsker å tilby valutatjenester overfor sine kunder i forbindelse med ytelse av investeringstjenester, slik at det kun søkes om å få yte valutatjenester når det samtidig utføres investeringstjenester, og som ledd i oppgjøret av disse, jf. også verdipapirhandelloven § 8-1 første ledd nr. 6.

Rettslig grunnlag
Som valutavirksomhet regnes virksomhet som består i omsetning av valuta og betalingsformidling med utlandet, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 4a-1 annet ledd. ”Betalingsformidling med utlandet” er i § 4a-1 annet ledd definert som ”utførelse av hele eller deler av et betalingsoppdrag der betalingsmidler stilles til disposisjon for mottaker i et annet land enn i det landet betalingsoppdraget blir gitt”.

Etter finansieringsvirksomhetsloven § 4a-1 annet ledd kan valutavirksomhet bare drives av foretak som nevnt i § 1-4 første ledd nr. 1, 3, 4 og 5, det vil si banker, finansieringsforetak og utenlandske foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge. Kongen (Finansdepartementet, jf. kgl.res. 20. juni 2003) kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra dette, jf. § 4a-1 tredje ledd.

Verdipapirforetak kan i henhold til lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 8-3 ut over det som følger av § 8-1, § 8-2 eller tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet, ikke drive næringsvirksomhet uten at dette har naturlig sammenheng med investeringstjenestevirksomheten. Som tilknyttet virksomhet etter § 8-1 nr. 6 regnes blant annet: ”Tjenester i tilknytning til valutavirksomhet når dette skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester”.

Kredittilsynets merknader til søknaden om dispensasjon
Kredittilsynet har den 12. juni 2006 tilrådd at søknaden om dispensasjon etter finansieringsvirksomhetsloven § 4a-1 tredje ledd avslås. I tilrådningen er det særlig vist til valutavirksomhetens potensielle størrelse, samt at virksomheten vil ligge i kjerneområdet for konsesjonspliktig virksomhet.

Finansdepartementets vurdering
I forarbeidene til finansieringsvirksomhetsloven kapittel 4a (Ot. prp. nr. 81 (2002-2003) kapittel 6.6 og 6.7) er det uttalt at søknader om unntak i enkelttilfeller vil måtte vurderes konkret, og at dispensasjonsadgangen kan være aktuell å benytte i forhold til virksomhet av ubetydelig omfang.

Departementet legger til grunn at selv om det i Paretos tilfelle vil kunne dreie seg om valutavirksomhet som omfatter betydelige beløp, er den omsøkte virksomhet tematisk begrenset, på den måten at det kun dreier seg om valutavirksomhet i forbindelse med ytelse av investeringstjenester. Departementet viser også til verdipapirhandelloven § 8-1 første ledd nr. 6, der slik virksomhet regnes som en tilknyttet tjeneste som et verdipapirforetak kan yte når det skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester.

Videre viser departementet til at Pareto, som er et verdipapirforetak med konsesjon etter verdipapirhandelloven § 1-2(1) nr. 1, 2, 4 og 5, allerede er underlagt regler om tilsyn og eierkontroll, samt hvitvaskingsregelverket. Departementet legger også til grunn at valutavirksomheten vil omfattes av de til enhver tid gjeldende krav til kapitaldekning. De hovedhensyn som ligger til grunn for reglene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 4a, anses etter departementets vurdering ivaretatt i Paretos tilfelle.

Dersom det skulle vise seg å være nødvendig, kan Kredittilsynet pålegge foretaket å ha en høyere ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav, jf. kredittilsynsloven § 4 nr. 4.

På denne bakgrunn har Finansdepartementet truffet følgende vedtak:

Pareto Securities ASA gis dispensasjon etter lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 4a-1 tredje ledd til å drive valutavirksomhet når dette skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester.

Med hilsen

Gjenpart: Kredittilsynet (ref. nr. 06/4091)