Europaparlamentets plenumssamling 7.-10. september

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Flyktningkrisen dominerte Europaparlamentets plenumssamling i Strasbourg 7.-10. september, som også var scene for kommisjonspresident Jean-Claude Junckers årlige «State of the Union»-tale.


Kommisjonspresident Jean-Claude Juncker holder sin tale i Europaparlamentet i Strasbourg. Foto: European Union 2015.

9. september holdt Jean-Claude Juncker, president for Europakommisjonen, sin årlige tale om unionens tilstand. Slike taler er relativt nytt i EU-sammenheng, og ble første gang holdt av daværende kommisjonspresident José Manuel Barroso i 2010. Fra Europaparlamentets side ble det lagt stor vekt på at dette var første gang talen holdes av en kommisjonspresident som er valgt, ikke bare godkjent, av Europaparlamentet. Debatten om tilstanden i unionen ses som en viktig del av parlamentets gransking av Europakommisjonens arbeid. I den nåværende situasjonen viet Juncker, som ventet, hovedtyngden av talen til flyktningkrisen og presentasjonen av Europakommisjonens pakke med løsningsforslag. Hellas og eurosonen fikk større plass i den skriftlige utgaven enn i talen som ble holdt. Juncker kom i tillegg inn på viktigheten av en rettferdig avtale for Storbritannia, konflikten i Ukraina og klimaendringer. Debatten etterpå var også i stor grad preget av flyktningspørsmål. Europakommisjonens forslagspakke til flyktningkrisen ble nærmere presentert og diskutert i en ny debatt etter Junckers tale.

Flertallet i Europaparlamentet er langt sterkere tilhengere av fellesskapsløsninger enn medlemstatenes regjeringer er. Også Europakommisjonen, ikke minst Juncker, er opptatt av felles politikk. Junckers tale ble dermed godt mottatt. I tillegg til ideologiske likheter, er det i dette tilfellet også samsvar i synet på de viktigste utfordringene. Flyktningkrisen kaller på felles europeiske løsninger for langt flere enn de mest ivrige føderalistene. Felleseuropeiske verdier ble hyppig vektlagt. Mange var stolte over å bo et Europa der mange av innbyggerne viste personlig ansvar for å ønske flyktningene velkommen og bistå dem praktisk. Utfallene mot flere av EUs medlemsstater og regjeringssjefer var desto hardere.

Bred støtte

Solidaritet både med asylsøkerne og med de medlemsstatene med størst pågang og behov, var et gjennomgangstema. Den venstreradikale gruppen tok til orde for i langt sterkere grad å ta fatt i roten til problemene. Det skarpe skillet Europakommisjonen foreslår mellom «virkelige» flyktninger og migranter ble kritisert. Gruppen av britiske, polske og andre konservative (ECR) advarte mot «one size fits all»-løsninger som tvinges på nasjonalstatene.

Salen var nesten fullsatt. Det var størst frafall fra de to politiske gruppene lengst til høyre. Lederne, deriblant Nigel Farage fra britiske UKIP og Marine le Pen fra franske Front National, var imidlertid delvis til stede, og særlig Farage sto for hyppige tilrop til Juncker. Begge disse gruppene advarte sterkt mot ulovlig innvandring og jihadister på europeisk jord. Mangelen på europeisk press for at gulfstatene skal ta imot flyktninger ble kritisert.

De fleste av de politiske gruppene hadde en positiv holdning til Europakommisjonens forslag fra mai i år om midlertidige nødregler for relokalisering av 40.000 asylsøkere fra Italia og Hellas til andre EU-land i løpet av to år. En resolusjon om disse nødreglene ble vedtatt med 495 for, 158 mot og 37 avholdende. I slike saker skal Europaparlamentet konsulteres. Når det foreslås et permanent system for relokalisering, slik Europakommisjonen la fram nå, gjelder vanlig lovprosedyre. Dette innebærer at beslutningen skal fattes av begge de lovgivende institusjonene – Europaparlamentet og Rådet. Parlamentets holdning er dermed mer enn bare en meningsytring.

De fire partigruppene European Peoples Party (EPP), Progressive Alliance of Socialists & Democrats (S&D), The Greens/European Free Alliance (EFA) og Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE) gikk sammen om et felles, mer generelt resolusjonsforslag som ga klar støtte til de fleste av de nye kommisjonsforslagene.  Denne resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 432 for, 142 mot og 57 avholdende.  I tillegg til å støtte forslaget om nødregler for relokalisering av 120.000 flyktninger fra Hellas, Italia og Ungarn (i tillegg til de nevnte 40.000), samt en permanent relokaliseringsmekanisme, omtales blant annet forslaget om operasjonell støtte til «hotspots» positivt. Det presiseres at en felles EU-liste over sikre opprinnelsesland ikke må føre til undergraving av den individuelle retten til å søke asyl. I tillegg tas det til orde for en tilnærming på lang sikt som går inn på årsaker som fattigdom, ulikhet, urettferdighet, klimaendringer, dårlig styresett og korrupsjon.

Arbeidsløshet og menneskerettigheter

Av andre saker og reaksjoner i debatten roste den største konservative gruppen (EPP) Europakommisjonens innsats for å takle arbeidsløsheten i Europa. Nedgangen i antallet arbeidsløse er en god start og er resultatet av Europakommisjonens handling.  Kommisjonens mobilitetspakke bør også kunne bidra på dette området. Andre etterlyste sterkere vektlegging av arbeids- og sosialpolitikk. Juncker svarte på dette med å forsikre om at det sosiale lå hans hjerte nært.

Flere kommenterte at Juncker virker å gå lenger i retning av en flersporsmodell for regelverk i EU enn Europakommisjonen har gjort tidligere. I EP har man vært tilbakeholden med egne ordninger for eurosonen, delvis på grunn av mindre innflytelse i slike prosesser. I lys av den britiske utviklingen er det antydninger til en mer åpen holdning. De mest EU-skeptiske og EU-fiendtlige understreket imidlertid at flere spor på ingen måte endrer deres prinsippholdning til nasjonalstatenes suverenitet.

Det var en rekke erklæringer om sympati med bøndene som demonstrerte i EU-strøket i Brussel samme dag som parlamentets plenumssesjon startet i Strasbourg.

Debatten om menneskerettighetssituasjonen i Europa hadde også klare referanser til flyktningkrisen. Her viste det seg å være mindre enighet om hva som er det felleseuropeiske verdiene. Grunnlaget for debatten var en rapport om menneskerettighetssituasjonen i EU (2013-14). Siden de største politiske gruppene i Europaparlamentet er klar over at brede flertall veier tyngst, er deres parlamentarikere i hovedsak forhandlingsvillige. Resolusjonsforslaget ble imidlertid ikke støttet av den største konservative gruppen, EPP. Resolusjonen ble likevel vedtatt med 360 stemmer for, 291 mot og 58 avholdende. Den svært lange resolusjonsteksten uttrykker blant annet bekymring over den gjentatte krenkelsen av menneskerettighetene til migranter og asylsøkere i enkelte medlemsland og tar avstand fra effekten som både den økonomiske krisen og migrasjonskrisen har hatt på menneskerettighetssituasjonen. 

EPP sendte før avstemningen ut en pressemelding der de politiske gruppene til venstre for dem (det vil si de liberale, de grønne, sosialdemokratene og de venstreradikale) beskyldes for å misbruke rapporten for å fremme beskyttelse av kriminelle og terrorister, og dermed gir rom for kriminelle handlinger ved å vanskeliggjøre kampen mot terrorisme.

Kloning og handel med selprodukter

Kloning var den største andre saken under sesjonen. Europaparlamentet støtter utkastet fra Europakommisjonen knyttet til forbud mot kloning av dyr. I tillegg vedtok Europaparlamentet endringsforslag til utkastet og utvider forbudet til også å gjelde forbud mot import og omsetning av avkom fra klonede dyr, samt forbud mot produkter og avlsmateriale fra klonede dyr og avkom fra klonede dyr. Europaparlamentet ønsker også krav til sertifisering av eksportører i tredjeland som tillater kloning, for å sikre sporbarhet av produkter og dermed at EUs regler blir fulgt. Med disse endringene er omfanget av forbudet betydelig utvidet i forhold til det som ligger i Europakommisjonens utkast fra desember 2013. Parlamentet begrunnet det strengere synet med hensynet til dyrevelferd og forbrukerønsker. Kommisjonen holdt fast på sitt opprinnelige forslag, og kommisær Vytenis Andriukaitis viste under debatten også til de problemer en slik utvidelse av forbudet vil kunne medføre i forhold til avtalen med Verdens helseorganisasjon (WTO). Han avviste også at TTIP-forhandlingene hadde hatt innvirkning på Europakommisjonens forslag fra 2013. Det blir nå forhandlinger mellom parlamentet og Rådet om en felles posisjon.

EU vedtok et forbud mot handel med selprodukter i 2009. Etter at Canada og Norge brakte forbudet inn for WTO, fikk EU i 2014 prinsipielt medhold i forbudet. WTO sa samtidig at unntakene var diskriminerende. Kommisjonen foreslo derfor en endring i regelverket som forbyr handel med produkter fra sel fanget i forbindelse med marin ressursforvaltning. I tillegg må inuittfangst skje etter tradisjonelle metoder og ta hensyn til dyrevelferd. Europaparlamentets vedtak under plenumssesjonen ble fattet med overveldende 631 stemmer for, 31 mot og 33 som stemte avholdende. Resolusjonen følger i hovedsak Europakommisjonens forslag og bekrefter en avtale med Rådet som gjorde sitt vedtak i juni. Fra Europaparlamentet blir det pekt på at an legger spesielt vekt på å sikre levevilkårene for inuittene, blant annet ved at Europakommisjonen blir pålagt å informere om unntakene som gjelder for tradisjonell fangst. Endringene skal tre i kraft i oktober i år.

Forholdet til EØS og Sveits

Det var ingen debatt under plenumssesjonen om dette, men det ble vedtatt en resolusjon (482 for, 116 mot og 48 avholdende) som er identisk med rapporten som parlamentets komitè for det indre marked og forbrukersaker (IMCO) vedtok i juli. Opprinnelig skulle rapporten plenumbehandles i oktober, men enkelte aktører skal ha ønsket vedtak allerede nå for å gi et klart signal til Sveits forut for valget 18. oktober.

Resolusjonen bruker mest plass på forholdet til Sveits og er spesielt kritisk til forslagene til restriksjoner i fri bevegelse av personer. Omtalen av forholdet til EFTA/EØS-landene er mer positivt. Det pekes på at mange tilpasningstekster kan fragmentere det indre markedet, og det tas til orde for tett samarbeid mellom EFTA/EØS-landene og EU for å sikre like konkurransevilkår. I avsnittet om Norge vises det blant annet til etterslep i gjennomføringen av direktiver og problemer knyttet til tolløking for visse produkter. Det utrykkes ønske om tettere samarbeid, ikke minst om energipolitikk. Lenke til resolusjonsteksten.

Kommentar:

Det sterke fokuset på flyktningkrisen var ventet. Junckers svar på de mange spørsmålene i en så omfattende og aktuell sak kunne interessere svært mange som ikke er helt sikre på hva de skal mene. Riktig nok tok Juncker opp den frykten mange europeere føler, men svaret hans var nærmere en formaning om at frykt er feil enn en forklaring på hvordan løsningsforslagene kan bidra til at de fryktede følgene uteblir.  Mange av poengene om europeisk historie og identitet er selvfølgelig viktige og korrekte, men treffer de folk som er i tvil? 

Som det er gjort rede for, slo talen godt an hos flertallet i Europaparlamentet. Noen av EU- medlemslandenes regjeringer har uttrykt liknende standpunkter til flyktningkrisen, andre ikke. Debatten beveger seg stadig. I Europaparlamentet retter flere enn tidligere oppmerksomheten også mot verden utenfor. For det handler ikke bare om hvilket Europa vi vil ha. Det handler også om hvilken verden vi vil leve i. Og hvilket Europa som i så fall er mulig.