Strategiske mål

Det overordnede målet for politikken på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk og innvandrings- og integreringspolitikk gir. Departementet skal også ivareta urbefolkningens rettigheter.

Målsettinger for Arbeids- og inkluderingsdepartementets forvaltningsområde og rapportering knyttet til gjennomføring av politikken er nærmere omtalt under resultatområdene 2-7 under.

1. Strategiske mål

Regjeringens verdigrunnlag for arbeids- og velferdspolitikken er omtalt i del I. Med dette som utgangspunkt omtales de strategiske målene for arbeids- og velferdspolitikken.

Et strategisk mål er å legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked kjennetegnet ved høy sysselsetting og lav ledighet. Deltakelse i arbeidslivet sikrer enkeltindividet inntekt og utvikling av muligheter og evner. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for verdiskaping og opprettholdelse av velferdssamfunnet.

Det er et mål å få flere av de som i dag mottar ulike ytelser over i arbeid og/eller aktivitet gjennom bruk av tiltak og aktive virkemidler. Deltakelse i arbeidslivet er et viktig virkemiddel mot fattigdom og for at enkeltindividet skal kunne utnytte sine muligheter og utvikle sine evner. Deltakelse i arbeidslivet er også viktig for å fremme integrering av innvandrere.

Det er et mål å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene legges til rette for dem som midlertidig eller varig har fått nedsatt sin arbeidsevne.

Samtidig er det viktig å sørge for inntektssikringsordninger for personer som står utenfor arbeidsmarkedet og bidra til at denne gruppen kan ha en aktiv hverdag.

Det er et mål å skape et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem gjennom pensjonsreformen.

En nærmere gjennomgang av målene for arbeids- og velferdspolitikken gis under avsnitt 4 Mål for arbeids- og velferdspolitikken.

2. Ansvar og arbeidsoppgaver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for utformingen av arbeids- og velferdspolitikken. Departementet skal sikre at arbeids- og velferdspolitikken gjennomføres på en god måte og har ansvaret for lovgivningen på området. Departementet har også ansvar for politikkområder som må ses i sammenheng med arbeids- og velferdspolitikken:

Det skal legges til rette for et arbeidsliv der arbeidet utføres uten fare for liv og helse, og med mulighet for egenutvikling, læring og sosialt fellesskap. Å kunne arbeide uten helseplager som følge av dårlig sikkerhet og arbeidsmiljø er et viktig velferdsgode. Arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er nærmere redegjort for under resultatområde 3.

Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til å redusere forskjellene i samfunnet og fremme inkludering og integrering av ulike grupper i samfunnet. En del innvandrere har problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i det norske samfunnet. Det er derfor viktig å føre en aktiv integreringspolitikk. Integreringspolitikken er nærmere omtalt under resultatområde 4 Integrering og mangfold. I tillegg rapporteres det om regjeringens handlingsplan og mål for integrering i del III av proposisjonen.

Arbeidsinnvandringen har de senere årene gitt et viktig bidrag til å dekke etterspørselen etter arbeidskraft i Norge. Innvandringspolitikken er nærmere omtalt under resultatområde 7 Beskyttelse og innvandring.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken og er dermed departementets viktigste redskap for nå målene på politikkområdet. Under avsnitt 4 Mål for arbeids- og velferdspolitikken gis en nærmere redegjørelse for etatens bidrag til å nå målene.

Kommunene har gjennom ansvaret for sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen en viktig rolle i å bidra til økonomisk og sosial trygghet for den enkelte, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

3. Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer

I det følgende redegjøres det for tilstand og sentrale utviklingstrekk på områder som utgjør viktige rammevilkår for arbeids- og velferdspolitikken. Først gjennomgås situasjonen på arbeidsmarkedet generelt og for utvalgte grupper. Deretter redegjøres det for trender og utviklingstrekk knyttet til de sentrale ytelsene og stønadene på politikkområdet.

Arbeidsmarked

Fram til sommeren 2008 var arbeidsmarkedet preget av høy etterspørsel etter arbeidskraft. Det har bidratt til rekordhøy sysselsetting og lav ledighet. Arbeidsmarkedet har vært fleksibelt ved at økt etterspørsel etter arbeidskraft har blitt dekket gjennom reduksjon i ledigheten, vekst i yrkesdeltakelsen og økt arbeidsinnvandring.

Denne situasjonen ble avløst av et omslag på arbeidsmarkedet høsten 2008. Det siste året har vært preget av en nedgangskonjunktur både i Norge og internasjonalt, og ledigheten steg raskt til og med april 2009. Dette har sammenheng med fallende etterspørsel fra utlandet og fallende etterspørsel fra husholdninger og bedrifter innenlands. Regjeringen har iverksatt omfattende tiltak og ført en ekspansiv økonomisk politikk for å dempe utslagene av det internasjonale tilbakeslaget på den norske økonomien. Sysselsettingen har derfor holdt seg relativt stabil i Norge. Et fortsatt høyt nivå på investeringer innen petroleumssektoren har også bidratt noe.

Ifølge SSBs befolkningsframskrivninger vil veksten i befolkningen mellom 16 og 74 år være på litt over én pst. i 2009 og 2010. Det er særlig i de yngste og de eldste aldersgruppene at befolkningsveksten vil være sterk, mens gruppen mellom 30-39 år ser ut til å få en liten nedgang.

Arbeidsstyrken forventes å vokse med om lag 10-15 000 personer i 2009 og 2010 pga. vekst i befolkningen i yrkesaktiv alder. Yrkesdeltakelsen forventes å gå noe ned blant unge. Utviklingen i yrkesdeltakelsen i øvrige aldersgrupper er usikker.

Arbeidsledigheten forventes å stige i 2010. Det forventes også en økning i antall personer med nedsatt arbeidsevne.

Generelt om utviklingen på arbeidsmarkedet

Stabil sysselsetting, men fallende sysselsettingsandel

Norge er blant OECD-landene med høyest yrkesdeltakelse og høyest sysselsettingsandel. Etter flere år med økt deltakelse i arbeidslivet, har yrkesdeltakelsen gått noe ned i 1. halvår 2009. Antallet sysselsatte har vært stabilt, ifølge arbeidskraftundersøkelsen AKU. Nedgangen i yrkesdeltakelsen har sammenheng med at sysselsettingen ikke har vokst i takt med befolkningsveksten blant personer i yrkesaktiv alder. Dessuten slutter enkelte grupper å være aktive arbeidssøkere når arbeidsmarkedet blir vanskelig. Dette gjelder først og fremst de yngste og de eldste arbeidstakerne, og personer med nedsatt funksjonsevne. Aldringen av befolkningen og redusert arbeidsinnvandring kan også forklare noe av nedgangen. Om lag 600 000 personer i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet midlertidig eller varig, og mottar ulike helserelaterte ytelser, jf. nærmere omtale under avsnittet Utviklingstrekk for sentrale ytelser og stønader.

Yrkesdeltakelsen er har gått ned fra 74 pst. i 1. halvår 2008 til 73,3 pst. I 1. halvår 2009. Nedgangen er hovedsakelig blant menn, ungdom og eldre. Sammenliknet med de fleste andre land er fortsatt yrkesdeltakelsen i Norge vesentlig høyere blant kvinner og eldre.

Fra 2007 til 2008 økte antall sysselsatte, målt som gjennomsnitt for året, med om lag 76 000 personer, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Veksten var noe lavere i 2008 enn i 2007. Årsaker til sysselsettingsveksten i 2008 er arbeidsinnvandring, flere i yrkesaktiv alder og økt yrkesdeltakelse.

Veksten i sysselsettingen har som følge av den lavere etterspørselen etter arbeidskraft flatet ut det siste året, og sysselsettingen var i 2. kvartal 2009 på omtrent samme nivå som i 2. kvartal 2008. Sysselsettingsutviklingen har ikke fulgt befolkningsveksten. Sysselsettingsandelen har følgelig gått ned, fra 72,1 pst. i 1. halvår 2008 til 71,0 pst. i 1. halvår 2009.

Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører hvert år en undersøkelse rettet mot bedrifter for å kartlegge grad av rekrutteringsproblemer og sysselsettingsforventninger. Undersøkelsen fra våren 2009 viste at andelen av bedriftene som opplever rekrutteringsproblemer er redusert med om lag en tredel til 25 pst. sammenlignet med året før. 13 pst. av bedriftene forventet våren 2009 å nedbemanne det kommende året, mens 23 pst. forventet økt sysselsetting i sin bedrift. Sysselsettingsforventningene har aldri falt så mye fra ett år til et annet siden Arbeids- og velferdsdirektoratet startet sine bedriftsundersøkelser i 1996 (tidligere Arbeidsdirektoratet).

Færre undersysselsatte

Gode muligheter til deltidsarbeid bidrar til å øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Om lag 693 000 personer arbeidet deltid i 2. kvartal 2009. Flertallet av de deltidssysselsatte har selv valgt kortere arbeidstid enn fulltidsjobb. Undersysselsatte er sysselsatte med deltid som avtalt arbeidstid og som ønsker mer arbeid. 9 pst. av de deltidsansatte var undersysselsatte i 2. kvartal 2009, og dette er en nedgang fra 10 pst. i samme kvartal 2008.

Kvinner utgjør om lag ¾ av de undersysselsatte. De fleste undersysselsatte arbeider i tjenestenæringene, spesielt innenfor helse- og sosialtjenester, varehandel, hotell og restaurantvirksomhet. Vel halvparten av de undersysselsatte ønsker fulltidsjobb.

Økt arbeidsledighet

Fra årsskiftet 2003/2004 og fram til sommeren 2008 ble arbeidsledigheten i Norge mer enn halvert. Etter omslaget på arbeidsmarkedet høsten 2008 har ledigheten vært sterkt økende til og med april 2009. Fra og med mai 2009 har veksten i ledigheten avtatt.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Arbeids- og velferdsetaten har registrert 77 100 helt ledige ved utgangen av august 2009, en økning på 74 pst. sammenliknet med samme tidspunkt i 2008. Den registrerte ledigheten har økt fra 1,8 pst. i august 2008 til 3 pst. i august 2009. Ifølge AKU har arbeidsledigheten økt fra 2,8 pst. i 2. kvartal 2008 til 3,4 pst. i 2. kvartal 2009. Fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009 økte den registrerte ledigheten mer enn AKU-ledigheten. Hovedårsakene til dette synes, ifølge SSB, å være at mye av veksten i registrert ledighet har kommet blant personer som i AKU ikke defineres som ledige, enten fordi de klassifiseres som sysselsatte, eller fordi de ikke oppfyller betingelsene for ledighet gjennom ikke å være aktive søkere, eller at de ikke umiddelbart er klare for arbeid. AKU har også hatt et relativt høyt frafall blant innvandrere i 2. kvartal 2009.

De fleste grupper som har hatt sterkest vekst i ledighet fra august 2008 til august 2009 er også de som i august 2009 har høyest ledighetsnivå. Dette gjelder menn, unge voksne, og yrkesgruppene innen bygg og anlegg og industri.

Beregninger gjort av Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det har vært stor gjennomstrømning av arbeidsledige hittil i denne nedgangsperioden, noe det vanligvis er både i lav- og høykonjunkturer i Norge. Høy gjennomstrømning innebærer at mange kun er ledige i kortere perioder.

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at utstrømningen fra registrert ledighet er størst de første fire til åtte ukene etter at ledighet inntreffer. Deretter avtar utstrømmingen fram mot 5-6 måneders varighet. Det er verdt å merke seg at strømmene ut av ledighet varierer med konjunkturene, men er store også i nedgangskonjunkturer. Dette illustrerer at vi har et fleksibelt arbeidsmarked i Norge.

Ifølge AKU ble gjennomsnittlig varighet som arbeidssøker redusert fra 21 uker i 2007 til 17 uker i 2008. I 2. kvartal 2009 er gjennomsnittlig varighet igjen gått opp, til 20 uker.

I august 2009 var det registrert 17 100 langtidsledige1 ved Arbeids- og velferdsetaten. Antallet langtidsledige er om lag doblet fra juli 2008 til juli 2009. Andelen langtidsledige av de registrerte ledige har økt fra 18 pst. til 22 pst. i samme periode. Ifølge AKU har andelen langtidsledige2 av de ledige økt fra 17 pst. i 2. kvartal 2008 til 23 pst. i 2. kvartal 2009. Kvinner utgjør en større andel enn menn av de langtidsledige, og eldre utgjør en større andel enn yngre personer.

Flere permitterte

Etter omslaget i arbeidsmarkedet høsten 2008 har det vært en meget sterk vekst i antall permitterte, men fra et lavt nivå. Svikt i etterspørselen som følge av finansuro i verdensøkonomien har rammet bygg og anlegg og industrien sterkest, og det er her permitteringer forekommer hyppigst. Omfanget av permitteringer økte fra 2007 til 2008 med om lag 500 personer fra gjennomsnittlig 2 100 til gjennomsnittlig 2 600 personer. Veksten var sterkere blant helt permitterte (36 pst.) enn blant delvis permitterte (9 pst.). Fra 1. halvår 2008 til 1. halvår 2009 har det vært sterk vekst i antall permitterte. Antall permitterte dagpengemottakere økte med gjennomsnittlig 12 600 personer til gjennomsnittlig 15 100 personer 1. halvår 2009, noe som er om lag en seksdobling fra samme periode i fjor. I juli og august 2009 var det fremdeles vekst i antall permitterte sammenliknet med samme tidspunkt i 2008. Veksten var imidlertid avtakende.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vekst i antall dagpengemottakere

I gjennomsnitt mottok om lag 28 300 personer dagpenger i 2008. Antall dagpengemottakere økte mot slutten av 2008. Veksten i antall dagpengemottakere har økt sterkt i 1. halvår 2009. I 1. halvår 2009 var det gjennomsnittlig om lag 58 600 dagpengemottakere. Dette er i overkant av en fordobling sammenliknet med samme periode i fjor.

Tabellen nedenfor viser omfang og sammensetning av dagpengemottakere for 2007, 2008 og 1. halvår 2009.

Gjennomsnittlig antall dagpengemottakere 2007 – 1. halvår 2009

Veksten i antall dagpengemottakere og -utbetalinger skyldes både lavkonjunkturen, som har gitt økt arbeidsledighet, og endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket. Bl.a. har permitteringsreglene blitt tilpasset et svekket arbeidsmarked, jf. nærmere omtale under delmål 3 Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft.

Gjennomsnittlig mottok dagpengemottakere dagpenger i 17 uker i 2008. Flertallet av dagpengemottakerne er helt ledige arbeidssøkere. I 2008 var det gjennomsnittlig 17 800 personer i denne gruppen (inkl. helt permitterte). I 1. halvår 2009 var det i gjennomsnitt 37 500 helt ledige dagpengemottakere. Dette utgjør 54 pst. av alle registrerte helt ledige. Antallet delvis ledige dagpengemottakere (inkl. delvis permitterte) har også vist sterk vekst fra 1. halvår 2008 til 1. halvår 2009, jf. tabell ovenfor om gjennomsnittlig antall dagpengemottakere. Se også omtale av dagpenger under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Avtakende lønnsvekst

Den sterke veksten i norsk fastlandsøkonomi i perioden 2004–2007 ga god lønnsomhet i næringslivet. Det har hatt betydning for lønnsutviklingen. Lønnsveksten var forholdsvis moderat de første årene etter at konjunkturoppgangen tok til i 2003. God tilgang til arbeidskraft både innenlands og fra utlandet samt høy produktivitetsvekst bidro til dette.

Utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet har også betydning for lønnsveksten. Ettersom knappheten på arbeidskraft tiltok økte lønnsveksten. Ifølge rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (juni 2009) har den samlede årlige lønnsveksten for lønnstakere økt fra 3,3 pst. i 2005 til 6,0 pst. i 2008. Lønnsveksten i 2008 var den høyeste siden 1998, og klart høyere enn gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,7 pst. det siste tiåret.

Med bakgrunn i årets lønnsoppgjør, kan lønnsveksten fra 2008 til 2009 i de store forhandlingsområdene anslås til å variere fra om lag 3½ pst. til opp mot 4¾ pst. Dette vil gi vekst i reallønnen for de fleste arbeidstakergrupper også i 2009.

Utviklingen på arbeidsmarkedet for utvalgte grupper

Lavere sysselsetting og økt arbeidsledighet blant menn innen bygg og anlegg og industri

Antallet sysselsatte gikk noe ned for menn fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009, og noe opp for kvinner. Sysselsettingsandelen gikk i samme periode noe ned for begge kjønn, og mest for menn. Spesielt gjelder dette menn i alderen 20–24 år. Den registrerte arbeidsledigheten var i august 2009 3,3 pst. blant menn, og 2,6 pst. blant kvinner, i følge Arbeids- og velferdsdirektoratet. Ledigheten blant menn har økt vesentlig mer enn blant kvinner fra august 2008 til august 2009.

Nedgangen i sysselsetting og økt arbeidsledighet blant menn kan bl.a. forklares med redusert aktivitetsnivå i næringer med overvekt av mannlige ansatte.

Det har fra august 2008 til august 2009 vært en vekst i ledigheten i samtlige yrkesgrupper. Veksten har vært størst blant bygge- og anleggsarbeidere, dernest blant arbeidere innen ingeniør- og ikt-fag og industriarbeidere. Disse tre yrkesgruppene har hatt mer enn en dobling av antall helt ledige.

Lavere sysselsetting og økt arbeidsledighet blant unge voksne

Unge deltar i mindre grad i arbeidsstyrken enn eldre pga. skolegang. I perioder hvor det er vanskelig å få jobb velger flere unge å studere, og færre kombinerer arbeid og studier.

Det var en nedgang i antall sysselsatte i aldersgruppen 15–24 år fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009, ifølge AKU-undersøkelsen i Statistisk sentralbyrå. Flere ble værende i utdanningssystemet.

Ledighetsprosenten er høyere blant unge enn i andre aldersgrupper. Aldersgruppene 20–24 år og 25–29 år utgjorde til sammen i underkant av en tredjedel av alle registrerte helt ledige i august 2009, ifølge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Sammenliknet med ett år tidligere, er det personer mellom 20–24 år og 25–29 år som har den største økningen i ledigheten i pst. av arbeidsstyrken. Disse to aldersgruppene hadde ved utgangen av august de høyeste ledighetsprosentene på henholdsvis 5,1 og 4,5 pst, jf. figuren nedenfor. Ledigheten er høyere blant menn enn blant kvinner i disse aldersgruppene. Ungdom har gjennomgående kortere ledighetsperioder enn andre aldersgrupper.

AKU-tallene viser en noe høyere andel ledige blant unge voksne enn de registrerte tallene. Dette kan skyldes at færre unge voksne har opparbeidet seg dagpengerettigheter, og derfor i mindre grad registrerer seg hos Arbeids- og velferdsetaten. I følge AKU har aldersgruppen 15–24 år en ledighet som er om lag 4 ganger høyere enn aldersgruppen 25–54 år i 2. kvartal 2009.

Unge arbeidssøkere har mindre arbeidserfaring enn eldre, og det kan forklare at ledighetsprosenten ofte er høyere for denne gruppen. Det er vanlig at unge arbeidssøkere med liten eller ingen yrkeserfaring rammes hardere av nedgangskonjunkturer. Ungdom går i tillegg mer inn og ut av arbeid og utdanning enn andre aldersgrupper, og har ofte ekstrajobber og engasjementer. Dette gir en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. I underkant av halvparten av de registrerte unge ledige mangler fullført videregående opplæring. Dette gir risiko for gjentagende ledighet, og kan på lengre sikt føre til utstøting fra arbeidsmarkedet.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Flere eldre arbeider lenger

Aldringen av befolkningen bidrar isolert sett til å redusere andelen som er i arbeid. De store etterkrigskullene er nå i en alder hvor avgang fra arbeidslivet er vanlig. Det innebærer gradvis redusert yrkesdeltakelse. De siste fire årene er det blitt nærmere 30 pst. flere personer i aldersgruppen 60 til 64 år. Yrkesdeltakelsen blant eldre (55-74 år) er omtrent uendret fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009, noe som bryter med veksten de siste årene. Kullene som nå blir 67 år er også større enn de har vært de siste årene, noe som gjør at antallet som går av med pensjon vil være høyere. I motsatt retning trekker endringer i pensjonsreglene som innebærer at 67- og 68-åringene kan arbeide uten avkorting i pensjonen. Sannsynligheten for at en sysselsatt person på 66 år fortsatt står i arbeid ved utgangen av året vedkommende fyller 67 år har økt som følge av denne regelendringen.

¹ Det er brudd i statistikken mellom 2005 og 2006. Med virkning fra 2006 er det gjort en del endringer i AKU, i hovedsak for å bedre sammenlignbarheten med tilsvarende undersøkelser i andre land.

Kilde: Statistisk sentralbyråd arbeidskravusøkelse.

Økt sysselsettingsandel og økt ledighet blant innvandrere

Fra 2006 har arbeid vært den viktigste innvandringsgrunnen. De fleste av innvandrerne til Norge har tidligere kommet som flyktninger, familiegjenforente mv. Innvandrere utgjorde ved inngangen til 2009 totalt 10,6 pst. av befolkningen i Norge.

Totalt økte sysselsettingsandelen blant innvandere med ett prosentpoeng, til 64,2 pst., fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008, ifølge SSBs registerbaserte statistikk. I hele befolkningen har sysselsettingsandelen holdt seg uendret på 71,6 pst. i samme periode. Sysselsettingsveksten kom særlig blant innvandrerkvinner og innvandrere i landgruppe 2, jf. boks ovenfor om begreper i statistikk om innvandrere.

I tillegg til sysselsetting blant bosatte innvandrere kommer arbeidstakere som er på midlertidige arbeidsoppdrag i Norge uten å være registrert som bosatte. Ifølge statistikk fra SSB utgjorde denne gruppen 77 300 i 4. kvartal 2008. Gruppen økte med vel 20 pst. fra 2007 til 2008. En mindre del av disse pendler til jobb i Norge.

For personer med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa var det en nedgang i andel sysselsatte fra 75,9 pst. i 4. kvartal 2007 til 73,5 pst. i 4. kvartal 2008. Dette må sees i sammenheng med at denne gruppen har vært sterkt representert i næringer som er rammet av konjunkturnedgangen. Blant innvandrere med annen landbakgrunn enn EU-land i Øst-Europa har sysselsettingsandelen økt noe, og den stiger med lengre botid i Norge. Lavest sysselsettingsandel har fortsatt personer med bakgrunn fra Afrika og Asia. For noen innvandrergrupper er forskjellene mellom kvinner og menn fortsatt store når det gjelder deltakelse på arbeidsmarkedet, særlig blant enkelte nasjonalitetsgrupper fra Afrika og Asia.

Innvandrere har en ledighetsandel som er om lag tre ganger høyere enn for befolkningen i alt. Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk opp fra 4,0 pst. i 2. kvartal 2008 til 6,8 pst. i 2. kvartal 2009, ifølge tall fra SSB. På samme måte som for sysselsettingsratene nevnt over, er det stor variasjon i ledigheten etter landbakgrunn. Blant personer fra Norden og Vest-Europa ellers er ledigheten ikke veldig mye høyere enn for befolkningen i alt. Blant personer med bakgrunn fra Afrika og Asia er ledigheten høy. Det seneste året har ledigheten blant personer fra EU-land i Øst-Europa økt markert. Blant denne gruppen økte ledigheten fra 2,1 pst. til 8,4 pst. fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009. Den største gruppen arbeidsledige fra disse landene kommer fra Polen. Mange av innvandrerne fra EU-land i Øst-Europa jobber i bygg og anlegg eller i industrien. Dette er næringer som har hatt høy vekst i ledigheten det siste året, noe som bidrar til å forklare hvorfor ledigheten har økt så mye blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa. I tillegg vil arbeidsinnvandrerne ofte være blant de sist ansatte i sine bedrifter, og vil dermed ofte være blant de første som må gå ved en bemanningsreduksjon. Innvandrere med bakgrunn fra Afrika har fortsatt høyest ledighet, med 12,1 pst.

I OECD-rapporten Labour market integration of immigrants and their children in Norway fra 2009 framkommer det at innvandreres integrering på arbeidsmarkedet i Norge er relativt bra sammenliknet med de fleste andre OECD-land, jf. resultatområde 4 Integrering og mangfold – Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer.

Arbeidsinnvandringen avtar

Norge har i løpet av de senere årene hatt en sterk økning i arbeidsinnvandringen fra Sverige og Polen. Den økende arbeidsledigheten det seneste året, særlig innenfor bygg og anlegg, har ført til at arbeidsinnvandringen har avtatt.

Om lag 86 pst. av alle tillatelser med begrunnelse arbeid ble i 1. halvår 2009 gitt til personer fra EØS/EFTA-området. Av disse igjen ble om lag 86 pst. gitt til personer fra de landene som har vært medlemmer av EØS siden 2004. Etter en sterk vekst i antall innvilgede tillatelser med formål arbeid de siste årene, er antallet redusert med 25 pst. i 1. halvår 2009, sammenliknet med 1. halvår 2008, jf. tabellen nedenfor. Nedgangen i antall innvilgede tillatelser kan i stor grad forklares av konjunkturnedgangen og lavere etterspørsel etter arbeidskraft.

Innvilgede tillatelser med formål arbeid i løpet av første halvår. 2008 og 2009.

Etter utvidelsen av EØS i 2004 og 2007 er også antall tillatelser til sesongarbeid lavt. Det har sammenheng med at sesongarbeiderne tradisjonelt har kommet fra land som etter hvert er blitt EØS-medlemmer.

Når det gis tillatelser til borgere fra EØS/EFTA-området registreres det hvilken bransje arbeidsgiveren er knyttet til. Fra denne statistikken framkommer det at bygg og anlegg er den største bransjen. Byggebransjen sysselsetter en stor andel arbeidsinnvandrere, særlig fra Polen og fra Baltikum. Med avdempingen av veksten i norsk økonomi og med bl.a. lavere aktivitet i bygg og anlegg, er det blitt mindre etterspørsel etter arbeidsinnvandrere til denne næringen. Utviklingen i innvilgede tillatelser viser dette.

Flere personer med nedsatt arbeidsevne

Tallet på personer med nedsatt arbeidsevne har økt. Ved utgangen av 2008 mottok om lag 578 000 personer ulike helserelaterte ytelser (sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføreytelser). I tillegg kan arbeidsevnen være nedsatt som følge av sosiale eller andre årsaker.

Blant personer med nedsatt arbeidsevne vil en del ha behov for arbeidsrettet bistand. Når arbeidsevnen er nedsatt og man kan ha nytte av yrkesrettet attføring, skal aktive tiltak iverksettes så raskt som mulig.

Fra 2005 til begynnelsen av 2008 har flere personer sluttet på attføring enn de som har kommet til, noe som førte til en nedgang i det gjennomsnittlige antallet personer med yrkesrettet attføring registrert ved Arbeids- og velferdsetaten. Etter omslaget i arbeidsmarkedet høsten 2008 er det registret flere personer med behov for yrkesrettet attføring. Den generelle utviklingen på arbeidsmarkedet kan ha hatt noe betydning for overgangen til arbeid. Utviklingen må likevel i hovedsak ses i sammenheng med utviklingen i antall personer som mottar ulike helserelaterte ytelser fra folketrygden, jf. omtale av utviklingstrekk for sentrale ytelser (under). I 2008 var det i gjennomsnitt om lag 81 300 registrerte arbeidssøkere med behov for yrkesrettet attføring. Dette var en nedgang på 2 pst. sammenliknet med 2007. Tallet har økt med om lag 5 pst., til 85 200 personer, fra 1. halvår 2008 til 1. halvår 2009. Ved utgangen av august 2009 var det registrert totalt 87 800 arbeidssøkere med behov for yrkesrettet attføring ved Arbeids- og velferdsetaten.

Det er noe flere kvinner enn menn som er registrert med nedsatt arbeidsevne. Muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser er de klart største diagnosegruppene.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Situasjonen på arbeidsmarkedet for personer med nedsatt funksjonsevne

Stortinget har bedt om å få utarbeidet årlige redegjørelser som viser vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet for personer med nedsatt funksjonsevne, jf. anmodningsvedtak nr. 168 av 15.12.2003, Budsjett-innst. S.nr. 5 (2003–2004) og St.prp. nr. 2 (2004–2005).

Statistisk sentralbyrå har siden 2002 foretatt en tilleggsundersøkelse om personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidskraftundersøkelsen. Undersøkelsen for 2009 vil foreligge tidligst i begynnelsen av 2010. Følgende data er hentet fra den siste rapporten, for 2. kvartal 2008. I denne rapporten er begrepet «funksjonshemmede» benyttet, da det nye begrepet «personer med nedsatt funksjonsevne» ikke var tatt i bruk på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført.

Om lag 45 pst. av personer med funksjonshemninger i alderen 15–66 år oppga at de var sysselsatt i 2. kvartal 2008. Denne andelen har vært relativt stabil i flere år. For befolkningen totalt var sysselsettingsandelen 77 pst. på samme tidspunkt.

I samme periode oppga hele 31 pst. av de ikke-sysselsatte med nedsatt funksjonsevne at de ønsker arbeid. Sammenlignet med samme periode for 2007 har tallet på personer som ønsket arbeid økt med om lag 10 prosentpoeng.

Andelen deltidssysselsatte er betydelig høyere blant personer med nedsatt funksjonsevne (47 pst.) enn blant befolkningen for øvrig (26 pst.) og betydelig høyere blant kvinner (62 pst.) enn blant menn (30 pst.) i denne gruppen.

Utviklingstrekk for sentrale ytelser og stønader

Nedenfor gjennomgås utviklingstrekk knyttet til de sentrale ytelsene og stønader på arbeids- og velferdsområdet. Det er lagt vekt på å gi et overordnet bilde av utviklingen i antall mottakere av:

1. Helserelaterte ytelser (sykepenger, medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring og uførhet)

2. Alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP)

3. Andre ytelser og stønader (stønader til etterlatte, grunnstønad, hjelpestønad og stønad til enslige forsørgere)

4. Økonomisk sosialhjelp

Det redegjøres for sentrale utviklingstrekk og (mulige) forklaringer til utviklingen.

Utvilklingen i antall dagpengemottakere er nærmere redegjort for under avsnittet om utviklingen på arbeidsmarkedet (foran).

Når det gjelder utgiftsutvikling for de statlige ytelsene, og redegjørelse for hvilke prognoser som er lagt til grunn i 2010, er det redegjørt for dette under det enkelte utgiftskapittel.

Helserelaterte ytelser

Etter en sterk vekst i antall mottakere av helserelaterte ytelser i perioden frem mot 2003, ble antall mottakere redusert i 2004, noe som i all hovedsak skyldes nedgangen i antallet sykepengetilfeller. I 2005, 2006 og 2007 var antallet mottakere av helserelaterte ytelser stabilt, mens 2008 igjen viste en svak økning. Det har imidlertid vært en endring i sammensetningen i perioden. Mens antallet sykepengemottakere økte, gikk antall mottakere av rehabiliteringspenge- og attføringspengemottakere noe ned – trolig i hovedsak som en følge av det gode arbeidsmarkedet. Antall mottakere av uføreytelser har også økt, noe som i stor grad henger sammen med aldringen i den yrkesaktive befolkningen.

¹ Antall mottakere ved utgangen av 2009 er estimert på bakgrunn av gjeldende anslag for disse ytelsene i 2009.

Ved utgangen av 2008 var det om lag 578 000 personer med helserelaterte ytelser.3 Dette tilsvarer en økning på vel 2 pst. i forhold til utgangsnivået i 2007. En analyse utført av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 20074 og høsten 20095 viser at antallet tapte årsverk grunnet uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, rehabilitering, nedsatt arbeidsevne6, arbeidsledighet (helt og delvis) og ordinære tiltak økte med 25 000 til 595 000 årsverk fra 2007 til 2008. Det var først og fremst et økt antall arbeidsledige og økt sykefravær som bidro til denne økningen. Målt som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder økte antall tapte årsverk med 0,3 prosentpoeng til 18,6 pst. i 2008.

Ved utgangen av 1. halvår 2009 var det registrert 341 400 personer med en uføreytelse, en økning på 5 600 personer fra samme tidspunkt i fjor. Framskrivinger basert på den demografiske utviklingen og konstante uttaksrater i hver aldersgruppe tilsier til sammenlikning en økning på om lag 7 000 personer både i 2009 og 2010. Om lag 11 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar nå en uføreytelse, noe som er 3 prosentpoeng mer enn i 1995.

Etter å ha falt med om lag 13 pst. fra utgangen av 2004 og fram til utgangen av 2008, har antallet personer som mottar attførings- eller rehabiliteringspenger økt i 2009. Ved utgangen av første halvår i år var det registrert 108 000 attførings- og rehabiliteringspengemottakere, en økning på vel 7 300 personer fra samme tidspunkt i fjor. Antall attføringspengemottakere økte i denne perioden med 2 200 personer til 58 000 personer. Denne økningen må ses i sammenheng med det svakere arbeidsmarkedet. Samtidig har antall mottakere av rehabiliteringspenger i samme periode økt med 5 100 personer, til om lag 50 000 personer.

Utviklingen i antall mottakere av andre helserelaterte ytelser er nært knyttet til utviklingen i sykefraværet. Hittil i år har det totale sykefraværet økt markert, og det utgjorde 7,1 pst. av alle avtalte dagsverk i 2. kvartal 2009. I forhold til 2. kvartal i fjor er dette en økning på 5 pst. Økningen i det samlede sykefraværet skyldes høyere legemeldt fravær, mens det egenmeldte fraværet har holdt seg relativt stabilt det siste året.

I det følgende er det er gitt en nærmere redegjørelse for utviklingstrekk knyttet til den enkelte ytelse.

Mottakere av sykepenger – Sykefraværsutviklingen

Utviklingen i sykefraværet måles som antall tapte dagsverk pga.sykdom i pst. av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Sykefraværsstatistikken publiseres kvartalsvis av SSB og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Statistikken oppgir totalt sykefravær, som består av legemeldt og egenmeldt sykefravær.

Kilde: Sentral sykefraværsstatistikk, SSB/Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Det totale sykefraværet økte i perioden fra 2000 til 2003, etterfulgt av et kraftig fall i sykefraværet gjennom siste halvdel av 2004 og inn i 2005. Deretter økte sykefraværet gjennom 2006, og var om lag stabilt gjennom 2007 og første halvdel av 2008. Sykefraværet har økt igjen i 4. kvartal 2008 og hittil i 2009. Det egenmeldte fraværet har vært stabilt rundt 1 pst. gjennom hele IA-perioden. Nedgangen i sykefraværet i 2004 kom etter regelverksendringer som ble innført med sikte på raskere vurdering av aktive tiltak og økt bruk av gradert sykmelding. Det er godt dokumentert at regelendringene førte til endringer i legenes sykmeldingspraksis. Fra 2007 til 2008 har det totale sykefraværet (årsgjennomsnitt) økt fra 6,9 til 7 pst., hvilket tilsvarer en økning på 2,1 pst.

Sykefraværet i 2008 var på 8,8 pst. for kvinner og 5,6 pst. for menn. For kvinner og menn var økningen i fraværet på hhv. 1,1 pst. og 1,8 pst. sammenlignet med 2007.

Sykefraværsmålet i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 pst. fra 2001 til 2009. Det totale sykefraværet i 2. kvartal 2001 var på 7 pst. Etter 2. kvartal 2009 er fraværet på 7,1 pst. Dette er en økning på 1,4 pst. i forhold til 2. kvartal 2001.

Sykefraværet etter 2. kvartal 2009 er 5 pst. høyere enn etter 2. kvartal 2008. Sykefraværet har endret seg svært ulikt i de forskjellige næringene fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009. Økningen har vært størst i bygg og anlegg med 16,2 pst. Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting økte med 13,1 pst., mens forretningsmessige tjenesteyting økte med 12,9 pst. Overnatting og serveringsvirksomhet økte med 12,2 pst. Sykefraværet i industrien har bare økt med 3 pst, mens fraværet i helse og sosialtjenester ikke er endret, men denne næringen har fortsatt høyest fravær (9,6).

Kilde: Sentral sykefraværsstatistikk, SSB/Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I 2008 ble det utbetalt sykepenger for 11,7 dager pr. sysselsatt lønnstaker totalt. Det er en økning på 3,5 pst. fra 2007. Dersom det tas hensyn til gradert sykefravær i statistikken over antall sykepengedager, har det vært en økning fra 9,3 dager i 2007 til 9,6 dager i 2008. Dette tilsvarer en vekst på 3,2 pst.

Kilde: Sysselsettingstall jf. Nasjonalregnskapet, www.ssb.no/nr. Sykepengedager: Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er korrigert for brudd i statistikken i 1998 og 2000.

Varighet

Sykefraværsdagsverk for avsluttede tilfeller(legemeldt fravær) fordelt etter varighet. Antall tapte dagsverk totalt og fordeling i pst. i varighetsintervallet. 4. kvartal 2007 og 4. kvartal 2008.

Andelen legemeldt sykefravær som har vart opptil 16 dager (arbeidsgiverperioden) er redusert med 0,3 prosentpoeng. Også fravær med varighet fra 17 til 182 dager har gått noe ned. Andelen legemeldt fravær med varighet over et halvt år (183 dager +) har økt med 1,2 prosentpoeng.

Gjennomsnittlig varighet pr. sykepengetilfelle betalt av folketrygden

I 2008 var gjennomsnittlig varighet for avsluttede sykepengetilfeller for arbeidstakere 58,5 arbeidsdager. Dette er en økning på 2,1 pst. sammenlignet med 2007. Kvinner har noen færre sykepengedager pr. tilfelle enn menn.

Diagnose

Fordelingen av sykefraværet på diagnosegrupper i 4. kvartal 2003-2008 viser at om lag 34-36 pst. av sykefraværstilfellene og om lag 40-44 pst. av tapte dagsverk skyldes muskel- og skjelettlidelser. Psykiske lidelser utgjør om lag 12-13 pst. av tilfellene og 17-18 pst. av tapte dagsverk. Fordelingen av sykefraværet på diagnosegrupper er uendret de siste årene.

Aktiv og gradert sykemelding

I 2008 var 1,8 pst. av alle sykefraværstilfeller innom aktiv sykmelding. Dette er 0,1 prosentpoeng flere enn i 2007. Andelen som hadde vært innom gradert sykmelding var på 18,7 pst. i 2008, dvs. 0,3 prosentpoeng flere enn i 2007. Det er særlig for de lange sykefraværstilfellene at disse virkemidlene tas i bruk.

Oppbrukt sykepengerett

I 2008 var det i alt 48 945 personer som brukte opp sykepengeretten. Dette er en oppgang på 1,3 pst. fra 2007.

Av de 48 945 personer som gikk ut maksimalperioden (52 uker) på sykepenger hadde 47,2 pst. overgang til rehabiliteringspenger. En nedgang på om lag 4 prosentpoeng i forhold til 2007. 12 pst. hadde overgang til yrkesrettet attføring, mens 17,3 pst. hadde overgang til uføreytelser. Andre overganger (inkl. tilbakeføring til arbeid) økte fra 18,2 til 23,5 pst. i perioden 2007-2008

Antall personer med oppbrukt sykepengerett og fordeling av disse på overgang til uføreytelser, rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring og annet.

Det er generelt store variasjoner i sykefraværet og det er svært sammensatte forklaringer på variasjonen. Følgende faktorer kan påvirke sykefraværet:

1. Arbeidsmarkedet (sysselsetting, arbeidsmiljø og omstillingsprosesser)

2. Sykelighet

3. Demografi

4. Endringer i lov og regelverk

5. Administrative forhold (praktisering av regelverk, legers sykemeldingspraksis, restanser)

6. Endringer i normer og holdninger

En nærmere redegjørelse for utgiftsutvikling, og hvilke prognoser som er lagt til grunn for utviklingen i 2010 er gitt under omtalen av kap. 2650 Sykepenger.

Utviklingen i antall mottakere av rehabiliteringspenger

Utviklingen i antall mottakere av rehabiliteringspenger

Antall mottakere av rehabiliteringspenger har vært stabilt siden 2005 på om lag 47 000 mottakere.

I 2004 og 2005 var det en betydelig nedgang i antall mottakere av rehabiliteringspenger. Nedgangen skyldtes dels innstramninger i mulighetene for å motta rehabiliteringspenger utover 1 år og dels lavere tilgang til ordningen i forhold til tidligere år. Etter 2005 har det vært små endringer i antall mottakere.

Det er flere kvinner enn menn som mottar rehabiliteringspenger. Ved utgangen av 2008 var det 47 222 personer som mottok rehabiliteringspenger. Av disse var 61,7 pst. kvinner og 38,3 pst. menn. I 2008 var 36,2 pst. av mottakerne av rehabiliteringspenger over 49 år. Dette er en betydelig høyere andel enn for mottakere av attføringspenger. Det er små forskjeller i alderssammensetningen mellom menn og kvinner.

Gjennomsnittlig ytelse for menn og kvinner var hhv. 212 700 kroner og 174 300 kroner. Forskjellen skyldtes bl.a. at kvinner i større grad enn menn har vært i deltidsarbeid og derfor har et lavere beregningsgrunnlag.

Om lag 72 pst. av de som mottok rehabiliteringspenger pr. desember 2008 mottok en ytelse med en rehabiliteringspengegrad lik 100 pst., om lag 20 pst. hadde en ytelsesgrad på 50 pst. eller mindre, og 84 pst. hadde en grad mellom 50 og 100.

Mottakere av rehabiliteringspenger pr. desember 2008. Fordelt etter ytelsesnivå og rehabiliteringspengegrad. Relative andeler.

Nesten 39 pst. av samtlige mottakere av rehabiliteringspenger mottok en ytelse lik eller mindre enn minsteytelsen på 1,97 G. Litt under halvparten av disse hadde imidlertid en rehabiliteringsgrad som var mindre enn 100 pst. Når man kun ser på mottakere med en rehabiliteringsgrad på 100 pst., hadde om lag 26 pst. en utbetaling mindre eller lik 1,97G, mens 40 pst. mottok en ytelse over 3G.

Utviklingen i antall mottakere av rehabiliteringspenger under «aktive tiltak»¹ 2003-2008 (arbeidstrening, graderte rehabiliteringspenger og rehabiliteringspenger i ventetid før attføringstiltak)

Samlet var det en nedgang i andelen med «aktive tiltak under arbeidstrening» fram til 2008. En mulig årsak til dette er at det i perioden har vært sterkere fokus på attføringstiltak i sykepengefasen og at flere derfor har hatt direkte overgang fra sykepengefasen til attføringspengefasen uten å ha vært innom en periode med rehabiliteringspenger. Andelen falt fra 3,8 pst. i 2003 til 2,0 pst. i desember 2008.

Fra et toppunkt i 2004 har det vært en reduksjon i andelen med rehabiliteringspenger i ventetid før attføringstiltak. Andelen var i 2008 på 3,7 pst. Reduksjonen har trolig sammenheng med at saksbehandlingstiden for søknad om attføring har gått ned i perioden fra 2004 til 2008.

Stadig flere mottar graderte rehabiliteringspenger. Andelen personer som mottok en gradert ytelse økte fra 16,8 pst. i 2003 til 27,7 pst. i 2008. I perioden fra desember 2007 til desember 2008 økte denne andelen med 1,2 prosentpoeng.

Fra desember 2003 til desember 2005 økte andelen med rehabiliteringspenger etter «avbrudd under yrkesrettet attføring» fra 8,3 til 11,8 pst. Dette skyldtes at flere saker ble sendt over til daværende Aetat for utprøving av yrkesrettet attføring i forbindelse med innskjerpingen av attføringskravet i 2000 og senere ved lovfesting av kravet i 2004. For perioden fra 2005 til 2007 var andelen stabil. Andelen var 12,2 pst. i 2007, mens andelen gikk ned til 10,7 pst. i 2008.

Overgangen fra rehabiliteringspengeordningen til alternative stønadsordninger

Innstrammingene i regelverket for rehabiliteringspenger i 2003 og 2004 førte til en kraftig økning i antall personer som gikk ut av ordningen disse årene. Dette påvirket også sammensetningen av overgangsratene disse årene, da spesielt overgangen til attføringspenger var høy.

Antall personer som har avsluttet en periode med rehabiliteringspenger. Status 3 måneder etter avgang på rehabiliteringspenger

I 2008 var det totalt 31,9 pst. som mottok uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad tre måneder etter opphør av rehabiliteringspenger. Dette er tilnærmet samme nivå som i 2007 og 2006. Andelen med overgang til attføringspenger er noe lavere i 2008 enn i 2007. I 2008 er andelen med overgang til attføringspenger 27,8 pst. Andelen som ikke mottar trygdeytelser i 2008 er litt høyere enn foregående år. Denne gruppen omfatter personer som er kommet tilbake i arbeid, mottar sosialhjelp, mottar andre ytelser eller er avhengig av privat forsørging.

En kontroll mot Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret viser at 39,9 pst. av alle rehabiliteringspengemottakere med avgang er registrert med et aktivt arbeidsforhold. Gruppen omfatter personer som har overgang til fullt arbeid eller en kombinasjon av trygd og arbeid. Andelen er lavere enn i 2007.

Utviklingen i 2009

Antall mottakere av rehabiliteringspenger økte betydelig i 1. halvår 2009. Dette skyldtes både en økt tilstrømning inn i ordningen, samtidig som varigheten per mottaker har økt markert i 1. halvår 2009. Per juni 2009 mottok om lag 50 000 personer rehabiliteringspenger. På bakgrunn av den faktiske utviklingen hittil i 2009 forventes gjennomsnittlige antall mottakere av rehabiliteringspenger å øke noe i 2009. Utviklingen i rehabiliteringspenger påvirkes som andre helserelaterte ytelser av utviklingen i sykepenger, arbeidsmarkedet og restansesituasjonen i arbeids- og velferdsetaten.

En nærmere redegjørelse for utgiftsutvikling for de statlige ytelsene, og hvilke prognoser som er lagt til grunn for utviklingen i 2010 er gitt under omtalen av kap. 2652 Medisinsk rehabilitering.

Utvikling i antall mottakere av attføringspenger

Ved utgangen av 2008 var det 54 922 mottakere av attføringspenger, tilsvarende en nedgang på 4,2 pst. for samme periode i 2007. Nedgangen skyldes delvis et meget lavt antall attføringspengemottakere ved utgangen av 2008 sett i forhold til antall attføringspengemottakere i gjennomsnitt i 2007. Nedgangen fra 2007 til 2008 var sterkere for menn enn for kvinner. Nedgangen skyldes særlig en lav tilgang, men også en høy avgang. Det stramme arbeidsmarkedet har trolig ført til både en lav tilgang av tidligere ordinære arbeidssøkere til gruppen av attføringspengemottakere og en høy avgang fra gruppen av attføringspengemottakere ut i jobb. Videre har det vært innstramminger i regelverket, nærmere bestemt varighetsbegrensning på tre år på utdanningstiltak fra 1. januar 2004 og reduksjon fra 6 til 3 måneder i den maksimale perioden med attføringspenger i ventetid på arbeid. Disse regelverksendringene har bidratt til færre attføringspengemottakere i 2008 sett i forhold til 2007.

I 2008 var i gjennomsnitt om lag 94 pst. av attføringspengemottakerne yrkeshemmede, den resterende andelen er personer som er definert som ikke-yrkeshemmede. Utviklingen på attføringspengeområdet må ses i sammenheng med utviklingen i antall yrkeshemmede, jf. omtale under Arbeidsmarkedet, personer med nedsatt arbeidsevne.

Flertallet av attføringspengemottakerne er i aldersgruppen 30 til 49 år, til sammen om lag 60 pst. Dette gjelder både for kvinner og menn. Av den resterende andelen er det noen flere som er under 30 år enn over 49 år. Andelen mottakere av attføringspenger over 49 år på 18,5 pst. er betydelig lavere enn tilsvarende andel for mottakere av rehabiliteringspenger på vel 36 pst.

Mottakere av attføringspenger fordelt etter type tiltak. Årsgjennomsnitt 2006-2008. Antall og andeler

Tiltakene har skiftet navn ved innføring av den nye tiltaksforskriften fra 1. januar 2009, men i statistikk brukes de nye navnene også om tall før 1. januar 2009. De fleste mottakerne av attføringspenger deltok på opplæringstiltak og arbeidspraksis. Fra 2007 til 2008 sank andelen av tiltaksdeltakere i opplæring. Dette kan ha sammenheng med varighetsbegrensninger som ble innført fra 2004 for skoletiltaket. Andelen på tiltaket oppfølging er på 12,6 pst. og har økt det siste året. Dette tiltaket foregår i stor utstrekning i det ordinære arbeidslivet.

Mottakere av attføringspenger pr. utgangen av desember 2008 fordelt etter nivået på ytelsen

Ved utgangen av desember 2008 var det totalt 54 992 mottakere av attføringspenger. Av disse, mottok om lag 40 pst. en ytelse lik minsteytelsen på 1,97 G eller mindre7, mens i underkant av tredjeparten mottok over 3 ganger folketrygdens grunnbeløp i attføringspenger på årsbasis. Om lag 50 pst. av mottakerne hadde en ytelse på over 2,4 G, dvs. over om lag 168 600 kroner.

Overgangen fra attføringspengeordningen til alternative stønadsordninger

Antall personer som har avsluttet en periode med attføringspenger. Status 3 måneder etter avgang på attføringspenger¹

I 2008 var det 23,4 pst. som mottok uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad tre måneder etter opphør av attføringspenger. Svært få gikk tilbake igjen til attføringspenger etter å ha avsluttet en periode med attføringspenger. I 2008 var det 16,1 pst. som mottok rehabiliteringspenger tre måneder etter opphør av attføringspenger. 39,8 pst. mottok helserelaterte trygdeytelser tre måneder etter avslutning av attføringspengeperioden. Dette er en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra 2007. I 2008 var det dermed 60,2 pst. som ikke mottok helserelaterte trygdeytelser tre måneder etter opphør av attføringspenger. Dette omfatter bl.a. personer som helt eller delvis er kommet tilbake i arbeid, mottar sosialhjelp, er avhengig av privat forsørgelse eller er ordinære arbeidssøkere.

Tall fra Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret viser at 42 pst. av dem som avsluttet en attføringspengeperiode i 2008, er registrert med et aktivt arbeidsforhold. Gruppen omfatter personer som har overgang til et fullt arbeidsforhold eller en kombinasjon av trygd og arbeid.

Utviklingen i 2009

Beholdningen av attføringspengemottakere har vært stigende i 1. halvår 2009. Dette har etter all sannsynlighet sammenheng med omslaget på arbeidsmarkedet høsten 2008. Økningen er forventet å fortsette utover høsten 2009. Regelverksendringer har også betydning for den gjennomsnittlige beholdningen av attføringspengemottakere, bl.a. økning i den maksimale perioden med attføringspenger i overgangsfasen til rehabiliteringspenger eller uføreytelser.

Utviklingen i antall mottakere av uføreytelser

Siden 2001 har andelen av befolkningen som mottar uføreytelser økt fra 10 til 11 pst. Dette tilsvarer 53 877 personer. Siden 2006 har andelen vært stabil på 11 pst. Utviklingen i alderssammensetningen i befolkningen er av stor betydning når vi vurderer utviklingen i antall uføremottakere. Antallet som går over på alderspensjon (67 åringene) har stor betydning for avgangen fra uførepensjon, og størrelsen på befolkningskullene som kommer opp i høyrisikoalder (60 år +) betyr mye for tilgangen til uførepensjon. Den demografiske utviklingen med en økende andel eldre i befolkningen, forklarer en betydelig del av økningen i antall uføre. I tillegg til alder vil utviklingen også påvirkes av forhold som regelverksendringer, utviklingen i de andre helserelaterte ytelsene og utviklingen på arbeidsmarkedet.

Antall nye uføre mottakere av uføreytelser i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2004, 2007 og 2008

Utviklingen i antall nye uføresaker må også ses i sammenheng økningen i restanser for uføresaker i Arbeids- og velferdsetaten i 2007 og 2008. Dette har forbigående ført til en reduksjon i antall nye uføresaker.

Antall mottakere av foreløpig uførepensjon har bl.a. sammenheng med den til enhver tid gjeldende restansesituasjon på uføreområdet og bruk av unntaksbestemmelsene for mottakere av rehabiliteringspenger som venter på behandling av krav om uføreytelse. I 2008 var det i gjennomsnitt 1 200 mottakere av foreløpig uførepensjon, mens gjennomsnittet i 2007 var på 1 500 mottakere.

Utvikling i antall uføre etter kjønn og alder

Antall uføre økte med om lag 5 700 fra utgangen av 2007 til utgangen av november 2008. Målt som andel av befolkningen som mottar uføreytelser (18-67 år) er andelen 11 pst., tilsvarende som i 2007. Det er flere kvinner enn menn blant mottakerne av uføreytelser. I de yngste aldersgruppene er andelen menn marginalt høyere. I aldersgruppene over 30 år er uføreandelene markert høyere for kvinner enn for menn. Det er spesielt for de eldste aldersgruppene at kjønnsforskjellene er store.

Utviklingen i antall uføre under 30 år

Siden 2001 har antallet uføre under 30 år økt med 2 900 personer. Økningen har vært størst i aldersgruppen 18-19 år der antall mottakere har økt fra 513 personer ved utgangen av 2001 til 959 personer ved utgangen av 2008. Andelen uføre under 30 år som andel av befolkningen i samme aldersgruppe har økt fra 3 til 4 pst. i perioden 2001 til 2008.

Avslagsfrekvens

Søknader om uføreytelser og avslagsfrekvens. 2004, 2007 og 2008

Avslagsprosenten for uføreytelser var 11,9 pst. i 2008, mot 14,4 pst. i 2007. En del av nedgangen kan forklares med at stadig flere av de som søker har gått ut stønadsperioden på tidsbegrenset uførestønad, og mange av disse fyller vilkårene for uførepensjon.

Andel mottakere av uføreytelser fordelt etter størrelse på ytelsen.

Mottakere av uførepensjon pr. november 2008 fordelt på ytelsesnivå (personer med 100 pst. uføregrad)

Om lag 20 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uføregrad mottar en ytelse på mer enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp. 54 pst. har en ytelse mellom 2 og 3 ganger folketrygdens grunnbeløp og om lag 25 pst. har en uførepensjon som er mindre eller lik minsteytelsen på 1,97 ganger grunnbeløpet (fra 1. mai 2008).

Mottakere av tidsbegrenset uførestønad pr. desember 2008 fordelt på ytelsesnivå (personer med 100 pst. uføregrad)

40 pst. av mottakerne av tidsbegrenset uførestønad med en uføregrad på 100 pst. har over tre ganger folketrygdens grunnbeløp i ytelse, mens 26 pst. har en ytelse som er mindre eller lik minsteytelsen på 1,97 ganger grunnbeløpet.

Andel uføre med gradert uføreytelse

Andel uføre med gradert ytelse, totalt og blant nye mottakere av uføreytelser, fordelt på kjønn. 2004, 2007 og 2008

Andelen mottakere med gradert uføreytelse er relativt stabil. Blant mottakerne av uføreytelser har om lag 24 pst. av kvinnene og 15 pst. av mennene gradert ytelse. Andelen mottakere med gradert ytelse er vesentlig høyere blant de som mottar tidsbegrenset uførestønad enn de som mottar uførepensjon.

Antall uførepensjonister som går ned i uføregrad

Sett i forhold til det totale antallet uførepensjonister er det en svært liten andel av uførepensjonistene som får redusert sin uføregrad i løpet av et år. I løpet av de første elleve månedene for 2008 gjaldt dette omlag 1 600 personer, omtrent tilsvarende antall som i 2007. Andelen er relativt stabil. Mange av de som prøver seg i arbeid har inntekt innenfor friinntekten på 1G, og får dermed ikke endret uføregrad ved økt arbeidsinnsats.

Antall uførepensjonister som har redusert uføregrad i løpet av 2008

Andel uførepensjonister med arbeidsinntekt

24,4 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2007, hadde arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Dette er en liten økning fra 2006 da tilsvarende andel var 23,2 pst. Det er relativt sett flere menn enn kvinner som har arbeidsinntekt, og menn har i tillegg en høyere inntekt enn kvinner.

Andel av de som har hatt hel uførepensjon hele året og som har hatt arbeidsinntekt i samme år. 2003, 2006 og 2007¹.

Utviklingen i 2009

Ved utgangen av juni 2009 var 341 425 personer mottakere av en uføreytelse. Det er 5 629 flere enn ved utgangen av juni 2008. Antall personer med uføreytelse økte med 1,7 pst. fra juni 2008 til juni 2009 og med 1,6 pst. fra juni 2007 til juni 2008. Fra utganen av 1. halvår 2008 til utgangen av 1. halvår 2009 økte antallet på tidsbegrenset uførestønad med om lag 5 900 personer. Samtidig ble antallet mottakere av uførepensjon redusert med rundt 200 personer.

6 600 nye kvinner, og 5 400 nye menn mottok uførepensjon i løpet av første halvår 2009. For begge kjønn er det en økning i tilgangen fra første halvår 2008. I løpet av første halvår 2009 mottok om lag 12 000 nye personer uførepensjon. Dette var en økning på 8,2 pst. fra første halvår 2008, da rundt 11 000 nye personer ble uførepensjonister. For begge kjønn var tilgangen størst i aldersgruppen 60 til 64 år.

I løpet av første halvår 2009 mottok om lag 6 800 nye personer tidsbegrenset uførestønad. Det er en økning på 8,2 pst. sammenliknet med første halvår 2008, da rundt 6 300 nye personer ble mottakere av tidsbegrenset uførestønad. 4 400 nye kvinner, og 2 300 nye menn mottok tidsbegrenset uførestønad i løpet av første halvår 2009. Dette er en økning i tilgangen for både kvinner og menn sammenliknet med første halvår 2008.

En nærmere redegjørelse for utgiftsutvikling, og hvilke prognoser som er lagt til grunn for utviklingen i 2010 er gitt under omtalen av kap. 2655 Uførhet.

Alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP)

Følgende tilstandsvurdering og redegjørelse for utviklingstrekk refererer seg til dagens alderspensjon i folketrygden og til dagens ordninger for avtalefestet pensjon (AFP).

Pensjonsreformen iverksettes fra 1. januar 2010, og viktige deler av reformen som bl.a. nye opptjeningsregler i folketrygdens alderspensjon trer i kraft fra dette tidspunktet. Fra 1. januar 2011 vil det være mulig å ta ut alderspensjon fleksibelt fra 62 år, og privat AFP vil beregnes som et påslag til alderspensjonen og tas ut samtidig med denne. Det vises til delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem for en nærmere omtale av arbeidet med pensjonsreformen.

En nærmere redegjørelse for utgiftsutviklingen og hvilke prognoser som er lagt til grunn for utviklingen i 2010 er gitt under omtalen av kap. 2655 uførhet.

Alderspensjon

Formålet med dagens alderspensjon i folketrygden er å sikre inntekt for personer som har fylt 67 år, som fram til det innføres fleksibel alderspensjon fra 62 år i 2011 er den allmenne pensjonsalderen i Norge.

Folketrygden gir en grunnsikring i form av grunnpensjon og særtillegg (minstepensjon), og en viss standardsikring i forhold til tidligere arbeidsinntekt gjennom tilleggspensjonen. Ved siden av alderspensjonen kan det også ytes forsørgingstillegg for ektefelle og barn og ventetillegg. For en nærmere beskrivelse av de ulike komponentene i folketrygdens alderspensjon, se kap. 2670 Alderdom.

Utviklingen i antall alderspensjonister og minstepensjonister

Etter en periode med moderat nedgang i antall alderspensjonister, begynte antallet å øke fra 2004. Fra 2004 til 2008 økte antall alderspensjonister med om lag 17 000, dvs. en økning på i underkant av 3 pst. I 2008 mottok om lag 643 000 personer alderspensjon fra folketrygden.

I 2004 utgjorde andelen minstepensjonister 32 pst. av alle alderspensjonister. Andelen har siden falt, og utgjorde i 2008 om lag 30pst. Nedgangen henger sammen med at stadig flere har opptjent rett til tilleggspensjon i folketrygden. I 2008 økte den ordinære særtilleggssatsen fra 79,33 pst. til 94 pst. av folketrygdens grunnbeløp, mens den i 2009 økte ytterligere fra 94 pst. til 97 pst. Når særtillegget økes, øker antall minstepensjonister fordi flere med lav tilleggspensjon faller under det nye minstepensjonsnivået. Dette forklarer at antall minstepensjonister økte fra 2007 til 2008.

Alderspensjonister og minstepensjonister pr. 31. desember 2004, 2007 og 2008, endringer fra foregående år og andel minstepensjonister.

Det er fortsatt en høyere andel kvinner enn menn med minstepensjon. Dette skyldes at kvinnene gjennomgående har hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet og som regel lavere inntekt enn menn. Blant kvinner som nå blir alderspensjonister er det stadig flere som har vært yrkesaktive. Andelen minstepensjonister blant kvinner forventes derfor å gå ned i årene framover. Andelen økte noe fra 2008 til 2009 pga. økningen i særtillegget i 2008.

Utvikling i antall nye alderspensjonister med tidligere uførepensjon, AFP og yrkesaktivitet

Andel nye alderspensjonister mellom 67 og 70 år med forutgående uførepensjon eller AFP, og andel som var yrkesaktive året før pensjonering pr. 31. desember 2004, 2007 og 2008

Blant nye alderspensjonister i 2008 hadde 22,7 pst. vært AFP-pensjonister og 40,7 pst. hadde vært uførepensjonister før de ble alderspensjonister. Fra 2004 til 2008 har disse andelene blitt redusert med henholdsvis 0,2 og 1,4 prosentpoeng. Andelen nye alderspensjonister som var yrkesaktive året før pensjonering har økt fra om lag 18 pst. i 2004 til om lag 22 pst. i 2008.

Utvikling i gjennomsnittlig alderspensjon og minstepensjon

Utvikling i gjennomsnittlig pensjon og minstepensjon, 2008 kroner¹

Gjennomsnittlig alderspensjon økte med 15,7 pst. fra 2004 til 2008. Økningen skyldes både at pensjonene har økt reelt, dvs. med mer enn prisveksten, og at nye alderspensjonister har hatt høyere opptjening. Økningen var litt større for menn enn for kvinner, henholdsvis 15,5 pst. og 15,3 pst. Det antas at kvinner etter hvert vil få en høyere prosentvis økning enn menn. Dette skyldes først og fremst en økende yrkesdeltakelse blant kvinner, men også at ordningen med omsorgspoeng som trådte i kraft i 1992 etter hvert vil begynne å få virking for nye alderspensjonister.

Fra 1. mai 2009 utgjør den årlige minstepensjonen 143 568 kroner for enslige, 132 636 kroner for minstepensjonist som er gift eller samboende med minstepensjonist og 115 872 kroner for minstepensjonist som er gift med pensjonister med tilleggspensjon. For enslige personer som tok ut alderspensjon fra 1. mai 2009 og er født i 1942, var høyest oppnåelig pensjon fra folketrygden 339 240 kroner i året.

Utvikling i gjennomsnittspensjon for nye alderspensjonister og minstepensjonister

Utvikling i gjennomsnittspensjon for nye alderspensjonister, 2008-kroner¹, og andel minstepensjonister

Kvinners økte yrkesdeltakelse har gitt seg utslag i at kvinnenes opptjening av tilleggspensjon er blitt høyere, og at den også øker noe raskere enn menns opptjening. Gjennomsnittlig pensjon for nye pensjonister økte med 13,1 pst. for kvinner og 12,1 pst. for menn fra 2004 til 2008. Denne trenden, med høyere prosentvis vekst for kvinner, forventes å fortsette ettersom flere kvinner med mer omfattende yrkesdeltagelse når pensjonsalderen.

Andelen minstepensjonister blant nye pensjonister i 2008 var 5,4 pst. for menn og 33,3 pst. for kvinner. For menn har andelen vært forholdsvis stabil de siste årene, mens den for kvinner har falt med nesten 7 prosentpoeng siden 2004. Også denne effekten henger sammen med kvinners økende yrkesdeltagelse over tid.

Utvikling i sammensetning av alderspensjonistenes inntekt

Pensjonistenes inntekter har økt i forhold til konsumprisindeksen i perioden fra 2003 til 2007. Om lag 64 pst. av alderspensjonistenes samlede inntekter kom i 2007 fra alderspensjon fra folketrygden, mens tjenestepensjon utgjorde i gjennomsnitt om lag 18 pst. av samlet inntekt. Alderspensjonen utgjør en større andel av kvinners samlede inntekt enn av menns samlede inntekt, henholdsvis 68 pst. og 61 pst. i 2007. For menn utgjorde alders- og tjenestepensjonene samlet 79 pst. av inntekten, og for kvinner om lag 85 pst.

Sammensetning av alderspensjonistenes gjennomsnittlige inntekt 2003-2007. Samlet inntekt i faste 2007-kroner1 og andeler i pst. av samlet inntekt.

Utviklingen i grunnbeløpet og lønnsveksten

Inntektsutviklingen for alderspensjonister og lønnstakere i alt, prosentvis økning

Grunnbeløpet i folketrygden økte i perioden fra 2003 til 2008 med gjennomsnittlig 4,4 pst. pr. år. Årslønnsveksten for alle grupper var på 4,4 pst. pr. år i samme periode.

Ved trygdeoppgjøret 2008 ble partene enige om å benytte etterslepet fra trygdeoppgjøret 2007 knyttet til alders-, uføre- og etterlattepensjoner til en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon. Dette innebærer at gjennomsnittlig grunnbeløp har økt noe mindre fra 2007 til 2008 sammenlignet med utviklingen for lønnstakere i samme periode, samtidig som pensjonistene som gruppe har fått en utvikling på linje med de yrkesaktive.

Stortinget har i arbeidet med pensjonsreformen og i forbindelse med lovbehandlingen av ny alderspensjon i folketrygden vedtatt nye regler for regulering av folketrygdens pensjoner. Fra 2011 vil pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. Over tid forventes dette å gi en regulering av pensjon under utbetaling tilsvarende et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten.

Utvikling i forventet pensjoneringsalder

Forventet pensjoneringsalder i et gitt år er definert som den alderen en tilfeldig valgt person forventes å bli pensjonert, gitt pensjoneringsmønsteret i året. Forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år var 64 år i 2008. Det er et halvt år høyere enn i 2001 for begge kjønnene sett under ett. Økningen i forventet pensjoneringsalder har vært sterkere for menn enn for kvinner i denne perioden.

Forventet pensjoneringsalder; alderspensjon, uførepensjon og AFP

Utvikling i yrkesaktiviteten for 68- og 69-åringer

Yrkesaktivitet for befolkningen i alderen 68¹-69 år.

Yrkesaktiviteten blant 68- og 69-åringer har økt jevnt siden 2001, både i antall og som andel av alle yrkesaktive. Dette har trolig sammenheng med at fribeløpet for arbeidsinntekt ved siden av alderspensjonen økte fra en til to ganger grunnbeløpet med virkning fra 2002.

Med virkning fra 2008 ble avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt avviklet for 67-åringer, og med virkning fra 2009 for 68-åringer. Undersøkelser Arbeids- og velferdsetaten har gjort bekrefter at flere ønsker å fortsette i arbeid utover 67 år. Det er derfor grunn til å tro at denne liberaliseringen av regelverket kan bidra til å gi ytterlige vekst i denne aldersgruppens yrkesdeltakelse i årene framover.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Det finnes i dag tre AFP-ordninger i privat sektor for ulike grupper arbeidstakere: LO/NHO-ordningen, ordningen i Spekterområdet og ordningen i finansnæringen. Ordningene er forholdsvis like sett fra arbeidstakernes ståsted. Felles for ordningene er at staten gir tilskudd tilsvarende 40 pst. av pensjonen eksklusive AFP-tillegget fra 64 år. I dag er om lag halvparten av arbeidstakerne i privat sektor ansatt i virksomheter med tariffavtale som omfatter AFP. For en nærmere beskrivelse av AFP i privat sektor, se kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP).

Alle ansatte i offentlig sektor omfattes av AFP-ordninger både i stat og kommune. Utgifter til AFP for statsansatte er budsjettert under Fornyings- og administrasjonsdepartementet kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse.

AFP gir den enkelte rett til å gå av med pensjon på nærmere vilkår før den ordinære pensjonsalderen i folketrygden på 67 år. Vedkommende må være i inntektsgivende arbeid på pensjoneringstidspunktet. Pensjonering forutsetter at inntektsgivende arbeid opphører eller reduseres. Laveste pensjonsalder i AFP-ordningene er i dag 62 år. Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, skal AFP-pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjør av beregnet tidligere arbeidsinntekt. AFP kan ikke gis i kombinasjon med uførepensjon, etterlattepensjon, rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad eller foreløpig uførepensjon fra folketrygden.

I offentlig og privat sektor sett under ett er 65 pst. av landets yrkesaktive omfattet av AFP-ordninger. For sysselsatte 61-åringer kan andelen arbeidstakere med rett til AFP anslås til vel 80 pst. AFP-ordningen fremstår i dag som en generell tidligpensjonsordning for de gruppene som omfattes.

Utvikling i antall AFP-pensjonister

Antallet AFP-pensjonister er påvirket både av demografiske forhold, situasjonen i arbeidsmarkedet, normdanning og av endringer i regelverket. Ved utgangen av 2008 mottok i alt 48 428 pensjonister AFP, hvorav 23 041 i privat sektor (inkludert Spekter). Økningen i antall AFP-pensjonister de siste årene skyldes kraftig vekst i befolkningen i den aktuelle alderen. AFP-pensjonister som andel av befolkningen mellom 62 og 67 har ligget stabilt på mellom 18 pst. og 19 pst. de siste årene. Den demografiske utviklingen, med et økende antall eldre i alderen 62-67 år, tilsier isolert sett at det er grunn til å forvente en sterk økning i antall AFP-mottakere også i årene framover. Fra 2011 vil AFP i privat sektor beregnes som et påslag til alderspensjon fra folketrygden og tas ut samtidig med denne.

Mottakere av AFP, antall etter ordning. Pr. 31. desember 2004-2008.

Utviklingen i gjennomsnittlig AFP-pensjon

I 2008 var gjennomsnittlig årlig pensjon for alle AFP-pensjonister i privat sektor 197 228 kroner, mens den i offentlig sektor var 172 932 kroner. Gjennomsnittlig pensjon var høyere for menn enn for kvinner i begge ordningene.

Gjennomsnittlig pensjon etter AFP-ordning¹. Pr. 31. desember 2004-2008, nominelle beløp

Antall nye AFP-pensjonister etter alder på pensjoneringstidspunktet totalt (offentlig og privat sektor pr.år)

I 2008 kom det til i alt 13 950 nye AFP-pensjonister. Av disse var 66 pst. 62 år på pensjoneringstidspunktet, om lag samme andel som i 2007. Antallet nye AFP-pensjonister er bl.a. påvirket av at befolkningen i alderen 62 til 67 år økte betydelig i årene 2004-2008. Ved utgangen av 2008 var om lag 12 pst. av 62-åringene og om lag 24 pst. av 66-åringene AFP-pensjonister.

Utviklingen i andel AFP-pensjonister

Andel AFP-pensjonister av antall mulige AFP-pensjonister etter alder. 2008^{1, 3}. Pst.

Beregninger av andelen AFP-pensjonister viser at om lag 25 pst. av de som kan ta ut AFP, gjør det ved første mulige anledning, dvs. ved 62 år. Rundt 69 pst. av mennene og rundt 64 pst. av kvinnene som tilfredsstiller kravene for AFP har valgt å ta ut AFP-pensjon ved 66 år, gitt at vedkommende ikke har forlatt arbeidslivet gjennom andre ordninger, f.eks. uførepensjon.

Det er generelt en større andel som velger å ta ut AFP i privat sektor enn i offentlig sektor. Av menn i privat sektor har nesten 73 pst. gått av med AFP ved 66 år, og om lag 30 pst. har gått av allerede ved 62 år. Lavest uttak av AFP finner man blant statsansatte. Ved 66 år har rundt 58 pst. av kvinnelige statsansatte og om lag 47 pst. av mannlige statsansatte benyttet seg av AFP. Det er en noe større andel kvinner enn menn som benytter den statlige ordningen ved første anledning.

Utviklingen i andelen AFP-pensjonister med gradert pensjon

Andel av alle AFP-pensjonister som tar ut gradert pensjon, etter kjønn og ordning, 2004-2008¹

Andelen av nye AFP-mottakere som tar ut gradert pensjon har økt for begge kjønn både i offentlig og privat sektor de siste årene. Ved utgangen av 2008 var den gjennomsnittlige pensjonsgraden 88,7 pst. for alle AFP-pensjonister, mens den for nye AFP-pensjonister var 83,3 pst. Til sammenlikning var gjennomsnittlig pensjonsgrad for nye AFP-pensjonister 90,1 pst. i 2004. Dette indikerer at stadig flere kombinerer uttak av pensjon og arbeid. Fra 1. januar 2011 vil AFP beregnes som et påslag til alderspensjon fra folketrygden. Fra dette tidspunket vil det også være mulig å ta ut gradert alderspensjon.

Blant menn i privat sektor var det om lag 25 pst. som tok ut gradert pensjon i 2008, mot 21,2 pst. i 2007. I offentlig sektor var det snaut 35 pst. som kombinerte arbeid og pensjon i 2008, mot om lag 32 pst. i 2007. For kvinner var det nesten 27 pst. i privat sektor og 29 pst. i offentlig sektor som kombinerte arbeid og pensjon i 2008, mot henholdsvis 22,8 og 27 pst. i 2007. Samlet sett var det i alt om lag 23 pst. av nye mottakere som tok ut gradert pensjon i 2006, 25 pst. blant de nye i 2007 og 29 pst. i 2008.

Andel av nye AFP-pensjonister som tar ut gradert pensjon, etter kjønn og ordning, 2004-2008¹

Utfordringer

Aldringen av befolkningen gjør at pensjonssystemet vil bli stilt overfor store utfordringer i årene framover. I dag er det om lag 640 000 alderspensjonister i Norge. I 2050 antas det at antallet vil ha mer enn fordoblet seg. Om lag 40 pst. av folketrygdens utgifter går i dag til alderspensjon. Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittlige pensjoner vil føre til en kraftig økning i pensjonsutgiftene over tid. Samtidig med at en aldrende befolkning bidrar til å øke utgiftene til alderspensjon, så vil det også kunne gi økte offentlige utgifter på andre områder som utgifter til helse- og omsorgstjenester. Mens antallet alderspensjonister i dag tilsvarer 21 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder, viser framskrivninger at andelen kan øke til det dobbelte i 2050.

I tillegg til de økonomiske utfordringene er det flere sider ved dagens pensjonssystem som kan oppleves urimelige. Det er liten sammenheng mellom inntekt gjennom yrkeskarrieren og pensjon, og pensjonssystemet gir til dels tilfeldige pensjonsmessige utslag. Det kan synes urimelig at personer med en god del år i arbeidslivet kan ende opp med samme pensjon som personer uten tidligere arbeidsinntekt. Muligheten til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen i folketrygden på 67 år er ulikt fordelt. Store deler av arbeidslivet omfattes av ordningen med AFP, og enkelte arbeidstakergrupper har særaldersgrenser. Det er imidlertid mange som ikke har noe reelt tilbud om tidligpensjon til tross for at de har betydelig opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden.

En videreføring av dagens pensjonssystem vil utgjøre en økende belastning for de yrkesaktive over tid. Samfunnet må innrettes slik at den samlede verdien av arbeid kan øke. En viktig utfordring i årene framover vil derfor være å begrense tidlig avgang fra arbeidslivet. Arbeidslivet må legges til rette slik at flere eldre som ønsker og kan det, får fortsette i lønnet arbeid. Eldre mennesker er en stor ressurs for samfunnet, og det blir viktig å mobilisere den reserven av arbeidskraft som ligger hos eldre. I tillegg til tilpasninger i arbeidsmarkedet er det viktig at pensjonssystemet innrettes slik at det stimulerer til økt arbeidsinnsats samtidig som det åpner for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon.

En nærmere redegjørelse for utgiftsutvikling og hvilke prognoser som er lagt til grunn for utviklingen i 2010 er gitt under omtalen av kap. 666 Avtalefestet pensjon og kap. 2670 Alderdom.

Utviklingstrekk for andre grupper

Etterlatte

Det kan på visse vilkår gis pensjon til gjenlevende ektefelle under 67 år. Formålet med slik pensjon er å sikre inntekt når forsørgeren dør og den gjenlevende helt eller delvis ikke er i stand til å forsørge seg selv. Antall gjenlevende ektefeller med pensjon har gått ned de siste årene. Dette skyldes bl.a. at dødeligheten i aldersgruppene under 67 år er redusert, særlig blant menn, og at det dermed har blitt færre enker. Den økende yrkesaktiviteten blant kvinner påvirker også utviklingen i antall gjenlevende ektefeller som får utbetalt pensjon, da pensjonen avkortes mot inntekt og dermed faller helt bort over visse inntektsnivåer.

Gjenlevende ektefeller med pensjon pr. 31.12. og endring fra foregående år. 2004, 2007 og 2008

De aller fleste gjenlevende ektefeller med pensjon er kvinner, 89,4 pst. i 2008. I underkant av 60 pst. av enkene under 67 år mottar pensjon eller overgangsstønad.

Andelen gjenlevende ektefeller i arbeid eller under utdanning har økt de siste årene. I 2008 var 73,7 pst. av alle gjenlevende ektefeller med pensjon/stønad i arbeid eller under utdanning. Dette tilsvarer en økning på 4,4 pst. fra 2004. For gjenlevende ektefeller under 55 år økte andelen som er i arbeid eller under utdanning med 4,2 pst. fra 2004 til 2008. Fra 1. januar 2002 er hovedregelen at det vil bli fastsatt en forventet inntekt på minst to ganger grunnbeløpet for mottakere under 55 år, hvis de ikke har eller kan forventes å ha en reell inntekt som er høyere.

Barnepensjon

Barnepensjon gis til barn under 18 år som har mistet en eller begge foreldre. For nærmere omtale vises det til kapittel 2680 etterlatte.

Barnepensjonister pr. 31. desember. 2004, 2007 og 2008

Antall barnepensjonister utgjør ca. 1,1 pst. av alle unge mellom 0 og 20 år. Det er omlag 1,4 barn pr. barnekull som har mistet én av foreldrene og rundt 1,2 barn pr. barnekull som har mistet begge.

Mottakere av grunnstønad og hjelpestønad

Grunnstønad

Grunnstønad gis til personer som har nødvendige ekstrautgifter pga. varig sykdom, skade eller lyte. Man kan få stønad til: drift av tekniske hjelpemidler, transport, førerhund, hold av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon, bruk av proteser, støttebandasjer, fordyret kosthold ved diett og slitasje på klær og sengetøy.

Antall grunnstønadsmottakere etter alder og kjønn i 2006, 2007 og 2008 pr. 31. desember

Ved utgangen av 2008 mottok til sammen 130 335 personer grunnstønad. Det siste året er antallet stønadsmottakere redusert med 0,4 pst. Kvinneandelen blant stønadsmottakerne er stabil på rundt 57 pst. Nær 39 pst. av grunnstønadsmottakerne mottar uførepensjon og 24 pst. mottar alderspensjon.

Hjelpestønad

Man kan få hjelpestønad dersom man har et særskilt behov for pleie og tilsyn pga.sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. Det er en forutsetning at man har et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter bruker i stand til å opprette et slikt privat pleieforhold. Når hjelpebehovet vurderes, vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet.

Hjelpestønadsmottakere etter alder og kjønn i 2006, 2007 og 2008 pr. 31. desember

Ved utgangen av 2008 mottok til sammen 85 121 personer hjelpestønad, hvorav 45 114 kvinner og 40 007 menn. I alt 7 877 nye personer ble tilkjent hjelpestønad i 2008. Fra 2007 til 2008 ble antall stønadsmottakere redusert med 0,8 pst. Både kvinneandelen og andelen med uførepensjon blant mottakerne er synkende. Ved utgangen av 2008 tilhørte halvparten av hjelpestønadsmottakerne aldersgruppen under 30 år. Antall stønadsmottakere under 18 år har økt med nær 30 pst. siden 2000, og i 2008 utgjorde denne gruppen nær 42 pst. av mottakerne av hjelpestønad. Blant de nye stønadsmottakerne er det en overvekt av gutter under 18 år.

En nærmere redegjørelse for utgiftsutvikling, og hvilke prognoser som er lagt til grunn for utviklingen i 2010 er gitt under omtalen av kap. 2661 Grunn-, hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Enslige forsørgere

Antall mottakere av overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn ble redusert med tilnærmet 10 700 personer fra 2004 til 2008. Dette tilsvarer en reduksjon på 25 pst., og mottakere med kun stønad til barnetilsyn står for halvparten av nedgangen. Fra 2007 til 2008 er antall mottakere av overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn redusert med om lag 2 900 personer. Et godt arbeidsmarked har bidratt til reduksjon i antall nye mottakere av overgangsstønad. Samtidig har økt barnehagedekning gjort det lettere for enslige forsørgere å komme i arbeid.

Enslig mor eller far¹ med full og redusert overgangsstønad. Antall personer pr. desember 2004, 2006 og 2008

Andelen enslige forsørgere med barn under 3 år som mottok full overgangsstønad i desember 2008 er mindre enn de foregående årene. Det samme gjelder for mottakere med yngste barn som er 3 år eller eldre. Andelen som kun mottar stønad til barnetilsyn har vært stabilt de siste årene, mens andelen med redusert overgangstønad har økt.

Andel enslige forsørgere som er aktive stønadsmottakere 2004, 2006 og 2008. Antall personer pr. 31. desember

Med aktiv stønadsmottaker menes enslig mor eller far som er under utdanning eller er i arbeid med inntekt som overstiger 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Stønadsmottakere som er i arbeid får redusert overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn. Aktivitetsgraden for samtlige mottakere viser en oppgang fra 2004 til 2008. Sterkest er oppgangen for enslige forsørgere med yngste barn under 3 år. Det stilles bare aktivitetskrav til mottakere av overgangsstønad hvis yngste barn er 3 år eller eldre.

Bidragsforskudd

Bidragsforskudd ytes til barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene. Bidragsforskudd ytes selv om bidrag ikke blir fastsatt, når dette skyldes manglende farskap eller at bidragspliktige ikke har økonomisk evne til å betale bidrag. Det samme gjelder når fastsatt bidrag ikke betales eller er fastsatt til et lavere beløp enn forskuddet.

Bidragsforskuddet er inntektsprøvd og kan utgjøre 50, 75 eller 100 pst. av full sats. måned. Prosentsatsen fastsettes ut fra mottakers inntekt, antall egne barn i egen husstand og om mottaker bor alene eller sammen med ektefelle, registrert partner eller samboer Satsen reguleres årlig pr 1. juli i takt med reguleringen av barnebidrag, og utgjør fra 1. juli 2009 1 350 kr. pr. måned.

Retten til forskudd faller bort dersom inntekten til mottaker overstiger 320 ganger full forskuddssats.

Det er et vilkår for å få forskudd at bidraget innbetales til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral, og at muligheten for å få bidrag fra den andre av barnets foreldre er utnyttet. Utviklingen fra 2006 til 2008 fremgår av tabellen:

Barn med utbetalt bidragsforskudd i desember måned 2006-2008

En nærmere redegjørelse for bidragsforskudd er gitt under omtalen av kap. 2620 Stønad til enslige forsørgere.

Sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Økonomisk sosialhjelp skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeytelser eller på annen måte. Økonomisk sosialhjelp er et nedre økonomisk sikkerhetsnett i velferdsordningene.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå mottok drøyt 109 300 personer økonomisk sosialhjelp i løpet av 2008. Dette utgjør 2,3 pst. av befolkningen. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger barn og ektefeller er det om lag 5 pst. av befolkningen som lever i husholdninger som mottar sosialhjelp i løpet av et år. Antall stønadsmottakere i 2008 var på nivå med 2007 (109 600 stønadsmottakere). Antallet stønadsmottakere gikk markert ned fra 2006 til 2007 (10 pst.), men var relativt stabilt i årene før dette.

Totalt ble det utbetalt drøyt 4,3 mrd. kroner i økonomisk sosialhjelp i 2008. Utgiftene lå omtrent på samme nivå som året før, med en nedgang på 1,5 pst. målt i faste priser fra 2007 til 2008. Utgifter til økonomisk sosialhjelp og antall stønadsmottakere forventes å øke i 2009 som følge av et svekket arbeidsmarked.

Kilde: Statistisk senbralbyrå

Gjennomsnittlig stønad per stønadstilfelle var 37 400 kroner i 2008.

Om lag 44 pst. av sosialhjelpsmottakerne hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde i 2007. En stor andel av mottakerne mottar ytelser fra folketrygden. Om lag 34 pst. hadde trygd som hovedinntektskilde (2007). En del personer mottar sosialhjelp i påvente av behandling av søknad om trygd.

Et flertall av sosialhjelpsmottakerne har et midlertidig og forbigående hjelpebehov. Nesten halvparten mottok stønad i inntil tre måneder, 21 pst. i kun en måned (2007). I underkant av 42 pst. mottok sosialhjelp i minst seks av årets måneder. Nesten 12 pst. av mottakerne hadde sosialhjelp gjennom hele dette året. Gjennomsnittlig stønadstid i 2007 var 5,1 måneder, hvilket er en nedgang fra tidligere år med et snitt på 5,3 måneder. Mange stønadsmottakere er gjengangere i systemet fra et år til neste. Av de som mottok sosialhjelp i 2007, fikk 70 pst. også stønad i 2006. Om lag 30 pst. av mottakerne i 2007 mottok ikke stønad året før.

En ikke ubetydelig andel av sosialhjelpsmottakerne mottar stønad over lang tid, er gjengangere eller har høy grad av stønadsavhengighet. Som et ledd i å få flere i arbeid, bedre oppfølgingen av personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid og legge til rette for økonomisk sosialhjelp som en midlertidig ytelse i tråd med lovens intensjoner ble kvalifiseringsprogrammet og tilhørende kvalifiseringsstønad innført fra 1. november 2007. Ved utgangen av august 2009 deltok 5 686 personer i kvalifiseringsprogram.

Kommunene skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Gjennom KOSTRA har kommunene innrapportert at om lag 17 500 personer mottok økonomisk gjeldsrådgivning i forbindelse med økonomisk sosialhjelp i 2008. Ytterligere om lag 11 500 personer ble gitt gjeldsrådgivning uten at de samtidig mottok stønad. Tallene viser at det behandles et ikke ubetydelig antall saker på landsbasis som gjelder gjeldsproblematikk. Det er et fortsatt behov for å øke kompetanse, informasjon om og tilgjengelighet til økonomi- og gjeldsrådgivningstilbudet i kommunene. Det er meldt om økt pågang og etterspørsel etter økonomi- og gjeldsrådgivningstjenester i kommunene.

Kommunene har ansvar for å finne midlertidig husvære for de som ikke klarer det selv. En kartlegging i regi av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) anslår antall bostedsløse på landsbasis til om lag 6 100 i 2008. Dette er en økning i forhold til forrige kartlegging i 2005. Det er behov for å videreføre innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

Utfordringer i arbeids- og velferdspolitikken

Utfordringene i 2010 vil særlig være knyttet til økende langtidsledighet, mange personer på helserelaterte ytelser og fattigdomsbekjempelse. For å møte disse utfordringene vil arbeids- og velferdspolitikken i 2010 bli innrettet mot å:

• motvirke langvarig ledighet og bidra til rask overgang til arbeid gjennom innsats som stimulerer til aktiv jobbsøking

• motvirke utstøting fra arbeidslivet ved at personer med nedsatt arbeidsevne får rask og riktig arbeidsrettet bistand

• stimulere mottakere av ytelser til økt yrkesaktivitet og deltakelse på aktive tiltak med sikte på overgang til arbeid

• bekjempe fattigdom ved å legge til rette for at flere av de som står langt fra arbeidsmarkedet kommer i arbeid, og bedre levekårene for de vanskeligst stilte

• bistå arbeidsgiverne med formidling av arbeidskraft.

I 2010 vil det også bli lagt vekt på å sikre god måloppnåelse i Arbeids- og velferdsetatens ytelsesbehandling. Rask og riktig behandling og utbetaling av livsoppholdsytelser er viktig for etatens brukere. Det skal derfor legges vekt på å redusere saksbehandlingstidene og bygge ned restansene.

Strategier for å møte disse utfordringene omtales under punkt 4 Mål for arbeids- og velferdspolitikken nedenfor og under Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken i del I Innledende del.

4. Mål for arbeids og velferdspolitikken

Målstruktur for resultatområde arbeid og velferd

Målstrukturen over er ikke et målhierarki i tradisjonell forstand, det vil si at delmålene ikke tilordnes ett og bare ett hovedmål. I de fleste tilfeller vil delmålene bidra til flere av hovedmålene.

Nedenfor er det først gitt en kortfattet samlet gjennomgang av hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken. Deretter gis en rapport og redegjørelse for strategier og tiltak knyttet til det enkelte delmål på politikkområdet.

Hovedmål i arbeids- og velferdspolitikken

Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse. Høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping som muliggjør opprettholdelse og videreutvikling av velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste sikringen mot fattigdom og for at enkeltindivider skal få utnyttet sine muligheter.

Det er også et mål at arbeids- og velferdspolitikken bidrar til et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse. Alle plikter å delta ut fra sine forutsetninger og har rett til ytelser og tjenester når de har behov for det. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Politikken for personer med nedsatt funksjonsevne skal fremme aktiv deltakelse og likestilling. Det skal legges til rette for at alle, ut i fra sine forutsetninger, får like muligheter til å skaffe seg gode levekår og til å ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere. Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere.

Arbeids- og velferdspolitikken skal sikre økonomisk trygghet for den enkelte gjennom ulike inntektssikringsordninger. Det innebærer at man har et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem og at man har ordninger som sikrer inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen, i forbindelse med uførhet og ved aleneomsorg for barn. Det er et mål å innrette ordningene slik at de gir personer som har muligheten til det, motivasjon til å komme i arbeid.

Tiltak som fremmer deltakelse i arbeidsmarkedet og inntektssikring gir viktige bidrag til Regjeringens mål om å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Arbeids- og velferdspolitikken skal i samspill med andre politikkområder, bidra til dette.

Å skape en helhetlig effektiv og brukerorientert arbeids og velferdsforvaltning er et helt sentralt mål for NAV-reformen. Arbeids- og velferdsetaten skal, i samarbeid med kommunene, arbeide for at ressursene i arbeids- og velferdsforvaltningen utnyttes på en måte som er best mulig for brukerne, og samtidig er kostnadseffektiv. Arbeids- og velferdsetaten skal sette brukernes behov i sentrum. Etaten skal være tilgjengelig og møte brukerne med respekt og kunnskap. Dette gjelder både overfor enkeltpersoner og arbeidsgivere.

Delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

Regjeringen vil føre en aktiv arbeids- og velferdspolitikk som skal bidra til høy yrkesdeltakelse og forebygge langvarig ledighet og utstøting fra arbeidslivet. En nærmere beskrivelse av innsatsen for å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad gis i det følgende.

Rapport og status

Arbeids- og velferdsetaten har en rekke virkemidler som bidrar til å styrke mulighetene på arbeidsmarkedet for de som har problemer med å få eller beholde arbeid. Det er gitt en nærmere redegjørelse for gjennomføringen av disse tiltakene under omtalen av kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. For å synliggjøre Arbeids- og velferdsetatens fordeling av tiltaksressurser og oppfølgingen av ulike arbeidssøkergrupper, rapporteres det separat på innsats og status for henholdsvis ledige og personer med nedsatt arbeidsevne.

Arbeidsrettede tiltak overfor ledige med moderat bistandsbehov

Arbeidssøkere som har sluttet å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten har fram til mai 2009 fått tilsendt et enkelt spørreskjema (sluttmeldekort) som kartlegger situasjonen ca. 3 måneder etter siste registrering i etaten8. Informasjon fra sluttmeldekortene i 2008 viste at 73 pst. av arbeidssøkerne meldte at de var i arbeid. Fra januar til mai 2009 gikk tilsvarende andel opp til 75 pst.

Ungdom kan være en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, særlig i en nedgangskonjunktur. Personer under 20 år utgjorde om lag 4 pst. av alle registrerte ledige i 2008. Samtidig utgjorde de 16 pst. av de ordinære tiltaksdeltakerne. I 1. halvår 2009 utgjorde gruppen 4 pst. av alle registrerte ledige og 18 pst. av de ordinære tiltaksdeltakerne. Dette indikerer at de yngste arbeidssøkerne er prioritert i tråd med ungdomsgarantien som skal gi tilbud om arbeidsmarkedstiltak til ungdom under 20 år som står uten arbeid eller skoleplass.

I 2008 utgjorde 20–24-åringer 14 pst. av alle registrerte ledige. Samtidig utgjorde 20–24 åringene 15 pst. av de ordinære tiltaksdeltakerne. I 1. halvår 2009 var 16 pst. av de helt ledige i alderen 20–24 år, og samme aldersgruppe utgjorde16 pst. av de ordinære tiltaksdeltakerne.

Regjeringen innførte i 2007 en oppfølgingsgaranti for arbeidssøkere i alderen 20–24 år som har vært ledige de siste tre månedene eller lenger. Garantien innebærer tilbud om utvidet oppfølging i Arbeids- og velferdsetaten. Gjennom oppfølgingen skal arbeidssøkeren motiveres til aktiv jobbsøking og egenaktivitet, samt få vurdert hensiktsmessig bistand med sikte på overgang til arbeid. Den gjennomsnittlige andelen av målgruppen som var registrert med utvidet oppfølging i 2008 var på om lag 60 pst. Det var betydelige fylkesvise variasjoner. I første halvår 2009 var det i gjennomsnitt 1 500 personer som fikk utvidet oppfølging. Dette var 47 pst.av de helt ledige i alderen 20–24 år med ledighetsperiode på mer enn 3 måneder. I følge Arbeids- og velferdsdirektoratet er det mange unge som ikke møter ved innkalling. I tillegg kan det ha vært noe manglende registrering av oppfølgingen. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil gjennomføre en undersøkelse for å få økt kunnskap om hvordan en kan øke fremmøtet blant de unge. Dette vil kunne bedre grunnlaget for gjennomføringen og måloppnåelsen under garantiordningen.

I 2009 ble det innført en tiltaksgaranti for arbeidssøkere i alderen 20–24 år som har vært registret sammenhengende ledige de siste seks månedene eller lenger (jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009)). Garantien innebærer tilbud om arbeidsmarkedstiltak, og skal bidra til å motvirke langtidsledighet blant unge. Sett i lys av den forholdsvis korte tiden tiltaksgarantien har virket, er det foreløpig vanskelig å si noe om resultatene av garantien. Departementet vil følge utviklingen under garantiordningen nøye.

For å styrke samarbeidet mellom kommunesektoren og Arbeids- og velferdsetaten, ble det i mai 2007 inngått en samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS med mål om å få flere i arbeid eller utdanning gjennom effektiv samordning av partenes virkemidler. Den sentrale avtalen følges opp av regionale avtaler. Per februar 2009 var det inngått samarbeidsavtaler mellom fylkeskommuner og Arbeids- og velferdsetaten i alle fylker på grunnlag av den sentrale avtalen. Avtalen har en varighet ut 2009. En evaluering av samarbeidsavtalen ble igangsatt høsten 2008 og skal avsluttes ved årsskiftet 2009/2010.

Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og Arbeids- og velferdsetaten har en viktig oppgave i å bistå ledige innvandrere med å komme i arbeid, jf. bl.a. Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Innvandrerne utgjorde 26 pst. av de registrerte ledige i 4. kvartal 2008. På samme tid utgjorde de 41 pst. av alle deltakerne under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette er om lag det samme som nivået på tilsvarende måletidspunkt i 2007. Det var flere innvandrerkvinner enn menn som deltok på arbeidsmarkedstiltak. Ifølge Arbeids- og velferdsetatens undersøkelse basert på sluttmeldekort i 2008 oppga 68 pst. av de ledige arbeidssøkerne med innvandrerbakgrunn at de var kommet i arbeid. Dette er en økning på tre prosentpoeng sammenlignet med 2007, men tallet er lavere enn for ordinære arbeidssøkere i alt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har registrert en økning i bruk av tiltak overfor innvandrere fra OECD-land fra 2007 til 2008. I 2. kvartal 2009 var innvandrerandelen blant de helt ledige 26 pst. i følge tall fra Statistisk sentralbyrå. Samtidig gikk andelen innvandrere som deltok på tiltak ned til 36 pst. Det vises for øvrig til nærmere omtale under pkt 3. Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer når det gjelder situasjonen for utsatte grupper på arbeidsmarkedet.

For å motvirke langvarig ledighet innførte Regjeringen i 2008 en egen langtidsledighetsgaranti som innbærer tilbud om tiltak til personer som har vært sammenhengende ledige i to år eller lenger. I følge Arbeids- og velferdsdirektoratet viste det seg at bare om lag 21 pst. av personene i målgruppen for langtidsledighetsgarantien fikk tilbud om tiltak i 2008, og utviklingen i løpet av 2009 har ikke medført betydelige endringer. For å bedre innholdet i garantiordningen utvides målgruppen noe slik at den også omfatter ledige som i løpet av de siste to årene har hatt kortere avbrudd i ledighetsperioden.

Personer med nedsatt arbeidsevne

Som ledd i oppfølgingen av St. meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering, er begrepet yrkeshemmede erstattet med arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Det vises for øvrig til nærmere definisjon av under pkt. 3 Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer.

Sluttmeldekortstatistikk fra Arbeids- og velferdsetaten viser at om lag 51 pst. av alle som avsluttet yrkesrettet attføring i 2008, gikk over i arbeid. Dette er fire prosentpoeng høyere enn året før, noe som bl.a. skyldes høy etterspørsel etter arbeidskraft gjennom store deler av året. For arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne er overgangen til jobb høyere for de som har deltatt på tiltak, enn for de som ikke har vært i tiltak.

Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført en betydelig innsats overfor personer med psykiske lidelser, bl.a. som ledd i oppfølging av Opptrappingsplan for psykisk helse og gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012). Personer med psykiske lidelser tilbys tiltak eller andre former for bistand. Som del av strategiplanen er det bl.a. etablert en ordning med veilednings- og oppfølgingsloser, hovedsakelig i de største byene. Ordningen skal sørge for tett oppfølging og samordning av bistand mellom Arbeids- og velferdsforvaltningen, tilgrensende tjenester og arbeidslivet. Videre satses det på systematisk utprøving av ny metodikk basert på kognitiv tilnærming knyttet til jobbmestrende oppfølging rettet mot personer med lettere psykiske lidelser og psykoselidelser. Det er også iverksatt ulike lokale kompetansetilbud på tvers av etatsgrenser for saksbehandlere/behandlere som jobber med personer med psykiske lidelser. En nærmere omtale av satsingen under Opptrappingsplanen for psykisk helse finnes i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2010.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Formålet med programmet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Arbeidsmarkedstiltak inngår som sentrale elementer i kvalifiseringsprogrammet. Arbeids- og velferdsetatens innsats overfor deltakere på kvalifiseringsprogram er i 2009 styrket i form av flere tiltaksplasser og personellressurser. En nærmere omtale av gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet finnes under programkategori 09.20 kap. 621, post 62.

Det er delvis overlappende målgrupper i kvalifiseringsprogrammet og arbeidsmarkedssatsingen i Handlingsplan mot fattigdom. Begge satsingene henvender seg i stor grad mot sosialhjelpsmottakere og andre som står langt fra arbeidsmarkedet, og det er derfor viktig å se innsatsene i sammenheng. Ved utgangen av desember 2008 var det registrert 6 600 personer som deltakere i arbeidsmarkedssatsingen mot fattigdom, hvorav 3 100 var i arbeidsmarkedstiltak. I tillegg var det registrert 1 400 deltakere på statlige arbeidsmarkedstiltak som en del av kvalifiseringsprogrammet, noe som innebærer at deltakelse på statlige arbeidsmarkedstiltak i kvalifiseringsprogrammet har økt. Antallet steg ytterligere i 1. halvår 2009. Samlet er Arbeids- og velferdsetatens innsats for å få flere med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne over i arbeid og aktivitet betydelig.

St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering foreslo igangsetting av forsøk med alternative finansieringsformer for Arbeid med bistand. Målet var å utvikle finansieringsmodeller som på sikt kan bidra til å øke overgangen til ordinært arbeidsliv for deltakerne, og bidra til at de som får jobb i større grad beholder denne. Forsøket ble iverksatt i 2008 i noen utvalgte virksomheter, og har en varighet på to år. Det vil høsten 2009 bli startet en evaluering av forsøket.

I 2007 ble det igangsatt et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd. Tidsubestemt lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, samt bidra til å forebygge uførepensjonering. Forsøket ble gjort landsomfattende i 2008, og hadde gjennomsnittlig om lag 1 350 deltakere i 1. halvår 2009. En evaluering av ordningen viser at forsøket fyller et behov som kan være et reelt alternativ til lange og passive stønadskarrierer. Det er et klart inntrykk fra evalueringen at forsøket treffer målgruppen for ordningen, og at forsøket kan bidra til å forsinke eller hindre avgang til uførepensjon. Tidsubestemt lønnstilskudd fanger opp personer som har vært lenge i attførings- eller rehabiliteringssystemet, men som har mislyktes med å komme i arbeid. Både arbeidsgivere og deltakere gir uttrykk for å være svært fornøyde med ordningen. Det vil høsten 2009 bli startet opp en evaluering av bl.a. de samfunnsøkonomiske og velferdsmessige effektene av bruk av tidsubestemt lønnstilskudd. Evalueringen skal være ferdig på vårparten 2010.

I løpet av 2007 fikk 1 800 uførepensjonister redusert sin uføregrad. Dette utgjør 0,6 pst. av uførepensjonistene. Andelen har vært relativt stabil de siste par årene. Gjennomsnittlig uføregrad for alle mottakere av uføreytelser er 92 pst. Andelen mottakere med gradert ytelse er vesentlig høyere for de som mottar tidsbegrenset uførestønad. Av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2006, hadde 23 pst. arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.

I 2009 ble arbeidsrettet rehabilitering etablert som regulært tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Arbeidsrettet rehabilitering skal bidra til å styrke den enkeltes arbeidsevne og bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer som kan være til hinder for deltakelse i arbeidslivet

Som en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering er det gjennomført flere forskningsprosjekter knyttet til skjermede virksomheter. Siktemålet er bl.a. å få et bedre grunnlag for å forenkle dagens regelverk og gjøre det mer fleksibelt og tilpasset den enkelte brukers behov.

Evaluering av økonomi og organisering i skjermet sektor er gjennomført av Econ Pöyry og viser bl.a. at den økonomiske utviklingen i skjermet sektor i perioden 2000 til 2007 har vært relativt stabil og god. Skjermet sektor reguleres av lov og forskrift som stiller en rekke krav til virksomhetene og de konkrete tiltakene. I rapporten undersøkes de ulike kravene i godkjenningsordningen. Econ Pöyry fant betydelig usikkerhet og variasjon i Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av skjermet sektor lokalt. En mulig årsak kan være at kravene i godkjenningsordningen er uklare. Det er derfor grunn til å gå gjennom kravene på nytt.

Telemarksforsknings evaluering av arbeidsmarkedstiltak i skjermede virksomheter viser at tiltaksdeltakerne er godt fornøyd med tiltakene og at tiltakene treffer brukere med ulike bistandsbehov. Men rapporten viser også at det er store resultatforskjeller mellom bedrifter i skjermet sektor når det gjelder gjennomstrømning og overgang til ordinært arbeid. Bedrifter som prioriterer attføringsarbeid har bedre resultat enn bedrifter som har sterkere fokus på produksjon av varer og tjenester. Rapporten tar opp behovet for å se nærmere på om dagens tiltaksstruktur kan forenkles med ev. sammenslåing av tiltak. Rapporten skisserer også ulike alternative modeller til dagens finansieringssystem for tiltak i skjermet sektor uten å anbefale en ny modell.

Fafos evaluering av varig tilrettelagt arbeid viser at deltagerne er meget fornøyde med tiltaket. Det er imidlertid behov for å se nærmere på oppfølgingen fra Arbeids- og velferdsetaten og samarbeidet mellom tiltaksarrangørene og etaten.

Nordlandsforsknings evaluering av arbeidsmiljøet i vekstbedriftene viser at arbeidsmiljøet er godt. Det vurderes videre om det bør innføres politiattest for tilretteleggerne i bedriftene. Departementet vil følge opp dette.

Om lag 7 700 personer deltok på tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) per juni 2009. Flesteparten mottok en uføreytelse. Høsten 2009 igangsettes en evaluering av tilskuddsordningen for varig tilrettelagt arbeid, herunder spørsmålet om differensiering av satser.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet eier aksjeposter i arbeidsmarkedsbedriftene Itas amb AS (tidl. Industritjeneste AS), AS Rehabil og Adaptor AS (tidl. Blindes Produkter AS). I Itas amb AS inngår også Justisdepartementet på eiersiden. Stortinget har gitt sin tilslutning til salg av statens aksjer i de nevnte bedriftene gjennom behandling av St.prp. nr. 20 (2005–2006), jf. Innst.S. nr.47 (2005–2006) fra arbeids- og sosialkomiteen. Departementene har tatt initiativ til å selge sine aksjer i bedriftene, og tar sikte på at salget blir gjennomført i løpet av 2009.

Enslige forsørgere

Analyser av inntektsutviklingen blant enslige forsørgere viser en generell positiv utvikling, mens enkelte enslige forsørgere forblir i lavinntektsgruppen.

Stadig flere enslige forsørgere har redusert overgangsstønad som en følge av økt yrkesaktivitet. I 2008 var 52,3 pst av enslige forsørgere med yngste barn under 3 år i arbeid eller under utdanning. Når yngste barn er over 3 år, øker denne andelen til 92 pst. Andelen i arbeid eller utdanning har økt noe i løpet av de siste 2 årene.

Dagpengemottakere

For å bedre de økonomiske ytelsene under arbeidsledighet er det foretatt endringer i dagpengeregelverket i forbindelse med tidligere statsbudsjett. Ferietillegget bedrer langtidslediges inntektssikring og ble gjeninnført med virkning fra 1. juli 2006. I tillegg er antall ventedager redusert fra 5 til 4 dager, med virkning fra 1. januar 2007, og fra 4 til 3 dager med virkning fra 1. januar 2008. Med virkning fra 1. januar 2008 ble ventedager fjernet helt for permitterte innen fiskeindustrien. Det vises for øvrig til beskrivelse av utviklingen i antall dagpengemottakere under pkt 3 Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer.

Strategier og tiltak

Høy yrkesdeltakelse er et viktig mål for Regjeringen i 2010. En av de største utfordringene Regjeringen står overfor er å øke yrkesdeltakelsen blant personer i yrkesaktiv alder som står midlertidig eller varig utenfor arbeidslivet og som mottar helserelaterte ytelser. I dag utgjør disse om lag 600 000 personer. For å oppnå dette målet er det avgjørende å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en velferdspolitikk som legger til rette for at flere får en varig tilknytning til arbeidslivet. Gjennom arbeidsmarkedspolitikken skal det ut fra en behovs- eller arbeidsevnevurdering legges til rette for at personer som har problemer med å få eller beholde arbeid gis tilbud om arbeidsrettet bistand som er tilpasset deres behov. Samtidig må det sikres verdige levekår for de som står midlertidig eller varig utenfor arbeidslivet.

For å heve kvaliteten på den arbeidsrettede bistanden og gjøre den mer tilrettelagt til den enkeltes behov, innføres det fra 1. mars 2010 en lovfestet rett til å få vurdert behovet for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid. Personer som har behov for en mer omfattende vurdering, får rett til en arbeidsevnevurdering. Formålet med vurderingen skal være å kartlegge den enkeltes ressurser og barrierer for å komme i arbeid og å avklare bistandsbehov og rett til livsoppholdsytelse. Vurderingen skal munne ut i et skriftlig vedtak om hvilken type oppfølging som kan forventes fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Brukeren kan klage på vedtaket. Personer med bistandsbehov skal delta i utformingen av en konkret plan (aktivitetsplan) for å komme i arbeid. Retten til å få vurdert sitt behov for bistand og til å delta i utarbeidelsen av en aktivitetsplan skal etter planen innføres våren 2010.

Regjeringen viderefører den styrkede innsatsen i St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2009 på totalt om lag 7 000 tiltaksplasser for ledige med moderat bistandsbehov. Arbeidsledigheten vil kunne stige i 2010, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet for 2010. Dette gjelder også antall personer med nedsatt arbeidsevne, jf. nærmere omtale under pkt. 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at tiltaksnivået økes med gjennomsnittlig om lag 3 000 nye plasser i forhold til tiltaksnivået i Revidert nasjonalbudsjett for å møte utfordringene på arbeidsmarkedet. Tiltakene skal innrettes etter den enkelte arbeidssøkers forutsetninger og behov. Teknisk sett legges det til grunn en økning på om lag 2 000 nye tiltaksplasser for ledige med moderat bistandsbehov og om lag 1 000 nye tiltaksplasser for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. På grunn av økningen i tiltaksnivået, styrkes isolert sett også personellressursene i Arbeids- og velferdsetaten, jf. kap. 605, post 01. Innsatsen skal bidra til å få flere i arbeid og færre på stønad. Det skal særlig legges vekt på å motvirke langtidsledighet. Blant de ledige med moderat bistandsbehov skal langtidsledige, ungdom og innvandrere prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. Basert på bestemte forutsetninger om priser og tiltakssammensetning gir den foreslåtte bevilgningen under kap. 634, post 76 rom for i alt 78 200 tiltaksplasser i 2010. Innenfor de gitte rammer må Arbeids- og velferdsetaten finne fram til de tiltak som er mest hensiktsmessige. På samme måte som i 2009 vil departementet i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsetaten legge til grunn et minimumsnivå for tiltaksnivået. Dette vil gi noe mer fleksibilitet i tiltaksgjennomføringen og muligheter for å tilpasse tiltakene til den enkeltes behov.

En nærmere redegjørelse for den planlagte satsingen på arbeidsrettede tiltak i 2010 er gitt under omtalen av kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak under programkategori 09.30.

Det vil bli lagt til rette for at personer som rammes av ledighet raskt kan mobiliseres dit hvor det er behov for arbeidskraft, slik at en unngår lengre ledighetsperioder. Dette gjelder ikke minst for unge mennesker som er i starten av sin yrkeskarriere. Ungdomsgarantien for ungdom under 20 år videreføres i 2010. Det samme gjelder oppfølgingsgarantien for unge arbeidssøkere i alderen 20–24 år som skal motivere til aktiv jobbsøking og egenaktivitet for de som har vært ledige de siste tre månedene eller lenger. Regjeringen viderefører også i 2010 en tiltaksgaranti som skal sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak for 20–24 åringer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer.

I samarbeid med Kunnskapsdepartementet vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet utvikle tilpassede tilbud for fag- og yrkesopplæring for arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring. Dette vil gjennomføres innenfor rammene av regelverket for arbeidsmarkedsopplæringen.

Samarbeidsavtalen mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS om bedre samordning av felles virkemidler for å få flere i arbeid eller utdanning varer ut 2009. Departementet vil i løpet av høsten 2009 ta opp spørsmålet om en eventuell videreføring av avtalen med KS.

Regjeringen legger stor vekt på å forebygge og motvirke langvarig ledighet. Med økende ledighet er det fare for at flere blir langtidsledige. Når ledighetsperiodene vedvarer, øker behovet for aktivisering og opplæring for å forhindre varig utstøting fra arbeidsmarkedet. Regjeringen ønsker i 2010 å styrke tilbudet til de som har vært særlig lenge utenfor arbeidslivet ved å la langtidsledighetsgarantien omfatte flere. Målgruppen foreslås utvidet til å omfatte personer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer, og har en samlet arbeidssøkerperiode på to år eller lenger. Ved å legge arbeidssøkerperiode til grunn, går en bort fra krav om toårig sammenhengende ledighet slik en hadde tidligere, og får med seg personer som kan ha hatt kortere arbeidsforhold eller deltatt på tiltak i løpet av perioden. Garantien skal innebære tilbud om tilpasset, arbeidsrettet bistand til hver enkelt i målgruppen.

Personer med nedsatt arbeidsevne

Personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettet bistand, skal få tilbud om nødvendig og hensiktsmessig tiltak så raskt som mulig, uten unødig ventetid. Målet er å bedre mulighetene for overgang til arbeid og hindre utstøting. Det er særlig viktig å komme tidlig i gang med tilpassede tiltak, ikke minst for de som mottar helserelaterte ytelser og trenger målrettet oppfølging med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet. Når antall personer på helserelaterte ytelser øker, øker faren for at flere blir varig utenfor arbeidslivet på uføreytelser.

Regjeringen går inn for en økning i antall tiltaksplasser i 2010. Det legges opp til flere tiltaksplasser til forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd i gjennomsnitt i 2010 sammenliknet med nivået for 2009. Se nærmere omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Yrkesrettet attføring er et viktig virkemiddel for å øke overgangen til arbeid for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. For å sikre at yrkesrettet attføring blir gjennomført på en effektiv måte, blir det gitt kompensasjon for ulike typer utgifter i tilknytning til gjennomføring av et yrkesmessig attføringsløp. Arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne kan benytte hele spekteret av arbeidsrettede tiltak og tjenester i Arbeids- og velferdsetaten.

Oppfølging vil stå sentralt i arbeidet med å legge til rette for økt yrkesdeltakelse. Aktivitetskravene for de helserelaterte ytelsene går i hovedsak ut på at stønadsmottakeren må gjennomgå medisinsk behandling, og at stønadsmottaker og behandler samarbeider om behandling og tiltak for bedring av arbeidsevnen. Det vises til nærmere omtale av innsats for et mer inkluderende arbeidsliv under delmål 2 .

Høsten 2008 vedtok Stortinget Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig ytelse kalt arbeidsavklaringspenger. Det nye regelverket skal etter planen tre i kraft 1. mars 2010. Målgruppen er den samme som for de tre nåværende ytelsene. Endringene legger til rette for tidligere og tettere oppfølging av ytelsesmottakeren slik at flere raskere kommer tilbake i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Mottakerne har plikt til å bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Det skal fastsettes tidspunkter der Arbeids- og velferdsforvaltningen sammen med mottakeren skal vurdere om den fastlagte oppfølgingen gir den ønskede progresjonen for å komme i arbeid. Arbeidsavklaringspenger skal kunne gis så lenge det er påkrevd for å gjennomføre nødvendig aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men likevel ikke lenger enn fire år. Det vises for øvrig til omtale av de budsjettmessige konsekvensene under kap. 2651 Ytelser under arbeidsavklaring.

Enslige forsørgere

Ordningen for enslige forsørgere har som mål å sikre disse personene inntektssikring i en overgangsperiode og bidra til arbeid og utdanning slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv. Oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og utnyttelse av mulighetene på arbeidsmarkedet vil kunne bidra til å gjøre det enklere for enslige forsørgere å komme inn i eller beholde et arbeidsforhold.

Dagpengemottakere

Dagpengene utmåles med utgangspunkt i tidligere inntekt, og det stilles bl.a. krav om å være reell arbeidssøker. Dette forutsetter aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Utformingen av dagpengeordningen og praktiseringen av regelverket er en del av den aktive arbeidsmarkedspolitikken.

I løpet av denne regjeringsperioden er det foretatt flere endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket. Dette har bl.a. blitt gjort ved gjeninnføring av ferietillegget, reduksjon av antall ventedager og fjerning av ventedager for permitterte innen fiskeindustrien. For en nærmere omtale av budsjettmessige konsekvenser vises det til kap. 2541 Dagpenger under programkategori 33.30 Arbeidsliv.

Personer med nedsatt funksjonsevne

Regjeringen vil øke innsatsen for å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid og vurderer å sette i gang et arbeid med å utvikle en strategi for økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne.

Delmål 2 Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv innebærer å forebygge helseskader og utstøting fra arbeidslivet og at det legges til rette for at de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver fortsatt skal kunne delta i arbeidslivet. Her inngår bl.a. arbeidsgivers forebyggende innsats. Tiltak for å heve pensjoneringsalderen inngår i å forebygge utstøting fra arbeidslivet, slik at eldre arbeidstakere kan opprettholde yrkesaktiviteten lengre. Nedenfor gis det en redegjørelse for oppfølgingen av de operative mål i IA-avtalen.

Rapport og status

20 pst. reduksjon i sykefraværet – IA-avtalens delmål I

Sykefraværsmålet i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 pst fra 2001 til 2009. Det totale sykefraværet i 2. kvartal 2001 var 7 pst. Sykefraværsprosenten for 2. kvartal 2009 var på 7,1 pst. Dette er en økning på 1,4 pst. i forhold til 2. kvartal 2001.

En redegjørelse for sykefraværsutviklingen er gitt under avsnitt 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer. Det har ikke vært nedgang i sykefraværet i perioden for IA-avtalen (2001-2009). Samtidig viser IA-evalueringen9 til at regresjonsanalyser gir støtte til at en høyere andel IA-virksomheter på detaljert næringsnivå gir lavere sykefravær over tid innenfor næringen. Evalueringen finner at IA-virksomhetene opplever 0,25 prosentpoeng lavere legemeldt sykefravær i gjennomsnitt etter IA-avtalen sammenlignet med før de inngikk avtalen. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at tiltak iverksatt i IA-perioden ikke har hatt effekt.

Oppfølging av sykmeldte

Oppfølgingen av sykmeldte ble endret fra 1. mars 2007

Arbeidsgiver skal utarbeide en oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i seks uker. Planen skal innhentes av Arbeids- og velferdsetaten senest innen 12 uker.

Arbeids- og velferdsetaten mottok i 1. tertial 2009 oppfølgingsplaner for om lag 36 pst. av de som passerte seks uker med sykefravær. Antall mottatte planer har økt gradvis. Det innhentes ikke oppfølgingsplan for alle som passerer seks ukers sykmelding. Fram til 12 uker er det mange som blir friskmeldte. Arbeids- og velferdsetaten mottok oppfølgingsplan fra arbeidsgiver fra i underkant av 60 pst. av de sykmeldte som passerte 12 uker med sykefravær.

Arbeidsgiverne skal innkalle til et dialogmøte innen 12 ukers sykmelding. Arbeidsgiver skal gi skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten om at møtet er avholdt. Dialogmøte etter 12 uker skal kun avholdes når den ansatte er 100 pst. sykmeldt. Med utgangspunkt i antallet med 100 pst. sykmelding, kan det anslås at arbeidsgivere i løpet av 1. tertial 2009 gjennomførte dialogmøter for om lag 10 pst. av de ansatte som passerte 12 uker med sykefravær.

IA-evalueringen fra Sintef Helse konkluderer med at arbeidsgiver utarbeider oppfølgingsplaner for alle med behov i 75 pst. av IA-virksomhetene. Brukerundersøkelser fra Arbeids- og velferdsdirektorat viser at 3 av 4 at har utarbeidet en oppfølgingsplan sammen med arbeidsgiver og at det har vært gjennomført et dialogmøte på arbeidsplassen. Dette indikerer at den faktiske oppfølging er noe større enn det registreringen i Arbeids- og velferdsetaten viser.

Arbeids- og velferdsetaten skal avholde et dialogmøte etter seks måneders sykmelding mellom sykmeldt arbeidstaker og arbeidsgiver. Andelen gjennomførte dialogmøter for sykmeldte som passerte 6 måneders sykefravær i løpet av en måned økte fra 26 pst. i 3. tertial 2008 til 37 pst. i 1. tertial 2009. At antallet avholdte dialogmøter er lavt kan ha flere årsaker. I 1. tertial 2009 ble det i gjennomsnitt gitt unntak for om lag 2 700 personer pr. måned. Tas det hensyn til dette, er det avholdt et dialogmøte i regi av Arbeids- og velferdsetaten for om lag 60 pst. i målgruppen. IA-evalueringen konkluderer med at den nye oppfølgingsmodellen fra Sykefraværsutvalget har hatt stor effekt i IA-virksomhetene. Rutinene er godt implementert, og mange virksomheter opplever at dette er den riktige måten å arbeide på for å få raskere tilbakevending av sykmeldte ansatte

Det vises for øvrig til omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet når det gjelder oppfølging av virksomhetenes forebyggende innsats.

Tilbud om helse- og rehabiliteringstjenester

Formålet med ordningen er å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Ordningen skal stimulere spesialisttjenesten til å etablere nye tilbud rettet mot sykmeldte arbeidstakere og legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby arbeidsavklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering.

Siden oppstarten i 2007 har ordningen gradvis økt i omfang. Ved utgangen av 1. tertial 2009 var det henvist om lag 43 000 sykmeldte til ulike behandlingstjenester gjennom de regionale helseforetakene. Ved utgangen av 2008 var det henvist om lag 6 000 sykmeldte til arbeids- og velferdsetatens tjenester innen avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering. For 2009 er det bevilget 217 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten og 469 mill. kroner til tiltak i regi av de regionale helseforetakene. Økningen i antall henviste sykmeldte har fortsatt i 2009. Om lag 80 pst. av sykmeldte som er henvist til ordningen, har symptomer og lidelser i muskel- og skjelettsystemet.

Ordningen har bidratt til å videreutvikle tilbudet for sykmeldte, herunder tilbudet innen arbeidsrettet rehabilitering. Det er iverksatt informasjons- og koordineringstiltak for å motvirke flaskehalser i arbeids- og velferdsetaten og på helsesiden. En effektevaluering av ordningen som gjennomføres av Samfunns- og næringslivsforskning AS vil foreligge høsten 2009.

Sykmeldingsblankett – avventende sykemelding

Tettere oppfølging av sykmeldte fra 1. mars 2007 understreker behovet for å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass og at dialog må være grunnlaget for iverksetting av tiltak. Dette er nå innarbeidet i sykmeldingsblanketten som ble tatt i bruk fra 1. september 2008. Den nye blanketten er utformet slik at den kan benyttes som en kommunikasjonskanal mellom lege/annen sykmeldende behandler og arbeidsgiver via den sykmeldte. Blanketten introduserte også ordningen med avventende sykmelding. Foreløpige resultater viser at bruken av avventende sykmelding er begrenset. Departementet har bestemt å iverksette en evaluering for å kartlegge hvordan sykemeldingsblanketter fungerer som et samhandlingsverktøy for aktørene i hele sykemeldingsforløpet. Evalueringen skal også kartlegge bruken av ordningen med avventende sykemelding.

Tilsette langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne – IA-avtalen delmål II

IA-avtalens delmål II er å øke andelen av personer med redusert funksjonsevne i arbeidslivet. De operasjonelle nasjonale målene under delmål 2 er å:

1. Redusere antall personer som går fra arbeid til passive ytelser. Andelen langtidssykmeldte som kommer tilbake til arbeid skal være over 70 pst.

2. Øke andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden til minst 2 pst.

3. Øke andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid til 45 pst.

72,2 pst. av de langtidssykmeldte (personer som har brukt 13 uker eller mer av sin sykepengerett over en periode) kom tilbake i arbeid10 i løpet av 3. kvartal 2008. Dette er 0,7 prosentpoeng høyere enn i 3. kvartal 2007. Det observeres en ganske betydelig kvartalsvis variasjon.

I 2008 var det i gjennomsnitt 0,9 pst. av de langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden. Dette var marginalt lavere enn i 2007, hvor andelen i gjennomsnitt var på 1,1 pst. Andelen har vært relativ stabil rundt 1 pst. Det må imidlertid understrekes at andelen vil bli påvirket av en økning i antall sykepengetilfeller med kort varighet, da personer med kortvarig sykefravær i mindre grad vil være aktuelle for attføring.

I 3. tertial 2008 var det 41 pst. av personene med redusert funksjonsevne som gikk fra en trygdeytelse og over til arbeid. På tross av gode sysselsettingsmuligheter økte overgangen til arbeid bare med 2. prosentpoeng fra 3. tertial 2007.

I forhold til delmål 2 konkluderer IA-evalueringen at lite har skjedd. Det er fortsatt et stort skille mellom «insidere» og «outsidere» i arbeidslivet. IA-avtalen fungerer dårlig for outsidere, men er et godt verktøy for å forebygge at personer faller ut av arbeidslivet. IA-evalueringen viser videre til at hver tredje virksomhet mener at de ikke kan ha ansvaret for å inkludere personer med varig nedsatt funksjonsevne som ikke har noen tilknytning til virksomhetene. Dette oppgis både fra ledelsen og fra de ansatte.

For øvrig vises det til omtale av regjeringens målsetninger om flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad under delmål 1.

Øke forventet pensjoneringsalder for personer over 50 år – IA-avtalens delmål III

Forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år var 63,5 år i 2001. Etter en nedgang i perioden fra 2001 til 2003, økte forventet pensjoneringsalder frem til 2005 og endte opp på samme nivå som i 2001. Fra 2005 og frem til 2007 har forventet pensjoneringsalder økt ytterligere og forventet pensjoneringsalder var 64 år i 2008. Dette tilsvarer en økning på 6 måneder fra 2005 til 2008. Målsetningen om å øke forventet pensjoneringsalder er dermed nådd.

Ifølge Sintef Helses evalueringsrapport om IA-avtalen er det vanskelig å identifisere om økt pensjoneringsalder skyldes IA-avtalens fokus på seniorene eller andre forhold i arbeidslivet. Virksomheter med stor andel seniorer har i større grad satt seg mål for seniorarbeidet. Samtidig sier 9 av 10 virksomhetsledere at IA-arbeidet foregår uavhengig av seniorpolitikken.

For øvrig vises det til omtale av regjeringens målsetninger innen seniorpolitikken under delmål 5.

Arbeidslivssentrene

NAV Arbeidslivssenter har gjennom intensjonsavtalens mandat et viktig oppdrag i å støtte opp under virksomhetenes egen innsats for å forebygge sykefravær og overgang til passive trygdeordninger. Arbeidslivssentrene skal aktivt bistå virksomhetene i dette arbeidet og ta initiativ til gode felles tiltak og aktiviteter overfor de øvrige aktuelle etater og samarbeidspartnere som kan bistå virksomhetene i dette arbeidet.

NAV Arbeidslivssenter har i 2008 levert om lag 45 800 Basistjenester til IA-virksomheter. I 2007 ble det levert knappe 19 400. Dette tilsvarer en økning på 236 pst. Denne økningen skyldes bl.a. bedre registreringspraksis, men det skyldes også en netto økning i aktivitetsnivået ved NAV Arbeidslivssenter. Det som leveres er en kombinasjon av systemrettede tjenester og mer individrettede tjenester.

Etter 1. kvartal 2009 var det i underkant av 44 100 IA-virksomheter med 1 194 300 ansatte. Dette utgjorde 56,4 pst. av antall sysselsatte i samme periode, mens andel IA.virksomheter var 22,7 pst. Til sammenligning var det etter 1. kvartal 2007 om lag 38 500 IA-virksomheter med 1 084 500 ansatte, hvilket utgjorde 54,3 pst. av antall sysselsatte, mens andel IA-virksomheter var 21 pst.

Strategier og tiltak

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet er et av Regjeringens viktigste mål. Et inkluderende arbeidsliv innebærer både å skape et arbeidsliv som forebygger helseskader og utstøting, og at forholdene legges til rette for dem som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må bl.a. utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass, jf. også omtalen under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefravær, legge til rette for gode arbeidsrettede løp og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet

Delmål 3 Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft

For at arbeidslivet skal fungere godt og effektivt er det viktig at virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft. En forutsetning for dette er god informasjon mellom aktørene som tilbyr og etterspør arbeidskraft.

Rapport og status

Mobilisering av arbeidskraftsressurser

Jobbsøking, ansettelser og jobbskifter gjennomføres som oftest uten direkte medvirkning fra Arbeids- og velferdsetaten. Undersøkelser viser at de vanligste søkekanalene for arbeidssøkere er annonser, direkte kontakt mellom arbeidssøker og arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetatens internettsider.

Mange arbeidsgivere benytter selvbetjeningstjenestene på «www.nav.no», hvor arbeidsgivere selv kan utlyse ledige stillinger eller søke etter arbeidskraft i etatens arbeidssøkerbase (CV-basen). Økt bruk av selvbetjeningsløsninger både for arbeidsgiver og arbeidssøker er med på å gi et mer fleksibelt og selvregulerende marked. Det har vært en jevnt økende andel selvregistrerte arbeidssøkere på disse hjemmesidene siden etableringen av de nye selvbetjeningstjenestene i 2004.

For å mobilisere ledige arbeidskraftsressurser og fylle virksomhetenes behov for arbeidskraft, har Arbeids- og velferdsetaten i 2008 og 1. halvår 2009 styrket arbeidet med oppfølging, bistand og kvalifiserende tiltak rettet mot arbeidssøkere som befinner seg i randsonen av arbeidsmarkedet. For nærmere omtale av denne innsatsen vises det bl.a. til delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Arbeids- og velferdsetaten fortsatte i 2008 og 2009 med målrettet arbeid for å styrke etatens kunnskap om og kontakt med et bredt spekter av arbeidsgivere. Formålet er å kunne gi rask og effektiv rekrutteringsbistand til arbeidsgivere som ønsker dette. God og dekkende informasjon om de ledige stillingene er en avgjørende forutsetning for Arbeids- og velferdsetatens betjening av de store strømmene på arbeidsmarkedet. Dette forutsetter et godt samarbeid med lokalt næringsliv, og god kunnskap om arbeidsgivernes behov og om arbeidsmarkedet lokalt og nasjonalt. For mer omtale av etatens arbeid med formidling, oppfølging og informasjon overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere, vises det til Delmål 7 Tjenester og oppfølging tilpasset brukernes behov.

Arbeidstakere som permitteres kan på bestemte vilkår og i en avgrenset periode motta dagpenger. For å forebygge ledighet og gjøre det lettere for bedriftene å holde på sine ansatte i perioder med lavere etterspørsel, er det foretatt endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket i løpet av 1. halvår 2009. Endringene tar høyde for at nedgangskonjunkturen kan gi virksomhetene midlertidige problemer, og skal bidra til å lette den økonomiske belastningen og øke fleksibiliteten for virksomhetene. Kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering er blitt redusert fra 50 til 40 pst., mens maksimal periode med dagpenger under permittering er økt fra 30 til 52 uker. I tillegg er arbeidsgivers lønnsplikt redusert i første del av permitteringsperioden fra ti til fem dager ved minst 40 pst. permittering.

Endringene i permitteringsregelverket bidrar til at virksomheter kan beholde arbeidstakere gjennom en tid med lav etterspørsel etter arbeidskraft inntil etterspørselen tar seg opp igjen. Ønsket om å opprettholde ansettelsesforhold i bedrifter som er rammet av nedgangskonjunktur må avveies mot behovet for å dekke arbeidskraftsbehovet i andre virksomheter som trenger arbeidskraft.

Tilrettelegging for arbeidsinnvandring

Endringer i arbeidsinnvandringspolitikken har de senere årene bidratt til at norske virksomheter har fått bedre tilgang til arbeidskraft. Det kan også være behov for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet under en nedgangskonjunktur, om enn i mindre grad enn i en oppgangskonjunktur.

Arbeidsinnvandringen har bidratt til å lette flaskehalsproblemer innenfor næringer med mangel på arbeidskraft, bl.a. i bygg- og anleggsbransjen. God tilgang til utenlandsk arbeidskraft har bidratt til høyere verdiskapning enn hva som ellers hadde vært mulig. Det vises for øvrig til omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet når det gjelder arbeidet mot sosial dumping.

Det meste av rekrutteringen av utenlandsk arbeidskraft fra land utenfor EØS gjelder faglært arbeidskraft med arbeidstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Kvoten på 5 000 spesialisttillatelser er også gjort gjeldende for 2009.

Regjeringen har lagt til rette for bedre mobilitet av arbeidskraft i nordområdene, gjennom større mulighet for personbevegelser over grensen mellom Russland og Norge.

Fra 1. desember 2008 er det gitt utvidet mulighet for russere fra Barentsregionen uten dokumentert kompetanse til å kunne arbeide midlertidig i alle næringer i de tre nordligste fylkene. Ordningen for ufaglært arbeidskraft gjaldt tidligere bare fiskeindustrien i Nord-Norge.

Fra 1. september 2009 er vilkårene for arbeidstillatelse for russiske grensependlere endret, slik at det kan gis tillatelse til deltidsarbeid. Dette er også en oppfølging av forslag i St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring, og av Regjeringens nordområdestrategi.

Behandling av arbeidstillatelser har høy prioritet i utlendingsforvaltningen. Saksbehandlingstiden kan variere både mellom instansene som behandler sakene og mellom de ulike sakstypene for arbeidstillatelse. Videre vil forhold som hvor gode opplysninger og beskrivelser søknadene inneholder, i hvilken grad de inneholder korrekte dokumenter og avklart identitet og kompetanse, ha betydning for saksbehandlingstiden.

Politiet fattet i 1. halvår 2009 vedtak i 83 pst. av de arbeidsrelaterte søknadene fra EØS/EFTA-borgere. Utlendingsdirektoratet (UDI) fattet i all hovedsak vedtak for den resterende andelen. Utenriksstasjonene fattet vedtak i få saker om arbeidstillatelser og ikke i saker etter EØS-/EFTA-regelverket. Politiet fattet videre vedtak i om lag hver tredje søknad om tillatelse fra tredjelandsborgere11, mens UDI fattet vedtak i den resterende andelen for denne gruppen. For oversikt over antall innvilgede arbeidstillatelser totalt, vises det til punkt 3 Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer.

Saksbehandlingstiden for søknader om arbeidstillatelser har samlet sett blitt lengre i 1. halvår 2009 enn i 1. halvår 2008. I samme periode har politiet hatt 33 pst. nedgang i antall behandlede saker, mens UDI har hatt en økning på 14 pst. Totalt er det behandlet 13 000 færre søknader i 1. halvår 2009 enn i 1. halvår 2008, noe som innebærer en nedgang på 25 pst.

For saker behandlet av politiet er det en positiv utvikling i saksbehandlingstid når det gjelder søknader fra tredjelandsborgere og en negativ utvikling for EØS-søknader. Saksbehandlingstiden er noe kortere for EØS-søknader enn for søknader fra tredjelandsborgere. Mediantiden12 for EØS-søknader behandlet av politiet var 15 dager i 1. halvår 2009.

For saker behandlet av UDI er det en negativ utvikling i saksbehandlingstid fra 1. halvår 2008 til 1. halvår 2009 både når det gjelder søknader fra tredjelandsborgere og EØS-søknader, og mest negativ for EØS-søknader13. Mediantiden for EØS-søknader er omtrent doblet i perioden, til 65 dager. Lengre saksbehandlingstid for søknader fra tredjelandsborgere har sammenheng med at det har kommet inn flere saker til Utlendingsdirektoratet i 1. halvår 2009 enn forventet.

Norge har siden mai 2004 hatt overgangsregler for arbeidstakere fra åtte av landene som da ble medlem av EØS. Dette gjelder Polen, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia og Slovenia. Overgangsreglene for disse landene ble avviklet med virkning fra og med 1. mai 2009. Dette, sammen med en ny registreringsordning for EØS/EFTA-borgere innført høsten 2009, gir administrative forenklinger.

Overgangsreglene for arbeidstakere fra nye EØS-land ble utvidet til å omfatte Bulgaria og Romania i 2007. For disse landene har Stortinget vedtatt å forlenge overgangsreglene i inntil tre år, til 2012, men slik at behovet skal vurderes årlig. Vurderingen av overgangsreglene skal bl.a. skje på bakgrunn av faren for ubalanse i arbeidsmarkedet, overgangsreglenes bidrag til å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår, samt opphevelse av overgangsordningene i andre EØS-land som fører til at konkurransen om arbeidskraften øker, jf. omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med de andre europeiske arbeidsmarkedsetatene og EU-kommisjonen gjennom EURES (EURopean Employment Services). EURES har som oppgave å bistå arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft fra utlandet, og arbeidssøkere som søker arbeid i utlandet. Offentlige virksomheter benytter EURES i rekrutteringsarbeidet i større grad enn private bedrifter. Rekrutteringsbyråer er viktige samarbeidspartnere. En rekke private rekrutteringsbyråer benytter EURES når de trenger utenlandske kandidater. Regjeringen har styrket NAV EURES de siste årene for å øke rekrutteringsinnsatsen i tråd med behovene i arbeidslivet.

I løpet av perioden april 2008 – mars 2009 var 50 800 arbeidssøkere og 25 500 arbeidsgivere i kontakt med NAV EURES. Økningen i arbeidsgiverkontakter fra året før er nesten 14 000. I hele 2008 var det større etterspørsel etter utenlandsk arbeidskraft enn det som er registrert i noe tidligere år. I 1. halvår 2009 var 20 400 arbeidssøkere og 11 100 arbeidsgivere i kontakt med EURES. Ut ifra pågangen så langt i 2009 forventer EURES at antallet kontakter i 2009 vil være på samme nivå som i 2008. Fra 1. januar 2009 ble Arbeids- og velferdsetaten ved NAV EURES tildelt ansvaret for å tilrettelegge for rekruttering fra tredjeland, i tråd med St.meld. nr. 18 (2007–2008) om arbeidsinnvandring.

Strategier og tiltak

Den samlede etterspørselen etter arbeidskraft har avtatt som følge av den økonomiske nedgangskonjunkturen som startet i 2. halvår 2008. Men også i en situasjon med økende ledighet kan enkelte bedrifter ha problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Resultater fra Arbeids- og velferdsdirektoratets bedriftsundersøkelse våren 2009 viste mangel på enkelte yrkesgrupper innen flere næringer, som eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosiale tjenester, jf. pkt. 3 Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer.

Mobilisering av arbeidskraftsressurser

En hovedstrategi for å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger er å mobilisere de arbeidskraftsressursene som bl.a. finnes blant ledige, undersysselsatte og personer med nedsatt arbeidsevne. For omtale av strategier og tiltak for å mobilisere innenlands arbeidskraft, vises det bl.a. til delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Arbeidsgivere som ønsker rekrutteringsbistand skal gis rask og målrettet rekrutteringsbistand, slik at ledige stillinger raskt kan besettes.

For å gjøre det lettere for bedriftene å holde på kompetanse i en periode med lavere etterspørsel etter arbeidskraft er det foretatt viktige endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket i løpet av 1. halvår 2009. Bedriftenes arbeidsgiverperiode er redusert fra ti til fem dager ved minst 40 pst. permittering, maksimal periode med dagpenger under permittering er økt fra 30 til 52 uker og kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering er redusert fra 50 til 40 pst. Med bakgrunn i forventet vekst i ledigheten i 2010 viderefører Regjeringen disse regelverksendringene inntil videre i 2010. Det vises til Programkategori 33.30 Arbeidsliv.

For personer som er i en usikker sysselsettingssituasjon og står i fare for å miste jobben, vil Regjeringen bl.a. satse på kompetanseheving og omstilling gjennom opplæringstiltak. Det kan skje gjennom arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO). På grunn av dagens situasjon på arbeidsmarkedet innfører Regjeringen midlertidige endringer i regelverket for BIO. Hovedformålet med tiltaket skal i tråd med dagens regelverk fortsatt være å hindre utstøting av arbeidstakere ved å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har alvorlige omstillingsproblemer. Regjeringen vil imidlertid myke opp inngangsvilkårene slik at tilskudd til bedriftsintern opplæring ikke bare skal kunne gis ved omstillinger, men også til bedrifter som blir rammet av forbigående markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold. Det er en forutsetning at disse forholdene er av særlig alvorlig karakter for arbeidsmarkedet. Videre utvides den maksimale varigheten ut over dagens grense på 13 uker. I særlige tilfeller kan det godkjennes opplæringsprosjekt som har en opplæringstid for hver enkelt deltaker på inntil 26 uker. Endringene i BIO-regelverket vil gjelde ut 2011.

Tilrettelegging for arbeidsinnvandring

Viktige mål for Regjeringens politikk er full sysselsetting og lav arbeidsledighet, og Regjeringens hovedstrategi er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser. Som supplerende strategi for å dekke arbeidskraftsbehovet vil Regjeringen legge til rette for arbeidsinnvandring. Norge er i dag en del av et felles europeisk arbeidsmarked gjennom EØS-avtalen. Regjeringen ønsker å legge til rette for at arbeidsgivere og arbeidstakere kan dra nytte av de mulighetene EØS-arbeidsmarkedet gir. Regjeringen vil også legge til rette for arbeidsinnvandring fra tredjeland når arbeidslivet har behov for dette. Fra tredjeland legges det i hovedsak til rette for rekruttering av arbeidskraft på faglært nivå eller høyere.

Arbeidsinnvandring er et gode, både for individer og for samfunn. Det gir enkeltmennesker muligheter til å søke seg dit de best kan utnytte sine arbeidsevner. Det gir arbeidsgiverne muligheter til å søke etter kompetent arbeidskraft over landegrenser. Det kan bidra til et mer effektivt arbeidsmarked og økt verdiskapning. Arbeidsinnvandring bidrar også til mangfold i samfunnet og kan fremme fellesskap og forståelse på tvers av landegrenser.

Et hovedmål for arbeidsinnvandringspolitikken er å legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan rekruttere arbeidskraft fra utlandet på en enkel og effektiv måte ved behov. Samtidig vil Regjeringen utforme rammer og tiltak som bidrar til å sikre at gevinstene som følger av arbeidsinnvandring, kan realiseres på en balansert måte for arbeidsgiver, individ og samfunn. I et arbeidsmarked med økte migrasjonsstrømmer over landegrensene, vil det være særlig viktig med klare spilleregler og regelverk, nasjonalt og internasjonalt, for å hindre sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kriminalitet, og for å sikre arbeidstakernes rettigheter, jf. resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet. Videre skal Regjeringens integreringspolitikk legge til rette for at arbeidsinnvandrerne har samme muligheter som resten av befolkningen til å bidra og delta i arbeidslivet og samfunnet, jf. resultatområde 4 Integrering og mangfold.

Den nye utlendingsloven skal etter planen tre i kraft 1. januar 2010. Loven legger til rette for enklere rekruttering av utenlandsk arbeidskraft, bl.a. gjennom ordningen med økt ansvar til arbeidsgiverne ved rekruttering av faglærte og høyt kvalifisert arbeidskraft (tidlig arbeidsstart). I tillegg er kravet om oppholdstillatelse for EØS- og EFTA-borgere erstattet med en enklere registreringsordning, som ble iverksatt høsten 2009. Etter fem år med lovlig opphold vil EØS-borgere få varig oppholdsrett. Familiemedlemmer får også bedre rettigheter. Endringene som gjelder EØS- og EFTA-borgerne er ledd i gjennomføringen av et EU-direktiv om fri personbevegelse (jf. Ot.prp. nr. 72 (2007–2008)) med sikte på å gjøre det enklere å utøve retten til fri bevegelse mellom EØS-land.

Regjeringen fører en regulert og behovsstyrt arbeidsinnvandringspolitikk overfor land utenfor EØS, jf. Soria Moria-erklæringen. Reguleringen skal gi fleksibel tilgang til arbeidskraft til virksomhetene, samtidig som en beholder en samfunnsmessig kontroll på innrettingen og antallet. Regjeringen har lagt fram flere forslag som kan gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse fra utlandet til norsk arbeidsliv, jf. St. meld.nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å legge til rette for god mobilitet av arbeidskraft i nordområdene. Gode muligheter for personbevegelser over grensen mellom Russland og Norge er en forutsetning for dette.

Innenfor rammen av Schengen-samarbeidet er det mulig å innføre et grenseboerbevis. Som ledd i arbeidet for å legge bedre til rette for personbevegelse og flyt av arbeidskraft mellom Russland og Norge, arbeider Regjeringen med sikte på å inngå avtale om grenseboerbevis med russiske myndigheter, jf. St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring.

Enklere tilgang på informasjon og kortere saksbehandlingstid er viktige tiltak for å imøtekomme arbeidslivets og den enkelte arbeidsinnvandrers behov.

I september 2008 ble det startet et større utredingsarbeid med sikte på å finne organisatoriske tiltak som skal effektivisere arbeidet i førstelinjen i utlendingsforvaltningen. Dette arbeidet berører søknader om arbeidstillatelser. Regjeringen vil også satse på økt grad av elektronisk samhandling innen utlendingsforvaltningen for å effektivisere saksbehandlingen. For nærmere omtale, jf. resultatområde 7 Beskyttelse og innvandring, delmål 3.1 God samordning, effektivitet og kvalitet.

For å bidra til bedre saksbehandlingsprosedyrer mellom berørte faginstanser og redusere saksbehandlingstidene, vil Regjeringen etablere felles informasjons- og saksbehandlingskontor i Stavanger og Kirkenes med representanter fra de mest berørte instansene. Etableringen skjer på grunnlag av erfaringene med det felles servicekontoret som er etablert i Oslo, samt det lokale behovet for felles samhandlingspunkter i disse områdene. Det legges opp til etablering i både Stavanger og Kirkenes i løpet av 2. halvår 2009.

Det er satt i gang et arbeid for å utrede en egen nettportal som inngang til all relevant informasjon som gjelder arbeidsinnvandring og tjenesteimport, jf. St. meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring.

Det er videre satt i gang et arbeid for å utrede hvordan en kan nyttiggjøre seg utenrikstjenesten på en bedre måte for å markedsføre jobbmuligheter i Norge overfor borgere i tredjeland. Videre vurderes etablering av pilotprosjekt hvor enkelte utenriksstasjoner tillegges en viktigere rolle i arbeidet med å informere om jobbmuligheter i Norge.

Delmål 4. Bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag

Som på andre samfunnsområder, er sektoransvarsprinsippet lagt til grunn for ansvars- og arbeidsdelingen mellom departementene, når det gjelder oppfølging av tiltak ovenfor personer med funksjonsnedsettelser. Dette innebærer at det er Barne- og likestillingsdepartementet som har ansvaret for koordineringen av politikken overfor personer med funksjonsnedsettelser, her under diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, mens Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for politikkutformingen og virkemidler innen hjelpemiddelområdet.

Det er et mål å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne sikres likeverdige levekår, livskvalitet og aktive, selvstendige liv på linje med den øvrige befolkningen. Gjennom ulike virkemidler og tiltak, herunder et landsdekkende system med hjelpemiddelsentraler, skal mennesker med nedsatt funksjonsevne integreres i skole og utdanning, samt arbeids- og dagligliv.

Rapport og status

Ved utgangen av 2008 mottok til sammen 130 000 personer grunnstønad og 85 000 hjelpestønad. I løpet av de to siste årene er antallet stønadsmottakere blitt redusert.

I 1. tertial 2009 var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden på 4,6 måneder. Antall saker har økt gjennom 2008 og ført til noe restanseoppbygging.

I 1. tertial 2009 ble det utlevert i alt 197 852 hjelpemidler i dagliglivet fra landets hjelpemiddelsentraler.

Reparasjon av hjelpemidler prioriteres i forhold til hvor viktige de er for brukeren. Reparasjonsoppdragene inndeles i akutt reparasjon (innen 24 timer) prioritet 2 (innen 7 dager) og prioritet 2 (innen 14 dager). I løpet av 1. tertial 2009 ble det i sum utført knappe 12 800 reparasjoner. Om lag 83 pst. av oppdragene ble utført innen de angitte frister.

Strategier og tiltak

Regjeringens mål er å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres likeverdige levekår, livskvalitet og aktive, selvstendige liv på linje med den øvrige befolkningen. Gjennom ulike virkemidler og tiltak, herunder et landsdekkende system av hjelpemiddelsentraler, vil Regjeringen bidra til inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i skole, utdanning, arbeids- og dagligliv. Regjeringen legger til grunn en bred forståelse av hvilke virkemidler samfunnet stiller til rådighet. Løsningene for den enkelte kan variere fra tolkehjelp, førerhund og rullestol, til transportordninger og kontantytelser.

Hjelpemiddelsentralene skal sørge for en likeverdig og helhetlig problemløsning for brukere med varige, funksjonelle hjelpebehov av teknisk eller ergonomisk art. Hjelpemiddelsentralene skal også bidra med rådgivning og veiledning overfor førstelinjetjenesten, som primært vil være helse- og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, men også fylkeskommunene (videregående skoler), de statlige helseforetakene, bedriftshelsetjenesten og i noen grad arbeidsgivere. Hjelpemiddelsentralene og førstelinjetjenesten skal innenfor sine respektive ansvars- og kompetanseområder samarbeide om å finne helhetlige løsninger for den enkelte bruker.

Regjeringen nedsatte våren 2008 et offentlig utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet og i lys av innføringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen), komme med forslag med sikte på en mer brukerorientert og effektiv hjelpemiddelforvaltning. I den forbindelse vil det bli satt særlig fokus på hensynet til brukerne, likebehandling og forvaltning, og ikke minst helhetlige og tilgjengelige velferdsordninger. Utvalgets arbeid skal være sluttført innen 1. desember 2009. Parallelt med dette arbeides det med løpende oppfølging og nødvendige kortsiktige forbedringer på området.

Delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem – pensjonsreformen

Andelen eldre i befolkningen har økt de senere årene og vil fortsette å øke i tiden framover. Dette innebærer at det over tid blir relativt færre yrkesaktive som kan finansiere framtidens pensjoner. Regjeringen legger avgjørende vekt på å trygge pensjonene og på at den enkelte også i framtiden skal være sikret en god pensjon. Den beste garantien for dette er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig, noe som innebærer at pensjonssystemet over tid ikke medfører for stor økonomisk belastning for de yrkesaktive. Det er viktig at de yrkesaktive har både evne og vilje til å finansiere pensjonssystemet. Den enkelte må dessuten oppleve at han eller hun får noe igjen for innbetalingene til pensjonssystemet over yrkeskarrieren.

Regjeringen har i arbeidet med pensjonsreformen lagt vekt på at pensjonssystemet skal være basert på enkle hovedprinsipper. Pensjonssystemet skal gi god motivasjon til arbeid, og pensjonsopptjeningen skal gjenspeile arbeidsinntekten gjennom hele livet. Samtidig skal pensjonssystemet legge til rette for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon. Pensjonssystemet skal også sikre den enkelte en minsteinntekt i alderdommen og ha en god fordelings- og likestillingsprofil. Folketrygdens alderspensjon er selve grunnpilaren i pensjonssystemet. Arbeidet med pensjonsreformen omfatter imidlertid hele pensjonssystemet. Andre deler av pensjonssystemet skal virke sammen med folketrygdens alderspensjon og må derfor tilpasses denne.

Pensjonssystemet påvirker arbeidstilbudet både i det enkelte år som yrkesaktiv og i forhold til valg av pensjoneringstidspunkt. Det er derfor viktig at det utformes slik at det gir god motivasjon til arbeid og legger til rette for at den enkelte kan stå lenger i arbeid og kombinere arbeid og pensjon.

Pensjonssystemet skal sikre en minsteinntekt i alderdommen, uavhengig av tidligere inntekt. Pensjonen som andel av tidligere inntekt skal være høyere for personer med lave og midlere inntekter enn for dem med de høyeste inntektene. Pensjonssystemet skal også kompensere for tapt arbeidsinntekt for personer som utfører viktige samfunnsoppgaver gjennom ulønnet omsorgsarbeid. Disse oppgavene har tradisjonelt vært utført av kvinner.

Pensjonssystemet skal være basert på enkle hovedprinsipper slik at den enkelte kan fatte velbegrunnede beslutninger om pensjoneringstidspunkt og egen sparing til pensjonsalderen. Klare sammenhenger mellom inntekt og opptjening, og mellom opptjening og utbetalt pensjon, bidrar til et oversiktlig pensjonssystem. Det er også viktig at informasjon om opptjente pensjonsrettigheter og forventet framtidig pensjonsnivå er lett tilgjengelig for den enkelte.

Rapport og status

Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) er det vedtatt nye regler for opptjening og beregning av alderspensjonen i folketrygden, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), Innst. O. nr. 67 (2008-2009) og beslutning. O. nr. 81 (2008-2009).

Ny alderspensjon i folketrygden bidrar til et økonomisk bærekraftig pensjonssystem gjennom innføring av levealdersjustering som gjenspeiler utviklingen i befolkningens levetid, og gjennom nye regler for regulering av pensjon under utbetaling som over tid antas å svare til et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten. Ved muligheten til å velge uttakstidspunkt fra fylte 62 år, til å ta ut gradert pensjon og til å kombinere uttak av pensjon og arbeidsinntekt uten avkorting i pensjonen, forbedres arbeidsinsentivene i pensjonssystemet samtidig som det legges til rette for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon.

Levealdersjustering og fleksibelt uttak gjennomføres i praksis ved hjelp av delingstall. Delingstallene fastsettes for hvert årskull og for ulike uttakstidspunkt, og tilsvarer om lag forventet gjenstående levetid for årskullet på uttakstidspunktet. Delingstallet for et gitt uttakstidspunkt vil øke fra et årskull til det neste ettersom levetiden i befolkningen øker, mens delingstallet for et gitt årskull vil være lavere jo senere uttaket skjer, fordi perioden med pensjonsuttak da ventelig vil være kortere. Delingstallsmekanismen skal sikre at forventet nåverdi av de samlede pensjonsutbetalingene er uavhengig av uttakstidspunkt.

Alderspensjonen vil kunne tas ut fleksibelt fra 1. januar 2011, og regulering av løpende pensjoner vil skje etter nye regler første gang i 2011. Levealdersjustering av alderspensjonen får virkning fra 2011, men fases gradvis inn slik at levealdersjustering av alderspensjonen for de som følger dagens opptjeningsregler blir svakere enn faktisk levealdersutvikling isolert sett tilsier de første årene etter at pensjonsreformen er iverksatt.

Arbeidsinsentivene i ny alderspensjon bedres også gjennom nye opptjeningsregler som gir pensjonsopptjening for all inntekt gjennom hele livet. Det nye systemet virker likevel omfordelende ved at alle er garantert en minsteytelse uavhengig av tidligere inntekt, og ved at det er satt et tak på opptjening for en årlig inntekt tilsvarende 7,1 G. Pensjon som andel av tidligere inntekt vil dermed også i framtiden være høyere for personer med lave og midlere inntekter enn for personer med de høyeste inntektene. Opptjeningsnivået for ulønnet omsorgsarbeid øker fra 4 G til 4,5 G årlig, både for de som følger dagens og nye opptjeningsregler. Nye regler for omsorgsopptjening vil dermed gi høyere kompensasjon for tapt arbeidsinntekt for personer som utfører viktige samfunnsoppgaver gjennom ulønnet omsorgarbeid. I tillegg innføres det tilbakevirkende omsorgsopptjening, ved ulønnet omsorgsarbeid for barn, for år før 1992 for personer som omfattes av nye opptjeningsregler, men opptjeningen for årene før 1992 vil følge reglene som gjelder fram til nye opptjeningsregler trer i kraft.

Nye opptjeningsregler trer i kraft 1. januar 2010, og vil bli innført gradvis fra og med 1954-kullet. Utbetaling av pensjon opptjent etter nye opptjeningsregler vil dermed tidligst skje i 2016 når 1954-kullet fyller 62 år og kan starte pensjonsuttak. Personer født i årene 1954-1962 vil få sin pensjon beregnet med forholdsmessige andeler etter dagens og nye opptjeningsregler.

For å styrke muligheten til å kombinere arbeid og pensjon også for dagens alderspensjonister, ble avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt avviklet for 67-åringer med virkning fra 2008 og for 68-åringer med virkning fra 2009.

I utformingen av nytt system er det lagt vekt på at hovedprinsippene skal være enkle, selv om mange av detaljene kan framstå som noe kompliserte. For at den enkelte skal kunne få best mulig informasjon om egen pensjon på en enkel måte, har Arbeids- og velferdsetaten utviklet en pensjonsportal som gir tilgang til pensjonsrelatert informasjon via internett. Et viktig element i Arbeids- og velferdsetatens portal vil være en pensjonskalkulator som gir den enkelte mulighet til å simulere ulike pensjonsutfall ved alternative tidspunkter for uttak. Det vil også innhentes informasjon til portalen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene, og fra private ordninger gjennom et samarbeid med Norsk Pensjon, slik at en vil kunne få en samlet framstilling av egen pensjonsopptjening. Samtidig fins det grupper som av ulike grunner ikke kan eller vil bruke selvbetjeningsløsningen. Disse skal kunne henvende seg på et av Arbeids- og velferdsetatens kontorer eller kundesentre, og få den samme informasjonen der som de kan få ved å benytte portalen, samt veiledning om de mulighetene som foreligger. Arbeids- og velferdsetaten vil også sende ut informasjonsmateriell til årskullene 1944-1949 som er de første som kan ta ut alderpensjon etter nye regler.

Som en del av arbeidet med å tilpasse andre deler av pensjonssystemet til ny alderspensjon i folketrygden, fremmet Regjeringen 4. september 2009 forslag til lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor for Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 111 (2008-2009) Om lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Lovforslaget angir vilkårene for statstilskott til ny avtalefestet pensjon (AFP), samt til dagens AFP i overgangsperioden. Loven bygger på avtalen som ble inngått av partene i arbeidslivet i privat sektor i lønnsoppgjøret våren 2008 om en ny AFP tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden. I den nye ordningen vil AFP utformes som et påslag til fleksibel alderspensjon fra folketrygden. AFP vil opptjenes fram til 62 år. AFP-påslaget skal gis til alle som arbeider i bedrifter der AFP inngår i tariffavtalen. Det årlige påslaget øker med senere uttak (fram til 70 år), gis livet ut og kan fritt kombineres med arbeidsinntekt og alderspensjon fra folketrygden. Sammenlignet med dagens AFP, gir ny AFP betydelig bedre insentiver til å fortsette i arbeid fordi årlig AFP vil bli høyere jo senere den tas ut, og fordi arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten at pensjonen avkortes.

I samråd med partene i arbeidslivet er det foreslått en innfasing av ny AFP som innebærer at alle personer i årskullene fra 1944 til 1948 som tar ut AFP etter 1. januar 2011 vil få ny AFP i form av en påslagsordning. Nivået på påslaget vil variere mellom årskullene, slik at samlet pensjon med uttak av fleksibel alderspensjon og ny AFP i 2011 vil gi om lag samme pensjonsnivå som ved uttak av AFP i 2010. Samlet pensjonsnivå vil øke ved senere uttak enn 2011. I tillegg vil de som venter med å ta ut AFP til 2011 fritt kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen. De som tar ut AFP før innføringen av fleksibel pensjon i folketrygden, dvs. før 1. januar 2011, vil få dagens AFP. Denne innfasingen av ny AFP fra 2011 styrker mulighetene for at personer fra årskullene 1944-1948 kan kombinere arbeid og pensjon.

Det foreslås videre etablert en kompensasjonsordning for personer som omfattes av ny AFP og dagens opptjeningsmodell for alderspensjon fra folketrygden. Dette er personer i årskullene 1944-1962. Bakgrunnen for dette er at dagens maksimale opptjening på 40 år ikke gir samme mulighet for å kompensere for effekten av levealderjustering ved å arbeide lenger som i ny alderspensjon, der alle år i arbeid gir økt pensjonsopptjening.

I lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble partene enige om å videreføre dagens brutto tjenestepensjonsordning og dagens AFP med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. Dette innebærer at AFP videreføres som en tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år og at alderspensjon til personer med ordinær aldersgrense først betales ut fra 67 år. Tjenestepensjonsordningen sikrer en samlet pensjon på 66 pst. av sluttlønnen, gitt full opptjening, men tjenestepensjonen vil levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Det gis likevel en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år får 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år, gitt full opptjening. Det gis også anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.

Våren 2009 fremmet Regjeringen forslag om midlertidige tilpasninger i reglene om pensjon til gjenlevende ektefeller og barn som skal gjelde fra 2011, jf. Ot.prp. nr. 106 (2008-2009). Forslaget innebærer at dagens ordninger videreføres de første årene fra 2011, og at ytelsene skal beregnes på grunnlag av avdødes pensjonsopptjening, som i dag.

Departementet sendte 24. juli 2009 på høring forslag til forskrifter til utfylling og gjennomføring av ny alderspensjon i folketrygden. Det tas sikte på at forskriftene kan tre i kraft fra tidspunktet for iverksettelse av pensjonsreformen.

Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd ble opprettet 25. november 2008 med utgangspunkt i Arbeidslivspolitisk råd. Som et viktig element i rådets arbeid tas det sikte på å etablere et nært samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet i form av en pensjonspolitisk arbeidsgruppe bestående av personer med høy pensjonskompetanse og hvor det kan utarbeides regelmessige rapporter om relevante utviklingstrekk på pensjonsområdet og i arbeidsmarkedet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for sekretariatsarbeidet i tilknytning til Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.

Strategier og tiltak (videre arbeid)

Uførepensjonsutvalget la fram sin innstilling 16. mai 2007, NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Utvalget hadde som mandat å gjennomgå dagens uføreordning med sikte på tilpasning til en framtidig allmenn tidligpensjonsordning og til ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden. Utvalget foreslo en ny beregningsmodell for uføreytelsen og ny modell for beregning av alderspensjon til personer som har mottatt uførestønad. Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å fremme et lovforslag om ny uføreytelse og alderspensjon til personer som har mottatt uførestønad i 2010.

Lovverket for de private tjenestepensjonsordningene skal tilpasses nye regler om opptjening og fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, jf. omtale i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009). Finansdepartementet har på denne bakgrunn gitt Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede tilpasninger i de skattebegunstigede tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Arbeidet legges opp med sikte på at lovendringene, herunder nødvendige overgangsregler, kan tre i kraft 1. januar 2011, det vil si samtidig med at fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden iverksettes.

Fram til 2016 (når 1954-kullet fyller 62 år) vil uttak av fleksibel alderspensjon skje på grunnlag av dagens opptjeningsregler. Det er nødvendig med enkelte tilpasninger av stønadsordninger som er basert på dagens alderspensjon (uførepensjon, pensjon til gjenlevende mv.) fra 2011. Fra 2016 vil nye alderspensjoner gradvis beregnes etter nye opptjeningsregler, og det vil derfor være nødvendig å gjennomgå regelverket for tilstøtende ordninger på lengre sikt. I departementets arbeid med pensjonsreformen legges det derfor opp til en del kortsiktige tilpasninger som skal tre i kraft fra 2011 basert på dagens alderspensjon, herunder tilpasninger i pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere, samtidig som det arbeides videre med langsiktige tilpasninger fra 2016.

Departementet varslet i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) at det i 2009 vil foretas en nærmere utredning og vurdering av spørsmålet om pensjonsopptjening for ufrivillig deltidsarbeidende som ikke mottar dagpenger. Departementet vil også komme tilbake med en nærmere vurdering av spørsmålet om eventuell tilbakevirkende pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for eldre, syke og funksjonshemmede.

I Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) framgår det at departementet vil sørge for en fortløpende evaluering av pensjonsreformen for å vurdere om den virker etter hensikten. Departementet har igangsatt arbeidet med å planlegge en evaluering, og det tas sikte på at evalueringen skal starte opp fra 2011. For å sikre en løpende kontakt mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, er det lagt opp til at opplegget for og resultatene av evalueringsarbeidet kan gjennomgås i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. I tillegg til dette evalueringsarbeidet skal partene i arbeidslivet evaluere overgangen til ny AFP senest i 2017.

Delmål 6. Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Arbeids- og velferdspolitikken står, i samspill med andre politikkområder, sentralt i Regjeringens arbeid for å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Regjeringen kombinerer et bredt forebyggende perspektiv med tiltak for å redusere fattigdom og bedre levekårene for de vanskeligst stilte. I det følgende gis en nærmere beskrivelse av den særlige satsingen på tiltak mot fattigdom.

Rapport og status

Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplan mot fattigdom utgjør en helhetlig og tverrsektoriell innsats mot fattigdom. Handlingsplanen omfatter tiltak under flere sektordepartementers budsjettområder. Foruten tiltak på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettområde er det iverksatt tiltak under Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet.

På bakgrunn av forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 66 (2005-2006) ble den særlige innsatsen mot fattigdom styrket med 533,8 mill. kroner i 2006. Handlingsplanen mot fattigdom er fulgt opp med tiltak og en styrking av innsatsen på 710 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007, 391 mill. kroner i statsbudsjettet for 2008 og 1 277 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009. Tiltak iverksatt tidligere år er videreført. De årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom er økt med i overkant av 2,9 mrd. kroner ut over det som lå i Bondevik II-Regjeringens budsjettforslag for 2006.

I del III av denne proposisjonen gis en kortfattet statusrapportering på tiltak mot fattigdom som er iverksatt eller styrket i årene 2006-2009 knyttet til handlingsplan mot fattigdom. For en mer utførlig rapportering vises det til trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Handlingsplan mot fattigdom – status 2008 og styrket innsats 2009.

Strategier og tiltak

En økonomisk politikk som legger til rette for høy sysselsetting, stabil økonomisk vekst og bærekraftige velferdsordninger er fundamentet i Regjeringens politikk for å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller.

Et velfungerende arbeidsmarked er en forutsetning for å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet. Økt arbeidsdeltakelse vil bidra til å styrke det økonomiske grunnlaget for sterke fellesskapsløsninger.

Den nordiske velferdsmodellen kjennetegnes av forholdsvis stor omfordeling gjennom skattesystemet, universelle velferdsordninger, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og fleksibilitet på arbeidsmarkedet. Velferdsmodellen har bidratt til færre inntektsfattige og en jevnere inntektsfordeling i Norge sammenliknet med andre land. Regjeringen vil bygge videre på den nordiske modellen, fornye og videreutvikle velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta.

Regjeringen har et bredt forebyggende perspektiv på fattigdom. Regjeringen legger vekt på å gjøre noe med forhold som bidrar til å skape og opprettholde fattigdom innenfor oppvekstmiljø og utdanningssystem, innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv og innenfor velferdsordningene.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2010 en styrking av brede innsatsområder som skole og barnehage. Regjeringen styrker kommuneøkonomien i 2010. Dette gir kommunene bedre rammebetingelser for å yte velferdstjenester.

Regjeringen viderefører og styrker den særlige satsingen på målrettede tiltak mot fattigdom i 2010. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2010 en ytterligere styrking av innsatsen mot fattigdom på 1 028,6 mill. kroner. Med forslagene til tiltak for 2010 vil de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom være økt med 3,9 mrd. kroner ut over det som lå i Bondevik II-Regjeringens budsjettforslag for 2006.

Den særlige innsatsen mot fattigdom er knyttet til de tre delmålene i handlingsplan mot fattigdom:

• Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid.

• Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg.

• Bedre levekårene for de vanskeligst stilte.

Regjeringens styrkede innsats mot fattigdom 2006-2010¹

Satsingen i 2010 fordeler seg på følgende tiltak:

Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid

Kvalifiseringsprogram (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 209,3 mill. kroner)

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Formålet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Innfasingen av kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad skjer i takt med etablering av NAV-kontorer i kommunene. Det legges opp til at kommunene skal kunne tilby programmet fra 1. januar 2010 uavhengig av tidspunktet NAV-kontoret etableres. Som følge av at tilbudet om kvalifiseringsprogram blir tilgjengelig for stadig flere, foreslås bevilgningen til dekning av kommunenes merkostnader knyttet til ordningen økt med 209,3 mill. kroner, til 769 mill. kroner i 2010. Se nærmere omtale under kap. 621.62.

Styrke tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet (Justis- og politidepartementet, 17 mill. kroner)

To tredjedeler av de som settes i fengsel er uten arbeid ved innsettelsen og mer enn en tredjedel mangler bolig. 40 pst. av innsatte har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning. 38 pst. av innsatte i fengsel har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå og 83,7 pst. av innsatte under 25 år har ikke fullført treårig videregående opplæring. 60 pst. er rusmiddelavhengige når de settes i fengsel. For å bedre levekårene til innsatte som løslates fra fengsel, vil Regjeringen innføre en tilbakeføringsgaranti. Tilbakeføringsgarantien innebærer ingen nye særrettigheter for domfelte, men dreier seg om å bistå innsatte og straffedømte i å få utløst rettigheter de allerede har, herunder tilfredsstillende tilbud om bolig, jobb og/eller utdanning, sosiale tjenester og helsetjenester mv.

Regjeringen foreslår å bevilge 17 mill. kroner i 2010 til ca. 37 nye stillinger i kriminalomsorgen. 12 nye fengselsbetjentstillinger skal heve kvaliteten i straffegjennomføringen og styrke tilbakeføringsarbeidet ved mindre fengsler. Ca. 25 nye stillinger skal knyttes til innfasing av tilbakeføringsgarantien. Store fengsler vil bli prioritert. Se nærmere omtale i Prop. S 1 (2009-2010) for Justis- og politidepartementet.

Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg

Helhetlig skoledag, gratis leksehjelp (Kunnskapsdepartementet, 177,6 mill. kroner)

Regjeringen foreslår som et ledd i å innføre helhetlig skoledag å bevilge 241 mill. kroner til utvidelse av undervisningstimetallet med 1 uketime og 8 timer gratis leksehjelp etter obligatorisk skoletid på 1.-4. trinn. Gratis leksehjelp vil være et målrettet tiltak for at flere elever skal komme styrket gjennom grunnopplæringen og settes bedre i stand til å fullføre en videregående opplæring. Formålet er å bidra til sosial utjevning gjennom inkludering, bedre rammer for læringsutbytte og økt sosial trivsel. Det foreslås bevilget 177,6 mill. kroner til gratis leksehjelp i 2010. Se nærmere omtale i Prop. S 1 (2009-2010) for Kunnskapsdepartementet.

Økt gjennomføring av videregående opplæring (Kunnskapsdepartementet, 58 mill. kroner)

Fullført videregående opplæring er plattformen alle ungdommer bør ha for å være godt rustet for arbeidsliv og videre utdanning. Det er bare rundt 70 pst. som oppnår studie- og yrkeskompetanse etter fem år i videregående opplæring. I fag- og yrkesopplæringen er det bare 56 pst. som oppnår yrkeskompetanse etter fem år i videregående opplæring. Dette er ikke en akseptabel situasjon i et samfunn der fullført videregående opplæring i stadig større grad blir inngangsbilletten til videre utdanning og arbeid. En betydelig satsning på økt fullføring av videregående opplæring er påkrevd i en sitasjon hvor arbeidsledigheten øker. Tiltaket er en del av St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja som ble framlagt for Stortinget 12. juni 2009. Forslaget omfatter utprøving av nytt praktisk fag på ungdomstrinnet, tettere individuell oppfølging av elever med svake resultater på kartleggingsprøver, utprøving av tilpassede opplæringsmodeller for voksne arbeidsledige som skal begynne videregående opplæring i ledighetsperioden og oppfølging av ungdom som står utenfor opplæring og arbeid. Det foreslås bevilget 58 mill. kroner i 2010 til tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring. Se nærmere omtale i Prop. S 1 (2009-2010) for Kunnskapsdepartementet.

Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Bostøtte (Kommunal- og regionaldepartementet, 427 mill. kroner)

Bostøtte er et målrettet tiltak for personer med lave inntekter og høye boutgifter. En større omlegging og utvidelse av ordningen trådte i kraft 1. juli 2009. Omleggingen innebærer at alle som har lave inntekter og høye boutgifter nå kan få bostøtte. Unntaket er studenter, og militært og sivilt tjenestepliktige som har egne støtteordninger for å dekke utgifter til bolig. Anslagsvis 50 000 nye husstander vil motta bostøtte som følge av omleggingen, herav 10 000 flere barnefamilier og 40 000 aleneboende og par uten barn. I tillegg vil mange av de rundt 100 000 husstandene som mottar bostøtte i dag få en økning i bostøtten. I 2010 innebærer omleggingen en økning i bostøtten på i underkant av 800 mill. kroner, sammenliknet med hva utbetalingen ville ha vært med det gamle regelverket. Det er samtidig lagt til grunn en innsparing for kommunene, særlig for sosialhjelp og kommunal bostøtte, på om lag 240 mill. kroner. I alt vil omleggingen innebære om lag 1 mrd. kroner i økt bostøtte når ordningen er fullt ut innfaset. På grunn av omleggingen og trygdeoppgjøret 2008 vil imidlertid noen pensjonister få redusert bostøtten. For å kompensere disse ble det i revidert nasjonalbudsjett 2009 vedtatt en overgangsordning over fem år. Kostnaden i 2009 er på 66 mill. kroner og i 2010 på 145 mill. kroner.

Tiltak overfor rusmiddelavhengige (Helse- og omsorgsdepartementet, 124,2 mill. kroner)

Det foreslås samlet bevilget 150 mill. kroner til sluttføringen av satsingen i Opptrappingsplan for rusfeltet. Av disse vil 124,2 mill. kroner være tiltak som inngår i en samlet innsats mot fattigdom. Satsingen fordeler seg som følger: styrking av kommunale tjenester (59 mill. kroner) og tverrfaglig spesialisert behandling og legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (40,2 mill. kroner) og tilbud til de mest hjelpetrengende i regi av Kirkens Bymisjon (25 mill. kroner). Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Styrking av lavterskeltilbud for rettshjelpssøkende (Justis- og politidepartementet, 5 mill. kroner)

På bakgrunn av erfaringene fra bl.a. rettshjelpstilbud ved de kommunale servicekontorene, drøftes det i St. meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp en innføring av en førstelinjetjeneste i hele landet. Førstelinjetjenesten vil være åpen for alle og man vil kunne få inntil en times gratis, juridisk konsultasjon. Med unntak for saker med utspring i næringsvirksomhet og saker med grunnlag i straffeprosessloven, vil førstelinjetjenesten bidra til å løse rettslige problemer på alle saksfelt, også de som ikke er omfattet i dag. Det foreslås for 2010 bevilget 5 mill. kroner til igangsetting av et pilotprosjekt med etablering av førstelinjerettshjelp. Erfaringene med forsøksordningen vil danne grunnlaget for eventuell utvidelse til en landsdekkende førstelinjetjeneste. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Justis- og politidepartementet.

Maksimalsatsene ved inkasso reduseres fra 1. januar 2010. Skyldnernes ansvar for inkassokostnader skal reduseres med mellom 20 og 50 pst., avhengig av kravets størrelse. Formålet er å styrke stillingen til personer med gjeldsproblemer. Det innføres også et skille mellom satsene i forbrukerforhold og næringsforhold. Satsreduksjonen på mellom 20 og 50 pst. gjelder i forbrukerforhold. Overfor næringsskyldnere kan kreditor kreve halvannen gang den satsen som gjelder overfor forbrukere. Regjeringen har også bestemt at det skal gå lengre tid før de høyeste satsene skal kunne anvendes. I dag får en inkassosak status som såkalt «tung sak» når betalingsfristen i en betalingsoppfordring er oversittet med mer enn 14 dager. Denne fristen blir forlenget til 28 dager. Endringene trer i kraft 1. januar 2010. De nye satsene gjelder for krav som forfaller etter denne datoen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Justis- og politidepartementet.

Utvidelse av fylkesmannens tilsynsansvar (Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, 10,5 mill. kroner).

I Ot.prp. nr. 103 (2008-2009) Om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, som ble lagt fram for Stortinget 19. juni 2009, foreslår Regjeringen å samle i en egen lov de obligatoriske kommunale tjenestene som skal inngå i NAV-kontoret. Forslaget til ny lov er tilpasset dagens organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen og behovet for å se kommunale og statlige arbeids- og velferdspolitiske virkemidler i sammenheng. Den nye loven viderefører bestemmelsene i gjeldende sosialtjenestelov som regulerer økonomiske ytelser og kvalifiseringsprogram, samt bestemmelser om midlertidig botilbud, individuell plan og opplysning, råd og veiledning.

Regjeringen foreslår som en del av lovforslaget å utvide fylkesmannens tilsynsansvar til også å omfatte tilsyn med økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram/kvalifiseringsstønad fra 1. januar 2010. For fylkesmannsembetene beregnes kostnadene til 8,5 mill. kroner for ikrafttredelsesåret, jf. kap. 1510, post 1 på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjettområde. Statens helsetilsyn foreslås tilført 2 mill. kroner for samme periode knyttet til oppgaver som følge av overordnet faglig ansvar for tilsynet, jf. kap. 721, post 1 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde. Bevilgningsbehovet for 2010 er med dette beregnet til samlet å utgjøre 10,5 mill. kroner.

Andre tiltak

I forbindelse med oppfølging av trygdeoppgjøret for 2008 ble det vedtatt å øke minsteytelsen for rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra 1,8 til 1,97 G. I tillegg ble det vedtatt å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere fra 1,85 til 1,97 G. Regjeringen foreslår å øke minsteytelsen for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra 1,97 til 2 G og å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere fra 1,97 til 2 G. Endringen iverksettes i forbindelse med trygdeoppgjøret, dvs. 1. mai 2010. Kostnadene ved forslaget er beregnet til 99 mill. kroner i 2010. Helårseffekten av forslaget er samlet sett om lag 150 mill. kroner Se nærmere omtale under kap. 2620, post 70, kap. 2652, post 70, kap. 2653, post 70 og kap. 2655, post 74.

I trygdeoppgjøret for 2008 var det enighet om å benytte etterslepet fra trygdeoppgjøret i 2007 til en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon og å øke den garanterte tilleggspensjonen for unge uføre. Det var også enighet om en videre opptrapping i minstepensjonene i 2009 og 2010, slik at minstepensjon til enslige skal utgjøre2 G fra 1. mai 2010. Regjeringen følger opp dette ved å foreslå en heving av den ordinære særtilleggssatsen fra dagens 97 pst. av G, opp til 100 pst. av G fra 1. mai 2010.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil følge opp departementets første evaluering av de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av økonomisk stønad (sosialhjelp). Telemarksforskning-Bø og Statistisk sentralbyrå har bistått departementet med undersøkelser av retningslinjenes innvirkning på de kommunale stønadssatsene og forholdet mellom kommunale satser og faktiske utbetalinger. Departementet vil også vurdere Fordelingsutvalgets innstilling i denne sammenheng, før det konkluderes med hensyn til eventuelle endringer i gjeldende retningslinjer.

EU har utpekt 2010 til det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Stortinget har sluttet seg til at Norge deltar i det europeiske året 2010, jf. St.prp. nr. 69 (2008-2009) og Innst. S. nr. 340 (2008-2009). Det europeiske året er en mulighet til ytterligere å mobilisere innsatsen blant aktørene på feltet og å øke bevisstheten om fattigdom og sosial eksklusjon overfor et bredere publikum. Et nasjonalt program med prioriteringer for gjennomføringen av det europeiske året i Norge, og tiltak og aktiviteter under året, er under utarbeidelse. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er nasjonal gjennomføringsinstans. Det europeiske året gjennomføres i nært samarbeid med berørte departementer og organisasjoner og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. En andel av EUs fellesskapsmidler til det europeiske året vil bli stilt til disposisjon for aktiviteter i deltakerlandene. Det forutsettes minst 50 pst. nasjonal medfinansiering. Kontingentforpliktelser og nasjonal medfinansiering av aktiviteter håndteres innenfor vedtatte budsjettrammer.

Innsatsen knyttet til handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen inngår som en del av Regjeringens samlede innsats mot fattigdom. Regjeringen foreslår å videreføre og styrke innsatsen knyttet til handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i 2010. Se nærmere omtale i del III i denne proposisjonen.

Delmål 7 Tjenester og oppfølging tilpasset brukernes behov

Dette delmålet omhandler Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å tilpasse informasjon og tjenester til brukerne, samt brukernes vurdering av møtet med etaten, målt gjennom brukerundersøkelser. Arbeids- og velferdsetaten skal møte brukerne med service, respekt, kompetanse, informasjon, tilgjengelighet og et godt tilpasset tjenestetilbud. Det skal gis et likeverdig tilbud til alle, uavhengig av brukernes bakgrunn, og mangfoldsperspektivet skal ivaretas i møtet med brukerne og i utformingen av publikumsrettede tjenester.

Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser

Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomførte en brukerundersøkelse blant personbrukere våren 2009. Resultatene viser at andelen fornøyde brukere sank fra 68 pst. i 2008 til 61 pst. i årets undersøkelse. I samme periode er også tilliten til Arbeids- og velferdsetaten betydelig redusert fra 67 pst. i 2008 til 55 pst. i 2009, og færre mener at de blir møtt med respekt i sin kontakt med etaten (70 pst. i 2009 mot 76 pst. i 2008). Resultatene må sees i lys av at etaten i datainnhentingsperioden hadde betydelige restanser, og at en del brukere fikk forsinket utbetaling av ytelser. Dette ble forsterket av en rekke negative medieoppslag som bl.a. kan ha hatt innflytelse på brukernes tillit til etaten.

I årets undersøkelse oppga 49 pst. at de er fornøyd med ventetiden på telefon. I 2008 var andelen 55 pst. mot 72 pst. i 2006. Direktoratet rapporterer at det er en lavere tilfredshet blant brukere som har vært i kontakt med etaten per telefon, sammenlignet med brukere som har hatt personlig kontakt.

Sammenlignet med andre brukergrupper er alderspensjonistene relativt godt fornøyd med etatens service. Minst fornøyd er brukere som mottar rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og brukere som mottar ytelser som enslige forsørgere. Etaten rapporterer at på tross av økende ledighet registreres ikke samme nedgang i brukertilfredshet blant arbeidsledige som blant øvrige brukergrupper.

Våren 2009 ble det også gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot arbeidsgivere. Tilbakemeldingene viser at det også er betydelig lavere tilfredshet blant arbeidsgivere i 2009 sammenlignet med 2008. I 2009 rapporterte 64 pst. av arbeidsgiverne at de var fornøyd med Arbeids- og velferdsetaten totalt sett, en nedgang på 11 pst.poeng sammenlignet med 2008. Etaten har spesielt problemer med tilgjengelighet også ift. arbeidsgivere. Kun om lag halvparten av arbeidsgiverne sier seg fornøyd med tilgjengeligheten. Arbeids- og velferdsetaten oppnår imidlertid positive tilbakemeldinger på bistand ved omstilling, permittering, nedbemanning samt arbeidsmarkedstiltak. Om lag 80 pst. av virksomhetene var fornøyd med etatens innsats på disse områdene. Arbeidsgivere som benytter selvbetjeningsløsninger, er like fornøyd som i 2008.

Lang saksbehandlingstid i kombinasjon med manglende tilgjengelighet per telefon har bidratt til at brukerne har opplevd mangelfull service fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er iverksatt tiltak både mht. til å bedre telefontilgjengeligheten og ytelsesforvaltningen. Dette er omtalt under Informasjon og tilgjengelighet og under delmål 8 Rett stønad til rett tid.

Brukermedvirkning

Arbeids- og velferdsetaten skal så langt som mulig utforme tjenestetilbudet i samarbeid med brukeren. Gjennom en tidlig behovsavklaring og individuell oppfølging legges det til rette for høy grad av brukermedvirkning. Brukerens egenvurdering vil bli en viktig del av arbeidsevnevurderingen, og det legges stor vekt på at arbeidsrettede tiltak og andre virkemidler tilpasses den enkelte brukers behov. Med lovfestet rett til arbeidsevnevurdering fra våren 2010 blir brukermedvirkning satt i system og gjort til en integrert del av etatens saksbehandlings- og beslutningsprosess. Det vises her til omtale av arbeidsevnevurderinger under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Brukermedvirkning på systemnivå ivaretas gjennom brukerutvalg som ble opprettet samtidig med etableringen av Arbeids- og velferdsetaten. Direktoratet rapporterer at sentralt brukerutvalg er et diskusjonsforum der både brukerorganisasjonene og etaten spiller inn tema. Direktoratet gjennomførte våren 2009 en kartlegging av de fylkesvise brukerutvalgene for å se hvordan disse er organisert. Kartleggingen viste at FFO og SAFO er representert i samtlige fylker, pensjonistorganisasjonene i 15 fylker, LO/NHO i 11 fylker, innvandrerorganisasjonene i 9 fylker og rusmisbrukerorganisasjonene i 4 fylker. Samtlige fylker avholder møter om lag 4 ganger i året. Når nye ordninger skal utvikles og planlegges er det naturlig å trekke veksler på brukerorganisasjonenes kompetanse på de ulike ordningene.

Informasjon og tilgjengelighet

nav.no

nav.no er hovedkanalen for informasjonsformidling til Arbeids- og velferdsetatens brukere, og er ett av landets mest besøkte nettsider. På nettsiden er det bl.a. samlet informasjon om jobb og arbeidsliv, familie og omsorg, pensjon og helsetjenester i tillegg til elektroniske tjenester. Elektronisk samhandling mellom etaten og brukere/samarbeidspartnere er et viktig virkemiddel for å øke effektiviteten ved NAV- kontorene og forvaltningsenhetene. Direktoratet rapporterer at det jobbes med å forbedre den mest sentrale informasjonen om ordninger og ytelser på nav.no. Utvalgte sider er oversatt til engelsk og polsk, og det er planlagt en egen samisk side på nav.no. Hittil er kun noen tekster publisert på samisk. Videre er det igangsatt et eget prosjekt med mål om å forbedre selvregistreringsløsning og pålogging på nav.no med bl.a. tydeligere inngang til tjenestene. Selvbetjeningsløsningen «Din pensjon», som ble lansert i april 2008, har fått nye funksjoner, bl.a. med muligheter til å søke om alderspensjon elektronisk, samt forbedret pensjonskalkulator.

Arbeids- og velferdsetaten har en viktig rolle som formidler av kontakten mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Et sentralt verktøy i utøvelsen av denne rollen er etatens internettsider for arbeidssøkere og arbeidsgivere. Arbeids- og velferdsetatens internettsider inneholder oversikt over tilnærmet alle offentlig utlyste stillinger. Arbeidsgivere med ønske om rekrutteringshjelp kan melde ledige stillinger direkte til Arbeids- og velferdsetaten. Tilbudene på hjemmesidene www.nav.no innebærer at arbeidssøkerne kan legge inn informasjon om seg selv og sin kompetanse uten oppmøte på det lokale NAV-kontoret. Arbeidsgivere kan selv søke etter arbeidskraft i en CV-database på internett som omfatter alle registrerte ledige. Det har vært en jevnt økende andel selvregistrerte arbeidssøkere på disse hjemmesidene siden etableringen av de nye selvbetjeningstjenestene i 2004.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført en undersøkelse av befolkningens kontakt med arbeids- og velferdsforvaltningen. Resultatene viser at brukerne har flere kanaler til forvaltningen, men personlig oppmøte ved et lokalkontor er fremdeles dominerende, selv på områder der nav.no burde ha vært en viktig informasjonskanal. Direktoratet rapporterer at det er grunnlag for tiltak for å øke nettbruken på flere områder, særlig på sykefravær og familieområdet. Økt bruk av nettet som informasjonskanal vil frigi ressurser, og således bedre oppfølgingen av brukere som har behov for oppfølging. Bedre informasjon og støtte til brukere i søknadsprosessen vil også bidra til å forbedre arbeidet med ytelsesforvaltningen.

Telefoni

For kundesentrene14 har andel besvarte henvendelser økt i 1. tertial 2009, og det er samtidig en større andel av samtalene som blir besvart innen 30 sekunder. For NAV- kontorer uten kundesentertilknytning er resultatene ikke like entydige. Både andelen besvarte henvendelser og andelen besvarte anrop innen 30 sekunder lå i 1. tertial 2009 forholdsvis stabilt, men med lengre ventetid på svar enn ved kundesentrene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at arbeidet med å bedre telefonitjenesten er godt i gang. Gjennom tekniske og organisatoriske tiltak har etaten styrket mulighetene for raskt svar på storparten av telefonene til etaten. Samtidig er fagkompetansen gjort lettere tilgjengelig for de mer kompliserte problemstillingene som brukerne ønsker svar på.

Universell utforming av NAV-kontor

Etatens lokaler planlegges og bygges slik at de er med på å sikre tilgjengelighet for alle brukergrupper, og det tas spesielt hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det legges vekt på at NAV-kontorene skal tilfredsstille krav til universell utforming.

Delmål 8 Rett stønad til rett tid

Arbeids- og velferdsetaten skal sikre den enkeltes rettigheter gjennom forvaltningen av trygdelovgivningen og andre sosiale overføringsordninger på en god og effektiv måte. Etaten har et ansvar for at samlet saksgang blir så kort som mulig uten at det går utover kvaliteten i saksbehandlingen. Videre skal Arbeids- og velferdsetaten avdekke og hindre trygdemisbruk.

Ytelsesforvaltningen

Rapport og status

I St.prp. nr. 51(2008–2009) ble det redegjort for at saksbehandlingstiden for en rekke ytelser gikk opp fra våren 2007. Restansene økte fra et nivå på om lag 130 000 saker i mai 2007 til nær 190 000 saker i august 2008. Økningen fant hovedsakelig sted i perioden fra mars til august 2008, etter etablering av forvaltningsenheter. Antallet saker over ytre grense, dvs. saker som har passert etatens eget krav til maksimum saksbehandlingstid, økte også betydelig til et nivå på oppimot 20 000 saker ved årsskiftet. Situasjonen med økt tilstrømning av arbeidsledige høsten 2008 medførte at det oppsto betydelige restanser på behandling av krav om dagpenger mot slutten av 2008, særlig i Oslo og Hordaland.

For å øke saksbehandlingskapasiteten i etaten med sikte på å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden, besluttet Arbeids- og inkluderingsdepartementet i juli 2008 at inntil 40 mill. kroner kunne omdisponeres fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsmidler. Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning ble ytterligere styrket i 2008 med 60 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 87 (2007–2008) og Innst.S. nr. 19 (2008–2009). Dette medførte en samlet styrking av etatens driftsbevilgning på 100 mill. kroner i 2008. Denne styrkingen ble videreført i 2009. Videre har etaten i 2009 blitt styrket med 156 mill. kroner i St.prp. nr. 37 (2008-2009) Tiltak for arbeid, jf. Innst.S. nr. 139 (2008-2009) og med 710 mill. kroner i St.prp. nr. 51 (2008–2009), jf. Innst.S. nr. 220 (2008-2009).

Styrkingen av etatens driftsbevilgning i tillegg til en rekke tiltak som etaten har satt i verk for å heve effektiviteten i ytelsesforvaltningen, har medført en gradvis bedring i restanseutviklingen. Antall restanser er per august 2009 omlag 156 100 saker. Nedgangen varierer mellom ulike ytelser. Nivået på antall saker over ytre grense reduseres også og hadde i august et nivå på om lag 17 700 saker.

Måloppnåelsen innenfor utbetaling av dagpenger har vært god siden april 2009. NAV Pensjon er i all hovedsak à jour med utbetaling av alderspensjon og avtalefestet pensjon. Om søknad med tilhørende dokumentasjon er framsatt i rimelig tid, får nye alderspensjonister i de aller fleste tilfellene utbetaling måneden etter fylte 67 år. Samordning med tjenestepensjonsordningene kan unntaksvis føre til at saken tar noe lengre tid.

Strategier og tiltak

Direktoratet har i 2009 satt i verk en rekke tiltak for å bygge ned restansene og redusere saksbehandlingstidene. Ytelser med særlig fokus nå er foreldrepenger, barnetrygd, ytelser til enslige forsørgere, barnebidrag, sykepenger, rehabiliteringspenger og uføreytelser. I den krevende fasen etaten har vært gjennom, har det vært satt inn særskilt dedikerte ressurser på områder med problemer. Ved behov vil det være aktuelt å videreføre denne målrettede innsatsen også i 2010.

Etatens system for planlegging, styring og oppfølging av produksjon er blitt forbedret, og det er gjennomført tiltak for å forenkle driftsrutiner og fjerne flaskehalser i produksjonen. Det har vært registrert at praksis for saksbehandlingen varierer mellom de ulike forvaltningsenhetene innenfor samme ytelse. Det arbeides med å implementere praksis fra de mest effektive forvaltningsenhetene. Dette vil bidra til å redusere saksbehandlingstider, oppnå lavere restanser og redusere ressursbehov ved forvaltningsenhetene. For å sikre en mest mulig hensiktsmessig arbeidsdeling gjennomgås grensesnittene mellom NAV- kontor og forvaltningsenheter. Stabile og pålitelige IKT-verktøy er en nødvendig forutsetning for at etaten kan klare å utføre oppgaver knyttet til ytelsesforvaltning på en effektiv og god måte. Det legges opp til et målrettet arbeid på dette området.

Intern kontroll i ytelsesforvaltningen

Rapport og status

Ved revisjonen av regnskapet for 2008 ble det avdekket at Arbeids- og velferdsetaten har betydelige utfordringer med å sikre rett ytelse til den enkelte mottaker. Dette gjaldt flere stønadstyper.

Det er også avdekket at etaten ikke fullt ut etterlever egne kontrollrutiner for ytelseforvaltningen. Svakheter i etterlevelsen av internkontrollen kan bl.a. få konsekvenser i form av feil i utbetalinger.

Strategier og tiltak

Mange av utfordringene som er avdekket, er av eldre dato, men de er blitt forsterket gjennom etableringen av en ny etat med nye organisatoriske enheter. Valg av strategier og tiltak må sees i lys av dette. For å møte disse utfordringene prioriteres arbeidet med å etablere et godt kontrollmiljø i etaten.

Det er videre igangsatt arbeid med å identifisere og utarbeide tiltak for å heve kvalitet og kontroll på saksbehandlingen og utbetalinger. Det arbeides bl.a. med et helhetlig rammeverk for intern kontroll i etaten, herunder implementeringen av dette. Dette vil være et langsiktig arbeid som vil omfatte alle sakstyper og vil gjelde hele etaten. Samtidig etableres kortsiktige tiltak som vil tydeliggjøre minimumskrav til internkontroll til hovedaktivitetene i ytelsesforvaltningen.

Forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger

I 2008 innvilget Arbeids- og velferdsetaten totalt om lag 54 900 søknader om dagpenger. Av disse fikk om lag 7 800 vedtak om forlenget ventetid. Forlenget ventetid fastsettes dersom stønadssøker innenfor de siste seks månedene før vedtakspunktet har sagt opp eller sluttet i arbeidsforhold uten rimelig grunn, er avskjediget på grunn av forhold som vedkommende selv har vært årsaken til, eller uten rimelig grunn har nektet å motta tilbud om arbeid. Antall vedtak med forlenget ventetid økte med 11 pst. fra 2007 til 2008.

Det ble fattet om lag 3 500 vedtak om tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger i 2008, mot om lag 5 500 i 2007. Om lag 1 300 personer mistet midlertidig retten til dagpenger fordi de nektet å møte til konferanse hos Arbeids- og velferdsetaten, og 1 000 personer mistet dagpengene fordi de nektet å delta på tilbudt tiltak.

Misbruk og feilutbetalinger

Arbeids- og velferdsetaten har hatt fokus på arbeidet med å forebygge og avdekke feilutbetaling og misbruk av ytelser. Det arbeides løpende for å effektivisere og målrette dette arbeidet. Tekniske forbedringer i etatens saksbehandlersystem har gjort det mulig å foreta bedre kontroller av sysselsettings- og inntektsopplysninger bl.a. gjennom maskinell kobling mot A/A- register, Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister og Lånekassens register.

I 2008 oversendte NAV Dagpengekontroll om lag 2 700 dagpenge- og attføringssaker til NAV lokal som mulige misbruksaker. I løpet av 1. halvår 2009 oversendte dagpengekontrollen om lag 2 400 saker til NAV lokal som mulige misbrukssaker.

Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtak om tilbakebetaling av dagpenger. Innkreving av feilutbetalte og misbrukte ytelser ble i april 2008 overført fra Statens Innkrevingssentral (SI) til NAV Innkrevingssentral. I 2008 var det om lag 3 900 registrerte saker om tilbakebetaling av dagpenger på til sammen drøye 80 mill. kroner. Tilsvarende tall for 2007 var om lag 5 200 registrerte saker om tilbakebetaling av dagpenger på til sammen om lag 110 mill. kroner. Reduksjonen i antall registrerte saker om tilbakebetaling skyldes færre dagpengemottakere i 2008 sammenliknet med 2007. Det vil ofte gå lang tid fra registrerte saker om tilbakebetaling foreligger til innbetaling finner sted. I 2008 ble det innkrevd om lag 92 mill. kroner mot om lag 84 mill. kroner i 2007. Økningen i samlet innkreving skyldes økt fokus og ressursbruk på dette fagområdet.

I 2008 ble 1 300 personer anmeldt for trygdemisbruk. Dette er en reduksjon på 150 anmeldelser i forhold til året før. Totalt anmeldt beløp var på 155 mill. kroner. Dette er en reduksjon i forhold til anmeldt beløp i 2007 på om lag 25 mill. kroner.

Trygderetten

Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Trygderetten er formelt sett ingen domstol, men har mange trekk til felles med de alminnelige domstolene. Trygderettens kjennelser kan bringes inn for lagmannsretten som første instans. Trygderetten skal avgjøre sakene med en forsvarlig saksbehandlingstid og behandle og avgjøre sakene på en slik måte at det gir tillit både hos den ankende part og ankemotparten. Trygderetten avgjorde 3 370 saker i løpet av 2008.

Delmål 9 God gjennomføring av reformer

NAV-reformen og pensjonsreformen innebærer en ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen og endringer i virkemiddelapparatet. Her redegjøres for status for den organisatoriske gjennomføringen av NAV-reformen samt IKT- prosjektet knyttet til pensjonsreformen. Pensjonsreformen omtales under delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem.

NAV- reformen og IKT-pensjon

Rapport og status

Arbeids- og velferdsetaten har siden den ble opprettet i 2006 vært gjennom en krevende reformperiode med bl.a. NAV-reformen, pensjonsreformen og utskillelse av helserefusjoner. Reformoppgavene har i all hovedsak vært gjennomført i henhold til plan. Etableringen av NAV-kontor og forvaltningsenheter er gjennomført som planlagt. Ved etableringen av NAV-kontorer har de ansatte fått betydelig opplæring. Arbeidet med å utvikle ny IKT-løsning for pensjon er gjennomført i tråd med planene. Det samme gjelder ansvaret for helserefusjoner, der forvaltningsansvaret ble flyttet til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009.

Arbeids- og velferdsetaten etablerte i første halvår 2008 forvaltningsenheter. Formålet med å etablere disse var å frigjøre tid i NAV-kontorene til mer individuell veiledning og oppfølging, samt å sikre økt kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen. Et premiss for opprettelsen var at det for brukeren ikke skulle oppstå nye koordineringsbehov mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter, og at NAV-kontoret skulle være brukerens kontaktpunkt med arbeids- og velferdsforvaltningen. I St.prp. nr. 51 (2008-2009) ble det gitt en nærmere redegjørelse for arbeids- og oppgavedelingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter, og at det har vært noe variasjon mellom fylkene hvordan denne arbeidsdelingen har vært. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil, som varslet i St.prp. nr 51 (2008-2009), innføre nasjonale grensesnitt i alle fylker for arbeidsdeling mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter.

Arbeids- og velferdsetaten har i samarbeid med kommunene, per 25. september 2009, etablert 413 NAV-kontorer. Ved utgangen av 2009 vil det være etablert 447 NAV-kontorer. Ni NAV-kontorer vil bli etablert i 2010 og ett i 2011 på grunn av bygningsmessige forhold. Kontorene som blir etablert i 2010 er NAV Lørenskog(Akershus), NAV Drammen(Buskerud), NAV Bergenhus(Hordaland), NAV Meland(Hordaland), NAV Voss(Hordaland), NAV Nordstrand(Oslo), NAV Gamle Oslo(Oslo), NAV Kvinesdal(Vest-Agder) og NAV Songdalen(Vest-Agder), mens NAV Kristiansand (Vest-Agder) blir etablert i 2011.

Ved NAV-kontorene vil det ved 91 pst. av kontorene være felles ledelse og 9 pst. med delt ledelse. I Oslo, Bergen og Stavanger er det valgt delt ledelse. Utenom disse byene er det 15 kommuner med delt ledelse. For kontorene med felles ledelse er det i 73 pst. en leder fra Arbeids- og velferdsetaten og i 27 pst. en kommunalt ansatt leder.

Gjennom 2008 og inn i 2009 viste det seg at gjennomføringen av NAV-reformen samtidig med en kraftig vekst i arbeidsledigheten, hadde ført til sviktende måloppnåelse på sentrale områder. Etatens sviktende måloppnåelse var primært knyttet til ytelsesforvaltningen, manglende tilgjengelighet og mangelfull oppfølging av personer som mottar helserelaterte ytelser. Dette er nærmere omtalt under delmål 8 Rett stønad til rett tid og under delmål 7 Tjenester og oppfølging tilpasset brukernes behov. For omtale av oppfølging av personer som mottar helserelaterte ytelser, vises det til rapporteringen under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet.

Saksgangen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter har vært basert på manuelle rutiner for oversendelse av sakspapirer mellom enhetene. Dette har medført praktiske problemer knyttet til posthåndteringen. Etaten har gjennom våren 2009 sikret at posten behandles effektivt ved at nasjonale rutiner for posthåndtering etterleves. Den langsiktige løsningen for etaten er å utvikle et sentralt postmottak som skal foreta elektronisk skanning og registrering av inngående post, samt journalføring og fordelig av saker videre i organisasjonen.

I forbindelse med etableringen av NAV-kontorer gjennomføres opplæring for kommunalt og statlig ansatte. I 2007 og 2008 ble det gjennomført om lag 46 000 kompetansedagsverk knyttet til kompetansepakken for etablering av NAV-kontor. Ved utgangen av august var der så langt i 2009 gjennomført 10 000 kompetansedagsverk. I St. prp. nr. 51 (2008-2009) Redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen og forslag om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten er det gitt en oppsummering av foreløpige resultater fra evalueringen av NAV-reformen. Det er ikke publisert nye evalueringsrapporter etter dette. Undersøkelsen av NAV-kontorene viste at det er store variasjoner hva gjelder valg av modell for integrering av de tidligere tre tjenesteområdene, særlig gjelder dette organisering av kompetansen og strategi for hvordan endringsprosessen skal gjennomføres. Den modellen som velges når kontoret etableres, endres og tilpasses ofte underveis. Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert et prosjekt som bistår NAV-kontorene i den kritiske fasen rett etter opprettelsen av et NAV-kontor. Gjennom prosjektet har det også blitt utarbeidet et verktøy for balansert målstyring som skal hjelpe NAV-kontorene for å få en helhetlig styring av kontoret som dekker både det kommunale og statlige tjenesteområdet.

Som følge av Stortingets behandling og vedtak i forbindelse med pensjonsreformen, etableres det nye IKT-løsninger for håndtering av nytt regelverk på pensjonsområdet. De IKT-løsningene som etableres, skal være pålitelige og sikre trygghet for at opptjening av pensjonsrettigheter og utbetaling av pensjoner er korrekte. Arbeidet med etablering av IKT-løsningen er organisert i et eget program som tilrettelegger for Arbeids- og velferdsetatens iverksettelse av pensjonsreformen. For å skape trygghet og redusert risiko i gjennomføringen av IKT-prosjektet, er det valgt en overordnet gjennomføringsstrategi i 3 faser, der fase 2 og 3 overlapper hverandre:

• Fase 1 var en forprosjektfase som ble gjennomført i perioden 2005-2006.

• Fase 2 er implementering av dagens pensjonsregler i ny systemløsning. Denne startet opp i 2007 og avsluttes i løpet av 2009.

• Fase 3 er implementering av nye pensjonsregler i ny systemløsning.

Forberedelser til fase 3 ble startet opp høsten 2006 og vil fortsette helt frem til pensjonsreformen trer i kraft i 2011.

Ved utgangen av 2008 tok Arbeids- og velferdsetaten i bruk helt nye IKT-løsninger knyttet til pensjonsområdet. Dette var i tråd med de målene som var satt for programmet. Dagens pensjonsregler håndteres nå i ny pensjonsløsning. Løsningen beregner og utbetaler pensjoner for mer enn én million brukere.

Produksjonssetting av et så vidt stort og komplekst system har vært krevende for etaten. I all hovedsak har likevel innføringen gått etter planen, og brukerne har fått utbetalingene til fastsatt tid. Etaten har erfart noen oppstartsproblemer som har påvirket driftssituasjonen i etaten. I noen få tilfeller er det utbetalt feil beløp, men dette er håndtert i hvert enkelt tilfelle.

Strategier og tiltak

Arbeids- og velferdsetaten er inne i en omfattende og krevende omstillingsperiode som følge av flere organisatoriske endringer, herunder NAV-reformen og endringer i arbeids- og velferdsforvaltningens virkemidler. Gjennomføringen av reformen har vært krevende for både ansatte og brukere. De organisatoriske endringene i tilknytning til NAV-reformen avsluttes i all hovedsak i løpet av 2009. NAV-kontorene som etableres sent i 2009 og i 2010, er store kontorer og det vil bli lagt vekt på å sikre god støtte i etableringsfasen slik at disse så raskt som mulig kan arbeide på en god og effektiv måte.

Det er en stram fremdriftsplan for den gjenstående delen av gjennomføringen av IKT-prosjektet knyttet til pensjonsreformen (fase 3). Dette har bl.a. sammenheng med IKT- prosjektets avhengighet av avklaringer på regelverksområdet. Det er utarbeidet en tidsplan for det gjenstående regelverksarbeidet som sikrer at fleksibel alderspensjon trer i kraft som forutsatt fra 1. januar 2011. Utviklingsarbeidet vil pågå helt frem til 2011, men hovedtyngden av utviklingsarbeidet vil etter planen finne sted i 2009 og 2010. En bør være oppmerksom på at det fortsatt er risiko ved gjennomføringen av et så vidt omfattende IKT-prosjekt.

Pensjonsreformen er omtalt under delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem.