Prop. 1 S (2009–2010)

FOR BUDSJETTÅRET 2010 — Utgiftskapitler: 600–691, 2541–2542, 2620–2690 Inntektskapitler: 3600–3690, 5606, 5701–5705

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

Strategiske mål

Det overordnede målet for politikken på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk og innvandrings- og integreringspolitikk gir. Departementet skal også ivareta urbefolkningens rettigheter.

Målsettinger for Arbeids- og inkluderingsdepartementets forvaltningsområde og rapportering knyttet til gjennomføring av politikken er nærmere omtalt under resultatområdene 2-7 under.

Programkategori 09.00 Administrasjon mv.

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

600

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

222 981

222 236

238 000

7,1

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

232 664

225 880

233 119

3,2

Sum kategori 09.00

455 645

448 116

471 119

5,1

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-23

Statens egne driftsutgifter

300 466

298 535

308 764

3,4

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

3 005

3 123

3 200

2,5

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

111 800

105 479

123 454

17,0

70-89

Andre overføringer

40 374

40 979

35 701

-12,9

Sum kategori 09.00

455 645

448 116

471 119

5,1

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

219 976

219 113

234 800

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3 005

3 123

3 200

Sum kap. 600

222 981

222 236

238 000

  • Overført fra 2008 til 2009:

  • Post 01: 10 747 000 kroner

  • Post 45: 571 000 kroner

Effektiv og god forvaltning er en viktig forutsetning for gjennomføringen av arbeids- og inkluderingspolitikken. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vektlegger effektiv drift og god styring av departementets underliggende virksomheter.

Det legges også vekt på god samordning mellom politikkområder. I tillegg til samordning på Arbeids- og inkluderingsdepartementets eget ansvarsområde, har departementet ansvar for fagområder som krever samhandling med andre departementer.

Departementets omfattende ansvarsområde og de store reformene som gjennomføres på forvaltningsområdet stiller store krav til omstilling, både organisatorisk og kompetansemessig.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for følgende virksomheter:

  • Arbeids- og velferdsetaten

  • Arbeidsretten

  • Arbeidstilsynet

  • Gáldu – Kompetansesenter for urfolk s rettigheter

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift

  • Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

  • Pensjonstrygden for sjømenn

  • Petroleumstilsynet

  • Riksmeklingsmannen

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Trygderetten

  • Utlendingsdirektoratet

  • Utlendingsnemnda

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har også det budsjettmessige og administrative ansvaret for Sametinget. Dette ansvaret skal ivaretas på en måte som tar hensyn til Sametingets selvstendige rolle som folkevalgt organ for det samiske folk.

Proposisjoner og meldinger fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i sesjonen 2008-2009

  • Ot.prp. nr. 111 (2008-2009) Om lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

  • Ot.prp. nr. 105 (2008-2009) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted)

  • Ot.prp. nr. 106 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen)

  • Ot.prp. nr. 103 (2008-2009) Om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

  • St.meld. nr. 43 (2008-2009) Om Sametingets virksomhet 2008

  • Ot.prp. nr. 99 (2008-2009) Om lov om endringer i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (økning av stønadssatsene)

  • St.prp. nr. 84 (2008-2009) Om trygdeoppgjeret 2009

  • Ot.prp. nr. 97 (2008-2009) Om lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

  • Ot.prp. nr. 88 (2008-2009) Om lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

  • Ot.prp. nr. 54 (2008-2009) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (likestilling av arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere mv.)

  • Ot.prp. nr. 45 (2008-2009) Om lov om endring i folketrygdloven (tidsbegrenset uførestønad)

  • Ot.prp. nr. 40 (2008-2009) Om lov om endringer i utlendingsloven (opphør av overgangsordningene for EU8-landene)

  • St.prp. nr. 51 (2008-2009) Redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen og forslag om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten.

  • Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)

  • Ot.prp. nr. 36 (2008-2009) Om lov om endringer i utlendingsloven 1988 og utlendingsloven 2008 (gjennomføring av forordning nr. 767/2008 og rådsbeslutning nr. 633/2008 vedrørende visuminformasjonssystemet VIS) mv.

  • Ot.prp. nr. 31 (2008-2009) Om lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering

  • Ot.prp. nr. 29 (2008-2009) Om lov om endring i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)

  • Ot.prp. nr. 26 (2008-2009) Om lov om endringer i utlendingsloven (krav om at referansepersoner må ha fire års arbeid eller utdanning i Norge for at søkeren skal ha rett til familieetablering)

  • Ot.prp. nr. 21 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven

  • St.prp. nr. 16 (2008-2009) Om endringar i statsbudsjettet for 2008 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  • Ot.prp. nr. 8 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (samleproposisjon høsten 2008)

  • Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner)

  • St.prp. nr. 100 (2008-2009) Tilleggsbevilgning som følge av flere asylsøkere

De faste budsjettproposisjonene kommer i tillegg til dette.

Kjønnsfordelingen i departementet

Kvinneandelen i AID er på 64,6 pst. pr. 1. august.

Tre av elleve personer i departementets administrative toppledergruppe (departementsråder og ekspedisjonssjefer) er kvinner. Blant avdelingsdirektørene er andelen kvinner 55,3 pst. I saksbehandlergruppen er kvinneandelen høy: blant seniorrådgivere 63,7 pst., 72,1 pst. blant rådgivere og 73,5 pst. blant førstekonsulenter.

Rapport 2008

Regnskapet for 2008 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på om lag 220 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 159 mill. kroner nyttet til å dekke lønnsutgifter og 61 mill. kroner til å dekke øvrige driftsutgifter.

Budsjettforslag for 2010

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er rettet mot alle resultatområdene under departementet.

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. Om lag 169 mill. kroner gjelder lønn til ansatte i departementet og om lag 66 mill. kroner går til å dekke utgifter til husleie, utskifting av materiell, inventar og utstyr og løpende drift. De største driftsutgiftene er knyttet til husleie, tjenesteavtaler med Departementenes servicesenter, konsulenttjenester og reiseutgifter.

I 2010 foreslås det en bevilgning på 234,8 mill. kroner på posten. Dette er en økning med 15,7 mill. kroner i forhold til 2009. Det meste av økningen gjelder pris- og lønnskompensasjon og økte utvalgsutgifter. I tillegg er departementet noe administrativt styrket bl.a. i forbindelse med arbeidet med pensjonsreformen og kontroll og oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten. Det forslås videre å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner knyttet til administrasjon av returtiltak i opprinnelsesland, herunder etablering av omsorgs- og utdanningstilbud, jf. også kap. 3600, post 01.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet hadde per 1. mars 2009 en bemanning som tilsvarer 282 årsverk.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten benyttes til større utstyrsanskaffelser i departementet.

Det foreslås bevilget 3,2 mill. kroner under posten.

Kap. 3600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

1 000

02

Oppdragsinntekter m.v.

73

16

Refusjon fødselspenger

2 791

18

Refusjon sykepenger

2 541

Sum kap. 3600

5 405

1 000

Post 01 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet kan i henhold til OECD/DACs (Development Assistance Committee) statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Dette inkluderer også administrasjon av bistanden. Det foreslås at 1 mill. kroner av utgiftene på kap. 600, post 01 Driftsutgifter, blir rapportert inn som utviklingshjelp. I den forbindelse inntektsføres tilsvarende beløp på kap. 3600, post 01 Refusjon av ODA-godkjente utgifter.

Bevilgningen under kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3600, jf. romertallsvedtak II.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter

80 490

79 422

73 964

50

Norges forskningsråd

111 800

105 479

123 454

70

Tilskudd

29 174

30 330

24 701

72

Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

10 200

10 649

11 000

73

Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

1 000

Sum kap. 601

232 664

225 880

233 119

  • Overført fra 2008 til 2009:

  • Post 21: 4 048 000 kroner

  • Post 70: 948 000 kroner

  • Post 73: 6 000 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger vekt på å sikre god kunnskapsoppbygging innenfor egne sektorområder. Et viktig bidrag til dette er evalueringer av virkemidler og tiltak innen departementets ansvarsområder, men også mer generell forskning og utredning.

Den forskningspolitiske innsatsen vil bl.a. innebære samarbeid med Norges forskningsråd og andre forskningspolitiske aktører, samt samarbeid med ulike fagmiljøer og andre departementer. Støtte til forskning i regi av Norges forskningsråd skal i hovedsak bidra til langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektorområder.

Budsjettforslag for 2010

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet finansieres over kap 601, post 21. Formålet med disse anskaffelsene er å styrke kunnskapsgrunnlaget for departementets oppgaveløsning. Dette gjelder evalueringer av virkemidler og tiltak innen departementets ansvarsområder, men også mer generell forskning og utredning om bl.a. levekår og fattigdom, svakstilte grupper, trygderelaterte og pensjonsrelaterte problemstillinger, arbeidsmiljø- og sikkerhet, arbeidsmarked og arbeidsliv, samt formidling av forskning. Statistikk og analyser er et annet sentralt element ved posten . Dette skal bidra til at det finnes gode grunnlagsdata som basis for beslutninger og oppgaveløsning i departementet.

Posten har tradisjonelt vært preget av et stort prosjektvolum. AID har som mål at det store prosjektvolumet skal utvikles mer i retning av færre, men større og noe mer langsiktige forsknings- og utviklingstiltak for å sørge for høy kvalitet i kunnskapsoppbyggingen. Posten skal dekke hele bredden av AIDs områder, men det er over tid avdekket enkelte særlige kunnskapsbehov innenfor aktuelle politikkområder. Områdene migrasjon, innvandring og de store flyktningstrømmene, migrasjon og velferdsstatens tåleevne, velferdsstatens økonomi, institusjoner, tjenesteyting samt pensjonsforskning kan tjene som eksempler på dette.

Det foreslås å overføre 4 mill. kroner fra kap. 601, post 21 til kap. 601, post 70 hvorav 3 mill. kroner skal gå til å dekke utgifter knyttet til det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao og 1 mill. kroner som skal gis som tilskudd til Senter for seniorpolitikk for å dekke utgifter til seniorforskning.

I tillegg foreslås å overføre 4 mill. kroner fra kap. 601, post 21 til kap. 601, post 50 for å dekke utgifter til seniorpolitisk forskning.

Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3601, post 02, jf. romertallsvedtak II.

I alt foreslås bevilget 73,964 mill. kroner for 2010.

Post 50 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd (NFR) er regjeringens viktigste verktøy for gjennomføring av forskningspolitikken. Forskningsrådet forvalter tilskudd for om lag 6 mrd. kroner på vegne av 16 departementer. Fra 2010 vil departementene bruke en felles målstruktur for sine tildelinger til Norges forskningsråd. Målstrukturen består av tre mål med tilhørende delmål. AID legger denne målstrukturen til grunn for samarbeidet med Norges forskningsråd. For AID innebærer dette at støtte til forskning i regi av Norges forskningsråd i hovedsak skal bidra til langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektorområder. Forslag til bevilgning er på 123,454 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke igangsatte forskningsprogrammer og langsiktige satsinger knyttet til Arbeids- og inkluderingsdepartementets arbeidsområder. Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4-10 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Departementet, eller virksomheter i sektoren, har representanter i de aktuelle programstyrene. Det mottas årsrapport fra Norges forskningsråd.

Det er foreslått å overføre 4 mill. kroner fra kap. 601, post 21 til kap. 601, post 50 for å dekke utgifter til seniorpolitisk forskning. Videre er det foreslått overført 10,6 mill. kroner til kap. 601, post 50 fra kap. 601, post 70 for å finansiere ulike fagmiljøer innen trygdemiljøer.

Bevilgningen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet går til følgende programmer og satsninger:

Forskningsprogrammer

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Velferd i bred forstand er definert som et av hovedinnsatsområdene for norsk forskning i regjeringens nye Forskningsmelding (St.meld. nr 30, 2008-2009), Klima for forskning. I forskningsmeldingen sies det at

«Utvikling av velferdssamfunnet og velferdsordningene er avhengig av sektorovergripende, bred og tverrfaglig kunnskap og kompetanse.»

og at VAM er

«et svar på de store behovene for forskningssamarbeid og faglig samordning innenfor velferdsområdet».

VAM er den største og viktigste forskningssatsingen på velferdsområdet, og skal bidra til økt innsikt om forutsetningene for et bærekraftig velferdssamfunn. Omfanget av midlene som stilles til rådighet er ca 850 mill. kroner fordelt på ti år.

Sentralt for AIDs forskningsinnsats er forskningen som er innrettet mot det å etablere ny og bedre kunnskap om velferdssamfunnet, om arbeidslivet og om internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Samordning mellom de ulike områdene har vært sentralt. VAM består av tre tidligere programmer i NFR omtalt som program for velferdsforskning, program for arbeidslivsforskning og program for internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER). Programmet skal etablere gode rammer for kunnskapsutvikling på tvers av tidligere avgrensninger og i skjæringspunktene mellom disse.

En grunnleggende utfordring i årene framover er vedlikehold og utvikling av det norske velferdssamfunnet i møtet med en økende sosial og kulturell heterogenitet, globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og næringsliv, kombinert med store demografiske, sosiale, kulturelle endringer. Utfordringen må møtes med handlingsrettet kunnskap av høy kvalitet om velferdssamfunnets økonomiske, sosiale og normative bærekraft, med inklusjon og eksklusjon som sentrale perspektiver. Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) skal bidra med forskning som ser empirisk forbundne områder i sammenheng og som gir ny viten og innsikt. VAM skal gi ny kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser.

Departementet har i perioden 2007 – 2009 gitt miljøstøtte til trygdeforskning ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Universitetet i Oslo (Trygdemedisin) og Universitetet i Bergen (Trygdeøkonomi). Fra 2010 skal flere miljøer kunne konkurrere om midlene til langsiktig trygdeforskning. Både konkurransen som gjennomføres i 2009, og den videre forvaltningen av midlene til trygdeforskning skal ivaretas av Norges forskningsråd ved programstyret for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). Midlene blir fra 2010 overført til kap. 601, post 50 fra kap. 601, post 70.

Program for forskning om årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting

På tross av at det er lite som tyder på at befolkningens helsetilstand har blitt dårligere, har vi en stor og økende andel av den potensielle arbeidsstyrken på offentlige ytelser og trygd. Den egenvurderte helsetilstanden har vært uforandret i lang tid, samtidig som medisinske helseindikatorer som levealder og spedbarnsdødelighet er blant de beste i verden. Årsakene til sykefraværet og utstøting fra arbeidslivet må derfor søkes blant flere faktorer enn i diagnoser og sykdom alene. På denne bakgrunn startet regjeringen i 2007 en ny satsing på forskning om årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting. Satsingen er en oppfølging av Soria Moria-erklæringen og støttes av partene i IA-avtalen.

Programmet skal fremme relevant forskning av høy kvalitet med vekt på individuelle, arbeidsplassrelaterte og samfunnsmessige årsaker til sykefravær, utstøting og uførepensjonering, og vil prioritere forskning innenfor følgende hovedområder og samspillet mellom dem:

  • Helse, sosioøkonomisk status og spesielt utsatte grupper

  • De helserelaterte trygdeordningene

  • Arbeidsplass, arbeidsmiljø og arbeidshelse

Aldring og arbeid og eldres forhold i arbeidslivet er også et prioritert forskningsområde.

Det vises også til kapittel 286 post 50 i St.prp.nr.1 (2008-2009) Kunnskapsdepartementet.

Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten under PETROMAKS-programmet

Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (2007-2011) er tilknyttet programmet PETROMAKS. St.meld. nr. 12 (2005-2006) om Helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren og Innst.S.nr. 197 fra Arbeids- og sosialkomiteen peker på behovet for forskning og videreutvikling av kunnskap og nye løsninger som styrker HMS-arbeidet på norsk sokkel og i petroleumsvirksomheten for øvrig.

Målet med satsingen er å utvikle ny kunnskap og fremme nye løsninger knyttet til komplekse sammenhenger mellom HMS- risiko og menneske, organisasjon og teknologi (MTO) i petroleumsvirksomheten. Inkludert i dette ligger et mål om å øke forståelsen av kulturelle forhold (HMS-kultur) som forutsetning for risikoutvikling og risikohåndtering i Menneske-Teknologi-Organisasjon-samspillet. Det er videre en målsetting å utvikle en sterk grad av kobling av HMS-perspektivet til sentrale teknologi- og organisasjonsprosjekter innenfor PETROMAKS-programmets øvrige portefølje, samt å bidra til at næringen adresserer disse sammenhengene i de brukerstyrte prosjektene innen programmet. HMS-satsingen prioriterer kunnskap rettet mot systemnivå og sammensatte problemstillinger på tvers av de tradisjonelle fagtemaene, og det skal legges vekt på nye flerfaglige tilnærminger til de kunnskapsmessige utfordringene. Videre er det et mål at forskningen i regi av HMS-satsingen i størst mulig grad skal ha overføringsverdi og bidra til kunnskapsutvikling om sammenhenger mellom arbeid og helse og HMS også i andre næringer. Gjeldende HMS-satsing har tre overordende fokusområder:

  • Helhetlig styring av helse, miljø og sikkerhet

  • Storulykkesrisiko

  • Arbeidsmiljø og helse

Blant prioriterte enkelttema vil departementet peke på problemstillinger knyttet til kjemisk helserisiko, arbeidsrelatert sykdom, problemstillinger knyttet til arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten, samt HMS-utfordringer i tilnytning til nye driftssystemer (integrerte operasjoner, e-drift).

Forskning på karbonfangst, -transport, -lagring og fornybar energi

HMS-utfordringer skal også være en integrert del av forskningssatsinger – og programmer der hvor det er relevant, f.eks. i forhold til karbonfangst, transport og – lagring og fornybar energi, jf. Olje- og energidepartementets budsjettproposisjon.

Program for samisk forskning II

Program for samisk forskning ble videreført fra 2007 og har en varighet på ti år. Programmet skal dekke forskningsfeltene språk, litteratur, kulturuttrykk, demografi, levekår og livskvalitet, muntlige tradisjoner og tradisjonell kunnskap, barn og ungdom, ressurser og rettsforhold og den moderne samiske samfunnsbyggingen. Et viktig mål for programmet er å bidra til rekruttering og kompetanseutvikling, utvikle samisk som vitenskapsspråk samt internasjonalisering. Det skal videre legges vekt på formidling av forskningen, særlig til den samiske befolkningen.

Program for kulturforskning – forskning på romanikultur

Siden 2004 har det i regi av Program for kulturstudier vært en egen satsning på forskning om romanikultur. Fagfeltet er lite, og det er lagt ned mye arbeid i å etablere nye prosjekter. En ramme rundt denne forskningen er utformet i samarbeid med romaniforeningene, bl.a. med tanke på tilgang til feltet og senere formidling. Dette bærer frukter. F.o.m. 2006 ble et 3-årig historieprosjekt igangsatt, og flere prosjekter har i ettertid startet opp eller de er under etablering.

Øvrige satsninger gjennom Norges forskningsråd

Forskning om nasjonale minoriteter

Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomførte i samarbeid med NOVA høsten 2006 en konferanse med sikte på å utarbeide en plan for forskning om nasjonale minoriteter. På konferansen deltok representanter fra de nasjonale minoritetene, berørte departementer, forskningsmiljøer og Norges forskningsråd. Konferansen viste at det fortsatt er behov for dialog mellom forskningsmiljøene og de nasjonale minoritetene.

Forskning vedrørende de nasjonale minoritetene har store etiske utfordringer. De nasjonale minoritetene har gjennom historien vært utsatt for overgrep, samtidig som det er snakk om små grupper som er lette å identifisere. Dialogen mellom forskningsmiljøene og de nasjonale minoritetene må derfor ha som mål å skape tillitt, slik at en nærmere plan for forskning om nasjonale minoriteter kan utformes og fastsettes. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ser det som avgjørende at de nasjonale minoritetene selv får ta del i utviklingen av planen.

IT Funk

IT Funk er en tverrgående satsning knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne og ny teknologi. Målet med satsningen har vært å bidra til økt tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi for personer med nedsatt funksjonsevne ved at IKT-baserte produkter og tjenester som introduseres i det allmenne markedet skal kunne brukes av alle. Gjennom flere år har satsningen utviklet en unik arbeidsmodell, med et tett samarbeid mellom næringsliv, FoU-miljøer, brukerorganisasjoner og offentlige instanser. IT Funk ble fra og med 2007 videreført i seks nye år. Satsningen er ett av regjeringens virkemidler for digital inkludering: Tiltak 4.8 i St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker bl.a. tilskudd til institusjoner og organisasjoner på hele departementets politikkportefølje. I tillegg dekker bevilgningen departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler.

Tidligere år er det bevilget midler over denne posten for å finansiere ulike fagmiljøer innen trygdeforskning ved NOVA, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Målet er å styrke forskningen innen arbeid, velferd og trygd. For 2010 foreslås avsatt 10,6 mill. kroner til formålet og som er foreslått overført til kap. 601, post 50.

Det foreslås å overføre 4 mill. kroner fra kap. 601, post 21 til kap. 601, post 70 hvorav 3 mill. kroner skal gå til å dekke utgifter knyttet til det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao og 1 mill. kroner som skal gis som tilskudd til Senter for seniorpolitikk for å dekke utgifter til seniorforskning.

Norge deltar i EU-programmet for sysselsetting og sosial solidaritet, PROGRESS, jf. St.prp. nr. 51 (2006-2007). Norges deltakelse i programmet dekkes med 65 pst. over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett og 35 pst. over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Kommisjonen foreslo 2. juli en reduksjon av PROGRESS med 100 millioner Euro. Forslaget forventes vedtatt i løpet av høsten. Norges samlede bidrag til PROGRESS over programperioden 2007-2013 vil med et slik vedtak bli redusert tilsvarende vår andel av programmet, om lag 20 mill. kroner. Utgiftene til PROGRESS dekkes over kap. 601, post 70.

Om lag halvparten av bevilgningen foreslås avsatt for å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. Posten brukes også til å støtte ulike publikasjoner innen departementets ansvarsområde, bl.a. 1 mill. kroner til bladet Velferd. Andre større mottakere av tilskuddsmidler over denne posten i 2010 er:

  • Senter for seniorpolitikk, jf. kap. 601, post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

  • Arbeidsmiljøsenteret (driftstilskudd). Arbeidsmiljøsenteret er varslet om at det faste driftstilskuddet foreslås halvert fra 2010 og fases helt ut fra 2011. Hovedbegrunnelsen er at senteret er omorganisert til en ordinær ideell medlemsorganisasjon uten vedtektsfestet tilknytning til myndighetene og hovedorganisasjonene i arbeidslivet, samt at det etter hvert eksisterer og konkurrerer et større utvalg av virksomheter som tilbyr tjenester innen HMS-opplæring og – rådgiving.

  • Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

Samlet foreslås det bevilget 24,701 mill. kroner for 2010.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider med å stimulere til og utvikle en god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. De skal synliggjøre seniorenes ressurser og utviklingsmuligheter, inspirere til et inkluderende arbeidsmiljø, bevisstgjøre arbeidsgivere og ledere på seniorutfordringer og arbeide for at arbeidstakere skal velge å stå lenger i arbeidslivet. SSP koordinerer og bidrar til samarbeid om seniorspørsmål med offentlige myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige- og opplæringsorganisasjoner. I tillegg initierer og støtter SSP forskning innen fagområdet og gir råd og veiledning til partene i arbeidslivet, enkeltvirksomheter og enkeltpersoner.

Tilskuddet går til drift av senteret, utadrettet virksomhet og til forskning for å styrke kunnskapsutvikling om seniorer og arbeid. Det vises forøvrig til omtale av seniorforskning under kap. 601, post 50 Norges forskningsråd.

Det legges opp til videre arbeid med en lang rekke tiltak og prosjekter innen områdene:

  • Samfunnskontakt, herunder bl.a. hjemmeside og tidsskrift

  • Kompetanseutvikling om seniorpolitikk i arbeidslivet

  • Forsknings- og utviklingsarbeid

  • Andre innsatsområder som likestillings- og diskrimineringsspørsmål, IKT etc.

Det foreslås bevilget 11 mill. kroner for 2010.

Post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

2007 var et oppstartsår for ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte. Opprinnelig bevilgning, jf. St.prp. nr. 1 – Tillegg nr. 4 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007), under denne posten er overført til ulike bevilgninger, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 230 (2006-2007), St.prp. nr. 59 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 270 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 (2008-2009), jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008-2009).

Resultatområde 2 Arbeid og velferd

Som redegjort for i Del I har Arbeids- og inkluderingsdepartementet valgt å samle omtalen av arbeids- og velferdspolitikken i ett nytt resultatområde, Arbeid og velferd, i den foreliggende budsjettproposisjonen. Dette innebærer at man har slått sammen resultatområdene: 2. Arbeidsmarked, 4. Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak, 5. Levekår og 7. Pensjoner, samt deler av resultatområde 1. Administrasjon, forvaltning og utvikling, Arbeids- og velferdsetaten fra St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Resultatområdeomtalen har følgende inndeling:

  1. Strategiske mål – en kort redegjørelse for overordnede strategier i arbeids- og velferdspolitikken.

  2. Ansvar og arbeidsoppgaver – en overordnet gjennomgang av sammenhengen mellom arbeids- og velferdspolitikken og andre politikkområder, samt omtale av Arbeids- og velferdsetatens gjennomføringsansvar.

  3. Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer – en gjennomgang av situasjonen på arbeidsmarkedet og utviklingstrekk knyttet til sentrale ytelser og stønader. Avsnittet avsluttes med en kort oppsummering av utfordringer dette gir på politikkområdet.

  4. Mål for arbeids- og velferdspolitikken – en redegjørelse for de overordnede målene for arbeids- og velferdspolitikken, strukturert som hovedmål og delmål (arbeidsmål). Under hvert delmål gjennomgås rapport og status på området, det redegjøres også for strategier og tiltak framover.

Etter resultatområdeomtalen følger omtale av det enkelte budsjettkapittel under følgende programkategorier:

  • Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

  • Programkategori 09.20 Tiltak for bedre levekår

  • Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

  • Programkategori 09.60 Kontantytelser

  • Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

  • Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

  • Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne

  • Programkategori 29.70 Alderdom

  • Programkategori 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn

  • Programkategori 29.90 Diverse utgifter

  • Programkategori 33.30 Arbeidsliv

1. Strategiske mål

Regjeringens verdigrunnlag for arbeids- og velferdspolitikken er omtalt i del I. Med dette som utgangspunkt omtales de strategiske målene for arbeids- og velferdspolitikken.

Et strategisk mål er å legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked kjennetegnet ved høy sysselsetting og lav ledighet. Deltakelse i arbeidslivet sikrer enkeltindividet inntekt og utvikling av muligheter og evner. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for verdiskaping og opprettholdelse av velferdssamfunnet.

Det er et mål å få flere av de som i dag mottar ulike ytelser over i arbeid og/eller aktivitet gjennom bruk av tiltak og aktive virkemidler. Deltakelse i arbeidslivet er et viktig virkemiddel mot fattigdom og for at enkeltindividet skal kunne utnytte sine muligheter og utvikle sine evner. Deltakelse i arbeidslivet er også viktig for å fremme integrering av innvandrere.

Det er et mål å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene legges til rette for dem som midlertidig eller varig har fått nedsatt sin arbeidsevne.

Samtidig er det viktig å sørge for inntektssikringsordninger for personer som står utenfor arbeidsmarkedet og bidra til at denne gruppen kan ha en aktiv hverdag.

Det er et mål å skape et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem gjennom pensjonsreformen.

En nærmere gjennomgang av målene for arbeids- og velferdspolitikken gis under avsnitt 4 Mål for arbeids- og velferdspolitikken.

2. Ansvar og arbeidsoppgaver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for utformingen av arbeids- og velferdspolitikken. Departementet skal sikre at arbeids- og velferdspolitikken gjennomføres på en god måte og har ansvaret for lovgivningen på området. Departementet har også ansvar for politikkområder som må ses i sammenheng med arbeids- og velferdspolitikken:

Det skal legges til rette for et arbeidsliv der arbeidet utføres uten fare for liv og helse, og med mulighet for egenutvikling, læring og sosialt fellesskap. Å kunne arbeide uten helseplager som følge av dårlig sikkerhet og arbeidsmiljø er et viktig velferdsgode. Arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er nærmere redegjort for under resultatområde 3.

Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til å redusere forskjellene i samfunnet og fremme inkludering og integrering av ulike grupper i samfunnet. En del innvandrere har problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i det norske samfunnet. Det er derfor viktig å føre en aktiv integreringspolitikk. Integreringspolitikken er nærmere omtalt under resultatområde 4 Integrering og mangfold. I tillegg rapporteres det om regjeringens handlingsplan og mål for integrering i del III av proposisjonen.

Arbeidsinnvandringen har de senere årene gitt et viktig bidrag til å dekke etterspørselen etter arbeidskraft i Norge. Innvandringspolitikken er nærmere omtalt under resultatområde 7 Beskyttelse og innvandring.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken og er dermed departementets viktigste redskap for nå målene på politikkområdet. Under avsnitt 4 Mål for arbeids- og velferdspolitikken gis en nærmere redegjørelse for etatens bidrag til å nå målene.

Kommunene har gjennom ansvaret for sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen en viktig rolle i å bidra til økonomisk og sosial trygghet for den enkelte, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

3. Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer

I det følgende redegjøres det for tilstand og sentrale utviklingstrekk på områder som utgjør viktige rammevilkår for arbeids- og velferdspolitikken. Først gjennomgås situasjonen på arbeidsmarkedet generelt og for utvalgte grupper. Deretter redegjøres det for trender og utviklingstrekk knyttet til de sentrale ytelsene og stønadene på politikkområdet.

Arbeidsmarked

Fram til sommeren 2008 var arbeidsmarkedet preget av høy etterspørsel etter arbeidskraft. Det har bidratt til rekordhøy sysselsetting og lav ledighet. Arbeidsmarkedet har vært fleksibelt ved at økt etterspørsel etter arbeidskraft har blitt dekket gjennom reduksjon i ledigheten, vekst i yrkesdeltakelsen og økt arbeidsinnvandring.

Denne situasjonen ble avløst av et omslag på arbeidsmarkedet høsten 2008. Det siste året har vært preget av en nedgangskonjunktur både i Norge og internasjonalt, og ledigheten steg raskt til og med april 2009. Dette har sammenheng med fallende etterspørsel fra utlandet og fallende etterspørsel fra husholdninger og bedrifter innenlands. Regjeringen har iverksatt omfattende tiltak og ført en ekspansiv økonomisk politikk for å dempe utslagene av det internasjonale tilbakeslaget på den norske økonomien. Sysselsettingen har derfor holdt seg relativt stabil i Norge. Et fortsatt høyt nivå på investeringer innen petroleumssektoren har også bidratt noe.

Ifølge SSBs befolkningsframskrivninger vil veksten i befolkningen mellom 16 og 74 år være på litt over én pst. i 2009 og 2010. Det er særlig i de yngste og de eldste aldersgruppene at befolkningsveksten vil være sterk, mens gruppen mellom 30-39 år ser ut til å få en liten nedgang.

Arbeidsstyrken forventes å vokse med om lag 10-15 000 personer i 2009 og 2010 pga. vekst i befolkningen i yrkesaktiv alder. Yrkesdeltakelsen forventes å gå noe ned blant unge. Utviklingen i yrkesdeltakelsen i øvrige aldersgrupper er usikker.

Arbeidsledigheten forventes å stige i 2010. Det forventes også en økning i antall personer med nedsatt arbeidsevne.

Generelt om utviklingen på arbeidsmarkedet

Stabil sysselsetting, men fallende sysselsettingsandel

Norge er blant OECD-landene med høyest yrkesdeltakelse og høyest sysselsettingsandel. Etter flere år med økt deltakelse i arbeidslivet, har yrkesdeltakelsen gått noe ned i 1. halvår 2009. Antallet sysselsatte har vært stabilt, ifølge arbeidskraftundersøkelsen AKU. Nedgangen i yrkesdeltakelsen har sammenheng med at sysselsettingen ikke har vokst i takt med befolkningsveksten blant personer i yrkesaktiv alder. Dessuten slutter enkelte grupper å være aktive arbeidssøkere når arbeidsmarkedet blir vanskelig. Dette gjelder først og fremst de yngste og de eldste arbeidstakerne, og personer med nedsatt funksjonsevne. Aldringen av befolkningen og redusert arbeidsinnvandring kan også forklare noe av nedgangen. Om lag 600 000 personer i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet midlertidig eller varig, og mottar ulike helserelaterte ytelser, jf. nærmere omtale under avsnittet Utviklingstrekk for sentrale ytelser og stønader.

Boks 6.1 Nærmere om begreper knyttet til arbeidsstyrken i arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå (SSB) gir informasjon om befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet. I statistikken grupperes personene i ulike kategorier, avhengig av hva de svarer med hensyn til sin aktivitet i undersøkelsesuken.

Sysselsatte er personer i alderen 15–74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i undersøkelsesuken, samt personer som var midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller kortvarig permittering. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, samt deltakere på sysselsettingstiltak (med lønn fra arbeidsgiver) regnes også som sysselsatte. Personer som deltar på tiltak uten lønn fra arbeidsgiver regnes ikke som sysselsatte. Sysselsettingsandelen regnes som andel sysselsatte i pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder, dvs. 15–74 år.

Yrkesdeltakelsen regnes som arbeidsstyrken i pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder.

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som har forsøkt å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kan påta seg arbeid i løpet av de neste to ukene etter intervjutidspunktet. Arbeidsledighetsraten regnes som andel arbeidsledige i pst. av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken er summen av sysselsatte og arbeidsledige, dvs. personer som er i arbeid eller tilbyr arbeidskraft.

Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige i undersøkelsesuken.

Yrkesdeltakelsen er har gått ned fra 74 pst. i 1. halvår 2008 til 73,3 pst. I 1. halvår 2009. Nedgangen er hovedsakelig blant menn, ungdom og eldre. Sammenliknet med de fleste andre land er fortsatt yrkesdeltakelsen i Norge vesentlig høyere blant kvinner og eldre.

Fra 2007 til 2008 økte antall sysselsatte, målt som gjennomsnitt for året, med om lag 76 000 personer, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Veksten var noe lavere i 2008 enn i 2007. Årsaker til sysselsettingsveksten i 2008 er arbeidsinnvandring, flere i yrkesaktiv alder og økt yrkesdeltakelse.

Veksten i sysselsettingen har som følge av den lavere etterspørselen etter arbeidskraft flatet ut det siste året, og sysselsettingen var i 2. kvartal 2009 på omtrent samme nivå som i 2. kvartal 2008. Sysselsettingsutviklingen har ikke fulgt befolkningsveksten. Sysselsettingsandelen har følgelig gått ned, fra 72,1 pst. i 1. halvår 2008 til 71,0 pst. i 1. halvår 2009.

Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører hvert år en undersøkelse rettet mot bedrifter for å kartlegge grad av rekrutteringsproblemer og sysselsettingsforventninger. Undersøkelsen fra våren 2009 viste at andelen av bedriftene som opplever rekrutteringsproblemer er redusert med om lag en tredel til 25 pst. sammenlignet med året før. 13 pst. av bedriftene forventet våren 2009 å nedbemanne det kommende året, mens 23 pst. forventet økt sysselsetting i sin bedrift. Sysselsettingsforventningene har aldri falt så mye fra ett år til et annet siden Arbeids- og velferdsdirektoratet startet sine bedriftsundersøkelser i 1996 (tidligere Arbeidsdirektoratet).

Færre undersysselsatte

Gode muligheter til deltidsarbeid bidrar til å øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Om lag 693 000 personer arbeidet deltid i 2. kvartal 2009. Flertallet av de deltidssysselsatte har selv valgt kortere arbeidstid enn fulltidsjobb. Undersysselsatte er sysselsatte med deltid som avtalt arbeidstid og som ønsker mer arbeid. 9 pst. av de deltidsansatte var undersysselsatte i 2. kvartal 2009, og dette er en nedgang fra 10 pst. i samme kvartal 2008.

Kvinner utgjør om lag ¾ av de undersysselsatte. De fleste undersysselsatte arbeider i tjenestenæringene, spesielt innenfor helse- og sosialtjenester, varehandel, hotell og restaurantvirksomhet. Vel halvparten av de undersysselsatte ønsker fulltidsjobb.

Økt arbeidsledighet

Fra årsskiftet 2003/2004 og fram til sommeren 2008 ble arbeidsledigheten i Norge mer enn halvert. Etter omslaget på arbeidsmarkedet høsten 2008 har ledigheten vært sterkt økende til og med april 2009. Fra og med mai 2009 har veksten i ledigheten avtatt.

Figur 6.1 Utvikling i arbeidsledighet, 2005 – juni 2009, sesongkorrigerte
månedstall. Personer i 1000.

Figur 6.1 Utvikling i arbeidsledighet, 2005 – juni 2009, sesongkorrigerte månedstall. Personer i 1000.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Arbeids- og velferdsetaten har registrert 77 100 helt ledige ved utgangen av august 2009, en økning på 74 pst. sammenliknet med samme tidspunkt i 2008. Den registrerte ledigheten har økt fra 1,8 pst. i august 2008 til 3 pst. i august 2009. Ifølge AKU har arbeidsledigheten økt fra 2,8 pst. i 2. kvartal 2008 til 3,4 pst. i 2. kvartal 2009. Fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009 økte den registrerte ledigheten mer enn AKU-ledigheten. Hovedårsakene til dette synes, ifølge SSB, å være at mye av veksten i registrert ledighet har kommet blant personer som i AKU ikke defineres som ledige, enten fordi de klassifiseres som sysselsatte, eller fordi de ikke oppfyller betingelsene for ledighet gjennom ikke å være aktive søkere, eller at de ikke umiddelbart er klare for arbeid. AKU har også hatt et relativt høyt frafall blant innvandrere i 2. kvartal 2009.

Boks 6.2 Arbeidsledighetsbegrepet jf. AKU og Arbeids- og velferdsdirektoratet

I Norge er det to offisielle mål på arbeidsledighet:

Registrert arbeidsledighet: Arbeids- og velferdsetaten registrerer de som har meldt seg som helt ledige arbeidssøkere. Dette er personer som har vært uten arbeid de siste to ukene. Personer som deltar på tiltak telles ikke med blant de helt ledige. Personer med nedsatt arbeidsevne (tidligere yrkeshemmede, jf. boks ovenfor) telles heller ikke med blant de registrerte ledige.

Arbeidsledige ifølge AKU: Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) er en utvalgsbasert undersøkelse. Et utvalg personer i yrkesaktiv alder (15–74 år) blir spurt om sin status i arbeidsmarkedet. For å bli kategorisert som helt ledig må personen ha vært aktiv arbeidssøker i løpet av de fire siste ukene, og må kunne begynne i arbeid i løpet av en to-ukers periode. Yrkesaktiv alder er 15-74 år.

De to målene for arbeidsledighet kan gi noe forskjellige resultater, fordi:

Dataene er samlet inn på forskjellige måter. Etatens tall er totaltelling basert på deres register, mens AKU kan ha tilfeldige utslag fordi den er en utvalgsundersøkelse.

Definisjonene er noe forskjellige. En del personer som er definert som arbeidsledige i AKU er hos NAV registrert under andre kategorier enn helt arbeidsledige. For eksempel vil personer på arbeidsmarkedstiltak eller personer med nedsatt arbeidsevne hos NAV ikke bli definert som registrerte arbeidsledige. I AKU kan disse personene svare slik at de oppfyller betingelsene for å bli klassifisert som arbeidsledige.

En del registrerte arbeidsledige hos NAV svarer slik i AKU at de blir definert som sysselsatte. En slik gruppe er helt permitterte med varighet på under tre måneder.

Det er AKU-tall som brukes ved internasjonale sammenlikninger.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

De fleste grupper som har hatt sterkest vekst i ledighet fra august 2008 til august 2009 er også de som i august 2009 har høyest ledighetsnivå. Dette gjelder menn, unge voksne, og yrkesgruppene innen bygg og anlegg og industri.

Beregninger gjort av Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det har vært stor gjennomstrømning av arbeidsledige hittil i denne nedgangsperioden, noe det vanligvis er både i lav- og høykonjunkturer i Norge. Høy gjennomstrømning innebærer at mange kun er ledige i kortere perioder.

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at utstrømningen fra registrert ledighet er størst de første fire til åtte ukene etter at ledighet inntreffer. Deretter avtar utstrømmingen fram mot 5-6 måneders varighet. Det er verdt å merke seg at strømmene ut av ledighet varierer med konjunkturene, men er store også i nedgangskonjunkturer. Dette illustrerer at vi har et fleksibelt arbeidsmarked i Norge.

Ifølge AKU ble gjennomsnittlig varighet som arbeidssøker redusert fra 21 uker i 2007 til 17 uker i 2008. I 2. kvartal 2009 er gjennomsnittlig varighet igjen gått opp, til 20 uker.

I august 2009 var det registrert 17 100 langtidsledige1 ved Arbeids- og velferdsetaten. Antallet langtidsledige er om lag doblet fra juli 2008 til juli 2009. Andelen langtidsledige av de registrerte ledige har økt fra 18 pst. til 22 pst. i samme periode. Ifølge AKU har andelen langtidsledige2 av de ledige økt fra 17 pst. i 2. kvartal 2008 til 23 pst. i 2. kvartal 2009. Kvinner utgjør en større andel enn menn av de langtidsledige, og eldre utgjør en større andel enn yngre personer.

Flere permitterte

Etter omslaget i arbeidsmarkedet høsten 2008 har det vært en meget sterk vekst i antall permitterte, men fra et lavt nivå. Svikt i etterspørselen som følge av finansuro i verdensøkonomien har rammet bygg og anlegg og industrien sterkest, og det er her permitteringer forekommer hyppigst. Omfanget av permitteringer økte fra 2007 til 2008 med om lag 500 personer fra gjennomsnittlig 2 100 til gjennomsnittlig 2 600 personer. Veksten var sterkere blant helt permitterte (36 pst.) enn blant delvis permitterte (9 pst.). Fra 1. halvår 2008 til 1. halvår 2009 har det vært sterk vekst i antall permitterte. Antall permitterte dagpengemottakere økte med gjennomsnittlig 12 600 personer til gjennomsnittlig 15 100 personer 1. halvår 2009, noe som er om lag en seksdobling fra samme periode i fjor. I juli og august 2009 var det fremdeles vekst i antall permitterte sammenliknet med samme tidspunkt i 2008. Veksten var imidlertid avtakende.

Figur 6.2 Utvikling i antall permitterte (helt og delvis), 2003 – 2009,
tremåneders glidende gjennomsnitt.

Figur 6.2 Utvikling i antall permitterte (helt og delvis), 2003 – 2009, tremåneders glidende gjennomsnitt.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vekst i antall dagpengemottakere

I gjennomsnitt mottok om lag 28 300 personer dagpenger i 2008. Antall dagpengemottakere økte mot slutten av 2008. Veksten i antall dagpengemottakere har økt sterkt i 1. halvår 2009. I 1. halvår 2009 var det gjennomsnittlig om lag 58 600 dagpengemottakere. Dette er i overkant av en fordobling sammenliknet med samme periode i fjor.

Tabellen nedenfor viser omfang og sammensetning av dagpengemottakere for 2007, 2008 og 1. halvår 2009.

Gjennomsnittlig antall dagpengemottakere 2007 – 1. halvår 2009

2007

2008

1. halvår 2008

1.halvår 2009

Helt ledige ikke permitterte

18 429

16 308

15 472

28 939

Helt ledige permitterte

1 122

1 530

1 446

8 521

Delvis ledige ikke permitterte

8 850

6 595

7 033

9 565

Delvis ledige permitterte

950

1 032

999

6 546

Andre (inkl. tiltaksdeltakere)

2 761

2 823

2 821

5 026

Sum

32 112

28 288

27 771

58 597

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Veksten i antall dagpengemottakere og -utbetalinger skyldes både lavkonjunkturen, som har gitt økt arbeidsledighet, og endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket. Bl.a. har permitteringsreglene blitt tilpasset et svekket arbeidsmarked, jf. nærmere omtale under delmål 3 Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft.

Gjennomsnittlig mottok dagpengemottakere dagpenger i 17 uker i 2008. Flertallet av dagpengemottakerne er helt ledige arbeidssøkere. I 2008 var det gjennomsnittlig 17 800 personer i denne gruppen (inkl. helt permitterte). I 1. halvår 2009 var det i gjennomsnitt 37 500 helt ledige dagpengemottakere. Dette utgjør 54 pst. av alle registrerte helt ledige. Antallet delvis ledige dagpengemottakere (inkl. delvis permitterte) har også vist sterk vekst fra 1. halvår 2008 til 1. halvår 2009, jf. tabell ovenfor om gjennomsnittlig antall dagpengemottakere. Se også omtale av dagpenger under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Avtakende lønnsvekst

Den sterke veksten i norsk fastlandsøkonomi i perioden 2004–2007 ga god lønnsomhet i næringslivet. Det har hatt betydning for lønnsutviklingen. Lønnsveksten var forholdsvis moderat de første årene etter at konjunkturoppgangen tok til i 2003. God tilgang til arbeidskraft både innenlands og fra utlandet samt høy produktivitetsvekst bidro til dette.

Utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet har også betydning for lønnsveksten. Ettersom knappheten på arbeidskraft tiltok økte lønnsveksten. Ifølge rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (juni 2009) har den samlede årlige lønnsveksten for lønnstakere økt fra 3,3 pst. i 2005 til 6,0 pst. i 2008. Lønnsveksten i 2008 var den høyeste siden 1998, og klart høyere enn gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,7 pst. det siste tiåret.

Med bakgrunn i årets lønnsoppgjør, kan lønnsveksten fra 2008 til 2009 i de store forhandlingsområdene anslås til å variere fra om lag 3½ pst. til opp mot 4¾ pst. Dette vil gi vekst i reallønnen for de fleste arbeidstakergrupper også i 2009.

Utviklingen på arbeidsmarkedet for utvalgte grupper

Lavere sysselsetting og økt arbeidsledighet blant menn innen bygg og anlegg og industri

Antallet sysselsatte gikk noe ned for menn fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009, og noe opp for kvinner. Sysselsettingsandelen gikk i samme periode noe ned for begge kjønn, og mest for menn. Spesielt gjelder dette menn i alderen 20–24 år. Den registrerte arbeidsledigheten var i august 2009 3,3 pst. blant menn, og 2,6 pst. blant kvinner, i følge Arbeids- og velferdsdirektoratet. Ledigheten blant menn har økt vesentlig mer enn blant kvinner fra august 2008 til august 2009.

Nedgangen i sysselsetting og økt arbeidsledighet blant menn kan bl.a. forklares med redusert aktivitetsnivå i næringer med overvekt av mannlige ansatte.

Det har fra august 2008 til august 2009 vært en vekst i ledigheten i samtlige yrkesgrupper. Veksten har vært størst blant bygge- og anleggsarbeidere, dernest blant arbeidere innen ingeniør- og ikt-fag og industriarbeidere. Disse tre yrkesgruppene har hatt mer enn en dobling av antall helt ledige.

Lavere sysselsetting og økt arbeidsledighet blant unge voksne

Unge deltar i mindre grad i arbeidsstyrken enn eldre pga. skolegang. I perioder hvor det er vanskelig å få jobb velger flere unge å studere, og færre kombinerer arbeid og studier.

Det var en nedgang i antall sysselsatte i aldersgruppen 15–24 år fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009, ifølge AKU-undersøkelsen i Statistisk sentralbyrå. Flere ble værende i utdanningssystemet.

Ledighetsprosenten er høyere blant unge enn i andre aldersgrupper. Aldersgruppene 20–24 år og 25–29 år utgjorde til sammen i underkant av en tredjedel av alle registrerte helt ledige i august 2009, ifølge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Sammenliknet med ett år tidligere, er det personer mellom 20–24 år og 25–29 år som har den største økningen i ledigheten i pst. av arbeidsstyrken. Disse to aldersgruppene hadde ved utgangen av august de høyeste ledighetsprosentene på henholdsvis 5,1 og 4,5 pst, jf. figuren nedenfor. Ledigheten er høyere blant menn enn blant kvinner i disse aldersgruppene. Ungdom har gjennomgående kortere ledighetsperioder enn andre aldersgrupper.

AKU-tallene viser en noe høyere andel ledige blant unge voksne enn de registrerte tallene. Dette kan skyldes at færre unge voksne har opparbeidet seg dagpengerettigheter, og derfor i mindre grad registrerer seg hos Arbeids- og velferdsetaten. I følge AKU har aldersgruppen 15–24 år en ledighet som er om lag 4 ganger høyere enn aldersgruppen 25–54 år i 2. kvartal 2009.

Unge arbeidssøkere har mindre arbeidserfaring enn eldre, og det kan forklare at ledighetsprosenten ofte er høyere for denne gruppen. Det er vanlig at unge arbeidssøkere med liten eller ingen yrkeserfaring rammes hardere av nedgangskonjunkturer. Ungdom går i tillegg mer inn og ut av arbeid og utdanning enn andre aldersgrupper, og har ofte ekstrajobber og engasjementer. Dette gir en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. I underkant av halvparten av de registrerte unge ledige mangler fullført videregående opplæring. Dette gir risiko for gjentagende ledighet, og kan på lengre sikt føre til utstøting fra arbeidsmarkedet.

Figur 6.3 Utvikling i registrert arbeidsledighet i pst. av arbeidsstyrken,
i utvalgte aldersgrupper. Månedstall juli 2008-august 2009.

Figur 6.3 Utvikling i registrert arbeidsledighet i pst. av arbeidsstyrken, i utvalgte aldersgrupper. Månedstall juli 2008-august 2009.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Flere eldre arbeider lenger

Aldringen av befolkningen bidrar isolert sett til å redusere andelen som er i arbeid. De store etterkrigskullene er nå i en alder hvor avgang fra arbeidslivet er vanlig. Det innebærer gradvis redusert yrkesdeltakelse. De siste fire årene er det blitt nærmere 30 pst. flere personer i aldersgruppen 60 til 64 år. Yrkesdeltakelsen blant eldre (55-74 år) er omtrent uendret fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009, noe som bryter med veksten de siste årene. Kullene som nå blir 67 år er også større enn de har vært de siste årene, noe som gjør at antallet som går av med pensjon vil være høyere. I motsatt retning trekker endringer i pensjonsreglene som innebærer at 67- og 68-åringene kan arbeide uten avkorting i pensjonen. Sannsynligheten for at en sysselsatt person på 66 år fortsatt står i arbeid ved utgangen av året vedkommende fyller 67 år har økt som følge av denne regelendringen.

Figur 6.4 Deltakelse i arbeidslivet (yrkesdeltakelsen) i perioden 1996-2008
for utvalgte aldersgrupper.1

Figur 6.4 Deltakelse i arbeidslivet (yrkesdeltakelsen) i perioden 1996-2008 for utvalgte aldersgrupper.1

1 Det er brudd i statistikken mellom 2005 og 2006. Med virkning fra 2006 er det gjort en del endringer i AKU, i hovedsak for å bedre sammenlignbarheten med tilsvarende undersøkelser i andre land.

Kilde: Statistisk sentralbyråd arbeidskravusøkelse.

Økt sysselsettingsandel og økt ledighet blant innvandrere

Fra 2006 har arbeid vært den viktigste innvandringsgrunnen. De fleste av innvandrerne til Norge har tidligere kommet som flyktninger, familiegjenforente mv. Innvandrere utgjorde ved inngangen til 2009 totalt 10,6 pst. av befolkningen i Norge.

Totalt økte sysselsettingsandelen blant innvandere med ett prosentpoeng, til 64,2 pst., fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008, ifølge SSBs registerbaserte statistikk. I hele befolkningen har sysselsettingsandelen holdt seg uendret på 71,6 pst. i samme periode. Sysselsettingsveksten kom særlig blant innvandrerkvinner og innvandrere i landgruppe 2, jf. boks ovenfor om begreper i statistikk om innvandrere.

Boks 6.3 Begreper i statistikk om innvandrere

Innvandrere er personer med to utenlandske foreldre som selv er innvandret til Norge.

Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere.

Innvandrere deles inn i to landgrupper. Landgruppe 1 består av EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2 består av Europa utenom EU/EFTA land, Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania.

EU-land i Øst-Europa er; Polen, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia og Slovenia, Romania og Bulgaria.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I tillegg til sysselsetting blant bosatte innvandrere kommer arbeidstakere som er på midlertidige arbeidsoppdrag i Norge uten å være registrert som bosatte. Ifølge statistikk fra SSB utgjorde denne gruppen 77 300 i 4. kvartal 2008. Gruppen økte med vel 20 pst. fra 2007 til 2008. En mindre del av disse pendler til jobb i Norge.

For personer med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa var det en nedgang i andel sysselsatte fra 75,9 pst. i 4. kvartal 2007 til 73,5 pst. i 4. kvartal 2008. Dette må sees i sammenheng med at denne gruppen har vært sterkt representert i næringer som er rammet av konjunkturnedgangen. Blant innvandrere med annen landbakgrunn enn EU-land i Øst-Europa har sysselsettingsandelen økt noe, og den stiger med lengre botid i Norge. Lavest sysselsettingsandel har fortsatt personer med bakgrunn fra Afrika og Asia. For noen innvandrergrupper er forskjellene mellom kvinner og menn fortsatt store når det gjelder deltakelse på arbeidsmarkedet, særlig blant enkelte nasjonalitetsgrupper fra Afrika og Asia.

Innvandrere har en ledighetsandel som er om lag tre ganger høyere enn for befolkningen i alt. Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk opp fra 4,0 pst. i 2. kvartal 2008 til 6,8 pst. i 2. kvartal 2009, ifølge tall fra SSB. På samme måte som for sysselsettingsratene nevnt over, er det stor variasjon i ledigheten etter landbakgrunn. Blant personer fra Norden og Vest-Europa ellers er ledigheten ikke veldig mye høyere enn for befolkningen i alt. Blant personer med bakgrunn fra Afrika og Asia er ledigheten høy. Det seneste året har ledigheten blant personer fra EU-land i Øst-Europa økt markert. Blant denne gruppen økte ledigheten fra 2,1 pst. til 8,4 pst. fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009. Den største gruppen arbeidsledige fra disse landene kommer fra Polen. Mange av innvandrerne fra EU-land i Øst-Europa jobber i bygg og anlegg eller i industrien. Dette er næringer som har hatt høy vekst i ledigheten det siste året, noe som bidrar til å forklare hvorfor ledigheten har økt så mye blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa. I tillegg vil arbeidsinnvandrerne ofte være blant de sist ansatte i sine bedrifter, og vil dermed ofte være blant de første som må gå ved en bemanningsreduksjon. Innvandrere med bakgrunn fra Afrika har fortsatt høyest ledighet, med 12,1 pst.

I OECD-rapporten Labour market integration of immigrants and their children in Norway fra 2009 framkommer det at innvandreres integrering på arbeidsmarkedet i Norge er relativt bra sammenliknet med de fleste andre OECD-land, jf. resultatområde 4 Integrering og mangfold – Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer.

Arbeidsinnvandringen avtar

Norge har i løpet av de senere årene hatt en sterk økning i arbeidsinnvandringen fra Sverige og Polen. Den økende arbeidsledigheten det seneste året, særlig innenfor bygg og anlegg, har ført til at arbeidsinnvandringen har avtatt.

Om lag 86 pst. av alle tillatelser med begrunnelse arbeid ble i 1. halvår 2009 gitt til personer fra EØS/EFTA-området. Av disse igjen ble om lag 86 pst. gitt til personer fra de landene som har vært medlemmer av EØS siden 2004. Etter en sterk vekst i antall innvilgede tillatelser med formål arbeid de siste årene, er antallet redusert med 25 pst. i 1. halvår 2009, sammenliknet med 1. halvår 2008, jf. tabellen nedenfor. Nedgangen i antall innvilgede tillatelser kan i stor grad forklares av konjunkturnedgangen og lavere etterspørsel etter arbeidskraft.

Innvilgede tillatelser med formål arbeid i løpet av første halvår. 2008 og 2009.

2008

1. halvår 2008

1. halvår 2009

Endring i pst. fra 1. halvår 2008 til 1. halvår 2009

I alt

101 100

50 200

37 400

-25

– førstegangstillatelser

52 600

26 600

15 100

-43

– fornyede tillatelser

48 500

23 600

22 300

-5

EØS-tillatelser

89 800

44 400

31 900

-28

– førstegangstillatelser

45 100

22 500

11 600

-48

– fornyede tiltaleser

44 700

21 900

20 300

-7

Faglærte

(førstegangstillatelse)

3 400

1 500

1 200

-22

Sesongarbeid

2 200

1 600

1 500

-4

Øvrige tillatelser

5 700

2 700

2 800

1

Kilde:  UDI

Etter utvidelsen av EØS i 2004 og 2007 er også antall tillatelser til sesongarbeid lavt. Det har sammenheng med at sesongarbeiderne tradisjonelt har kommet fra land som etter hvert er blitt EØS-medlemmer.

Når det gis tillatelser til borgere fra EØS/EFTA-området registreres det hvilken bransje arbeidsgiveren er knyttet til. Fra denne statistikken framkommer det at bygg og anlegg er den største bransjen. Byggebransjen sysselsetter en stor andel arbeidsinnvandrere, særlig fra Polen og fra Baltikum. Med avdempingen av veksten i norsk økonomi og med bl.a. lavere aktivitet i bygg og anlegg, er det blitt mindre etterspørsel etter arbeidsinnvandrere til denne næringen. Utviklingen i innvilgede tillatelser viser dette.

Flere personer med nedsatt arbeidsevne

Tallet på personer med nedsatt arbeidsevne har økt. Ved utgangen av 2008 mottok om lag 578 000 personer ulike helserelaterte ytelser (sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføreytelser). I tillegg kan arbeidsevnen være nedsatt som følge av sosiale eller andre årsaker.

Boks 6.4 Ledige med moderat bistandsbehov og personer med nedsatt arbeidsevne

Et viktig skille i arbeidsmarkedspolitikken går mellom ledige som er disponible for arbeidsmarkedet, og personer med nedsatt arbeidsevne.

Ledige som har behov for arbeidsrettet bistand defineres som ledige med moderat bistandsbehov.

Personer med nedsatt arbeidsevne omfatter personer som pga. helsemessige eller sosiale forhold har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Dette er personer som vurderes av Arbeids- og velferdsetaten med sikte på behov for helsemessig oppfølging, behandling eller arbeidsrettet bistand. Personer med behov for arbeidsrettet bistand vil i stor grad tilsvare det som tidligere ble betegnet som personer på yrkesrettet attføring (yrkeshemmede).

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Blant personer med nedsatt arbeidsevne vil en del ha behov for arbeidsrettet bistand. Når arbeidsevnen er nedsatt og man kan ha nytte av yrkesrettet attføring, skal aktive tiltak iverksettes så raskt som mulig.

Fra 2005 til begynnelsen av 2008 har flere personer sluttet på attføring enn de som har kommet til, noe som førte til en nedgang i det gjennomsnittlige antallet personer med yrkesrettet attføring registrert ved Arbeids- og velferdsetaten. Etter omslaget i arbeidsmarkedet høsten 2008 er det registret flere personer med behov for yrkesrettet attføring. Den generelle utviklingen på arbeidsmarkedet kan ha hatt noe betydning for overgangen til arbeid. Utviklingen må likevel i hovedsak ses i sammenheng med utviklingen i antall personer som mottar ulike helserelaterte ytelser fra folketrygden, jf. omtale av utviklingstrekk for sentrale ytelser (under). I 2008 var det i gjennomsnitt om lag 81 300 registrerte arbeidssøkere med behov for yrkesrettet attføring. Dette var en nedgang på 2 pst. sammenliknet med 2007. Tallet har økt med om lag 5 pst., til 85 200 personer, fra 1. halvår 2008 til 1. halvår 2009. Ved utgangen av august 2009 var det registrert totalt 87 800 arbeidssøkere med behov for yrkesrettet attføring ved Arbeids- og velferdsetaten.

Det er noe flere kvinner enn menn som er registrert med nedsatt arbeidsevne. Muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser er de klart største diagnosegruppene.

Figur 6.5 Registrerte personer med nedsatt arbeidsevne. Månedstall 2007-2009.

Figur 6.5 Registrerte personer med nedsatt arbeidsevne. Månedstall 2007-2009.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Situasjonen på arbeidsmarkedet for personer med nedsatt funksjonsevne

Stortinget har bedt om å få utarbeidet årlige redegjørelser som viser vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet for personer med nedsatt funksjonsevne, jf. anmodningsvedtak nr. 168 av 15.12.2003, Budsjett-innst. S.nr. 5 (2003–2004) og St.prp. nr. 2 (2004–2005).

Statistisk sentralbyrå har siden 2002 foretatt en tilleggsundersøkelse om personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidskraftundersøkelsen. Undersøkelsen for 2009 vil foreligge tidligst i begynnelsen av 2010. Følgende data er hentet fra den siste rapporten, for 2. kvartal 2008. I denne rapporten er begrepet «funksjonshemmede» benyttet, da det nye begrepet «personer med nedsatt funksjonsevne» ikke var tatt i bruk på det tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført.

Om lag 45 pst. av personer med funksjonshemninger i alderen 15–66 år oppga at de var sysselsatt i 2. kvartal 2008. Denne andelen har vært relativt stabil i flere år. For befolkningen totalt var sysselsettingsandelen 77 pst. på samme tidspunkt.

I samme periode oppga hele 31 pst. av de ikke-sysselsatte med nedsatt funksjonsevne at de ønsker arbeid. Sammenlignet med samme periode for 2007 har tallet på personer som ønsket arbeid økt med om lag 10 prosentpoeng.

Andelen deltidssysselsatte er betydelig høyere blant personer med nedsatt funksjonsevne (47 pst.) enn blant befolkningen for øvrig (26 pst.) og betydelig høyere blant kvinner (62 pst.) enn blant menn (30 pst.) i denne gruppen.

Boks 6.5 Personer med nedsatt funksjonsevne

Som personer med nedsatt funksjonsevne (tidligere funksjonshemmede) regnes personer som selv oppfatter at de har en funksjonshemming – definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Denne definisjonen er brukt i en utvalgsundersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå (tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen) som omfatter befolkningen i alderen 15 til 66 år. Det er flere måter å definere begrepet personer med nedsatt funksjonsevne. Undersøkelsen baserer seg på hva folk selv oppfatter som funksjonshemming og tar dermed utgangspunkt i subjektive vurderinger. Det er på denne bakgrunn viktig å skille de to statistiske begrepene –personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt arbeidsevne» fra hverandre. Arbeidskraftundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, og den baserer seg på subjektive vurderinger. Dette vil kunne bidra til en del tilfeldige variasjoner i sysselsettings- og ledighetsutviklingen fra en undersøkelse til neste. jf. definisjon av personer med nedsatt arbeidsevne i boks ovenfor. I praksis vil disse gruppene være delvis overlappende.

Utviklingstrekk for sentrale ytelser og stønader

Nedenfor gjennomgås utviklingstrekk knyttet til de sentrale ytelsene og stønader på arbeids- og velferdsområdet. Det er lagt vekt på å gi et overordnet bilde av utviklingen i antall mottakere av:

  1. Helserelaterte ytelser (sykepenger, medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring og uførhet)

  2. Alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP)

  3. Andre ytelser og stønader (stønader til etterlatte, grunnstønad, hjelpestønad og stønad til enslige forsørgere)

  4. Økonomisk sosialhjelp

Det redegjøres for sentrale utviklingstrekk og (mulige) forklaringer til utviklingen.

Utvilklingen i antall dagpengemottakere er nærmere redegjort for under avsnittet om utviklingen på arbeidsmarkedet (foran).

Når det gjelder utgiftsutvikling for de statlige ytelsene, og redegjørelse for hvilke prognoser som er lagt til grunn i 2010, er det redegjørt for dette under det enkelte utgiftskapittel.

Helserelaterte ytelser

Etter en sterk vekst i antall mottakere av helserelaterte ytelser i perioden frem mot 2003, ble antall mottakere redusert i 2004, noe som i all hovedsak skyldes nedgangen i antallet sykepengetilfeller. I 2005, 2006 og 2007 var antallet mottakere av helserelaterte ytelser stabilt, mens 2008 igjen viste en svak økning. Det har imidlertid vært en endring i sammensetningen i perioden. Mens antallet sykepengemottakere økte, gikk antall mottakere av rehabiliteringspenge- og attføringspengemottakere noe ned – trolig i hovedsak som en følge av det gode arbeidsmarkedet. Antall mottakere av uføreytelser har også økt, noe som i stor grad henger sammen med aldringen i den yrkesaktive befolkningen.

Figur 6.6 Antall mottakere1 av sykepenger, attføringspenger,
rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
pr. 31.12.1998-2009

Figur 6.6 Antall mottakere1 av sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon pr. 31.12.1998-2009

1 Antall mottakere ved utgangen av 2009 er estimert på bakgrunn av gjeldende anslag for disse ytelsene i 2009.

Ved utgangen av 2008 var det om lag 578 000 personer med helserelaterte ytelser.3 Dette tilsvarer en økning på vel 2 pst. i forhold til utgangsnivået i 2007. En analyse utført av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 20074 og høsten 20095 viser at antallet tapte årsverk grunnet uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, rehabilitering, nedsatt arbeidsevne6, arbeidsledighet (helt og delvis) og ordinære tiltak økte med 25 000 til 595 000 årsverk fra 2007 til 2008. Det var først og fremst et økt antall arbeidsledige og økt sykefravær som bidro til denne økningen. Målt som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder økte antall tapte årsverk med 0,3 prosentpoeng til 18,6 pst. i 2008.

Ved utgangen av 1. halvår 2009 var det registrert 341 400 personer med en uføreytelse, en økning på 5 600 personer fra samme tidspunkt i fjor. Framskrivinger basert på den demografiske utviklingen og konstante uttaksrater i hver aldersgruppe tilsier til sammenlikning en økning på om lag 7 000 personer både i 2009 og 2010. Om lag 11 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar nå en uføreytelse, noe som er 3 prosentpoeng mer enn i 1995.

Etter å ha falt med om lag 13 pst. fra utgangen av 2004 og fram til utgangen av 2008, har antallet personer som mottar attførings- eller rehabiliteringspenger økt i 2009. Ved utgangen av første halvår i år var det registrert 108 000 attførings- og rehabiliteringspengemottakere, en økning på vel 7 300 personer fra samme tidspunkt i fjor. Antall attføringspengemottakere økte i denne perioden med 2 200 personer til 58 000 personer. Denne økningen må ses i sammenheng med det svakere arbeidsmarkedet. Samtidig har antall mottakere av rehabiliteringspenger i samme periode økt med 5 100 personer, til om lag 50 000 personer.

Utviklingen i antall mottakere av andre helserelaterte ytelser er nært knyttet til utviklingen i sykefraværet. Hittil i år har det totale sykefraværet økt markert, og det utgjorde 7,1 pst. av alle avtalte dagsverk i 2. kvartal 2009. I forhold til 2. kvartal i fjor er dette en økning på 5 pst. Økningen i det samlede sykefraværet skyldes høyere legemeldt fravær, mens det egenmeldte fraværet har holdt seg relativt stabilt det siste året.

I det følgende er det er gitt en nærmere redegjørelse for utviklingstrekk knyttet til den enkelte ytelse.

Mottakere av sykepenger – Sykefraværsutviklingen

Utviklingen i sykefraværet måles som antall tapte dagsverk pga.sykdom i pst. av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Sykefraværsstatistikken publiseres kvartalsvis av SSB og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Statistikken oppgir totalt sykefravær, som består av legemeldt og egenmeldt sykefravær.

Figur 6.7 Utviklingen i sykefraværsprosenten fra 2. kvartal 2000 til
2. kvartal 2009.

Figur 6.7 Utviklingen i sykefraværsprosenten fra 2. kvartal 2000 til 2. kvartal 2009.

Kilde: Sentral sykefraværsstatistikk, SSB/Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Det totale sykefraværet økte i perioden fra 2000 til 2003, etterfulgt av et kraftig fall i sykefraværet gjennom siste halvdel av 2004 og inn i 2005. Deretter økte sykefraværet gjennom 2006, og var om lag stabilt gjennom 2007 og første halvdel av 2008. Sykefraværet har økt igjen i 4. kvartal 2008 og hittil i 2009. Det egenmeldte fraværet har vært stabilt rundt 1 pst. gjennom hele IA-perioden. Nedgangen i sykefraværet i 2004 kom etter regelverksendringer som ble innført med sikte på raskere vurdering av aktive tiltak og økt bruk av gradert sykmelding. Det er godt dokumentert at regelendringene førte til endringer i legenes sykmeldingspraksis. Fra 2007 til 2008 har det totale sykefraværet (årsgjennomsnitt) økt fra 6,9 til 7 pst., hvilket tilsvarer en økning på 2,1 pst.

Sykefraværet i 2008 var på 8,8 pst. for kvinner og 5,6 pst. for menn. For kvinner og menn var økningen i fraværet på hhv. 1,1 pst. og 1,8 pst. sammenlignet med 2007.

Sykefraværsmålet i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 pst. fra 2001 til 2009. Det totale sykefraværet i 2. kvartal 2001 var på 7 pst. Etter 2. kvartal 2009 er fraværet på 7,1 pst. Dette er en økning på 1,4 pst. i forhold til 2. kvartal 2001.

Sykefraværet etter 2. kvartal 2009 er 5 pst. høyere enn etter 2. kvartal 2008. Sykefraværet har endret seg svært ulikt i de forskjellige næringene fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009. Økningen har vært størst i bygg og anlegg med 16,2 pst. Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting økte med 13,1 pst., mens forretningsmessige tjenesteyting økte med 12,9 pst. Overnatting og serveringsvirksomhet økte med 12,2 pst. Sykefraværet i industrien har bare økt med 3 pst, mens fraværet i helse og sosialtjenester ikke er endret, men denne næringen har fortsatt høyest fravær (9,6).

Figur 6.8 Totalt sykefravær fordelt etter næring. Pst. i 2. kvartal
2009 og endringsprosent fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009.

Figur 6.8 Totalt sykefravær fordelt etter næring. Pst. i 2. kvartal 2009 og endringsprosent fra 2. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009.

Kilde: Sentral sykefraværsstatistikk, SSB/Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I 2008 ble det utbetalt sykepenger for 11,7 dager pr. sysselsatt lønnstaker totalt. Det er en økning på 3,5 pst. fra 2007. Dersom det tas hensyn til gradert sykefravær i statistikken over antall sykepengedager, har det vært en økning fra 9,3 dager i 2007 til 9,6 dager i 2008. Dette tilsvarer en vekst på 3,2 pst.

Figur 6.9 Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt
lønnstaker

Figur 6.9 Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt lønnstaker

Kilde: Sysselsettingstall jf. Nasjonalregnskapet, www.ssb.no/nr. Sykepengedager: Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er korrigert for brudd i statistikken i 1998 og 2000.

Varighet

Sykefraværsdagsverk for avsluttede tilfeller(legemeldt fravær) fordelt etter varighet. Antall tapte dagsverk totalt og fordeling i pst. i varighetsintervallet. 4. kvartal 2007 og 4. kvartal 2008.

4. kvartal 2007

4. kvartal 2008

Varighet

Dagsverk tapt pga. sykefravær

Dagsverk tapt pga. sykefravær

I alt

3 901 442

3 996 587

Prosentvis fordeling:

1-16 dager

24,4

24,1

17-56 dager

28,8

28,4

57-84 dager

11,6

11,5

85-182 dager

19,1

18,7

183 dager +

16,0

17,2

Andelen legemeldt sykefravær som har vart opptil 16 dager (arbeidsgiverperioden) er redusert med 0,3 prosentpoeng. Også fravær med varighet fra 17 til 182 dager har gått noe ned. Andelen legemeldt fravær med varighet over et halvt år (183 dager +) har økt med 1,2 prosentpoeng.

Gjennomsnittlig varighet pr. sykepengetilfelle betalt av folketrygden

I 2008 var gjennomsnittlig varighet for avsluttede sykepengetilfeller for arbeidstakere 58,5 arbeidsdager. Dette er en økning på 2,1 pst. sammenlignet med 2007. Kvinner har noen færre sykepengedager pr. tilfelle enn menn.

Diagnose

Fordelingen av sykefraværet på diagnosegrupper i 4. kvartal 2003-2008 viser at om lag 34-36 pst. av sykefraværstilfellene og om lag 40-44 pst. av tapte dagsverk skyldes muskel- og skjelettlidelser. Psykiske lidelser utgjør om lag 12-13 pst. av tilfellene og 17-18 pst. av tapte dagsverk. Fordelingen av sykefraværet på diagnosegrupper er uendret de siste årene.

Aktiv og gradert sykemelding

I 2008 var 1,8 pst. av alle sykefraværstilfeller innom aktiv sykmelding. Dette er 0,1 prosentpoeng flere enn i 2007. Andelen som hadde vært innom gradert sykmelding var på 18,7 pst. i 2008, dvs. 0,3 prosentpoeng flere enn i 2007. Det er særlig for de lange sykefraværstilfellene at disse virkemidlene tas i bruk.

Oppbrukt sykepengerett

I 2008 var det i alt 48 945 personer som brukte opp sykepengeretten. Dette er en oppgang på 1,3 pst. fra 2007.

Av de 48 945 personer som gikk ut maksimalperioden (52 uker) på sykepenger hadde 47,2 pst. overgang til rehabiliteringspenger. En nedgang på om lag 4 prosentpoeng i forhold til 2007. 12 pst. hadde overgang til yrkesrettet attføring, mens 17,3 pst. hadde overgang til uføreytelser. Andre overganger (inkl. tilbakeføring til arbeid) økte fra 18,2 til 23,5 pst. i perioden 2007-2008

Antall personer med oppbrukt sykepengerett og fordeling av disse på overgang til uføreytelser, rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring og annet.

2007

2008

Personer med oppbrukt sykepengerett

48 335

48 945

Prosentvis fordeling:

Overgang til uføreytelser

18,4

17,3

Overgang til rehabiliteringspenger

51,0

47,2

Overgang til yrkesrettet attføring

12,4

12,0

Andre (inkl. tilbakeføring til arbeid)

18,2

23,5

Det er generelt store variasjoner i sykefraværet og det er svært sammensatte forklaringer på variasjonen. Følgende faktorer kan påvirke sykefraværet:

  1. Arbeidsmarkedet (sysselsetting, arbeidsmiljø og omstillingsprosesser)

  2. Sykelighet

  3. Demografi

  4. Endringer i lov og regelverk

  5. Administrative forhold (praktisering av regelverk, legers sykemeldingspraksis, restanser)

  6. Endringer i normer og holdninger

En nærmere redegjørelse for utgiftsutvikling, og hvilke prognoser som er lagt til grunn for utviklingen i 2010 er gitt under omtalen av kap. 2650 Sykepenger.

Utviklingen i antall mottakere av rehabiliteringspenger

Utviklingen i antall mottakere av rehabiliteringspenger

Antall mottakere av rehabiliteringspenger har vært stabilt siden 2005 på om lag 47 000 mottakere.

I 2004 og 2005 var det en betydelig nedgang i antall mottakere av rehabiliteringspenger. Nedgangen skyldtes dels innstramninger i mulighetene for å motta rehabiliteringspenger utover 1 år og dels lavere tilgang til ordningen i forhold til tidligere år. Etter 2005 har det vært små endringer i antall mottakere.

Det er flere kvinner enn menn som mottar rehabiliteringspenger. Ved utgangen av 2008 var det 47 222 personer som mottok rehabiliteringspenger. Av disse var 61,7 pst. kvinner og 38,3 pst. menn. I 2008 var 36,2 pst. av mottakerne av rehabiliteringspenger over 49 år. Dette er en betydelig høyere andel enn for mottakere av attføringspenger. Det er små forskjeller i alderssammensetningen mellom menn og kvinner.

Gjennomsnittlig ytelse for menn og kvinner var hhv. 212 700 kroner og 174 300 kroner. Forskjellen skyldtes bl.a. at kvinner i større grad enn menn har vært i deltidsarbeid og derfor har et lavere beregningsgrunnlag.

Figur 6.10 Antall mottakere av rehabiliteringspenger i desember 2004-2008

Figur 6.10 Antall mottakere av rehabiliteringspenger i desember 2004-2008

Om lag 72 pst. av de som mottok rehabiliteringspenger pr. desember 2008 mottok en ytelse med en rehabiliteringspengegrad lik 100 pst., om lag 20 pst. hadde en ytelsesgrad på 50 pst. eller mindre, og 84 pst. hadde en grad mellom 50 og 100.

Mottakere av rehabiliteringspenger pr. desember 2008. Fordelt etter ytelsesnivå og rehabiliteringspengegrad. Relative andeler.

Rehabiliteringspengeutbetaling i G1

Alle antall

Herav grad lik 100

Alle % andel

Grad lik 100

Mindre eller lik 1,97G2

18 190

8 904

38,5

26,1

Mellom 1,97G og 3,0G

15 061

11 618

31,9

34,3

Over 3,0G

13 971

13 509

29,6

39,6

Sum

47 222

34 128

100,0

100,0

1 G=70 256 kr pr. desember 2008

2 Fra 1. mai 2008 ble minsteytelsen hevet fra 1,8 G til 1,97 G.

Nesten 39 pst. av samtlige mottakere av rehabiliteringspenger mottok en ytelse lik eller mindre enn minsteytelsen på 1,97 G. Litt under halvparten av disse hadde imidlertid en rehabiliteringsgrad som var mindre enn 100 pst. Når man kun ser på mottakere med en rehabiliteringsgrad på 100 pst., hadde om lag 26 pst. en utbetaling mindre eller lik 1,97G, mens 40 pst. mottok en ytelse over 3G.

Utviklingen i antall mottakere av rehabiliteringspenger under «aktive tiltak»1 2003-2008 (arbeidstrening, graderte rehabiliteringspenger og rehabiliteringspenger i ventetid før attføringstiltak)

År

Antall med arbeidstrening

Prosentandel

Antall med gradert rehabilitering

Prosentandel

Antall med rehab.penger i ventetid før attføringstiltak

Prosentandel

2003

2 313

3,8

10 227

16,8

3 226

5,3

2006

1 124

2,4

11 932

25,7

2 518

5,4

2007

1 146

2,4

12 245

26,5

2 253

4,8

2008

925

2,0

13 096

27,7

1 733

3,7

1 En person kan være registrert med flere aktive tiltak i tabellen. En kan derfor ikke summere andelen under ulike aktive tiltak.

Samlet var det en nedgang i andelen med «aktive tiltak under arbeidstrening» fram til 2008. En mulig årsak til dette er at det i perioden har vært sterkere fokus på attføringstiltak i sykepengefasen og at flere derfor har hatt direkte overgang fra sykepengefasen til attføringspengefasen uten å ha vært innom en periode med rehabiliteringspenger. Andelen falt fra 3,8 pst. i 2003 til 2,0 pst. i desember 2008.

Fra et toppunkt i 2004 har det vært en reduksjon i andelen med rehabiliteringspenger i ventetid før attføringstiltak. Andelen var i 2008 på 3,7 pst. Reduksjonen har trolig sammenheng med at saksbehandlingstiden for søknad om attføring har gått ned i perioden fra 2004 til 2008.

Stadig flere mottar graderte rehabiliteringspenger. Andelen personer som mottok en gradert ytelse økte fra 16,8 pst. i 2003 til 27,7 pst. i 2008. I perioden fra desember 2007 til desember 2008 økte denne andelen med 1,2 prosentpoeng.

Fra desember 2003 til desember 2005 økte andelen med rehabiliteringspenger etter «avbrudd under yrkesrettet attføring» fra 8,3 til 11,8 pst. Dette skyldtes at flere saker ble sendt over til daværende Aetat for utprøving av yrkesrettet attføring i forbindelse med innskjerpingen av attføringskravet i 2000 og senere ved lovfesting av kravet i 2004. For perioden fra 2005 til 2007 var andelen stabil. Andelen var 12,2 pst. i 2007, mens andelen gikk ned til 10,7 pst. i 2008.

Overgangen fra rehabiliteringspengeordningen til alternative stønadsordninger

Innstrammingene i regelverket for rehabiliteringspenger i 2003 og 2004 førte til en kraftig økning i antall personer som gikk ut av ordningen disse årene. Dette påvirket også sammensetningen av overgangsratene disse årene, da spesielt overgangen til attføringspenger var høy.

Antall personer som har avsluttet en periode med rehabiliteringspenger. Status 3 måneder etter avgang på rehabiliteringspenger

År

Avgang, antall personer1

Uføre pensjon i pst.

Tidsbe grenset uføre stønad i pst.

Attføringspenger i pst.

Rehab.- penger i pst.

Sum trygdeytelser i pst.

Annet i pst.

Andel mottakere i A/A registeret (med ett aktivt arbeid)2

2003

51 234

26,7

0,1

37,0

3,6

67,4

32,6

2006

45 738

15,5

16,2

31,5

1,9

65,1

34,9

37,8

2007

44 082

15,4

15,6

30,1

1,4

62,5

37,5

43,6

2008

41 599

15,2

16,7

27,8

1,5

61,2

38,8

39,9

1 Disse avgangstallene, som er knyttet til overgangsratene i tabellen, vil avvike fra avgangstall benyttet i andre sammenhenger. Dette skyldes ulike datakilder.

2 Omfatter alle som er gjenfunnet i Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret med et aktivt arbeidsforhold. Tall før 2006 er ikke sammenlignbare med tall for 2006 og 2007 og er derfor ikke oppgitt.

I 2008 var det totalt 31,9 pst. som mottok uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad tre måneder etter opphør av rehabiliteringspenger. Dette er tilnærmet samme nivå som i 2007 og 2006. Andelen med overgang til attføringspenger er noe lavere i 2008 enn i 2007. I 2008 er andelen med overgang til attføringspenger 27,8 pst. Andelen som ikke mottar trygdeytelser i 2008 er litt høyere enn foregående år. Denne gruppen omfatter personer som er kommet tilbake i arbeid, mottar sosialhjelp, mottar andre ytelser eller er avhengig av privat forsørging.

En kontroll mot Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret viser at 39,9 pst. av alle rehabiliteringspengemottakere med avgang er registrert med et aktivt arbeidsforhold. Gruppen omfatter personer som har overgang til fullt arbeid eller en kombinasjon av trygd og arbeid. Andelen er lavere enn i 2007.

Utviklingen i 2009

Antall mottakere av rehabiliteringspenger økte betydelig i 1. halvår 2009. Dette skyldtes både en økt tilstrømning inn i ordningen, samtidig som varigheten per mottaker har økt markert i 1. halvår 2009. Per juni 2009 mottok om lag 50 000 personer rehabiliteringspenger. På bakgrunn av den faktiske utviklingen hittil i 2009 forventes gjennomsnittlige antall mottakere av rehabiliteringspenger å øke noe i 2009. Utviklingen i rehabiliteringspenger påvirkes som andre helserelaterte ytelser av utviklingen i sykepenger, arbeidsmarkedet og restansesituasjonen i arbeids- og velferdsetaten.

En nærmere redegjørelse for utgiftsutvikling for de statlige ytelsene, og hvilke prognoser som er lagt til grunn for utviklingen i 2010 er gitt under omtalen av kap. 2652 Medisinsk rehabilitering.

Utvikling i antall mottakere av attføringspenger

Figur 6.11 Antall mottakere av attføringspenger i gjennomsnitt for året.

Figur 6.11 Antall mottakere av attføringspenger i gjennomsnitt for året.

Ved utgangen av 2008 var det 54 922 mottakere av attføringspenger, tilsvarende en nedgang på 4,2 pst. for samme periode i 2007. Nedgangen skyldes delvis et meget lavt antall attføringspengemottakere ved utgangen av 2008 sett i forhold til antall attføringspengemottakere i gjennomsnitt i 2007. Nedgangen fra 2007 til 2008 var sterkere for menn enn for kvinner. Nedgangen skyldes særlig en lav tilgang, men også en høy avgang. Det stramme arbeidsmarkedet har trolig ført til både en lav tilgang av tidligere ordinære arbeidssøkere til gruppen av attføringspengemottakere og en høy avgang fra gruppen av attføringspengemottakere ut i jobb. Videre har det vært innstramminger i regelverket, nærmere bestemt varighetsbegrensning på tre år på utdanningstiltak fra 1. januar 2004 og reduksjon fra 6 til 3 måneder i den maksimale perioden med attføringspenger i ventetid på arbeid. Disse regelverksendringene har bidratt til færre attføringspengemottakere i 2008 sett i forhold til 2007.

I 2008 var i gjennomsnitt om lag 94 pst. av attføringspengemottakerne yrkeshemmede, den resterende andelen er personer som er definert som ikke-yrkeshemmede. Utviklingen på attføringspengeområdet må ses i sammenheng med utviklingen i antall yrkeshemmede, jf. omtale under Arbeidsmarkedet, personer med nedsatt arbeidsevne.

Flertallet av attføringspengemottakerne er i aldersgruppen 30 til 49 år, til sammen om lag 60 pst. Dette gjelder både for kvinner og menn. Av den resterende andelen er det noen flere som er under 30 år enn over 49 år. Andelen mottakere av attføringspenger over 49 år på 18,5 pst. er betydelig lavere enn tilsvarende andel for mottakere av rehabiliteringspenger på vel 36 pst.

Mottakere av attføringspenger fordelt etter type tiltak. Årsgjennomsnitt 2006-2008. Antall og andeler

Andel på tiltak

År

Antall

Lønnstilskudd

Arbeidpraksis

Opplæring

Sysselsettings- tiltak, permisjoner og vikariater

Oppfølging

Avklaringstiltak

Kvalifisering i AMB

Tilrettelagt arbeid i AMB

Tilrettelagt arbeid i VTA

Andre tiltak

2006

42 026

1,4

24,5

57,1

0,0

9,3

3,6

0,7

0,0

0,4

3,0

2007

39 004

1,7

25,4

54,0

0,0

11,3

4,1

0,9

0,0

0,2

2,4

2008

35 486

2,0

25,9

52,0

0,1

12,6

4,0

1,0

0,0

0,2

2,2

Tiltakene har skiftet navn ved innføring av den nye tiltaksforskriften fra 1. januar 2009, men i statistikk brukes de nye navnene også om tall før 1. januar 2009. De fleste mottakerne av attføringspenger deltok på opplæringstiltak og arbeidspraksis. Fra 2007 til 2008 sank andelen av tiltaksdeltakere i opplæring. Dette kan ha sammenheng med varighetsbegrensninger som ble innført fra 2004 for skoletiltaket. Andelen på tiltaket oppfølging er på 12,6 pst. og har økt det siste året. Dette tiltaket foregår i stor utstrekning i det ordinære arbeidslivet.

Mottakere av attføringspenger pr. utgangen av desember 2008 fordelt etter nivået på ytelsen

Ytelse målt i G1

Antall

Andel i pst.

Mindre eller lik 1,97G

22 147

40,3

Mellom 1,97G og 3,0G

15 452

28,1

Over 3,0G

17 393

31,6

Sum

54 992

100,0

1 Dagsatsen ved utgangen av desember 2008 er regnet om til en årsytelsen ved å gange med antall stønadsdager i et år (260). Dagsatsen inkluderer ikke etterbetalinger og er ikke redusert pga. arbeid (ytelsen er ikke gradert). G= 70 256 kr pr. desember 2008.

Ved utgangen av desember 2008 var det totalt 54 992 mottakere av attføringspenger. Av disse, mottok om lag 40 pst. en ytelse lik minsteytelsen på 1,97 G eller mindre7, mens i underkant av tredjeparten mottok over 3 ganger folketrygdens grunnbeløp i attføringspenger på årsbasis. Om lag 50 pst. av mottakerne hadde en ytelse på over 2,4 G, dvs. over om lag 168 600 kroner.

Overgangen fra attføringspengeordningen til alternative stønadsordninger

Antall personer som har avsluttet en periode med attføringspenger. Status 3 måneder etter avgang på attføringspenger1

Periode

Avgang, antall personer

Uførepensjon i pst.

Tidsbegrenset uførestønad i pst.

Attføringspenger i pst.

Rehabiliteringspenger i pst.

Sum trygdeytelser i pst.

Annet i pst.

Andel mottakere i A/A registret (med ett aktivt arbeid)2

2006

28 207

12,7

12,8

0,0

15,6

41,1

58,9

45,6

2007

29 071

12,2

12,6

0,0

17,5

42,3

57,7

46,1

2008

29 656

11,1

12,3

0,3

16,1

39,8

60,2

42,0

1 Tall fra før 2006 er ikke sammenlignbare med tall for 2006 og 2007 og er derfor ikke oppgitt

2 Omfatter alle som er gjenfunnet i Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret med et aktivt arbeidsforhold

I 2008 var det 23,4 pst. som mottok uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad tre måneder etter opphør av attføringspenger. Svært få gikk tilbake igjen til attføringspenger etter å ha avsluttet en periode med attføringspenger. I 2008 var det 16,1 pst. som mottok rehabiliteringspenger tre måneder etter opphør av attføringspenger. 39,8 pst. mottok helserelaterte trygdeytelser tre måneder etter avslutning av attføringspengeperioden. Dette er en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra 2007. I 2008 var det dermed 60,2 pst. som ikke mottok helserelaterte trygdeytelser tre måneder etter opphør av attføringspenger. Dette omfatter bl.a. personer som helt eller delvis er kommet tilbake i arbeid, mottar sosialhjelp, er avhengig av privat forsørgelse eller er ordinære arbeidssøkere.

Tall fra Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret viser at 42 pst. av dem som avsluttet en attføringspengeperiode i 2008, er registrert med et aktivt arbeidsforhold. Gruppen omfatter personer som har overgang til et fullt arbeidsforhold eller en kombinasjon av trygd og arbeid.

Utviklingen i 2009

Beholdningen av attføringspengemottakere har vært stigende i 1. halvår 2009. Dette har etter all sannsynlighet sammenheng med omslaget på arbeidsmarkedet høsten 2008. Økningen er forventet å fortsette utover høsten 2009. Regelverksendringer har også betydning for den gjennomsnittlige beholdningen av attføringspengemottakere, bl.a. økning i den maksimale perioden med attføringspenger i overgangsfasen til rehabiliteringspenger eller uføreytelser.

Utviklingen i antall mottakere av uføreytelser

Figur 6.12 Antall uføre ved utgangen av året.

Figur 6.12 Antall uføre ved utgangen av året.

Siden 2001 har andelen av befolkningen som mottar uføreytelser økt fra 10 til 11 pst. Dette tilsvarer 53 877 personer. Siden 2006 har andelen vært stabil på 11 pst. Utviklingen i alderssammensetningen i befolkningen er av stor betydning når vi vurderer utviklingen i antall uføremottakere. Antallet som går over på alderspensjon (67 åringene) har stor betydning for avgangen fra uførepensjon, og størrelsen på befolkningskullene som kommer opp i høyrisikoalder (60 år +) betyr mye for tilgangen til uførepensjon. Den demografiske utviklingen med en økende andel eldre i befolkningen, forklarer en betydelig del av økningen i antall uføre. I tillegg til alder vil utviklingen også påvirkes av forhold som regelverksendringer, utviklingen i de andre helserelaterte ytelsene og utviklingen på arbeidsmarkedet.

Antall nye uføre mottakere av uføreytelser i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2004, 2007 og 2008

År

Antall nye mottakere av uføreytelser

Prosentvis endring fra året før

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2004

30 133

13 567

16 566

4,5

1,3

7,3

2007

29 955

13 052

16 903

-2,7

- 5,2

-0,8

2008

30 317

13 055

17 262

1,2

0,0

2,1

Utviklingen i antall nye uføresaker må også ses i sammenheng økningen i restanser for uføresaker i Arbeids- og velferdsetaten i 2007 og 2008. Dette har forbigående ført til en reduksjon i antall nye uføresaker.

Antall mottakere av foreløpig uførepensjon har bl.a. sammenheng med den til enhver tid gjeldende restansesituasjon på uføreområdet og bruk av unntaksbestemmelsene for mottakere av rehabiliteringspenger som venter på behandling av krav om uføreytelse. I 2008 var det i gjennomsnitt 1 200 mottakere av foreløpig uførepensjon, mens gjennomsnittet i 2007 var på 1 500 mottakere.

Utvikling i antall uføre etter kjønn og alder

Antall uføre økte med om lag 5 700 fra utgangen av 2007 til utgangen av november 2008. Målt som andel av befolkningen som mottar uføreytelser (18-67 år) er andelen 11 pst., tilsvarende som i 2007. Det er flere kvinner enn menn blant mottakerne av uføreytelser. I de yngste aldersgruppene er andelen menn marginalt høyere. I aldersgruppene over 30 år er uføreandelene markert høyere for kvinner enn for menn. Det er spesielt for de eldste aldersgruppene at kjønnsforskjellene er store.

Utviklingen i antall uføre under 30 år

Siden 2001 har antallet uføre under 30 år økt med 2 900 personer. Økningen har vært størst i aldersgruppen 18-19 år der antall mottakere har økt fra 513 personer ved utgangen av 2001 til 959 personer ved utgangen av 2008. Andelen uføre under 30 år som andel av befolkningen i samme aldersgruppe har økt fra 3 til 4 pst. i perioden 2001 til 2008.

Figur 6.13 Antall uføre under 30 år ved utgangen av året.

Figur 6.13 Antall uføre under 30 år ved utgangen av året.

Avslagsfrekvens

Søknader om uføreytelser og avslagsfrekvens. 2004, 2007 og 2008

År

Søknader registrert på NAV-kontor1

Antall avslag

Avslagspst.2

2004

41 971

10 752

24,8

2007

46 242

6 280

14,4

2008

53 691

5 958

11,9

1 Antall søknader er her justert for antall søknader som er registrert som henlagt/bortfalt på NAV-kontorene. Søknader henlegges/bortfaller bl.a. pga. feil eller at de trekkes tilbake.

2 Avslagsprosenten beregnes på grunnlag av behandlede saker.

Avslagsprosenten for uføreytelser var 11,9 pst. i 2008, mot 14,4 pst. i 2007. En del av nedgangen kan forklares med at stadig flere av de som søker har gått ut stønadsperioden på tidsbegrenset uførestønad, og mange av disse fyller vilkårene for uførepensjon.

Andel mottakere av uføreytelser fordelt etter størrelse på ytelsen.

Mottakere av uførepensjon pr. november 2008 fordelt på ytelsesnivå (personer med 100 pst. uføregrad)

Antall

Andel

Mindre eller lik 1,97G

59 786

25 %

Fra 1,97G t.o.m. 3,0G

130 618

54 %

Fra 3,0G og høyere

50 997

21 %

Sum

241 401

100 %

Om lag 20 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uføregrad mottar en ytelse på mer enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp. 54 pst. har en ytelse mellom 2 og 3 ganger folketrygdens grunnbeløp og om lag 25 pst. har en uførepensjon som er mindre eller lik minsteytelsen på 1,97 ganger grunnbeløpet (fra 1. mai 2008).

Mottakere av tidsbegrenset uførestønad pr. desember 2008 fordelt på ytelsesnivå (personer med 100 pst. uføregrad)

Antall

Andel

Mindre eller lik 1,97G

8 020

26 %

Fra 1,97G t.o.m. 3,0G

10 082

33 %

Fra 3,0G og høyere

12 318

40 %

Sum

30 420

100 %

40 pst. av mottakerne av tidsbegrenset uførestønad med en uføregrad på 100 pst. har over tre ganger folketrygdens grunnbeløp i ytelse, mens 26 pst. har en ytelse som er mindre eller lik minsteytelsen på 1,97 ganger grunnbeløpet.

Andel uføre med gradert uføreytelse

Andel uføre med gradert ytelse, totalt og blant nye mottakere av uføreytelser, fordelt på kjønn. 2004, 2007 og 2008

Andel mottakere av graderte uføreytelser

Nye mottakere av uføreytelser

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2004

20,4 %

13,9 %

25,2 %

28,4 %

21,3 %

34,2 %

2007

20,2 %

14,5 %

24,1 %

30,0 %

24,2 %

34,5 %

20081

20,0 %

14,9 %

23,7 %

1 Arbeids- og velferdsdirektoratet har pga. statistikkomlegging ikke produsert statistikk for hvor mange nye mottakere i 2008 som har gradert ytelse.

Andelen mottakere med gradert uføreytelse er relativt stabil. Blant mottakerne av uføreytelser har om lag 24 pst. av kvinnene og 15 pst. av mennene gradert ytelse. Andelen mottakere med gradert ytelse er vesentlig høyere blant de som mottar tidsbegrenset uførestønad enn de som mottar uførepensjon.

Antall uførepensjonister som går ned i uføregrad

Sett i forhold til det totale antallet uførepensjonister er det en svært liten andel av uførepensjonistene som får redusert sin uføregrad i løpet av et år. I løpet av de første elleve månedene for 2008 gjaldt dette omlag 1 600 personer, omtrent tilsvarende antall som i 2007. Andelen er relativt stabil. Mange av de som prøver seg i arbeid har inntekt innenfor friinntekten på 1G, og får dermed ikke endret uføregrad ved økt arbeidsinnsats.

Antall uførepensjonister som har redusert uføregrad i løpet av 2008

Ny uføregrad

Gammel uføregrad

Antall

Under 50

50

51-99

Under 50

33

33

50

84

84

51-79

225

69

29

127

80-99

243

20

10

213

100

1 021

75

48

898

I alt

1 606

281

87

1 238

Andel uførepensjonister med arbeidsinntekt

24,4 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2007, hadde arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Dette er en liten økning fra 2006 da tilsvarende andel var 23,2 pst. Det er relativt sett flere menn enn kvinner som har arbeidsinntekt, og menn har i tillegg en høyere inntekt enn kvinner.

Andel av de som har hatt hel uførepensjon hele året og som har hatt arbeidsinntekt i samme år. 2003, 2006 og 20071.

Inntekts-intervall i G

0-0,5 G

0,5-0,8 G

0,8 G eller mer

I alt

2003

15,4

3,6

5,1

24,1

2006

14,3

3,6

5,3

23,2

2007

14,8

3,8

5,7

24,4

1 Av registertekniske årsaker er denne tabellen for forutgående år, dvs. 2007.

Utviklingen i 2009

Ved utgangen av juni 2009 var 341 425 personer mottakere av en uføreytelse. Det er 5 629 flere enn ved utgangen av juni 2008. Antall personer med uføreytelse økte med 1,7 pst. fra juni 2008 til juni 2009 og med 1,6 pst. fra juni 2007 til juni 2008. Fra utganen av 1. halvår 2008 til utgangen av 1. halvår 2009 økte antallet på tidsbegrenset uførestønad med om lag 5 900 personer. Samtidig ble antallet mottakere av uførepensjon redusert med rundt 200 personer.

6 600 nye kvinner, og 5 400 nye menn mottok uførepensjon i løpet av første halvår 2009. For begge kjønn er det en økning i tilgangen fra første halvår 2008. I løpet av første halvår 2009 mottok om lag 12 000 nye personer uførepensjon. Dette var en økning på 8,2 pst. fra første halvår 2008, da rundt 11 000 nye personer ble uførepensjonister. For begge kjønn var tilgangen størst i aldersgruppen 60 til 64 år.

I løpet av første halvår 2009 mottok om lag 6 800 nye personer tidsbegrenset uførestønad. Det er en økning på 8,2 pst. sammenliknet med første halvår 2008, da rundt 6 300 nye personer ble mottakere av tidsbegrenset uførestønad. 4 400 nye kvinner, og 2 300 nye menn mottok tidsbegrenset uførestønad i løpet av første halvår 2009. Dette er en økning i tilgangen for både kvinner og menn sammenliknet med første halvår 2008.

En nærmere redegjørelse for utgiftsutvikling, og hvilke prognoser som er lagt til grunn for utviklingen i 2010 er gitt under omtalen av kap. 2655 Uførhet.

Alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP)

Følgende tilstandsvurdering og redegjørelse for utviklingstrekk refererer seg til dagens alderspensjon i folketrygden og til dagens ordninger for avtalefestet pensjon (AFP).

Pensjonsreformen iverksettes fra 1. januar 2010, og viktige deler av reformen som bl.a. nye opptjeningsregler i folketrygdens alderspensjon trer i kraft fra dette tidspunktet. Fra 1. januar 2011 vil det være mulig å ta ut alderspensjon fleksibelt fra 62 år, og privat AFP vil beregnes som et påslag til alderspensjonen og tas ut samtidig med denne. Det vises til delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem for en nærmere omtale av arbeidet med pensjonsreformen.

En nærmere redegjørelse for utgiftsutviklingen og hvilke prognoser som er lagt til grunn for utviklingen i 2010 er gitt under omtalen av kap. 2655 uførhet.

Alderspensjon

Formålet med dagens alderspensjon i folketrygden er å sikre inntekt for personer som har fylt 67 år, som fram til det innføres fleksibel alderspensjon fra 62 år i 2011 er den allmenne pensjonsalderen i Norge.

Folketrygden gir en grunnsikring i form av grunnpensjon og særtillegg (minstepensjon), og en viss standardsikring i forhold til tidligere arbeidsinntekt gjennom tilleggspensjonen. Ved siden av alderspensjonen kan det også ytes forsørgingstillegg for ektefelle og barn og ventetillegg. For en nærmere beskrivelse av de ulike komponentene i folketrygdens alderspensjon, se kap. 2670 Alderdom.

Utviklingen i antall alderspensjonister og minstepensjonister

Etter en periode med moderat nedgang i antall alderspensjonister, begynte antallet å øke fra 2004. Fra 2004 til 2008 økte antall alderspensjonister med om lag 17 000, dvs. en økning på i underkant av 3 pst. I 2008 mottok om lag 643 000 personer alderspensjon fra folketrygden.

I 2004 utgjorde andelen minstepensjonister 32 pst. av alle alderspensjonister. Andelen har siden falt, og utgjorde i 2008 om lag 30pst. Nedgangen henger sammen med at stadig flere har opptjent rett til tilleggspensjon i folketrygden. I 2008 økte den ordinære særtilleggssatsen fra 79,33 pst. til 94 pst. av folketrygdens grunnbeløp, mens den i 2009 økte ytterligere fra 94 pst. til 97 pst. Når særtillegget økes, øker antall minstepensjonister fordi flere med lav tilleggspensjon faller under det nye minstepensjonsnivået. Dette forklarer at antall minstepensjonister økte fra 2007 til 2008.

Alderspensjonister og minstepensjonister pr. 31. desember 2004, 2007 og 2008, endringer fra foregående år og andel minstepensjonister.

I alt

Minstepensjonister

Andel minstepensjonister1

År

Antall

Endring

Antall

Endring

I alt

Menn

Kvinner

2004

625 668

1 946

199 831

-8 291

31,9

9,7

47,7

2007

639 255

5 039

176 494

-7 626

27,6

8,0

41,9

2008

642 815

3 560

191 887

15 393

29,9

8,9

45,3

1 Andelen mannlige og kvinnelige minstepensjonister er sett i forhold til hhv. antall mannlige og kvinnelige alderspensjonister, og ikke i forhold til totalt antall alderspensjonister.

Det er fortsatt en høyere andel kvinner enn menn med minstepensjon. Dette skyldes at kvinnene gjennomgående har hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet og som regel lavere inntekt enn menn. Blant kvinner som nå blir alderspensjonister er det stadig flere som har vært yrkesaktive. Andelen minstepensjonister blant kvinner forventes derfor å gå ned i årene framover. Andelen økte noe fra 2008 til 2009 pga. økningen i særtillegget i 2008.

Utvikling i antall nye alderspensjonister med tidligere uførepensjon, AFP og yrkesaktivitet

Andel nye alderspensjonister mellom 67 og 70 år med forutgående uførepensjon eller AFP, og andel som var yrkesaktive året før pensjonering pr. 31. desember 2004, 2007 og 2008

År

Antall nye alders pensjonister

Andel med forutgående uførepensjon, pst.

Andel med forutgående AFP, pst.

Andel som var yrkesaktive året før pensjonering 1

2004

35 270

42,1

22,9

17,8

2007

39 530

42,5

22,4

19,5

2008

38 500

40,7

22,7

21,8

1 Personer som var både yrkesaktive og hadde uførepensjon eller AFP ikke medregnet

Blant nye alderspensjonister i 2008 hadde 22,7 pst. vært AFP-pensjonister og 40,7 pst. hadde vært uførepensjonister før de ble alderspensjonister. Fra 2004 til 2008 har disse andelene blitt redusert med henholdsvis 0,2 og 1,4 prosentpoeng. Andelen nye alderspensjonister som var yrkesaktive året før pensjonering har økt fra om lag 18 pst. i 2004 til om lag 22 pst. i 2008.

Utvikling i gjennomsnittlig alderspensjon og minstepensjon

Utvikling i gjennomsnittlig pensjon og minstepensjon, 2008 kroner1

Alderspensjon

Minstepensjon

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2004

143 200

170 100

124 000

99 500

88 800

101 000

2007

159 400

189 800

137 200

104 600

86 700

107 100

2008

165 700

196 400

143 000

113 100

99 000

115 200

1 Beløpene er omregnet til 2008-kroner med utviklingen konsumprisindeksen.

Gjennomsnittlig alderspensjon økte med 15,7 pst. fra 2004 til 2008. Økningen skyldes både at pensjonene har økt reelt, dvs. med mer enn prisveksten, og at nye alderspensjonister har hatt høyere opptjening. Økningen var litt større for menn enn for kvinner, henholdsvis 15,5 pst. og 15,3 pst. Det antas at kvinner etter hvert vil få en høyere prosentvis økning enn menn. Dette skyldes først og fremst en økende yrkesdeltakelse blant kvinner, men også at ordningen med omsorgspoeng som trådte i kraft i 1992 etter hvert vil begynne å få virking for nye alderspensjonister.

Fra 1. mai 2009 utgjør den årlige minstepensjonen 143 568 kroner for enslige, 132 636 kroner for minstepensjonist som er gift eller samboende med minstepensjonist og 115 872 kroner for minstepensjonist som er gift med pensjonister med tilleggspensjon. For enslige personer som tok ut alderspensjon fra 1. mai 2009 og er født i 1942, var høyest oppnåelig pensjon fra folketrygden 339 240 kroner i året.

Utvikling i gjennomsnittspensjon for nye alderspensjonister og minstepensjonister

Utvikling i gjennomsnittspensjon for nye alderspensjonister, 2008-kroner1, og andel minstepensjonister

Gjennomsnittlig alderspensjon for nye alderspensjonister, 2008 kroner1

Andel minstepensjonister av nye alderspensjonister, pst.

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2004

153 600

183 600

126 100

23,6

5,7

40,1

2007

172 300

204 900

141 400

20,0

5,0

34,2

2008

173 400

205 800

142 600

19,7

5,4

33,3

1 Beløpene er omregnet til 2008-kroner med utviklingen i konsumprisindeksen.

Kvinners økte yrkesdeltakelse har gitt seg utslag i at kvinnenes opptjening av tilleggspensjon er blitt høyere, og at den også øker noe raskere enn menns opptjening. Gjennomsnittlig pensjon for nye pensjonister økte med 13,1 pst. for kvinner og 12,1 pst. for menn fra 2004 til 2008. Denne trenden, med høyere prosentvis vekst for kvinner, forventes å fortsette ettersom flere kvinner med mer omfattende yrkesdeltagelse når pensjonsalderen.

Andelen minstepensjonister blant nye pensjonister i 2008 var 5,4 pst. for menn og 33,3 pst. for kvinner. For menn har andelen vært forholdsvis stabil de siste årene, mens den for kvinner har falt med nesten 7 prosentpoeng siden 2004. Også denne effekten henger sammen med kvinners økende yrkesdeltagelse over tid.

Utvikling i sammensetning av alderspensjonistenes inntekt

Pensjonistenes inntekter har økt i forhold til konsumprisindeksen i perioden fra 2003 til 2007. Om lag 64 pst. av alderspensjonistenes samlede inntekter kom i 2007 fra alderspensjon fra folketrygden, mens tjenestepensjon utgjorde i gjennomsnitt om lag 18 pst. av samlet inntekt. Alderspensjonen utgjør en større andel av kvinners samlede inntekt enn av menns samlede inntekt, henholdsvis 68 pst. og 61 pst. i 2007. For menn utgjorde alders- og tjenestepensjonene samlet 79 pst. av inntekten, og for kvinner om lag 85 pst.

Sammensetning av alderspensjonistenes gjennomsnittlige inntekt 2003-2007. Samlet inntekt i faste 2007-kroner1 og andeler i pst. av samlet inntekt.

2003

2004

2005

2006

2007

Totalt:

Samlet inntekt2

199 000

205 300

226 400

216 700

239 400

Alderspensjon

65

67

62

67

64

Tjenestepensjon

18

18

17

18

18

Annen inntekt3

17

15

21

15

18

Kvinner:

Samlet inntekt2

163 200

167 200

177 400

178 600

195 400

Alderspensjon

69

71

69

70

68

Tjenestepensjon

16

17

17

17

17

Annen inntekt3

14

12

14

12

15

Menn:

Samlet inntekt2

250 300

259 600

295 700

270 200

300 400

Alderspensjon

61

62

57

64

61

Tjenestepensjon

19

19

17

19

18

Annen inntekt3

20

19

26

17

21

1 Beløpene er omregnet til 2007-kroner med utviklingen i konsumprisindeksen.

2 Samlet inntekt er summen av yrkesinntekt, kapitalinntekt og overføringer.

3 Annen inntekt er kapitalinntekt, yrkesinntekt, andre overføringer med mer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for personer og familier.

Utviklingen i grunnbeløpet og lønnsveksten

Inntektsutviklingen for alderspensjonister og lønnstakere i alt, prosentvis økning

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Gjennomsnitt 2003-2008

- Grunnbeløp

5,1

3,9

3,3

3,5

5,4

5,5

4,4

- Minstepensjon for enslige

5,1

3,9

3,3

3,5

5,4

11,3

5,4

- Minstepensjon for ektepar

7,4

6,1

4,9

4,0

5,4

11,9

5,6

Lønnstakere i alt

4,5

3,5

3,3

4,1

5,4

6,0

4,4

Kilde: St.prp. nr. 84 (2008-2009) Om trygdeoppgjeret 2009

Grunnbeløpet i folketrygden økte i perioden fra 2003 til 2008 med gjennomsnittlig 4,4 pst. pr. år. Årslønnsveksten for alle grupper var på 4,4 pst. pr. år i samme periode.

Ved trygdeoppgjøret 2008 ble partene enige om å benytte etterslepet fra trygdeoppgjøret 2007 knyttet til alders-, uføre- og etterlattepensjoner til en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon. Dette innebærer at gjennomsnittlig grunnbeløp har økt noe mindre fra 2007 til 2008 sammenlignet med utviklingen for lønnstakere i samme periode, samtidig som pensjonistene som gruppe har fått en utvikling på linje med de yrkesaktive.

Stortinget har i arbeidet med pensjonsreformen og i forbindelse med lovbehandlingen av ny alderspensjon i folketrygden vedtatt nye regler for regulering av folketrygdens pensjoner. Fra 2011 vil pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. Over tid forventes dette å gi en regulering av pensjon under utbetaling tilsvarende et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten.

Utvikling i forventet pensjoneringsalder

Forventet pensjoneringsalder i et gitt år er definert som den alderen en tilfeldig valgt person forventes å bli pensjonert, gitt pensjoneringsmønsteret i året. Forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år var 64 år i 2008. Det er et halvt år høyere enn i 2001 for begge kjønnene sett under ett. Økningen i forventet pensjoneringsalder har vært sterkere for menn enn for kvinner i denne perioden.

Forventet pensjoneringsalder; alderspensjon, uførepensjon og AFP

Ved fylte 50 år

I alt

Menn

Kvinner

2001

63,5

63,8

63,4

2004

63,3

63,6

63,1

2007

63,9

64,3

63,4

2008

64,0

64,4

63,6

Utvikling i yrkesaktiviteten for 68- og 69-åringer

Yrkesaktivitet for befolkningen i alderen 681-69 år.

Antall

Andel yrkesaktive, pst.2

Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de yrkesaktive, målt i G

2001

64 982

30,0

1,21

2002

62 506

30,8

1,30

2005

65 421

31,4

1,45

2006

68 139

32,4

1,46

2007

71 002

34,0

1,54

1 Bare de personene som er fylt 68 år har hatt mulighet for å være alderspensjonist hele året.

2 Yrkesaktive er definert som personer med pensjonsgivende inntekt høyere enn null.

Yrkesaktiviteten blant 68- og 69-åringer har økt jevnt siden 2001, både i antall og som andel av alle yrkesaktive. Dette har trolig sammenheng med at fribeløpet for arbeidsinntekt ved siden av alderspensjonen økte fra en til to ganger grunnbeløpet med virkning fra 2002.

Med virkning fra 2008 ble avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt avviklet for 67-åringer, og med virkning fra 2009 for 68-åringer. Undersøkelser Arbeids- og velferdsetaten har gjort bekrefter at flere ønsker å fortsette i arbeid utover 67 år. Det er derfor grunn til å tro at denne liberaliseringen av regelverket kan bidra til å gi ytterlige vekst i denne aldersgruppens yrkesdeltakelse i årene framover.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Det finnes i dag tre AFP-ordninger i privat sektor for ulike grupper arbeidstakere: LO/NHO-ordningen, ordningen i Spekterområdet og ordningen i finansnæringen. Ordningene er forholdsvis like sett fra arbeidstakernes ståsted. Felles for ordningene er at staten gir tilskudd tilsvarende 40 pst. av pensjonen eksklusive AFP-tillegget fra 64 år. I dag er om lag halvparten av arbeidstakerne i privat sektor ansatt i virksomheter med tariffavtale som omfatter AFP. For en nærmere beskrivelse av AFP i privat sektor, se kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP).

Alle ansatte i offentlig sektor omfattes av AFP-ordninger både i stat og kommune. Utgifter til AFP for statsansatte er budsjettert under Fornyings- og administrasjonsdepartementet kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse.

AFP gir den enkelte rett til å gå av med pensjon på nærmere vilkår før den ordinære pensjonsalderen i folketrygden på 67 år. Vedkommende må være i inntektsgivende arbeid på pensjoneringstidspunktet. Pensjonering forutsetter at inntektsgivende arbeid opphører eller reduseres. Laveste pensjonsalder i AFP-ordningene er i dag 62 år. Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, skal AFP-pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjør av beregnet tidligere arbeidsinntekt. AFP kan ikke gis i kombinasjon med uførepensjon, etterlattepensjon, rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad eller foreløpig uførepensjon fra folketrygden.

I offentlig og privat sektor sett under ett er 65 pst. av landets yrkesaktive omfattet av AFP-ordninger. For sysselsatte 61-åringer kan andelen arbeidstakere med rett til AFP anslås til vel 80 pst. AFP-ordningen fremstår i dag som en generell tidligpensjonsordning for de gruppene som omfattes.

Utvikling i antall AFP-pensjonister

Antallet AFP-pensjonister er påvirket både av demografiske forhold, situasjonen i arbeidsmarkedet, normdanning og av endringer i regelverket. Ved utgangen av 2008 mottok i alt 48 428 pensjonister AFP, hvorav 23 041 i privat sektor (inkludert Spekter). Økningen i antall AFP-pensjonister de siste årene skyldes kraftig vekst i befolkningen i den aktuelle alderen. AFP-pensjonister som andel av befolkningen mellom 62 og 67 har ligget stabilt på mellom 18 pst. og 19 pst. de siste årene. Den demografiske utviklingen, med et økende antall eldre i alderen 62-67 år, tilsier isolert sett at det er grunn til å forvente en sterk økning i antall AFP-mottakere også i årene framover. Fra 2011 vil AFP i privat sektor beregnes som et påslag til alderspensjon fra folketrygden og tas ut samtidig med denne.

Mottakere av AFP, antall etter ordning. Pr. 31. desember 2004-2008.

År

I alt

Privat

Offentlig

Spekter

2004

35 613

16 625

18 341

647

2005

37 395

17 217

19 507

671

2006

41 282

18 698

21 746

838

2007

44 251

20 048

23 186

1 017

2008

48 428

21 829

25 387

1 212

Utviklingen i gjennomsnittlig AFP-pensjon

I 2008 var gjennomsnittlig årlig pensjon for alle AFP-pensjonister i privat sektor 197 228 kroner, mens den i offentlig sektor var 172 932 kroner. Gjennomsnittlig pensjon var høyere for menn enn for kvinner i begge ordningene.

Gjennomsnittlig pensjon etter AFP-ordning1. Pr. 31. desember 2004-2008, nominelle beløp

Alle

Kvinner

Menn

År

Privat

Offentlig

Privat

Offentlig

Privat

Offentlig

2004

166 939

153 338

125 538

132 871

183 774

172 061

2005

174 901

157 184

132 962

139 305

192 399

174 378

2006

180 799

160 524

139 501

144 265

198 477

177 443

2007

190 351

168 646

149 000

153 538

208 731

185 647

2008

197 228

172 932

156 396

159 371

215 592

188 777

1 Privat sektor inkluderer Spekter Utviklingen i antall nye AFP-pensjonister

Antall nye AFP-pensjonister etter alder på pensjoneringstidspunktet totalt (offentlig og privat sektor pr.år)

År

62 år

63 år

64 år

65 år

66-67 år

2004

6 553

1 280

979

1 137

345

2005

7 183

1 416

906

1 204

427

2006

8 640

1 626

1 111

1 216

399

2007

8 428

1 572

1 055

1 246

374

2008

9 238

1 749

1 226

1 318

419

I 2008 kom det til i alt 13 950 nye AFP-pensjonister. Av disse var 66 pst. 62 år på pensjoneringstidspunktet, om lag samme andel som i 2007. Antallet nye AFP-pensjonister er bl.a. påvirket av at befolkningen i alderen 62 til 67 år økte betydelig i årene 2004-2008. Ved utgangen av 2008 var om lag 12 pst. av 62-åringene og om lag 24 pst. av 66-åringene AFP-pensjonister.

Utviklingen i andel AFP-pensjonister

Andel AFP-pensjonister av antall mulige AFP-pensjonister etter alder. 20081, 3. Pst.

Alder pr. 31.12.20082

Sektor

Kjønn

62

63

64

65

66

Privat

Menn

29,8

47,0

56,9

65,2

72,8

Kvinner

31,3

49,8

58,1

66,3

70,6

Kommunal

Menn

24,3

40,4

51,1

62,9

70,8

Kvinner

22,7

35,3

44,7

54,1

60,2

Stat

Menn

17,0

22,3

28,5

41,2

47,0

Kvinner

19,8

30,5

41,7

48,2

58,2

I alt

Menn

26,6

42,0

51,5

61,2

68,7

Kvinner

24,6

38,8

48,3

56,7

63,5

1 Uttaksratene er beregnet som andelen AFP-pensjonister på ulike alderstrinn av alle som var yrkesaktive i AFP-foretak og oppfylte opptjeningskravet for AFP ved 61 år, og som ikke hadde forlatt arbeidsstyrken av andre grunner (uførepensjon, død mv.). Tabellen reflekterer ikke avgang fra AFP-ordningen.

2 Siden alder er målt ved utgangen av året vil den målte kohorten i gjennomsnitt være 1/2 år eldre enn det som oppgis i tabellen.

3 For alderen 63-66 år er også de som har gått av med AFP i tidligere år medregnet i uttaksratene.

Beregninger av andelen AFP-pensjonister viser at om lag 25 pst. av de som kan ta ut AFP, gjør det ved første mulige anledning, dvs. ved 62 år. Rundt 69 pst. av mennene og rundt 64 pst. av kvinnene som tilfredsstiller kravene for AFP har valgt å ta ut AFP-pensjon ved 66 år, gitt at vedkommende ikke har forlatt arbeidslivet gjennom andre ordninger, f.eks. uførepensjon.

Det er generelt en større andel som velger å ta ut AFP i privat sektor enn i offentlig sektor. Av menn i privat sektor har nesten 73 pst. gått av med AFP ved 66 år, og om lag 30 pst. har gått av allerede ved 62 år. Lavest uttak av AFP finner man blant statsansatte. Ved 66 år har rundt 58 pst. av kvinnelige statsansatte og om lag 47 pst. av mannlige statsansatte benyttet seg av AFP. Det er en noe større andel kvinner enn menn som benytter den statlige ordningen ved første anledning.

Utviklingen i andelen AFP-pensjonister med gradert pensjon

Andel av alle AFP-pensjonister som tar ut gradert pensjon, etter kjønn og ordning, 2004-20081

Alle

Kvinner

Menn

I alt

Privat

Offentlig

Privat

Offentlig

Privat

Offentlig

2004

14,2

9,7

18,5

10,0

17,2

9,5

20,3

2005

14,3

9,6

18,7

9,9

17,3

9,5

20,7

2006

16,0

11,2

20,4

11,3

19,1

11,1

22,3

2007

17,7

13,3

21,7

13,5

20,7

13,3

23,2

2008

19,9

15,7

23,6

16,1

22,5

15,5

25,4

1 Privat sektor inkluderer Spekter.

Andelen av nye AFP-mottakere som tar ut gradert pensjon har økt for begge kjønn både i offentlig og privat sektor de siste årene. Ved utgangen av 2008 var den gjennomsnittlige pensjonsgraden 88,7 pst. for alle AFP-pensjonister, mens den for nye AFP-pensjonister var 83,3 pst. Til sammenlikning var gjennomsnittlig pensjonsgrad for nye AFP-pensjonister 90,1 pst. i 2004. Dette indikerer at stadig flere kombinerer uttak av pensjon og arbeid. Fra 1. januar 2011 vil AFP beregnes som et påslag til alderspensjon fra folketrygden. Fra dette tidspunket vil det også være mulig å ta ut gradert alderspensjon.

Blant menn i privat sektor var det om lag 25 pst. som tok ut gradert pensjon i 2008, mot 21,2 pst. i 2007. I offentlig sektor var det snaut 35 pst. som kombinerte arbeid og pensjon i 2008, mot om lag 32 pst. i 2007. For kvinner var det nesten 27 pst. i privat sektor og 29 pst. i offentlig sektor som kombinerte arbeid og pensjon i 2008, mot henholdsvis 22,8 og 27 pst. i 2007. Samlet sett var det i alt om lag 23 pst. av nye mottakere som tok ut gradert pensjon i 2006, 25 pst. blant de nye i 2007 og 29 pst. i 2008.

Andel av nye AFP-pensjonister som tar ut gradert pensjon, etter kjønn og ordning, 2004-20081

Alle

Kvinner

Menn

I alt

Privat

Offentlig

Privat

Offentlig

Privat

Offentlig

2004

18,4

13,7

22,3

15,0

19,9

13,2

25,8

2005

20,2

13,8

25,2

14,6

23,6

13,5

27,8

2006

23,3

17,2

28,2

17,3

26,2

17,2

31,2

2007

25,4

21,7

28,7

22,8

27,0

21,2

31,5

2008

28,6

25,6

31,0

26,8

29,0

25,1

34,6

1 Privat sektor inkluderer her Spekter.

Utfordringer

Aldringen av befolkningen gjør at pensjonssystemet vil bli stilt overfor store utfordringer i årene framover. I dag er det om lag 640 000 alderspensjonister i Norge. I 2050 antas det at antallet vil ha mer enn fordoblet seg. Om lag 40 pst. av folketrygdens utgifter går i dag til alderspensjon. Kombinasjonen av en økende andel eldre og høyere gjennomsnittlige pensjoner vil føre til en kraftig økning i pensjonsutgiftene over tid. Samtidig med at en aldrende befolkning bidrar til å øke utgiftene til alderspensjon, så vil det også kunne gi økte offentlige utgifter på andre områder som utgifter til helse- og omsorgstjenester. Mens antallet alderspensjonister i dag tilsvarer 21 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder, viser framskrivninger at andelen kan øke til det dobbelte i 2050.

I tillegg til de økonomiske utfordringene er det flere sider ved dagens pensjonssystem som kan oppleves urimelige. Det er liten sammenheng mellom inntekt gjennom yrkeskarrieren og pensjon, og pensjonssystemet gir til dels tilfeldige pensjonsmessige utslag. Det kan synes urimelig at personer med en god del år i arbeidslivet kan ende opp med samme pensjon som personer uten tidligere arbeidsinntekt. Muligheten til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen i folketrygden på 67 år er ulikt fordelt. Store deler av arbeidslivet omfattes av ordningen med AFP, og enkelte arbeidstakergrupper har særaldersgrenser. Det er imidlertid mange som ikke har noe reelt tilbud om tidligpensjon til tross for at de har betydelig opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden.

En videreføring av dagens pensjonssystem vil utgjøre en økende belastning for de yrkesaktive over tid. Samfunnet må innrettes slik at den samlede verdien av arbeid kan øke. En viktig utfordring i årene framover vil derfor være å begrense tidlig avgang fra arbeidslivet. Arbeidslivet må legges til rette slik at flere eldre som ønsker og kan det, får fortsette i lønnet arbeid. Eldre mennesker er en stor ressurs for samfunnet, og det blir viktig å mobilisere den reserven av arbeidskraft som ligger hos eldre. I tillegg til tilpasninger i arbeidsmarkedet er det viktig at pensjonssystemet innrettes slik at det stimulerer til økt arbeidsinnsats samtidig som det åpner for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon.

En nærmere redegjørelse for utgiftsutvikling og hvilke prognoser som er lagt til grunn for utviklingen i 2010 er gitt under omtalen av kap. 666 Avtalefestet pensjon og kap. 2670 Alderdom.

Utviklingstrekk for andre grupper

Etterlatte

Det kan på visse vilkår gis pensjon til gjenlevende ektefelle under 67 år. Formålet med slik pensjon er å sikre inntekt når forsørgeren dør og den gjenlevende helt eller delvis ikke er i stand til å forsørge seg selv. Antall gjenlevende ektefeller med pensjon har gått ned de siste årene. Dette skyldes bl.a. at dødeligheten i aldersgruppene under 67 år er redusert, særlig blant menn, og at det dermed har blitt færre enker. Den økende yrkesaktiviteten blant kvinner påvirker også utviklingen i antall gjenlevende ektefeller som får utbetalt pensjon, da pensjonen avkortes mot inntekt og dermed faller helt bort over visse inntektsnivåer.

Gjenlevende ektefeller med pensjon pr. 31.12. og endring fra foregående år. 2004, 2007 og 2008

Med grunnpensjon

Med særtillegg

Med tilleggspensjon

År

Antall personer

Endring fra året før

Antall personer

Endring fra året før

Antall personer

Endring fra året før

2004

24 632

- 614

4 007

- 240

24 033

- 483

2007

23 308

- 698

3 629

- 208

22 756

- 684

2008

22 904

- 404

5 681

2 052

22 394

- 362

De aller fleste gjenlevende ektefeller med pensjon er kvinner, 89,4 pst. i 2008. I underkant av 60 pst. av enkene under 67 år mottar pensjon eller overgangsstønad.

Andelen gjenlevende ektefeller i arbeid eller under utdanning har økt de siste årene. I 2008 var 73,7 pst. av alle gjenlevende ektefeller med pensjon/stønad i arbeid eller under utdanning. Dette tilsvarer en økning på 4,4 pst. fra 2004. For gjenlevende ektefeller under 55 år økte andelen som er i arbeid eller under utdanning med 4,2 pst. fra 2004 til 2008. Fra 1. januar 2002 er hovedregelen at det vil bli fastsatt en forventet inntekt på minst to ganger grunnbeløpet for mottakere under 55 år, hvis de ikke har eller kan forventes å ha en reell inntekt som er høyere.

Barnepensjon

Barnepensjon gis til barn under 18 år som har mistet en eller begge foreldre. For nærmere omtale vises det til kapittel 2680 etterlatte.

Barnepensjonister pr. 31. desember. 2004, 2007 og 2008

2004

2007

2008

Endring 2004-2008 i pst.

Antall i alt

14 039

13 786

13 377

- 4,7

Begge foreldre døde

300

296

266

- 11,3

Antall barnepensjonister utgjør ca. 1,1 pst. av alle unge mellom 0 og 20 år. Det er omlag 1,4 barn pr. barnekull som har mistet én av foreldrene og rundt 1,2 barn pr. barnekull som har mistet begge.

Mottakere av grunnstønad og hjelpestønad

Grunnstønad

Grunnstønad gis til personer som har nødvendige ekstrautgifter pga. varig sykdom, skade eller lyte. Man kan få stønad til: drift av tekniske hjelpemidler, transport, førerhund, hold av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon, bruk av proteser, støttebandasjer, fordyret kosthold ved diett og slitasje på klær og sengetøy.

Antall grunnstønadsmottakere etter alder og kjønn i 2006, 2007 og 2008 pr. 31. desember

Antall kvinner

Antall menn

Alder

2006

2007

2008

2006

2007

2008

I alt

75 494

75 030

74 665

56 428

55 867

55 670

0-17 år

6 470

6 307

6 287

9 998

9 708

9 606

18-66 år

48 044

47 923

47 876

35 304

35 173

35 183

67 år og eldre

20 980

20 800

20 502

11 126

10 986

10 881

Ved utgangen av 2008 mottok til sammen 130 335 personer grunnstønad. Det siste året er antallet stønadsmottakere redusert med 0,4 pst. Kvinneandelen blant stønadsmottakerne er stabil på rundt 57 pst. Nær 39 pst. av grunnstønadsmottakerne mottar uførepensjon og 24 pst. mottar alderspensjon.

Hjelpestønad

Man kan få hjelpestønad dersom man har et særskilt behov for pleie og tilsyn pga.sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. Det er en forutsetning at man har et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter bruker i stand til å opprette et slikt privat pleieforhold. Når hjelpebehovet vurderes, vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet.

Hjelpestønadsmottakere etter alder og kjønn i 2006, 2007 og 2008 pr. 31. desember

Antall kvinner

Antall menn

Alder

2006

2007

2008

2006

2007

2008

I alt

47 143

46 106

45 114

39 381

39 659

40 007

0-17 år

12 602

12 735

12 804

22 088

22 389

22 622

18-66 år

16 944

16 671

16 437

12 431

12 567

12 867

67 år og eldre

17 597

16 700

15 873

4 862

4 703

4 518

Ved utgangen av 2008 mottok til sammen 85 121 personer hjelpestønad, hvorav 45 114 kvinner og 40 007 menn. I alt 7 877 nye personer ble tilkjent hjelpestønad i 2008. Fra 2007 til 2008 ble antall stønadsmottakere redusert med 0,8 pst. Både kvinneandelen og andelen med uførepensjon blant mottakerne er synkende. Ved utgangen av 2008 tilhørte halvparten av hjelpestønadsmottakerne aldersgruppen under 30 år. Antall stønadsmottakere under 18 år har økt med nær 30 pst. siden 2000, og i 2008 utgjorde denne gruppen nær 42 pst. av mottakerne av hjelpestønad. Blant de nye stønadsmottakerne er det en overvekt av gutter under 18 år.

En nærmere redegjørelse for utgiftsutvikling, og hvilke prognoser som er lagt til grunn for utviklingen i 2010 er gitt under omtalen av kap. 2661 Grunn-, hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Enslige forsørgere

Antall mottakere av overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn ble redusert med tilnærmet 10 700 personer fra 2004 til 2008. Dette tilsvarer en reduksjon på 25 pst., og mottakere med kun stønad til barnetilsyn står for halvparten av nedgangen. Fra 2007 til 2008 er antall mottakere av overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn redusert med om lag 2 900 personer. Et godt arbeidsmarked har bidratt til reduksjon i antall nye mottakere av overgangsstønad. Samtidig har økt barnehagedekning gjort det lettere for enslige forsørgere å komme i arbeid.

Figur 6.14 Antall mottakere av overgangsstønad og/eller stønad tilbarnetilsyn
2004-2008.

Figur 6.14 Antall mottakere av overgangsstønad og/eller stønad tilbarnetilsyn 2004-2008.

Enslig mor eller far1 med full og redusert overgangsstønad. Antall personer pr. desember 2004, 2006 og 2008

Yngste barn under 3 år

Yngste barn over 3 år

År

2004

2006

2008

2004

2006

2008

Enslig mor eller far. Antall i alt

11 552

11 177

10 720

30 541

26 485

20 653

Kun stønad til barnetilsyn

3,8

3,4

3,3

47,9

44,3

45,0

Redusert overgangsstønad

33,8

34,7

39,7

31,0

36,0

38,0

Full overgangsstønad

62,5

61,9

57,0

21,2

19,7

17,0

1 Enslig mor eller far registrert i Arbeids- og velferdsetatens registre med overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn

Andelen enslige forsørgere med barn under 3 år som mottok full overgangsstønad i desember 2008 er mindre enn de foregående årene. Det samme gjelder for mottakere med yngste barn som er 3 år eller eldre. Andelen som kun mottar stønad til barnetilsyn har vært stabilt de siste årene, mens andelen med redusert overgangstønad har økt.

Andel enslige forsørgere som er aktive stønadsmottakere 2004, 2006 og 2008. Antall personer pr. 31. desember

Yngste barn under 3 år

Yngste barn 3 år eller eldre

År

2004

2006

2008

2004

2006

2008

Enslig mor eller far med stønad. Antall i alt

11 552

11 177

10 720

30 541

26 485

20 653

– aktive i pst.

49,2

49,7

52,4

90,3

91,1

92,0

Herunder:

– i arbeid i pst.

32,4

33,6

37,9

76,4

77,5

80,4

– under utdanning i pst.

16,8

16,1

14,5

13,8

13,6

11,6

Med aktiv stønadsmottaker menes enslig mor eller far som er under utdanning eller er i arbeid med inntekt som overstiger 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Stønadsmottakere som er i arbeid får redusert overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn. Aktivitetsgraden for samtlige mottakere viser en oppgang fra 2004 til 2008. Sterkest er oppgangen for enslige forsørgere med yngste barn under 3 år. Det stilles bare aktivitetskrav til mottakere av overgangsstønad hvis yngste barn er 3 år eller eldre.

Bidragsforskudd

Bidragsforskudd ytes til barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene. Bidragsforskudd ytes selv om bidrag ikke blir fastsatt, når dette skyldes manglende farskap eller at bidragspliktige ikke har økonomisk evne til å betale bidrag. Det samme gjelder når fastsatt bidrag ikke betales eller er fastsatt til et lavere beløp enn forskuddet.

Bidragsforskuddet er inntektsprøvd og kan utgjøre 50, 75 eller 100 pst. av full sats. måned. Prosentsatsen fastsettes ut fra mottakers inntekt, antall egne barn i egen husstand og om mottaker bor alene eller sammen med ektefelle, registrert partner eller samboer Satsen reguleres årlig pr 1. juli i takt med reguleringen av barnebidrag, og utgjør fra 1. juli 2009 1 350 kr. pr. måned.

Retten til forskudd faller bort dersom inntekten til mottaker overstiger 320 ganger full forskuddssats.

Det er et vilkår for å få forskudd at bidraget innbetales til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral, og at muligheten for å få bidrag fra den andre av barnets foreldre er utnyttet. Utviklingen fra 2006 til 2008 fremgår av tabellen:

Barn med utbetalt bidragsforskudd i desember måned 2006-2008

Antall barn det kan utbetales forskudd for

Forskudd. Kan utbetales (maks) og faktisk utbetalt, mill. kroner

I alt (kan få)

kan få 50 pst.

kan få 75 pst.

kan få 100 pst.

kan utbetales

faktisk utbetalt

utbetalt i pst.

2006 desember

130 950

26 201

60 650

43 958

128,8

89,5

69,5

2007 desember

123 740

25 277

57 379

41 084

123,0

84,5

68,7

2008 desember

114 832

27 592

53 491

33 626

115,6

78,5

67,9

En nærmere redegjørelse for bidragsforskudd er gitt under omtalen av kap. 2620 Stønad til enslige forsørgere.

Sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Økonomisk sosialhjelp skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeytelser eller på annen måte. Økonomisk sosialhjelp er et nedre økonomisk sikkerhetsnett i velferdsordningene.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå mottok drøyt 109 300 personer økonomisk sosialhjelp i løpet av 2008. Dette utgjør 2,3 pst. av befolkningen. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger barn og ektefeller er det om lag 5 pst. av befolkningen som lever i husholdninger som mottar sosialhjelp i løpet av et år. Antall stønadsmottakere i 2008 var på nivå med 2007 (109 600 stønadsmottakere). Antallet stønadsmottakere gikk markert ned fra 2006 til 2007 (10 pst.), men var relativt stabilt i årene før dette.

Totalt ble det utbetalt drøyt 4,3 mrd. kroner i økonomisk sosialhjelp i 2008. Utgiftene lå omtrent på samme nivå som året før, med en nedgang på 1,5 pst. målt i faste priser fra 2007 til 2008. Utgifter til økonomisk sosialhjelp og antall stønadsmottakere forventes å øke i 2009 som følge av et svekket arbeidsmarked.

Figur 6.15 Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2008-kroner) og antall
stønadsmottakere 1987-2008. Tall for 2003 og 2004 inkluderer mottak
av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere.

Figur 6.15 Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2008-kroner) og antall stønadsmottakere 1987-2008. Tall for 2003 og 2004 inkluderer mottak av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere.

Kilde: Statistisk senbralbyrå

Gjennomsnittlig stønad per stønadstilfelle var 37 400 kroner i 2008.

Om lag 44 pst. av sosialhjelpsmottakerne hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde i 2007. En stor andel av mottakerne mottar ytelser fra folketrygden. Om lag 34 pst. hadde trygd som hovedinntektskilde (2007). En del personer mottar sosialhjelp i påvente av behandling av søknad om trygd.

Et flertall av sosialhjelpsmottakerne har et midlertidig og forbigående hjelpebehov. Nesten halvparten mottok stønad i inntil tre måneder, 21 pst. i kun en måned (2007). I underkant av 42 pst. mottok sosialhjelp i minst seks av årets måneder. Nesten 12 pst. av mottakerne hadde sosialhjelp gjennom hele dette året. Gjennomsnittlig stønadstid i 2007 var 5,1 måneder, hvilket er en nedgang fra tidligere år med et snitt på 5,3 måneder. Mange stønadsmottakere er gjengangere i systemet fra et år til neste. Av de som mottok sosialhjelp i 2007, fikk 70 pst. også stønad i 2006. Om lag 30 pst. av mottakerne i 2007 mottok ikke stønad året før.

En ikke ubetydelig andel av sosialhjelpsmottakerne mottar stønad over lang tid, er gjengangere eller har høy grad av stønadsavhengighet. Som et ledd i å få flere i arbeid, bedre oppfølgingen av personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid og legge til rette for økonomisk sosialhjelp som en midlertidig ytelse i tråd med lovens intensjoner ble kvalifiseringsprogrammet og tilhørende kvalifiseringsstønad innført fra 1. november 2007. Ved utgangen av august 2009 deltok 5 686 personer i kvalifiseringsprogram.

Kommunene skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Gjennom KOSTRA har kommunene innrapportert at om lag 17 500 personer mottok økonomisk gjeldsrådgivning i forbindelse med økonomisk sosialhjelp i 2008. Ytterligere om lag 11 500 personer ble gitt gjeldsrådgivning uten at de samtidig mottok stønad. Tallene viser at det behandles et ikke ubetydelig antall saker på landsbasis som gjelder gjeldsproblematikk. Det er et fortsatt behov for å øke kompetanse, informasjon om og tilgjengelighet til økonomi- og gjeldsrådgivningstilbudet i kommunene. Det er meldt om økt pågang og etterspørsel etter økonomi- og gjeldsrådgivningstjenester i kommunene.

Kommunene har ansvar for å finne midlertidig husvære for de som ikke klarer det selv. En kartlegging i regi av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) anslår antall bostedsløse på landsbasis til om lag 6 100 i 2008. Dette er en økning i forhold til forrige kartlegging i 2005. Det er behov for å videreføre innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

Utfordringer i arbeids- og velferdspolitikken

Utfordringene i 2010 vil særlig være knyttet til økende langtidsledighet, mange personer på helserelaterte ytelser og fattigdomsbekjempelse. For å møte disse utfordringene vil arbeids- og velferdspolitikken i 2010 bli innrettet mot å:

  • motvirke langvarig ledighet og bidra til rask overgang til arbeid gjennom innsats som stimulerer til aktiv jobbsøking

  • motvirke utstøting fra arbeidslivet ved at personer med nedsatt arbeidsevne får rask og riktig arbeidsrettet bistand

  • stimulere mottakere av ytelser til økt yrkesaktivitet og deltakelse på aktive tiltak med sikte på overgang til arbeid

  • bekjempe fattigdom ved å legge til rette for at flere av de som står langt fra arbeidsmarkedet kommer i arbeid, og bedre levekårene for de vanskeligst stilte

  • bistå arbeidsgiverne med formidling av arbeidskraft.

I 2010 vil det også bli lagt vekt på å sikre god måloppnåelse i Arbeids- og velferdsetatens ytelsesbehandling. Rask og riktig behandling og utbetaling av livsoppholdsytelser er viktig for etatens brukere. Det skal derfor legges vekt på å redusere saksbehandlingstidene og bygge ned restansene.

Strategier for å møte disse utfordringene omtales under punkt 4 Mål for arbeids- og velferdspolitikken nedenfor og under Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken i del I Innledende del.

4. Mål for arbeids og velferdspolitikken

Målstruktur for resultatområde arbeid og velferd

Hovedmål

Delmål (arbeidsmål)

  1. Et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse

  2. Et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse

  3. Sikre økonomisk trygghet for den enkelte

  4. Avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller

  5. En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning

  1. Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

  2. Et inkluderende arbeidsliv

  3. Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft

  4. Bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag

  5. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  6. Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

  7. Tjenester og oppfølging tilpasset brukernes behov

  8. Rett stønad til rett tid

  9. God gjennomføring av reformer

Målstrukturen over er ikke et målhierarki i tradisjonell forstand, det vil si at delmålene ikke tilordnes ett og bare ett hovedmål. I de fleste tilfeller vil delmålene bidra til flere av hovedmålene.

Nedenfor er det først gitt en kortfattet samlet gjennomgang av hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken. Deretter gis en rapport og redegjørelse for strategier og tiltak knyttet til det enkelte delmål på politikkområdet.

Hovedmål i arbeids- og velferdspolitikken

Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse. Høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping som muliggjør opprettholdelse og videreutvikling av velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste sikringen mot fattigdom og for at enkeltindivider skal få utnyttet sine muligheter.

Det er også et mål at arbeids- og velferdspolitikken bidrar til et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse. Alle plikter å delta ut fra sine forutsetninger og har rett til ytelser og tjenester når de har behov for det. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Politikken for personer med nedsatt funksjonsevne skal fremme aktiv deltakelse og likestilling. Det skal legges til rette for at alle, ut i fra sine forutsetninger, får like muligheter til å skaffe seg gode levekår og til å ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere. Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere.

Arbeids- og velferdspolitikken skal sikre økonomisk trygghet for den enkelte gjennom ulike inntektssikringsordninger. Det innebærer at man har et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem og at man har ordninger som sikrer inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen, i forbindelse med uførhet og ved aleneomsorg for barn. Det er et mål å innrette ordningene slik at de gir personer som har muligheten til det, motivasjon til å komme i arbeid.

Tiltak som fremmer deltakelse i arbeidsmarkedet og inntektssikring gir viktige bidrag til Regjeringens mål om å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Arbeids- og velferdspolitikken skal i samspill med andre politikkområder, bidra til dette.

Å skape en helhetlig effektiv og brukerorientert arbeids og velferdsforvaltning er et helt sentralt mål for NAV-reformen. Arbeids- og velferdsetaten skal, i samarbeid med kommunene, arbeide for at ressursene i arbeids- og velferdsforvaltningen utnyttes på en måte som er best mulig for brukerne, og samtidig er kostnadseffektiv. Arbeids- og velferdsetaten skal sette brukernes behov i sentrum. Etaten skal være tilgjengelig og møte brukerne med respekt og kunnskap. Dette gjelder både overfor enkeltpersoner og arbeidsgivere.

Delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

Regjeringen vil føre en aktiv arbeids- og velferdspolitikk som skal bidra til høy yrkesdeltakelse og forebygge langvarig ledighet og utstøting fra arbeidslivet. En nærmere beskrivelse av innsatsen for å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad gis i det følgende.

Rapport og status

Arbeids- og velferdsetaten har en rekke virkemidler som bidrar til å styrke mulighetene på arbeidsmarkedet for de som har problemer med å få eller beholde arbeid. Det er gitt en nærmere redegjørelse for gjennomføringen av disse tiltakene under omtalen av kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. For å synliggjøre Arbeids- og velferdsetatens fordeling av tiltaksressurser og oppfølgingen av ulike arbeidssøkergrupper, rapporteres det separat på innsats og status for henholdsvis ledige og personer med nedsatt arbeidsevne.

Arbeidsrettede tiltak overfor ledige med moderat bistandsbehov

Arbeidssøkere som har sluttet å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten har fram til mai 2009 fått tilsendt et enkelt spørreskjema (sluttmeldekort) som kartlegger situasjonen ca. 3 måneder etter siste registrering i etaten8. Informasjon fra sluttmeldekortene i 2008 viste at 73 pst. av arbeidssøkerne meldte at de var i arbeid. Fra januar til mai 2009 gikk tilsvarende andel opp til 75 pst.

Ungdom kan være en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, særlig i en nedgangskonjunktur. Personer under 20 år utgjorde om lag 4 pst. av alle registrerte ledige i 2008. Samtidig utgjorde de 16 pst. av de ordinære tiltaksdeltakerne. I 1. halvår 2009 utgjorde gruppen 4 pst. av alle registrerte ledige og 18 pst. av de ordinære tiltaksdeltakerne. Dette indikerer at de yngste arbeidssøkerne er prioritert i tråd med ungdomsgarantien som skal gi tilbud om arbeidsmarkedstiltak til ungdom under 20 år som står uten arbeid eller skoleplass.

I 2008 utgjorde 20–24-åringer 14 pst. av alle registrerte ledige. Samtidig utgjorde 20–24 åringene 15 pst. av de ordinære tiltaksdeltakerne. I 1. halvår 2009 var 16 pst. av de helt ledige i alderen 20–24 år, og samme aldersgruppe utgjorde16 pst. av de ordinære tiltaksdeltakerne.

Regjeringen innførte i 2007 en oppfølgingsgaranti for arbeidssøkere i alderen 20–24 år som har vært ledige de siste tre månedene eller lenger. Garantien innebærer tilbud om utvidet oppfølging i Arbeids- og velferdsetaten. Gjennom oppfølgingen skal arbeidssøkeren motiveres til aktiv jobbsøking og egenaktivitet, samt få vurdert hensiktsmessig bistand med sikte på overgang til arbeid. Den gjennomsnittlige andelen av målgruppen som var registrert med utvidet oppfølging i 2008 var på om lag 60 pst. Det var betydelige fylkesvise variasjoner. I første halvår 2009 var det i gjennomsnitt 1 500 personer som fikk utvidet oppfølging. Dette var 47 pst.av de helt ledige i alderen 20–24 år med ledighetsperiode på mer enn 3 måneder. I følge Arbeids- og velferdsdirektoratet er det mange unge som ikke møter ved innkalling. I tillegg kan det ha vært noe manglende registrering av oppfølgingen. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil gjennomføre en undersøkelse for å få økt kunnskap om hvordan en kan øke fremmøtet blant de unge. Dette vil kunne bedre grunnlaget for gjennomføringen og måloppnåelsen under garantiordningen.

I 2009 ble det innført en tiltaksgaranti for arbeidssøkere i alderen 20–24 år som har vært registret sammenhengende ledige de siste seks månedene eller lenger (jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009)). Garantien innebærer tilbud om arbeidsmarkedstiltak, og skal bidra til å motvirke langtidsledighet blant unge. Sett i lys av den forholdsvis korte tiden tiltaksgarantien har virket, er det foreløpig vanskelig å si noe om resultatene av garantien. Departementet vil følge utviklingen under garantiordningen nøye.

For å styrke samarbeidet mellom kommunesektoren og Arbeids- og velferdsetaten, ble det i mai 2007 inngått en samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS med mål om å få flere i arbeid eller utdanning gjennom effektiv samordning av partenes virkemidler. Den sentrale avtalen følges opp av regionale avtaler. Per februar 2009 var det inngått samarbeidsavtaler mellom fylkeskommuner og Arbeids- og velferdsetaten i alle fylker på grunnlag av den sentrale avtalen. Avtalen har en varighet ut 2009. En evaluering av samarbeidsavtalen ble igangsatt høsten 2008 og skal avsluttes ved årsskiftet 2009/2010.

Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og Arbeids- og velferdsetaten har en viktig oppgave i å bistå ledige innvandrere med å komme i arbeid, jf. bl.a. Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Innvandrerne utgjorde 26 pst. av de registrerte ledige i 4. kvartal 2008. På samme tid utgjorde de 41 pst. av alle deltakerne under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette er om lag det samme som nivået på tilsvarende måletidspunkt i 2007. Det var flere innvandrerkvinner enn menn som deltok på arbeidsmarkedstiltak. Ifølge Arbeids- og velferdsetatens undersøkelse basert på sluttmeldekort i 2008 oppga 68 pst. av de ledige arbeidssøkerne med innvandrerbakgrunn at de var kommet i arbeid. Dette er en økning på tre prosentpoeng sammenlignet med 2007, men tallet er lavere enn for ordinære arbeidssøkere i alt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har registrert en økning i bruk av tiltak overfor innvandrere fra OECD-land fra 2007 til 2008. I 2. kvartal 2009 var innvandrerandelen blant de helt ledige 26 pst. i følge tall fra Statistisk sentralbyrå. Samtidig gikk andelen innvandrere som deltok på tiltak ned til 36 pst. Det vises for øvrig til nærmere omtale under pkt 3. Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer når det gjelder situasjonen for utsatte grupper på arbeidsmarkedet.

For å motvirke langvarig ledighet innførte Regjeringen i 2008 en egen langtidsledighetsgaranti som innbærer tilbud om tiltak til personer som har vært sammenhengende ledige i to år eller lenger. I følge Arbeids- og velferdsdirektoratet viste det seg at bare om lag 21 pst. av personene i målgruppen for langtidsledighetsgarantien fikk tilbud om tiltak i 2008, og utviklingen i løpet av 2009 har ikke medført betydelige endringer. For å bedre innholdet i garantiordningen utvides målgruppen noe slik at den også omfatter ledige som i løpet av de siste to årene har hatt kortere avbrudd i ledighetsperioden.

Personer med nedsatt arbeidsevne

Som ledd i oppfølgingen av St. meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering, er begrepet yrkeshemmede erstattet med arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Det vises for øvrig til nærmere definisjon av under pkt. 3 Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer.

Sluttmeldekortstatistikk fra Arbeids- og velferdsetaten viser at om lag 51 pst. av alle som avsluttet yrkesrettet attføring i 2008, gikk over i arbeid. Dette er fire prosentpoeng høyere enn året før, noe som bl.a. skyldes høy etterspørsel etter arbeidskraft gjennom store deler av året. For arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne er overgangen til jobb høyere for de som har deltatt på tiltak, enn for de som ikke har vært i tiltak.

Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført en betydelig innsats overfor personer med psykiske lidelser, bl.a. som ledd i oppfølging av Opptrappingsplan for psykisk helse og gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012). Personer med psykiske lidelser tilbys tiltak eller andre former for bistand. Som del av strategiplanen er det bl.a. etablert en ordning med veilednings- og oppfølgingsloser, hovedsakelig i de største byene. Ordningen skal sørge for tett oppfølging og samordning av bistand mellom Arbeids- og velferdsforvaltningen, tilgrensende tjenester og arbeidslivet. Videre satses det på systematisk utprøving av ny metodikk basert på kognitiv tilnærming knyttet til jobbmestrende oppfølging rettet mot personer med lettere psykiske lidelser og psykoselidelser. Det er også iverksatt ulike lokale kompetansetilbud på tvers av etatsgrenser for saksbehandlere/behandlere som jobber med personer med psykiske lidelser. En nærmere omtale av satsingen under Opptrappingsplanen for psykisk helse finnes i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2010.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Formålet med programmet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Arbeidsmarkedstiltak inngår som sentrale elementer i kvalifiseringsprogrammet. Arbeids- og velferdsetatens innsats overfor deltakere på kvalifiseringsprogram er i 2009 styrket i form av flere tiltaksplasser og personellressurser. En nærmere omtale av gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet finnes under programkategori 09.20 kap. 621, post 62.

Det er delvis overlappende målgrupper i kvalifiseringsprogrammet og arbeidsmarkedssatsingen i Handlingsplan mot fattigdom. Begge satsingene henvender seg i stor grad mot sosialhjelpsmottakere og andre som står langt fra arbeidsmarkedet, og det er derfor viktig å se innsatsene i sammenheng. Ved utgangen av desember 2008 var det registrert 6 600 personer som deltakere i arbeidsmarkedssatsingen mot fattigdom, hvorav 3 100 var i arbeidsmarkedstiltak. I tillegg var det registrert 1 400 deltakere på statlige arbeidsmarkedstiltak som en del av kvalifiseringsprogrammet, noe som innebærer at deltakelse på statlige arbeidsmarkedstiltak i kvalifiseringsprogrammet har økt. Antallet steg ytterligere i 1. halvår 2009. Samlet er Arbeids- og velferdsetatens innsats for å få flere med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne over i arbeid og aktivitet betydelig.

St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering foreslo igangsetting av forsøk med alternative finansieringsformer for Arbeid med bistand. Målet var å utvikle finansieringsmodeller som på sikt kan bidra til å øke overgangen til ordinært arbeidsliv for deltakerne, og bidra til at de som får jobb i større grad beholder denne. Forsøket ble iverksatt i 2008 i noen utvalgte virksomheter, og har en varighet på to år. Det vil høsten 2009 bli startet en evaluering av forsøket.

I 2007 ble det igangsatt et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd. Tidsubestemt lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, samt bidra til å forebygge uførepensjonering. Forsøket ble gjort landsomfattende i 2008, og hadde gjennomsnittlig om lag 1 350 deltakere i 1. halvår 2009. En evaluering av ordningen viser at forsøket fyller et behov som kan være et reelt alternativ til lange og passive stønadskarrierer. Det er et klart inntrykk fra evalueringen at forsøket treffer målgruppen for ordningen, og at forsøket kan bidra til å forsinke eller hindre avgang til uførepensjon. Tidsubestemt lønnstilskudd fanger opp personer som har vært lenge i attførings- eller rehabiliteringssystemet, men som har mislyktes med å komme i arbeid. Både arbeidsgivere og deltakere gir uttrykk for å være svært fornøyde med ordningen. Det vil høsten 2009 bli startet opp en evaluering av bl.a. de samfunnsøkonomiske og velferdsmessige effektene av bruk av tidsubestemt lønnstilskudd. Evalueringen skal være ferdig på vårparten 2010.

I løpet av 2007 fikk 1 800 uførepensjonister redusert sin uføregrad. Dette utgjør 0,6 pst. av uførepensjonistene. Andelen har vært relativt stabil de siste par årene. Gjennomsnittlig uføregrad for alle mottakere av uføreytelser er 92 pst. Andelen mottakere med gradert ytelse er vesentlig høyere for de som mottar tidsbegrenset uførestønad. Av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2006, hadde 23 pst. arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.

I 2009 ble arbeidsrettet rehabilitering etablert som regulært tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Arbeidsrettet rehabilitering skal bidra til å styrke den enkeltes arbeidsevne og bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer som kan være til hinder for deltakelse i arbeidslivet

Som en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering er det gjennomført flere forskningsprosjekter knyttet til skjermede virksomheter. Siktemålet er bl.a. å få et bedre grunnlag for å forenkle dagens regelverk og gjøre det mer fleksibelt og tilpasset den enkelte brukers behov.

Evaluering av økonomi og organisering i skjermet sektor er gjennomført av Econ Pöyry og viser bl.a. at den økonomiske utviklingen i skjermet sektor i perioden 2000 til 2007 har vært relativt stabil og god. Skjermet sektor reguleres av lov og forskrift som stiller en rekke krav til virksomhetene og de konkrete tiltakene. I rapporten undersøkes de ulike kravene i godkjenningsordningen. Econ Pöyry fant betydelig usikkerhet og variasjon i Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av skjermet sektor lokalt. En mulig årsak kan være at kravene i godkjenningsordningen er uklare. Det er derfor grunn til å gå gjennom kravene på nytt.

Telemarksforsknings evaluering av arbeidsmarkedstiltak i skjermede virksomheter viser at tiltaksdeltakerne er godt fornøyd med tiltakene og at tiltakene treffer brukere med ulike bistandsbehov. Men rapporten viser også at det er store resultatforskjeller mellom bedrifter i skjermet sektor når det gjelder gjennomstrømning og overgang til ordinært arbeid. Bedrifter som prioriterer attføringsarbeid har bedre resultat enn bedrifter som har sterkere fokus på produksjon av varer og tjenester. Rapporten tar opp behovet for å se nærmere på om dagens tiltaksstruktur kan forenkles med ev. sammenslåing av tiltak. Rapporten skisserer også ulike alternative modeller til dagens finansieringssystem for tiltak i skjermet sektor uten å anbefale en ny modell.

Fafos evaluering av varig tilrettelagt arbeid viser at deltagerne er meget fornøyde med tiltaket. Det er imidlertid behov for å se nærmere på oppfølgingen fra Arbeids- og velferdsetaten og samarbeidet mellom tiltaksarrangørene og etaten.

Nordlandsforsknings evaluering av arbeidsmiljøet i vekstbedriftene viser at arbeidsmiljøet er godt. Det vurderes videre om det bør innføres politiattest for tilretteleggerne i bedriftene. Departementet vil følge opp dette.

Om lag 7 700 personer deltok på tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) per juni 2009. Flesteparten mottok en uføreytelse. Høsten 2009 igangsettes en evaluering av tilskuddsordningen for varig tilrettelagt arbeid, herunder spørsmålet om differensiering av satser.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet eier aksjeposter i arbeidsmarkedsbedriftene Itas amb AS (tidl. Industritjeneste AS), AS Rehabil og Adaptor AS (tidl. Blindes Produkter AS). I Itas amb AS inngår også Justisdepartementet på eiersiden. Stortinget har gitt sin tilslutning til salg av statens aksjer i de nevnte bedriftene gjennom behandling av St.prp. nr. 20 (2005–2006), jf. Innst.S. nr.47 (2005–2006) fra arbeids- og sosialkomiteen. Departementene har tatt initiativ til å selge sine aksjer i bedriftene, og tar sikte på at salget blir gjennomført i løpet av 2009.

Enslige forsørgere

Analyser av inntektsutviklingen blant enslige forsørgere viser en generell positiv utvikling, mens enkelte enslige forsørgere forblir i lavinntektsgruppen.

Stadig flere enslige forsørgere har redusert overgangsstønad som en følge av økt yrkesaktivitet. I 2008 var 52,3 pst av enslige forsørgere med yngste barn under 3 år i arbeid eller under utdanning. Når yngste barn er over 3 år, øker denne andelen til 92 pst. Andelen i arbeid eller utdanning har økt noe i løpet av de siste 2 årene.

Dagpengemottakere

For å bedre de økonomiske ytelsene under arbeidsledighet er det foretatt endringer i dagpengeregelverket i forbindelse med tidligere statsbudsjett. Ferietillegget bedrer langtidslediges inntektssikring og ble gjeninnført med virkning fra 1. juli 2006. I tillegg er antall ventedager redusert fra 5 til 4 dager, med virkning fra 1. januar 2007, og fra 4 til 3 dager med virkning fra 1. januar 2008. Med virkning fra 1. januar 2008 ble ventedager fjernet helt for permitterte innen fiskeindustrien. Det vises for øvrig til beskrivelse av utviklingen i antall dagpengemottakere under pkt 3 Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer.

Strategier og tiltak

Høy yrkesdeltakelse er et viktig mål for Regjeringen i 2010. En av de største utfordringene Regjeringen står overfor er å øke yrkesdeltakelsen blant personer i yrkesaktiv alder som står midlertidig eller varig utenfor arbeidslivet og som mottar helserelaterte ytelser. I dag utgjør disse om lag 600 000 personer. For å oppnå dette målet er det avgjørende å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en velferdspolitikk som legger til rette for at flere får en varig tilknytning til arbeidslivet. Gjennom arbeidsmarkedspolitikken skal det ut fra en behovs- eller arbeidsevnevurdering legges til rette for at personer som har problemer med å få eller beholde arbeid gis tilbud om arbeidsrettet bistand som er tilpasset deres behov. Samtidig må det sikres verdige levekår for de som står midlertidig eller varig utenfor arbeidslivet.

For å heve kvaliteten på den arbeidsrettede bistanden og gjøre den mer tilrettelagt til den enkeltes behov, innføres det fra 1. mars 2010 en lovfestet rett til å få vurdert behovet for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid. Personer som har behov for en mer omfattende vurdering, får rett til en arbeidsevnevurdering. Formålet med vurderingen skal være å kartlegge den enkeltes ressurser og barrierer for å komme i arbeid og å avklare bistandsbehov og rett til livsoppholdsytelse. Vurderingen skal munne ut i et skriftlig vedtak om hvilken type oppfølging som kan forventes fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Brukeren kan klage på vedtaket. Personer med bistandsbehov skal delta i utformingen av en konkret plan (aktivitetsplan) for å komme i arbeid. Retten til å få vurdert sitt behov for bistand og til å delta i utarbeidelsen av en aktivitetsplan skal etter planen innføres våren 2010.

Regjeringen viderefører den styrkede innsatsen i St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2009 på totalt om lag 7 000 tiltaksplasser for ledige med moderat bistandsbehov. Arbeidsledigheten vil kunne stige i 2010, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet for 2010. Dette gjelder også antall personer med nedsatt arbeidsevne, jf. nærmere omtale under pkt. 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at tiltaksnivået økes med gjennomsnittlig om lag 3 000 nye plasser i forhold til tiltaksnivået i Revidert nasjonalbudsjett for å møte utfordringene på arbeidsmarkedet. Tiltakene skal innrettes etter den enkelte arbeidssøkers forutsetninger og behov. Teknisk sett legges det til grunn en økning på om lag 2 000 nye tiltaksplasser for ledige med moderat bistandsbehov og om lag 1 000 nye tiltaksplasser for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. På grunn av økningen i tiltaksnivået, styrkes isolert sett også personellressursene i Arbeids- og velferdsetaten, jf. kap. 605, post 01. Innsatsen skal bidra til å få flere i arbeid og færre på stønad. Det skal særlig legges vekt på å motvirke langtidsledighet. Blant de ledige med moderat bistandsbehov skal langtidsledige, ungdom og innvandrere prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. Basert på bestemte forutsetninger om priser og tiltakssammensetning gir den foreslåtte bevilgningen under kap. 634, post 76 rom for i alt 78 200 tiltaksplasser i 2010. Innenfor de gitte rammer må Arbeids- og velferdsetaten finne fram til de tiltak som er mest hensiktsmessige. På samme måte som i 2009 vil departementet i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsetaten legge til grunn et minimumsnivå for tiltaksnivået. Dette vil gi noe mer fleksibilitet i tiltaksgjennomføringen og muligheter for å tilpasse tiltakene til den enkeltes behov.

En nærmere redegjørelse for den planlagte satsingen på arbeidsrettede tiltak i 2010 er gitt under omtalen av kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak under programkategori 09.30.

Det vil bli lagt til rette for at personer som rammes av ledighet raskt kan mobiliseres dit hvor det er behov for arbeidskraft, slik at en unngår lengre ledighetsperioder. Dette gjelder ikke minst for unge mennesker som er i starten av sin yrkeskarriere. Ungdomsgarantien for ungdom under 20 år videreføres i 2010. Det samme gjelder oppfølgingsgarantien for unge arbeidssøkere i alderen 20–24 år som skal motivere til aktiv jobbsøking og egenaktivitet for de som har vært ledige de siste tre månedene eller lenger. Regjeringen viderefører også i 2010 en tiltaksgaranti som skal sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak for 20–24 åringer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer.

I samarbeid med Kunnskapsdepartementet vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet utvikle tilpassede tilbud for fag- og yrkesopplæring for arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring. Dette vil gjennomføres innenfor rammene av regelverket for arbeidsmarkedsopplæringen.

Samarbeidsavtalen mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS om bedre samordning av felles virkemidler for å få flere i arbeid eller utdanning varer ut 2009. Departementet vil i løpet av høsten 2009 ta opp spørsmålet om en eventuell videreføring av avtalen med KS.

Regjeringen legger stor vekt på å forebygge og motvirke langvarig ledighet. Med økende ledighet er det fare for at flere blir langtidsledige. Når ledighetsperiodene vedvarer, øker behovet for aktivisering og opplæring for å forhindre varig utstøting fra arbeidsmarkedet. Regjeringen ønsker i 2010 å styrke tilbudet til de som har vært særlig lenge utenfor arbeidslivet ved å la langtidsledighetsgarantien omfatte flere. Målgruppen foreslås utvidet til å omfatte personer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer, og har en samlet arbeidssøkerperiode på to år eller lenger. Ved å legge arbeidssøkerperiode til grunn, går en bort fra krav om toårig sammenhengende ledighet slik en hadde tidligere, og får med seg personer som kan ha hatt kortere arbeidsforhold eller deltatt på tiltak i løpet av perioden. Garantien skal innebære tilbud om tilpasset, arbeidsrettet bistand til hver enkelt i målgruppen.

Personer med nedsatt arbeidsevne

Personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettet bistand, skal få tilbud om nødvendig og hensiktsmessig tiltak så raskt som mulig, uten unødig ventetid. Målet er å bedre mulighetene for overgang til arbeid og hindre utstøting. Det er særlig viktig å komme tidlig i gang med tilpassede tiltak, ikke minst for de som mottar helserelaterte ytelser og trenger målrettet oppfølging med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet. Når antall personer på helserelaterte ytelser øker, øker faren for at flere blir varig utenfor arbeidslivet på uføreytelser.

Regjeringen går inn for en økning i antall tiltaksplasser i 2010. Det legges opp til flere tiltaksplasser til forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd i gjennomsnitt i 2010 sammenliknet med nivået for 2009. Se nærmere omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Yrkesrettet attføring er et viktig virkemiddel for å øke overgangen til arbeid for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. For å sikre at yrkesrettet attføring blir gjennomført på en effektiv måte, blir det gitt kompensasjon for ulike typer utgifter i tilknytning til gjennomføring av et yrkesmessig attføringsløp. Arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne kan benytte hele spekteret av arbeidsrettede tiltak og tjenester i Arbeids- og velferdsetaten.

Oppfølging vil stå sentralt i arbeidet med å legge til rette for økt yrkesdeltakelse. Aktivitetskravene for de helserelaterte ytelsene går i hovedsak ut på at stønadsmottakeren må gjennomgå medisinsk behandling, og at stønadsmottaker og behandler samarbeider om behandling og tiltak for bedring av arbeidsevnen. Det vises til nærmere omtale av innsats for et mer inkluderende arbeidsliv under delmål 2 .

Høsten 2008 vedtok Stortinget Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig ytelse kalt arbeidsavklaringspenger. Det nye regelverket skal etter planen tre i kraft 1. mars 2010. Målgruppen er den samme som for de tre nåværende ytelsene. Endringene legger til rette for tidligere og tettere oppfølging av ytelsesmottakeren slik at flere raskere kommer tilbake i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Mottakerne har plikt til å bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Det skal fastsettes tidspunkter der Arbeids- og velferdsforvaltningen sammen med mottakeren skal vurdere om den fastlagte oppfølgingen gir den ønskede progresjonen for å komme i arbeid. Arbeidsavklaringspenger skal kunne gis så lenge det er påkrevd for å gjennomføre nødvendig aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men likevel ikke lenger enn fire år. Det vises for øvrig til omtale av de budsjettmessige konsekvensene under kap. 2651 Ytelser under arbeidsavklaring.

Enslige forsørgere

Ordningen for enslige forsørgere har som mål å sikre disse personene inntektssikring i en overgangsperiode og bidra til arbeid og utdanning slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv. Oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og utnyttelse av mulighetene på arbeidsmarkedet vil kunne bidra til å gjøre det enklere for enslige forsørgere å komme inn i eller beholde et arbeidsforhold.

Dagpengemottakere

Dagpengene utmåles med utgangspunkt i tidligere inntekt, og det stilles bl.a. krav om å være reell arbeidssøker. Dette forutsetter aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Utformingen av dagpengeordningen og praktiseringen av regelverket er en del av den aktive arbeidsmarkedspolitikken.

I løpet av denne regjeringsperioden er det foretatt flere endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket. Dette har bl.a. blitt gjort ved gjeninnføring av ferietillegget, reduksjon av antall ventedager og fjerning av ventedager for permitterte innen fiskeindustrien. For en nærmere omtale av budsjettmessige konsekvenser vises det til kap. 2541 Dagpenger under programkategori 33.30 Arbeidsliv.

Personer med nedsatt funksjonsevne

Regjeringen vil øke innsatsen for å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid og vurderer å sette i gang et arbeid med å utvikle en strategi for økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne.

Delmål 2 Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv innebærer å forebygge helseskader og utstøting fra arbeidslivet og at det legges til rette for at de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver fortsatt skal kunne delta i arbeidslivet. Her inngår bl.a. arbeidsgivers forebyggende innsats. Tiltak for å heve pensjoneringsalderen inngår i å forebygge utstøting fra arbeidslivet, slik at eldre arbeidstakere kan opprettholde yrkesaktiviteten lengre. Nedenfor gis det en redegjørelse for oppfølgingen av de operative mål i IA-avtalen.

Rapport og status

20 pst. reduksjon i sykefraværet – IA-avtalens delmål I

Sykefraværsmålet i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 pst fra 2001 til 2009. Det totale sykefraværet i 2. kvartal 2001 var 7 pst. Sykefraværsprosenten for 2. kvartal 2009 var på 7,1 pst. Dette er en økning på 1,4 pst. i forhold til 2. kvartal 2001.

En redegjørelse for sykefraværsutviklingen er gitt under avsnitt 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer. Det har ikke vært nedgang i sykefraværet i perioden for IA-avtalen (2001-2009). Samtidig viser IA-evalueringen9 til at regresjonsanalyser gir støtte til at en høyere andel IA-virksomheter på detaljert næringsnivå gir lavere sykefravær over tid innenfor næringen. Evalueringen finner at IA-virksomhetene opplever 0,25 prosentpoeng lavere legemeldt sykefravær i gjennomsnitt etter IA-avtalen sammenlignet med før de inngikk avtalen. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at tiltak iverksatt i IA-perioden ikke har hatt effekt.

Oppfølging av sykmeldte

Oppfølgingen av sykmeldte ble endret fra 1. mars 2007

Arbeidsgiver skal utarbeide en oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i seks uker. Planen skal innhentes av Arbeids- og velferdsetaten senest innen 12 uker.

Arbeids- og velferdsetaten mottok i 1. tertial 2009 oppfølgingsplaner for om lag 36 pst. av de som passerte seks uker med sykefravær. Antall mottatte planer har økt gradvis. Det innhentes ikke oppfølgingsplan for alle som passerer seks ukers sykmelding. Fram til 12 uker er det mange som blir friskmeldte. Arbeids- og velferdsetaten mottok oppfølgingsplan fra arbeidsgiver fra i underkant av 60 pst. av de sykmeldte som passerte 12 uker med sykefravær.

Arbeidsgiverne skal innkalle til et dialogmøte innen 12 ukers sykmelding. Arbeidsgiver skal gi skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten om at møtet er avholdt. Dialogmøte etter 12 uker skal kun avholdes når den ansatte er 100 pst. sykmeldt. Med utgangspunkt i antallet med 100 pst. sykmelding, kan det anslås at arbeidsgivere i løpet av 1. tertial 2009 gjennomførte dialogmøter for om lag 10 pst. av de ansatte som passerte 12 uker med sykefravær.

IA-evalueringen fra Sintef Helse konkluderer med at arbeidsgiver utarbeider oppfølgingsplaner for alle med behov i 75 pst. av IA-virksomhetene. Brukerundersøkelser fra Arbeids- og velferdsdirektorat viser at 3 av 4 at har utarbeidet en oppfølgingsplan sammen med arbeidsgiver og at det har vært gjennomført et dialogmøte på arbeidsplassen. Dette indikerer at den faktiske oppfølging er noe større enn det registreringen i Arbeids- og velferdsetaten viser.

Arbeids- og velferdsetaten skal avholde et dialogmøte etter seks måneders sykmelding mellom sykmeldt arbeidstaker og arbeidsgiver. Andelen gjennomførte dialogmøter for sykmeldte som passerte 6 måneders sykefravær i løpet av en måned økte fra 26 pst. i 3. tertial 2008 til 37 pst. i 1. tertial 2009. At antallet avholdte dialogmøter er lavt kan ha flere årsaker. I 1. tertial 2009 ble det i gjennomsnitt gitt unntak for om lag 2 700 personer pr. måned. Tas det hensyn til dette, er det avholdt et dialogmøte i regi av Arbeids- og velferdsetaten for om lag 60 pst. i målgruppen. IA-evalueringen konkluderer med at den nye oppfølgingsmodellen fra Sykefraværsutvalget har hatt stor effekt i IA-virksomhetene. Rutinene er godt implementert, og mange virksomheter opplever at dette er den riktige måten å arbeide på for å få raskere tilbakevending av sykmeldte ansatte

Det vises for øvrig til omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet når det gjelder oppfølging av virksomhetenes forebyggende innsats.

Tilbud om helse- og rehabiliteringstjenester

Formålet med ordningen er å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Ordningen skal stimulere spesialisttjenesten til å etablere nye tilbud rettet mot sykmeldte arbeidstakere og legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby arbeidsavklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering.

Siden oppstarten i 2007 har ordningen gradvis økt i omfang. Ved utgangen av 1. tertial 2009 var det henvist om lag 43 000 sykmeldte til ulike behandlingstjenester gjennom de regionale helseforetakene. Ved utgangen av 2008 var det henvist om lag 6 000 sykmeldte til arbeids- og velferdsetatens tjenester innen avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering. For 2009 er det bevilget 217 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten og 469 mill. kroner til tiltak i regi av de regionale helseforetakene. Økningen i antall henviste sykmeldte har fortsatt i 2009. Om lag 80 pst. av sykmeldte som er henvist til ordningen, har symptomer og lidelser i muskel- og skjelettsystemet.

Ordningen har bidratt til å videreutvikle tilbudet for sykmeldte, herunder tilbudet innen arbeidsrettet rehabilitering. Det er iverksatt informasjons- og koordineringstiltak for å motvirke flaskehalser i arbeids- og velferdsetaten og på helsesiden. En effektevaluering av ordningen som gjennomføres av Samfunns- og næringslivsforskning AS vil foreligge høsten 2009.

Sykmeldingsblankett – avventende sykemelding

Tettere oppfølging av sykmeldte fra 1. mars 2007 understreker behovet for å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass og at dialog må være grunnlaget for iverksetting av tiltak. Dette er nå innarbeidet i sykmeldingsblanketten som ble tatt i bruk fra 1. september 2008. Den nye blanketten er utformet slik at den kan benyttes som en kommunikasjonskanal mellom lege/annen sykmeldende behandler og arbeidsgiver via den sykmeldte. Blanketten introduserte også ordningen med avventende sykmelding. Foreløpige resultater viser at bruken av avventende sykmelding er begrenset. Departementet har bestemt å iverksette en evaluering for å kartlegge hvordan sykemeldingsblanketter fungerer som et samhandlingsverktøy for aktørene i hele sykemeldingsforløpet. Evalueringen skal også kartlegge bruken av ordningen med avventende sykemelding.

Tilsette langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne – IA-avtalen delmål II

IA-avtalens delmål II er å øke andelen av personer med redusert funksjonsevne i arbeidslivet. De operasjonelle nasjonale målene under delmål 2 er å:

  1. Redusere antall personer som går fra arbeid til passive ytelser. Andelen langtidssykmeldte som kommer tilbake til arbeid skal være over 70 pst.

  2. Øke andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden til minst 2 pst.

  3. Øke andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid til 45 pst.

72,2 pst. av de langtidssykmeldte (personer som har brukt 13 uker eller mer av sin sykepengerett over en periode) kom tilbake i arbeid10 i løpet av 3. kvartal 2008. Dette er 0,7 prosentpoeng høyere enn i 3. kvartal 2007. Det observeres en ganske betydelig kvartalsvis variasjon.

I 2008 var det i gjennomsnitt 0,9 pst. av de langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden. Dette var marginalt lavere enn i 2007, hvor andelen i gjennomsnitt var på 1,1 pst. Andelen har vært relativ stabil rundt 1 pst. Det må imidlertid understrekes at andelen vil bli påvirket av en økning i antall sykepengetilfeller med kort varighet, da personer med kortvarig sykefravær i mindre grad vil være aktuelle for attføring.

I 3. tertial 2008 var det 41 pst. av personene med redusert funksjonsevne som gikk fra en trygdeytelse og over til arbeid. På tross av gode sysselsettingsmuligheter økte overgangen til arbeid bare med 2. prosentpoeng fra 3. tertial 2007.

I forhold til delmål 2 konkluderer IA-evalueringen at lite har skjedd. Det er fortsatt et stort skille mellom «insidere» og «outsidere» i arbeidslivet. IA-avtalen fungerer dårlig for outsidere, men er et godt verktøy for å forebygge at personer faller ut av arbeidslivet. IA-evalueringen viser videre til at hver tredje virksomhet mener at de ikke kan ha ansvaret for å inkludere personer med varig nedsatt funksjonsevne som ikke har noen tilknytning til virksomhetene. Dette oppgis både fra ledelsen og fra de ansatte.

For øvrig vises det til omtale av regjeringens målsetninger om flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad under delmål 1.

Øke forventet pensjoneringsalder for personer over 50 år – IA-avtalens delmål III

Forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år var 63,5 år i 2001. Etter en nedgang i perioden fra 2001 til 2003, økte forventet pensjoneringsalder frem til 2005 og endte opp på samme nivå som i 2001. Fra 2005 og frem til 2007 har forventet pensjoneringsalder økt ytterligere og forventet pensjoneringsalder var 64 år i 2008. Dette tilsvarer en økning på 6 måneder fra 2005 til 2008. Målsetningen om å øke forventet pensjoneringsalder er dermed nådd.

Ifølge Sintef Helses evalueringsrapport om IA-avtalen er det vanskelig å identifisere om økt pensjoneringsalder skyldes IA-avtalens fokus på seniorene eller andre forhold i arbeidslivet. Virksomheter med stor andel seniorer har i større grad satt seg mål for seniorarbeidet. Samtidig sier 9 av 10 virksomhetsledere at IA-arbeidet foregår uavhengig av seniorpolitikken.

For øvrig vises det til omtale av regjeringens målsetninger innen seniorpolitikken under delmål 5.

Arbeidslivssentrene

NAV Arbeidslivssenter har gjennom intensjonsavtalens mandat et viktig oppdrag i å støtte opp under virksomhetenes egen innsats for å forebygge sykefravær og overgang til passive trygdeordninger. Arbeidslivssentrene skal aktivt bistå virksomhetene i dette arbeidet og ta initiativ til gode felles tiltak og aktiviteter overfor de øvrige aktuelle etater og samarbeidspartnere som kan bistå virksomhetene i dette arbeidet.

NAV Arbeidslivssenter har i 2008 levert om lag 45 800 Basistjenester til IA-virksomheter. I 2007 ble det levert knappe 19 400. Dette tilsvarer en økning på 236 pst. Denne økningen skyldes bl.a. bedre registreringspraksis, men det skyldes også en netto økning i aktivitetsnivået ved NAV Arbeidslivssenter. Det som leveres er en kombinasjon av systemrettede tjenester og mer individrettede tjenester.

Etter 1. kvartal 2009 var det i underkant av 44 100 IA-virksomheter med 1 194 300 ansatte. Dette utgjorde 56,4 pst. av antall sysselsatte i samme periode, mens andel IA.virksomheter var 22,7 pst. Til sammenligning var det etter 1. kvartal 2007 om lag 38 500 IA-virksomheter med 1 084 500 ansatte, hvilket utgjorde 54,3 pst. av antall sysselsatte, mens andel IA-virksomheter var 21 pst.

Strategier og tiltak

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet er et av Regjeringens viktigste mål. Et inkluderende arbeidsliv innebærer både å skape et arbeidsliv som forebygger helseskader og utstøting, og at forholdene legges til rette for dem som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må bl.a. utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass, jf. også omtalen under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefravær, legge til rette for gode arbeidsrettede løp og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet

Delmål 3 Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft

For at arbeidslivet skal fungere godt og effektivt er det viktig at virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft. En forutsetning for dette er god informasjon mellom aktørene som tilbyr og etterspør arbeidskraft.

Rapport og status

Mobilisering av arbeidskraftsressurser

Jobbsøking, ansettelser og jobbskifter gjennomføres som oftest uten direkte medvirkning fra Arbeids- og velferdsetaten. Undersøkelser viser at de vanligste søkekanalene for arbeidssøkere er annonser, direkte kontakt mellom arbeidssøker og arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetatens internettsider.

Mange arbeidsgivere benytter selvbetjeningstjenestene på «www.nav.no», hvor arbeidsgivere selv kan utlyse ledige stillinger eller søke etter arbeidskraft i etatens arbeidssøkerbase (CV-basen). Økt bruk av selvbetjeningsløsninger både for arbeidsgiver og arbeidssøker er med på å gi et mer fleksibelt og selvregulerende marked. Det har vært en jevnt økende andel selvregistrerte arbeidssøkere på disse hjemmesidene siden etableringen av de nye selvbetjeningstjenestene i 2004.

For å mobilisere ledige arbeidskraftsressurser og fylle virksomhetenes behov for arbeidskraft, har Arbeids- og velferdsetaten i 2008 og 1. halvår 2009 styrket arbeidet med oppfølging, bistand og kvalifiserende tiltak rettet mot arbeidssøkere som befinner seg i randsonen av arbeidsmarkedet. For nærmere omtale av denne innsatsen vises det bl.a. til delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Arbeids- og velferdsetaten fortsatte i 2008 og 2009 med målrettet arbeid for å styrke etatens kunnskap om og kontakt med et bredt spekter av arbeidsgivere. Formålet er å kunne gi rask og effektiv rekrutteringsbistand til arbeidsgivere som ønsker dette. God og dekkende informasjon om de ledige stillingene er en avgjørende forutsetning for Arbeids- og velferdsetatens betjening av de store strømmene på arbeidsmarkedet. Dette forutsetter et godt samarbeid med lokalt næringsliv, og god kunnskap om arbeidsgivernes behov og om arbeidsmarkedet lokalt og nasjonalt. For mer omtale av etatens arbeid med formidling, oppfølging og informasjon overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere, vises det til Delmål 7 Tjenester og oppfølging tilpasset brukernes behov.

Arbeidstakere som permitteres kan på bestemte vilkår og i en avgrenset periode motta dagpenger. For å forebygge ledighet og gjøre det lettere for bedriftene å holde på sine ansatte i perioder med lavere etterspørsel, er det foretatt endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket i løpet av 1. halvår 2009. Endringene tar høyde for at nedgangskonjunkturen kan gi virksomhetene midlertidige problemer, og skal bidra til å lette den økonomiske belastningen og øke fleksibiliteten for virksomhetene. Kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering er blitt redusert fra 50 til 40 pst., mens maksimal periode med dagpenger under permittering er økt fra 30 til 52 uker. I tillegg er arbeidsgivers lønnsplikt redusert i første del av permitteringsperioden fra ti til fem dager ved minst 40 pst. permittering.

Endringene i permitteringsregelverket bidrar til at virksomheter kan beholde arbeidstakere gjennom en tid med lav etterspørsel etter arbeidskraft inntil etterspørselen tar seg opp igjen. Ønsket om å opprettholde ansettelsesforhold i bedrifter som er rammet av nedgangskonjunktur må avveies mot behovet for å dekke arbeidskraftsbehovet i andre virksomheter som trenger arbeidskraft.

Tilrettelegging for arbeidsinnvandring

Endringer i arbeidsinnvandringspolitikken har de senere årene bidratt til at norske virksomheter har fått bedre tilgang til arbeidskraft. Det kan også være behov for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet under en nedgangskonjunktur, om enn i mindre grad enn i en oppgangskonjunktur.

Arbeidsinnvandringen har bidratt til å lette flaskehalsproblemer innenfor næringer med mangel på arbeidskraft, bl.a. i bygg- og anleggsbransjen. God tilgang til utenlandsk arbeidskraft har bidratt til høyere verdiskapning enn hva som ellers hadde vært mulig. Det vises for øvrig til omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet når det gjelder arbeidet mot sosial dumping.

Det meste av rekrutteringen av utenlandsk arbeidskraft fra land utenfor EØS gjelder faglært arbeidskraft med arbeidstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Kvoten på 5 000 spesialisttillatelser er også gjort gjeldende for 2009.

Regjeringen har lagt til rette for bedre mobilitet av arbeidskraft i nordområdene, gjennom større mulighet for personbevegelser over grensen mellom Russland og Norge.

Fra 1. desember 2008 er det gitt utvidet mulighet for russere fra Barentsregionen uten dokumentert kompetanse til å kunne arbeide midlertidig i alle næringer i de tre nordligste fylkene. Ordningen for ufaglært arbeidskraft gjaldt tidligere bare fiskeindustrien i Nord-Norge.

Fra 1. september 2009 er vilkårene for arbeidstillatelse for russiske grensependlere endret, slik at det kan gis tillatelse til deltidsarbeid. Dette er også en oppfølging av forslag i St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring, og av Regjeringens nordområdestrategi.

Behandling av arbeidstillatelser har høy prioritet i utlendingsforvaltningen. Saksbehandlingstiden kan variere både mellom instansene som behandler sakene og mellom de ulike sakstypene for arbeidstillatelse. Videre vil forhold som hvor gode opplysninger og beskrivelser søknadene inneholder, i hvilken grad de inneholder korrekte dokumenter og avklart identitet og kompetanse, ha betydning for saksbehandlingstiden.

Politiet fattet i 1. halvår 2009 vedtak i 83 pst. av de arbeidsrelaterte søknadene fra EØS/EFTA-borgere. Utlendingsdirektoratet (UDI) fattet i all hovedsak vedtak for den resterende andelen. Utenriksstasjonene fattet vedtak i få saker om arbeidstillatelser og ikke i saker etter EØS-/EFTA-regelverket. Politiet fattet videre vedtak i om lag hver tredje søknad om tillatelse fra tredjelandsborgere11, mens UDI fattet vedtak i den resterende andelen for denne gruppen. For oversikt over antall innvilgede arbeidstillatelser totalt, vises det til punkt 3 Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer.

Saksbehandlingstiden for søknader om arbeidstillatelser har samlet sett blitt lengre i 1. halvår 2009 enn i 1. halvår 2008. I samme periode har politiet hatt 33 pst. nedgang i antall behandlede saker, mens UDI har hatt en økning på 14 pst. Totalt er det behandlet 13 000 færre søknader i 1. halvår 2009 enn i 1. halvår 2008, noe som innebærer en nedgang på 25 pst.

For saker behandlet av politiet er det en positiv utvikling i saksbehandlingstid når det gjelder søknader fra tredjelandsborgere og en negativ utvikling for EØS-søknader. Saksbehandlingstiden er noe kortere for EØS-søknader enn for søknader fra tredjelandsborgere. Mediantiden12 for EØS-søknader behandlet av politiet var 15 dager i 1. halvår 2009.

For saker behandlet av UDI er det en negativ utvikling i saksbehandlingstid fra 1. halvår 2008 til 1. halvår 2009 både når det gjelder søknader fra tredjelandsborgere og EØS-søknader, og mest negativ for EØS-søknader13. Mediantiden for EØS-søknader er omtrent doblet i perioden, til 65 dager. Lengre saksbehandlingstid for søknader fra tredjelandsborgere har sammenheng med at det har kommet inn flere saker til Utlendingsdirektoratet i 1. halvår 2009 enn forventet.

Norge har siden mai 2004 hatt overgangsregler for arbeidstakere fra åtte av landene som da ble medlem av EØS. Dette gjelder Polen, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia og Slovenia. Overgangsreglene for disse landene ble avviklet med virkning fra og med 1. mai 2009. Dette, sammen med en ny registreringsordning for EØS/EFTA-borgere innført høsten 2009, gir administrative forenklinger.

Overgangsreglene for arbeidstakere fra nye EØS-land ble utvidet til å omfatte Bulgaria og Romania i 2007. For disse landene har Stortinget vedtatt å forlenge overgangsreglene i inntil tre år, til 2012, men slik at behovet skal vurderes årlig. Vurderingen av overgangsreglene skal bl.a. skje på bakgrunn av faren for ubalanse i arbeidsmarkedet, overgangsreglenes bidrag til å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår, samt opphevelse av overgangsordningene i andre EØS-land som fører til at konkurransen om arbeidskraften øker, jf. omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med de andre europeiske arbeidsmarkedsetatene og EU-kommisjonen gjennom EURES (EURopean Employment Services). EURES har som oppgave å bistå arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft fra utlandet, og arbeidssøkere som søker arbeid i utlandet. Offentlige virksomheter benytter EURES i rekrutteringsarbeidet i større grad enn private bedrifter. Rekrutteringsbyråer er viktige samarbeidspartnere. En rekke private rekrutteringsbyråer benytter EURES når de trenger utenlandske kandidater. Regjeringen har styrket NAV EURES de siste årene for å øke rekrutteringsinnsatsen i tråd med behovene i arbeidslivet.

I løpet av perioden april 2008 – mars 2009 var 50 800 arbeidssøkere og 25 500 arbeidsgivere i kontakt med NAV EURES. Økningen i arbeidsgiverkontakter fra året før er nesten 14 000. I hele 2008 var det større etterspørsel etter utenlandsk arbeidskraft enn det som er registrert i noe tidligere år. I 1. halvår 2009 var 20 400 arbeidssøkere og 11 100 arbeidsgivere i kontakt med EURES. Ut ifra pågangen så langt i 2009 forventer EURES at antallet kontakter i 2009 vil være på samme nivå som i 2008. Fra 1. januar 2009 ble Arbeids- og velferdsetaten ved NAV EURES tildelt ansvaret for å tilrettelegge for rekruttering fra tredjeland, i tråd med St.meld. nr. 18 (2007–2008) om arbeidsinnvandring.

Strategier og tiltak

Den samlede etterspørselen etter arbeidskraft har avtatt som følge av den økonomiske nedgangskonjunkturen som startet i 2. halvår 2008. Men også i en situasjon med økende ledighet kan enkelte bedrifter ha problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Resultater fra Arbeids- og velferdsdirektoratets bedriftsundersøkelse våren 2009 viste mangel på enkelte yrkesgrupper innen flere næringer, som eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosiale tjenester, jf. pkt. 3 Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer.

Mobilisering av arbeidskraftsressurser

En hovedstrategi for å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger er å mobilisere de arbeidskraftsressursene som bl.a. finnes blant ledige, undersysselsatte og personer med nedsatt arbeidsevne. For omtale av strategier og tiltak for å mobilisere innenlands arbeidskraft, vises det bl.a. til delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Arbeidsgivere som ønsker rekrutteringsbistand skal gis rask og målrettet rekrutteringsbistand, slik at ledige stillinger raskt kan besettes.

For å gjøre det lettere for bedriftene å holde på kompetanse i en periode med lavere etterspørsel etter arbeidskraft er det foretatt viktige endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket i løpet av 1. halvår 2009. Bedriftenes arbeidsgiverperiode er redusert fra ti til fem dager ved minst 40 pst. permittering, maksimal periode med dagpenger under permittering er økt fra 30 til 52 uker og kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering er redusert fra 50 til 40 pst. Med bakgrunn i forventet vekst i ledigheten i 2010 viderefører Regjeringen disse regelverksendringene inntil videre i 2010. Det vises til Programkategori 33.30 Arbeidsliv.

For personer som er i en usikker sysselsettingssituasjon og står i fare for å miste jobben, vil Regjeringen bl.a. satse på kompetanseheving og omstilling gjennom opplæringstiltak. Det kan skje gjennom arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO). På grunn av dagens situasjon på arbeidsmarkedet innfører Regjeringen midlertidige endringer i regelverket for BIO. Hovedformålet med tiltaket skal i tråd med dagens regelverk fortsatt være å hindre utstøting av arbeidstakere ved å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har alvorlige omstillingsproblemer. Regjeringen vil imidlertid myke opp inngangsvilkårene slik at tilskudd til bedriftsintern opplæring ikke bare skal kunne gis ved omstillinger, men også til bedrifter som blir rammet av forbigående markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold. Det er en forutsetning at disse forholdene er av særlig alvorlig karakter for arbeidsmarkedet. Videre utvides den maksimale varigheten ut over dagens grense på 13 uker. I særlige tilfeller kan det godkjennes opplæringsprosjekt som har en opplæringstid for hver enkelt deltaker på inntil 26 uker. Endringene i BIO-regelverket vil gjelde ut 2011.

Tilrettelegging for arbeidsinnvandring

Viktige mål for Regjeringens politikk er full sysselsetting og lav arbeidsledighet, og Regjeringens hovedstrategi er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser. Som supplerende strategi for å dekke arbeidskraftsbehovet vil Regjeringen legge til rette for arbeidsinnvandring. Norge er i dag en del av et felles europeisk arbeidsmarked gjennom EØS-avtalen. Regjeringen ønsker å legge til rette for at arbeidsgivere og arbeidstakere kan dra nytte av de mulighetene EØS-arbeidsmarkedet gir. Regjeringen vil også legge til rette for arbeidsinnvandring fra tredjeland når arbeidslivet har behov for dette. Fra tredjeland legges det i hovedsak til rette for rekruttering av arbeidskraft på faglært nivå eller høyere.

Arbeidsinnvandring er et gode, både for individer og for samfunn. Det gir enkeltmennesker muligheter til å søke seg dit de best kan utnytte sine arbeidsevner. Det gir arbeidsgiverne muligheter til å søke etter kompetent arbeidskraft over landegrenser. Det kan bidra til et mer effektivt arbeidsmarked og økt verdiskapning. Arbeidsinnvandring bidrar også til mangfold i samfunnet og kan fremme fellesskap og forståelse på tvers av landegrenser.

Et hovedmål for arbeidsinnvandringspolitikken er å legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan rekruttere arbeidskraft fra utlandet på en enkel og effektiv måte ved behov. Samtidig vil Regjeringen utforme rammer og tiltak som bidrar til å sikre at gevinstene som følger av arbeidsinnvandring, kan realiseres på en balansert måte for arbeidsgiver, individ og samfunn. I et arbeidsmarked med økte migrasjonsstrømmer over landegrensene, vil det være særlig viktig med klare spilleregler og regelverk, nasjonalt og internasjonalt, for å hindre sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kriminalitet, og for å sikre arbeidstakernes rettigheter, jf. resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet. Videre skal Regjeringens integreringspolitikk legge til rette for at arbeidsinnvandrerne har samme muligheter som resten av befolkningen til å bidra og delta i arbeidslivet og samfunnet, jf. resultatområde 4 Integrering og mangfold.

Den nye utlendingsloven skal etter planen tre i kraft 1. januar 2010. Loven legger til rette for enklere rekruttering av utenlandsk arbeidskraft, bl.a. gjennom ordningen med økt ansvar til arbeidsgiverne ved rekruttering av faglærte og høyt kvalifisert arbeidskraft (tidlig arbeidsstart). I tillegg er kravet om oppholdstillatelse for EØS- og EFTA-borgere erstattet med en enklere registreringsordning, som ble iverksatt høsten 2009. Etter fem år med lovlig opphold vil EØS-borgere få varig oppholdsrett. Familiemedlemmer får også bedre rettigheter. Endringene som gjelder EØS- og EFTA-borgerne er ledd i gjennomføringen av et EU-direktiv om fri personbevegelse (jf. Ot.prp. nr. 72 (2007–2008)) med sikte på å gjøre det enklere å utøve retten til fri bevegelse mellom EØS-land.

Regjeringen fører en regulert og behovsstyrt arbeidsinnvandringspolitikk overfor land utenfor EØS, jf. Soria Moria-erklæringen. Reguleringen skal gi fleksibel tilgang til arbeidskraft til virksomhetene, samtidig som en beholder en samfunnsmessig kontroll på innrettingen og antallet. Regjeringen har lagt fram flere forslag som kan gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse fra utlandet til norsk arbeidsliv, jf. St. meld.nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å legge til rette for god mobilitet av arbeidskraft i nordområdene. Gode muligheter for personbevegelser over grensen mellom Russland og Norge er en forutsetning for dette.

Innenfor rammen av Schengen-samarbeidet er det mulig å innføre et grenseboerbevis. Som ledd i arbeidet for å legge bedre til rette for personbevegelse og flyt av arbeidskraft mellom Russland og Norge, arbeider Regjeringen med sikte på å inngå avtale om grenseboerbevis med russiske myndigheter, jf. St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring.

Enklere tilgang på informasjon og kortere saksbehandlingstid er viktige tiltak for å imøtekomme arbeidslivets og den enkelte arbeidsinnvandrers behov.

I september 2008 ble det startet et større utredingsarbeid med sikte på å finne organisatoriske tiltak som skal effektivisere arbeidet i førstelinjen i utlendingsforvaltningen. Dette arbeidet berører søknader om arbeidstillatelser. Regjeringen vil også satse på økt grad av elektronisk samhandling innen utlendingsforvaltningen for å effektivisere saksbehandlingen. For nærmere omtale, jf. resultatområde 7 Beskyttelse og innvandring, delmål 3.1 God samordning, effektivitet og kvalitet.

For å bidra til bedre saksbehandlingsprosedyrer mellom berørte faginstanser og redusere saksbehandlingstidene, vil Regjeringen etablere felles informasjons- og saksbehandlingskontor i Stavanger og Kirkenes med representanter fra de mest berørte instansene. Etableringen skjer på grunnlag av erfaringene med det felles servicekontoret som er etablert i Oslo, samt det lokale behovet for felles samhandlingspunkter i disse områdene. Det legges opp til etablering i både Stavanger og Kirkenes i løpet av 2. halvår 2009.

Det er satt i gang et arbeid for å utrede en egen nettportal som inngang til all relevant informasjon som gjelder arbeidsinnvandring og tjenesteimport, jf. St. meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring.

Det er videre satt i gang et arbeid for å utrede hvordan en kan nyttiggjøre seg utenrikstjenesten på en bedre måte for å markedsføre jobbmuligheter i Norge overfor borgere i tredjeland. Videre vurderes etablering av pilotprosjekt hvor enkelte utenriksstasjoner tillegges en viktigere rolle i arbeidet med å informere om jobbmuligheter i Norge.

Delmål 4. Bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ha en aktiv hverdag

Som på andre samfunnsområder, er sektoransvarsprinsippet lagt til grunn for ansvars- og arbeidsdelingen mellom departementene, når det gjelder oppfølging av tiltak ovenfor personer med funksjonsnedsettelser. Dette innebærer at det er Barne- og likestillingsdepartementet som har ansvaret for koordineringen av politikken overfor personer med funksjonsnedsettelser, her under diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, mens Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for politikkutformingen og virkemidler innen hjelpemiddelområdet.

Det er et mål å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne sikres likeverdige levekår, livskvalitet og aktive, selvstendige liv på linje med den øvrige befolkningen. Gjennom ulike virkemidler og tiltak, herunder et landsdekkende system med hjelpemiddelsentraler, skal mennesker med nedsatt funksjonsevne integreres i skole og utdanning, samt arbeids- og dagligliv.

Rapport og status

Ved utgangen av 2008 mottok til sammen 130 000 personer grunnstønad og 85 000 hjelpestønad. I løpet av de to siste årene er antallet stønadsmottakere blitt redusert.

I 1. tertial 2009 var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden på 4,6 måneder. Antall saker har økt gjennom 2008 og ført til noe restanseoppbygging.

I 1. tertial 2009 ble det utlevert i alt 197 852 hjelpemidler i dagliglivet fra landets hjelpemiddelsentraler.

Reparasjon av hjelpemidler prioriteres i forhold til hvor viktige de er for brukeren. Reparasjonsoppdragene inndeles i akutt reparasjon (innen 24 timer) prioritet 2 (innen 7 dager) og prioritet 2 (innen 14 dager). I løpet av 1. tertial 2009 ble det i sum utført knappe 12 800 reparasjoner. Om lag 83 pst. av oppdragene ble utført innen de angitte frister.

Strategier og tiltak

Regjeringens mål er å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres likeverdige levekår, livskvalitet og aktive, selvstendige liv på linje med den øvrige befolkningen. Gjennom ulike virkemidler og tiltak, herunder et landsdekkende system av hjelpemiddelsentraler, vil Regjeringen bidra til inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i skole, utdanning, arbeids- og dagligliv. Regjeringen legger til grunn en bred forståelse av hvilke virkemidler samfunnet stiller til rådighet. Løsningene for den enkelte kan variere fra tolkehjelp, førerhund og rullestol, til transportordninger og kontantytelser.

Hjelpemiddelsentralene skal sørge for en likeverdig og helhetlig problemløsning for brukere med varige, funksjonelle hjelpebehov av teknisk eller ergonomisk art. Hjelpemiddelsentralene skal også bidra med rådgivning og veiledning overfor førstelinjetjenesten, som primært vil være helse- og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, men også fylkeskommunene (videregående skoler), de statlige helseforetakene, bedriftshelsetjenesten og i noen grad arbeidsgivere. Hjelpemiddelsentralene og førstelinjetjenesten skal innenfor sine respektive ansvars- og kompetanseområder samarbeide om å finne helhetlige løsninger for den enkelte bruker.

Regjeringen nedsatte våren 2008 et offentlig utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet og i lys av innføringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen), komme med forslag med sikte på en mer brukerorientert og effektiv hjelpemiddelforvaltning. I den forbindelse vil det bli satt særlig fokus på hensynet til brukerne, likebehandling og forvaltning, og ikke minst helhetlige og tilgjengelige velferdsordninger. Utvalgets arbeid skal være sluttført innen 1. desember 2009. Parallelt med dette arbeides det med løpende oppfølging og nødvendige kortsiktige forbedringer på området.

Delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem – pensjonsreformen

Andelen eldre i befolkningen har økt de senere årene og vil fortsette å øke i tiden framover. Dette innebærer at det over tid blir relativt færre yrkesaktive som kan finansiere framtidens pensjoner. Regjeringen legger avgjørende vekt på å trygge pensjonene og på at den enkelte også i framtiden skal være sikret en god pensjon. Den beste garantien for dette er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig, noe som innebærer at pensjonssystemet over tid ikke medfører for stor økonomisk belastning for de yrkesaktive. Det er viktig at de yrkesaktive har både evne og vilje til å finansiere pensjonssystemet. Den enkelte må dessuten oppleve at han eller hun får noe igjen for innbetalingene til pensjonssystemet over yrkeskarrieren.

Regjeringen har i arbeidet med pensjonsreformen lagt vekt på at pensjonssystemet skal være basert på enkle hovedprinsipper. Pensjonssystemet skal gi god motivasjon til arbeid, og pensjonsopptjeningen skal gjenspeile arbeidsinntekten gjennom hele livet. Samtidig skal pensjonssystemet legge til rette for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon. Pensjonssystemet skal også sikre den enkelte en minsteinntekt i alderdommen og ha en god fordelings- og likestillingsprofil. Folketrygdens alderspensjon er selve grunnpilaren i pensjonssystemet. Arbeidet med pensjonsreformen omfatter imidlertid hele pensjonssystemet. Andre deler av pensjonssystemet skal virke sammen med folketrygdens alderspensjon og må derfor tilpasses denne.

Pensjonssystemet påvirker arbeidstilbudet både i det enkelte år som yrkesaktiv og i forhold til valg av pensjoneringstidspunkt. Det er derfor viktig at det utformes slik at det gir god motivasjon til arbeid og legger til rette for at den enkelte kan stå lenger i arbeid og kombinere arbeid og pensjon.

Pensjonssystemet skal sikre en minsteinntekt i alderdommen, uavhengig av tidligere inntekt. Pensjonen som andel av tidligere inntekt skal være høyere for personer med lave og midlere inntekter enn for dem med de høyeste inntektene. Pensjonssystemet skal også kompensere for tapt arbeidsinntekt for personer som utfører viktige samfunnsoppgaver gjennom ulønnet omsorgsarbeid. Disse oppgavene har tradisjonelt vært utført av kvinner.

Pensjonssystemet skal være basert på enkle hovedprinsipper slik at den enkelte kan fatte velbegrunnede beslutninger om pensjoneringstidspunkt og egen sparing til pensjonsalderen. Klare sammenhenger mellom inntekt og opptjening, og mellom opptjening og utbetalt pensjon, bidrar til et oversiktlig pensjonssystem. Det er også viktig at informasjon om opptjente pensjonsrettigheter og forventet framtidig pensjonsnivå er lett tilgjengelig for den enkelte.

Rapport og status

Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) er det vedtatt nye regler for opptjening og beregning av alderspensjonen i folketrygden, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), Innst. O. nr. 67 (2008-2009) og beslutning. O. nr. 81 (2008-2009).

Ny alderspensjon i folketrygden bidrar til et økonomisk bærekraftig pensjonssystem gjennom innføring av levealdersjustering som gjenspeiler utviklingen i befolkningens levetid, og gjennom nye regler for regulering av pensjon under utbetaling som over tid antas å svare til et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten. Ved muligheten til å velge uttakstidspunkt fra fylte 62 år, til å ta ut gradert pensjon og til å kombinere uttak av pensjon og arbeidsinntekt uten avkorting i pensjonen, forbedres arbeidsinsentivene i pensjonssystemet samtidig som det legges til rette for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon.

Levealdersjustering og fleksibelt uttak gjennomføres i praksis ved hjelp av delingstall. Delingstallene fastsettes for hvert årskull og for ulike uttakstidspunkt, og tilsvarer om lag forventet gjenstående levetid for årskullet på uttakstidspunktet. Delingstallet for et gitt uttakstidspunkt vil øke fra et årskull til det neste ettersom levetiden i befolkningen øker, mens delingstallet for et gitt årskull vil være lavere jo senere uttaket skjer, fordi perioden med pensjonsuttak da ventelig vil være kortere. Delingstallsmekanismen skal sikre at forventet nåverdi av de samlede pensjonsutbetalingene er uavhengig av uttakstidspunkt.

Alderspensjonen vil kunne tas ut fleksibelt fra 1. januar 2011, og regulering av løpende pensjoner vil skje etter nye regler første gang i 2011. Levealdersjustering av alderspensjonen får virkning fra 2011, men fases gradvis inn slik at levealdersjustering av alderspensjonen for de som følger dagens opptjeningsregler blir svakere enn faktisk levealdersutvikling isolert sett tilsier de første årene etter at pensjonsreformen er iverksatt.

Arbeidsinsentivene i ny alderspensjon bedres også gjennom nye opptjeningsregler som gir pensjonsopptjening for all inntekt gjennom hele livet. Det nye systemet virker likevel omfordelende ved at alle er garantert en minsteytelse uavhengig av tidligere inntekt, og ved at det er satt et tak på opptjening for en årlig inntekt tilsvarende 7,1 G. Pensjon som andel av tidligere inntekt vil dermed også i framtiden være høyere for personer med lave og midlere inntekter enn for personer med de høyeste inntektene. Opptjeningsnivået for ulønnet omsorgsarbeid øker fra 4 G til 4,5 G årlig, både for de som følger dagens og nye opptjeningsregler. Nye regler for omsorgsopptjening vil dermed gi høyere kompensasjon for tapt arbeidsinntekt for personer som utfører viktige samfunnsoppgaver gjennom ulønnet omsorgarbeid. I tillegg innføres det tilbakevirkende omsorgsopptjening, ved ulønnet omsorgsarbeid for barn, for år før 1992 for personer som omfattes av nye opptjeningsregler, men opptjeningen for årene før 1992 vil følge reglene som gjelder fram til nye opptjeningsregler trer i kraft.

Nye opptjeningsregler trer i kraft 1. januar 2010, og vil bli innført gradvis fra og med 1954-kullet. Utbetaling av pensjon opptjent etter nye opptjeningsregler vil dermed tidligst skje i 2016 når 1954-kullet fyller 62 år og kan starte pensjonsuttak. Personer født i årene 1954-1962 vil få sin pensjon beregnet med forholdsmessige andeler etter dagens og nye opptjeningsregler.

For å styrke muligheten til å kombinere arbeid og pensjon også for dagens alderspensjonister, ble avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt avviklet for 67-åringer med virkning fra 2008 og for 68-åringer med virkning fra 2009.

I utformingen av nytt system er det lagt vekt på at hovedprinsippene skal være enkle, selv om mange av detaljene kan framstå som noe kompliserte. For at den enkelte skal kunne få best mulig informasjon om egen pensjon på en enkel måte, har Arbeids- og velferdsetaten utviklet en pensjonsportal som gir tilgang til pensjonsrelatert informasjon via internett. Et viktig element i Arbeids- og velferdsetatens portal vil være en pensjonskalkulator som gir den enkelte mulighet til å simulere ulike pensjonsutfall ved alternative tidspunkter for uttak. Det vil også innhentes informasjon til portalen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene, og fra private ordninger gjennom et samarbeid med Norsk Pensjon, slik at en vil kunne få en samlet framstilling av egen pensjonsopptjening. Samtidig fins det grupper som av ulike grunner ikke kan eller vil bruke selvbetjeningsløsningen. Disse skal kunne henvende seg på et av Arbeids- og velferdsetatens kontorer eller kundesentre, og få den samme informasjonen der som de kan få ved å benytte portalen, samt veiledning om de mulighetene som foreligger. Arbeids- og velferdsetaten vil også sende ut informasjonsmateriell til årskullene 1944-1949 som er de første som kan ta ut alderpensjon etter nye regler.

Som en del av arbeidet med å tilpasse andre deler av pensjonssystemet til ny alderspensjon i folketrygden, fremmet Regjeringen 4. september 2009 forslag til lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor for Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 111 (2008-2009) Om lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Lovforslaget angir vilkårene for statstilskott til ny avtalefestet pensjon (AFP), samt til dagens AFP i overgangsperioden. Loven bygger på avtalen som ble inngått av partene i arbeidslivet i privat sektor i lønnsoppgjøret våren 2008 om en ny AFP tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden. I den nye ordningen vil AFP utformes som et påslag til fleksibel alderspensjon fra folketrygden. AFP vil opptjenes fram til 62 år. AFP-påslaget skal gis til alle som arbeider i bedrifter der AFP inngår i tariffavtalen. Det årlige påslaget øker med senere uttak (fram til 70 år), gis livet ut og kan fritt kombineres med arbeidsinntekt og alderspensjon fra folketrygden. Sammenlignet med dagens AFP, gir ny AFP betydelig bedre insentiver til å fortsette i arbeid fordi årlig AFP vil bli høyere jo senere den tas ut, og fordi arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten at pensjonen avkortes.

I samråd med partene i arbeidslivet er det foreslått en innfasing av ny AFP som innebærer at alle personer i årskullene fra 1944 til 1948 som tar ut AFP etter 1. januar 2011 vil få ny AFP i form av en påslagsordning. Nivået på påslaget vil variere mellom årskullene, slik at samlet pensjon med uttak av fleksibel alderspensjon og ny AFP i 2011 vil gi om lag samme pensjonsnivå som ved uttak av AFP i 2010. Samlet pensjonsnivå vil øke ved senere uttak enn 2011. I tillegg vil de som venter med å ta ut AFP til 2011 fritt kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen. De som tar ut AFP før innføringen av fleksibel pensjon i folketrygden, dvs. før 1. januar 2011, vil få dagens AFP. Denne innfasingen av ny AFP fra 2011 styrker mulighetene for at personer fra årskullene 1944-1948 kan kombinere arbeid og pensjon.

Det foreslås videre etablert en kompensasjonsordning for personer som omfattes av ny AFP og dagens opptjeningsmodell for alderspensjon fra folketrygden. Dette er personer i årskullene 1944-1962. Bakgrunnen for dette er at dagens maksimale opptjening på 40 år ikke gir samme mulighet for å kompensere for effekten av levealderjustering ved å arbeide lenger som i ny alderspensjon, der alle år i arbeid gir økt pensjonsopptjening.

I lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble partene enige om å videreføre dagens brutto tjenestepensjonsordning og dagens AFP med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. Dette innebærer at AFP videreføres som en tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år og at alderspensjon til personer med ordinær aldersgrense først betales ut fra 67 år. Tjenestepensjonsordningen sikrer en samlet pensjon på 66 pst. av sluttlønnen, gitt full opptjening, men tjenestepensjonen vil levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Det gis likevel en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år får 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år, gitt full opptjening. Det gis også anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.

Våren 2009 fremmet Regjeringen forslag om midlertidige tilpasninger i reglene om pensjon til gjenlevende ektefeller og barn som skal gjelde fra 2011, jf. Ot.prp. nr. 106 (2008-2009). Forslaget innebærer at dagens ordninger videreføres de første årene fra 2011, og at ytelsene skal beregnes på grunnlag av avdødes pensjonsopptjening, som i dag.

Departementet sendte 24. juli 2009 på høring forslag til forskrifter til utfylling og gjennomføring av ny alderspensjon i folketrygden. Det tas sikte på at forskriftene kan tre i kraft fra tidspunktet for iverksettelse av pensjonsreformen.

Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd ble opprettet 25. november 2008 med utgangspunkt i Arbeidslivspolitisk råd. Som et viktig element i rådets arbeid tas det sikte på å etablere et nært samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet i form av en pensjonspolitisk arbeidsgruppe bestående av personer med høy pensjonskompetanse og hvor det kan utarbeides regelmessige rapporter om relevante utviklingstrekk på pensjonsområdet og i arbeidsmarkedet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for sekretariatsarbeidet i tilknytning til Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.

Strategier og tiltak (videre arbeid)

Uførepensjonsutvalget la fram sin innstilling 16. mai 2007, NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Utvalget hadde som mandat å gjennomgå dagens uføreordning med sikte på tilpasning til en framtidig allmenn tidligpensjonsordning og til ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden. Utvalget foreslo en ny beregningsmodell for uføreytelsen og ny modell for beregning av alderspensjon til personer som har mottatt uførestønad. Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å fremme et lovforslag om ny uføreytelse og alderspensjon til personer som har mottatt uførestønad i 2010.

Lovverket for de private tjenestepensjonsordningene skal tilpasses nye regler om opptjening og fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, jf. omtale i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009). Finansdepartementet har på denne bakgrunn gitt Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede tilpasninger i de skattebegunstigede tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Arbeidet legges opp med sikte på at lovendringene, herunder nødvendige overgangsregler, kan tre i kraft 1. januar 2011, det vil si samtidig med at fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden iverksettes.

Fram til 2016 (når 1954-kullet fyller 62 år) vil uttak av fleksibel alderspensjon skje på grunnlag av dagens opptjeningsregler. Det er nødvendig med enkelte tilpasninger av stønadsordninger som er basert på dagens alderspensjon (uførepensjon, pensjon til gjenlevende mv.) fra 2011. Fra 2016 vil nye alderspensjoner gradvis beregnes etter nye opptjeningsregler, og det vil derfor være nødvendig å gjennomgå regelverket for tilstøtende ordninger på lengre sikt. I departementets arbeid med pensjonsreformen legges det derfor opp til en del kortsiktige tilpasninger som skal tre i kraft fra 2011 basert på dagens alderspensjon, herunder tilpasninger i pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere, samtidig som det arbeides videre med langsiktige tilpasninger fra 2016.

Departementet varslet i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) at det i 2009 vil foretas en nærmere utredning og vurdering av spørsmålet om pensjonsopptjening for ufrivillig deltidsarbeidende som ikke mottar dagpenger. Departementet vil også komme tilbake med en nærmere vurdering av spørsmålet om eventuell tilbakevirkende pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for eldre, syke og funksjonshemmede.

I Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) framgår det at departementet vil sørge for en fortløpende evaluering av pensjonsreformen for å vurdere om den virker etter hensikten. Departementet har igangsatt arbeidet med å planlegge en evaluering, og det tas sikte på at evalueringen skal starte opp fra 2011. For å sikre en løpende kontakt mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, er det lagt opp til at opplegget for og resultatene av evalueringsarbeidet kan gjennomgås i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. I tillegg til dette evalueringsarbeidet skal partene i arbeidslivet evaluere overgangen til ny AFP senest i 2017.

Delmål 6. Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Arbeids- og velferdspolitikken står, i samspill med andre politikkområder, sentralt i Regjeringens arbeid for å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Regjeringen kombinerer et bredt forebyggende perspektiv med tiltak for å redusere fattigdom og bedre levekårene for de vanskeligst stilte. I det følgende gis en nærmere beskrivelse av den særlige satsingen på tiltak mot fattigdom.

Rapport og status

Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplan mot fattigdom utgjør en helhetlig og tverrsektoriell innsats mot fattigdom. Handlingsplanen omfatter tiltak under flere sektordepartementers budsjettområder. Foruten tiltak på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettområde er det iverksatt tiltak under Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet.

På bakgrunn av forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 66 (2005-2006) ble den særlige innsatsen mot fattigdom styrket med 533,8 mill. kroner i 2006. Handlingsplanen mot fattigdom er fulgt opp med tiltak og en styrking av innsatsen på 710 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007, 391 mill. kroner i statsbudsjettet for 2008 og 1 277 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009. Tiltak iverksatt tidligere år er videreført. De årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom er økt med i overkant av 2,9 mrd. kroner ut over det som lå i Bondevik II-Regjeringens budsjettforslag for 2006.

I del III av denne proposisjonen gis en kortfattet statusrapportering på tiltak mot fattigdom som er iverksatt eller styrket i årene 2006-2009 knyttet til handlingsplan mot fattigdom. For en mer utførlig rapportering vises det til trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Handlingsplan mot fattigdom – status 2008 og styrket innsats 2009.

Strategier og tiltak

En økonomisk politikk som legger til rette for høy sysselsetting, stabil økonomisk vekst og bærekraftige velferdsordninger er fundamentet i Regjeringens politikk for å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller.

Et velfungerende arbeidsmarked er en forutsetning for å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet. Økt arbeidsdeltakelse vil bidra til å styrke det økonomiske grunnlaget for sterke fellesskapsløsninger.

Den nordiske velferdsmodellen kjennetegnes av forholdsvis stor omfordeling gjennom skattesystemet, universelle velferdsordninger, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og fleksibilitet på arbeidsmarkedet. Velferdsmodellen har bidratt til færre inntektsfattige og en jevnere inntektsfordeling i Norge sammenliknet med andre land. Regjeringen vil bygge videre på den nordiske modellen, fornye og videreutvikle velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta.

Regjeringen har et bredt forebyggende perspektiv på fattigdom. Regjeringen legger vekt på å gjøre noe med forhold som bidrar til å skape og opprettholde fattigdom innenfor oppvekstmiljø og utdanningssystem, innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv og innenfor velferdsordningene.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2010 en styrking av brede innsatsområder som skole og barnehage. Regjeringen styrker kommuneøkonomien i 2010. Dette gir kommunene bedre rammebetingelser for å yte velferdstjenester.

Regjeringen viderefører og styrker den særlige satsingen på målrettede tiltak mot fattigdom i 2010. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2010 en ytterligere styrking av innsatsen mot fattigdom på 1 028,6 mill. kroner. Med forslagene til tiltak for 2010 vil de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom være økt med 3,9 mrd. kroner ut over det som lå i Bondevik II-Regjeringens budsjettforslag for 2006.

Den særlige innsatsen mot fattigdom er knyttet til de tre delmålene i handlingsplan mot fattigdom:

  • Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid.

  • Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg.

  • Bedre levekårene for de vanskeligst stilte.

Regjeringens styrkede innsats mot fattigdom 2006-20101

2006

2007

2008

20092

2010

Arbeid

42,9

259,9

464,4

980,1

1 206,4

Barn og unge

7,6

47,6

67,6

102,6

338,2

Levekår

483,3

935,8

1 102,4

1 828,7

2 395,4

Samlet styrking

533,8

1 243,3

1 634,4

2 911,43 940,0

1 Tabellen viser satsingene akkumulert over de fem årene. Satsingene er summert i nominelle kroner.

2 Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (2008-2009) en styrking av innsatsen med om lag 1 249 mill. kroner. Stortinget plusset på 11 mill. kroner i forbindelse med budsjettbehandlingen. Summen for 2009 omfatter også enkelte tiltak som ble fremmet i St.prp. nr. 67 (2008-2009) med relevans for innsatsen mot fattigdom (108 mill. kroner). Summen er i tillegg redusert med 91 mill. kroner som ble trukket i kommunerammen i forbindelse med omlegging og utvidelse av bostøtten fra 1. juli 2009 for å få lik beregningsmåte for bostøtten som for 2010. Dette gir en samlet styrking av innsatsen i 2009 på om lag 1 277 mill. kroner.

Satsingen i 2010 fordeler seg på følgende tiltak:

Tiltak

Mill. kroner

Arbeid:

Kvalifiseringsprogrammet (AID)

209,3

Styrke tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet (JD)

17,0

Barn og unge:

Helhetlig skoledag, gratis leksehjelp (KD)

177,6

Økt gjennomføring av videregående opplæring (KD)

58,0

Levekår:

Bostøtte (KRD)

427,0

Tiltak overfor rusmiddelavhengige (HOD)

124,2

Styrking av lavterskeltilbud for rettshjelpssøkende (JD)

5,0

Utvidelse av fylkesmannens tilsynsansvar (FAD, HOD)

10,5

Sum

1 028,6

Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid

Kvalifiseringsprogram (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 209,3 mill. kroner)

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Formålet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Innfasingen av kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad skjer i takt med etablering av NAV-kontorer i kommunene. Det legges opp til at kommunene skal kunne tilby programmet fra 1. januar 2010 uavhengig av tidspunktet NAV-kontoret etableres. Som følge av at tilbudet om kvalifiseringsprogram blir tilgjengelig for stadig flere, foreslås bevilgningen til dekning av kommunenes merkostnader knyttet til ordningen økt med 209,3 mill. kroner, til 769 mill. kroner i 2010. Se nærmere omtale under kap. 621.62.

Styrke tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet (Justis- og politidepartementet, 17 mill. kroner)

To tredjedeler av de som settes i fengsel er uten arbeid ved innsettelsen og mer enn en tredjedel mangler bolig. 40 pst. av innsatte har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning. 38 pst. av innsatte i fengsel har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå og 83,7 pst. av innsatte under 25 år har ikke fullført treårig videregående opplæring. 60 pst. er rusmiddelavhengige når de settes i fengsel. For å bedre levekårene til innsatte som løslates fra fengsel, vil Regjeringen innføre en tilbakeføringsgaranti. Tilbakeføringsgarantien innebærer ingen nye særrettigheter for domfelte, men dreier seg om å bistå innsatte og straffedømte i å få utløst rettigheter de allerede har, herunder tilfredsstillende tilbud om bolig, jobb og/eller utdanning, sosiale tjenester og helsetjenester mv.

Regjeringen foreslår å bevilge 17 mill. kroner i 2010 til ca. 37 nye stillinger i kriminalomsorgen. 12 nye fengselsbetjentstillinger skal heve kvaliteten i straffegjennomføringen og styrke tilbakeføringsarbeidet ved mindre fengsler. Ca. 25 nye stillinger skal knyttes til innfasing av tilbakeføringsgarantien. Store fengsler vil bli prioritert. Se nærmere omtale i Prop. S 1 (2009-2010) for Justis- og politidepartementet.

Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg

Helhetlig skoledag, gratis leksehjelp (Kunnskapsdepartementet, 177,6 mill. kroner)

Regjeringen foreslår som et ledd i å innføre helhetlig skoledag å bevilge 241 mill. kroner til utvidelse av undervisningstimetallet med 1 uketime og 8 timer gratis leksehjelp etter obligatorisk skoletid på 1.-4. trinn. Gratis leksehjelp vil være et målrettet tiltak for at flere elever skal komme styrket gjennom grunnopplæringen og settes bedre i stand til å fullføre en videregående opplæring. Formålet er å bidra til sosial utjevning gjennom inkludering, bedre rammer for læringsutbytte og økt sosial trivsel. Det foreslås bevilget 177,6 mill. kroner til gratis leksehjelp i 2010. Se nærmere omtale i Prop. S 1 (2009-2010) for Kunnskapsdepartementet.

Økt gjennomføring av videregående opplæring (Kunnskapsdepartementet, 58 mill. kroner)

Fullført videregående opplæring er plattformen alle ungdommer bør ha for å være godt rustet for arbeidsliv og videre utdanning. Det er bare rundt 70 pst. som oppnår studie- og yrkeskompetanse etter fem år i videregående opplæring. I fag- og yrkesopplæringen er det bare 56 pst. som oppnår yrkeskompetanse etter fem år i videregående opplæring. Dette er ikke en akseptabel situasjon i et samfunn der fullført videregående opplæring i stadig større grad blir inngangsbilletten til videre utdanning og arbeid. En betydelig satsning på økt fullføring av videregående opplæring er påkrevd i en sitasjon hvor arbeidsledigheten øker. Tiltaket er en del av St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja som ble framlagt for Stortinget 12. juni 2009. Forslaget omfatter utprøving av nytt praktisk fag på ungdomstrinnet, tettere individuell oppfølging av elever med svake resultater på kartleggingsprøver, utprøving av tilpassede opplæringsmodeller for voksne arbeidsledige som skal begynne videregående opplæring i ledighetsperioden og oppfølging av ungdom som står utenfor opplæring og arbeid. Det foreslås bevilget 58 mill. kroner i 2010 til tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring. Se nærmere omtale i Prop. S 1 (2009-2010) for Kunnskapsdepartementet.

Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Bostøtte (Kommunal- og regionaldepartementet, 427 mill. kroner)

Bostøtte er et målrettet tiltak for personer med lave inntekter og høye boutgifter. En større omlegging og utvidelse av ordningen trådte i kraft 1. juli 2009. Omleggingen innebærer at alle som har lave inntekter og høye boutgifter nå kan få bostøtte. Unntaket er studenter, og militært og sivilt tjenestepliktige som har egne støtteordninger for å dekke utgifter til bolig. Anslagsvis 50 000 nye husstander vil motta bostøtte som følge av omleggingen, herav 10 000 flere barnefamilier og 40 000 aleneboende og par uten barn. I tillegg vil mange av de rundt 100 000 husstandene som mottar bostøtte i dag få en økning i bostøtten. I 2010 innebærer omleggingen en økning i bostøtten på i underkant av 800 mill. kroner, sammenliknet med hva utbetalingen ville ha vært med det gamle regelverket. Det er samtidig lagt til grunn en innsparing for kommunene, særlig for sosialhjelp og kommunal bostøtte, på om lag 240 mill. kroner. I alt vil omleggingen innebære om lag 1 mrd. kroner i økt bostøtte når ordningen er fullt ut innfaset. På grunn av omleggingen og trygdeoppgjøret 2008 vil imidlertid noen pensjonister få redusert bostøtten. For å kompensere disse ble det i revidert nasjonalbudsjett 2009 vedtatt en overgangsordning over fem år. Kostnaden i 2009 er på 66 mill. kroner og i 2010 på 145 mill. kroner.

Tiltak overfor rusmiddelavhengige (Helse- og omsorgsdepartementet, 124,2 mill. kroner)

Det foreslås samlet bevilget 150 mill. kroner til sluttføringen av satsingen i Opptrappingsplan for rusfeltet. Av disse vil 124,2 mill. kroner være tiltak som inngår i en samlet innsats mot fattigdom. Satsingen fordeler seg som følger: styrking av kommunale tjenester (59 mill. kroner) og tverrfaglig spesialisert behandling og legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (40,2 mill. kroner) og tilbud til de mest hjelpetrengende i regi av Kirkens Bymisjon (25 mill. kroner). Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Styrking av lavterskeltilbud for rettshjelpssøkende (Justis- og politidepartementet, 5 mill. kroner)

På bakgrunn av erfaringene fra bl.a. rettshjelpstilbud ved de kommunale servicekontorene, drøftes det i St. meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp en innføring av en førstelinjetjeneste i hele landet. Førstelinjetjenesten vil være åpen for alle og man vil kunne få inntil en times gratis, juridisk konsultasjon. Med unntak for saker med utspring i næringsvirksomhet og saker med grunnlag i straffeprosessloven, vil førstelinjetjenesten bidra til å løse rettslige problemer på alle saksfelt, også de som ikke er omfattet i dag. Det foreslås for 2010 bevilget 5 mill. kroner til igangsetting av et pilotprosjekt med etablering av førstelinjerettshjelp. Erfaringene med forsøksordningen vil danne grunnlaget for eventuell utvidelse til en landsdekkende førstelinjetjeneste. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Justis- og politidepartementet.

Maksimalsatsene ved inkasso reduseres fra 1. januar 2010. Skyldnernes ansvar for inkassokostnader skal reduseres med mellom 20 og 50 pst., avhengig av kravets størrelse. Formålet er å styrke stillingen til personer med gjeldsproblemer. Det innføres også et skille mellom satsene i forbrukerforhold og næringsforhold. Satsreduksjonen på mellom 20 og 50 pst. gjelder i forbrukerforhold. Overfor næringsskyldnere kan kreditor kreve halvannen gang den satsen som gjelder overfor forbrukere. Regjeringen har også bestemt at det skal gå lengre tid før de høyeste satsene skal kunne anvendes. I dag får en inkassosak status som såkalt «tung sak» når betalingsfristen i en betalingsoppfordring er oversittet med mer enn 14 dager. Denne fristen blir forlenget til 28 dager. Endringene trer i kraft 1. januar 2010. De nye satsene gjelder for krav som forfaller etter denne datoen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Justis- og politidepartementet.

Utvidelse av fylkesmannens tilsynsansvar (Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, 10,5 mill. kroner).

I Ot.prp. nr. 103 (2008-2009) Om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, som ble lagt fram for Stortinget 19. juni 2009, foreslår Regjeringen å samle i en egen lov de obligatoriske kommunale tjenestene som skal inngå i NAV-kontoret. Forslaget til ny lov er tilpasset dagens organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen og behovet for å se kommunale og statlige arbeids- og velferdspolitiske virkemidler i sammenheng. Den nye loven viderefører bestemmelsene i gjeldende sosialtjenestelov som regulerer økonomiske ytelser og kvalifiseringsprogram, samt bestemmelser om midlertidig botilbud, individuell plan og opplysning, råd og veiledning.

Regjeringen foreslår som en del av lovforslaget å utvide fylkesmannens tilsynsansvar til også å omfatte tilsyn med økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram/kvalifiseringsstønad fra 1. januar 2010. For fylkesmannsembetene beregnes kostnadene til 8,5 mill. kroner for ikrafttredelsesåret, jf. kap. 1510, post 1 på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjettområde. Statens helsetilsyn foreslås tilført 2 mill. kroner for samme periode knyttet til oppgaver som følge av overordnet faglig ansvar for tilsynet, jf. kap. 721, post 1 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde. Bevilgningsbehovet for 2010 er med dette beregnet til samlet å utgjøre 10,5 mill. kroner.

Andre tiltak

I forbindelse med oppfølging av trygdeoppgjøret for 2008 ble det vedtatt å øke minsteytelsen for rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra 1,8 til 1,97 G. I tillegg ble det vedtatt å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere fra 1,85 til 1,97 G. Regjeringen foreslår å øke minsteytelsen for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra 1,97 til 2 G og å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere fra 1,97 til 2 G. Endringen iverksettes i forbindelse med trygdeoppgjøret, dvs. 1. mai 2010. Kostnadene ved forslaget er beregnet til 99 mill. kroner i 2010. Helårseffekten av forslaget er samlet sett om lag 150 mill. kroner Se nærmere omtale under kap. 2620, post 70, kap. 2652, post 70, kap. 2653, post 70 og kap. 2655, post 74.

I trygdeoppgjøret for 2008 var det enighet om å benytte etterslepet fra trygdeoppgjøret i 2007 til en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon og å øke den garanterte tilleggspensjonen for unge uføre. Det var også enighet om en videre opptrapping i minstepensjonene i 2009 og 2010, slik at minstepensjon til enslige skal utgjøre2 G fra 1. mai 2010. Regjeringen følger opp dette ved å foreslå en heving av den ordinære særtilleggssatsen fra dagens 97 pst. av G, opp til 100 pst. av G fra 1. mai 2010.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil følge opp departementets første evaluering av de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av økonomisk stønad (sosialhjelp). Telemarksforskning-Bø og Statistisk sentralbyrå har bistått departementet med undersøkelser av retningslinjenes innvirkning på de kommunale stønadssatsene og forholdet mellom kommunale satser og faktiske utbetalinger. Departementet vil også vurdere Fordelingsutvalgets innstilling i denne sammenheng, før det konkluderes med hensyn til eventuelle endringer i gjeldende retningslinjer.

EU har utpekt 2010 til det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Stortinget har sluttet seg til at Norge deltar i det europeiske året 2010, jf. St.prp. nr. 69 (2008-2009) og Innst. S. nr. 340 (2008-2009). Det europeiske året er en mulighet til ytterligere å mobilisere innsatsen blant aktørene på feltet og å øke bevisstheten om fattigdom og sosial eksklusjon overfor et bredere publikum. Et nasjonalt program med prioriteringer for gjennomføringen av det europeiske året i Norge, og tiltak og aktiviteter under året, er under utarbeidelse. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er nasjonal gjennomføringsinstans. Det europeiske året gjennomføres i nært samarbeid med berørte departementer og organisasjoner og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. En andel av EUs fellesskapsmidler til det europeiske året vil bli stilt til disposisjon for aktiviteter i deltakerlandene. Det forutsettes minst 50 pst. nasjonal medfinansiering. Kontingentforpliktelser og nasjonal medfinansiering av aktiviteter håndteres innenfor vedtatte budsjettrammer.

Innsatsen knyttet til handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen inngår som en del av Regjeringens samlede innsats mot fattigdom. Regjeringen foreslår å videreføre og styrke innsatsen knyttet til handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i 2010. Se nærmere omtale i del III i denne proposisjonen.

Delmål 7 Tjenester og oppfølging tilpasset brukernes behov

Dette delmålet omhandler Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å tilpasse informasjon og tjenester til brukerne, samt brukernes vurdering av møtet med etaten, målt gjennom brukerundersøkelser. Arbeids- og velferdsetaten skal møte brukerne med service, respekt, kompetanse, informasjon, tilgjengelighet og et godt tilpasset tjenestetilbud. Det skal gis et likeverdig tilbud til alle, uavhengig av brukernes bakgrunn, og mangfoldsperspektivet skal ivaretas i møtet med brukerne og i utformingen av publikumsrettede tjenester.

Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser

Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomførte en brukerundersøkelse blant personbrukere våren 2009. Resultatene viser at andelen fornøyde brukere sank fra 68 pst. i 2008 til 61 pst. i årets undersøkelse. I samme periode er også tilliten til Arbeids- og velferdsetaten betydelig redusert fra 67 pst. i 2008 til 55 pst. i 2009, og færre mener at de blir møtt med respekt i sin kontakt med etaten (70 pst. i 2009 mot 76 pst. i 2008). Resultatene må sees i lys av at etaten i datainnhentingsperioden hadde betydelige restanser, og at en del brukere fikk forsinket utbetaling av ytelser. Dette ble forsterket av en rekke negative medieoppslag som bl.a. kan ha hatt innflytelse på brukernes tillit til etaten.

I årets undersøkelse oppga 49 pst. at de er fornøyd med ventetiden på telefon. I 2008 var andelen 55 pst. mot 72 pst. i 2006. Direktoratet rapporterer at det er en lavere tilfredshet blant brukere som har vært i kontakt med etaten per telefon, sammenlignet med brukere som har hatt personlig kontakt.

Sammenlignet med andre brukergrupper er alderspensjonistene relativt godt fornøyd med etatens service. Minst fornøyd er brukere som mottar rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og brukere som mottar ytelser som enslige forsørgere. Etaten rapporterer at på tross av økende ledighet registreres ikke samme nedgang i brukertilfredshet blant arbeidsledige som blant øvrige brukergrupper.

Våren 2009 ble det også gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot arbeidsgivere. Tilbakemeldingene viser at det også er betydelig lavere tilfredshet blant arbeidsgivere i 2009 sammenlignet med 2008. I 2009 rapporterte 64 pst. av arbeidsgiverne at de var fornøyd med Arbeids- og velferdsetaten totalt sett, en nedgang på 11 pst.poeng sammenlignet med 2008. Etaten har spesielt problemer med tilgjengelighet også ift. arbeidsgivere. Kun om lag halvparten av arbeidsgiverne sier seg fornøyd med tilgjengeligheten. Arbeids- og velferdsetaten oppnår imidlertid positive tilbakemeldinger på bistand ved omstilling, permittering, nedbemanning samt arbeidsmarkedstiltak. Om lag 80 pst. av virksomhetene var fornøyd med etatens innsats på disse områdene. Arbeidsgivere som benytter selvbetjeningsløsninger, er like fornøyd som i 2008.

Lang saksbehandlingstid i kombinasjon med manglende tilgjengelighet per telefon har bidratt til at brukerne har opplevd mangelfull service fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er iverksatt tiltak både mht. til å bedre telefontilgjengeligheten og ytelsesforvaltningen. Dette er omtalt under Informasjon og tilgjengelighet og under delmål 8 Rett stønad til rett tid.

Brukermedvirkning

Arbeids- og velferdsetaten skal så langt som mulig utforme tjenestetilbudet i samarbeid med brukeren. Gjennom en tidlig behovsavklaring og individuell oppfølging legges det til rette for høy grad av brukermedvirkning. Brukerens egenvurdering vil bli en viktig del av arbeidsevnevurderingen, og det legges stor vekt på at arbeidsrettede tiltak og andre virkemidler tilpasses den enkelte brukers behov. Med lovfestet rett til arbeidsevnevurdering fra våren 2010 blir brukermedvirkning satt i system og gjort til en integrert del av etatens saksbehandlings- og beslutningsprosess. Det vises her til omtale av arbeidsevnevurderinger under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Brukermedvirkning på systemnivå ivaretas gjennom brukerutvalg som ble opprettet samtidig med etableringen av Arbeids- og velferdsetaten. Direktoratet rapporterer at sentralt brukerutvalg er et diskusjonsforum der både brukerorganisasjonene og etaten spiller inn tema. Direktoratet gjennomførte våren 2009 en kartlegging av de fylkesvise brukerutvalgene for å se hvordan disse er organisert. Kartleggingen viste at FFO og SAFO er representert i samtlige fylker, pensjonistorganisasjonene i 15 fylker, LO/NHO i 11 fylker, innvandrerorganisasjonene i 9 fylker og rusmisbrukerorganisasjonene i 4 fylker. Samtlige fylker avholder møter om lag 4 ganger i året. Når nye ordninger skal utvikles og planlegges er det naturlig å trekke veksler på brukerorganisasjonenes kompetanse på de ulike ordningene.

Informasjon og tilgjengelighet

nav.no

nav.no er hovedkanalen for informasjonsformidling til Arbeids- og velferdsetatens brukere, og er ett av landets mest besøkte nettsider. På nettsiden er det bl.a. samlet informasjon om jobb og arbeidsliv, familie og omsorg, pensjon og helsetjenester i tillegg til elektroniske tjenester. Elektronisk samhandling mellom etaten og brukere/samarbeidspartnere er et viktig virkemiddel for å øke effektiviteten ved NAV- kontorene og forvaltningsenhetene. Direktoratet rapporterer at det jobbes med å forbedre den mest sentrale informasjonen om ordninger og ytelser på nav.no. Utvalgte sider er oversatt til engelsk og polsk, og det er planlagt en egen samisk side på nav.no. Hittil er kun noen tekster publisert på samisk. Videre er det igangsatt et eget prosjekt med mål om å forbedre selvregistreringsløsning og pålogging på nav.no med bl.a. tydeligere inngang til tjenestene. Selvbetjeningsløsningen «Din pensjon», som ble lansert i april 2008, har fått nye funksjoner, bl.a. med muligheter til å søke om alderspensjon elektronisk, samt forbedret pensjonskalkulator.

Arbeids- og velferdsetaten har en viktig rolle som formidler av kontakten mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Et sentralt verktøy i utøvelsen av denne rollen er etatens internettsider for arbeidssøkere og arbeidsgivere. Arbeids- og velferdsetatens internettsider inneholder oversikt over tilnærmet alle offentlig utlyste stillinger. Arbeidsgivere med ønske om rekrutteringshjelp kan melde ledige stillinger direkte til Arbeids- og velferdsetaten. Tilbudene på hjemmesidene www.nav.no innebærer at arbeidssøkerne kan legge inn informasjon om seg selv og sin kompetanse uten oppmøte på det lokale NAV-kontoret. Arbeidsgivere kan selv søke etter arbeidskraft i en CV-database på internett som omfatter alle registrerte ledige. Det har vært en jevnt økende andel selvregistrerte arbeidssøkere på disse hjemmesidene siden etableringen av de nye selvbetjeningstjenestene i 2004.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført en undersøkelse av befolkningens kontakt med arbeids- og velferdsforvaltningen. Resultatene viser at brukerne har flere kanaler til forvaltningen, men personlig oppmøte ved et lokalkontor er fremdeles dominerende, selv på områder der nav.no burde ha vært en viktig informasjonskanal. Direktoratet rapporterer at det er grunnlag for tiltak for å øke nettbruken på flere områder, særlig på sykefravær og familieområdet. Økt bruk av nettet som informasjonskanal vil frigi ressurser, og således bedre oppfølgingen av brukere som har behov for oppfølging. Bedre informasjon og støtte til brukere i søknadsprosessen vil også bidra til å forbedre arbeidet med ytelsesforvaltningen.

Telefoni

For kundesentrene14 har andel besvarte henvendelser økt i 1. tertial 2009, og det er samtidig en større andel av samtalene som blir besvart innen 30 sekunder. For NAV- kontorer uten kundesentertilknytning er resultatene ikke like entydige. Både andelen besvarte henvendelser og andelen besvarte anrop innen 30 sekunder lå i 1. tertial 2009 forholdsvis stabilt, men med lengre ventetid på svar enn ved kundesentrene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer at arbeidet med å bedre telefonitjenesten er godt i gang. Gjennom tekniske og organisatoriske tiltak har etaten styrket mulighetene for raskt svar på storparten av telefonene til etaten. Samtidig er fagkompetansen gjort lettere tilgjengelig for de mer kompliserte problemstillingene som brukerne ønsker svar på.

Universell utforming av NAV-kontor

Etatens lokaler planlegges og bygges slik at de er med på å sikre tilgjengelighet for alle brukergrupper, og det tas spesielt hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det legges vekt på at NAV-kontorene skal tilfredsstille krav til universell utforming.

Delmål 8 Rett stønad til rett tid

Arbeids- og velferdsetaten skal sikre den enkeltes rettigheter gjennom forvaltningen av trygdelovgivningen og andre sosiale overføringsordninger på en god og effektiv måte. Etaten har et ansvar for at samlet saksgang blir så kort som mulig uten at det går utover kvaliteten i saksbehandlingen. Videre skal Arbeids- og velferdsetaten avdekke og hindre trygdemisbruk.

Ytelsesforvaltningen

Rapport og status

I St.prp. nr. 51(2008–2009) ble det redegjort for at saksbehandlingstiden for en rekke ytelser gikk opp fra våren 2007. Restansene økte fra et nivå på om lag 130 000 saker i mai 2007 til nær 190 000 saker i august 2008. Økningen fant hovedsakelig sted i perioden fra mars til august 2008, etter etablering av forvaltningsenheter. Antallet saker over ytre grense, dvs. saker som har passert etatens eget krav til maksimum saksbehandlingstid, økte også betydelig til et nivå på oppimot 20 000 saker ved årsskiftet. Situasjonen med økt tilstrømning av arbeidsledige høsten 2008 medførte at det oppsto betydelige restanser på behandling av krav om dagpenger mot slutten av 2008, særlig i Oslo og Hordaland.

For å øke saksbehandlingskapasiteten i etaten med sikte på å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden, besluttet Arbeids- og inkluderingsdepartementet i juli 2008 at inntil 40 mill. kroner kunne omdisponeres fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsmidler. Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning ble ytterligere styrket i 2008 med 60 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 87 (2007–2008) og Innst.S. nr. 19 (2008–2009). Dette medførte en samlet styrking av etatens driftsbevilgning på 100 mill. kroner i 2008. Denne styrkingen ble videreført i 2009. Videre har etaten i 2009 blitt styrket med 156 mill. kroner i St.prp. nr. 37 (2008-2009) Tiltak for arbeid, jf. Innst.S. nr. 139 (2008-2009) og med 710 mill. kroner i St.prp. nr. 51 (2008–2009), jf. Innst.S. nr. 220 (2008-2009).

Styrkingen av etatens driftsbevilgning i tillegg til en rekke tiltak som etaten har satt i verk for å heve effektiviteten i ytelsesforvaltningen, har medført en gradvis bedring i restanseutviklingen. Antall restanser er per august 2009 omlag 156 100 saker. Nedgangen varierer mellom ulike ytelser. Nivået på antall saker over ytre grense reduseres også og hadde i august et nivå på om lag 17 700 saker.

Måloppnåelsen innenfor utbetaling av dagpenger har vært god siden april 2009. NAV Pensjon er i all hovedsak à jour med utbetaling av alderspensjon og avtalefestet pensjon. Om søknad med tilhørende dokumentasjon er framsatt i rimelig tid, får nye alderspensjonister i de aller fleste tilfellene utbetaling måneden etter fylte 67 år. Samordning med tjenestepensjonsordningene kan unntaksvis føre til at saken tar noe lengre tid.

Strategier og tiltak

Direktoratet har i 2009 satt i verk en rekke tiltak for å bygge ned restansene og redusere saksbehandlingstidene. Ytelser med særlig fokus nå er foreldrepenger, barnetrygd, ytelser til enslige forsørgere, barnebidrag, sykepenger, rehabiliteringspenger og uføreytelser. I den krevende fasen etaten har vært gjennom, har det vært satt inn særskilt dedikerte ressurser på områder med problemer. Ved behov vil det være aktuelt å videreføre denne målrettede innsatsen også i 2010.

Etatens system for planlegging, styring og oppfølging av produksjon er blitt forbedret, og det er gjennomført tiltak for å forenkle driftsrutiner og fjerne flaskehalser i produksjonen. Det har vært registrert at praksis for saksbehandlingen varierer mellom de ulike forvaltningsenhetene innenfor samme ytelse. Det arbeides med å implementere praksis fra de mest effektive forvaltningsenhetene. Dette vil bidra til å redusere saksbehandlingstider, oppnå lavere restanser og redusere ressursbehov ved forvaltningsenhetene. For å sikre en mest mulig hensiktsmessig arbeidsdeling gjennomgås grensesnittene mellom NAV- kontor og forvaltningsenheter. Stabile og pålitelige IKT-verktøy er en nødvendig forutsetning for at etaten kan klare å utføre oppgaver knyttet til ytelsesforvaltning på en effektiv og god måte. Det legges opp til et målrettet arbeid på dette området.

Intern kontroll i ytelsesforvaltningen

Rapport og status

Ved revisjonen av regnskapet for 2008 ble det avdekket at Arbeids- og velferdsetaten har betydelige utfordringer med å sikre rett ytelse til den enkelte mottaker. Dette gjaldt flere stønadstyper.

Det er også avdekket at etaten ikke fullt ut etterlever egne kontrollrutiner for ytelseforvaltningen. Svakheter i etterlevelsen av internkontrollen kan bl.a. få konsekvenser i form av feil i utbetalinger.

Strategier og tiltak

Mange av utfordringene som er avdekket, er av eldre dato, men de er blitt forsterket gjennom etableringen av en ny etat med nye organisatoriske enheter. Valg av strategier og tiltak må sees i lys av dette. For å møte disse utfordringene prioriteres arbeidet med å etablere et godt kontrollmiljø i etaten.

Det er videre igangsatt arbeid med å identifisere og utarbeide tiltak for å heve kvalitet og kontroll på saksbehandlingen og utbetalinger. Det arbeides bl.a. med et helhetlig rammeverk for intern kontroll i etaten, herunder implementeringen av dette. Dette vil være et langsiktig arbeid som vil omfatte alle sakstyper og vil gjelde hele etaten. Samtidig etableres kortsiktige tiltak som vil tydeliggjøre minimumskrav til internkontroll til hovedaktivitetene i ytelsesforvaltningen.

Forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger

I 2008 innvilget Arbeids- og velferdsetaten totalt om lag 54 900 søknader om dagpenger. Av disse fikk om lag 7 800 vedtak om forlenget ventetid. Forlenget ventetid fastsettes dersom stønadssøker innenfor de siste seks månedene før vedtakspunktet har sagt opp eller sluttet i arbeidsforhold uten rimelig grunn, er avskjediget på grunn av forhold som vedkommende selv har vært årsaken til, eller uten rimelig grunn har nektet å motta tilbud om arbeid. Antall vedtak med forlenget ventetid økte med 11 pst. fra 2007 til 2008.

Det ble fattet om lag 3 500 vedtak om tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger i 2008, mot om lag 5 500 i 2007. Om lag 1 300 personer mistet midlertidig retten til dagpenger fordi de nektet å møte til konferanse hos Arbeids- og velferdsetaten, og 1 000 personer mistet dagpengene fordi de nektet å delta på tilbudt tiltak.

Misbruk og feilutbetalinger

Arbeids- og velferdsetaten har hatt fokus på arbeidet med å forebygge og avdekke feilutbetaling og misbruk av ytelser. Det arbeides løpende for å effektivisere og målrette dette arbeidet. Tekniske forbedringer i etatens saksbehandlersystem har gjort det mulig å foreta bedre kontroller av sysselsettings- og inntektsopplysninger bl.a. gjennom maskinell kobling mot A/A- register, Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister og Lånekassens register.

I 2008 oversendte NAV Dagpengekontroll om lag 2 700 dagpenge- og attføringssaker til NAV lokal som mulige misbruksaker. I løpet av 1. halvår 2009 oversendte dagpengekontrollen om lag 2 400 saker til NAV lokal som mulige misbrukssaker.

Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtak om tilbakebetaling av dagpenger. Innkreving av feilutbetalte og misbrukte ytelser ble i april 2008 overført fra Statens Innkrevingssentral (SI) til NAV Innkrevingssentral. I 2008 var det om lag 3 900 registrerte saker om tilbakebetaling av dagpenger på til sammen drøye 80 mill. kroner. Tilsvarende tall for 2007 var om lag 5 200 registrerte saker om tilbakebetaling av dagpenger på til sammen om lag 110 mill. kroner. Reduksjonen i antall registrerte saker om tilbakebetaling skyldes færre dagpengemottakere i 2008 sammenliknet med 2007. Det vil ofte gå lang tid fra registrerte saker om tilbakebetaling foreligger til innbetaling finner sted. I 2008 ble det innkrevd om lag 92 mill. kroner mot om lag 84 mill. kroner i 2007. Økningen i samlet innkreving skyldes økt fokus og ressursbruk på dette fagområdet.

I 2008 ble 1 300 personer anmeldt for trygdemisbruk. Dette er en reduksjon på 150 anmeldelser i forhold til året før. Totalt anmeldt beløp var på 155 mill. kroner. Dette er en reduksjon i forhold til anmeldt beløp i 2007 på om lag 25 mill. kroner.

Trygderetten

Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Trygderetten er formelt sett ingen domstol, men har mange trekk til felles med de alminnelige domstolene. Trygderettens kjennelser kan bringes inn for lagmannsretten som første instans. Trygderetten skal avgjøre sakene med en forsvarlig saksbehandlingstid og behandle og avgjøre sakene på en slik måte at det gir tillit både hos den ankende part og ankemotparten. Trygderetten avgjorde 3 370 saker i løpet av 2008.

Delmål 9 God gjennomføring av reformer

NAV-reformen og pensjonsreformen innebærer en ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen og endringer i virkemiddelapparatet. Her redegjøres for status for den organisatoriske gjennomføringen av NAV-reformen samt IKT- prosjektet knyttet til pensjonsreformen. Pensjonsreformen omtales under delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem.

NAV- reformen og IKT-pensjon

Rapport og status

Arbeids- og velferdsetaten har siden den ble opprettet i 2006 vært gjennom en krevende reformperiode med bl.a. NAV-reformen, pensjonsreformen og utskillelse av helserefusjoner. Reformoppgavene har i all hovedsak vært gjennomført i henhold til plan. Etableringen av NAV-kontor og forvaltningsenheter er gjennomført som planlagt. Ved etableringen av NAV-kontorer har de ansatte fått betydelig opplæring. Arbeidet med å utvikle ny IKT-løsning for pensjon er gjennomført i tråd med planene. Det samme gjelder ansvaret for helserefusjoner, der forvaltningsansvaret ble flyttet til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009.

Arbeids- og velferdsetaten etablerte i første halvår 2008 forvaltningsenheter. Formålet med å etablere disse var å frigjøre tid i NAV-kontorene til mer individuell veiledning og oppfølging, samt å sikre økt kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen. Et premiss for opprettelsen var at det for brukeren ikke skulle oppstå nye koordineringsbehov mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter, og at NAV-kontoret skulle være brukerens kontaktpunkt med arbeids- og velferdsforvaltningen. I St.prp. nr. 51 (2008-2009) ble det gitt en nærmere redegjørelse for arbeids- og oppgavedelingen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter, og at det har vært noe variasjon mellom fylkene hvordan denne arbeidsdelingen har vært. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil, som varslet i St.prp. nr 51 (2008-2009), innføre nasjonale grensesnitt i alle fylker for arbeidsdeling mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter.

Arbeids- og velferdsetaten har i samarbeid med kommunene, per 25. september 2009, etablert 413 NAV-kontorer. Ved utgangen av 2009 vil det være etablert 447 NAV-kontorer. Ni NAV-kontorer vil bli etablert i 2010 og ett i 2011 på grunn av bygningsmessige forhold. Kontorene som blir etablert i 2010 er NAV Lørenskog(Akershus), NAV Drammen(Buskerud), NAV Bergenhus(Hordaland), NAV Meland(Hordaland), NAV Voss(Hordaland), NAV Nordstrand(Oslo), NAV Gamle Oslo(Oslo), NAV Kvinesdal(Vest-Agder) og NAV Songdalen(Vest-Agder), mens NAV Kristiansand (Vest-Agder) blir etablert i 2011.

Ved NAV-kontorene vil det ved 91 pst. av kontorene være felles ledelse og 9 pst. med delt ledelse. I Oslo, Bergen og Stavanger er det valgt delt ledelse. Utenom disse byene er det 15 kommuner med delt ledelse. For kontorene med felles ledelse er det i 73 pst. en leder fra Arbeids- og velferdsetaten og i 27 pst. en kommunalt ansatt leder.

Gjennom 2008 og inn i 2009 viste det seg at gjennomføringen av NAV-reformen samtidig med en kraftig vekst i arbeidsledigheten, hadde ført til sviktende måloppnåelse på sentrale områder. Etatens sviktende måloppnåelse var primært knyttet til ytelsesforvaltningen, manglende tilgjengelighet og mangelfull oppfølging av personer som mottar helserelaterte ytelser. Dette er nærmere omtalt under delmål 8 Rett stønad til rett tid og under delmål 7 Tjenester og oppfølging tilpasset brukernes behov. For omtale av oppfølging av personer som mottar helserelaterte ytelser, vises det til rapporteringen under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet.

Saksgangen mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter har vært basert på manuelle rutiner for oversendelse av sakspapirer mellom enhetene. Dette har medført praktiske problemer knyttet til posthåndteringen. Etaten har gjennom våren 2009 sikret at posten behandles effektivt ved at nasjonale rutiner for posthåndtering etterleves. Den langsiktige løsningen for etaten er å utvikle et sentralt postmottak som skal foreta elektronisk skanning og registrering av inngående post, samt journalføring og fordelig av saker videre i organisasjonen.

I forbindelse med etableringen av NAV-kontorer gjennomføres opplæring for kommunalt og statlig ansatte. I 2007 og 2008 ble det gjennomført om lag 46 000 kompetansedagsverk knyttet til kompetansepakken for etablering av NAV-kontor. Ved utgangen av august var der så langt i 2009 gjennomført 10 000 kompetansedagsverk. I St. prp. nr. 51 (2008-2009) Redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen og forslag om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten er det gitt en oppsummering av foreløpige resultater fra evalueringen av NAV-reformen. Det er ikke publisert nye evalueringsrapporter etter dette. Undersøkelsen av NAV-kontorene viste at det er store variasjoner hva gjelder valg av modell for integrering av de tidligere tre tjenesteområdene, særlig gjelder dette organisering av kompetansen og strategi for hvordan endringsprosessen skal gjennomføres. Den modellen som velges når kontoret etableres, endres og tilpasses ofte underveis. Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert et prosjekt som bistår NAV-kontorene i den kritiske fasen rett etter opprettelsen av et NAV-kontor. Gjennom prosjektet har det også blitt utarbeidet et verktøy for balansert målstyring som skal hjelpe NAV-kontorene for å få en helhetlig styring av kontoret som dekker både det kommunale og statlige tjenesteområdet.

Som følge av Stortingets behandling og vedtak i forbindelse med pensjonsreformen, etableres det nye IKT-løsninger for håndtering av nytt regelverk på pensjonsområdet. De IKT-løsningene som etableres, skal være pålitelige og sikre trygghet for at opptjening av pensjonsrettigheter og utbetaling av pensjoner er korrekte. Arbeidet med etablering av IKT-løsningen er organisert i et eget program som tilrettelegger for Arbeids- og velferdsetatens iverksettelse av pensjonsreformen. For å skape trygghet og redusert risiko i gjennomføringen av IKT-prosjektet, er det valgt en overordnet gjennomføringsstrategi i 3 faser, der fase 2 og 3 overlapper hverandre:

  • Fase 1 var en forprosjektfase som ble gjennomført i perioden 2005-2006.

  • Fase 2 er implementering av dagens pensjonsregler i ny systemløsning. Denne startet opp i 2007 og avsluttes i løpet av 2009.

  • Fase 3 er implementering av nye pensjonsregler i ny systemløsning.

Forberedelser til fase 3 ble startet opp høsten 2006 og vil fortsette helt frem til pensjonsreformen trer i kraft i 2011.

Ved utgangen av 2008 tok Arbeids- og velferdsetaten i bruk helt nye IKT-løsninger knyttet til pensjonsområdet. Dette var i tråd med de målene som var satt for programmet. Dagens pensjonsregler håndteres nå i ny pensjonsløsning. Løsningen beregner og utbetaler pensjoner for mer enn én million brukere.

Produksjonssetting av et så vidt stort og komplekst system har vært krevende for etaten. I all hovedsak har likevel innføringen gått etter planen, og brukerne har fått utbetalingene til fastsatt tid. Etaten har erfart noen oppstartsproblemer som har påvirket driftssituasjonen i etaten. I noen få tilfeller er det utbetalt feil beløp, men dette er håndtert i hvert enkelt tilfelle.

Strategier og tiltak

Arbeids- og velferdsetaten er inne i en omfattende og krevende omstillingsperiode som følge av flere organisatoriske endringer, herunder NAV-reformen og endringer i arbeids- og velferdsforvaltningens virkemidler. Gjennomføringen av reformen har vært krevende for både ansatte og brukere. De organisatoriske endringene i tilknytning til NAV-reformen avsluttes i all hovedsak i løpet av 2009. NAV-kontorene som etableres sent i 2009 og i 2010, er store kontorer og det vil bli lagt vekt på å sikre god støtte i etableringsfasen slik at disse så raskt som mulig kan arbeide på en god og effektiv måte.

Det er en stram fremdriftsplan for den gjenstående delen av gjennomføringen av IKT-prosjektet knyttet til pensjonsreformen (fase 3). Dette har bl.a. sammenheng med IKT- prosjektets avhengighet av avklaringer på regelverksområdet. Det er utarbeidet en tidsplan for det gjenstående regelverksarbeidet som sikrer at fleksibel alderspensjon trer i kraft som forutsatt fra 1. januar 2011. Utviklingsarbeidet vil pågå helt frem til 2011, men hovedtyngden av utviklingsarbeidet vil etter planen finne sted i 2009 og 2010. En bør være oppmerksom på at det fortsatt er risiko ved gjennomføringen av et så vidt omfattende IKT-prosjekt.

Pensjonsreformen er omtalt under delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

604

Nav-reform og pensjonsreform

1 595 755

1 956 593

788 010

-59,7

605

Arbeids- og velferdsetaten

9 325 789

8 633 883

9 813 817

13,7

606

Trygderetten

59 809

60 228

60 857

1,0

Sum kategori 09.10

10 981 353

10 650 704

10 662 684

0,1

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-23

Statens egne driftsutgifter

9 794 485

9 147 021

9 491 012

3,8

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

1 011 972

1 287 133

950 792

-26,1

70-89

Andre overføringer

174 896

216 550

220 880

2,0

Sum kategori 09.10

10 981 353

10 650 704

10 662 684

0,1

Kap. 604 Nav-reform og pensjonsreform

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

832 827

889 257

62 950

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

762 928

1 067 336

725 060

Sum kap. 604

1 595 755

1 956 593

788 010

  • Overført fra 2008 til 2009:

  • Post 21: 44 673 000 kroner

  • Post 45: 212 774 000 kroner

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til gjennomføringen av NAV-reformen, evaluering av NAV-reformen og IKT-investeringer til pensjonsreformen. Den organisatoriske delen av NAV-reformen har vært finansiert over kap. 604 for årene 2006-2009. Det har vært et mål at innen utgangen av 2009 skal det være felles lokale arbeids- og velferdskontorer (NAV-kontorer) som dekker alle landets kommuner. Det vil gjenstå å etablere om lag 9 NAV-kontorer i 2010 og 1 NAV-kontor i 2011. Disse vil bli finansiert av overført bevilgning fra 2009. For 2010 er det for NAV-reformen kun foreslått bevilgning til evaluering av NAV-reformen. Videre utvikling av Arbeids- og velferdsetaten vil bli finansiert over kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Som følge av Stortingets behandling og vedtak i forbindelse med St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen – trygghet for pensjonene samt St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, var det behov for å etablere nye IKT-løsninger for håndtering av pensjonsområdet i Arbeids- og velferdsetaten. De IKT-løsninger som etableres, skal være pålitelige slik at alle medlemmer i folketrygden skal ha trygghet og sikkerhet for at opptjening av pensjonsrettigheter og utbetaling av pensjoner er korrekt.

Det vises til den samlede gjennomgangen av NAV-reformen og IKT-prosjekter knyttet til pensjonsreformen under omtalen av delmål 9.

Budsjettforslag for 2010

For 2010 foreslås det bevilget totalt 788,01 mill. kroner under kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform. Forslaget til bevilgning fordeler seg med 7 mill. kroner til evaluering av NAV-reformen og 781,01 mill. kroner for gjennomføring av IKT-prosjektet i 2010 knyttet til pensjonsreformen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

Forslag til bevilgning på 62,95 mill. kroner skal dekke 7 mill. kroner til evaluering av NAV-reformen og 55,95 mill. kroner til IKT-prosjektet knyttet til pensjonsreformen.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

Forslag til bevilgning på 725,06 mill. kroner skal dekke IKT-prosjektet knyttet til pensjonsreformen.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

8 853 844

8 164 974

9 342 901

21

Spesielle driftsutgifter

48 005

32 562

24 304

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

249 044

219 797

225 732

70

Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

174 896

216 550

220 880

Sum kap. 605

9 325 789

8 633 883

9 813 817

  • Overført fra 2008 til 2009:

  • Post 21: 3 119 000 kroner

  • Post 45: 31 640 000 kroner

  • Post 70: 122 200 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken og er dermed departementets viktigste redskap for nå målene på politikkområdet. Arbeids- og velferdsetaten ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til å realisere hovedmålene for NAV-reformen om flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Med utgangspunkt i disse hovedmålene skal etaten:

  • bidra til å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked

  • ivareta vanskeligstilte gruppers behov og bekjempe fattigdom, bl.a. ved å stimulere til arbeid og deltakelse

  • sikre inntekt ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.

For nærmere rapportering og omtale av strategier og tiltak innenfor etatens virksomhetsområde, vises det til omtalen under de ulike delmålene i resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Kvinner er i flertall blant de ansatte i Arbeids- og velferdsetaten med 70 pst. Av alle kvinnelige ansatte er 92 pst. ansatt som saksbehandlere, mens knappe 8 pst. er ansatt som ledere. Tilsvarende tall for mannlige ansatte er 83 pst. og knappe 17 pst. Det er små lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn innen de ulike stillingsgruppene.

Sykefraværsprosenten i Arbeids- og velferdsetaten var i 2. kvartal 2009 på 7,96 pst. mot 7,35 pst. i 2. kvartal året før. Dette er noe høyere enn i staten for øvrig. Departementet vil følge utviklingen i sykefraværet i etaten.

Arbeids- og velferdsetaten har innført miljøledelse som en integrert del av etatens styringssystemer, og har satt krav om konkrete miljøforberedende tiltak. Miljøkrav brukes som tildelingskriterium ved anskaffelser der dette er relevant, og det stilles krav til energieffektive bygg ved inngåelse av nye leiekontrakter.

Budsjettforslag for 2010

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten. Det foreslås bevilget i alt 9 342,901 mill. kroner under post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningsforslaget innebærer samlet sett en økning av bevilgningen med 231,2 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 2009.

Gjennom NAV-reformen er det antatt administrative gevinster. I St.prp. nr. 51 (2008-2009) Redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen og forslag om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten het det at etatens bemanning ved utgangen av 2009 vil ligge over etatens langsiktige bemanningsbehov etter at reformen er gjennomført. Forslaget til bevilgning innebærer en redusert bemanning sammenlignet med hva bevilgningen i 2009 har gitt grunnlag for. Dette har sammenheng med at økningen i ledighet er lavere enn det som lå til grunn for styrkingen av bemanningen for 2. halvår 2009 i St.prp. nr. 51 (2008-2009) og at etaten i 2010 ikke vil ha samme produksjonstap som i 2009 som følge av gjennomføringen av NAV-reformen. Det er videre anslått en vekst i utgiftene knyttet til bl.a. IKT-drift, husleie og pensjon fra 2009 til 2010 som skal dekkes innenfor tildelt ramme. I tillegg får etaten redusert bemanning som en konsekvens av overføring av oppgaver til regionale helseforetak og Helsedirektoratet/HELFO. Bemanningen reduseres også som konsekvens av at omstillingsaktiviteter som ble finansiert over kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform, faller bort.

Det er foreslått å videreføre styrkingen av administrative ressurser til tiltaksplassene som ble tilført i St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009. Forslaget til bevilgning omfatter også personellressurser til flere tiltaksplasser i 2010, jf. omtale under kap. 634, post 76.

Bevilgningen er styrket med 3,5 mill. kroner til administrasjon av forslaget om rett til fedrekvote for fedre der mor har opparbeidet rett til foreldrepenger i en stillingsandel på mindre enn 50 pst., jf. omtale under kap. 2530 Foreldrepenger, post 70 Foreldrepenger ved fødsel.

Bevilgningen er styrket med 1 mill. kroner for Arbeids- og velferdsetatens deltakelse i utvikling av en samlet metadataløsning for forvaltningen, jf. omtale i budsjettproposisjonen for Nærings- og handelsdepartementet.

Bevilgningen til tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde har vært ført opp under kap. 2661, post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning og post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester. For at Arbeids- og velferdsdirektoratet bedre skal kunne gjennomføre helhetlige vurderinger av hvordan midlene til tolking skal benyttes, herunder om det er behov for å ansette flere faste tolker eller fortsatt benytte frilanstolker, foreslås midlene nå bevilget under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten. Direktoratet vil også i større grad kunne prøve ut nye løsninger som følge av teknologiutviklingen, for eksempel bildetolking. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil som følge av overføringen, få ansvar for å fastsette takstene etter årlige drøftinger med frilanstolkene. På denne bakgrunn foreslås det at etatens driftsbevilgning styrkes med 77 mill. kroner mot tilsvarende reduksjoner under kap. 2661, post 73 med 54 mill. kroner og kap. 2661, post 76 med 23 mill. kroner.

Forvaltningsansvaret for helserefusjoner ble overført fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet 1. januar 2009. Det er lagt til grunn at Arbeids- og velferdsetaten manuelt skal forvalte oppgaver knyttet til frikort for enkeltpersoner frem til en får en nasjonal automatisk frikortløsning i fullskala. Deretter overføres ansvaret til Helsedirektoratet. Dette skal skje så raskt som mulig i 2010. Videre vil det fra 1. januar 2010 bli innført en forskrift som pålegger legene å sende sykmeldinger og legeerklæringer elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten gjennom å benytte den såkalte Ei@-løsningen. Som følge av overføringen av ansvaret er bevilgningen redusert med 21,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 720 Helsedirektoratet og kap. 1542 Statens pensjonskasse.

Det foreslås en rammeoverføring fra Kommunal- og regionaldepartementet til kap. 605, post 01 med 2,5 mill. kroner grunnet avvikling av forsøket med oppgavedifferensiering i Oslo.

Bevilgningen er redusert med 100 mill. kroner som følge av at forvaltningsansvaret for forvaltningen av enkeltoppgjør for pasienttransport overføres til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2010, jf. omtale under kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten, post 07.

Statens seniorråd er et rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner på nasjonalt nivå. Rådet skal oppnevnes for en ny periode 2010-2013. Av bevilgningen stilles 3,7 mill. kroner til rådighet til drift av Statens seniorråd i 2010.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggingsgaranti og ulike tiltak i tilknytning til ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Det foreslås at 9,3 mill. kroner overføres til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere for å styrke metodeutviklingsprosjektet innenfor arbeidsrettet rehabilitering, jf. omtale under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere og kap. 605, post 70.

Det foreslås bevilget i alt 24,304 mill. kroner for 2010.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten, bl.a. til utskifting og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet, samt til utskifting av programvare.

Det foreslås bevilget i alt 225,732 mill. kroner for 2010.

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

Formålet med ordningen er å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Tilskuddsordningen skal stimulere spesialisthelsetjenesten til å etablere nye tilbud rettet mot sykmeldte arbeidstakere og legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby arbeidsavklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering.

Siden oppstarten i 2007 har ordningen gradvis økt i omfang. Ved utgangen av 1. tertial 2009 var det henvist om lag 43 000 sykmeldte til ulike behandlingstilbud i regi av de regionale helseforetakene. Siden ordningen ble etablert til utgangen av 2008 ble det henvist om lag 6 000 sykmeldte til Arbeids- og velferdsetatens tjenester innen avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering. Samfunns- og næringslivsforskning AS evaluerer tilskuddsordningen. En effektevaluering vil foreligge i løpet av 2009.

Av midlene under kap. 605, post 70 avsettes 38,5 mill. kroner til kjøp av opptrenings- og helsetjenester for å motvirke lettere psykiske lidelser og sammensatte lidelser.

Det foreslås at 2,6 mill. kroner overføres til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere for å styrke metodeutviklingsprosjektet innenfor arbeidsrettet rehabilitering, jf. omtale under kap. 605, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 634, post 76.

Det foreslås bevilget i alt 220,88 mill. kroner for 2010.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Administrasjonsvederlag

32 186

30 000

9 000

02

Refusjoner m.m.

2 657

04

Tolketjeneste

2 966

05

Oppdragsinntekter

26 415

06

Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

22 728

22 000

22 000

07

Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak

94 104

100 000

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

17 208

16

Refusjon fødselspenger

70 160

17

Refusjon lærlinger

215

18

Refusjon sykepenger

191 678

Sum kap. 3605

460 317

152 000

31 000

Post 01 Administrasjonsvederlag

Post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

  • Fellesordningen for Tariffestet Pensjon

  • Kommunale tilleggsytelser

  • Pensjonstrygden for sjømenn

  • Statens Pensjonskasse

  • Refusjon fra EU

Posten foreslås redusert bl.a. på bakgrunn av ny pensjonsløsning i Arbeids- og velferdsetaten som gir grunnlag for en reberegning av Statens Pensjonskasses betaling til Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås bevilget 9 mill. kroner for 2010.

Post 02 Refusjoner mm.

Under post 02 inntektsføres refusjoner fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten mv. Kap. 605, post 21 kan overskrides mot tilsvarende inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak.

Post 04 Tolketjenester

Post 04 nyttes til inntekter fra forsøksvirksomhet ved undervisningstolkning som skal dekkes av kommunene og fylkeskommunene, og til andre tolkeoppdrag som skal dekkes av andre instanser enn folketrygden, som for eksempel rettstolkning. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. oppdrag, fremleie og kantinesalg i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag skal hver av partene i bidragssaker betale gebyr. Gebyrets størrelse er fastsatt til ett rettsgebyr. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende inntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås bevilget 22 mill. kroner for 2010.

Post 07 Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak

Forvaltningsansvaret for forvaltningen av enkeltoppgjør for pasienttransport overføres til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2010. De regionale helseforetakene betalte 100 mill. kroner for de oppgavene som Arbeids- og velferdsetaten utførte for foretakene. Midlene ble brukt til å lønne ansatte i Arbeids- og velferdsetaten som arbeidet med enkeltoppgjør for pasienttransport. Som følge av overføringen til de regionale helseforetakene, bortfaller disse midlene fra 2010.

Post 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende inntekter under denne posten.

Post 16 Refusjon fødselspenger

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende inntekter under denne posten.

Post 17 Refusjon lærlinger

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende inntekter under denne posten.

Post 18 Refusjon sykepenger

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende inntekter under denne posten.

Kap. 606 Trygderetten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

59 809

60 228

60 857

Sum kap. 606

59 809

60 228

60 857

  • Overført fra 2008 til 2009:

  • Post 01: 2 740 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Trygderetten er formelt sett ingen domstol, men har mange trekk til felles med de alminnelige domstolene. Trygderetten kan ikke instrueres av noe annet organ om avgjørelsene og Trygderettens leder kan ikke instruere retten i den enkelte sak. Trygderettens kjennelser kan bringes inn for lagmannsretten som første instans.

Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet og Statens helsepersonellnemnd, som er virksomheter underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, er samlokalisert med Trygderetten. For nærmere omtale vises det til omtale i budsjettproposisjonen for Helse- og omsorgsdepartementet.

Rapport

Sakstilgangen til Trygderetten økte sterkt fra slutten av 1990-tallet og til og med 2003. I 2004 flatet saksinngangen ut og gikk deretter noe ned fra 2005 til 2007. I 2008 sank saksinngangen kraftig, fra 3 857 i 2007 til 2 747. Nedgangen i 2008 kan bl.a. ha hatt sammenheng med midlertidige problemer med saksavviklingen i Arbeids- og velferdsetaten. Saksbeholdningen pr. 1. januar 2008 var på 835 saker, en reduksjon med 625 saker fra året før.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2008 var på 5 måneder, som innebærer 0,7 måneder lengre saksbehandlingstid sammenlignet med 2007. Saksbehandlingstiden varierer noe fra område til område. For uførepensjonssaker, som utgjorde ca. 25 pst. av sakene, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 5,2 måneder. Ca. 72 pst. av sakene ble behandlet innen seks måneder, hvilket er en viss tilbakegang i forhold til 2007.

Andelen kjennelser med full grunngiving utgjorde i 2007 63 pst. av sakene, mens den i 2008 var om lag 67 pst. I alle andre saker gis det, i tråd med lovendringen fra 1. januar 2004, en forenklet grunngiving der det går fram hva retten særlig har lagt vekt på i sin avgjørelse. Alle saker avgjort i Trygderetten har dermed en selvstendig begrunnelse.

Trygderetten omgjorde 15 pst. av sakene som ble behandlet i 2008. Videre ble om lag 9 pst. av sakene ble opphevet og returnert til ny behandling, i hovedsak fordi sakene var for dårlig opplyst. I de resterende sakene ble tidligere vedtak stadfestet.

Sakstilgang, avgang og restanser 1998-2008

2004

2005

2006

2007

2008

Innkomne saker

5 280

4 121

4 054

3 857

2 747

Avgjorte saker

5 730

4 617

4 301

3 578

3 370

Restanser

1 902

1 406

1 185

1 460

835

Strategier og utfordringer for 2010

Trygderetten skal avsi kjennelser i overensstemmelse med de lover og regler som gjelder og behandle og avgjøre sakene slik at vilkårene som stilles til behandlingen i lov om anke til Trygderetten er oppfylt.

Trygderetten skal avgjøre sakene med en forsvarlig saksbehandlingstid og behandle og avgjøre sakene på en slik måte at det gir tillit både hos den ankende part og ankemotparten.

En hovedutfordring for Trygderetten er å avsi flere prinsipielle kjennelser, som også er retningsgivende for forvaltningen, og å koordinere Trygderettens egen praksis.

Miljøledelse og oppfølging av grønn stat er integrert i virksomhetens styringssystem.

Budsjettforslag for 2010

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 60,857 mill. kroner for 2010.

Antall årsverk i Trygderetten i følge det sentrale tjenestemannsregisteret var 65 pr. 1. mars 2009.

Kap. 3606 Trygderetten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

16

Refusjons fødselspenger, Trygderetten

613

18

Refusjon sykepenger

1 237

Sum kap. 3606

1 850

Bevilgningen under kap. 606 Trygderetten, post 01 Driftsutgifter kan overskrides med tilsvarende beløp som inntektene under post 16-18 utgjør.

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

468 638

819 553

1 037 214

26,6

Sum kategori 09.20

468 638

819 553

1 037 214

26,6

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-23

Statens egne driftsutgifter

30 079

32 936

33 990

3,2

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

396 826

730 185

944 986

29,4

70-89

Andre overføringer

41 733

56 432

58 238

3,2

Sum kategori 09.20

468 638

819 553

1 037 214

26,6

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter

30 079

32 936

33 990

62

Kvalifiseringsprogrammet, kan overføres

250 405

559 700

769 046

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

146 421

170 485

175 940

70

Frivillig arbeid, kan overføres

32 833

47 140

48 648

74

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.v.

8 900

9 292

9 590

Sum kap. 621

468 638

819 553

1 037 214

  • Overført fra 2008 til 2009:

  • Post 21: 1 535 000 kroner

  • Post 62: 395 000 kroner

  • Post 63: 22 451 000 kroner

  • Post 70: 2 796 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til utvikling av de sosiale tjenestene i kommunene og tiltak for sosial inkludering i regi av frivillige organisasjoner på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettområde.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til kompetanse- og kvalitetsutvikling av sosiale tjenester i kommunene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har en viktig rolle i å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Direktoratet har i 2008 gjennomført en rekke formidlings- og kompetanseutviklingstiltak knyttet til gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet. Innsatsen videreføres i 2010. Det nasjonale forsøket med tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å kunne dra nytte av arbeidsrettede tiltak ble avsluttet i 2008. Midlene er i 2009 videreført til kompetansehevende tiltak i forbindelse med iverksetting av kvalifiseringsprogrammet og forsøk med tettere individuell oppfølging ved overgang fra fengsel til frihet. Midlene videreføres til samme formål i 2010. Se omtale under kap. 621, post 63.

Fra 2007 er det bevilget særskilte midler til kompetanse- og utviklingstiltak for å bidra til at personer som oppholder seg i hospits og andre midlertidige botilbud, kan få tilbud om varig bolig. Midlene videreføres innenfor tilskudd til boligsosialt arbeid i 2010. Se omtale under kap. 621, post 63.

Kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten og innsats overfor barn og unge i risikosoner videreføres i 2010. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

Våren 2006 ble det i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet igangsatt forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten (Høgskole- og universitetssosialkontor – HUSK). Kompetanse- og utviklingstiltak i forbindelse med dette forsøket videreføres i 2010. Se også omtale under kap. 621, post 63 og i Prop. 1 S (2009-2010) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Handlingsplan mot menneskehandel 2006-2009 har hatt som mål å styrke tilbudet til helsehjelp og sosiale tilbud for ofre for menneskehandel. Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter en tilskuddsordning som gir tilskudd til Grünerløkka sosialsenter og til kommuner med krisesentre som er i kontakt med ofre for menneskehandel (reflektanter). Ordningen skal bidra til selvhjulpenhet gjennom aktivisering og arbeidstrening. Antallet personer som er ofre eller mulige ofre for menneskehandel og som er i kontakt med Grünerløkka sosialsenter økte fra 16 i 2007 til 38 personer i 2008. Pr. medio juni 2009 var antallet økt til 58 menn og kvinner. Grünerløkka sosialsenter har et byomfattende tilbud til kvinner som er i refleksjonsperioden, og har som følge av iverksettelsen av lov om kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handlinger mv., jf. Ot.prp. nr. 48 (2007-2008), utvidet tilbudet til bl.a. å omfatte kvinner i prostitusjon på innemarkedet. I perioden 2006-2009 er det lagt inn til sammen 4 mill. kroner til formålet over kap. 621, hvorav 3,7 mill. kroner over post 21 og 300 000 kroner over post 63. Midlene videreføres i 2010.

Fylkesmannen har en sentral rolle i arbeidet for å styrke kompetanse og kvalitet i de sosiale tjenestene. Siden 2004 har kompetansehevende tiltak knyttet til boligsosialt arbeid og økonomisk rådgivning vært vektlagt. Innsatsen videreføres i 2010. Se omtale under kap. 621, post 63. Det legges opp til at Fylkesmannen skal få en rolle også når det gjelder tildeling av tilskudd til kommuner for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier.

Budsjettforslag for 2010

Det foreslås i alt bevilget 33,99 mill. kroner for 2010.

Post 62 Kvalifiseringsprogrammet, kan overføres

Bevilgningen går til å dekke kommunale merkostnader knyttet til kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden. I tillegg vil kvalifiseringsprogrammet i betydelig grad bestå av tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad under resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Dette handler i stor grad om personer som uten et slikt program ville vært avhengig av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre perioder.

Formålet med et kvalifiseringsprogram og en kvalifiseringsstønad er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tilbudet skal gis personer som vurderes å ha en mulighet til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging, også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang.

Det er kommunen som har ansvaret for gjennomføringen av ordningen. Forvaltningen av programmet er i likhet med forvaltningen av økonomisk sosialhjelp lagt til NAV-kontoret. Innfasingen av kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden skjer i takt med etableringen av NAV-kontorer i kommunene. Det er lagt opp til at ordningen skal være landsdekkende fra 1. januar 2010. Etter sosialtjenesteloven skal programmet tilbys fra det tidspunkt NAV-kontoret er etablert. I de kommuner der etableringen av NAV-kontor er utsatt til etter 1.januar 2010, legges det opp til at kommunene skal kunne tilby programmet fra 1. januar 2010 uavhengig av etableringstidspunktet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har det nasjonale fag- og forvaltningsansvaret for kvalifiseringsprogrammet. Direktoratet har ansvar for å gjennomføre tiltak som skal understøtte iverksettelsen og oppfølgingen av kvalifiseringsprogrammet i NAV-kontorene. Som et ledd i dette arbeidet er det i hvert fylke etablert et felles prosjekt mellom Fylkesmennene og NAV fylke, for å understøtte iverksettelsen og tilrettelegge for lokale kompetanseutviklingstiltak. Det er rekruttert kommunale veiledere med nøkkelkompetanse i fylkene. Veilederne tilbyr bistand både med iverksettelsen av kvalifiseringsprogrammet i det enkelte NAV-kontoret, og med gjennomføringen av lokale kompetansetiltak. Gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet vil i 2010 gå over fra en kombinert implementerings- og driftsfase til en ordinær driftsfase.

Kvalifiseringsprogrammet følges tett gjennom hyppig rapportering fra lokalt til nasjonalt nivå. Ved utgangen av 2008 var kvalifiseringsprogrammet tilgjengelig i 274 kommuner. Det var ved samme tidspunkt registrert 5 279 søknader om deltakelse og truffet 4 411 vedtak om innvilgelse av program siden 1. januar 2008. Antall deltakere i programmet var 4 133 ved utgangen av 2008.

Ved utgangen av august 2009 var kvalifiseringsprogrammet tilgjengelig i 362 kommuner. Det var ved samme tidspunkt registrert 9 557 søknader om deltakelse og fattet 7 474 vedtak om innvilgelse av program siden 1. januar 2008. Antall deltakere i programmet var 5 686. Totalt har 872 personer gjennomført eller planmessig avviklet program i løpet av 2008 og så langt i 2009.

Det har i rapporteringen vært pekt på utfordringer knyttet til bruk av arbeidsevnevurderinger, tilbud om individuell plan og individuell tilpasning av programmene. For å styrke kvaliteten på oppfølgingsarbeidet knyttet til programmet er utviklet et eget fagutviklingsprogram for helhetlig oppfølging av deltakere, som vil prøves ut i løpet av 2009.

Det er igangsatt en evaluering av kvalifiseringsprogrammet i regi av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Frischsenteret, og det foreligger nå en første delrapport fra følgeevalueringen. Rapporten er i hovedsak basert på kvalitative data – intervjuer med brukere og ansatte – fra et mindre utvalg NAV-kontor, og reflekterer erfaringer i en tidlig fase av gjennomføringen av programmet. Rapporten viser et økende lokalt engasjement når det gjelder implementering og drift av programmet. Det framkommer videre at det er store lokale variasjoner både når det gjelder tiltaksbruk og tolkingen av inngangsvilkårene/avgrensning av målgruppen. Også brukernes erfaringer med programdeltakelsen varierer, og en del av synspunktene går bl.a. på at enkelte ikke får et godt nok individuelt tilpasset tilbud. De som arbeider med kvalifiseringsprogrammet opplever at de får til bedre løsninger for brukeren sett i forhold til før programmet ble etablert. Departementet vil ta med seg erfaringene og de utfordringene som påpekes i rapporten inn i det videre arbeidet med å utvikle kvalifiseringsprogrammet.

Den foreslåtte bevilgningen på post 62 til dekning av kommunale merkostnader er i samsvar med beregnede samlede merkostnader for kommunene knyttet til kvalifiseringsprogrammet i 2010. Kostnadsberegningen bygger på at det i 2010 vil være gjennomsnittlig 9 600 deltakere i programmet. Kommunenes samlede merkostnader for 2010 er anslått til 769 mill. kroner.

Bevilgningen gis som øremerkede tilskudd til alle landets kommuner. Midlene blir fordelt med utgangspunkt i sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene. I innfasingsperioden blir midlene tildelt fra det kvartalet det blir etablert NAV-kontor i den enkelte kommune. Det tas sikte på at bevilgningene over kap. 621, post 62 innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 2011.

Beregningene er drøftet med KS. KS legger til grunn samme utvikling i antall deltakere, men en noe høyere kostnad pr. deltaker. Dette tilsier isolert sett at samlede merkostnader for kommunene i 2010 blir om lag 92 mill. kroner høyere enn anslått av departementet.

Kostnadsberegningene baserer seg på et usikkert grunnlag. Dette gjelder både utviklingen i antall deltakere og kostnadene knyttet til den enkelte deltaker. Rapporteringen for 2009 viser så langt et lavere antall deltakere enn det som er lagt til grunn for beregningen av kommunenes merkostnader. Det arbeides samtidig aktivt for at forutsetningen om 8 850 deltakere ved utgangen av året nås.

Departementet vil i lys av gjennomføringen i 2009 foreta en ny vurdering av forutsetningene som er lagt til grunn og hva som er et realistisk nivå på gjennomsnittlig antall deltakere og samlede kommunale merkostnader i 2010. Gjennomgangen vil ha som mål å sikre et godt samsvar mellom faktisk gjennomføring og tildelte midler for kommunene samlet sett. Det kan med bakgrunn i gjennomgangen bli aktuelt å gjøre endringer i systemet for tildeling av tilskuddet for 2010. Dette vil bli drøftet med KS. Regjeringen vil redegjøre for gjennomgangen i revidert nasjonalbudsjett 2010.

Budsjettforslag for 2010

Tiltaket foreslås styrket med 209,3 mill. kroner for 2010.

Det foreslås i alt bevilget 769,046 mill. kroner for 2010.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til prosjekter og utviklingstiltak i kommunene rettet mot vanskeligstilte.

Tiltak for vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet

Det har i løpet av de siste årene blitt igangsatt flere tiltak for å bidra til at flere sosialhjelpsmottakere kommer i arbeid og arbeidsrettede tiltak. Et av tiltakene er utvikling av kartleggingsverktøyet KIS (Kartlegging i sosialtjenesten). Den metodiske tenkningen i KIS-kartlegging er nå integrert i egenvurderingen i ny felles arbeidsevnemetodikk for arbeids- og velferdsforvaltningen.

Det nasjonale forsøket med tettere individuell oppfølging av langtidsmottakere av sosialhjelp, enslige forsørgere og unge mottakere som trenger særlig bistand for å nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak (TIO) ble avsluttet i 2008. Formålet med forsøket har vært å styrke den enkeltes forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak, og å redusere antall personer som står i fare for å falle ut av slike tiltak. Det har også vært et mål å styrke og utvikle metoder for individuell oppfølging og samarbeid mellom involverte instanser. I 2008 mottok 20 kommuner tilskudd til totalt 36 lokale prosjekter. Brukerne hadde omfattende barrierer i forhold til arbeidsmarkedet, eksempelvis manglende kvalifisering, helseproblemer, og vansker knyttet til økonomi, bolig og nettverk, og derved behov for oppfølging og tjenester fra flere instanser.

Sluttrapporten fra evalueringen av TIO-forsøket viser at flere har blitt hjulpet over til arbeid og aktivitet (Rambøll Mangement Consulting 2008). Deltakerne vurderer den praktiske nytten av prosjektene og forholdet mellom ansatt og bruker som svært god.

Erfaringene fra TIO-prosjektene har i 2009 blitt videreført inn i arbeidet med gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet. Syv tidligere TIO-kommuner deltar i et metodeprosjekt som skal utarbeide et metodisk rammeverk, tilrettelegge metoden pedagogisk for opplæring av ansatte og undersøke hvorvidt metoden har god virkning for deltakerne. Det metodiske rammeverket skal i løpet av høsten 2009 være klart for utprøving overfor ansatte på NAV-kontor. Innsatsen videreføres i 2010.

Det er i 2009 i et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, igangsatt et treårig nasjonalt forsøk som har som formål å finne fram til gode modeller som sikrer innsatte kontinuitet, integrerte tjenesteforløp og tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet. Forsøket skal bidra til at ansvarlige og involverte instanser deltar i oppfølgingen i de ulike faser de hver især har et ansvar for. Det skal prøves ut metoder for å gjøre innsatte som har rett til kvalifiseringsprogram, motivert til å benytte seg av programmet ved løslatelse. Det er 1. halvår 2009 avholdt et oppstartmøte for de seks lokale prosjektene som har blitt valgt ut til å delta. Forsøket videreføres i 2010.

Forsøket med tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet må ses i sammenheng med andre tiltak rettet mot innsatte. Regjeringen foreslår som oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007-2008) og innføring av en tilbakeføringsgaranti, å styrke kriminalomsorgen med 17 mill kroner i 2010, jf. Prop. 1 S (2009-2010) for Justis- og politidepartementet.

Tiltak for bostedsløse

Det har de siste årene som ledd i innsatsen mot fattigdom blitt iverksatt flere tiltak overfor bostedsløse.

Det ble i 2003 etablert en tilskuddsordning til oppfølgingstjenester i bolig. Formålet med ordningen er å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene slik at de bedre kan ivareta bostedsløse og rusmiddelmisbrukeres behov for oppfølging i bolig.

Ved utgangen av 2008 mottok 97 kommuner/bydeler tilskudd gjennom ordningen, et tilsvarende antall som i 2007. Fra oppstart i 2003 og fram til 2008 har til sammen 119 kommuner og et langt høyere antall tiltak mottatt tilskudd. Flere kommuner har søkt og mottatt tilskudd over flere treårsperioder og har på denne måten steg for steg styrket tjenestetilbudet.

Anslagsvis 2 400 brukere mottok tjenester gjennom ordningen i 2008, omtrent det samme som året før. Et flertall av de som mottar oppfølgingstjenester har rusmiddelproblemer i kombinasjon med psykiske lidelser. En annen gruppe er unge mellom 18-25 år. Det ytes et bredt spekter av tjenester, eksempelvis bistand til å skaffe seg bolig og etablere seg i denne, praktisk bistand/miljøtiltak i hjemmet, økonomisk rådgivning, helsefremmende tiltak og arbeids-, fritids- og aktivitetstiltak. Over 40 pst. av brukerne har behov for flere enn to av de ovennevnte tiltakene.

Tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig forvaltes i et nært samarbeid med Fylkesmannen. Det er i 2008 med bakgrunn i merknader fra Riksrevisjonen foretatt en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen. Det er som resultat av denne gjennomgangen utarbeidet nytt tilskuddsregelverk for ordningen og nye rutiner for samarbeidet med Fylkesmannen.

Tilskuddet til oppfølgingstjenester i bolig ble fra 2005 knyttet opp mot målene i den nasjonale strategien «På vei til egen bolig». Strategiperioden ble avsluttet i 2007, men det strategiske arbeidet og samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fylkesmannen og Husbanken for å forebygge og bekjempe bostedsløshet er videreført. For nærmere omtale vises til Prop. 1 S (2009-2010) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Det ble i 2007, i samarbeid med Fylkesmannen og Husbanken, igangsatt forsøksprosjekter i de fire store byene, samt i enkelte andre kommuner med utfordringer knyttet til bruk av midlertidige botilbud. Siktemålet med dette forsøket, «Fra midlertidig til varig bolig», er å utvikle metoder og tiltak for oppfølging av personer som oppholder seg i midlertidige botilbud, slik at disse kan få tilbud om varig bolig. Foruten storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, deltar kommunene Sandnes, Haugesund, Fjell, Melhus og Orkdal i utviklingsarbeidet.

Forsøket ble noe forsinket fra oppstart, men deltakerkommunene kom i løpet av 2008 godt i gang med arbeidet. Kommunene har ulike utfordringer og ulikt utgangspunkt for arbeidet, og har innenfor forsøkets hovedmål definert egne mål og delmål for arbeidet. De har alle kommet langt med utprøving av ulike kartleggingssystemer, samarbeidsformer og brukermedvirkning. Noen kommuner har funnet fram til effektive metoder for framskaffelse av boliger på det private leiemarkedet. Rambøll Management Consulting er gitt i oppdrag å bistå med å dokumentere erfaringer gjennom prosjektperioden. Det skal lages en håndbok som skal kunne brukes som et rutine- og metodeverktøy i kommuner som har personer som bor i midlertidige botilbud. Håndboken skal etter planen foreligge høsten 2009.

Oslo kommune har siden 2003 mottatt tilskudd til tiltak i forbindelse med kommunens tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i sentrum. Tilskuddet avsluttes i 2009. Midlene har i hovedsak blitt benyttet til tre prosjekter; videreformidling av personer som oppsøker akutte overnattingsplasser, oppfølging av beboerne i treningsleiligheter og bistand til å returnere til hjemsted til personer som oppholder seg i Oslo uten å bo der. Tilskuddet avsluttes i 2009.

De ulike tiltakene overfor bostedsløse har på ulike måter bidratt til et bedre tjenestetilbud i kommunene som har mottatt midler. Samtidig viser ulike studier og rapporter fra kommunene at det fortsatt gjenstår utfordringer, bl.a. i forhold til styrking og utvikling av oppfølgingstjenester i bolig og samarbeid mellom ulike berørte aktører lokalt. Det er også behov for å videreføre arbeidet med formidling og utveksling av erfaringer mellom kommuner. Den samlede bevilgningen til tiltak for bostedsløse foreslås på denne bakgrunn videreført i 2010.

Tiltakene som har vært gjennomført har til dels hatt overlappende formål. For å bidra til mer oversiktlighet og unødvendig oppsplitting av virkemidler overfor kommunene, foreslås det å samle bevilgningen til tiltak for bostedsløse under et formål – tilskudd til boligsosialt arbeid. Hovedformålet med dette tilskuddet skal være å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene slik at de bedre kan bidra til dekke den enkeltes behov for oppfølging i bolig. Viktige innsatsområder i 2010 skal være tiltak for å redusere bruk av midlertidige botilbud og tiltak for å legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt.

Oslo kommune har som hovedstad og storby spesielle utfordringer. Disse utfordringene skal ivaretas innenfor ordningen.

Tiltak overfor personer med økonomi- og gjeldsproblemer

Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer. Tilbudet om økonomisk rådgivning er i de fleste kommunene lagt til NAV-kontoret i kommunen. Mange kommuner har egne gjeldsrådgivere.

Siden 2004 har Sosial- og helsedirektoratet og senere Arbeids- og velferdsdirektoratet trappet opp arbeidet med utenrettslig økonomisk rådgivning i kommunene. Arbeidet ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som følger opp innsatsen i nært samarbeid med Fylkesmennene. Formålet med arbeidet er å sikre informasjon og bevissthet om den økonomiske rådgivningen, sikre kvalitet på tjenesten ved å øke kompetansen i kommunene, samt å styrke statistikk og rapportering på feltet.

Det er utviklet et tredelt kompetanseløp om økonomi- og gjeldsspørsmål rettet mot ansatte i kommunene gjennom fylkesvise opplæringstiltak. Kursene er delt inn i grunn-, videregående- og oppfølgingskurs. Det er utarbeidet landsdekkende veiledningsrutiner for frivillig offentlig forvaltning av enkeltpersoners økonomi, samt en veileder om økonomi og gjeld. Det arrangeres årlig en nasjonal konferanse på feltet, «Penger til besvær». Det er gitt tilskudd til flere interkommunale prosjekter i små kommuner for å bidra til utvikling av tjenesten. For å spre informasjon om tjenesten er det opprettet en egen nettside for økonomi og gjeld. Det er under etablering en gjeldsrådgivningstelefon i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Arbeidet så langt synes å ha bidratt til større fokus på økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i kommunene og som en del av Fylkesmannens arbeid. Det er behov for å opprettholde innsatsen i 2010 for i større grad å synliggjøre og øke tilgjengeligheten til tjenesten og for ytterligere å styrke kompetansen blant ansatte med ansvar for økonomisk rådgivning.

Innsats overfor utsatte barn og unge

Det ble i 2005 igangsatt kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Målgruppen er barn, unge og barnefamilier som mottar bistand fra sosialtjenesten. Formålet med tiltaket er å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge ved å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, bedre samordningen av lokale tiltak og å styrke og utvikle kunnskap og kompetanse blant aktørene i lokalsamfunnet. Tiltaket er knyttet opp til en tilsvarende satsing innenfor barne- og ungdomsvernet. Bevilgningen til formålet ble styrket i 2007 og 2008. I 2008 ble det tildelt tilskudd til 41 kommuner og bydeler. Det er anslått at i underkant av 5 000 barn og unge var omfattet av satsingen dette året. Blant aktiviteter som det ble gitt tilskudd til er fritidsaktiviteter for barn og unge, bl.a. tilskudd til dekning av kontingenter, fritidsutstyr og arrangement av turer, aktiviteter knyttet til skolegang, herunder leksehjelp og aktivitetstilbud etter skolegang, praksisplasser og tett oppfølging av ungdom som har falt ut av videregående opplæring og økonomisk støtte til barnefamilier. Fafo og NOVA evaluerer satsingen. Evalueringen vil foreligge høsten 2009.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har sammen med Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familieetaten utarbeidet en kompetanseplan for sosial- og barnevernstjenesten som et ledd i satsingen mot barnefattigdom. Kompetanseplanen omfatter ulike tiltak som er gjennomført, samt utdrag av forskning på feltet. I tillegg har Arbeids- og velferdsdirektoratet sammen med Barne- og likestillingsdepartementet igangsatt et utviklingsarbeid med fokus på ettervern for barnevernsbarn.

Det ble i 2008 igangsatt et utviklingsarbeid overfor barn og unge i risikosoner. Målgruppen er ungdom i alderen 14-25 år som står i fare for å utvikle rusmiddel- og atferdsproblemer med særlig fokus på overgangen fra barnevern til voksenliv. Innsatsen konsentreres om ungdom som står i fare for å falle ut av eller har falt ut av videregående opplæring, utvikler kriminell atferd, tester ut rusmidler og minoritetsungdom. Hovedmålsettingen med arbeidet er å sette tidlig intervensjon på dagsorden. Kommunene har en viktig rolle når det gjelder koordinering og samordning av virkemidler overfor målgruppen. Prosjektene forankres i NAV-kontorene. Deler av bevilgningen er tildelt Nordlandsprosjektet – Ungdom i svevet, som omfatter 9 kommuner og 15 ulike delprosjekter. Prosjektet har som hovedmål å utvikle og dokumentere virksomme arbeidsmåter overfor ungdom i alderen 15 til 25 år, som har droppet ut, eller er på drift bort fra skole, jobb, ordinære fritidstilbud, lokalmiljø, familie og venner. Det er i 2008 også tildelt midler til to forprosjekter i Molde og i bydel Østensjø, Oslo. Målsettingen for prosjektene er å utvikle modeller for samarbeid mellom ulike instanser, sikre bedre tiltakskjeding for ungdom og sette fokus på sviktsoneproblematikk. Midlene videreføres i 2010.

Annen kompetanse- og kvalitetsutvikling

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble det i 2006 igangsatt et fem-årig forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (Høgskole- og universitetssosialkontor – HUSK). Formålet med forsøket er å styrke samarbeid og kobling mellom praksis, utdanning, forskning og brukere samt å styrke praksisbasert forskning og kunnskapsbasert praksis. Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider med Helsedirektoratet om gjennomføring av tiltaket.

Det er etablert fire regionale prosjekter hvor Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmets høgskole og Universitetet i Trondheim og Høgskolen i Sør-Trøndelag samarbeider med 20 kommuner. Arbeids- og velferdsforvaltningen er en sentral samarbeidspartner både på kommune- og fylkesnivå, og det er inngått et samarbeid med brukerorganisasjonene Mental helse, Velferdsalliansen, KREM og ROM (delt i to organisasjoner høsten 2008, ROM og A-larm).

Det var ved utgangen av 2008 etablert 34 lokale delprosjekter, herunder både forsknings- og fagutviklingsprosjekter, brukerrettede prosjekter og kursutvikling der grunnutdanningene ikke dekker emnene tilstrekkelig. Brukere er sentrale i de fleste delprosjektene, bl.a. som rådgivere, representanter i styringsorganer, medforskere og som ansvarlige for egne prosjekter.

Erfaringer fra forsøket spres ved at de fire regionale prosjektene gjennomfører regelmessige kurs/konferanser og deltar i andres undervisning og erfarings- og forskningskonferanser. Det er også utarbeidet notater, bøker, forelesninger og rapporter, og knyttet doktorgradsstipendiater til tre av prosjektene. Det er utarbeidet en katalog over alle HUSK-prosjekter. Katalogen vil bli revidert i løpet av 2009.

Nordlandsforskning viser i en delrapport fra evalueringen av forsøket til at samarbeidsrelasjonene i stor utstrekning bygger på allerede etablerte relasjoner (Nordlandsforskning 2008). Det påpekes at i den grad HUSK klarer å forene forskningsbasert og praksisbasert kunnskap, vil man på sikt kunne oppnå bedre praksis, praksisrelevant forskning og bedre tjenester for brukerne. Det framheves at det må vurderes hvordan HUSK kan oppnå bredere forankring i praksisfeltet og imøtekomme praktikere som etterlyser økt oppmerksomhet om sin arbeidssituasjon. Videre påpekes det at det er behov for å styrke sosialtjenestens og NAV-kontorenes kunnskapsgrunnlag i form av praksisbasert forskning og forskningsbasert praksis. Som en prøveordning opprettes et samarbeid om fag- og kompetanseutvikling i 4-6 kommuner som oppretter NAV-kontor i 2009. Tiltaket er inspirert av modeller som ligger til grunn for etableringen av Undervisningssykehjem og erfaringer fra Sverige og Finland knyttet til dette. Det er opprettet en stipendordning for masterstudenter knyttet til HUSK. Forsøket videreføres i 2010. Det vises for øvrig til omtale under kap. 621, post 21 og i Prop. 1 S (2009-2010) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Budsjettforslag for 2010

Det foreslås i alt bevilget 175,94 mill. kroner for 2010.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen. Bevilgningen er i de senere år styrket som et ledd i innsatsen mot fattigdom.

Bevilgningen ble økt med 11 mill. kroner i 2008 og ytterligere 2 mill. kroner i 2009 for å styrke og videreutvikle dialogen med frivillige organisasjoner og representanter for vanskeligstilte. Som et ledd i dette ble det i 2008 etablert et kontaktutvalg mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kontaktutvalget hadde sitt første møte 17. april 2008, og det er avholdt to møter i 2008 og to møter i første halvår 2009. Det er videre etablert et samarbeidsforum for organisasjonene som deltar i kontaktutvalget. Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenter i regi av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, er sekretariat for samarbeidsforumet. Deler av bevilgningen går til drift av samarbeidsforumet og til tilskudd til etablering og drift av nye Batterier utenfor Oslo. Medio 2009 er det etablert fire nye Batterier, i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand. Det ble i 2008 også etablert en tilskuddsordning for tilskudd til drift av organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon og til prosjekter/aktiviteter i regi av organisasjonene. Formålet er å styrke dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner og styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid. I 2009 er det tildelt driftsstøtte til 22 organisasjoner og tilskudd til 21 prosjekter innenfor tilskuddsordningen. Velferdsalliansen, Stiftelsen Rettferd for taperne, Fattighuset, Foreningen Fattignorge, Aleneforeldreforeningen og Gjeldsoffer-Alliansen er blant organisasjonene som har fått tilskudd i 2009.

Velferdsalliansen, som er et samarbeidsnettverk av brukerorganisasjoner mv., vil i 2010 få et tilskudd på 4 mill. kroner til sitt arbeid for økonomisk og sosialt vanskeligstilte. Stiftelsen Rettferd for taperne vil få et tilskudd på 3,4 mill. kroner.

Det ble i 2005 bevilget 10 mill. kroner for å styrke og utvikle modeller for aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange henseender er sosialt ekskluderte. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg mer arbeidsrettede tiltak. Ordningen er evaluert i regi av Fafo og viser gode resultater. Tiltakene bidrar til at personer som ønsker seg aktivitets- og arbeidstrening, men som ikke mestrer terskelen i vanlige arbeidsmarkedstiltak, får et tilbud. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak fra sosial trening og hverdagsmestring til mer arbeidsrettede tiltak. Brukerne får erfaringer med hvordan de kan fungere i arbeid og hvilke muligheter og begrensninger de har i forhold til arbeidslivet. Tilskuddsordningen er styrket med 10 mill. kroner og utgjør til sammen 21,5 mill. kroner i 2009. Ordningen er videreført med enkelte justeringer i tilskuddsregelverket, bl.a. for å legge til rette for videre drift av tiltak etter endt tilskuddsperiode. Tilskuddsmidlene er utlyst i 2009 med rusmiddelavhengige og tidligere rusmiddelavhengige som en særlig prioritert målgruppe. Det er tildelt tilskudd til 35 prosjekter i 2009, hvorav 24 nye prosjekter og 11 prosjekter knyttet til en overgangsordning for organisasjoner som har fått tilskudd i perioden 2005-2008. Det er gitt tilskudd til tiltak bl.a. i regi av Blå Kors, Kirkens Sosialtjeneste, Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeens Rusomsorg og Røde Kors.

Budsjettforslag for 2010

Det foreslås i alt bevilget 48,648 mill. kroner for 2010.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.v.

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke pensjonistorganisasjonenes mulighet til å drive interessepolitisk arbeid, og å gi service til medlemmene. Bevilgningen fordeles i dag som tilskudd til Norsk Pensjonistforbund, som fordeler midler til andre landsdekkende pensjonistorganisasjoner etter en nøkkel organisasjonene er blitt enige om. Fordelingsnøkkelen består av et grunnbeløp til hver organisasjon og et beløp pr. betalende medlem. Ordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som følger opp bruken av midler gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Den fremtidige organisering av ordningen er under vurdering og forslag til endringer vil bli sendt på høring.

Budsjettforslag for 2010

Det foreslås bevilget 9,59 mill. kroner for 2010.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

634

Arbeidsmarkedstiltak

5 170 150

6 228 970

7 279 700

16,9

635

Ventelønn

282 983

230 000

210 000

-8,7

Sum kategori 09.30

5 453 133

6 458 970

7 489 700

16,0

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-23

Statens egne driftsutgifter

298 497

296 750

281 880

-5,0

70-89

Andre overføringer

5 154 636

6 162 220

7 207 820

17,0

Sum kategori 09.30

5 453 133

6 458 970

7 489 700

16,0

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Forsøk, utviklingstiltak m.v., kan overføres

15 514

66 750

71 880

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

5 154 636

6 162 220

7 207 820

Sum kap. 634

5 170 150

6 228 970

7 279 700

  • Overført fra 2008 til 2009:

  • Post 21: 3 804 000 kroner

  • Post 76: 131 770 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsmarkedstiltakene har til hensikt å bedre arbeidssøkernes arbeidsevne og mulighet til å komme i arbeid gjennom virkemidler som bl.a. oppfølging, kvalifisering og arbeidstrening. Tiltakene må ses i sammenheng med de overordnede målene for Arbeids- og velferdspolitikken slik de framgår av omtalen under resultatområde 2.

Samlet gir departementets forslag en ramme på 7 279,7 mill. kroner for 2010 under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, jf. omtale nedenfor under de enkelte postene. I tillegg kommer behovet for tilsagnsfullmakt på 3 145,65 mill. kroner.

Rapport

For å støtte opp om mer systematiske behovs- og arbeidsevnevurderinger i Arbeids- og velferdsetaten, og legge til rette for økt fleksibilitet i bruken av arbeidsrettede tiltak, ble opplegget for gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene justert noe i 2008 og 2009. De to postene som tidligere finansierte arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere ble samlet under én budsjettpost fra og med 2008 – kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Fra 2009 ble tiltak som tidligere ble finansiert som overslagsbevilgning tatt inn som en rammebevilgning under dette kapitlet.

I behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble det bevilget midler som på bestemte forutsetninger om sammensetning og priser skulle gi Arbeids- og velferdsetaten rom for å gjennomføre om lag 68 000 plasser i gjennomsnitt for 2009. Tiltaksnivået skulle møte både konjunkturelle og strukturelle utfordringer på arbeidsmarkedet. Departementet har fortløpende vurdert behovet for tiltak i lys av endringene i konjunktursituasjonen og utviklingen i antall personer med behov for arbeidsrettet bistand, jf. bl.a. Stortingets merknad i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009), hvor det forutsettes at det settes inn ekstra tiltak ved behov. Som følge av den økte arbeidsledigheten har tiltaksnivået blitt styrket med ytterligere 7 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2009, jf St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet i 2009 med tiltak for arbeid og St.prp. nr 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009. Den samlede bevilgning gir etter dette rom for å gjennomføre om lag 75 000 plasser i gjennomsnitt i 2009. Tiltaksnivået i 2009 skal møte behovet for arbeidsrettet bistand blant både ledige med moderat bistandsbehov og personer med nedsatt arbeidsevne.

I St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble det signalisert usikkerhet rundt tiltaksgjennomføringen i 2009 og risiko for budsjettavvik og redusert måloppnåelse under kap. 634, post 76. Usikkerheten hadde bl.a. sammenheng med overføring av tiltaksplasser fra overslagsbevilgning til rammebevilgning, sammenslåing av tiltak og innføring av nye tiltak, samt svingninger i prisene på tiltakene. I tillegg har det kommet omfattende endringer i tjenesteapparatet til Arbeids- og velferdsetaten som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2006–2007), og etableringen av NAV-kontorer har vært krevende. I lys av disse usikkerhetsmomentene ble det lagt til grunn et minstekrav for tiltaksgjennomføringen i 2009 på 72 000 tiltaksplasser, noe som har blitt formidlet til Arbeids- og velferdsetaten i tildelingsbrevet.

Tall for 1. halvår 2009 viser at det er gjennomført om lag 70 450 tiltaksplasser i Arbeids- og velferdsetaten, noe som er om lag 3 130 lavere enn planlagt nivå for perioden. Avviket mellom planlagt tiltaksnivå og faktisk tiltaksnivå har bl.a. sammenheng med lavere aktivitet på utdanningstiltaket enn planlagt, jf. omtale nedenfor vedr. gjennomføring av tiltak overfor personer med nedsatt arbeidsevne.

I St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble det særlig understreket at departementet vil følge utviklingen i ledighet, tiltaksdeltakelse og overgang til arbeid blant utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Ut i fra hensynet til å synliggjøre Arbeids- og velferdsetatens fordeling av tiltaksressurser og oppfølgingen av særskilte arbeidssøkergrupper, rapporteres det fortsatt separat på innsats og status for henholdsvis ledige og personer med nedsatt arbeidsevne for 2008 og 1. halvår 2009. Den forholdsvis korte tiden med en felles budsjettpost gir begrenset grunnlag for å vurdere erfaringene med sammenslåingen av budsjettpostene. I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 vil det foreligge et bredere vurderingsgrunnlag, og det vil da gjøres en nærmere vurdering av erfaringene med å samle flere budsjettposter under kap. 634, post 76.

Gjennomføring av tiltak overfor ledige med moderat bistandsbehov

I 2008 ble det i gjennomsnitt gjennomført om lag 10 680 tiltaksplasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i Arbeids- og velferdsetatens regi. Dette er om lag 770 færre plasser enn planlagt. I tillegg har Oslo kommune gjennomført om lag 330 plasser som et ledd i forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak.

Den arbeidsrettete bistanden Arbeids- og velferdsetaten kan tilby skal vurderes og tilpasses ut i fra den enkelte arbeidssøkers behov. Samtidig ble det i St. prp. nr 1 (2008–2009) presisert at utsatte grupper som ungdom, langtidsledige og innvandrere fortsatt skal sikres et tilfredsstillende tjenestetilbud. Det vises til nærmere omtale under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Gjennomføring av tiltak overfor personer med nedsatt arbeidsevne

Om lag 55 000 personer deltok i gjennomsnitt på ulike attføringstiltak i 2008, noe som tilsvarer 69 pst. av de som er registrert med nedsatt arbeidsevne i Arbeids- og velferdsetaten. Dette innebærer en nedgang på ett prosentpoeng sammenlignet med 2007. I 1. halvår 2009 var tilsvarende andel på tiltak sunket til 65 pst. I samme periode har det vært en økning i tallet på personer som er under kartlegging for yrkesrettet attføring.

Endringen kan skyldes flere forhold, bl.a. har arbeidssituasjonen vært presset ved mange NAV-kontor, det er innført nye rutiner for avklaring av arbeidsevne og bistandsbehov, og i tillegg er det en viss vekst i tallet på personer som er innvilget yrkesrettet attføring. I tillegg kan andelen på tiltak være påvirket av at personer med nedsatt arbeidsevne ikke er direkte sammenliknbare med den tidligere gruppen av yrkeshemmede.

Omlegging av budsjettstrukturen med overføring av tiltak fra overslagsbevilgning til rammebevilgning innebar en viss usikkerhet når omfanget av utdanning som attføringstiltak skulle anslås. Arbeids- og velferdsetaten erfarer at det reelle behovet for utdanningstiltaket har vært lavere enn det som ble lagt til grunn ved planleggingen av 2009-budsjettet. Arbeids- og velferdsdirektoratet peker på dette som en av årsakene til at tiltaksnivået er lavere enn planlagt i 1. halvår 2009. Etaten vil høsten 2009 i større utstrekning ta i bruk alternative tiltaksplasser til utdanningsplasser for å øke tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne.

Budsjettforslag for 2010

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres

Bevilgningen vil bli benyttet til finansiering av forsøksvirksomhet på arbeidsmarkedsområdet i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen vil også finansiere mindre utredninger av ulike deler av arbeidsmarkedspolitikken, analyser av arbeidsmarkedstilpasning for ulike grupper, og spredning av informasjon om resultatene. Den kan også nyttes til fellesprosjekter med andre der dette kan bidra til å fremme arbeidsmarkedspolitiske mål.

Arbeids- og velferdsetatens forsøks- og utviklingsmidler ble tidligere bevilget både over kap. 605, post 21 og kap. 634, post 21. Fra og med 2009 ble midlene til forsøks- og utviklingsvirksomhet i Arbeids- og velferdsetaten samlet under kap. 634, post 21. Se også omtale under kap. 605, post 21.

Det foreslås bevilget i alt 71,88 mill. kroner for 2010.

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009), er det bevilget 3 mill. kroner til et prøveprosjekt med servicehunder i offentlig regi, jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009), som tilsvarer utgifter til igangsetting av prøveprosjektet og det foreslås at midlene overføres fra kap. 2661, post 76 til kap. 634, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås å videreføre forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser og funksjonsassistenter. Det er satt av henholdsvis 18,6 mill. kroner og 16,6 mill. kroner til disse formål i 2010.

For omtale av metodeutviklingsprosjekt innenfor arbeidsrettet rehabilitering, se omtale under kap. 634, post 76.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Forslaget til bevilgning under post 76 må ses i sammenheng med omtalen under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Prognoser for utviklingen på arbeidsmarkedet tilsier at arbeidsledigheten vil stige i 2010, og det forventes en økning i antall personer med nedsatt arbeidsevne. Med bakgrunn i dette styrker Regjeringen innsatsen for å få flere i arbeid gjennom å øke antall tiltaksplasser i 2010.

Det foreslås bevilget i alt 7 207,82 mill. kroner i 2010. Teknisk sett legges det til grunn en økning på om lag 2 000 nye tiltaksplasser for ledige med moderat bistandsbehov og om lag 1 000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett 2009.

For å håndtere de nye tiltaksplassene, styrkes isolert sett også personellressursene i Arbeids- og velferdsetaten, jf. kap. 605, post 01. Den styrkede innsatsen i Regjeringens tiltakspakke og Revidert nasjonalbudsjett 2009 på totalt om lag 7 000 tiltaksplasser for personer med moderat bistandsbehov videreføres. Bevilgningen under post 76 gir på bestemte forutsetninger om kostnader og tiltakssammensetning rom for å gjennomføre et tiltaksnivå på om lag 78 200 tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2010 i regi av Arbeids- og velferdsetaten.

Tabellen nedenfor oppsummerer totalt behov for bevilgning og tilsagnsfullmakt for 2010.

Totalt bevilgningsbehov og tilsagnsfullmakt under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

(i 1 000 kroner)

Totalt ressursbehov i 2010

7 525,137

-

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres i 2010, med utbetaling i 2011

763,12

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres i 2009, med utbetaling i 2010

445,80

=

Totalt bevilgningsbehov i 2010

7 207,82

Behovet for tilsagnsfullmakt for å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet 2010/2011, tilsagnsgivning for budsjettåret 2011 i 4. kvartal 2010

2 382,53

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaks plasser som gjennomføres i 2010, med utbetaling i 2011

763,12

=

Totalt behov for tilsagnsfullmakt 2010

3 145,65

Nærmere om satsinger på arbeidsmarkedstiltak

Det vises til omtalen av arbeidsmarkedspolitikkens innretting og innsats under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Regjeringen går inn for å øke tiltaksinnsatsen i 2010.

Regjeringen har et sterkt fokus på gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. Arbeidsmarkedstiltak er viktige elementer i programmet, og skal bidra til å styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. Det vises til nærmere omtale av kvalifiseringsprogrammet under delmål 8 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Innsatsen under kvalifiseringsprogrammet må sees i sammenheng med arbeidsmarkedssatsingen jf. Handlingsplan mot fattigdom. Til sammen er det avsatt om lag 5 500 plasser til disse satsingene. Antall plasser videreføres i 2010. Det legges opp til inntil 1 000 flere tiltaksplasser til forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd i gjennomsnitt i 2010 sammenliknet med nivået for 2009.

Å stimulere til deltakelse i arbeidslivet er en viktig strategi for å nå regjeringens ambisjoner knyttet til målene om et inkluderende arbeidsliv, fattigdomsbekjempelse og om et inkluderende samfunn. Arbeidsmarkedstiltakene inngår derfor også som sentrale elementer i handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Videre inngår arbeidsmarkedstiltak som et viktig element i Nasjonal strategiplan for arbeid psykisk helse (2007–2012). Den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på alle disse områdene videreføres i 2010.

Det foreslås avsatt midler til tiltaksplassene over denne posten til forsøksprosjektet med TV-Tellus, TV av og med utviklingshemmede for 2010. Forsøksprosjektet hadde oppstart i første halvår 2009 og er planlagt å gå over fem år. Det vises til kap. 601, post 21 om forslag til avsatte midler til drift av prosjektet.

Det foreslås avsatt midler i 2010 over denne posten til drift Varig tilrettelagt arbeid i Prosjekt for sterkt fysisk funksjonshemmede – tilrettelegging av arbeidsplasser (Marensroprosjektet) i Skien i påvente av andre mulige finansieringsordninger.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007-2008) ble det vedtatt å avsette midler til etablering av forsøksvirksomhet innen arbeidsrettet rehabilitering, jf. Innst. S. nr. 270 (2007-2008). Som følge av dette er det iverksatt et metodeutviklingsprosjekt innenfor arbeidsrettet rehabilitering med sikte på inkludering av flere mennesker i arbeidslivet, herunder eget forsøk med metodeutvikling innen arbeidsrettet rehabilitering rettet mot overvektige. Hensikten med forsøksprosjektet er å prøve ut, videreutvikle og evaluere metoder og modeller innen arbeidsrettet rehabilitering med sikte på å gjøre brukere bedre i stand til å få eller beholde arbeid. Forsøket vil bli evaluert. Det er opprinnelig avsatt midler til metodeutviklingsprosjekt innenfor arbeidsrettet rehabilitering i 2009 under kap. 605, post 21. For at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne følge opp tiltaksmidlene gjennom sitt datasystem, foreslås det at 9,3 mill. kroner overføres fra kap. 605, post 21 og 2,6 mill. kroner overføres fra kap. 605, post 70 til kap. 634, post 76 for 2010. Driftsmidler til prosjektet foreslås bevilget under kap. 605, post 21, jf. omtalen her og under kap. 605, post 70.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

85

Innfordring av feilutbetaling, Arbeidsmarkedstiltak

1 906

1 000

1 000

Sum kap. 3634

1 906

1 000

1 000

Budsjettforslag for 2010

Post 02 Diverse inntekter

Det vil fortsatt være behov for post 02 til føringer av inntekter som evt. regnskapsføres i 2010 i forbindelse med Fritt Fram. Prosjektet var et samarbeid mellom NAV Oppland og Oppland fylkeskommune og ble avsluttet i 2007. Det er knyttet usikkerhet til størrelsen på inntektene i 2010.

På denne bakgrunn foreslås at post 02 opprettholdes uten bevilgning.

Post 60 Refusjon, forsøk dagpenger

Prosjektet «Arbeid og velferd» i Verdal kommune ble ikke videreført i 2007, men det er nødvendig å opprettholde posten i 2010 for ev. inntektsføring av refusjoner.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 har sammenheng med innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere. Inntekten anslås til 1 mill. kroner i 2010.

Kap. 635 Ventelønn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

282 983

230 000

210 000

Sum kap. 635

282 983

230 000

210 000

Allmenn omtale

Ventelønnsordningen gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn på bestemte vilkår og dessuten fortrinnsrett til ny stilling i staten. Ordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven). I tillegg er oppsagte arbeidstakere fra utskilte, tidligere statlige, virksomheter gitt midlertidige rettigheter til den statlige fortrinnsretts- og ventelønnsordningen. Disse rettighetene er gitt i særlover som normalt varer tre år etter omdanningstidspunktet. Rettigheter som er utløst i denne perioden består imidlertid etter særlovens opphør. Eventuelle ventelønnskostnader som er hjemlet i særlov skal dekkes av virksomhetene/selskapene selv gjennom refusjonsplikt. Ordinære forvaltningsorganer er også pålagt refusjonsplikt. Arbeids- og velferdsetaten skal beregne og utbetale ventelønn.

Rapport

Det har i perioden 2005 til 2008 vært en nedgang i antall mottakere av ventelønn. Det gjennomsnittlige antallet ventelønnsmottakere gikk ned fra om lag 2 660 i 2005 til 1 410 i 2008, mens utbetalingene ble redusert fra 449 mill kroner i 2005 til 283 mill. kroner. Reduksjonen har sammenheng med en lav tilgang under ordningen med ventelønn. Det forventes fortsatt en reduksjon i antall nye ventelønnsmottakere fremover.

I august 2009 var det om lag 1 400 personer som hadde ventelønnsrettigheter. Av disse er det om lag 1 100 personer som mottok løpende utbetaling av ventelønn, mens i underkant av 300 personer hadde midlertidig stans i ytelsen bl.a. pga. midlertidig arbeid eller sykdom. Om lag 82 pst. av de som oppebærer en ventelønnsrettighet kommer enten fra Telenor, Posten eller NSB med tilhørende datterselskaper. Kvinner utgjør 56 pst. av ventelønnsmottakerne, og 77 pst. av ventelønnsmottakerne er over 60 år. Kun 7 pst. er under 50 år.

Budsjettforslag for 2010

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For å dekke utbetalinger til ventelønn foreslås for 2010 en bevilgning på 210 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Refusjon statlig virksomhet m.v.

68 150

50 000

53 000

85

Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

3 789

3 200

2 200

Sum kap. 3635

71 939

53 200

55 200

Budsjettforslag for 2010

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter. Refusjonsbeløpet anslås til 53 mill. kroner i 2010.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Inntektene under post 85 har sammenheng med innfordringer av feilutbetalinger av ventelønn. Inntekten anslås til 2,2 mill. kroner i 2010.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

660

Krigspensjon

740 922

675 600

620 000

-8,2

664

Pensjonstrygden for sjømenn

602 000

638 000

535 000

-16,1

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

1 122 355

1 230 000

1 415 000

15,0

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

267 133

300 000

330 000

10,0

Sum kategori 09.60

2 732 410

2 843 600

2 900 000

2,0

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

70-89

Andre overføringer

2 732 410

2 843 600

2 900 000

2,0

Sum kategori 09.60

2 732 410

2 843 600

2 900 000

2,0

Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder krigspensjon, pensjonstrygden for sjømenn, avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP), samt supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Kap. 660 Krigspensjon

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

218 343

190 000

185 000

71

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

522 579

485 600

435 000

Sum kap. 660

740 922

675 600

620 000

Krigspensjonen har som hovedformål å gi invalidepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig. I tillegg ytes fri medisinsk behandling og tannbehandling, samt tre ukers opphold pr. år på Bæreiasenteret eller i godkjent opptreningsinstitusjon. Pensjonsordningen gir også stønad til etterlatte.

Hovedtrekk ved regelverket

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon som er hjemlet i fire lover:

  • Lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), som omfatter militærpersoner som har fått mén som følge av skade, sykdom eller påkjenninger under tjenestegjøring i andre verdenskrig.

  • Lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), som gjelder personer som er påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.

  • Tilleggslov av 29. juni 1951 nr. 34, som gjelder sjømenn med en fartstid på minst seks måneder under andre verdenskrig som ikke var utsatt for krigsulykke som angitt i sivilloven, og personell ved det norske feltsykehuset i Korea.

  • Lov av 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfatter seks kategorier av krigsdeltakere og politiske fanger som var utsatt for usedvanlig hard påkjenning.

Det avgjørende inngangskriteriet for rett til pensjon etter de to lovene av 1946 og tilleggsloven av 1951 er at det foreligger årsakssammenheng mellom krigsskaden/krigspåkjenningen og senere uførhet eller sykdom. I motsetning til disse lovene har tilleggsloven av 1968 ikke noe ordinært krav om slik årsakssammenheng. Tilleggsloven av 1968 krever derimot at ervervsevnen må være varig nedsatt med minst 50 pst.

Ytelsene i krigspensjoneringen ble opprinnelig gitt ut fra en rekke ulike pensjonsgrunnlag som skulle gjenspeile den enkeltes lønnsnivå i 1946 eller senere dersom krigsskaden ikke var inntruffet. Fra 1. september 1999 gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene. Pr. 1. mai 2009 utgjør årspensjonen for disse gruppene 323 088 kroner, mens tilfeldig krigsrammede har en pensjon på 179 904 kroner pr. år.

Resultatrapport 2008

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2008 fordelte seg slik: invalidepensjon 85,2 mill. kroner og enkepensjon 129,8 mill. kroner. Korrigert for veksten i grunnbeløpet er dette, i forhold til utgiftene i 2007, en nedgang på 15,2 pst. for invalidepensjonistene og en nedgang på 5,4 pst. for enkepensjonistene. I tillegg kommer utgifter til skadekur på 3,4 mill. kroner.

Pr. 30. september 2008 var det 710 militære invalidepensjonister og 1 750 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 12,2 pst. sammenlignet med året før. Antall enkepensjonister gikk ned med 4,4 pst. i samme tidsrom. I perioden januar–september 2008 var avgangen 81 invalidepensjonister og 105 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 1 invalidepensjonist og 41 enkepensjonister.

Gjennomsnittlig pensjonsgrad ved utgangen av september 2008 var for invalidepensjonistene 80,6 pst. og for enkepensjonistene 85,7 pst. Gjennomsnittsalderen pr. 30. september 2008 var 88 år for invalidepensjonistene og 84 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2008 fordelte seg med 222,6 mill. kroner til invalidepensjon og 293,3 mill. kroner til enkepensjon. Korrigert for veksten i grunnbeløpet er dette en nedgang på 13,6 pst. for invalidepensjonistene og en nedgang på 8,6 pst. for enkepensjonistene i forhold til utgiftene i 2007. I tillegg kommer 6,7 mill. kroner til skadekur.

Pr. 30. september 2008 var det 1 939 sivile invalidepensjonister og 3 213 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 7,7 pst. fra 30. september 2007, mens antall enkepensjonister viste en nedgang på 6,0 pst. i samme periode. I perioden januar–september 2008 var det en avgang på 163 invalidepensjonister og 206 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 29 invalidepensjonister og 49 enkepensjonister.

Gjennomsnittlig pensjonsgrad ved utgangen av september 2008 var for invalidepensjonistene 71,2 pst. og for enkepensjonistene 87,4 pst. Gjennomsnittsalderen pr. 30. september 2008 var 83,8 år for invalidepensjonistene og 84,2 år for enkepensjonistene.

Utfordringer og hovedprioriteringer

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og antallet pensjonister synker. Hovedprioriteringen fremover er fortsatt å sikre de krigsskadde og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Budsjettforslag for 2010

Utgiftene til krigspensjon er generelt beregnet etter satser pr. 1. mai 2009, og utgjør nettobeløpet etter at det er gjort fradrag i krigspensjon på grunn av samordning med ytelser fra folketrygden og yrkesskadetrygd. Utgiftene til enkepensjoner med videre inkluderer også barne- og ascendentpensjoner (pensjoner til slektninger i rett oppadstigende linje), men sistnevnte utgjør en svært beskjeden andel av utgiftene.

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Tabellen nedenfor viser budsjetterte utgifter for 2010:

i 1 000 kroner

Invalidepensjoner, inklusive etterbetalinger

72 000

Enkepensjoner m.v. inklusive etterbetalinger

109 500

Skadekur, militærpersoner

2 900

Sum (avrundet)

185 000

Det foreslås bevilget 185 mill. kroner for 2010.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Tabellen nedenfor viser budsjetterte utgifter for 2010:

i 1 000 kroner

Invalidepensjoner, inklusive etterbetalinger

185 000

Enkepensjoner m.v. inklusive etterbetalinger

244 500

Skadekur, sivilpersoner

5 800

Sum (avrundet)

435 000

Det foreslås bevilget 435 mill. kroner for 2010.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Tilskudd

602 000

638 000

535 000

Sum kap. 664

602 000

638 000

535 000

Post 70 Tilskudd

Anslag over antall pensjonister og normalpensjoner for 2010 1

Pensjonsart

Antall

Årlige norm alpensjoner (1 000 kr)

Gjennomsnittlig pensjon pr. år (kr)

Alderspensjon før 67 år

6 750

1 122 000

166 222

Alderspensjon etter 67 år

4 825

58 000

12 021

Enkepensjon m.m.

5 500

83 000

15 091

Samlet

17 075

1 263 000

73 968

1 Andre pensjonsarter enn alderspensjon før 67 år løper etter overgangsregler

Innledning

Formålet med pensjonstrygden for sjømenn er å gi arbeidstakere på skip mv. førtids alderspensjon fra fylte 60 til 67 år. Ordningen forvaltes av Pensjonstrygden for sjømenn.

Hovedtrekk ved regelverket

Lov om pensjonstrygd for sjømenn er av 3. desember 1948 nr. 7. Trygden omfatter som hovedregel norske statsborgere og personer med fast bopel i Norge, som er tilsatt som arbeidstakere på norskregistrerte skip på 100 brutto registertonn eller mer.

Pensjonene

Fullt opptjent alderspensjon fra 1. mai 2009

Kroner pr. år

360 fartsmåneder opptjent som underordnet før 1. mai 1993

170 543

360 fartsmåneder opptjent som underordnet etter 30. april 1993

199 404

360 fartsmåneder opptjent som overordnet

238 759

Maksimalt inntektsprøvd pensjonstillegg

47 752

Det ytes et inntektsprøvd pensjonstillegg til personer som har vært i yrket fram til pensjonsalderen. Tillegget er midlertidig, og skal nedtrappes for framtidige årskull ettersom det bygges opp tariffestede suppleringspensjoner i størstedelen av næringen.

Finansiering

Etter lov om pensjonstrygd for sjømenn § 8 dekkes utgiftene til pensjoner ved avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten.

Etter § 15 skal staten dekke den beregnede del av pensjonsutgiftene som skyldes:

  • tillegg for fartstid under andre verdenskrig,

  • enkepensjoner etter arbeidstakere som sluttet i pensjonsgivende tjeneste før 1. september 1939, og

  • utenlandsk hvalfangst.

Staten skal dessuten gi et årlig tilskudd på 8 mill. kroner fra og med 1983. Videre må staten dekke underskuddet i trygden på grunn av sitt garantiansvar.

Resultatrapport 2008

I 2008 var avgangen av antall pensjonister 2 737 mens tilgangen var 1 374, det vil si en netto avgang på 1 363 pensjonister. Pr. 31. desember 2008 var det i alt 19 171 pensjonister.

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn i 2008 foruten å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid, var løpende analyser av trygdens økonomiske situasjon, en kvalitativ og effektiv administrasjon, brukerservice, samt forenkling og fornyelse. Videre har Pensjonstrygden for sjømenn innført nye rutiner for utbetaling av pensjon gjennom Arbeids- og velferdsetaten.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Pensjonstrygden for sjømenn finansieres etter et utligningssystem, dvs. at årets pensjonsutgifter dekkes av årets inntekter.

Staten finansierer spesielle pensjonsforpliktelser og er garantist for ordningen. Trygden har hatt underskudd siden 1994. Den viktigste årsaken til dette er at det er færre aktive sjøfolk nå enn i store deler av etterkrigstiden. I henhold til sjømannspensjonstrygdloven § 14 har de årlige underskuddene vært dekket av reguleringsfondet. Dette fondet ble brukt opp i 2003, og staten må dekke trygdens underskudd på grunn av sitt garantiansvar.

Hovedoppgaven er å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid. Det er videre prioriterte oppgaver for Pensjonstrygden å foreta løpende analyser av den økonomiske situasjonen, og å fortsette arbeidet med å forenkle saksbehandlingen.

Det er foretatt beregninger over kontantverdien av statens garantiansvar pr. 1. januar 2009 som viser at med uendret antall medlemmer, 3 pst. økning i grunnbeløpet pr. år og 3 pst. realrente, utgjør kontantverdien av statsgarantien rundt 2 260 mill. kroner for perioden 2009-2016. Med disse forutsetningene vil trygden være i økonomisk balanse fra 2017 og senere gå med et stadig økende overskudd.

Fra 2011 innføres fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering av alderspensjon fra folketrygden. Departementet arbeider med tilpasninger i supplerende pensjonsordninger, og vurderer tilpasning av pensjonstrygden for sjømenn til nytt pensjonssystem.

Budsjettforslag for 2010

Bevilgningen består av tilskudd til dekning av krigsfartstillegg med videre etter lovens § 15, som anslås til 115 mill. kroner. I tillegg skal trygdens underskudd dekkes i henhold til lovens § 8 om statsgarantien. Underskuddet anslås til 420 mill. kroner.

I alt foreslås det bevilget 535 mill. kroner i 2010.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Tilskudd

1 122 355

1 230 000

1 415 000

Sum kap. 666

1 122 355

1 230 000

1 415 000

Post 70 Tilskudd

Innledning

Ordningen med avalefestet pensjon (AFP) ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO (daværende NAF) i 1988. Ordningen ble innført fra 1. januar 1989 med en aldersgrense på 66 år. Også i offentlig sektor ble det inngått avtaler om AFP fra 1. januar 1989. Det ble etablert AFP i finansnæringen fra 1. januar 1995, mens ordningen i Spekter (daværende NAVO) ble innført fra 1. juli 1997. Laveste pensjonsalder i AFP-ordningen er i dag 62 år. Utgifter til AFP for statsansatte er budsjettert under Fornyings- og administrasjonsdepartementet kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse.

Formålet med AFP-ordningen var opprinnelig å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer mulighet til å gå av med alderspensjon før de nådde pensjonsalderen i folketrygden. I dag er om lag 65 pst. av landets yrkesaktive omfattet av AFP-ordningen. For sysselsatte 61-åringer (umiddelbart før rett til AFP inntreffer) kan andelen arbeidstakere med rett til AFP anslås til drøye 80 pst. De som omfattes arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler og AFP inngår i tariffavtalen. AFP-ordningen fremstår i dag som en generell tidligpensjonsordning for de gruppene som omfattes.

Etter lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon dekker staten 40 pst. av de årlige utgiftene til AFP-pensjoner i privat sektor, eksklusive AFP-tillegget, for pensjonister i alderen 64 til 67 år på kapittel 666 post 70. De øvrige utgiftene til AFP i privat sektor dekkes av arbeidsgiverne, herunder fullt ut pensjonsutgiftene til 62- og 63-åringer. I tillegg til å dekke en del av pensjonsutgiftene, bidrar staten indirekte til finansiering gjennom skattemessig gunstig behandling av pensjonen, ved godskriving av pensjonspoeng i folketrygden etter uttak av AFP, samt ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid.

Hovedtrekk ved regelverket

AFP gir den enkelte rett til å gå av med pensjon på bestemte vilkår før fylte 67 år. Vedkommende må være i inntektsgivende arbeid på pensjoneringstidspunktet. Pensjonering forutsetter at inntektsgivende arbeid opphører eller reduseres.

AFP beregnes i hovedsak som folketrygdens uførepensjon. AFP-mottakere i LO/NHO-området og YS-området får i tillegg utbetalt 950 kroner pr. måned skattefritt fra sluttvederlagsordningen (AFP-tillegg). Avtalene innenfor finansnæringen og Spekter-området gir pensjonistene et skattepliktig AFP-tillegg på 1 700 kroner pr. måned, slik ordningen også er i offentlig sektor. Tillegget finansieres i sin helhet av arbeidsgiverne. I offentlig sektor kan AFP fra fylte 65 år alternativt beregnes som en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen dersom dette er til gunst for pensjonisten.

Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, skal AFP-pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjør av beregnet tidligere arbeidsinntekt.

AFP kan ikke gis i kombinasjon med uførepensjon, etterlattepensjon, rehabiliteringspenger, attføringspenger tidsbegrenset uførestønad eller foreløpig uførepensjon fra folketrygden.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare ordningene i privat sektor som får statstilskudd på kapittel 666 post 70. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til AFP på kap. 666 var i 2008 på 1 122,4 mill. kroner, mot 953,7 mill. kroner i 2008. Målt i løpende priser var dette en økning på 168,7 mill. kroner, eller 17,7 pst. Til sammenligning økte utgiftene med 12,3 pst. fra 2006 til 2007.

Ifølge vedtektene for LO/NHO-ordningen skal premien til AFP-ordningen fastsettes slik at det tas sikte på et fondsopplegg som er tilstrekkelig til å dekke pensjonsforpliktelsene ved et opphør av ordningen. Fondet har i dag en viss underdekning. Det er lagt opp til at årlige finansinntekter går til styrking av fondet, slik at underdekningen gradvis reduseres. Underdekningen i fondet har ingen betydning for løpende pensjonsforpliktelser. AFP-ordningen i Spekter er fullfondert, mens arbeidsgivernes forpliktelser i AFP-ordningen i finansnæringen er sikret gjennom bankgarantier.

En redegjørelse for antall stønadsmottakere og kjennetegn ved disse under AFP-ordningene er gitt i avsnitt 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer under omtalen av resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Viktige utviklingstrekk for grupper som omfattes av kapittel 666 post 70

Antall pensjonister med AFP under kap. 666 AFP, post 70 Statstilskudd (privat sektor, 64-67 år), pr. 31. desember 2008 og endring fra året før. Menn og kvinner 2004, 2007-2008

Antall

Endring i pst. fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2004

11 705

8 378

3 327

2,0

1,7

2,7

2007

13 388

9 315

4 073

7,5

6,3

10,3

2008

15 085

10 462

4 681

12,7

12,3

14,9

Antall AFP-pensjonister i privat sektor i alderen 64-67 år lå stabilt på drøye 11 000 personer i perioden 2003-2005. Pga. økt befolkning i den aktuelle aldersgruppen, samt høyere sysselsetting blant personer i AFP-alder, økte imidlertid antall mottakere i perioden 2005-2008. Økningen vil fortsette resten av tiåret etter hvert som de store etterkrigskullene kommer i denne aldersgruppen (1946-kohorten kunne gå av med AFP tidligst i 2008).

Antall nye AFP-pensjonister under kap. 666 AFP post 70 Statstilskudd (privat sektor, 64-67 år), i løpet av året og prosentvis endring fra året før. Menn og kvinner 2004,2007-2008

Antall

Endring i pst. fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2004

4 198

3 012

1 186

4,0

5,1

1,3

2007

5 172

3 593

1 579

5,7

5,4

6,5

2008

5 932

4 096

1 836

14,7

14,0

16,3

Utfordringer og hovedprioriteringer

Pensjonsreformen med innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 år fra 1. januar 2011, innebærer at AFP må tilpasses det nye regelverket. Departementet har i Ot.prp. nr. 111 (2008–2009) lagt fram forslag til ny lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven), som angir vilkårene for statstilskott til ny AFP, samt dagens AFP i overgangsperioden.

Et partssammensatt utvalg ledet av arbeids- og inkluderingsministeren forberedte behandlingen av offentlig tjenestepensjon og endelig tilpasning av AFP i offentlig sektor, som fant sted i lønnsoppgjøret 2009. I oppgjøret ble det avtalt at dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføringen av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005.

Det vises til nærmere omtale av tilpasninger i AFP-ordningene under delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem – pensjonsreformen, under resultatområde 2.

Budsjettforslag for 2010

For 2010 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig pensjonsnivå på om lag 202 000 kroner (ekskl. AFP-tillegget). Gjennomsnittlig antall pensjonister som staten gir tilskudd for er beregnet til 17 470 personer.

Det foreslås bevilget 1 415 mill. kroner i statstilskudd til AFP i privat sektor for 2010.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

267 133

300 000

330 000

Sum kap. 667

267 133

300 000

330 000

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Innledning

En ordning med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge ble innført fra 2006. Formålet er å sikre eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en minsteinntekt på nivå med minstepensjon.

Hovedtrekk ved regelverket

Stønaden reguleres av lov 29. april 2005 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, og er ikke en folketrygdytelse.

Stønaden skal prøves mot alle typer inntekt hos stønadsmottakeren og eventuell ektefelle/samboer/registrert partner. Det er uten betydning om inntekten er fra Norge eller utlandet. Dersom det foreligger formue utover det vanlige, kan dette føre til avslag på supplerende stønad. Stønadsretten bortfaller ved opphold i utlandet i mer enn 90 dager, enten i sammenheng eller til sammen i løpet av en stønadsperiode. Det kreves personlig frammøte for å sette fram krav om stønaden. Supplerende stønad gis for inntil 12 måneder av gangen.

Resultatrapport 2008

Ordningen er ny fra 2006. Antall stønadsmottakere har økt fra 2400 ved utgangen av 2006 til 2699 ved utgangen av 2008. Ved utgangen av 2008 var 64,6 pst. av stønadsmottakerne kvinner.

Utvikling i antall stønadsmottakere og stønadsbeløp pr. 31.12.2008

Antall stønadsmottakere

Andel med redusert ytelse, pst.

Gjennomsnittlig ytelse

2006

2 401

64,6

93 009

2007

2 575

67,2

96 937

2008

2 699

68,8

99 077

Utfordringer og hovedprioriteringer

Formålet med ordningen er å sikre eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en minsteinntekt på nivå med minstepensjon. Stortinget har bedt Regjeringen om å legge fram en evaluering av ordningen to år etter iverksetting.

Arbeidet med evaluering av ordningen er igangsatt og vil bli basert på bidrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.

Budsjettforslag for 2010

Virkning av at minsteytelsen ble hevet i 2009

I tilknytning til oppfølgingen av trygdeoppgjøret for 2008 ble det foreslått å øke satsene for supplerende stønad og videre at satsene følger samme opptrappingsplan som særtillegget for alders-, uføre- og etterlattepensjon i perioden 2008-2010. Dette innebærer en økning i satsene pr. 1. mai 2009 for supplerende stønad fra 1,94 G til 1,97 G for enslige, fra 2,44 G til 2,47 G for personer med ektefelle under 67 år og fra 1,79 G til 1,82 G for hver av ektefellene når begge har fylt 67 år jf. Ot.prp. nr. 99 (2008-2009) Om lov om endringer i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (økning av stønadssatsene). Hevingen av satsene for supplerende stønad fra 1. mai 2009 er anslått å gi merutgifter på 3,8 mill. kroner i 2010.

Aktuell populasjon er innvandrere over 67 år som kom til Norge da de var 27 år eller eldre og nordmenn som kommer hjem etter lange utenlandsopphold. Det vil da ikke være mulig å opptjene/bo seg til full ytelse fra folketrygden. Anslag som er lagt til grunn for budsjettforslaget på posten baserer seg på at gjennomsnittlig stønadsbeløp blir på kr 113 000 og at gjennomsnittlig antall mottakere blir 3000 i 2010.

Det foreslås bevilget 330 mill. kroner på denne posten i 2010.

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

2620

Stønad til enslig mor eller far

3 720 966

3 797 300

4 091 200

7,7

Sum kategori 29.20

3 720 966

3 797 300

4 091 200

7,7

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

70-89

Andre overføringer

3 720 966

3 797 300

4 091 200

7,7

Sum kategori 29.20

3 720 966

3 797 300

4 091 200

7,7

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Overgangsstønad, overslagsbevilgning

2 282 309

2 310 000

2 722 000

72

Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

427 493

460 000

445 000

73

Utdanningsstønad

55 424

57 000

64 000

75

Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

188

300

200

76

Forskuttering av underholdsbidrag

955 552

970 000

860 000

Sum kap. 2620

3 720 966

3 797 300

4 091 200

Innledning

Formålet med stønad til enslig mor eller far er å gi personer med aleneomsorg for barn inntektssikring i en overgangsperiode, og stimulere til arbeid og utdanning slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv. Motivasjon og personlig oppfølging er sentrale virkemidler for å nå dette målet. Særlig fokus er rettet på oppfølging av grupper med spesielle behov.

Hovedtrekkene i regelverket

Full overgangsstønad er 1,97 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Den er inntektsprøvd, og reduseres med 40 pst. for inntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og stønad til flytting for å komme i arbeid kan også gis på bestemte vilkår. Bidragsforskudd ytes til barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene. Bidragsforskuddet er behovsprøvd ut fra mottakerens inntekt, antall egne barn i egen husstand, og om vedkommende er enslig eller gift/samboende.

Resultatrapport 2008

Utgiftsutviklingen

Stønadsutgifter til enslig mor eller far, løpende kroner (i 1 000 kroner) 2004-2008

År

2004

2005

2006

2007

2008

Endring 2004–2008 pst.

Overgangsstønad

2 253 120

2 329 081

2 315 661

2 232 516

2 282 309

1,3

Stønad til barnetilsyn

602 964

583 441

504 349

460 576

427 493

-29,1

Utdanningsstønad

81 380

80 631

76 996

67 929

55 424

-31,9

Stønad til flytting for å komme tilbake i arbeid

80

219

159

241

188

135,0

Sum totalt

2 937 544

2 993 371

2 897 165

2 761 262

2 765 415

-5,9

Fra 2007 til 2008 økte utgiftene til overgangsstønad med 2,2 pst. målt i løpende kroner. Målt i fast G gikk utgiftene ned med 3,1 pst.15 Nedgangen i utgiftene målt i fast G skyldes færre mottakere. Fra 2004 til 2008 økte de årlige utgiftene med 1,3 pst. målt i løpende kroner. Målt i fast G tilsvarer dette en nedgang i utgiftene på 14,8 pst.

Fra 2007 til 2008 gikk utgiftene til barnetilsyn ned med 7,2 pst. som følge av færre mottakere. Fra 2004 til 2008 har utgiftene falt med 29,1 pst. Reduksjonen i utgiftene kan i hovedsak forklares med færre mottakere og redusert maksimal pris i barnehage.

Utgiftene til utdanningsstønad gikk ned med 18,4 pst. fra 2007 til 2008, og kan forklares med en markant nedgang i antall mottakere. Fra 2004 til 2008 gikk utgiftene til utdanningsstønad ned med 31,9 pst. I samme periode ble antall mottakere av utdanningsstønad redusert med 42 pst. Nedgangen har bl.a. sammenheng med at mottakere av overgangsstønad er eldre enn tidligere, og dermed i større grad har tilbakelagt et utdanningsløp før de får barn.

En redegjørelse for antall stønadsmottakere og kjennetegn ved disse er gitt i avsnitt 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer under omtalen av resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Statens utgifter til bidragsforskudd

Statens utgifter til forskudd var i 2008 på 956 mill. kroner og refusjon fra de bidragspliktige var på 470 mill. kroner, dvs. at statens nettoutgifter var på 486 mill. kroner.

Budsjettforslag 2010

Følgende prognoser for utviklingen i antall stønadsmottakere er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2010.

2008

2009

2010

Mottakere av overgangsstønad

21 521

22 170

23 300

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Fra 1. mai 2010 foreslås det å øke minsteytelsen fra 1,97 G til 2 G. Kostnadene ved forslaget om økning av minsteytelsen for overgangsstønad til enslige forsørgere vil beløpe seg til 32 mill. kroner i 2010.

Det foreslås bevilget 2 722 mill. kroner for 2010.

Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 445 mill. kroner for 2010.

Post 73 Utdanningsstønad

Det foreslås bevilget 64 mill. kroner for 2010.

Post 75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

Det foreslås bevilget 0,2 mill. kroner for 2010.

Post 76 Forskuttering av underholdsbidrag

Det foreslås bevilget 860 mill. kroner for 2010.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

2650

Sykepenger

31 403 538

32 614 928

37 513 406

15,0

2651

Ytelser under arbeidsavklaring

27 579 000

2652

Medisinsk rehabilitering m.v.

8 858 123

9 040 000

2 093 000

-76,8

2653

Ytelser til yrkesrettet attføring

10 781 226

10 565 000

2 460 000

-76,7

2655

Uførhet

56 525 507

59 267 000

54 909 000

-7,4

Sum kategori 29.50

107 568 394

111 486 928

124 554 406

11,7

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

70-89

Andre overføringer

107 568 394

111 486 928

124 554 406

11,7

Sum kategori 29.50

107 568 394

111 486 928

124 554 406

11,7

Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring og ytelser til uføre. Under sykepenger inngår sykepenger, omsorgs- og pleiepenger, tilskudd til tilretteleggingstiltak, samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdlovens kapittel 8 og 9. Under medisinsk rehabilitering inngår rehabiliteringspenger etter folketrygdlovens kapittel 10 og utgifter til legeerklæringer. Under yrkesrettet attføring inngår attføringspenger og attføringsstønader etter folketrygdlovens kapittel 11. Under ytelser til uføre inngår tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon, foreløpig uførepensjon og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdlovens kapittel 12 og 13.

Stortinget vedtok høsten 2008 å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig trygdeytelse, arbeidsavklaringspenger, jf. Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) og Innst. O. nr. 28 (2008-2009). Det nye regelverket trer i kraft 1. mars 2010. Retten til arbeidsavklaringspenger vil bli regulert i et nytt kapittel 11 i folketrygdloven.

Kap. 2650 Sykepenger

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning

27 662 663

28 630 000

32 840 000

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

1 574 575

1 640 000

1 970 000

72

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

442 572

450 000

570 000

73

Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

247 781

264 928

273 406

74

Refusjon bedriftshelsetjenester, kan overføres

12 111

75

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

1 463 836

1 630 000

1 860 000

Sum kap. 2650

31 403 538

32 614 928

37 513 406

  • Overført fra 2008 til 2009:

  • Post 73: 65 293 000 kroner

Innledning

Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt som følge av sykdom eller skade. Gjennom ordningene med omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger gis det stønad ved barns og nære pårørendes sykdom.

Hovedtrekkene i regelverket

Sykepenger kan ytes sammenhengende i inntil ett år. Arbeidstakere får en kompensasjon på 100 pst. av inntektsgrunnlaget fra første dag, begrenset oppad til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Sykepenger i de første 16 kalenderdagene ytes av arbeidsgiver (arbeidsgiverperioden). Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra 17. dag med en kompensasjon på 65 pst. av inntektsgrunnlaget basert på pensjonsgivende årsinntekt. De har adgang til å tegne tilleggsforsikring i folketrygden etter ulike alternativer når det gjelder kompensasjonsnivå og ventetid. Omsorgs-, pleie- og opplæringspenger beregnes på samme måte som sykepenger. Det kan gis støtte til tilretteleggingstiltak i IA-virksomheter.

Rapport

Utgiftsutvikling

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var på 31 404 mill. kroner i 2008. Det tilsvarer en økning på 12,3 pst. sammenlignet med 2007.

Arbeidstakere

Økningen i utgiftene til sykepenger til arbeidstakere var på 12,1 pst. fra 2007 til 2008. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall sykepengetilfeller og en sterk vekst i inntektsgrunnlaget. 96 pst. av utgiftene (26 668,6 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden. Fra 2007 til 2008 er utgiftene til sykepenger til arbeidsledige redusert med 17,3 pst. til 315,6 mill. kroner. Dette har sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet. Refusjon til ordningen for kronisk syke var på 394,5 mill. kroner i 2008, tilsvarende en økning på 5,5 pst. fra 2007.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

2007

2008

Endring i pst.

Sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden

23 654,2

26 668,6

12,7

Forsikringsordning for frilansere

0,6

0,6

-2,7

Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid

113,6

123,2

8,5

Sykepenger til arbeidsledige

381,5

315,6

-17,3

Refusjon til ordningene for

– Små bedrifter

21,3

21,5

1,1

– Kronisk syke

374,1

394,5

5,5

– Tilskudd ved arbeidsreiser

6,3

7,0

11,6

– Gravide

79,9

78,0

-2,4

– Opplæringspenger ved omsorg for funksjonshemmet barn

44,8

50,6

12,9

– Pleiepenger ved pleie av nær pårørende i livets sluttfase

2,5

3,0

17,0

Sum

24 678,8

27 662,7

12,1

Selvstendige næringsdrivende

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende (post 71) var 1 575 mill. kroner i 2008. Dette tilsvarer en vekst på 10,9 pst. i forhold til 2007.

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom mv.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger økte med 18 pst. til 443 mill. kroner i 2008. Av dette utgjorde utgiftene til omsorgspenger 12 mill. kroner, som tilsvarer en økning på 10,5 pst. fra 2007, mens utgiftene til pleiepenger utgjorde 430 mill. kroner, som tilsvarer en økning på 18,3 pst. fra 2007. Økningen i utgiftene har sammenheng med økning i antall sykepengedager pr. sysselsatt.

Tilretteleggingstilskudd og refusjon av bedriftshelsetjeneste

For å bidra til å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble Tilretteleggingstilskuddet og Refusjon av bedriftshelsetjenester igangsatt i 2002. De totale utgiftene på post 73 Tilretteleggingstilskudd og post 74 Refusjon bedriftshelsetjeneste var hhv. 248 og 12 mill. kroner i 2008. Til sammenligning var utgiftene i 2007 på hhv. 135 og 13 mill. kroner.

En redegjørelse for antall stønadsmottakere og kjennetegn ved disse er gitt i avsnitt 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer under omtalen av resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Utviklingen i 2009

Etter 1. halvår 2009 er det regnskapsført 14 335 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en vekst i utgiftene på 11,9 pst. i forhold til utgangen av 1. halvår 2008. Utgiftsøkningen skyldes økning i antall sykepengetilfeller og vekst i inntektsgrunnlaget.

Sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 914 mill. kroner etter 1. halvår 2009. Dette er en økning på 21,9 pst. i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2008. Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger var på 232 mill. kroner etter 1. halvår 2009, hvilket tilsvarer en økning på 22,9 pst. i forhold til samme periode i 2008.

Budsjettforslag for 2010

Følgende prognoser er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2010:

Post

2008

2009

2010

70

Antall sysselsatte1 lønnstakere (gjennomsnitt i året)

2 449 800

2 440 000

2 430 200

Sykepengedager pr. sysselsatt refundert av folketrygden (5 dagers uke)

11,7

12,1

12,2

71

Antall selvstendig næringsdrivende (gjennomsnitt i året)

168 100

167 400

166 800

1 Sysselsettingstallene er hentet fra Nasjonalregnskapet (foreløpige tall).

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det nå til grunn forutsetninger om en økning i det trygdefinansierte sykefraværet på 7 pst. på årsbasis i 2009, sammenliknet med 2008. For 2010 legges det til grunn en vekst i sykefraværet på 1 pst. i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2009. I tillegg til sykefraværet påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2010 er det lagt til grunn et fall i sysselsettingen på -0,4 pst. både i 2009 og 2010. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) på 7 pst. i 2009 og 3,5 pst. i 2010.

Det foreslås bevilget 32 840 mill. kroner for 2010.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 1 970 mill. kroner for 2010.

I forhold til saldert budsjett 2009 er dette en økning på 20,1 pst. Dette skyldes i hovedsak vekst i sykefraværet og lønnsvekstgrunnlaget.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil legge fram en lovproposisjon med forslag til tiltak for å bedre yrkesaktives muligheter for å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver. Kap. 2650, post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom mv. er styrket med 10 mill. kroner i 2010 for å kunne iverksette tiltak som vil bli foreslått i lovproposisjonen.

Det foreslås bevilget 570 mill. kroner for 2010.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Det foreslås bevilget 273,406 mill. kroner for 2010.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 1 860 mill. kroner for 2010.

Kap. 2651 Ytelser under arbeidsavklaring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

27 579 000

Sum kap. 2651

27 579 000

Innledning

Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad vil bli erstattet av en ny midlertidig folketrygdytelse, arbeidsavklaringspenger, jf. Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) og Innst.O. nr. 28 (2008-2009), som trer i kraft 1. mars 2010.

Det knytter seg en viss usikkerhet til ikrafttredelsesdatoen. Dette skyldes at implementeringen av det nye regelverket om arbeidsevnevurderinger og arbeidsavklaringspenger i seg selv vil bli svært krevende og at Arbeids- og velferdsetatens samlede utfordringer utgjør en betydelig risiko også for iverksettelsen av det nye regelverket for arbeidsavklaringspenger og arbeidsevnevurderinger. Etter den formelle ikrafttredelsen vil det nødvendigvis ta noe tid før målene med ordningen blir realisert.

Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmer som har fått sin arbeidsevne nedsatt pga. sykdom, skade eller lyte, mens de får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Alle som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad vil gå over på den nye ytelsen når denne trer i kraft. Det vil bli gitt overgangsregler som sikrer at disse mottakerne ikke går vesentlig ned i ytelse.

Hovedtrekk i regelverket

Retten til arbeidsavklaringspenger vil bli regulert i et nytt kapittel 11 i folketrygdloven. Arbeidsavklaringspenger skal gis til personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt med minst halvparten. Mottaker skal bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i nærmere bestemte venteperioder. Ytelsen skal gis så lenge det er påkrevd for at personen skal kunne gjennomføre planlagt aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men allikevel ikke lenger enn fire år. Stønadsperioden kan i særlige tilfeller forlenges. Arbeidsavklaringspenger tilsvarer 66 pst. av den pensjonsgivende inntekten i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller i gjennomsnittet av de tre siste årene før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp regnes ikke med i grunnlaget for arbeidsavklaringspenger. Arbeidsrettede tiltak og aktiv medisinsk behandling skal som hovedregel være prøvd før uførepensjon kan tilstås.

Budsjettforslag 2010

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Kap. 2652, post 70 Rehabiliteringspenger, kap. 2653, post 70 Attføringspenger og kap. 2655, post 74 Tidsbegrenset uførestønad opphører fra 1. mars 2010 og erstattes fra denne dato med kap. 2651 Ytelser under arbeidsavklaring, post 70 Arbeidsavklaringspenger. Kap. 2651, post 70 omfatter utgifter til arbeidsavklaringspenger og utgifter til overgangsordninger. Overgangsutgifter er kompensasjon til mottakere av de tre tidligere ytelsene som ellers ville ha fått redusert ytelse ved overgang til arbeidsavklaringspenger.

Det foreslås at minsteytelsen økes fra 1,97G til 2G fra 1. mai 2010. Kostnaden ved forslaget om økning av minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger vil beløpe seg til 67 mill. kroner i 2010.

Det foreslås bevilget 27 579 mill. kroner 2010.

Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

8 599 149

8 770 000

1 813 000

71

Legeerklæringer

258 974

270 000

280 000

Sum kap. 2652

8 858 123

9 040 000

2 093 000

Innledning

Rehabiliteringspenger er regulert i folketrygdlovens kapittel 10 Ytelser under medisinsk rehabilitering og skal sikre inntekt under aktiv behandling ved utsikt til bedring av arbeidsevnen. Post 71 Legeerklæringer skal dekke utgifter til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om stønad. Legeerklæringer omfatter utgifter i forbindelse med takster, medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom og deltakelse i dialogmøter.

Hovedtrekk ved regelverket

Rehabiliteringspenger under aktiv behandling

Det kan ytes rehabiliteringspenger etter at retten til sykepenger er oppbrukt eller etter ett år med sammenhengende arbeidsuførhet på minst 50 pst. Som hovedregel kan rehabiliteringspenger bare gis sammenhengende i ett år. I særskilte tilfeller kan stønadsperioden forlenges i ytterligere 52 uker og ved meget alvorlige sykdomstilstander eller skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid, kan det gis rehabiliteringspenger uten tidsbegrensning.

Rehabiliteringspenger tilsvarer 66 pst. av den pensjonsgivende inntekten i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller gjennomsnittet av de tre siste årene før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp regnes ikke med i grunnlaget for rehabiliteringspenger.

Rehabiliteringspenger (post 70) erstattes med arbeidsavklaringspenger fra 1. mars 2010. Det vises til omtale under kap. 2651 Ytelser under arbeidsavklaring.

Resultatrapport 2008

Utgiftsutviklingen

Rehabiliteringspenger

Folketrygdens samlede utgifter til rehabiliteringspenger var om lag 8 559 mill. kroner i 2008. Dette er en økning på 524 mill. kroner eller 6,5 pst. i forhold til 2007.

I gjennomsnitt mottok 45 540 personer rehabiliteringspenger i 2008, som tilsvarer en nedgang på 0,9 pst. i forhold til 2007.

I 2008 ble det utbetalt en gjennomsnittlig ytelse omregnet til årsbeløp på om lag 188 800 kroner pr. person. Dette tilsvarer en oppgang i gjennomsnittlig ytelse på 1,8 pst. målt i fast G i forhold til 2007. Gjennomsnittlig utbetalingsgrad for rehabiliteringspenger var 87,0 pst. i 2008. Dette er en svak nedgang i forhold til 2007 da utbetalingsgraden var om lag 87,4 pst.

Legeerklæringer

Utgiftene i perioden 2006-2008 viser en svak vekst utover de generelle takstendringene. Fra januar til juni 2009 er det utbetalt 135 mill. kroner, som tilsvarer en oppgang på omlag 0,4 pst. i forhold til samme periode i 2008. Den svake volumveksten må sees i sammenheng med overføring av legeerklæringer i forbindelse utenlandssaker ved refusjon av legemidler fra dette kapitlet til kap. 2751, post 71 under Helse- og omsorgsdepartementet.

En redegjørelse for antall stønadsmottakere og kjennetegn ved disse er gitt i avsnitt 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer under omtalen av resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Utgiftsutviklingen i 2009

Det har vært en betydelig vekst i antall mottakere av rehabiliteringspenger i 1. halvår 2009. Ved utgangen av juni 2009 var det 49 730 mottakere, en økning på 11 pst. i forhold til samme periode i 2008. Prognosen viser at gjennomsnittsbeholdning for 2009 vil være tilnærmet 50 000 rehabiliteringsmottakere. Veksten i gjennomsnittsbeholdningen vil gi en utgiftsvekst i 2009.

Det antas ingen vesentlige endringer i utgiftutviklingen på legeerklæringer for 2009.

Budsjettforslag for 2010

Følgende prognoser er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2010:

Plantall – rehabiliteringspenger

Post

2008

2009

2010

70

Gjennomsnittlig antall mottakere

45 540

49 280

53 765

Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Rehabiliteringspenger blir erstattet av kap. 2651 Ytelser under arbeidsavklaring, post 70 Arbeidsavklaringspenger fra 1. mars 2010.

Det foreslås bevilget 1 813 mill. kroner for 2010.

Post 71 Legeerklæringer

Bevilgning til legeerklæringer dekker utgifter til honorarer i forbindelse med erklæringer fra leger og andre sykmeldende behandlere. Erklæringene innhentes av Arbeids- og velferdsetaten i tilknytning til krav om stønader som sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, uføreytelser, grunn- og hjelpestønad, legemidler (§9.1), bilstønad m.m.

I posten inngår utgifter til en rekke takster, hvorav takst L1 – «medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom (sykmeldingsattesten)» er den hyppigst brukte taksten. Den største utgiftspost er imidlertid L40 – «Legeerklæring ved arbeidsuførhet (uføresaker, bilsaker etc)».

Det foreslås bevilget 280 mill. kroner for 2010.

Kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Attføringspenger, overslagsbevilgning

9 751 517

10 072 000

1 890 000

71

Attføringsstønad, overslagsbevilgning

1 029 709

493 000

570 000

Sum kap. 2653

10 781 226

10 565 000

2 460 000

Innledning

Ytelser til yrkesrettet attføring er regulert i folketrygdloven kapittel 11, og kan gis personer som pga. sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Attføringsytelser gis i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. Attføring skal som hovedregel være prøvd før uførepensjon kan tilstås.

Hovedtrekkene i regelverket

Ytelsene til yrkesrettet attføring består av attføringspenger (post 70) og attføringsstønader (post 71). Attføringspenger er en ytelse til livsopphold for personer under yrkesrettet attføring, og tilsvarer 66 pst. av den pensjonsgivende inntekten året før inntektsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller i gjennomsnittet av de tre siste årene før inntektsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp regnes ikke med i grunnlaget for attføringspenger. Attføringsstønader er ytelser til hel eller delvis dekning av utgifter knyttet til tiltaksdeltakelse. Det bevilges også midler til yrkesrettet attføring over kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak til et bredt spekter av tiltak.

Attføringspenger (post 70) blir erstattet med arbeidsavklaringspenger fra 1. mars 2010. Det vises til omtale under kap. 2651 Ytelser under arbeidsavklaring.

Resultatrapport 2008

Utgiftsutviklingen

I 2008 var utgiftene til yrkesrettet attføring over kap. 2653 om lag 10,8 mrd. kroner. Dette var 500 mill. kroner lavere enn utgiftene i 2007 målt i løpende kroner, noe som tilsvarer en reduksjon på om lag 4,4 pst. Utgiftene på post 70, attføringspenger, ble redusert med om lag 3,8 pst. sammenliknet med utbetalingen i 2007, mens utgiftene på post 71, attføringsstønader, ble redusert med om lag 11 pst.

Om lag 74 pst. av de samlede utgiftene til yrkeshemmede ble i 2008 finansiert over kap. 2653, mens om lag 26 pst. ble finansiert over kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Om lag 90 pst. av utgiftene på kap. 2653 var attføringspenger.

Forbruk attføringsstønader i 2007 og 2008

Regnskap 2007

Regnskap 2008

Prosentvis endring

Andel av forbruk 2008 i pst.

Attføringshjelp flytting

8 570 255

5 909 266

- 31,0

0,6

Attføringshjelp bøker og undervisnings materiell

76 108 760

71 921 183

- 5,5

7,0

Attføringshjelp eksamensgebyr/ -semesteravg./skolepenger (flyttet til kap 634, post 76 fra 2009)

460 769 032

408 947 236

- 11,2

39,7

Attføringshjelp fadder

45 680 585

57 013 400

24,8

5,5

Attføringshjelp arb.trening

12 964 767

8 927 908

- 31,1

0,9

Attføringshjelp boutgifter

82 232 418

62 908 955

- 23,5

6,1

Attføringshjelp husholdningutg.1

8 608 804

4 085 188

- 52,5

0,4

Attføringshjelp dagl. Reise

275 563 448

242 259 662

- 12,1

23,5

Attføringshjelp hjemreise

22 042 901

18 400 369

- 16,5

1,8

Attføringshjelp barnetilsyn

164 436 084

149 335 464

-9,2

14,5

Sum attføringshjelp

1 156 977 053

1 029 708 631

- 11,0

100,0

1 Ordningen hvor attføringshjelp gis for å dekke husholdningsutgifter er under utfasing.

Utgiftene til attføringsstønader falt med 11 pst. fra 2007 til 2008. Det var en nedgang i utgiftene til alle stønadstypene utenom stønad til fadder. Stønad til skolegang (stønad til bøker, undervisningsmateriell, eksamensgebyr, semesteravgift og skolepenger) utgjør den største andelen som i 2008 tilsvarte om lag 47 pst. av alle stønadene. Stønad til skolegang har blitt redusert betydelig de siste årene. Fra 2007 til 2008 falt utgiftene med om lag 56 mill. kroner eller om lag 10 pst. I tillegg til nedgang i antall attføringspengemottakere generelt kan lavere utgifter til skolegang ha sammenheng med innføring av varighetsbegrensning og kostnadstak knyttet til skoletiltaket fra hhv. 2004 og 2003.

Stønad til daglig reise utgjorde også en stor andel av de totale attføringsstønadene. Stønad til husholdsutgifter, arbeidstrening og flytting gikk mest ned i 2008, henholdsvis om lag 53 pst., 31 pst. og 31 pst.

En redegjørelse for antall stønadsmottakere og kjennetegn ved disse er gitt i avsnitt 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer under omtalen av resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Utgiftsutviklingen i 2009

Det har vært en liten økning i antall attføringsmottakere i 1. halvår 2009. Ved utgangen av juni 2009 var det totalt 57 918 mottakere, en økning på 3,9 pst. i forhold til samme periode i 2008. Prognosen viser at gjennomsnittsbeholdningen for 2009 vil øke til om lag 58 000 personer. Veksten i gjennomsnittsbeholdningen vil gi en utgiftsvekst i 2009.

Budsjettforslag for 2010

Følgende prognoser er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2010:

Plantall – Attføringspenger

Post

2008

2009

2010

70 Gjennomsnittlig antall mottakere

55 481

58 000

64 000

Post 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning

Attføringspenger blir erstattet av kap. 2651 Ytelser under arbeidsavklaring, post 70 Arbeidsavklaringspenger fra 1. mars 2010.

Det foreslås bevilget 1 890 mill. kroner for 2010.

Post 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 570 mill. kroner for 2010.

Kap. 2655 Uførhet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning

18 596 076

18 775 000

19 820 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

28 474 246

29 160 000

31 270 000

72

Særtillegg, overslagsbevilgning

1 626 165

2 042 000

1 904 000

73

Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning

166 225

160 000

40 000

74

Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning

7 492 266

8 960 000

1 705 000

75

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

96 850

100 000

100 000

76

Yrkesskadetrygd gml. Lovgivning, overslagsbevilgning

73 679

70 000

70 000

Sum kap. 2655

56 525 507

59 267 000

54 909 000

Innledning

Formålet med uføreytelsene er å sikre inntekt til personer som har fått inntekts- eller arbeidsevnen varig nedsatt pga. sykdom, skade eller lyte. Fra 2004 har man hatt en todelt ordning bestående av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon.

Hovedtrekkene i regelverket

For å ha rett til tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon, må inntekts- eller arbeidsevnen være varig nedsatt med minst 50 pst. pga. sykdom, skade eller lyte. Det er videre krav om at søkeren skal ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og at yrkesrettet attføring skal være forsøkt, dersom ikke åpenbare grunner tilsier at attføring ikke er hensiktsmessig. Hvis uførheten skyldes yrkesskade, gjelder særregler.

Uførepensjon skal gis når stønadsmottakeren ikke antas å ha mulighet til å komme tilbake i arbeid eller øke arbeidsinnsatsen vesentlig. Ytelsen beregnes etter samme prinsipp som alderspensjon. Tidsbegrenset uførestønad skal gis når det er en viss sannsynlighet for at inntektsevnen kan bedres og at vedkommende kan komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid. Tidsbegrenset uførestønad beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger. Tidsbegrenset uførestønad (post 74) blir erstattet med arbeidsavklaringspenger fra 1. mars 2010. Det vises til omtale under kap. 2651 Ytelser under arbeidsavklaring.

Personer som blir uføre før fylte 26 år pga. en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert får tilleggspensjon beregnet på grunnlag av medregnede pensjonspoeng på 3,5 årlig.

Mottakere av uføreytelser kan gis et barnetillegg pr. barn på maksimalt 40 pst. av folketrygdens grunnbeløp. Barnetillegget er behovsprøvd mot ektefelle/samboers inntekt.

Foreløpig uførepensjon er en midlertidig ytelse som kan innvilges i ventetiden før vedtak om uførepensjon.

Menerstatning fra folketrygden gis når en yrkesskade fører til varig medisinsk invaliditet på minst 15 pst., og utmåles i forhold til graden av invaliditet. Yrkesskadetrygd, gis for skadetilfeller som inntraff før 1. januar 1971, og som er meldt før 1. januar 1990.

Resultatrapport 2008

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uføreytelser økte med 8,3 pst. eller 4,3 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Totalt var utgiftene i 2008 på 56 526 mill. kroner, hvorav tidsbegrenset uførestønad utgjorde 7 492 mill. kroner.

Utgiftsveksten kan i stor grad forklares med en økning i antall uføre, noe som bl.a. henger sammen med den demografiske utviklingen. I tillegg har nye uførepensjonister et høyere pensjonsgrunnlag enn de som har avgang fra ordningen. I forbindelse med trygdeoppgjøret for 2008 ble folketrygdens grunnbeløp økt med 5,2 pst. i 2008, samt at særtillegget for uførepensjonister, minsteytelsen for tidsbegrenset uførestønad og ytelsene til unge uføre ble økt.

Utgiftene til foreløpig uførepensjon ble redusert med over 30 pst. fra 2007 til 2008. Antall mottakere av foreløpig uførepensjon har variert kraftig de siste årene. Dette antas å ha sammenheng med innføringen av tidsbegrenset uførestønad fra 1. januar 2004, og den til enhver tid gjeldende restansesituasjon på uføreområdet.

En redegjørelse for antall stønadsmottakere og kjennetegn ved disse er gitt i avsnitt 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer under omtalen av resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Ved utgangen av 2008 var det om lag 1 300 uførepensjonister og om lag 500 enkepensjonister med yrkesskadetrygd. Yrkesskadetrygden har avtakende betydning fordi den bare omfatter skader som er inntruffet før 1971.

Vurdering av yrkesskadesystemet

Spørsmålet om reglene for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer er for tiden til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I dag er det en lovfestet obligatorisk yrkesskadeforsikring der det utbetales erstatninger i tillegg til folketrygdens ytelser ved yrkesskade. Som en oppfølging av NOU 2004:3 arbeider departementet med et forslag om å slå sammen de to yrkesskadeordningene til en arbeidsskadeforsikring. Arbeids- og inkluderingsdepartementet hadde i 2007 på høring et nytt forslag om organisering av ny yrkesskadeordning, som bl.a. innebærer at det opprettes en frittstående og uavhengig arbeidsskadeenhet i offentlig regi som skal avgjøre krav om erstatning ved arbeidsskade. Forslaget er nærmere utdypet og konkretisert, og har vært på ny høring i 2009

I NOU 2008:11 Yrkessykdommer har et medisinsk ekspertutvalg foreslått endringer i dagens yrkessykdomsregelverk. Innstillingen har vært på på høring sammen med det utdypede forslaget til ny organisering av yrkesskadeområdet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider nå med oppfølging av høringene.

Budsjettforslag for 2010

Følgende prognoser er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2010

2008

2009

2010

Antall uførepensjonister med grunnpensjon pr. 31.12.

295 968

295 440

300 941

Antall uførepensjonister med tilleggspensjon pr. 31.12.

287 152

287 032

292 648

Antall uførepensjonister med særtillegg pr. 31.12.

57 126

56 648

55 080

Antall stønadsmottakere med tidsbegrenset uførestønad pr. 31.12.

43 968

49 812

55 428

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inkl. etterbet., kroner

66 300

66 800

65 900

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inkl. etterbet., kroner

104 600

107 000

106 900

Gjennomsnittlig særtillegg, inkl. etterbet., kroner

30 000

33 300

33 350

Gjennomsnittlig tidsbegrenset uførestønad

179 700

184 400

184 900

Beløpene i tabellen er basert på G = 72 881.

Plantall – yrkesskadepensjoner (post 76 yrkesskadetrygd, gml. lovgivning)

2006

2007

2008

Antall uførepensjonister pr. 31.12.

1 325

1 230

1 140

Antall enkepensjonister pr. 31.12.

525

460

400

Gjennomsnittlig pensjon uførepensjonister

31 650

32 960

34 320

Gjennomsnittlig pensjon enkepensjonister

37 590

39 560

41 640

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 19 820 mill. kroner for 2010.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 31 270 mill. kroner for 2010.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Heving av særtillegget

I trygdeoppgjøret for 2008 ble partene enige om en plan for å trappe opp minstepensjonen til enslige pensjonister slik at den fra 1. mai 2010 skal utgjøre to ganger grunnbeløpet. Første skritt var å heve den ordinære særtilleggssatsen fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008. Deretter ble satsen trappet videre opp til 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009. Fra 1. mai 2010 heves den ordinære særtilleggssatsen til 100 pst. av grunnbeløpet.

Økningen av særtillegget fra 1. mai 2010 til 100 pst. av grunnbeløpet gir samlede merutgifter på 54 mill. kroner på kap. 2655 post 72.

Det foreslås bevilget 1 904 mill. kroner for 2010.

Post 73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 40 mill. kroner for 2010.

Post 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning

Tidsbegrenset uførestønad blir erstattet av kap. 2651 Ytelser under arbeidsavklaring, post 70 Arbeidsavklaringspenger fra 1. mars 2010.

Det foreslås bevilget 1 705 mill. kroner for 2010.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner for 2010.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 70 mill. kroner for 2010.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

8 453 794

8 826 600

9 163 300

3,8

Sum kategori 29.60

8 453 794

8 826 600

9 163 300

3,8

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

70-89

Andre overføringer

8 453 794

8 826 600

9 163 300

3,8

Sum kategori 29.60

8 453 794

8 826 600

9 163 300

3,8

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Grunnstønad, overslagsbevilgning

1 583 339

1 640 000

1 690 000

71

Hjelpestønad, overslagsbevilgning

1 659 681

1 720 000

1 760 000

73

Hjelpemidler m.v. under arbeid og utdanning

106 955

115 660

63 000

74

Tilskudd til biler

912 557

930 000

1 045 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

2 828 188

2 967 400

3 049 300

76

Bedring av funksjonsevnen, h jelpemidler som tjenester

112 578

123 540

131 000

77

Ortopediske hjelpemidler

798 818

830 000

925 000

78

Høreapparater

451 678

500 000

500 000

Sum kap. 2661

8 453 794

8 826 600

9 163 300

Innledning

Kapitlet omfatter grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemiddelområdet, dvs. stønad til alle typer hjelpemidler for personer med varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, arbeidslivet og i tilknytning til utdanning, etter reglene i folketrygdlovens kapittel 6 og 10.

Hovedtrekkene i regelverket

Grunnstønad og hjelpestønad

Grunnstønad skal gi økonomisk kompensasjon for visse varige, løpende ekstrautgifter pga. varig sykdom, skade eller lyte. Stønaden kan gis til dekning av ekstrautgifter til drift av tekniske hjelpemidler, transport, hold av førerhund, teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon, bruk av proteser og støttebandasjer o.l., fordyret kosthold ved diett og slitasje på klær og sengetøy.

Hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon for særskilt tilsyn eller pleie pga. varig sykdom, skade eller lyte. Rett til hjelpestønad til tilsyn og pleie forutsetter at det foreligger et privat pleieforhold.

Hjelpemidler

Personer med varige funksjonsnedsettelser (over to år) kan få stønad til hjelpemidler fra folketrygden når disse er nødvendige og hensiktsmessige for å skaffe eller beholde arbeid, bedre funksjonsevnen i dagliglivet eller kunne motta pleie i hjemmet. Stønaden kan gis i form av tekniske produkter som f.eks. elektriske rullestoler, høreapparater og ortopediske hjelpemidler.

Det kan ytes stønad til bil for å kompensere for utgifter bruker har pga. vanskeligheter med å benytte offentlig transport som følge av sykdom, skade eller lyte. For å bedre funksjonsevnen i arbeidslivet, kan det gis stønad til ombygging av maskiner på arbeidsplassen.

Hjelpemidler kan også gis som tjenester. Det gis bl.a. stønad til tolkehjelp for hørselshemmede og tilpasningskurs for personer med sansetap.

Resultatrapport 2008

En redegjørelse for antall mottakere av grunn- og hjelpestønad samt kjennetegn ved disse, er gitt i avsnitt 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer under omtalen av resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Stortinget vedtar satsene for grunn- og hjelpestønad i eget romertallsvedtak. Forslag til satser for 2010 framgår også av budsjettforslaget for 2010 (under). Tabellene under viser antall grunn- og hjelpestønadsmottakere etter alder og sats pr. 31. desember 2008.

Antall grunnstønadsmottakere etter alder og sats

Alder

I alt

0-17 år

18-66 år

67 år og eldre

Antall i alt

130 335

15 893

83 059

31 383

Sats 1

66 381

8 613

38 614

19 154

Sats 2

11 579

1 632

7 426

2 521

Sats 3

24 448

1 162

17 338

5 948

Sats 4

23 898

4 039

16 561

3 298

Sats 5

2 773

318

2 084

371

Sats 6

1 256

129

1 036

91

Om lag 51 pst. av grunnstønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2008. Ved samme tidspunkt var i alt 6 370 nye personer tilkjent grunnstønad. Av grunnstønadsmottakerne registrert etter stønadsformål, var om lag 36 pst. tilkjent stønad til dekning av ekstrautgifter til transport, mens omlag en fjerdedel var tilkjent stønad pga. ekstrautgifter til slitasje på klær og sengetøy.

Antall hjelpestønadsmottakere etter alder og sats

Alder

I alt

0-17 år

18-66 år

67 år og eldre

Antall i alt

85 121

35 426

29 304

20 391

Sats 0

19 686

-

8 075

11 611

Sats 1

43 600

13 649

21 185

8 766

Sats 2

14 574

14 516

44

14

Sats 3

5 353

5 353

-

-

Sats 4

1 908

1 908

-

-

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

I 2008 var utgiftene til hjelpemidler mv. i arbeid og utdanning på 107 mill. kroner, mot 94,7 mill. kroner i 2007. Under denne posten dekkes utgifter til tolkehjelp for hørselshemmede og døvblinde i arbeidslivet, som i hovedsak står for økningen fra 2007 til 2008. Utgiftene til fysisk tilrettelegging av arbeidsplasser er stabile, etter flere år med nedgang, og er nå på om lag samme nivå som i 2003.

Antall innkomne saker som gjelder hjelpemidler på arbeidsplass har gått ned i perioden fra 2006 til 2008. Nedgangen kan tyde på at arbeidsgivere i noe større grad enn tidligere dekker utgifter til hjelpemidler og tilpasninger i stedet for å søke om stønad. Mulighetene for tilskudd over rammen for tilskudd til tilretteleggingstiltak mv. var i 2008 betydelig større enn i 2007 og 2006.

Utgiftsutvikling for de enkelte stønadene i perioden 2006-2008 (mill. kroner)

2006

2007

2008

I alt

112,7

94,7

107,0

Hjelpemidler og tilrettelegging til arbeid

68,6

47,6

47,9

Tolkehjelp døve

33,1

36,1

46,4

Tolkehjelp døvblinde

2,2

2,6

3,4

Lese- og sekretærhjelp

8,9

8,4

9,2

Prøveordninger som videreføres

Prøveordningen med hjelpemiddel mot stamming, til bruk i arbeids- og utdanningssituasjoner, videreføres i 2010. Det samme gjelder prøveordningen med administrativ organisering av «Tolk på arbeidsplass» under hjelpemiddelsentralene.

Tilskudd til biler

Utgiftene til stønad til bil var på 912,6 mill. kroner i 2008 mot 823,3 mill. kroner i 2007, dvs. en økning på 10,8 pst. Økningen i utgifter til bilstønad de siste to årene skyldes en betydelig oppgang i stønad til bil i gruppe 2. Dette skyldes bl.a. omleggingen av bilavgiftene, som medførte et til dels betydelig avgiftstillegg for biler som er aktuelle i gruppe 2. Det var også økning i antall innkjøpte biler i gruppe 2 og til utstyr, ombygging mv. av disse bilene.

Kostnadsutvikling på de enkelte stønadene på bilområdet, hele året i perioden 2006 – 2008. Mill. kroner.

2006

2007

2008

I alt

708,3

823,3

912,6

Kjøp av bil

459,3

545,7

603,7

Utstyr, ombygging, kjøreopplæring

284,7

321,8

349,7

Andre kostnader/avregninger

-35,8

-23,5

-40,9

Utgiftene til kjøp av bil i gruppe 1 og 2 utgjorde i 2008 henholdsvis 176,3 og 416,4 mill. kroner. Av de samlede utgiftene til utstyr, ombygging og kjøreopplæring utgjør biler i gruppe 2 noe over 80 pst.

Organiseringen av bilområdet i Arbeids- og velferdsetaten er under endring. Det skal opprettes 5 bilsentre på landsbasis, som skal håndtere både vedtaks- og formidlingssiden i forhold til stønad til bil. Det vil bli opprettet bilsentre i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og Tromsø. Bilsentrene legges i tilknytning til hjelpemiddelsentralen i fylket. Ved valg av lokalisering av bilsentrene er det lagt avgjørende vekt på at disse skal ligge i befolkningstette områder med gode kommunikasjonsmuligheter og hotellkapasitet. Den endrede organiseringen forventes å gi større og mer robuste kompetansemiljøer, som vil gi brukerne et bedre og mer likeverdige tilbud.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Utgifter til hjelpemidler under denne posten var på 2 828 mill. kroner i 2008. I 2007 var utgiftene på 2 717 mill. kroner. De største utgiftspostene i 2008 var hjelpemidler til husholdning og bolig (729,2 mill. kroner) og elektrisk rullestol (558,4 mill. kroner). Flere hjelpemiddelgrupper, spesielt treningshjelpemidler, ganghjelpemidler og hjelpemidler for tilpasning av bolig har hatt en sterk økning fra 2007 til 2008.

Det blir fortløpende vurdert hvilke hjelpemidler som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, og som det derfor ikke er rimelig at det gis stønad til.

Hjelpemiddelsentralene gjennomfører årlig om lag 400-500 ulike kurs og opplæringstiltak overfor kommunene, for å bedre tilgjengeligheten til hjelpemidler. Det er arbeidet systematisk med å utvikle prisforhandlingsområdet for hjelpemidler.

Fordeling av hjelpemidler på aldersgrupper

I løpet av 2008 var det 152 844 betjente brukere ved hjelpemiddelsentralene. Dette er en økning på 0,3 pst. fra 2007. Rundt 64 pst. av brukerne er over 67 år. Kommunene satser i stor grad på hjemmebasert omsorg i egne boliger framfor institusjoner, og behovet for hjelpemidler blir derfor større. En økning på dette området vil samtidig kunne bidra til lavere utgifter til institusjonsbasert pleie og omsorg. Om lag 10 pst. av brukerne er barn og unge under 18 år. Andelen brukere i yrkesaktiv alder er ca 30 pst.

Prøveordninger som videreføres

Prøveordningen med tilskudd til tilrettelegging av bolig i stedet for tilskudd til trappeheis og/eller løfteplattform videreføres i 2010.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 114, 5. desember 2008

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008-2009) vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak, jf. Romertallsvedtak IX i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008-2009):

«Stortinget ber Regjeringen omdisponere 6,3 mill. kroner innenfor kap. 2661 post 75 for å dekke kostnaden med at synshemmede utenfor jobb, utdanning eller tillitsverv får synstekniske hjelpemidler. Satsene for bærbart og stasjonært utstyr foreslås i tråd med dette justert ned med ytterligere 650 kroner sammenlignet med forslaget i St.prp. nr. 1 (2008-2009).»

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har, i tildelingsbrev for 2009 til Arbeids- og velferdsdirektoratet, bedt direktoratet om å iverksette Stortingets vedtak om at også synshemmede som ikke er i arbeid, utdanning eller organisasjonsvirksomhet, skal kunne få innvilget stønad til datatekniske synshjelpemidler fra 1. januar 2009.

Inndekningen for endringene er gjennomført ved at satsene for bærbart og stasjonært utstyr er justert med ytterligere 650 kroner sammenlignet med opprinnelig forslag i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Med virkning fra 1. januar 2009 ble satsene for stasjonært og bærbart utstyr fastsatt til henholdsvis 4 450 og 5 950 kroner.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Totalt var utgiftene på denne posten 112,6 mill. kroner i 2008, dvs. en økning på 15,5 pst. fra 2007. Det meste av utgiftene er knyttet til førerhunder, tolkehjelp og tilpassingskurs. Utgiftene til reise- og opphold er også store, og har økt betydelig de siste par årene.

Prøveprosjekt med servicehund

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009) er det igangsatt et prøveprosjekt med servicehunder, jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009). Prosjektet har totalt hatt 3 mill. kroner til rådighet i 2009.

Ortopediske hjelpemidler

Utgiftene til ortopediske hjelpemidler var i 2008 på 798,8 mill. kroner, dvs. en økning på 8,3 pst. fra 2007. Det har vært utgiftsvekst innen alle produktgruppene på dette området. De største produktgruppene det ble gitt støtte til i 2008 var ortoser og fotsenger (279,9 mill. kroner), proteser (255,7 mill. kroner) og fottøy (194 mill. kroner). Utgiftsveksten henger først og fremst sammen med økt antall produserte hjelpemidler og materialkostnader.

Høreapparater og tinnitusmaskerere

Utgiftene til høreapparater var i 2008 på 451,7 mill. kroner. Dette var en nedgang på 1,3 pst. fra 2007. I 2008 ble det kjøpt inn 67 528 høreapparater gjennom folketrygden, mot 67 712 i 2007. Dette forklarer i hovedsak nedgangen i kostnadene. Det har likevel vært en økning på 15,4 pst. i reparasjonskostnadene. Tinnitusmaskerere representerte en totalkostnad på om lag 5 mill. kroner i 2008.

Høreapparatorganiseringen

Tidligere Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet rapporten «Å høre og bli hørt – Anbefalinger for en bedre høreapparatformidling» i 2007. Gjennomføringen av en rekke konkrete forbedringstiltak er nå igangsatt. Oppfølgingen av tiltakene er presisert gjennom eget brev av 8. desember 2008 til Arbeids- og velferdsdirektoratet, som også ligger til grunn for oppdrag i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2009. De regionale helseforetakene er også gitt i oppdrag å følge opp tiltakene i oppdragsdokumentene for 2009.

Budsjettforslag 2010

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Det foreslås at satsene, fra 1. januar 2010, justeres med 1,6 pst. og økes til:

  • Sats 1: 7 308 kroner

  • Sats 2: 11 160 kroner

  • Sats 3: 14 652 kroner

  • Sats 4: 21 576 kroner

  • Sats 5: 29 268 kroner

  • Sats 6: 36 564 kroner

Det foreslås bevilget 1 690 mill. kroner for 2010, jf. eget romertallsvedtak.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Det foreslås at satsene, fra 1. januar 2010, justeres med 1,6 pst. og økes til:

  • Sats 0: 12 180 kroner

  • Sats 1: 13 104 kroner

  • Sats 2: 26 208 kroner

  • Sats 3: 52 416 kroner

  • Sats 4: 78 624 kroner

Det foreslås bevilget 1 760 mill. kroner for 2010, jf. eget romertallsvedtak.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde

Bevilgningen til tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde foreslås flyttet fra kap. 2661, post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning og kap. 2661 post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester til Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett kap. 605, post 01 Driftsutgifter. Bevilgning under kap. 2661, post 73 foreslås derfor redusert med 54 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 605, post 01.

Det foreslås bevilget 63 mill. kroner for 2010.

Post 74 Tilskudd til biler

Det foreslås bevilget 1 045 mill. kroner for 2010.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Overføring av ansvaret for dekning av utgifter til briller/kontaktlinser til barn og ungdom under 18 år, samt irislinser

Med virkning fra 1. juli 2009 ble ansvaret for briller og kontaktlinser til barn og ungdom under 18 år, samt irislinser overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009) og Innst. S. nr. 355 (2008-2009). Som følge av denne overføringen ble kap. 2661, post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler styrket med 40 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 2790 Andre helsetiltak, post 70 Bidrag på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde. For 2010 foreslås det en tilsvarende overføring av 80 mill. kroner.

Justering av sats for datautstyr

Det gis i dag et tilskudd til bærbart datautstyr på 5 950 kroner, og til stasjonært utstyr på 4 450 kroner. Prisene på datautstyr har den siste tiden gått ned. Det gis årlig støtte til innkjøp av om lag 10 000 maskiner gjennom tilskuddsordningen. Ved å redusere satsene for tilskudd til stasjonært og bærbart utstyr med 2 600 kroner, reduseres utbetalingene til dette formålet med 26 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 3 049,3 mill. kroner for 2010.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde

Bevilgningen til tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde foreslås flyttet fra kap. 2661, post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning og kap. 2661 post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester til Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett kap. 605, post 01 Driftsutgifter. Bevilgning under kap. 2661, post 76 foreslås derfor redusert med 23 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 605, post 01.

Prøveprosjekt med servicehund

På bakgrunn av Stortingets behandling av St. prp. nr.1 (2008-2009), er det igangsatt et prøveprosjekt med servicehunder, jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009). 3 mill. kroner, som tilsvarer utgifter til prøveprosjektet foreslås overført fra kap. 2661, post 76 til kap. 634, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås bevilget 131 mill. kroner for 2010.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Det foreslås bevilget 925 mill. kroner for 2010.

Post 78 Høreapparater

Det foreslås bevilget 500 mill. kroner for 2010.

Programkategori 29.70 Alderdom

Utgifter under programkategori 29.70 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

2670

Alderdom

105 383 340

109 753 000

117 433 000

7,0

Sum kategori 29.70

105 383 340

109 753 000

117 433 000

7,0

Utgifter under programkategori 29.70 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

70-89

Andre overføringer

105 383 340

109 753 000

117 433 000

7,0

Sum kategori 29.70

105 383 340

109 753 000

117 433 000

7,0

Kap. 2670 Alderdom

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning

39 851 225

40 701 000

42 868 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

60 208 357

63 354 000

68 777 000

72

Ventetillegg, overslagsbevilgning

56 052

44 000

33 000

73

Særtillegg, overslagsbevilgning

5 267 706

5 654 000

5 755 000

Sum kap. 2670

105 383 340

109 753 000

117 433 000

Innledning

Formålet med folketrygdens alderspensjon er å sikre inntekt for personer som har fylt 67 år.

Folketrygden gir en grunnsikring i form av grunnpensjon og særtillegg (minstepensjon), og en viss standardsikring i forhold til tidligere arbeidsinntekt gjennom tilleggspensjonen.

Hovedtrekk i regelverket

Alderspensjonen kan bestå av følgende komponenter:

  • grunnpensjon

  • tilleggspensjon

  • særtillegg

  • forsørgingstillegg for ektefelle og barn

  • ventetillegg

Fra 1. januar 2009 kan 68-åringer fritt kombinere arbeid og pensjon uten inntektsprøving, mens 67-åringer ble omfattet av denne ordningen fra 1. januar 2008. Alderspensjon til personer mellom 69 og 70 år reduseres eller faller bort dersom vedkommende har en årlig pensjonsgivende inntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Pensjonen avkortes med 40 pst. mot den delen av inntekten som overstiger 2 G. En person som har en alderspensjon på 175 000 kroner vil kunne tjene om lag 585 000 kroner før pensjonen faller helt bort. Pensjonsgivende inntekt over 1 G gir fortsatt pensjonsopptjening til og med det året en fyller 69 år.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen fastsettes uavhengig av tidligere inntekt. For å få rett til grunnpensjon kreves det at vedkommende har minst tre års trygdetid (vanligvis botid i Norge). Full grunnpensjon oppnås når en person har bodd 40 år i Norge. Ved kortere trygdetid enn 40 år reduseres grunnpensjonen forholdsmessig. For en enslig pensjonist tilsvarer full grunnpensjon grunnbeløpet (G) i folketrygden (100 pst. av G).

Grunnpensjonen til gifte pensjonister utgjør 85 pst. av G. Samboere som tidligere har vært gift med hverandre, har eller har hatt felles barn eller har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, og registrerte partnere, får grunnpensjon på samme nivå som gifte.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjonen beregnes på bakgrunn av den pensjonsgivende inntekten vedkommende har hatt som yrkesaktiv. Opptjeningstiden for full tilleggspensjon er 40 år, og 1940-kullet var det første som kunne oppnå 40 års opptjening ved fylte 67 år.

Gjenlevende ektefelle er berettiget til det høyeste beløpet av egenopptjent tilleggspensjon og et beløp som tilsvarer 55 pst. av summen av egen og avdødes tilleggspensjon.

Særtillegg

Det ytes et særtillegg til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller som har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon. Personer som får særtillegg (fullt særtillegg er 97 pst. av G fra 1. mai 2009) regnes som minstepensjonister. En minstepensjonist som forsørger ektefelle over 60 år får samme særtillegg som ektepar med minstepensjon (194 pst. av G). Reglene for ektefeller gjelder også for samboere som tidligere har vært gift med hverandre, samboere som har eller har hatt felles barn og partnere. Når en pensjonist lever sammen med en ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger ordinær sats (97 pst.), ytes det særtillegg etter lav sats (74 pst. av G). Ekteparet er likevel sikret samlet tilleggspensjon og særtillegg tilsvarende to ganger særtillegget etter ordinær sats.

Forsørgingstillegg for ektefelle og barn

Til alderspensjonist som forsørger ektefelle, samboer eller partner, kan det ytes ektefelletillegg som utgjør 50 pst. av pensjonistens grunnpensjon. Ektefelletillegget er inntektsprøvd. Til alderspensjonist som forsørger barn under 18 år ytes det inntektsprøvd barnetillegg.

Ventetillegg

Fra 1. januar 1973 til ordningen opphørte 1. april 1984 ble det opptjent et ventetillegg for personer som ikke tok ut hel alderspensjon mellom 67 og 70 år. Ved utgangen av 2008 var det 2 260 pensjonister som mottok ventetillegg.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen

År

Løpende kroner (mill. kroner)

Endring (mill. kroner)

Endring (pst.vis)

2008 kroner1 (mill. kroner)

Endring (mill. kroner)

Endring (pst.vis)

2004

81 655

4 316

5,6

97 061

1 557

1,63

2007

97 311

6 631

7,3

102 663

1 849

1,83

2008

105 383

8 072

8,3

105 383

2 720

2,65

1 Utgifter i 2008 kroner er deflatert med gjennomsnittlig grunnbeløp for 2008 = 69 108 kroner.

Fra 2007 til 2008 økte utgiftene til alderspensjon med 8,3 pst. Regnet i fast grunnbeløp var økningen 2,6 pst. Utgiftene økte mer enn normalt i 2008 på grunn av økt særtillegg. Gjennomsnittlig grunnbeløp økte med 5,5 pst. I tillegg øker utgiftene til tilleggspensjon mer enn grunnbeløpet. Dette har sammenheng med at nye alderspensjonister har høyere opptjening. Stadig høyere opptjening av tilleggspensjon bidrar til at færre blir minstepensjonister. Av den grunn går utgiftene til særtillegg isolert sett ned.

En redegjørelse for antall stønadsmottakere og kjennetegn ved disse er gitt i avsnitt 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer under omtalen av resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Nye opptjeningsregler i folketrygdens alderspensjon trer i kraft 1. januar 2010, og fases gradvis inn for årskull født fra og med 1954. Fra 1. januar 2011 innføres fleksibelt uttak av alderspensjon, og pensjoner under utbetaling vil bli regulert etter nye regler fra 2011. Det vises til nærmere omtale av pensjonsreformen under delmål 5 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem – pensjonsreformen, under resultatområde 2.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2010

Avvikling av inntektsprøvingsregler for 69-åringer

Regjeringen ønsker å satse på tiltak som kan øke arbeidstilbudet blant eldre, og vil derfor gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon innenfor dagens pensjonssystem. For å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, ble inntektsprøvingen av alderspensjon til 67-åringer avviklet fra 1. januar 2008, og for 68-åringer fra 1. januar 2009.

Regjeringen ønsker å legge ytterligere til rette for å beholde eldre i arbeidslivet. Regjeringen foreslår derfor å trappe opp tiltaket ved å fjerne inntektsprøvingen også for 69-åringer. Dette innebærer at alle alderspensjonister fra 2010 kan kombinere alderspensjon og inntekt uten at pensjonen blir avkortet. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2010. De samlede merutgiftene blir på om lag 175 mill. kroner på kap. 2670, fordelt på postene 70 og 71 med henholdsvis 68 mill. kroner og 107 mill. kroner. Endringen vil gi økte skatteinntekter på anslagsvis 55 mill. kroner.

Heving av særtillegget

I trygdeoppgjøret for 2008 ble partene enige om en plan for å trappe opp minstepensjonen til enslige pensjonister slik at den fra 1. mai 2010 skal utgjøre to ganger grunnbeløpet. Første skritt var å heve den ordinære særtilleggssatsen fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008. Deretter ble satsen trappet videre opp til 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009. Regjeringen foreslår at den ordinære særtilleggssatsen heves til 100 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2010.

Økningen av særtillegget fra 1. mai 2010 til 100 pst. av grunnbeløpet gir samlede merutgifter på 145 mill. kroner på kap. 2670 post 73.

Følgende plantall er lagt til grunn ved fastsetting prognoser som grunnlag for budsjettforslaget for 2010

2008

20091

2010

Antall alderspensjonister med grunnpensjon pr. 31.12.

642 815

651 880

664 600

Antall alderspensjonister med tilleggspensjon pr. 31.12

595 666

607 585

622 760

Antall alderspensjonister med ventetillegg pr. 31.12.

4 177

3 130

2 260

Antall alderspensjonister med særtillegg pr. 31.12.

191 887

191 520

185 493

Gjennomsnittlig pensjon i alt, inklusive etterbetalinger, kroner

171 423

174 218

178 331

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

62 181

64 586

65 174

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

101 662

108 273

111 887

Gjennomsnittlig ventetillegg, inklusive etterbetalinger, kroner

11 680

12 038

12 250

Gjennomsnittlig særtillegg, inklusive etterbetalinger, kroner

28 491

30 003

29 824

1 Tallene er de siste oppdaterte plantallene for 2009 og kan derfor avvike fra plantallene i St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Ved beregning av pensjonsutgiftene er det lagt til grunn at det totale antall pensjonister vil utgjøre om lag 664 600 personer ved utgangen av 2010 og gjennomsnittlig grunnpensjon i 2010 vil utgjøre 65 174 kroner.

Det foreslås bevilget 42 868 mill. kroner for 2010.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Antall alderspensjonister med tilleggspensjon antas å bli 622 760 ved utgangen av 2010. Gjennomsnittlig tilleggspensjon ventes å bli 111 8873 kroner.

Det foreslås bevilget 68 777 mill. kroner for 2010.

Post 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning

Antallet personer med ventetillegg er avtakende. Utgiftene er beregnet på grunnlag av antall personer med ventetillegg pr. 31. desember 2008 og forventet levealder. Antall personer med ventetillegg anslås til 2 260, og med et gjennomsnittelig ventetillegg på anslagsvis 12 250 kroner.

Det foreslås bevilget 33 mill. kroner for 2010.

Post 73 Særtillegg, overslagsbevilgning

Utgiftene er beregnet på grunnlag av antatt utvikling i antall alderspensjonister, plantallene for antall tilleggspensjonister i budsjettperioden og fordelingen av alderspensjonistenes tilleggspensjoner pr. 31. desember 2008.

Andelen alderspensjonister med særtillegg av samlet antall alderspensjonister, ventes å bli om lag 28 pst. ved utgangen av 2010. Gjennomsnittlig særtillegg ventes å bli kroner 29 824 i 2010.

Det foreslås bevilget 5 755 mill. kroner for 2010.

Programkategori 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v.

Utgifter under programkategori 29.80 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

2680

Etterlatte

2 494 999

2 467 350

2 403 350

-2,6

2686

Gravferdsstønad

129 611

130 000

150 000

15,4

Sum kategori 29.80

2 624 610

2 597 350

2 553 350

-1,7

Stønad til enslig mor eller far er flyttet til kap. 2620 fra 2007.

Utgifter under programkategori 29.80 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

70-89

Andre overføringer

2 624 610

2 597 350

2 553 350

-1,7

Sum kategori 29.80

2 624 610

2 597 350

2 553 350

-1,7

Programkategori 29.80 omfatter kapitlene 2680 Etterlatte og 2686 Gravferdsstønad.

Kap. 2680 Etterlatte omfatter i hovedsak pensjon til gjenlevende ektefeller, tidligere familiepleiere og barn som har mistet én eller begge foreldrene. Gjenlevende ektefeller som er uføre er tatt med under kap. 2655 Uførhet, og gjenlevende over 67 år under kap. 2670 Alderdom.

Kap. 2680 Etterlatte

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning

1 265 425

1 271 000

1 270 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

1 141 515

1 085 000

1 025 000

72

Særtillegg, overslagsbevilgning

78 756

100 000

97 000

74

Utdanningsstønad

885

1 350

1 350

75

Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

8 418

10 000

10 000

Sum kap. 2680

2 494 999

2 467 350

2 403 350

Innledning

Formålet med folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefeller under 67 år, tidligere familiepleiere og barnepensjon, er å sikre inntekt når forsørgeren dør eller pleieforholdet for en familiepleier er slutt. I tillegg skal ytelsene bidra til hjelp til selvhjelp.

Pensjon og overgangsstønad er inntektsprøvd og blir redusert på grunnlag av faktisk og forventet inntekt.

Hovedtrekk ved regelverket

Gjenlevende ektefelle

Ytelser til gjenlevende ektefelle gis etter bestemmelser i folketrygdloven kapittel 17. Ytelsene gis også til registrerte partnere, samt samboere som har vært gift med hverandre eller har hatt felles barn.

Retten til ytelser faller bort når den gjenlevende får uførepensjon eller fyller 67 år og får rett til egen alderspensjon. Disse ytelsene blir beregnet etter særskilte regler. Retten faller også bort når den gjenlevende får AFP.

En skilt ektefelle, som ikke har inngått nytt ekteskap før den tidligere ektefellens død, har på nærmere vilkår rett til ytelser som gjenlevende skilt ektefelle.

Pensjon til gjenlevende ektefelle

Pensjon til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon og tilleggspensjon og/eller særtillegg. Full grunnpensjon tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. En eventuell tilleggspensjon skal utgjøre 55 pst. av den tilleggspensjon den avdøde hadde eller ville ha hatt som alders- eller uførepensjonist. Det ytes særtillegg når tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget. Dersom den gjenlevende har eller kan forventes å få en årlig arbeidsinntekt som er større enn 50 pst. av grunnbeløpet, skal pensjonen reduseres med et beløp som svarer til 40 pst. av den overskytende inntekten. Det skal som hovedregel legges til grunn at en gjenlevende ektefelle under 55 år kan forventes å få en årlig arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Overgangsstønad til gjenlevende ektefelle

Overgangsstønad kan ytes til gjenlevende ektefelle som ikke har pensjonsrett, og som enten er i en omstillingsfase etter dødsfallet, er under nødvendig utdanning eller har omsorg for små barn. Overgangsstønaden er en midlertidig ytelse som beregnes på samme måte som pensjon til gjenlevende ektefelle.

Andre ytelser til gjenlevende

Det kan gis stønad til nødvendig utdanning, stønad til barnetilsyn og tilskudd til flytting for å komme i arbeid etter de samme regler som for enslig mor eller far, jf. kap. 2620.

Tidligere familiepleiere

En ugift person under 67 år som i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn og pleie av foreldre eller annen nærstående, kan gis pensjon eller overgangsstønad når pleieforholdet er opphørt. Full årlig pensjon svarer til folketrygdens minstepensjon for enslige (grunnbeløpet og særtillegget). Pensjonen reduseres på grunnlag av den inntekt familiepleieren har eller kan forventes å få på tilsvarende måte som for gjenlevende ektefelle. Overgangsstønad er en midlertidig ytelse og beregnes på samme måte som pensjon.

Barnepensjon

Barnepensjon gis til barn under 18 år som har mistet én eller begge foreldrene. Barnepensjon ytes med 40 pst. av grunnbeløpet for første barn og 25 pst. av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna.

Når begge foreldrene er døde, får det eldste barnet like stor pensjon som den av foreldrene som ville fått størst pensjon som gjenlevende ektefelle. Det nest eldste barnet får 40 pst. av grunnbeløpet og de øvrige barna 25 pst. av grunnbeløpet. Den samlede pensjonen deles likt mellom barna.

Barnepensjon gis som hovedregel til barnet fyller 18 år. Dersom begge foreldrene er døde, og barnet er under utdanning, gis pensjon inntil det fyller 20 år. Ved dødsfall som skyldes yrkesskade kan pensjon gis til barnet fyller 21 år.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen

I nominelle beløp har utgiftene over kap. 2680 økt med 7,2 pst. i perioden 2004-2008. I faste kroner har det imidlertid vært en nedgang i utgiftene på 9,8 pst. i løpet av samme periode. Denne utviklingen henger sammen med reduksjonen i antall gjenlevende ektefeller med pensjon. I tillegg har gjennomsnittlig pensjon gått ned, først og fremst på grunn av økende yrkesaktivitet blant gjenlevende ektefeller.

Siden den ordinære særtilleggssatsen ble økt fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008, ble det en kraftig økning i antall mottakere av særtillegg fra 2007 til 2008.

En redegjørelse for antall stønadsmottakere og kjennetegn ved disse er gitt i avsnitt 3 Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer under omtalen av resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Gjenlevende ektefelle

Folketrygden skal sikre gjenlevende ektefeller en rimelig inntekt og stimulere flest mulig til å skaffe seg inntekt ved eget arbeid. Erfaring viser at personer som mister ektefelle i ung alder, og som ikke kommer i arbeid i løpet av en tiårsperiode, ofte blir avhengig av pensjon resten av livet.

Dette var en vesentlig årsak til lovendringen fra 1. januar 2002. Endringen gikk ut på at pensjon til gjenlevende ektefeller under 55 år som hovedregel skal avkortes som om gjenlevende har en arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp. I tillegg har Arbeids- og velferdsetaten et ansvar for å følge opp unge gjenlevende for å motivere til selvforsørgelse på samme måte som overfor enslige forsørgere.

Den økte yrkesdeltakingen blant kvinner fører til en reduksjon i antall etterlattepensjonister. Ved utgangen av 2006 var det 24 006 mot 25 914 mottakere på samme tid i 2002. Andelen mottakere under 55 år blir også stadig lavere (33 pst. i 2006 mot 35 pst. i 2002).

Fra 2011 innføres fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering av alderspensjon fra folketrygden. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 106 (2008-2009) fremmet forslag til nødvendige tilpasninger fra 1. januar 2011 i reglene om pensjon til gjenlevende ektefelle og barn. Departementet vil vurdere folketrygdens ytelser til etterlatte tilpasset ny opptjeningsmodell for alderspensjon i det videre arbeidet med pensjonsreformen.

Budsjettforslag for 2010

Heving av særtillegget

I trygdeoppgjøret for 2008 ble partene enige om å trappe opp minstepensjonen til enslige pensjonister slik at den fra 1. mai 2010 skal utgjøre to ganger grunnbeløpet. Første skritt var å heve den ordinære særtilleggssatsen fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008. Deretter ble satsen trappet videre opp til 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009. Fra 1. mai 2010 heves den ordinære særtilleggssatsen til 100 pst. av grunnbeløpet.

Økningen av særtillegget i 2010 gir samlede merutgifter på 6 mill. kroner på post 72 Særtillegg.

Følgende plantall er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2010

2008

20091

2010

Antall gjenlevende med grunnpensjon pr. 31.12

22 904

22 510

22 130

Antall gjenlevende med tilleggspensjon pr. 31.12

22 394

21 500

20 510

Antall gjenlevende med særtillegg pr. 31.12

5 681

5 850

5 630

Antall gjenlevende med stønad til barnetilsyn pr. 31.12

430

430

430

Gjennomsnittlig pensjon i alt, kroner

89 483

92 060

91 240

Gjennomsnittlig grunnpensjon i alt, kroner

39 440

40 550

38 340

Gjennomsnittlig tilleggspensjon i alt, kroner

47 651

49 050

47 220

Gjennomsnittlig særtillegg, kroner

13 537

14 310

9 800

Gjennomsnittlig stønad til barnetilsyn, kroner

18 850

18 730

17 910

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2009 og kan derfor avvike fra plantallene i St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Plantall tidligere familiepleiere

2008

20091

2010

Antall pensjonister pr. 31.12.

126

124

122

Gjennomsnittlig pensjon i alt, kroner

130 197

138 530

141 990

Gjennomsnittlig grunnpensjon, kroner

67 075

70 200

70 460

Gjennomsnittlig særtillegg, kroner

63 008

72 630

79 891

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2009 og kan derfor avvike fra plantallene i St. prp. nr. 1 (2008-2009).

Plantall barnepensjon

2008

20091

2010

Antall barnepensjonister pr. 31.12

13 377

13 150

12 930

Gjennomsnittlig pensjon

26 657

27 550

27 440

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2009 og kan derfor avvike fra plantallene i St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Det var 22 904 gjenlevende ektefeller med grunnpensjon ved utgangen av 2008, og prognosene som ligger til grunn for budsjettforslaget viser at antall gjenlevende ektefeller vil være rundt 22 510 ved utgangen av 2009 og 22 130 ved utgangen av 2010. Anslagene bygger på Statistisk sentralbyrås prognoser for antall kvinner i aldersgruppen 50-66 år. Antall tidligere familiepleiere var 126 ved utgangen av 2008, og ventes å bli 124 personer ved utgangen av 2009 og 122 ved utgangen av 2010. Antallet barnepensjonister var 13 377 ved utgangen av 2008, og ventes å bli 13 150 ved utgangen av 2009 og 12 930 ved utgangen av 2010. Gjennomsnittlig pensjonsbeløp for barnepensjonister har vært på om lag 38 pst. av grunnbeløpet de siste årene, og antas å reduseres noe i 2009 og 2010.

Det foreslås bevilget 1 270 mill. kroner for 2010.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Tilleggspensjon gis til gjenlevende ektefeller og de barnepensjonistene som har mistet begge foreldrene. Andelen gjenlevende ektefeller med tilleggspensjon var 98 pst. ved utgangen av 2008, og har vært stabilt de siste årene. Gjennomsnittlig tilleggspensjon, regnet i fast G, har imidlertid gått noe ned.

Det foreslås bevilget 1 025 mill. kroner for 2010.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Særtillegg kan gis til alle kategorier gjenlevende. Av barnepensjonistene er det rundt 160 personer som mottar denne ytelsen. Alle tidligere familiepleiere mottar særtillegg. Fra 1. mai 2009 utgjør fullt særtillegg 97 pst. av grunnbeløpet. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av trygdetid, blir også særtillegget redusert tilsvarende.

Det foreslås bevilget 97 mill. kroner for 2010.

Post 74 Utdanningsstønad

Utdanningsstønad gis til gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere etter samme bestemmelser som for enslig mor eller far. Utgiftene til utdanningsstønad vil være avhengig av antall gjenlevende totalt, arbeidsmarkedet, det generelle utdanningsnivået, valg av utdanningstype mv. Dette er forhold som til dels er vanskelige å forutsi.

Det foreslås bevilget 1,35 mill. kroner for 2010.

Post 75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Stønad til barnetilsyn gis til gjenlevende ektefeller etter samme bestemmelser som for enslig far eller mor, jf. kap. 2620.

Det foreslås bevilget 10 mill. kroner for 2009.

Kap. 2686 Gravferdsstønad

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Gravferdsstønad, overslagsbevilgning

129 611

130 000

150 000

Sum kap. 2686

129 611

130 000

150 000

Post 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning

Innledning

Gravferdsstønad kan gis når et medlem i folketrygden dør, jf. folketrygdloven kapittel 7. Formålet med gravferdsstønaden er å kompensere for utgifter til gravferd. Denne stønaden ytes også når dødsfallet gjelder forsørget ektefelle eller barn under 18 år som oppholder seg i landet, selv om de ikke er medlemmer i folketrygden.

Hovedtrekk ved regelverket

De fleste dødsbo har tilstrekkelig med midler til en verdig begravelse. Gravferdsstønaden er nå behovsprøvd (med unntak for barn under 18 år), og utgjør maksimalt 18 744 kroner. Når avdøde etterlater seg ektefelle, gis det et fribeløp for finansformue tilsvarende maksimal stønad. Størrelsen på stønaden fastsettes av Stortinget. I tillegg kan det gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til transport av båre ut over 10 pst. av gravferdsstønaden (1 874 kroner) dersom båren med den avdøde må transporteres lengre enn 20 km. Nødvendige utgifter til gravlegging av dødfødte barn dekkes med opptil 18 744 kroner.

Ved dødsfall under opphold utenfor landet kan det i visse tilfeller ytes gravferdsstønad etter særskilte regler.

Formue skal dokumenteres ved sist innsendte selvangivelse eller siste likningsutskrift.

Resultatrapport

Utgiftene til gravferdsstønad i 2008 var på 129,6 mill. kroner. Av dette ble det utbetalt 64,9 mill. kroner til behovsprøvd gravferdsstønad, 55,6 mill. kroner til båretransport, 9,0 mill. kroner til gravferd for dødfødte barn og 0,1 mill. kroner til gravferdsstønad i utlandet.

Behovsprøvd gravferdshjelp 2004, 2007-2008

År

Utgifter, mill. kroner

Antall mottakere

Mottakere i pst. av antall døde

Gjennomsnittlig beløp, kroner

Maksimal sats, kroner

2004

61,5

4 865

11,8

12 649

15 540

2007

62,9

4 379

10,4

14 360

17 212

2008

64,9

4 315

10,3

15 050

17 952

I 2008 mottok 4 315 personer behovsprøvd gravferdsstønad, mot 4 379 i 2007. Andelen dødsfall hvor det ble gitt behovsprøvd gravferdsstønad var 10,3 pst. I tillegg ble det i 2008 utbetalt stønad til båretransport for 12 284 personer og gravferdsstønad for 855 dødfødte barn.

Budsjettforslag for 2010

Det foreslås at den behovsprøvde gravferdsstønaden økes fra opptil 18 744 kroner til opptil 19 344 kroner. Det forslås bevilget 150 mill. kroner på post 70 for 2010.

Programkategori 29.90 Diverse utgifter

Utgifter under programkategori 29.90 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

2690

Diverse utgifter

187 536

260 000

250 000

-3,8

Sum kategori 29.90

187 536

260 000

250 000

-3,8

Utgifter under programkategori 29.90 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

70-89

Andre overføringer

187 536

260 000

250 000

-3,8

Sum kategori 29.90

187 536

260 000

250 000

-3,8

Kap. 2690 Diverse utgifter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Sykestønadsutgifter i utlandet

65 452

155 000

125 000

77

Pasienter fra gjensidighetsland mv.

122 084

105 000

125 000

Sum kap. 2690

187 536

260 000

250 000

Post 70 Sykestønadsutgifter i utlandet

Posten gjelder stønad til helsetjenester i utlandet for personer som omfattes av bestemmelsene i folketrygdloven § 5-24.

De grupper som kommer inn under stønadsreglene er bl.a. sjøfolk på norske skip i utenriksfart, norske statsborgere som er statens lønnede tjenestemenn i utlandet, norske studenter i utlandet og utsendte arbeidstakere. Turister omfattes ikke av reglene.

Nødvendige utgifter til ambulansetransport og til opphold og behandling i helseinstitusjon dekkes fullt ut. Det betales egenandel for legebehandling, tannlegebehandling for sykdom, fysioterapi, behandling hos psykolog og for viktige legemidler. Utgiftene refunderes i hovedsak av HELFO Utland.

Utenlandsboende pensjonister, med rettigheter etter norsk folketrygd, gis stønad etter de bestemmelser som gjelder for tilsvarende behandling i Norge, men med de særregler at utgiftene dekkes etter særskilte satser, og at utgifter til sykehusopphold dekkes med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget. For 2010 er det maksimale stønadsbeløpet foreslått til 3000 kroner pr. døgn. Ambulansetransport dekkes fullt ut.

HELFO Utland har inngått avtaler med enkelte utenlandske selskaper om administrasjon av refusjon for helsetjenester for en del medlemmer som omfattes av folketrygden og oppholder seg i USA og Australia, så som studenter, arbeidstakere i utenrikstjenesten og krigspensjonister. Departementet har gitt forskrift som avskjærer retten til medisinsk stønad fra trygden for personer som er sikret rett til dette etter gjensidighetsavtale med annet land. Dette har gitt betydelig reduksjon i folketrygdens utgifter til helsetjenester i utlandet.

Posten omfatter også refusjon for utgifter til helsetjenester som medlemmer av norsk trygd har mottatt i utlandet (EØS-land og Sveits) etter hhv. EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen.

Utgiftene var 63 mill. kroner i 2008, mens det er bevilget 200 mill. kroner for 2009. Normalt blir utbetalinger som gjelder landoppgjør i EØS, regnskapsført i desember det angjeldende år, evt. i januar det påfølgende år. I 2009 ble det utbetalt landoppgjør for 2008, og forslaget til bevilgning i 2009 er derfor høyere enn utgiftene i 2008.

Det foreslås bevilget 125 mill. kroner for 2010.

Post 77 Pasienter fra gjensidighetsland mv.

Posten omfatter utgifter for utenlandske pasienter som behandles i Norge, og som kommer fra EØS-land, og land vi har gjensidig avtale med om dekning av utgifter. Posten dekker også utgifter til behandling i Norge av stønadsberettigede nordmenn bosatt i utlandet.

Utgiftene var 122 mill. kroner i 2008, mens det foreslås bevilget 125 mill. kroner for 2010.

Kap. 5701 Diverse inntekter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Diverse inntekter

207 528

175 000

295 100

03

Hjelpemiddelsentraler m.m.

34 229

38 000

30 000

71

Refusjon ved yrkesskade

909 686

1 035 000

1 090 000

73

Refusjon fra bidragspliktige

469 613

495 000

390 000

74

Refusjon medisinsk behandling

2 904

2 800

6 000

80

Renter

128 333

10 000

1 700

85

Innfordret misbruk av dagpenger

70 169

55 000

86

Innfordret misbruk av attføringsytelser

25 900

11 100

Sum kap. 5701

1 848 362

1 821 900

1 812 800

Post 02 Diverse inntekter

Post 02 består i det vesentligste av følgende inntekter:

  • Renter og avdrag på attføringslån

  • Tilbakebetaling på grunn av for mye utbetalt til leger

  • Tilbakebetaling på grunn av for mye utbetalt til stønadsmottakere

  • Avdrag bidragslån

  • Prosjektinntekter

  • Andre refusjoner og inntekter

Fra 2010 foreslås innfordret misbruk av dagpenger og attføringsytelser ført opp under kap. 5701, post 02 Diverse inntekter, jf. omtale under kap. 5701, post 85 Innfordret misbruk av dagpenger og post 86 Innfordret misbruk av attføringsytelser.

For 2010 budsjetteres det med 295,1 mill. kroner.

Post 03 Hjelpemiddelsentraler m.m.

Posten omfatter bl.a. salg av hjelpemidler og biler.

For 2010 budsjetteres det med 30 mill. kroner.

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bakgrunn

En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65.

Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats/refusjonssats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne. Refusjonssatsen skal således avspeile forholdet mellom trygdens utgifter og erstatningsutbetalingene, men tar ikke sikte på å få dekket de faktiske trygdeutgifter i de enkelte yrkesskadetilfeller.

Av praktiske grunner følger oppgjørsåret kalenderåret, men forsikringsselskapene kan først ha oppgjøret ferdig beregnet og utbetalt 1. mars i det etterfølgende året. Fra 1. januar, fram til forfall 1. mars, blir selskapene belastet renter i henhold til dagslånsrenten i Norges Bank.

Nærmere om folketrygdens utgifter og refusjonsinntekter ved yrkesskade

Folketrygdens faktiske utgifter ved yrkesskade er langt større enn beløpet som blir refundert. Dette skyldes at stønadsarter, i hovedsak korttidsytelser som sykepenger og utgifter til helsetjenester, er holdt utenfor refusjonsordningen. Refusjonsordningen omfatter heller ikke enkelte persongrupper som hører inn under det offentliges ansvar, som for eksempel skoleelever og innsatte i fengsler.

I tabellen nedenfor framgår de faktiske refusjonsinnbetalinger som folketrygden har fått fra forsikringsselskapene til og med juni 2009.

Refusjonsinnbetalinger fra forsikringsselskapene

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Inntekt

698

722

831

878

913

875

932

910

970

Utgifter til tilfeller med uførepensjon er de største utgiftene. Nye uførepensjonister med årsak yrkesskade i 2006 i folketrygden var 619 personer, hvorav 533 personer med skadetidspunkt etter 1990. Det vil si etter at refusjonsordningen ble innført. I 2005 var tilsvarende tall 741 personer, hvorav 624 personer med skadetidspunkt etter 1990.

Refusjonssatsen har vært fastsatt til 120 pst. av erstatningsutbetalingene siden 1991, da ordningen ble innført. Departementet vil bemerke at refusjonsordningen bygger på en forenklet modell basert på at man medregner de kapitaliserte uføreytelser fullt ut i beregningsgrunnlaget, mens andre trygdeytelser ikke medregnes. Refusjonssatsen beholdes uendret på 120 pst. av erstatningsutbetalingene også i 2010.

For 2010 budsjetteres det med 1 090 mill. kroner.

Post 73 Refusjon bidragspliktige

Arbeids- og velferdsetaten kan utbetale forskudd i de saker der den bidragspliktige ikke betaler bidraget i rett tid, betaler for lite eller ikke betaler. Det kan også betales forskudd dersom bidrag av ulike grunner ikke er fastsatt. Før forskudd blir utbetalt skjer en automatisk kontroll av om bidrag er innbetalt, og med hvilket beløp. Etter utbetaling av forskudd vil det bli tatt refusjon i innbetalt bidrag for samme periode, maksimalt tilsvarende det beløp som er utbetalt i forskudd.

I saker med bidrag lavere enn forskuddet, vil forskuddet dekke mellomlegget mellom eventuelt betalt beløp og forskuddsbeløpet.

I 2008 ble det innbetalt 470 mill. kroner fra bidragspliktige.

For 2010 anslås inntektene på kap. 5701, post 73, å bli på 390 mill. kroner.

Post 74 Refusjon medisinsk behandling

Denne posten omfatter refusjon fra utlandet for pasienter som har fått medisinsk behandling i Norge etter EØS-avtalen.

For 2010 budsjetteres det med 6 mill. kroner.

Post 80 Renter

Posten gjelder vesentlig renteinntekter av bankinnskudd og av lån og innskudd for kontorlokaler.

For 2010 budsjetteres det med 1,7 mill. kroner.

Post 85 Innfordret misbruk av dagpenger

Det vises til omtale under kap. 2541 Dagpenger.

Kap. 5701, post 85 Innfordret misbruk av dagpenger foreslås overført til kap. 5701, post 02 Diverse inntekter fra 2010.

Post 86 Innfordret misbruk av attføringsytelser

Det vises til omtale under kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring.

Kap. 5701, post 86 Innfordret misbruk av attføringsytelser foreslås overført til kap. 5701, post 02 Diverse inntekter fra 2010.

Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

2541

Dagpenger

4 375 600

5 103 000

13 140 000

157,5

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

476 063

320 000

850 000

165,6

Sum kategori 33.30

4 851 663

5 423 000

13 990 000

158,0

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

70-89

Andre overføringer

4 851 663

5 423 000

13 990 000

158,0

Sum kategori 33.30

4 851 663

5 423 000

13 990 000

158,0

Kap. 2541 Dagpenger

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Dagpenger, overslagsbevilgning

4 375 600

5 103 000

13 140 000

Sum kap. 2541

4 375 600

5 103 000

13 140 000

Allmenn omtale

Dagpenger under arbeidsløshet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake i arbeid. Personer som har tapt arbeidsinntekt og fått arbeidstiden redusert, kan ha rett til dagpenger under arbeidsledighet dersom de oppfyller kravet om tidligere arbeidsinntekt av en viss størrelse. Utformingen og praktiseringen av dagpengesystemet er en del av den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved at det stilles krav om at man skal være reell arbeidssøker. Dette forutsetter aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Arbeidstakere som permitteres kan på bestemte vilkår og i en avgrenset periode motta dagpenger. Det legges vekt på en rask behandling av dagpengesøknader og en rask utbetaling av dagpenger.

Rapport

I 2008 mottok gjennomsnittlig 28 300 personer dagpenger, noe som er en nedgang på 12 pst. sammenliknet med 2007. Antall dagpengemottakere økte mot slutten av 2008, og veksten tiltok i 1. halvår 2009. I 1. halvår 2009 var det gjennomsnittlig om lag 58 600 dagpengemottakere, noe som er i overkant av en fordobling sammenliknet med samme periode i 2008.

Utgiftene til dagpenger var både i 2007 og i 2008 tilnærmet 4,4 mrd. kroner. I 1. halvår 2009 summerte utgiftene over dagpengekapitlet seg til 4,8 mrd. kroner. Dette er over en fordobling av utgiftene sammenliknet med 1. halvår 2008.

En redegjørelse for utviklingen i antall dagpengemottakere er gitt under pkt. 3 Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer på arbeids- og velferdsområdet. Det vises også til omtale av dagpengeordningen i gjennomgangen av arbeids- og velferdspolitikken under delmål 1 Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Budsjettforslag for 2010

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Dagpengebevilgningen for 2009 er økt til 10 500 mill. kroner etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. For 2010 foreslås en dagpengebevilgning på i alt 13 140 mill. kroner. Til grunn for forslaget ligger utsikter til høyere arbeidsledighet i 2010 sammenliknet med 2009.

For å gjøre det lettere for bedriftene å holde på kompetanse i en periode med lavere etterspørsel etter arbeidskraft har Regjeringen i løpet av 1. halvår 2009 foretatt viktige endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket. Bedriftenes arbeidsgiverperiode er redusert fra ti til fem dager ved minst 40 pst. permittering, maksimal periode med dagpenger under permittering er økt fra 30 til 52 uker, og kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering er redusert fra 50 til 40 pst. Dette innebærer isolert sett økte utgifter til dagpenger på om lag 540 mill. kroner i 2010. Med bakgrunn i forventet vekst i ledigheten i 2010 viderefører Regjeringen regelverksendringene inntil videre i 2010.

Videreføringene som presenteres ovenfor er inkludert i utgiftsanslaget, jf. også omtale under delmål 3 Virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

22 129

15 000

65 000

03

Refusjon for dagpenger fra EØS-land

3 301

3 400

2 600

Sum kap. 5705

25 430

18 400

67 600

Budsjettforslag for 2010

Post 01 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Arbeids- og velferdsetaten kan forskuttere lønnsgarantimidler i form av dagpenger dersom vilkårene for dekning gjennom lønnsgarantiordningen er tilstede. Arbeids- og velferdsetaten fremmer krav i konkursboet for utbetalte dagpenger når det blir klart at det vil bli utbetalt lønnsgarantimidler til arbeidstaker. Refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgarantikrav ved konkurs inntektsføres under kapitlet.

Basert på erfaringstall fra 2008 og utviklingen i antall konkurser hittil i 2009 er inntektene under post 01 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs anslått til 65 mill. kroner i 2010.

Post 03 Refusjon av dagpenger fra EØS-land

Arbeids- og velferdsetaten utbetaler dagpenger til EØS-borgere med dagpengerettigheter fra andre EØS-land mens de søker arbeid i Norge. Arbeids- og velferdsetaten søker i etterkant refundert sitt utlegg fra den enkeltes hjemland.

Inntektene under post 03 Refusjon av dagpenger fra EØS-land er anslått til 2,6 mill. kroner i 2010.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning

476 063

320 000

850 000

Sum kap. 2542

476 063

320 000

850 000

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter for staten i henhold til lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. Målsettingen er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke kan dekkes pga. arbeidsgivers konkurs. Ordningen dekker i utgangspunktet alle arbeidsforhold hvor det betales arbeidsgiveravgift til folketrygden. Selvstendige næringsdrivende og oppdragsmottakere er ikke dekket av ordningen. I tillegg til skriftlig søknadsbehandling innebærer også lønnsgarantiarbeidet muntlig informasjon og veiledning om garantiordningen til bl.a. arbeidstakere, bobestyrere og tingretter.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengig. Antall konkurser på landsbasis, antall ansatte, ansiennitet og lønnsnivå i de bedrifter som rammes av konkurs, påvirker utbetalingenes samlede størrelse. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innbetaling av dividende.

Utbetalingene ett år referer seg i hovedsak til innkomne saker utbetalingsåret, samt innkomne saker foregående år. Nivået på utbetalingene i det enkelte bo vil også avhenge av andre underliggende forhold som næringssammensetningen av konkurser, varierende lønnsforhold i de enkelte bransjene, ulik antall ansatte i de enkelte bransjer etc.

Rapport 2008

Antall åpnede konkurser og konkurser med utbetaling fra lønnsgarantien

År

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Antall konkurser

5 072

4 297

3 502

3 032

2 845

3 637

Herav med lønnsgaranti

2 260

1 868

1 691

1 373

1 290

1 676

Etter en lengre periode med nedgang i antall konkurser årlig ble det i 2008 åpnet 3537 konkurser. Dette utgjør en økning på 28 pst. i forhold til 2007. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det har vært et en økning i antall konkurser på 70 prosent i 4. kvartal 2008 sammenliknet med tilsvarende periode 2007. Antall konkurser i 1. kvartal 2009 er 1 347 som utgjør en økning på 80 pst. sammenlignet med 1. kvartal 2008.

Bygg – og anlegg, varehandel, omsetning og utleie av eiendom, hotell- og restaurantbransjen er de områder hvor det er flest konkurser. Selv om veksten i antall konkurser økte med 80 pst. i forhold til 1. kvartal 2008, dvs. før omslaget i norsk økonomi, viser veksten i antall konkurser en avtagende trend når en sammenligner kvartal for kvartal gjennom året. Fra 4. kvartal 2008 til 1. kvartal 2009 økte således antall konkurser med om lag 20 pst.

I 2008 kom det inn 1 676 nye saker/bo til lønnsgarantiseksjonen. Dette er oppgang på om lag 30 pst. i forhold til samme periode i 2007. Dersom en ser isolert på første kvartal 2009 kom det inn 673 nye saker til lønnsgarantiseksjonen, en vekst på 76 pst. i forhold til samme periode i 2008.

Budsjettforslag for 2010

Utviklingen i antall konkurser i 2009 og i langtidsperioden frem mot 2013 er svært usikker. Etter fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2009 har utviklingen i norsk økonomi har vært noe bedre enn forventet. I budsjettforslaget for 2010 er det lagt til grunn at antall konkurser vil ligge svært høyt også i 1. halvår 2010 for deretter å reduseres svakt i løpet av 2. halvår 2010. Ut fra den forventede utviklingen på arbeidsmarkedet og prognoser om utviklingen i økonomien anslås det at de samlede utbetalingene vil være i størrelsesorden 850 mill. kroner i 2010.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Dividende

18 841

100 000

235 000

Sum kap. 5704

18 841

100 000

235 000

Post 02 Dividende

Dividenden kan til en viss grad ses i sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjon i boene. Innbetalingene relaterer seg både til både innværende og tidligere års utbetalinger. Det er således et betydelig etterslep i dividenden i forhold til utbetalingene.

Som følge av lavere utbetalinger til konkursbo i 2006 og 2007 og i 1. halvår 2008 ble det også et fall i dividendeinnbetalingene. I 2007 og 2008 ble det innbetalt dividende på henholdsvis 103 og 77 mill. kroner.

Anslag for 2010:

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen forventes å øke betydelig i 2009 og 2010 på bakgrunn av veksten i antall konkurser, og deretter å reduseres noe. Med bakgrunn i prognosene for utbetalingene gjennom ordningen i 2009 og 2010 anslås en dividendeinngang på 235 mill. kroner i 2010.

Resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Strategiske mål

Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes medvirkning, medbestemmelse og behov for vern og trygghet, og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet.

Med bakgrunn i Regjeringens mål på området er det formulert følgende hovedmål:

Et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte.

Arbeidstakere i Norge skal ikke bli syke eller skadet som følge av forhold ved arbeidet og arbeidsplassen. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøforholdene og sikkerheten er tilfredsstillende og forsvarlig slik at arbeidstakernes helse og arbeidsevne ivaretas også i et langsiktig perspektiv. Arbeidstakerne har både rett og plikt til å medvirke til dette. Dette innbærer at arbeidsgivere må drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for å hindre at forhold ved arbeidet og arbeidsplassen forårsaker sykdom eller skader på mennesker, ytre miljø og materielle verdier. Forebygging av sykdom, skade og ulykker og tilrettelegging, står sentralt i dette arbeidet. I petroleumsvirksomheten er det nødvendig med sterkt fokus på forbygging av storulykker.

Myndighetenes strategi er å bidra til at virksomheten driver et systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og hovedvirkemidlene er regelverk, tilsyn, veiledning, kunnskapsutvikling og samarbeid. For å oppnå best mulig effekt av det forebyggende arbeidet, gjennomfører arbeidsmiljømyndighetene et risikobasert tilsyn. Med begrensete ressurser er det viktig å prioritere de yrkesgrupper, bransjer, aktiviteter og virksomheter hvor risikoen for arbeidsrelaterte helseskader, ulykker og storulykker er størst. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og petroleumslovens krav om forsvarlig virksomhet.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Ansvarsområdet omfatter:

  • arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv, på land og på norsk kontinentalsokkel. Dette omfatter bl.a. ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, enkeltbestemmelser i petroleumsloven, begge med tilhørende HMS-forskriftsverk.

  • arbeidstvistloven, lov om lønnsnemnd i arbeidstvister, regelverk om medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven, samt lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Sistnevnte er et viktig virkemiddel i innsatsen mot sosial dumping.

  • innsats for arbeidstakerrettigheter i andre land. Dette følger bl.a. av vårt ansvar for ivaretakelse av Norges forhold til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), herunder deltaking i og oppfølging av vedtak fra ILOs årlige arbeidskonferanse, ILOs styre og ILO-fagmøter.

  • Ivaretakelse av Norges internasjonale forpliktelser på arbeidsrett- og arbeidslivsområdet i henhold til EØS-avtalen, ILO-konvensjoner og andre FN-konvensjoner og Europarådets konvensjoner.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene bidrar gjennom forebyggende innsats også for å unngå skade på ytre miljø. Barrierer som etableres for å forebygge og unngå hendelser som skader mennesker og forebygge storulykker vil også forebygge skader på ytre miljø. Unntaksvis kan det oppstå motstridende interesser mellom hensynet til beskyttelse av arbeidstakere og beskyttelse av ytre miljø. Kunnskap om at det foreligger slike muligheter for motstridende sektorinteresser forutsetter godt samarbeid og god koordinering mellom ansvarlige myndigheter. Både helsemessige og miljømessige data må innarbeides i risikovurderinger og tiltak.

Etater på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Underliggende etater

  • Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven blir overholdt. Arbeidstilsynet har også oppgaver knyttet til enkelte andre lover, bl.a. ferieloven og deler av tobakkskadeloven. Utlendingsloven og allmenngjøringsloven gir Arbeidstilsynet ansvar og myndighet for å føre tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere. Arbeidstilsynet er pålagt oppgaven med å koordinere det samlede HMS-tilsynet i norsk arbeidsliv utenom i petroleumssektoren.

  • Petroleumstilsynet fører tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på sokkelen, ved nærmere angitte anlegg på land, gasskraftverk og CO2-håndtering fra disse. Petroleumstilsynet er videre pålagt oppgaven med å koordinere det samlede HMS-tilsynet med petroleumssektoren. Tilsvarende som for Arbeidstilsynet gir utlendingsloven og allmenngjøringsloven Petroleumstilsynet ansvar og myndighet for å føre tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere.

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og -helse, og utvikler og formidler kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse gjennom forskning, utredning, opplæring og informasjon. Instituttet samarbeider nært med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) er en del av Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Tilknyttede etater(administrativt ansvar)

  • Riksmeklingsmannen skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene med å unngå konflikt, og dermed bevare arbeidsfreden.

  • Arbeidsretten behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistlovens og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

  • Rikslønnsnemnda behandler i hovedsak tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler som blir henvist til den når det gripes inn i arbeidskonflikter med tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse fra Rikslønnsnemnda får virkning som tariffavtale mellom partene.

  • Tariffnemnda fastsetter forskrifter som innebærer at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for utenlandske arbeidstakere og uorganiserte norske arbeidstakere, såkalt allmenngjøring av tariffavtaler.

  • Bedriftsdemokratinemnda har myndighet til å gjøre unntak fra lov og forskrifter om ansattes rett til representasjon i selskapers styrende organer. Nemnda er også gitt myndighet til å etablere fellesordninger (konsernordninger) og avgjøre klager i forbindelse med valg til styringsorganene.

  • Tvisteløsningsnemnda behandler visse tvister etter arbeidsmiljøloven, herunder tvist om rett til redusert arbeidstid og fleksibel arbeidstid, tvist om rett til fritak fra nattarbeid, overtidsarbeid og merarbeid, tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte, tvist om rett til permisjon, herunder utdanningspermisjon og permisjon i tiknytning til fødsel.

Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer

Arbeidsmiljø- og sikkerhetstilstanden i Norge er i hovedtrekk god. Et flertall av arbeidstakerne arbeider under forsvarlige forhold og det drives et forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid i stadig flere virksomheter. På tross av dette er det store utfordringer knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet. Antallet alvorlige arbeidsulykker ligger fortsatt på et høyt nivå. Særlig utsatte næringer er landbruk, skogbruk og bygg og anlegg. Vi har fortsatt et betydelig omfang av sykdom og skade som har sin årsak i arbeidsmiljøet ved at arbeidstakere blir utsatt for eksponering fra kjemikalier eller påkjenninger fra fysiske og ergonomiske faktorer. Det er også utfordringer knyttet til at arbeidstakere blir påført sykdom og skade som følge av psykiske og organisatoriske arbeidsmiljøbelastninger. Det er videre svært viktig å ha et kontinuerlig fokus på forebygging av storulykker i petroleumsvirksomheten. Dagens situasjon med konjunkturnedgang vil også kreve årvåkenhet med hensyn til mulig økt press på sikkerhet, arbeidsmiljø og arbeidstakerrettigheter. Det er derfor viktig at tilsynsetatene klarer å påvirke virksomhetene til å ta på alvor det ansvar de har, og at virksomhetene forebygger og reduserer ulykker og helseskader samt reduserer risikoen for sosial dumping. Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere skal ha god helse og arbeidsevne også når man nærmer seg pensjonsalderen slik at hver enkelt har en reell valgmulighet i forhold til å fortsette i arbeidslivet eller ta ut pensjon. Med betydelige utfordringer knyttet til arbeidsrelatert sykdom og skade og med store bransjevise forskjeller knyttet til uførepensjonering, er det viktig å jobbe for å skape et arbeidsliv som forebygger og inkluderer slik at arbeidstakere kan ha et trygt og meningsfylt arbeid også i senioralder.

Arbeidsrelatert sykdom

Sykefraværet varierer svært mye mellom sektorer og mellom enkeltvirksomheter innen sektorene. Legemeldt sykefravær er høyest innen helse- og sosialtjenester, transport og kommunikasjon, varehandel, bygg- og anleggsvirksomhet, hotell- og restaurantvirksomhet, industri- og bergverksdrift. Det er stor grad av usikkerhet knyttet til hvor stor andel av sykefraværet som er arbeidsrelatert. Enkelte forskere mener at så mye som 50 pst. av langtidssykefraværet kan være arbeidsrelatert. I Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø i 2006 svarte anslagsvis 20 pst., som hadde hatt et sykefravær på minst 14 dager det siste året, at årsaken til fraværet var helseplager som helt eller delvis skyldtes jobben. Andelen var omtrent av samme størrelsesorden som i 2003.

Utviklingen de senere år viser at det blir stadig flere sykemeldte med psykiske lidelser. For en del lidelser og diagnoser kan sykefraværet skyldes kombinerte virkninger av arbeidsmiljø og livsstil. For andre lidelser, som visse typer yrkesbetinget kreft, kan sammenhengene med arbeidet være lettere å påvise. Det er et viktig mål å forbedre kunnskapsgrunnlaget med hensyn til hva som skal til for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Uansett hvilke årsaker som ligger bak sykefraværet er arbeidsplassen en viktig arena for forebygging av sykdom og tilrettelegging med sikte på å unngå utstøting fra arbeidslivet og uførepensjonering.

For nærmere informasjon og statistikk om sykefravær og uføre, vises det til tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer under resultatområde 2 Arbeid og Velferd.

Dette understreker viktigheten av å stimulere virksomhetene til et forebyggende og systematisk HMS-arbeid og å påvirke virksomhetene til å tilrettelegge arbeidsforholdene så tidlig som mulig når sykdom, skade eller lignende først har oppstått.

For arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene er det en hovedutfordring å bidra til at virksomhetene jobber forebyggende for å hindre at sykdom og sykefravær oppstår.

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser har gjennom flere år vært de klart største diagnosegruppene bak langtidsfravær og uførepensjonering. Muskel- og skjelettlidelser bidrar til over 40 pst. av det samlede langtidsfraværet.

Forskning viser at muskel- og skjelettplager kan ha sammenheng med både organisatoriske, psykososiale og ergonomiske/fysiske forhold. Årsakssammenhengene er sammensatte og krever en helhetlig og tverrfaglig tilnærming.

Statens arbeidsmiljøinstitutts rapport for 2008 konkluderer med at arbeidsforhold har betydning for utvikling av muskel- og skjelettlidelser. Forskningen legger vekt på fysiske og ergonomiske forhold som gir høy risiko for muskel- og skjelettlidelser. Vedvarende tungt fysisk arbeid, tunge løft, ensidig gjentakende arbeid og arbeid med løftede armer og store leddutslag gir økt risiko for muskel- og skjelettlidelser. Videre påpekes det at organisatoriske og psykososiale forhold som lav kontroll over egne arbeidsoppgaver, lite støtte fra nærmeste leder, stor nedbemanning og lav jobbtilfredshet kan gi muskel- og skjelettlidelser.

Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer kan også føre til psykiske lidelser. Utviklingen viser stadig flere sykemeldte med psykiske lidelser. Tall fra 2008 viser at 20 pst. er sykemeldt på grunn av psykiske lidelser. Forskningen legger vekt på sammenhengen mellom krav, kontroll og støtte. Anstrengende jobber, med høye psykiske/mentale krav og lite påvirkningsmuligheter på egen tid og arbeidsutførelse, medfører den største risikoen for negativt stress og sykefravær. Sosial støtte fra kollegaer og/eller ledelse blir sett på som en motvirkende faktor som minsker negativt stress og risiko for sykefravær. Andelen jobber med denne typen krav til ansatte har vært økende. I analysene av Levekårsundersøkelsen 2006 fant NOA at en del grupper i undervisnings- og helsesektoren utmerket seg spesielt med høye krav i jobben og lav grad av kontroll over egen arbeidssituasjon.

Mobbing og trakassering er en alvorlig belastning for de som rammes og kan gi langtidseffekter i form av sterkt redusert helse og funksjonsevne. Både fra myndighetenes og partenes side er et aktivt og systematisk arbeid for profesjonell håndtering av konflikter, varslingssaker og mobbing, viktig for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv.

For arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene er det en hovedutfordring å bidra til at virksomhetene forebygger helseproblemer gjennom å ivareta de aspektene ved arbeidsmiljøet som er særlig relevante, det vil si de ergonomiske/fysiske og de psykososiale/organisatoriske forholdene. Det er videre viktig å styrke virksomhetenes kunnskap og kartlegging av psykososiale og organisatoriske arbeidsforhold.

Luftveissykdommer, hudsykdommer og yrkesrelatert kreft

Luftveissykdommer, hudsykdommer og yrkesrelatert kreft kan i flere tilfeller spores tilbake til kjemisk eksponering i arbeidsmiljøet. Det er fortsatt et alvorlig problem i deler av det norske arbeidslivet at arbeidstakere utsettes for helsefare ved kjemisk eksponering. Å motvirke dette er utpekt som satsingsområde, både i Norge og i EU. I følge Statens arbeidsmiljøinstitutt viser internasjonale vitenskapelige studier at om lag 15 pst. av KOLS- og astmatilfeller hos voksne menn skyldes arbeidsmiljøet. I Levekårsundersøkelsen for 2006 angir om lag 8 pst. av arbeidstokken å være eksponert for støv, gass, damp eller hudirriterende stoffer i mesteparten av arbeidstiden.

Utfordringen for myndighetene er å bidra til å øke kunnskapsnivået om effekten av forurensning i arbeidsatmosfæren, dårlig luftkvalitet og helsefarlige stoffer. I tillegg skal myndighetene føre tilsyn med utforming av arbeidsprosesser og sikkerhetsrutiner og påse at luftkvalitet og inneklima er forsvarlig.

Dødsulykker og arbeidsskader

I 2008 omkom 51 personer som følge av ulykker i landbasert virksomhet utenom de petroleumsanleggene som er underlagt Petroleumstilsynets myndighetsområde. Det inntraff ingen dødsulykker i petroleumsvirksomheten i 2008. I 1. halvår i 2009 har Arbeidstilsynet registrert 20 dødsfall som følge av arbeidsulykker. I petroleumssektoren er det så langt i 2009, registrert et dødsfall etter fallulykke.

Antall arbeidsskader som er meldt til Arbeidstilsynet er redusert fra om lag 32 000 i 2000 til om lag 22 000 i 2007. Når det gjelder tallfesting av meldte arbeidsskader er det viktig å være oppmerksom på at underrapporteringen kan være betydelig. Ifølge NOA ved Statens arbeidsmiljøinstitutt er det beregnet at antall arbeidsskader som medfører legebehandling og/eller sykefravær ligger nærmere 80 000 tilfeller årlig.

På produksjonsinnretninger i petroleumsvirksomheten har frekvensen av alvorlige personskader fortsatt å avta også i 2008. Ulykkesfrekvensen i 2008 var statistisk signifikant lavere enn gjennomsnittet i forrige tiårsperiode. For flyttbare innretninger var imidlertid frekvensen av alvorlige personskader noe høyere i 2008 enn året før målt i forhold til arbeidstimer

Skader som følge av ulykker er et alvorlig problem særlig innen enkelte deler av arbeidslivet. Jordbruk og fiske, bergverk og industri, bygg- og anlegg samt deler av offentlig tjenesteyting, f.eks. hjemmebasert helseomsorg, har i flere år vært blant de mest ulykkesbelastede næringene.

Alvorlige hendelser med bl.a. dødsulykker og skader som utfall, er ofte relatert til mangelfull organisering og planlegging av arbeidet, ledelsesoppfølging og forståelse av risiko.

Det er en utfordring for tilsynsmyndighetene å skape forståelse for en bred og helhetlig tilnærming til arbeidet med sikkerhet og stimulere til risikovurdering og forebygging.

Særlig om sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten

Det har vært en positiv utvikling i petroleumsnæringen de siste fem årene. De fleste påpeker at det er mer fokus på HMS i forhold til tidligere, og at det er skapt en kultur for å jobbe sikkert. Det er en nedgang i hendelser i forhold til sentrale indikatorer, spesielt nevnes gasslekkasjer og brannhendelser.

Resultatene fra den årlige rapporten «Risikonivå i petroleumsvirksomheten» (RNNP) er helt sentrale i vurderingen av risiko for storulykke. En overordnet vurdering av storulykkesrisikoen viser en signifikant positiv utvikling for siste 3-årsperiode. Tidligere har nivået vært tilnærmet stabilt. I 2008 har det inntruffet flere hendelser med storulykkespotensial og granskning i ettertid viser bl.a. manglende kunnskap hos ledelsen og manglende granskning, oppfølging og læring i virksomhetene.

I et storulykkesperspektiv vil Petroleumstilsynet i tiden fremover stå overfor flere ulike sikkerhetsutfordringer bl.a. knyttet til teknisk tilstand på eldre installasjoner, manglende ledelsesinvolvering, endringer i aktørbildet og CO2-håndtering. Likeledes er det også utfordringer knyttet til risiko for arbeidsskader og -sykdom i petroleumssektoren.

Arbeidsinnvandring og sosial dumping

Arbeidsinnvandring dekker et viktig arbeidskraftbehov i Norge. Selv om utsiktene for norsk økonomi nå er svakere, er aktiviteten høy og innenfor enkelte bransjer er det fortsatt mangel på arbeidskraft. Anslag viser at det kan være mer enn 100 000 arbeidstakere fra de nye EØS-landene som arbeider enten for en norsk arbeidsgiver, er innleid eller på midlertidig oppdrag for utenlandsk virksomhet i Norge. De fleste arbeider fortsatt i byggebransjen og i landbruksnæringen. Samtidig viser utviklingen et økende antall arbeidsinnvandrere i bransjer som verfts- og verkstedsindustrien, helsesektoren, transport, renhold og hotell- og restaurantbransjen.

På landanleggene i petroleumsvirksomheten er det i lange perioder et stort innslag av utenlandske arbeidstakere, særlig i forbindelse med utvidelser og større prosjekter. Det er fortsatt behov for oppfølging fra myndighetenes side både med hensyn til lønnsforhold og arbeidstidsordninger.

St.meld. om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet

Departementet planlegger å legge frem en stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet innenfor departementets ansvarsområde i 2010. I meldingen ønsker departementet bl.a. å gi en bred omtale av ansettelsesforhold, arbeidstidsordninger, arbeidsmiljø- og sikkerhetstilstanden i norsk arbeidsliv. Tilstandsrapporten vil benytte de ferskeste data fra et bredt utvalg kilder, og vil således gi et oppdatert og detaljert bilde av forholdene. Tilstandsrapporten vil også ta sikte på å bidra til å gi et grunnlag for en felles forståelse blant sentrale aktører med hensyn til hva som er relevante utviklingstrekk og sentrale utfordringer på området.

Mål for arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet

Hovedmål

Delmål 2010

Et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte

1. Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering

2. Bidra til å redusere risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren

3. Bidra til å hindre sosial dumping nasjonalt og fremme et anstendig arbeidsliv globalt

4. Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsrett, arbeidsmiljøforhold og storulykkesrisiko

5. Sikre et forsvarlig og brukervennlig regelverk – herunder arbeidstakeres rettigheter og medbestemmelse

Delmål 1: Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering

Rapport og status

Rett belastning

Arbeidstilsynet gjennomførte i 2007 en kombinert informasjons- og tilsynskampanje kalt «Rett belastning» i samarbeid med de europeiske arbeidstilsynene. Kampanjen var rettet mot forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og tilrettelegging for ansatte som har fått muskelskader. Prosjektet ble i 2008 videreført som en løpende oppgave med grunnlag i den kompetanse- og metodeutvikling som skjedde i tilknytning til kampanjen. Virksomheter innen bygg- og anlegg, transport og varehandel (lager- og transportdelen) er besøkt. Tilsynet har vist at virksomhetene er flinkere til å vurdere risiko for akutt skade eller sykdom enn til å vurdere de langsiktige konsekvensene av uheldige arbeidsbelastninger. Påleggshyppigheten har vært høy (77 pst.), og tilsynet har således ført til aktiv handling i mange av virksomhetene. STAMI rapporterer videre at kampanjen «Rett belastning» har ført til økt bruk av bedriftshelsetjenesten.

God vakt!

Arbeidstilsynet videreførte i 2008 tilsynskampanjen «God vakt!» som retter seg mot arbeidsmiljøet i sykehus. Det er gjort nye tilsyn i de samme helseforetak og sykehus som ble besøkt i 2005 for å se om det er oppnådd forbedringer. Hovedkonklusjonen er at selv om det blir gitt nye pålegg, er det betydelige forbedringer siden 2005. Dette gjelder særlig etablering av verktøy for systematisk HMS, bedret status for vernetjenesten samt økt fokus på HMS. Samtidig er det avdekket at arbeidsbelastningen er ytterligere forverret hos flere av tilsynsobjektene siden 2005. Arbeidstilsynet har i 2009 fulgt opp dette bl.a. gjennom møter med de regionale helseforetakene.

Arbeidstilsynets sykefraværssatsing

I 2008 er i overkant av 20 pst. av tilsynene utført innenfor satsingsområdet forebygging av sykefravær, tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte.

Hovedaktiviteten har vært prosjektet «Forebygging av langtidssykefravær og økt inkludering ved et godt arbeidsmiljø». Prosjektet skal bidra til å omforme IA-avtalens forsterkede arbeidsmiljøfokus til praktiske tiltak ute i virksomhetene. Rundt 74 pst. av tilsynene har resultert i en eller flere reaksjoner.

En stor andel av reaksjonene er knyttet til at virksomhetene ikke har tilfredsstillende HMS-arbeid med fokus på tilrettelegging, og rutiner for oppfølging av arbeidstakere med redusert arbeidsevne eller sykefravær. I ca. to tredjedeler av de besøkte virksomhetene kjente de ansatte ikke til virksomhetens sykefraværsrutiner. I 2008 har tilsynene i prosjektet vært rettet mot bransjene varehandel, hotell og restaurant, renhold, helse- og sosialtjenesten og transport. Varehandel er den bransjen som har fått flest besøk, nesten 80 pst. av tilsynene.

Prosjektet har bidratt til å gjøre virksomheter og ansatte bedre i stand til å realisere IA-avtalens intensjoner, særlig er kunnskapen om arbeidsmiljølovens krav om tilrettelegging og oppfølging av sykemeldte økt. Flere virksomheter har etter gjennomført tilsyn fattet interesse for og inngått IA-avtale.

Arbeidstilsynet har erfart at det er et stort behov for å vektlegge virksomhetenes arbeid med forebygging av sykdom. Utstøtingen fra arbeidslivet har flere årsaker, de er sammensatte og kompliserte. Kompetansen til å følge opp arbeidsrelatert sykdom og årsaker til fravær er for lav og synes å være en medvirkende årsak til at flere arbeidstakere går ut i langvarig sykefravær.

Det har innenfor satsingsområdet også vært fokusert på om virksomheter som er pliktige til å ha bedriftshelsetjeneste faktisk har dette og bruker denne tjenesten på en hensiktsmessig måte.

Samhandling mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet om forebygging og oppfølging av sykefravær

Med utgangspunkt i Samhandlingsprosjektet er det etablert en rekke sentrale og lokale samarbeidsaktiviteter mellom Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten knyttet til forebygging og oppfølging av sykefravær. Samarbeidet gjelder felles veiledningsprosjekter og veiledningsmateriell overfor virksomhetene og avklaring/samkjøring av etatenes sanksjonsregimer samt utveksling av registerdata og annen informasjon og kompetanseutvikling. Samarbeidet er formalisert gjennom sentrale og regionale samarbeidsavtaler og årlige handlingsplaner og vil bli fulgt opp i etatenes løpende arbeid.

Så langt har samarbeidet bidratt til at etatene har økt kunnskapen om hverandres roller, at etatene har en mer helhetlig tilnærming overfor virksomhetene på området forebygging og oppfølging av sykefravær samt et mer felles budskap utad, bl.a. gjennom den nye veilederen om arbeidsgivers tilretteleggings- og oppfølgingsansvar.

3-2-1 = Sammen for et godt arbeidsmiljø

I tidsrommet 2008-2010 gjennomfører Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten i samarbeid med partene i arbeidslivet, et prosjekt rettet mot utvalgte bransjer for å fremme inkludering og hindre sykefravær (tidligere bransjeprosjektet). Det skal prøves ut om dialog og samarbeid mellom myndighetene og partene på bransjenivå kan resultere i at effektive arbeidsmiljø- og tilretteleggingstiltak blir identifisert og iverksatt på arbeidsplassene. Bransjene som er valgt ut til å delta i prosjektet er sykehjem og kjøtt- og fjørfeindustrien, og alle virksomhetene er tilknyttet intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv. Forprosjektet ble avsluttet våren 2008. Partene og myndighetene har gjennom utredningsfasen i fellesskap utviklet bransjespesifikke mål samt strategier og tiltak for å nå målsetningene. STAMI har videre gjennomført en nullpunktsundersøkelse for å få et utgangspunkt for vurderingen av om arbeidet i prosjektet har resultert i et bedre arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Utprøvingen av strategier og tiltak i virksomhetene startet opp i første kvartal 2009. Prosjektet har så langt tydeliggjort at økt satsing på mellomledersiktet er viktig. Unikt for prosjektet er også det sterke fokuset på partssamarbeidet i pilotvirksomhetene, og den støtten dette får fra de deltakende organisasjoner og myndigheter.

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet har utviklet en database for sammenstilling og analyse av eksisterende data fra arbeidet med å måle risikonivået i petroleumsvirksomheten, personskaderegisteret og registrert arbeidsbetinget sykdom. Dette gir et godt grunnlag for å identifisere risikoutsatte grupper. Det er avholdt ekspertseminarer for å belyse problemstillingen og bidra til å utvikle risikoprofiler for ulike grupper og det er gjennomført betydelig tilsynsaktivitet innenfor temaet. Det er videre avholdt et større industriseminar for å formidle resultater fra arbeidet. En hovedkonklusjon fra arbeidet så langt er at en del entreprenørgrupper har høy eksponering for en rekke risikofaktorer samtidig som styringselementene som skal ivareta forsvarlig arbeidsmiljø er svake. Trolig er ulikheter i rammebetingelser en viktig årsak til dette forholdet. Andre utsatte grupper er overflatebehandlere, mekanikere og forpleiningsansatte.

Videre utvikling av bedriftshelsetjenesten

Departementet har i 2009 fastsatt nye krav om obligatorisk bedriftshelsetjeneste i åtte nye bransjer, samt en godkjenningsordning som skal sikre kvaliteten i bedriftshelsetjenestene. Godkjenningsordningen skal forvaltes av Arbeidstilsynet. De nye kravene trer i kraft 1. januar 2010.

Kjemisk og biologisk helsefare

Arbeidstilsynet har økt tilsynsinnsatsen innenfor dette satsingsområdet fra 800 tilsyn i 2007 til ca 1500 tilsyn i 2008, bl.a. gjennom oppfølging av funn fra forrige kjemikaliekampanje (2003-2006) i bilverksteder og frisørsalonger. Oppfølgingstilsynet i frisørbransjen viste for eksempel at virksomhetene hadde gjennomført tidligere gitte pålegg om punktavsug i blanderom mv., men at ansatte i enkelte salonger brukte dette lite. Dette kan bl.a. skyldes stor gjennomtrekk av personell, mange unge arbeidstakere og utilstrekkelig opplæring om kjemisk helsefare i denne bransjen. Forholdene vil bli fulgt opp gjennom oppfølgingstilsyn.

Oppfølgingen av kjemikaliestrategien blir videreført i hovedprosjektet «Bedre kjemi» som hadde oppstart i september 2008. I prosjektets første del har tilsyn vært gjennomført i mekanisk- og verkstedindustri med varmt arbeid som tema. Foreløpige resultater viser at det fortsatt gis mange reaksjoner om bl.a. risikovurderinger, opplæring og ikke minst om at arbeidsgiver skal vurdere kjemiske eksponeringer i arbeidsatmosfæren. Disse tilsynene førte til fornyet aktivitet i disse virksomhetene når det gjelder arbeid med kjemisk helsefare.

Arbeidstilsynet har videreført samarbeidet mellom tilsynsmyndighetene og Norsk aluminiumsindustri. Samarbeidet har resultert i utarbeidelse og oppfølging av omforente arbeidsmiljøkrav knyttet til forebygging av arbeidsrelatert astma og andre utfordringer som industrien har. De forbedringstiltakene som verkene har iverksatt i samarbeid med Arbeidstilsynet ser ut til å ha gitt færre tilfeller av hallastma.

I 2007 avsluttet Petroleumstilsynet et pilotprosjekt vedrørende kjemisk arbeidsmiljø offshore. Prosjektet pekte på behov for å utdype historisk eksponering og risiko på kjemikalieområdet, samt innhente nødvendig supplerende informasjon for å bekrefte tidligere identifiserte kunnskapshull.

Petroleumstilsynets arbeid med kjemisk arbeidsmiljø har bidratt til en omfattende innsats hos selskapene for å gjennomføre kartlegginger og risikovurderinger både av nåværende og historisk eksponering. Fra høsten 2007 har Oljeindustriens Landsforening (OLF) på vegne av partene drevet et omfattende forbedringsprosjekt på kjemikalieområdet. Prosjektet har igangsatt og koordinerer en rekke større FoU-prosjekter. Innenfor varmt arbeid har en fremskaffet og formidlet kunnskap om eksponering og effekt av ulike tiltak som har gitt selskapene bedre grunnlag for forebyggende arbeid. Prosjektet har også gjennomført en rekke aktiviteter innenfor kompetansebygging og bidratt til at saksområdet er forankret hos sentrale beslutningstakere. I 2008 har forbedringsprosjektet hatt problemer med framdrift, men det ble mot slutten av året gjort endringer og tilført ekstra ressurser.

Ulykkesrisiko

Arbeidstilsynet har ført tilsyn i virksomheter som har alvorlig ulykkesrisiko i typiske ulykkesutsatte bransjer, som industri, bygge- og anleggsvirksomhet og transport. En vesentlig del av aktiviteten er hendelsesbasert og består i tilsyn eller granskning etter ulykker.

Til tross for godt samarbeid med partene og langvarig satsing er HMS-tilstanden innenfor bygg- og anleggsnæringen fremdeles en utfordring. Manglende ledelsesinvolvering, manglende tilrettelegging og planlegging av arbeidet, dårlig opplæring og dårlig fysisk sikring er typiske mangler ved HMS-arbeidet i næringen.

Det er gjennomført 18 storulykkestilsyn med varighet på 2 dager. Sett i forhold til resultatene fra tilsyn i 2003, viser resultatene at virksomhetene har forbedret sine styringssystemer og gjennomført tiltak for å forebygge og begrense virkningene av en storulykke.

Arbeidsmiljøkunnskap hos unge arbeidstakere

I 2008 har Arbeidstilsynet gjennomført tilsyn i en rekke bransjer med høy andel av unge arbeidstakere. Mange av reaksjonene er knyttet til manglende arbeidskontrakter og opplæring. Flere av tilsynene er gjennomført med bakgrunn i tips fra LOs sommerpatrulje som Arbeidstilsynet har et godt samarbeid med. Også i 2009 har Arbeidstilsynet ført tilsyn med unge arbeidstakere. Dette har skjedd som en del av prosjektet «Rett start for unge arbeidstakere». Tilsynene avdekket at arbeidsgiver mangler kunnskaper om at han, når personer under 18 år skal nyttes i arbeidet, har en særskilt plikt til å vurdere risiko de kan utsettes for, og iverksette nødvendige forhåndsregler og forebyggende tiltak ut fra dette. Det ble også avdekket mangler i forhold til arbeidsgivers plikt til å ha egen oversikt over arbeidstakere under 18 år, samt manglende arbeidskontrakter og opplæring.

Arbeidstilsynet har gjennomført et skaderegistreringsprosjekt og en intervjustudie i samarbeid med akuttmottaket på St. Olavs hospital og Trondheim kommunale legevakt. Undersøkelsen viste at unge arbeidstakere under 25 år er mer utsatt for arbeidsulykker enn sine eldre arbeidskolleger. Mange av disse er øyeskader.

Intervjuene avdekket et behov for bedre opplæring i bruk og valg av verneutstyr.

Dykking

I 2008 ble det gjennomført 55 234 timer metningsdykk innen petroleumsvirksomheten. Det ble ikke rapportert tilfeller av trykkfallsyke, andre personskader eller tilløp til faresituasjoner for metningsdykking. Det er bare rapportert ett tilfelle av trykkfallsyke de siste 16 årene. Siste dødsulykke ved dykking i petroleumsvirksomheten var i 1987.

En partsammensatt gruppe som har vurdert HMS-forhold innenfor dykking på norsk kontinentalsokkel anbefalte å etablere et system for bedre ivaretakelse av langtids helseoppfølging av den enkelte dykker. I 2007 innledet Oljeindustriens Landsforening (OLF) i samarbeid med International Marine Contractors Association (IMCA) arbeidet med å sluttføre et felles internasjonalt system for oppfølging av dykkernes helse over tid ved dykking på norsk, britisk, dansk og nederlandsk sokkel. Det internasjonale systemet for helsemessig langtidsoppfølging av dykkere ble etablert i 2008.

Arbeidstilsynet har innen sitt myndighetsområde utført åtte tilsyn i dykkeselskap, hvorav en virksomhet har hatt tre ulykker med trykkfallsyke i 2008. Det har vært én dødsulykke og Arbeidstilsynet har gransket denne ulykken. Arbeidstilsynet har arbeidet med en revisjon av dykkerforskriften. Gjennom kontakt med bransjen, er det videre initiert en bransjestandard for nitroxutdanningen og det er et samarbeid med Norsk Redningsdykkerforum om utvikling av en bransjestandard for redningsdykkerutdanningen.

Strategier og tiltak

Arbeidsgiver har ansvar for å etterleve gjeldende regelverk, samt sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ved å gjennomføre et systematisk og godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid), slik at risikoen for arbeidsrelaterte skader, sykdommer og ulykker reduseres.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetenes mål er å bidra til at virksomhetene selv forebygger at arbeidstakere blir syke eller skadet, og at virksomhetene fremmer inkludering. Rutiner og aktiviteter for sykefraværsoppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne inngår i HMS-arbeidet.

Retningsgivende for myndighetenes innsats og prioriteringer er en vurdering av hvilke arbeidsmiljø- og sikkerhetsforhold som er de viktigste årsaker til helseskade og som har størst betydning for inkludering i arbeidslivet.

Regelverk

Arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen er det sentrale virkemiddelet for regulering av arbeidsgivers og arbeidstakeres rettigheter, plikter og adferd. Regelverket for petroleumsvirksomheten skal i tillegg bidra til å sikre forsyningsregularitet av olje og gass og forebygge hendelser som kan føre til skader på det ytre miljø.

Tilsyn

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal bidra til at virksomhetene etterlever arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen gjennom å føre tilsyn og gi veiledning i tråd med de overordnede prioriteringer av arbeidsmiljø- og sikkerhetsforhold. Videre skal tilsyn og veiledning baseres på grundige vurderinger av i hvilke virksomheter risikoen for helseskader og ulykker er størst (risikobasert tilsyn). I dette arbeidet benyttes virkemidlene kontroll, veiledning, informasjon og samarbeid, med bl.a. andre myndigheter og partene i arbeidslivet.

Tilsyn og veiledning utgjør tyngdepunktet i Arbeidstilsynets virkemiddelbruk. Flerårige satsinger, rettet mot utvalgte bransjer og temaer, vurderes som best egnet til å skape varig arbeidsmiljøforbedring. Petroleumstilsynet legger stor vekt på å overvåke utviklingen og identifisere utfordringer i bransjen. Petroleumsvirksomheten har sterke organisasjoner både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og har inntil de siste årene vært dominert av store virksomheter med god HMS-kompetanse. Petroleumstilsynet har derfor i større grad gjort bruk av dialog og samarbeid med organisasjoner og virksomheter i sitt tilsynsarbeid. De identifiserte utfordringene adresseres næringen i etablerte fora. I Petroleumstilsynets tilsynsarbeid legges det videre stor vekt på å etterspørre arbeidsgivers egen vurdering av risikoforholdene i egen virksomhet. Begge tilsynsorganene utvikler og tilpasser imidlertid sin virkemiddelbruk for å oppnå en best mulig effekt. Herunder har Arbeidstilsynet nylig avsluttet et arbeid som oppsummerer og gir anbefalinger om metoder for tilsyn og forbedringer når det gjelder organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø.

Styrking av Arbeidstilsynets innsats mot sykefravær

Etatens satsing for å forebygge sykefravær er forankret i de overordnede målsettingene i IA-avtalen. Arbeidstilsynet skal arbeide for at antall virksomheter som forebygger sykefravær, legger til rette for sine arbeidstakere og følger opp sine sykmeldte skal øke. Tilsynsfunksjonen skal styrkes, og sykefraværet skal være hovedkriteriet for økt tilsyn og kontroll i denne delen av tilsynsaktiviteten.

Dette innebærer en fortsatt utvidet tilsyns- og veiledningsaktivitet i utvalgte bransjer med høyt sykefravær, bl.a. innen transport, hotell og restaurant og undervisning. Styrket innsats mot andre yrkesgrupper eller bransjer vurderes fortløpende. Videre vil satsingen bidra til å sikre oppfølging av informasjon om lokale sykefraværs- og risikoforhold i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten. I tilsynsarbeidet inngår også kunnskapsbygging og informasjon om arbeidsmiljø og sykefravær bl.a. i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt.

3-2-1 = Sammen for et godt arbeidsmiljø

Det viktigste utviklingsarbeidet mellom Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten når det gjelder samarbeid på lokalt nivå, vil i 2008-2010 være gjennom prosjektet «3-2-1 = Sammen for et godt arbeidsmiljø». Prosjektet gir en mulighet til å innhente erfaringer både fra etatssamarbeidet og fra virksomhetene samt at etatene formidler et felles budskap utad.

Dette samarbeidsprosjektet mellom partene på bransjenivå, Arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet går i 2010 inn i sin sluttfase. Utprøvingen av de strategier og tiltak som partene sammen har identifisert fortsetter i den enkelte virksomhet. Statens arbeidsmiljøinstitutt skal videre gjennomføre en sluttundersøkelse for å se om det er oppnådd forbedringer siden prosjektet startet opp. Sluttrapport skal leveres departementet i løpet av annet halvår 2010. Prosjektet representerer en ny samarbeidsform på arbeidsmiljøfeltet og det vil i sluttfasen legges vekt på å legge til rette for at andre virksomheter og bransjer eventuelt kan nyttiggjøre seg de erfaringer som gjøres, særlig med hensyn til om dette er en fruktbar samarbeidsmodell.

Videreutvikling av bedriftshelsetjenesten

Fra 1. juli 2010 trer en ny forskrift om hvilke bransjer som skal ha bedriftshelsetjeneste i kraft (bransjeforskrift). Med forskriften utvides dekningsområdet for obligatorisk plikt til å ha bedriftshelsetjeneste til følgende åtte nye bransjer: Helse- og sosialsektoren, undervisningssektoren, fiskeoppdrett og klekkerier, gjenvinning, vakttjenester, frisørbransjen, kraft- og vannforsyning og produksjon av tekstiler. Dette er risikoutsatte bransjer med store arbeidsmiljøutfordringer og belastninger. Bransjene preges også i stor grad av tidlig utstøting gjennom sykefravær og uførepensjonering. Ca. 660 000 arbeidstakere er i dag sysselsatt i de åtte nye bransjene. På grunn av høy dekningsgrad i flere av bransjene, er det imidlertid bare ca. 20 pst. som i dag mangler tilknytning til en bedriftshelsetjeneste.

Kvaliteten på bedriftshelsetjenestene i dag varierer. For å sikre at bedriftshelsetjenestene har den kvalitet og kompetanse som er nødvendig for å bistå virksomhetene i arbeidet med god forebygging og inkludering, innføres samtidig en obligatorisk godkjenningsordning for bedriftshelsetjenestene. Dette innebærer at alle virksomheter som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste, må knytte seg til en godkjent ordning. Departementet mener at for å oppnå den ønskede forbedring av de tjenestene som tilbys virksomhetene, er det nødvendig å stille krav som bidrar til at det skapes større kompetansemiljøer med bredere faglig sammensetning. Forskriften stiller derfor bl.a. minstekrav til kompetanse og volum på tjenestene.

Godkjenningsordningen skal forvaltes av Arbeidstilsynet som en egen enhet uavhengig av tilsynsvirksomheten. Det vil iverksettes en overgangsordning for perioden 2010-2012.

For å oppnå det ønskede faglige løftet for bedriftshelsetjenesten, skal myndighetene også prioritere tilsyn og veiledning rettet mot virksomhetenes bruk av bedriftshelsetjenesten, bl.a. gjennom Arbeidstilsynets prosjekt «Forebygging av langtidssykefravær og økt inkludering ved et godt arbeidsmiljø». Sammen med bransjeutvidelsen og innføringen av en godkjenningsordning utgjør dette en sterk satsing på bedriftshelsetjenesten som virkemiddel for å oppnå et godt og inkluderende arbeidsmiljø.

Forebygging av muskel- og skjelettplager og uheldige psykiske belastninger

Arbeidstilsynet vil i 2010 gjennomføre et nasjonalt prosjekt og landsomfattende tilsyn for forebygging av muskel- og skjelettplager i utsatte bransjer. Tilsyns- og veiledningsarbeidet baseres bl.a. på konklusjoner fra STAMIs rapport «Arbeid som årsak til muskel- og skjelettlidelser: Kunnskapsstatus 2008». STAMI mener det er grunnlag for å anbefale prioritering og oppfølging av risikofaktorene vedvarende tungt fysisk arbeid, tunge løft med samtidig vridning av kroppen eller foroverbøyning, arbeid med løftede armer uten støtte, bruk av tungt håndverktøy uten støtte, arbeid med store leddutslag, helkroppsvibrasjon, lav kontroll over egne arbeidsoppgaver, lite støtte fra nærmeste leder og store nedbemanninger. I tillegg er arbeidssituasjoner forbundet med lav jobbtilfredshet en viktig risikofaktor.

Landsomfattende tilsyn i skolene tar opp flere psykososiale arbeidsmiljøforhold. Prosjektet «Skolen som arbeidsplass» som er en del av Arbeidstilsynets satsing på inkluderende arbeidsliv vektlegger helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Arbeidstilsynet får i økende grad henvendelser om konflikter i skolen. Innsatsen for det psykososiale arbeidsmiljøet styrkes derfor, herunder medvirkning og dialog i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, forebygging og håndtering av konflikter, vold og trusselsituasjoner. Inneklima er også satt på dagsorden.

Vold og trusler er et økende problem i arbeidslivet. Arbeidstilsynet gjennomfører derfor i 2009 et prosjekt om vold og trusler som fokuserer på organisatoriske forhold. Tiltak rettes inn med sikte på hvordan en best kan forebygge, håndtere, og følge opp vold og trusler på arbeidsplassen. Erfaringene og resultatene fra disse landsomfattende tilsynene vil danne grunnlag for videre innsats i et nytt hovedprosjekt for å forebygge uheldige psykiske belastninger. Prosjektet starter opp i 2010.

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten

Innsats overfor risikoutsatte grupper er en av Petroleumstilsynets hovedprioriteringer også i 2009. Risikoen for å få arbeidsbetinget sykdom og skade er ulikt fordelt blant grupper av arbeidstakere. For en del grupper finnes det god kunnskap om eksponeringsforhold, for andre grupper er slik kunnskap mangelfull. Petroleumstilsynet har, gjennom tilsyn og særskilte prosjektaktiviteter, fått frem et samlet datamateriale som gir et helhetlig bilde av risikoforhold for en rekke arbeidstakergrupper. Dette arbeidet inkluderer også betydningen av rammebetingelser, slik som kontraktsvilkår, medvirkning, arbeidsorganisering mv. Utover den målrettede oppfølgingen og kartleggingen av særskilt risikoutsatte grupper, skal myndighetene bidra til at kunnskapen brukes aktivt ved å legge til rette for erfaringsdeling mellom aktørene i petroleumssektoren.

Forebygge arbeidsulykker og redusere skadeomfang

Arbeidstilsynet viderefører innsatsen for å øke antallet virksomheter som arbeider systematisk for å forebygge ulykker. I 2010 settes det i gang et nasjonalt prosjekt rettet inn mot de offentlige byggherremiljøene i Norge og med revidert byggherreforskrift som grunnlag. Det å følge opp byggherrens ansvar i forbindelse med konkurranseutsettinger, inngåelse av kontrakter og kontraktsoppfølging forventes å gi positive resultater for arbeidsmiljøet. Byggherren kan stille krav i forbindelse med anbudsutlysningen og følge dette opp gjennom den videre prosessen på en slik måte at skadeomfanget reduseres. Det er i samhandlingen mellom byggherre og entreprenør at et godt grunnlag legges for ulykkesforebygging.

Arbeidstilsynet skal videreføre igangsatt satsing sammen med landbrukets bransjeorganisasjoner for å få ned antall arbeidsulykker og redusere skadeomfang i denne bransjen.

Reduksjon av kjemisk og biologisk helsefare

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene skal også i 2010 prioritere tilsyn med virksomhetens innsats knyttet til kjemikalieeksponering i arbeidslivet, både på land og i petroleumsvirksomheten. Samtidig forsterkes innsatsen for effektiv innsamling og systematisering av data om kjemisk eksponering i norsk arbeidsliv, for å oppnå bedre kunnskap om eksponeringsforholdene. Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt vil i perioden 2009 – 2011 arbeide med å videreutvikle eksponeringsdatabasen EXPO ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, med tanke på å utvikle en elektronisk nasjonal eksponeringsdatabase. Målet for prosjektet er en bedre og systematisk innrapportering av måleresultater fra virksomhetene, slik at pålitelige data i EXPO kan gi et bedre grunnlag for myndighetsinnsats og virksomhetenes prioriteringer. Det skal bl.a. gjennomføres pilotprosjekter i utvalgte bransjer hvor systemet skal utprøves. De aktuelle bransjene og partene i arbeidslivet deltar i en referansegruppe for å styrke og forankre dette arbeidet. Videre vurdering og oppfølging av dette arbeidet vil være en prioritert oppgave for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene i 2010.

Arbeidstilsynets kjemikaliekampanjer og andre tilsynsaktiviteter har dokumentert betydelige utfordringer innenfor virksomhetenes systematiske arbeid med å forebygge skadelig kjemisk og biologisk eksponering. Arbeidstilsynet vil fortsatt ha betydelig fokus på tilsynsvirksomhet og veiledning for reduksjon av kjemisk helsefare. Ulike tilsynsmetoder vil bli utprøvd, og samarbeidet med bransjeorganisasjonene og partene i arbeidslivet vil være viktig. Systematisk kunnskapsinnhenting vektlegges og skal gjennomføres, bl.a. i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt, slik at tilsynsetatene utvikler et enda bedre beslutningsgrunnlag for valg av innsatsområder, samt videreutvikling, målretting og valg av tilsynsmetoder og andre virkemidler.

Nano-teknologi er et forholdsvis nytt fagfelt, men i sterk utvikling. Konsekvensene for arbeidstakernes helse er i stor grad ukjent. Forskere er opptatt av å finne svar på hvordan cellene i kroppen reagerer på ulike nanomaterialer. Arbeidstilsynet og STAMI setter derfor gjennom en nystartet «Nanogruppe» med fokus på teknologien, eventuelle negative helseeffekter og forebygging av disse. I tillegg samarbeider Arbeidstilsynet med partene i arbeidslivet på dette området.

Arbeidstilsynet har i 2009 gjennomført et strategiarbeid for å utvikle en systematisk innsats for begrensning av yrkesbetinget KOLS. Denne innsatsen vil bli koordinert med den fastsatte nasjonale KOLS-strategien for perioden 2006-2011. Arbeidstilsynets innsats vil konsentrere seg om å bidra til å utvikle metodikk for tidligst mulig oppsporing (diagnostisering) av KOLS-tilfeller i utsatte yrker, bidra til å identifisere tiltak for å redusere risiko i utsatte bransjer, samt foreslå relevante FoU-prosjekter.

Petroleumstilsynet påviste i 2007 at petroleumsnæringen mangler et helhetlig risikobilde på kjemikalieområdet, både når det gjelder nåværende situasjon og historiske forhold (se under rapport og status). Oljeindustriens Landsforening (OLF), i samarbeid med øvrige parter, har etter dette påtatt seg å lede et omfattende forbedringsarbeid. Næringen må gjennomføre systematiske kartlegginger/målinger og i større grad gjøre kvalifiserte risikovurderinger av kjemikalieeksponering både offshore og på landanleggene. Det er også viktig at historiske eksponeringsdata innhentes og systematiseres. Petroleumstilsynet skal gjennom strategiske aktiviteter rettet mot selskapene, bidra til at industriens forbedringsprosjekt lykkes i å nå sine målsettinger.

Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere

Statistikk viser at unge arbeidstakere er mer utsatt for ulykker, støy og tunge løft i arbeidslivet enn eldre arbeidstakere. Mange unge arbeidstakere er sysselsatt i bransjer med en høy andel nye uføre. Unge blir ofte tilbudt mangelfulle arbeidskontrakter og har mindre erfaring med arbeidsmiljø og konsekvenser av uheldige arbeidsmiljøforhold.

Arbeidstilsynet vil i 2010 starte opp prosjektet «Rett start for unge arbeidstakere». Målet er å minimere omfanget av arbeidsmiljøproblemer som berører unge arbeidstakere og bidra til at de unge får kunnskaper og holdninger som gir dem en god start i arbeidslivet. Hovedaktiviteten er informasjons- og veiledningsarbeid, og Arbeidstilsynet vil gjennom besøk på skoler og universiteter/høyskoler og deltakelse på bl.a. utdanningsmesser og konferanser for lærlinger og ungt entreprenørskap gå aktivt ut med informasjon. Det er en utfordring å nå de unge på de riktige arenaer og Arbeidstilsynet vil i dette arbeidet også søke samarbeid med partene i arbeidslivet og andre aktuelle instanser som Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten, Ungt entreprenørskap med flere. Det vil i tillegg bli gjennomført noe tilsyn i utvalgte bransjer med unge arbeidstakere, inkludert lærlingebedrifter. Arbeidstilsynet vil også fortsette arbeidet med å påvirke til at arbeidsmiljøkunnskap i større grad tas inn i de unges utdanninger.

Delmål 2: Bidra til å redusere risiko for storulykker og forebygge skader på ytre miljø i petroleumssektoren

Alle strategier og tiltak under dette delmålet vil også bidra til delmål 1 ved at det å redusere risiko for storulykker samtidig vil bidra positivt til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker.

Boks 6.6 Storulykke – definisjon:

Med storulykke menes en akutt hendelse som f.eks. et større utslipp, brann eller en eksplosjon som umiddelbart eller senere medfører flere alvorlige personskader og/eller tap av menneskeliv, alvorlig skade på miljøet og/eller tap av større økonomiske verdier.

Som nevnt under delmål 1 er det virksomhetene selv som har ansvaret for at regelverket etterleves, og på den måten også reduserer risikoen for storulykker. En viktig forutsetning er bl.a. at Petroleumstilsynet og næringen har kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til risiko for storulykker, slik at næringen og myndighetene har et omforent risikobilde.

Den årlige rapporten om risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet, RNNP, er et viktig bidrag for at myndigheter og næringen har en felles forståelse av dagens risikobilde i petroleumsvirksomheten. Det er både fra næringen og fra myndighetenes side store forventninger til at arbeidet kan bidra til en felles plattform for forbedring av sikkerhet og arbeidsmiljø. I den forbindelse er partenes eierskap til prosessen og resultatene viktig. Formålet med arbeidet er bl.a. å bidra til å identifisere områder som er kritiske for HMS og hvor innsatsen for å identifisere årsaker må prioriteres for å forebygge uønskede hendelser og ulykker.

Rapport og status

Styring av storulykkesrisiko må være en integrert del av virksomhetsstyringen. Dette forutsetter at sikkerhetskritisk informasjon som selskapsledelsen etterspør, faktisk gir et riktig bilde av storulykkesrisikoen. Erfaringer fra alvorlige hendelser i petroleumsvirksomhet nasjonalt og internasjonalt viser hvordan ledelsen gjennom egne handlinger påvirker forhold som, direkte og indirekte, har betydning for storulykkesrisiko.

Ledelsesinvolvering

Petroleumstilsynet har i 2008 videreført tilsyn som retter seg mot ledelsens engasjement i reduksjon av storulykkesrisiko. Tilsynet har bl.a. omfattet integrasjonsprosessen i StatoilHydro, selskapenes ressursstyring med hensyn til kapasitet og kompetanse, arbeidsledelse og tilnærming til styring av egen virksomhet. Petroleumstilsynet har i tillegg i 2008 ført tilsyn overfor fem selskaper med ulike oppgaver på sokkelen for å få kunnskap om hvordan de selv vurderer engasjementet fra selskapsledelsen i forhold til storulykkesrisiko.

Videre gransket Petroleumstilsynet i 2008 flere hendelser der sentrale sider ved ledelsens oppfølging av storulykker har vært adressert. Da Petroleumstilsynet mot slutten av 2008 oppsummerte hovedtrekkene ved egen og internasjonal granskning, konkluderte de bl.a. med at selskapsledelsen mangler kunnskap om realiteten, selskapenes egen granskning og oppfølging avdekker sjelden svakhetene, risiko blir undervurdert og det er vanskelig å lære.

Petroleumstilsynets tilsyn har bl.a. bidratt til innsyn i hvordan selskapet selv evaluerer og agerer på etterlevelse, samt stimulert til transparens i prosesser i selskapets ledelse av betydning for tilsynet. I tillegg har tilsynene bidratt til innsikt i hvordan selskapet svarer og står til regnskap for seg selv i forhold som angår storulykkesrisiko fra operativt nivå og til styrenivå.

Teknisk integritet

Brønnsikkerhet

Det er til sammen boret over 4500 lete- og produksjonsbrønner på norsk kontinentalsokkel. Petroleumstilsynet gjennomførte i perioden 2006 til 2008 oppfølging av tilstanden til aktive brønner. Ved rapportering til RNNP for 2008, ble det påvist at 24 pst. av de aktive brønnene har integritetssvakheter, som i ulik grad kan representere en sikkerhetsrisiko. Det er behov for fortsatt oppfølging av tiltak for å styrke brønnintegriteten, både samlet i næringen og i de enkelte selskapene.

Petroleumstilsynet har i 2008 fulgt opp brønnintegritet og barrierestatus for 44 midlertidige forlatte brønner på norsk sokkel. Tilsynet har vist at operatørselskapene på tilfredsstillende måte har utarbeidet brønnintegritetsoversikt og utført risikovurderinger av alle midlertidige forlatte brønner eldre enn åtte år.

Etter dialog og oppfølging av næringens arbeid med brønnintegritet, har industrien etablert et eget fagforum, utarbeidet nye retningslinjer på området og gjennomført ulike kompetansebyggende tiltak.

Aldring av innretninger

Aldring av innretninger representerer en forholdsvis ny problemstilling. Dersom en petroleumsinnretning skal benyttes ut over den levetid som ble lagt til grunn ved den opprinnelige utformingen, innebærer dette en endring av forutsetningene og det kreves derfor fornyet søknad om samtykke fra myndighetenes side. Petroleumstilsynet behandlet i 2008 søknader om samtykke til levetidsforlengelse for Ula-feltet, flere innretninger i Ekofisk-området og for rørledningene til Emden i Tyskland.

Petroleumstilsynet har i 2008 utviklet en intern prosedyre for behandling av søknader om samtykke til levetidsforlengelse for å sikre enhetlig og forsvarlig behandling av disse. Petroleumstilsynet har videreført tilsyn med hvordan operatørselskaper som tidligere har fått samtykke til levetidsforlengelse, følger opp sikkerheten på innretningene.

Vedlikehold er av stor sikkerhetsmessig betydning og blir viktigere etter hvert som innretningene eldes. I 2008 har Petroleumstilsynet videreført tilsyn knyttet til vedlikeholdsstyring med særlig oppmerksomhet på vedlikehold av systemer og utstyr som utgjør barrierer mot akutt oljeutslipp.

Integrerte operasjoner (IO)

Petroleumstilsynet har som mål å påvirke næringen til å fokusere på HMS i utviklingen av IO-løsninger. Den samlede innsatsen på området i 2008 anses å ha bidratt til en økt forståelse i industrien av typer og omfang av sårbarheter i prosesstyrings- og sikkerhetssystemer, samt til økt bevissthet om hvordan endringer i informasjonssystemene påvirker sårbarhet generelt. Petroleumstilsynet har i 2008 fulgt opp at de endringsprosesser som IO fører med seg blir gjennomført på en god måte. Petroleumstilsynet har videre etablert et samarbeid med andre aktuelle fagmyndigheter, som Post- og teletilsynet og NVE, for å få en klar rolleforståelse hos berørte aktører og myndigheter.

I 2008 har Petroleumstilsynet registrert en positiv utvikling ved at næringen gjennom Oljeindustriens landsforening og større operatørselskaper nå uttrykker at bedre HMS-styring skal være et mål for IO.

Prekvalifisering av selskaper som rettighetshavere og operatører

Antall nye aktører på sokkelen har fortsatt å øke i 2008 og så langt i 2009. Det er nå omtrent 120 selskaper inklusiv entreprenører og redere på norsk sokkel. Av disse er ca 55 selskaper prekvalifiserte som rettighetshavere eller operatør. Til sammenligning var det omtrent 15 selskaper i 1990-årene. Petroleumstilsynet utarbeider anbefalinger til Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedrørende tildeling av rettigheter og operatørskap. Arbeidet med prekvalifisering bidrar til at det er blitt satt konsekvente krav til kompetanse og kapasitet til selskapenes organisasjoner i Norge, og til at disse kravene blir håndhevet i praksis.

Ytre miljø

I 2008 har Petroleumstilsynet bidratt i utarbeidelse og oppfølging av forvaltningsplanene for henholdsvis Barentshavet og Norskehavet. I dette arbeidet har Petroleumstilsynet særlig bidratt i utvikling av mer helhetlig risikostyring og fremhevet viktigheten av å forebygge akutt forurensning.

Petroleumstilsynet gjennomførte i 2008 en rekke tilsynsaktiviteter rettet mot aktørenes systematiske arbeid med å forebygge hendelser som kan føre til akutte utslipp. Oppfølging av Goliat-utbyggingen, leteaktiviteter i Barentshavet og læring fra granskninger ble prioritert i denne sammenhengen. Erfaringene fra Petroleumstilsynets samlede oppfølging er at næringen må fortsette å forbedre sin tilnærming til forebygging av akutt forurensning og sin søking etter mer ambisiøse forebyggende tiltak.

Karbonfangst- og lagring

I 2008 har Petroleumstilsynet satt i gang to fagstudier rundt CO2, og deltar som observatør i et industriprosjekt om dette temaet. Målet for alle disse arbeidene er å kartlegge risikoforhold og avdekke kunnskapshull knyttet til HMS ved fangst, lagring og transport av CO2 (CCS).

Videre har det vært arbeidet med å øke kunnskapen om brønnsikkerhet i forbindelse med injeksjon av CO2 i brønner, bl.a. for å skaffe grunnlag for å vurdere om CO2 kan påvirke brønnbarrierer som skal hindre olje- eller gasslekkasjer.

Myndighetene er også observatør i et industrifinansiert prosjekt om transport av CO2 i rørledninger. Prosjektet skal belyse risikoforhold knyttet til CO2-transport i stor skala for å komme fram til en anbefalt norm for slike rørledninger, både over land og på havbunnen.

Petroleumstilsynet har videre gjennomført en utredning av regelverk og sikkerhetsmessige rammebetingelser på dette området.

Strategier og tiltak

Petroleumstilsynet har som strategi å formidle kunnskap om risiko, og føre tilsyn med at virksomhetene etterlever gjeldende regelverk. Tilsynet som føres er risikobasert ved at det rettes inn mot de virksomheter og forhold hvor risikoen for storulykker og skader vurderes å være størst.

Granskning er en sentral kilde for Petroleumstilsynets kunnskap om risikobildet i næringen og Petroleumstilsynet gransker de mest alvorlige hendelsene, i tillegg til at de yter faglig bistand til påtalemyndighetenes etterforskning. Granskning inngår som en viktig del av etatens tilsynsvirksomhet.

En viktig del av Petroleumstilsynets ansvar er å være på høyde med og helst i forkant av utviklingen i næringen og dermed kunne bidra til at næringen selv iverksetter nødvendige forebyggende og risikoreduserende tiltak. Petroleumstilsynet må ha kompetanse til å kunne kartlegge og påvise utfordringer/svakheter for næringen totalt sett, som næringen selv må finne løsningene på. Det handler om en proaktiv, forebyggende og kunnskapsbasert påvirkning Slike oppgaver kan normalt ikke dekkes gjennom refusjon fra næringen for tilsynsutgifter. Regjeringen har derfor foreslått at Petroleumstilsynet styrkes med 2 mill. kroner i 2010 til utførelse av slike oppgaver

Levetidsforlengelse

Petroleumstilsynet har som en hovedprioritering å bidra til at virksomhetene skal opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå på innretninger og anlegg som planlegges brukt og brukes utover opprinnelig levetid.

Om få år vil mer enn halvparten av innretningene på norsk sokkel ha passert sin opprinnelig tiltenkte levetid. Utfordringene som dette skaper, berører sikkerheten både for personell, miljø og materielle verdier. Petroleumstilsynet vil prioritere oppfølging med at selskapene opprettholder et forsvarlig sikkerhetsnivå, samt gode retningslinjer og rammer for innretninger og anlegg som brukes, eller planlegges brukt, utover opprinnelig levetid.

Aldrende innretninger, nye driftsformer og tilknytning av nye funn til eksisterende infrastruktur, medfører en rekke prosjekter som innebærer samtidig drift og modifikasjon på innretningene. Tilsyn med at selskapene sørger for at samtidige aktiviteter blir gjennomført på en forsvarlig måte vil bli prioritert framover. Dette er iverksatt bl.a. gjennom et utviklingsprosjekt i regi av Petroleumstilsynet knyttet til utfordringer rundt arbeidsmiljø på og vedlikehold av aldrende innretninger, utfordringer på flyttbare innretninger, og operatørenes praksis i forbindelse med levetidsforlengelse.

Problemstillingen er særlig aktuell de neste årene idet stadig flere installasjoner nærmer seg designlevetid, men er fortsatt kommersielt attraktive for aktørene og samfunnet.

Ledelse og storulykkesrisiko

Petroleumstilsynet har som en hovedprioritering at selskapenes ledelse skal arbeide målrettet med å redusere storulykkesrisiko. Hovedprioriteringen har bl.a. kommet til som et resultat av kunnskap om at ledelsens beslutninger og initiativ definerer rammebetingelser som har betydning for å redusere storulykkesrisiko.

Gjennom granskning av ulykker og alvorlige hendelser samt øvrig oppfølging, har Petroleumstilsynet påvist et potensial for et økt engasjement hos ledelsen for å redusere storulykkesrisikoen. Petroleumstilsynet vil derfor videreføre oppfølgingen med at selskapene har oversikt over realitetene, samt at ansvaret for å håndtere risiko er klart definert.

Teknisk og operasjonell sikkerhet

Petroleumstilsynet skal ha fokus på at sikkerhetskritiske barrierer ivaretas på en helhetlig og konsistent måte, slik at risiko for storulykker reduseres så langt som mulig.

Barrierer er tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som hver for seg, eller i samspill, skal hindre eller bryte spesifiserte uønskede hendelsesforløp. Barrierer kan være både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende. Petroleumstilsynet prioriterer å følge opp at de ansvarlige selskapene etablerer og videreutvikler systemer for barrierestyring som er i tråd med regelverkskravene på dette området.

Integrerte operasjoner (IO) innebærer en sammenkobling av tekniske og administrative systemer på innretningene til havs og på anlegg på land. Denne utviklingen skaper muligheter, men kan også skape nye typer HMS-risiko. Petroleumstilsynet vil videreføre oppfølging av hvordan industrien forholder seg til mulighetene med IO, bl.a. med hensyn til at nye arbeidsformer som følger av en slik utvikling, ikke skaper uklarheter i rolleforståelsen hos berørte aktører. Petroleumstilsynet vurderer også løpende eventuelle behov for regelverkstilpasninger.

Ytre miljø

I arbeidet med å redusere storulykkesrisikoen i petroleumsvirksomheten, inngår også forebygging av skade på ytre miljø. Petroleumstilsynet skal ha fokus på forebygging av uønskede hendelser som kan medføre utslipp til sjø og luft. Næringen må legge vekt på å forebygge skade på ytre miljø og redusere utslippsmengde ved kilden. Dette krever bl.a. satsing på risikostyring og FoU. Petroleumstilsynet skal med grunnlag i HMS-regelverket bidra til at aktørene unngår uønskede hendelser. Valg av løsninger skal baseres på helhetlige vurderinger av de naturmessige og geografiske områdene de opererer i, og være forenlige med regionale og nasjonale miljømål. Det er de sannsynlighetsreduserende tiltakene sammen med de konsekvensreduserende tiltakene som utgjør den beskyttelsen som er nødvendig for å hindre og redusere skade på det ytre miljø.

CO2-håndtering

Norske myndigheter arbeider med å bedre kunnskapen om de sikkerhetsmessige effektene relatert til CO2-fangst, -transport og -lagring. Det pågår for tiden flere aktiviteter, inkludert forsknings- og utviklingsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt, som skal bidra til en bærekraftig utvikling av CO2-håndtering. Mye arbeid har vært knyttet til de geologiske forholdene når det gjelder sikkerhet mot lekkasje fra lagret CO2. HMS-utfordringer vil være en integrert del av forskningssatsinger og -programmer hvor CO2 er tema. HMS-bildet for hele CO2-kjeden (fangst, transport og lagring) er svært sammensatt. Petroleumstilsynet har derfor samlet inn relevant informasjon fra noen av hovedaktørene i Norge og internasjonalt. Petroleumstilsynet vil i 2010 videreføre arbeidet med utgangspunkt i allerede innsamlede data.

Aktørbildet

Aktørbildet i petroleumsvirksomheten preges, som nevnt under rapport og status, fortsatt av sammenslåingen mellom Statoil og Hydro i 2007. Den dominerende posisjonen det nye selskapet vil ha i norsk petroleumsvirksomhet fremover, vil over tid kunne skape utfordringer for tilsynet. Bl.a. så vil sammenslåingen endre samspillet mellom operatør og rettighetshavere, noe som kan påvirke risikobildet og dermed Petroleumstilsynets oppfølgning.

I tillegg har antallet aktører økt betydelig de siste årene, og det har spesielt kommet til mange små selskaper. Gjennom oppkjøp og fusjoner dannes det etter hvert nye selskapsstrukturer med teknisk kompetanse og styrke til å stå for større aktiviteter på sokkelen, herunder operatøroppgaver. Også selskaper som tradisjonelt har drevet distribusjon av gass i det europeiske markedet fremtrer etter hvert som en betydelig gruppe selskaper med både rettighetshaver- og operatøroppgaver på norsk kontinentalsokkel.

På denne bakgrunn vil Petroleumstilsynet følge opp selskapene med hensyn til evne og vilje til å tilpasse seg rammebetingelsene for helse, miljø og sikkerhet i den norske petroleumsvirksomheten.

Delmål 3: Bidra til å hindre sosial dumping nasjonalt og fremme et anstendig arbeidsliv globalt

Rapport og status

Det er bred enighet blant arbeidslivets parter og myndighetene om at veksten i antallet arbeidsinnvandrere etter EØS-utvidelsen i 2004 har bidratt positivt til norsk økonomi, og avhjulpet mangel på arbeidskraft i flere bransjer, særlig i byggebransjen. Samtidig har arbeidsinnvandringen ført med seg utfordringer. Det er avdekket en rekke tilfeller av useriøsitet og sosial dumping. Dette gjelder særlig i byggebransjen, men også innenfor verftsindustrien og annen industri, landbruket og deler av servicebransjen (renholds- og hotell- og restaurantbransjen). Regjeringen har iverksatt viktige tiltak for å hindre sosial dumping i norsk arbeidsliv, og følger utviklingen fremover nøye. Den første handlingsplanen mot sosial dumping ble lagt frem i revidert nasjonalbudsjett for 2006, og handlingsplan 2 mot sosial dumping i statsbudsjettet for 2009.

Boks 6.7 Sosial dumping:

Etter Regjeringens syn er det sosial dumping både når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Sosial dumping rammer også andre arbeidstakere og virksomheter i Norge. Det kan føre til urettferdig konkurranse med urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket rekruttering til særlige utsatte yrker og bransjer, og seriøse bedrifter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører.

De to handlingsplanene har vært meget sentrale i arbeidet mot sosial dumping. Tiltakene i handlingsplan 1 er nå på plass, også mange av tiltakene i handlingsplan 2 er i ferd med å bli iverksatt. Vi har erfart at de gjennomførte tiltakene har vært nødvendige og at de har god effekt.

Arbeidstilsynets rapport om sosial dumping

Arbeidstilsynet er i de senere år styrket både når det gjelder ressurser og kompetanse, og innsatsen for å sikre at arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene har lovlig arbeidsmiljø, lønns- og arbeidsvilkår har økt kraftig.

I 2008 ble det gitt reaksjoner i 74 pst. av tilsynene mot sosial dumping. Dette er en klar økning fra tidligere år. Andelen tilsyn som har medført reaksjoner har økt i samtlige bransjer. En stor del av påleggene er krav om utlevering av dokumentasjon på lønn, arbeidstid og andre arbeidsvilkår. Det gis flere pålegg hjemlet i allmenngjørings- og utlendingsloven enn tidligere år, og hyppigere flere pålegg per tilsyn. Dette er både pålegg om utlevering av dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår, og pålegg om å rette opp lønns- og arbeidsvilkår i tråd med allmenngjøringsforskrift og gitte oppholdstillatelser etter utlendingsloven. Arbeidstilsynet legger til grunn at den økte reaksjonsbruken betyr at etaten er blitt bedre til å prioritere tilsynsinnsatsen, til å avdekke ulovligheter og at det arbeides på en mer enhetlig måte enn tidligere.

Av 4 013 reaksjoner som ble gitt i 2008, ble 3 102 gitt i byggebransjen. I tilsyn rettet mot byggebransjen er det gitt pålegg i nesten 8 av 10 tilsyn. Sammenliknet med tallet for 2007 på 2 418 reaksjoner, viser tallene en økning i reaksjonsbruken mot byggebransjen.

Det er gjennomført 80 stansinger som følge av manglende utlevering av dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår. I 2007 ble det gjennomført 46 slike stansinger. De fleste virksomheter utleverer dokumentasjonen som Arbeidstilsynet ber om.

Arbeidstilsynet anmeldte 48 virksomheter i 2008. Til sammenligning ble det i 2007 foretatt 25 anmeldelser. Dette er en ønsket utvikling med bruk av anmeldelser ved alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og utlendingsloven.

I 2008 er det gjennomført 112 stansinger begrunnet i akutt fare for liv og helse på byggeplassene. Totalt bruker Arbeidstilsynet stansing i 12 pst. av tilsynene på byggeplasser med arbeidsinnvandrere. Andelen er på omtrent samme nivå som i 2007. Arbeidstilsynet har foretatt noen gjennomskjæringer, det vil si overprøving av organisering som selvstendige næringsdrivende, der tilsynet mener arbeidet reelt framstår som et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold.

Arbeidstilsynets erfaringer fra tilsynet er at det fortsatt forekommer sosial dumping i en rekke bransjer. Bl.a. tyder omfanget av tips og henvendelser på dette. Arbeidstilsynet mener imidlertid, med grunnlag i inspektørenes erfaringer fra tilsynsukene i 2007 og 2008, at forholdene i byggebransjen gjennom 2008 så ut til å bli bedre. Flere virksomheter enn før etterlevde regelverket. Det var færre av de svært grove tilfellene av sosial dumping enn tidligere. Arbeidstilsynet pekte også på at de oftere fant at lønnsnivået lå nærmere minstelønn i allmenngjøringsforskriftene, selv der det forelå brudd på norsk lov. Risikoen for sosial dumping er størst i den mindre og uorganiserte delen av bransjen, i hyttebygging/utviklingsprosjekter i fjellområder og innenfor rehabilitering. Risikoen er fortsatt relativt stor knyttet til innleie og utleie, og til utsendte arbeidstakere.

Petroleumstilsynets rapport om sosial dumping

Etter at landanleggene Nyhamna og Melkøya har gått over i driftsfase, er omfanget av utenlandsk arbeidskraft i petroleumsnæringen blitt betydelig redusert. Petroleumstilsynet har derfor i 2008 videreført arbeidet med å forebygge sosial dumping hovedsakelig som del av annen tilsynsvirksomhet overfor næringen, og ved å følge opp anlegg hvor det har vært gjennomført særskilte aktiviteter som innebærer bruk av utenlandsk arbeidskraft, som for eksempel modifikasjoner og større vedlikeholdsarbeider. Gjennom tilsyn er det også fulgt opp at operatørselskapene håndterer økt risiko som følge av språk og kulturforskjeller på arbeidsplasser.

Handlingsplan 1 mot sosial dumping.

Regjeringen har iverksatt tiltakene i handlingsplan 1 mot sosial dumping, og erfaringen viser at de har hatt god effekt. For en fullstendig oversikt over tiltak i handlingsplan 1, se St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, s. 121 ff. Nedenfor omtales enkelte viktige tiltak som har kommet på plass i 2008 og 2009.

Krav om id-kort for alle som jobber på bygge- og anleggsplasser ble innført 1. januar 2008. For å kunne få id-kort må firmaene være lovlig registrert i relevante offentlige register. Hovedinntrykket er at id-kortordningen er godt kjent i bransjen, og at de fleste firmaene har sørget for id-kort til sine tilsatte. Over 230 000 id-kort er nå utstedt. Dette har bidratt til at det er enklere å få oversikt over bransjen, og lettere å skille de useriøse aktørene fra de seriøse.

Forskrift om obligatorisk melde- og registreringsordning for bemanningsforetak trådte i kraft 1. januar 2009. Dette innebærer at alle vikarbyråer som leier ut arbeidskraft i Norge må registrere seg i et nytt register. Fra 1. mars 2009 ble det forbudt for virksomheter å leie inn vikarer fra vikarbyråer som ikke er lovlig registrert. Per august 2009 er over 1400 foretak registrert. Bemanningsforetaksregisteret er et viktig verktøy for å hindre sosial dumping og useriøse aktører i utleiebransjen.

Forskrift om informasjons-, påseplikt og innsynsrett trådte i kraft 14. mars 2008. Arbeidstilsynet har i nesten 20 saker brukt regelverket om påseplikt i tilsyn, hovedsakelig er påleggene gitt innen bygge- og anleggsbransjen, men det er også gitt noen pålegg i verftbransjen.

Mange av tiltakene i handlingsplan 1 er rettet mot byggebransjen. Dette er den bransjen som har høyest andel av utenlandske arbeidstakere, og der det er avdekket flest tilfeller av sosial dumping. Imidlertid ser vi også mange eksempler på sosial dumping i andre bransjer. Tiltakene i handlingsplan 2 er derfor også rettet mot nye bransjer.

Handlingsplan 2 mot sosial dumping.

For en fullstendig oversikt over tiltak i handlingsplan 2 mot sosial dumping, se St.prp. nr. 1 (2008-2009) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, s. 117 ff.

Økte ressurser til Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har fått styrket bevilgning til bekjempelse av sosial dumping hvert år siden handlingsplanene ble iverksatt. Senest i statsbudsjettet for 2009 ble det bevilget 10 mill. kroner til bekjempelse av sosial dumping. I tillegg ble etaten styrket med 5 mill. kroner i forbindelse med regjeringens tilleggsbudsjett i januar 2009.

Effektivisering av allmenngjøringsordningen

Allmenngjøring av tariffavtaler er et av de mest sentrale virkemidlene mot sosial dumping, særlig for å sikre lønns- og arbeidsvilkårene for utsendte arbeidstakere. Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 88 (2008-2009) Om lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) tiltak som bl.a. vil effektivisere Tariffnemndas arbeid og klargjøre lovens dokumentasjonskrav. Lovendringene går bl.a. ut på å presisere hva som skal til for å fremme en begjæring om allmenngjøring og for at nemnda skal kunne treffe vedtak. Det klargjøres dessuten hvilke lønns- og arbeidsvilkår forskriftene skal inneholde. Samlet betyr dette at allmenngjøring som virkemiddel i kampen mot sosial dumping vil bli enda viktigere. Stortinget vedtok de foreslåtte endringene i juni 2009, med ikrafttredelse fra 1. september 2009.

Solidaransvar for oppdragsgivere etter allmenngjøringsloven

Solidaransvar for oppdragsgivere vil både sikre faktisk lønnsutbetaling for arbeidstakerne og gi oppdragivere en sterkere motivasjon til å velge seriøse underleverandører. Regjeringens forslag om solidaransvar ble fremmet i Ot.prp. nr. 88 (2008-2009) og vedtatt av Stortinget. Ordningen innebærer at oppdragsgivere som setter ut et oppdrag kan bli holdt ansvarlig for de forpliktelsene oppdragstakere nedover i en kontaktkjede har til å betale lønn etter allmenngjøringsforskrifter. Solidaransvar vil være særlig viktig for å ivareta utsendte arbeidstakeres rettigheter.

Id-kort i renholdsbransjen

På bakgrunn av erfaringene med id-kort i bygge- og anleggsbransjen har Regjeringen igangsatt en utredning av en løsning for hvordan id-kort i renholdsbransjen kan innrettes. Et forslag vil bli sendt på alminnelig høring i løpet av høsten 2009.

Regionale verneombud i hotell- og restaurant- og renholdsbransjen

Både i hotell- og restaurantbransjen og i renholdsbransjen er det store HMS-utfordringer. Arbeidstilsynet avdekker mange brudd på arbeidsmiljøloven, og økt arbeidsinnvandring har forsterket utfordringene i disse bransjene. I en undersøkelse publisert av NAV EURES 30. juli 2008 framgår det at 56 pst. av virksomhetene innen hotell- og restaurantbransjen har hatt ansatte fra ett eller flere EØS-land de siste tolv månedene. Antallet arbeidsinnvandrere og utenlandske arbeidstakere i renholdsbransjen er også stort. Dette er samtidig bransjer som gjennom flere år har sysselsatt mange innvandrere som er bofaste i Norge. Det er for øvrig kjent at deler av både hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen er preget av svart arbeid og useriøse forhold forøvrig.

Et viktig tiltak i Handlingsplan 2 er å utvide ordningen med regionale verneombud til disse nye bransjene. På bakgrunn av de gode erfaringene fra dagens ordning i bygge- og anleggsbransjen har Regjeringen utarbeidet forslag til en modell for utvidelse av regionale verneombud til nye bransjer, i første omgang i hotell- og restaurant- og renholdsbransjen. Saken ble sendt på alminnelig høring i juni 2009.

Rett til yrkesskadeforsikring

Utenlandske arbeidstakere fra de nye EØS-landene skal være omfattet av en yrkesskadeforsikringsordning enten i hjemlandet eller i Norge. Arbeidsinnvandrere ansatt i norske virksomheter skal omfattes av den norske ordningen for yrkesskadeforsikring, og har rett til erstatning ved yrkesskade på lik linje med norske arbeidstakere. Departementet skal samarbeide med Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten om å utarbeide og gjennomføre informasjonstiltak som har til formål å bedre kunnskapen om regelverket om yrkesskadeforsikring.

Tiltak mot sosial dumping i landbruket

Arbeidstilsynet viderefører innsatsen mot sosial dumping i landbruket med fokus på bl.a. økende bruk av «praktikanter» og tilpasninger i form av mer bruk av innleide arbeidstakere og underentreprise fra andre virksomheter enn avløserlagene. Landbrukssatsingen skjer i samarbeid med en rekke organisasjoner og aktører i bransjen.

Informasjon og veiledning

Informasjon og veiledning er et viktig virkemiddel som når mange, og som blir aktivt benyttet både i samarbeidet med arbeidslivets parter, næringslivsbransjer og aktuelle myndigheter. Arbeidstilsynet har opprettet en polsk nettside og svartjeneste, og har for øvrig aktuell informasjon tilgjengelig på en rekke språk.

Servicesenteret for arbeidsinnvandrere og deres arbeidsgivere, etablert i felleskap av Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet, har medarbeidere som snakker bl.a. engelsk, polsk, litauisk og russisk. Henvendelser på Arbeidstilsynets område har i 2008 variert fra litt over 200 per måned til drøyt 400 per måned. Henvendelsene har i hovedsak vært om id-kort, spørsmål om arbeidstakerrettigheter, bl.a. knyttet til lønn og godtgjørelser, opphør av arbeidsforhold, permisjoner og oppsigelser. Det opprettes et informasjons- og saksbehandlingskontor i Stavanger og Kirkenes. Etableringen skjer på grunnlag av erfaringene med servicekontoret i Oslo. Det er videre satt i gang et arbeid for å utrede en egen nettportal for all relevant informasjon som gjelder arbeidsinnvandring og tjenesteimport. Jf. Resultatområde 2, Mål for arbeids- og velferdspolitikken.

Regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv globalt

Strategien ble lagt fram i statsbudsjettet for 2009. Det vises til boks nedenfor, hvor tiltak og gjennomføring er beskrevet.

Strategier og tiltak

Regjeringens arbeid mot sosial dumping, og arbeidet med å sette tiltakene i handlingsplanene ut i livet, videreføres i 2010. De fleste tiltakene i handlingsplanene er gjennomført og har god effekt. Likevel avdekkes det fremdeles grove brudd på arbeidsmiljø- og sikkerhetsregelverket og kravene til lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskriftene og utlendingsregelverket. Det kan i denne sammenhengen også vises til at problemer som allerede finnes i enkelte bransjer ofte tydeliggjøres og forsterkes ved økt tilstrømming av utenlandske arbeidstakere.

På kort sikt vil en lavkonjunktursituasjon kunne gi redusert arbeidsinnvandring. Samtidig er faren for økt press på arbeidstakerrettigheter til stede, dels fordi bedrifter må kutte kostnader, dels fordi arbeidstakerne har færre jobber å konkurrere om. Arbeidstilsynet viser til at de har lang erfaring med at perioder med store endringer i økonomi, aktivitetsnivå, og dermed konkurransevilkår, medfører økt risiko for en negativ utvikling for ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og ofte svekket innsats når det gjelder forebyggende HMS-arbeid i utsatte bransjer. Innsatsen mot sosial dumping må derfor ses i sammenheng med øvrige deler av arbeidet på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Sosial dumping handler ikke bare om lav lønn, men også om useriøse og usikre forhold for arbeidstakerne. Tiltakene i handlingsplanene må ses som en del av en mer langsiktig satsing med kontinuerlig oppmerksomhet mot å hindre slike forhold i arbeidslivet, uavhengig av bransje og arbeidstakers nasjonalitet.

Den nasjonale befolkningsutviklingen viser på lengre sikt et fortsatt økende behov for arbeidsinnvandring. Det er dermed viktig å hindre at sosial dumping brer om seg og blir en norm. Det vil føre til uverdige forhold for den enkelte arbeidstaker og til at seriøse bedrifter risikerer å bli utkonkurrert av useriøse bedrifter. Sosial dumping kan bidra til å undergrave en av velferdssamfunnets bærebjelker, nemlig et arbeidsliv med gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Regjeringen vil følge utviklingen på arbeidsmarkedet nøye og vurdere eventuelle behov for nye tiltak.

Handlingsplan 2 mot sosial dumping, videre arbeid

Tiltak i renhold-, hotell- og restaurantbransjen

På bakgrunn av erfaringene med id-kort i bygge- og anleggsbransjen vil Regjeringen utrede en løsning for hvordan id-kort i renholdsbransjen kan innrettes. Et forslag vil bli sendt på alminnelig høring.

Erfaringene fra dagens ordning med regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen viser at ombudene gjør en viktig jobb for å bedre helse, miljø og sikkerhet og forebygge ulykker og skader i byggenæringen. Arbeidstilsynet rapporterer i tillegg at de har et svært godt samarbeid med ombudene i forbindelse med tilsyn med sosial dumping. Arbeidstakersiden mener at en ordning med regionale verneombud vil kunne bidra til mer ordnede forhold både i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen. Et forslag om å innføre regionale verneombud i disse bransjene er på høring og regjeringen vil følge opp høringen. Regjeringen foreslår at det gis tilskudd til oppstartskapital til etablering av regionale verneombud i disse bransjene med 6 mill. kroner i 2010, jf. Kap 645, Post 70 Tilskudd til oppstartskapital.

Rett til yrkesskadeforsikring

Regjeringen vil iverksette tiltak for å bedre informasjonen om regelverket om yrkesskadeforsikring, slik at arbeidsgivere blir kjent med sine forpliktelser og arbeidstakere får kjennskap til hvilke rettigheter de har hvis ulykker inntreffer. Departementet vil samarbeide med Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten om utarbeiding og gjennomføring av informasjonstiltak.

Tiltak mot sosial dumping i landbruket

Arbeidstilsynets fokus på sosial dumping i landbrukssektoren vil opprettholdes, og samarbeidet med partene i næringen om informasjonstiltak videreføres. Tariffnemnda har til behandling et forslag om allmenngjøring av tariffavtale for landbruket. Dersom det blir fastsatt slik forskrift vil Arbeidstilsynet på vanlig måte få tilsynsansvaret med reglene.

Informasjon og veiledning

Arbeidstilsynet viderefører arbeidet med informasjonstiltak på flere språk for utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere om regelverk for norsk arbeidsliv. Se også omtale under resultatområde 2 når det gjelder opprettelse av informasjons- og saksbehandlingskontor i Stavanger og Kirkenes, samt opprettelsen av en nettportal rettet mot arbeidsinnvandring og tjenesteimport.

Regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv globalt

Strategien ble lansert i forbindelse med den såkalte Oslo-konferansen (Decent Work – A Key to Social Justice for a Fair Globalisation) i september i 2009, og lagt frem i statsbudsjettet for 2008. Strategiens hovedformål er å styrke og samordne Norges innsats for arbeidstakerrettigheter i andre land. Strategien vil komplettere innsatsen mot sosial dumping i Norge. Som et første konkrete tiltak har Norge økt sitt bidrag til ILO i 2009. Det er sentralt for Regjeringen i det videre arbeidet å ha en tett dialog med arbeidslivets parter. Konkretisering og utvikling av strategien vil derfor skje i nært samarbeid med partene i den norske ILO-komiteen. Det vises til boks 6.8 hvor tiltak og gjennomføring er beskrevet.

Boks 6.8 Strategi for et anstendig arbeidsliv globalt:

  1. Norge skal styrke innsatsen for arbeidstakerrettigheter globalt. Dette skal skje både gjennom vår politikk overfor ILO og gjennom bl.a. utenrikspolitikken, bistandspolitikken, handelspolitikken, eierskapspolitikken og arbeidslivspolitikken. Det er videre et mål at politikken på disse områdene skal samordnes bedre.

    Tiltak: Det er utviklet et tettere samarbeid mellom berørte departementer, særlig Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  2. Norges politikk overfor ILO gis et løft.

    Tiltak: I statsbudsjettet for 2009 er det avsatt 10,949 mill. kroner til ILO. I tillegg er det vedtatt en toårig programavtale 2008-2009 på 100 mill. kroner. I revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget ytterligere 30 mill. kroner til ILO.

  3. Arbeidet med arbeidstakerrettigheter i andre land opprioriteres i utenrikspolitikken og bistandspolitikken. Respekt for arbeidstakernes rettigheter, særlig ILOs åtte kjernekonvensjoner, skal gjøres til et kriterium ved vurdering av hvordan norske bistandsmidler skal prioriteres brukt. Alle som utfører arbeid i forbindelse med bistandsprosjekter bør ha arbeidsvilkår minst i henhold til ILOs åtte kjernekonvensjoner.

    Tiltak: Utenriksdepartementet vil i et særskilt prosjekt, som skal vare til 1. januar 2011, vektlegge styrking av arbeidstakeres rettigheter globalt, betydningen av anstendige arbeidsvilkår også i handelspolitikken, og bedre samordning/koherens nasjonalt og mellom internasjonale institusjoner.

  4. Norge skal være en pådriver for å fremme betydningen av anstendige arbeidsvilkår («Decent Work») også i handelspolitikken, herunder i bilaterale handelsavtaler og i avtaler mellom flere land og regioner.

    Tiltak: Det er opprettet en EFTA-arbeidsgruppe for diskusjon om strategiens fokusområder når det gjelder anstendig arbeidsliv og handelsavtaler. Krav til arbeidsstandarder vurderes i alle tilfeller der Norge forhandler om handelsavtaler eller andre former for bilateralt eller multilateralt samarbeid.

  5. Ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter i andre land skal være et viktig element i regjeringens næringspolitikk og i politikken for å bidra til at norske selskaper tar samfunnsansvar. Staten som eier forventer at selskapene tar samfunnsansvar. Selskapenes virksomhet må utføres i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter, og det må stilles krav til forretningspartnere og leverandører om det samme. Regjeringen forventer at norske selskaper legger ILOs åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet og har gode HMS-standarder som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet og helse. De må også ha oppfølgningssystemer for å følge opp dette i praksis.

    Tiltak: Arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 10 (2008-2009) «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi» må sees i nær sammenheng med regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv og oppfølgningen av denne.

  6. Det settes inn en særlig innsats for å styrke kontroll med og håndheving av lover og regler for arbeidslivsstandarder. Dette kan skje bl.a. gjennom utviklingspolitikken, ved innsatsen gjennom ILO og ved at Arbeidstilsynet samarbeider med arbeidstilsyn i andre land.

    Tiltak: Regjeringen har i 2009 i samarbeid med kinesiske myndigheter utviklet en Memorandum of Understanding (MoU) om samarbeid mellom norsk og kinesisk arbeidstilsyn.

  7. Norske erfaringer utnyttes for å forbedre arbeidsmiljøovervåkningen i andre land. Kompetansen i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), med det nyopprettede Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA), tas i bruk i dette arbeidet.

Anmodningsvedtak nr. 38, 16. november 2006:

«Stortinget ber Regjeringen snarest vurdere forslag om tiltak som medfører at utenlandske arbeidstakere i Norge får lett tilgjengelig og samlet informasjon om rettigheter og plikter som blant annet sikrer lovlige ansettelsesforhold og arbeidsvilkår for denne gruppen. Regjeringen bes særlig vurdere å opprette en egen enhet for å ivareta denne oppgaven i regi av Arbeidstilsynet».

Arbeids- og inkluderingsdepartementet svarte i St.prp. nr. 1 (2007-2008):

«Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil utvikle en strategi for å samordne og gjøre bedre tilgjengelig informasjon knyttet til rettigheter og plikter for utenlandske arbeidstakere og virksomheter som skal jobbe i Norge, og for norske arbeidsgivere som ønsker å benytte utenlandsk arbeidskraft. Med utgangspunkt i det arbeidet som allerede gjøres vil departementet arbeide videre med blant annet følgende elementer:

  • Bidra til etablering og videreutvikling av et felles servicesenter for utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere

  • Støtte andre etablerte og nye samarbeidsprosjekter, som for eksempel felles brosjyrer og felles kampanjer

  • Bidra til å kartlegge og samordne nettbasert informasjon fra ulike offentlige myndigheter og gjøre den lett tilgjengelig for målgruppen

  • Bidra til å videreutvikle Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets arbeid for å gi en samlet, målrette og god informasjon.»

Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet bemerket at

«spørsmålet om å opprette en egen enhet i regi av ArbeidstilsyYPnet ikke eksplisitt er vurdert og forutsetter at Regjeringens vurdering meddeles Stortinget på egnet måte.»

Arbeids- og inkluderingsdepartementets beslutning om at Arbeidstilsynet skal samarbeide med politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet om etablering og drift av felles servicesenter er basert på en vurdering av hvordan man best kan nå aktuelle målgrupper på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Bl.a. har det etablerte servicekontoret i Oslo språklig kompetanse innen engelsk, polsk, litauisk og russisk. Etablering av en egen enhet i Arbeidstilsynet med tilsvarende kompetanse, uten samarbeid med de øvrige etatene, vil medføre adskillig større driftskostnader enn å samarbeide om et felles servicesenter. Likeledes anses et slikt felles senter å være mer brukervennlig når målgruppene kan henvende seg et sted for å få hjelp til en rekke ulike problemstillinger. Det er også rimelig å anta at man på denne måten når flere i målgruppene med informasjon, enn man ellers ville oppnådd dersom Arbeidstilsynet skulle etablere en egen enhet adskilt fra det felles servicesenteret.

Basert på erfaringer med det etablerte servicesenteret i Oslo, ønsker Regjeringen å etablere sentere også i Stavanger og Kirkenes, se omtale under resultatområde 2 Arbeid og velferd.

I tillegg har Arbeidstilsynet videreutviklet sin telefonbaserte svartjeneste, bl.a. med flerspråklig kompetanse. Arbeidstilsynets nettsider er også utvidet med informasjon bl.a. på polsk.

Likeledes arbeides det med å utforme en felles nettportal rettet mot arbeidsinnvandring og tjenesteimport for bl.a. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Utlendingsdirektoratet (UDI), Politiet, Skatteetaten, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Tollvesenet, Brønnøysundregistrene/Altinn, Direktoratet for Forvaltning og IKT (DIFI) m.fl. Nettportalen skal baseres på felles meny med lenker og overordnet informasjon som viser til relevant innhold som bidrar til tettere integrering og samordning av etatenes egne nettsider.

Delmål 4: Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidsrett og storulykkesrisiko

Her omtales statistikk- og dokumentasjonssystemer, det nasjonale arbeidshelseinstituttet, samt relevante programmer i Norges forskningsråd og andre større særskilte forskningsinnsatser. Omtale av øvrig løpende FoU-virksomhet og kunnskapsproduksjon knyttet til arbeidsmiljø- og sikkerhetsforvaltning og politikkutvikling, omtales også under de respektive delmål.

Rapport og status

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) skal skape, kartlegge og formidle kunnskap om arbeid og helse. STAMI skal skape kunnskap om sammenhenger mellom arbeid, sykdom og helse ved å avdekke risikoer og forstå årsaksforhold vedrørende forhold i arbeidslivet som kan ha betydning for utvikling av sykdommer og plager.

I 2008 ble det publisert 52 internasjonale vitenskapelige originalarbeider fra Statens arbeidsmiljøinstitutt innenfor instituttets fagfelt. I tillegg ble det publisert tre fagfellevurderte vitenskapelige oversiktsartikler, fem bokkapitler og til sammen 25 rapporter. Så langt på 2000-tallet har instituttet publisert nær 350 vitenskapelige publikasjoner i fagfellebedømte tidsskrifter. Statens arbeidsmiljøinstitutt har i flere sammenhenger bidratt med fagkunnskap til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Instituttet gjennomførte i 2008 to kritiske litteraturgjennomganger innen hhv. områdene Helseeffekter av arbeidstidsordninger og Arbeid som årsak til muskel- og skjelettlidelser. Formålet med litteraturgjennomgangene har vært å avdekke hvilket belegg den vitenskapelige litteraturen gir for å påpeke robuste årsakssammenhenger mellom eksponeringer og helseutfall på de to feltene. Instituttet deltar også i et europeisk nettverk som arbeider med å standardisere kriterier for systematiske og kritiske litteraturgjennomganger på arbeidshelsefeltet, og vil søke å prioritere denne type arbeid i årene fremover. I 2008 koordinerte instituttet også innføringen av felles registrering av arbeidsmedisinske utredninger ved de arbeidsmedisinske avdelingene. Den felles registreringen er et ledd i å styrke kunnskapsgrunnlaget for forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Videre har instituttet bidratt til å gjøre sammenhengen mellom arbeid og helse kjent gjennom målrettet og popularisert informasjon ved bruk av nyhetsbrev, kurs og seminarer.

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA)

Gjennom NOA har STAMI i 2008 kvalitetsvurdert, systematisert, bearbeidet og samtolket data og dokumentasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader. I 2008 har en hovedaktivitet for NOA vært rapporteringen fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2006 i form av en hoved/oversiktsrapport og fem tematiske delrapporter. Rapporteringen fikk stor nasjonal oppmerksomhet i presse og media, og ble tatt godt imot av NOAs målgrupper. Øvrige rapporteringer i 2008 har bl.a. vært knyttet til en sammenstilling av funn fra norske og europeiske arbeidsmiljøstudier. Ved NOA arbeides det kontinuerlig med å videreutvikle datagrunnlaget med tanke på utgivelse av nye og oppdaterte faktabøker hvert tredje år.

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)

RNNP kartlegger årlig HMS-tilstanden i petroleumsvirksomheten på sokkelen og ved landanleggene ved hjelp av ulike metoder, bl.a. hendelsesindikatorer, barrieredata, arbeidsseminarer, intervjuer og feltarbeid. Annethvert år, sist gang i 2007/2008, gjennomføres i tillegg en stor spørreskjemaundersøkelse blant alle ansatte på sokkelen og ved landanleggene. Samarbeidet med selskapene på risikokartleggingsområdet er god, og industrien gir uttrykk for at det har nytteverdi å systematisere og rapportere slike data. I 2008 har Petroleumstilsynet aktivt formidlet kunnskap til næringen om resultatene fra prosjektet, bl.a. gjennom diskusjon og drøfting i det partsammensatte Sikkerhetsforum. De årlige resultatene fra prosjektet oppdateres fortløpende og er offentlig tilgjengelig via etatens nettsider, og separate sammendragsrapporter for hhv. sokkelen og landanleggene.

Arbeidstid og kjemisk arbeidsmiljø i petroleumssektoren

Ved Petroleumstilsynet er det avsluttet to pilotprosjekter om hhv. HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger/skiftarbeid og kjemisk arbeidsmiljø i petroleumssektoren. Prosjektene har bl.a. hatt som mandat å peke på kunnskapsbehov på disse områdene.

På arbeidstidsområdet peker pilotprosjektene bl.a. på forskningsbehov knyttet til helse/redusert arbeidsevne og sikkerhet/faktorer som påvirker risikoen for ulykker. Særlig på feltet konsekvenser av arbeidstidsordninger og skift- og nattarbeid, pekes det på en rekke spørsmål vedrørende helse og arbeidsevne som bare kan besvares gjennom studier over flere år. Pilotprosjektene har bidratt til å styrke oppmerksomheten rundt problemstillinger knyttet til arbeidstidsordninger og kjemisk arbeidsmiljø i næringen, og Petroleumstilsynet følger opp den påbegynte innsatsen. I samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Petroleumstilsynet også bidratt til at det, i regi av forskningsrådets PETROMAKS-program, fra og med 2008 ble etablert en bred og langsiktig forskning rundt emnet arbeidstidsordninger og helse. Resultatene og videre oppfølging av pilotprosjektet på feltet kjemisk arbeidsmiljø omtales under delmål 1.

Utviklingsprosjekt for faget arbeidsrett

I 2008 ble det etablert et faglig utviklingsprosjekt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med formål å sikre den arbeidsrettslige kompetansen for fremtiden. I oppstartsåret 2008 har det vært stor aktivitet i prosjektet, som har besatt fire rekrutteringsstillinger (doktorgradsstipendiat/postdoktor) og to vitenskaplige assistenter (studentstillinger) og en prosjektleder (professor). Prosjektdeltakerne har publisert ulike arbeider, holdt foredrag innen arbeidsrett og det er inngått samarbeid med andre arbeidsrettslige prosjekter og forskere både i innland og utland.

Strategier og tiltak

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er kunnskapsintensivt og bredt faglig sammensatt. Kunnskapsbehovet spenner fra teknisk, medisinsk, kjemisk og biologisk til juridisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Kunnskapsutvikling på området er spesielt utfordrende pga. behov for kunnskap om samvirkende eksponeringsforhold og effekter. Videre kompliseres forholdet mellom eksponering og helseeffekter ofte av at det kan gå svært lang tid mellom eksponering og utfall. Samtidig er det viktig å se arbeidsmiljøforskning i sammenheng med forskning bl.a. om arbeidsmarkedets og sosial- og trygdeordningenes funksjonsmåte.

Det er behov for bedre kunnskap om både kjemiske/fysiske og psykososiale/organisatoriske faktorers betydning for arbeidsmiljø, helse, sykefravær og uføretrygding. Det samme gjelder organisasjonsforhold, tariffavtaler og andre spørsmål innenfor det tariffrettslige området. Lønns- og arbeidsvilkår for utsatte grupper, bl.a. som følge av stadig økende arbeids- og tjenesteinnvandring, er også et område der kunnskapsbehovet er stort. Videre er det et fortsatt behov for kunnskapsutvikling innen kjemisk arbeidsmiljø, der potensielle helseskader kan være alvorlige jf. også omtale under delmål 1.

Tilsynsetatene skal bidra til at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning på arbeidsmiljøområdet, herunder også kunnskap om egen måloppnåelse og effekter av egne virkemidler og tiltak. De forventes å bidra til den nasjonale kunnskapsutviklingen på sin sektor bl.a. gjennom å sammenstille og tilrettelegge relevante FoU-resultater og kunnskapsoversikter og gjennom å sammenstille og systematisere erfaringene fra etatenes eget arbeid. Etatene skal påse at deres rolle som rådgiver og premissgiver for departementet er kunnskapsbasert.

Skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse

Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstituttet på området arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet retter oppmerksomheten mot feltene kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager samt psykososiale og organisatorisk betingede arbeidsmiljøforhold. Instituttet utnytter sin erfaring på vekselvirkninger mellom disse faktorene for å bidra med vitenskapsbasert kunnskap på arbeidsmiljøfeltet. Videre vil instituttet bidra til økt kunnskap i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv og til overvåking av arbeidsmiljøfaktorer av betydning for helse. Instituttet er en sentral samarbeidspartner for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Andre viktige målgrupper/partnere er arbeidslivets parter, helsevesenet inkludert bedriftshelsetjenesten og de arbeidsmedisinske avdelingene, samt FOU-miljøer. Se også omtale under kap. 643

Bedre samordning av eksisterende kunnskap om arbeidsmiljø og arbeidshelse

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) er en avdeling under Statens arbeidsmiljøinstitutt. NOAs viktigste oppgaver er å samle, analysere og formidle eksisterende informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. NOA skal gjøre data og informasjon tilgjengelig for aktører på arbeidsmiljøfeltet, f. eks. myndighetene, arbeidslivsparter, FOU-miljøer og allmennheten for øvrig. NOAs målsetning er å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag for aktørene på arbeidsmiljøområdet som grunnlag for utforming av politikk, strategier og prioriteringer på nasjonalt-, bransje- og virksomhetsnivå. Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå er sentrale dataleverandører til overvåkingssystemet. STAMIs database for kjemisk eksponering i arbeidslivet (EXPO) er styrket fra 2009. EXPO-databasen skal gi en bedre oversikt over kjemikaliebruken i arbeidslivet for å forebygge kjemikalierelatert sykdom og helseskade. Som ledd i denne styrkingen skal det i første omgang utvikles dataløsninger og iverksettes pilotprosjekter i utvalgte bransjer. Databasen skal utformes slik at hver enkelt virksomhet får tilgang til egne data og mulighet til å kunne hente fram rapporter om egen kjemikaliebruk og eksponeringsnivå. Databasen vil også utgjøre en viktig kilde for overvåkingssystemet NOA. Pilot- og utviklingsperioden går frem til 2012.

Erfaringsbasert læring

En viktig kilde til økt kunnskap om risiko og kritiske faktorer for arbeidsmiljø er sammenstilling, systematisering og kunnskapsakkumulering fra tilsynsetatenes løpende erfaringer gjennom bl.a. tilsynsrapporter, registrering av yrkessykdommer og rapportering av ulykker. Tilsvarende vil Petroleumstilsynets granskning etter kritiske hendelser bidra til å øke kunnskapen om storulykkesrisiko. Innenfor petroleumssektoren er det for øvrig etablert en god praksis ved at operatørselskapene deler sine erfaringer med den øvrige næringen.

For arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene er det viktig også å tilrettelegge for gjensidig læring mellom etatene, f. eks. gjennom tverretatlige FOU-prosjekter.

Sentrale forskningsprogrammer og viktige forskningsaktiviteter om sammenhengen mellom arbeidsmiljøfaktorer, helse og utstøting samt særskilte forhold i petroleumssektoren

I perioden 2002-2009 var Arbeidslivsforskningsprogrammet i regi av Norges forskningsråd blant de mest sentrale satsningene på forskning om et mer inkluderende arbeidsliv. Programmet bidro med ny kunnskap om utviklingstrekk og virkemidler i arbeidslivet, med særlig fokus på innsikt i de viktigste inkluderings- og utstøtingsmekanismene og hva som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær. Fra og med 2009 ble Arbeidslivsforskningsprogrammet nedlagt som eget program, og de temaene som tidligere ble omfattet av programmet er nå en del av Forskningsrådets nye program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).

Program for forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (2007-2016). Satsingen skal bl.a. bidra til et mer helhetlig og forsterket kunnskapsgrunnlag om årsakene til sykefravær, uførhet og utstøting fra arbeidslivet, herunder betydningen av arbeidsmiljø og arbeidsforhold for deltakelse i og utstøting fra arbeidslivet. Således er satsingen også en videreføring av forskningsinnsatsen på området arbeid og helse.

Helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren (HMSFORSK) er en integrert del av Forskningsrådets PETROMAKS-program. Overordnede satsingsområder for HMSFORSK for programperioden 2007-2011 er helhetlig styring av helse, miljø og sikkerhet, storulykkesrisiko, samspillet menneske, teknologi og organisasjon (MTO) og arbeidsmiljø og helse. For nærmere omtale av forskningsprogrammene se kap. 601, post 50

Kunnskapsutvikling i petroleumsvirksomheten

Et omforent risikobilde for petroleumssektoren

For å redusere risikoen for storulykker i petroleumssektoren er det viktig å øke kunnskapen om risikoforholdene i virksomhetene, slik at de kan bli i stand til å gjennomføre målrettede tiltak. Se også omtale under delmål 2.

I petroleumsvirksomheten er det i denne sammenheng helt sentralt å videreføre og videreutvikle datagrunnlaget for kunnskapsprosjektet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP). Sammen med trepartssamarbeidet «Sikkerhetsforum» bidrar RNNP til å danne en omforent forståelse av risikobildet i petroleumsvirksomheten, både på sokkelen og på land.

Kjemisk arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten

Utfordringer knyttet til kjemisk arbeidsmiljø og til de spesielle arbeidstidsordningene som gjelder i næringen har i lengre tid opptatt Petroleumstilsynet. Pilotprosjekter om disse temaene i perioden 2006-2007 har bl.a. resultert i en videreføring av temaene i Norges forskningsråds PETROMAKS-program og hos næringen selv.

HMS-konsekvenser av CO2-håndtering og aldrende innretninger

To tema av særskilt interesse for Petroleumstilsynet er HMS-konsekvenser av CO2-håndtering og aldrende innretninger. Innenfor problemstillingen CO2-håndtering er det iverksatt prosjekter som vil gi resultater som kan danne utgangspunkt for industriinitierte utviklingstiltak og som kan legges til grunn for en strategi for Petroleumstilsynets videre arbeid. Prosjektene skal stimulere til innsats i industrien for å ta tak i aktuelle utfordringer. Innenfor problemstillingen aldrende innretninger viser erfaringer så langt at det er behov for å drive et utviklingsarbeid med sikte på å dekke tema som arbeidsmiljø, vedlikehold, utfordringen på flyttbare innretninger, samt å utrede i større grad hvor grundig operatørene arbeider med levetidsforlengelse. For videre omtale av disse temaene vises det til delmål 2.

Utviklingsprosjekt for faget arbeidsrett

For å sikre den arbeidsrettslige kompetansen ble det i 2008 etablert et faglig utviklingsprosjekt ved Universitetet i Oslo. Prosjektet skal sikre at faglig kompetanse blir bevart og utviklet på høyt nivå for å ivareta samfunnsmessige behov for kunnskap om arbeidslivets og arbeidsmarkedets regelverk og institusjoner. I formålet inngår det også å styrke fagkompetansen nasjonalt og å utvikle internasjonale relasjoner som kan bidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling. Jf. nærmere omtale under kap. 648, post 70.

Delmål 5: Sikre et forsvarlig og brukervennlig regelverk, herunder arbeidstakernes rettigheter og medbestemmelse

Rapport og status

En politikk for utvikling av arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeidet

Arbeidslivsområdet er et høyt prioritert politikkområde hvor det er viktig å ha et sterkt fokus, og Regjeringen varslet i budsjettet for 2009 en plan i 3 løp for videre utvikling de nærmeste årene. I 2008 og 2009 er følgende gjennomført:

  • I Ot.prp. nr. 54 (2008-2009) fremmet regjeringen en rekke forslag til endringer for bedrede arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. Forslaget ble lagt fram 3. april 2009 og vedtatt 5. juni 2009. Lovendringene trer i kraft 1. januar 2010.

De viktigste lovendringene er:

  • Likestilling av arbeidstiden for skift- og turnusarbeid.

  • Tilbydere av bedriftshelsetjeneste må være godkjent av Arbeidstilsynet.

  • Arbeidstilsynet gis påleggskompetanse for reglene om kontroll og overvåking i arbeidslivet.

  • Krav om særlig risikovurdering ved alenearbeid.

  • Klargjøring av reglene om opphør av arbeidsforhold på grunn av alder, herunder en ny varslingsbestemmelse.

  • Det ble nedsatt et utvalg i februar 2009 som skal foreta en gjennomgang av ordningene om medvirkning og bedriftsdemokrati og vurdere de ulike reglene med sikte på å komme fram til om dagens ordninger er tilfredsstillende eller om det bør tas sikte på å finne fram til andre ordninger. Resultatene fra utvalget vil bli tatt med i den planlagte stortingsmeldingen på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet i 2010.

Arbeidstid for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling

Departementet har våren 2008 hatt på høring et forslag til endring i arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling. Høringen viser at dette er en komplisert sak og høringsinstansene er delte i synet på fremtidig regulering. Departementet arbeider videre med denne saken.

Konkurranseklausuler

Det har vært arbeidet med et forslag til ny regulering i arbeidsmiljøloven om konkurranseklausuler, kundeklausuler og ikke- rekrutteringsavtaler. Et forslag, basert på en ekstern utredning, har vært på høring med frist 30. januar 2009. Høringen viste at en rekke spørsmål må utredes ytterligere og avklares før det kan fremmes forslag for Stortinget. Det tas sikte på å sende ut et revidert forslag på ny høring i løpet av 2009.

Endringer i allmenngjøringsloven og innføring av solidaransvar

Regjeringen fremmet i mai 2009 Ot.prp nr. 88 (2008-2009) om lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) se nærmere omtale under delmål 3.

Teknisk og språklig modernisering av arbeidstvistloven

Det har pågått et arbeid med en teknisk og språklig modernisering av arbeidstvistloven, jf. NOU 2001: 14 og Ot.prp. nr. 46 (2001-2002). Arbeidet har vært gjort i nært samarbeid med en referansegruppe der partene i arbeidslivet, Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen og Fornyings- og administrasjonsdepartementet har vært representert. Det har også vært foretatt en gjennomgang av arbeidstvistlovens prosessregler i samarbeid med ovennevnte referansegruppe. Saken er sendt på høring med frist 19. oktober 2009.

CO2-regelverk

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fikk i mars 2009 delegert myndighet etter kontinentalsokkelloven for sikkerhet med henblikk på transport og lagring av CO2 i undersjøiske geologiske formasjoner på kontinentalsokkelen.

Forskriftene under arbeidsmiljøloven

Forskriftene til arbeidsmiljøloven er gjennomgått for å få en mer helhetlig struktur. Arbeidstilsynets regelverksforum har fungert som referansegruppe for prosjektet, og er nå etablert som et permanent regelverksforum for Arbeidstilsynet og arbeidslivets parter for utvikling av forskriftsverket.

De forskriftene som etaten har felles med andre myndigheter, og som er gitt med hjemmel i lover som ikke forvaltes av arbeidsmiljømyndighetene, er holdt utenfor regelverksprosjektet. Fellesforskriftene med andre etater vil bestå som egne publikasjoner. Forskriftene var på høring i perioden 7. mai til 15. oktober 2007. Arbeidstilsynet har nå ferdigstilt sitt arbeid, og forslaget er oversendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet for videre, og endelig avklaring.

Parallelt med arbeidet med en mer helhetlig struktur av forskriftsverket, har Arbeidstilsynet arbeidet med revisjon og utvikling av forskrifter, særlig implementering av EØS-regelverk.

Felles HMS-regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på nærmere angitte landanlegg

Forslaget til et nytt felles HMS-regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på nærmere angitte landanlegg har vært på høring i to omganger. Første gang i mars 2007, og andre gang høsten 2008. Saken er kompleks da det dreier seg om å etablere en helhetlig regulering hvor flere myndigheter blir direkte eller indirekte berørt. Det er mottatt en rekke høringskommentarer, også i den siste høringsrunden, som Petroleumstilsynet og departementet arbeider videre med. Tilsynsmyndighetene skal sammen med arbeidslivets parter bidra til at ikrafttredelsen og implementeringen av dette regelverket foregår på en godt tilrettelagt og brukervennlig måte. Mottatte høringskommentarer er under behandling.

Byggherreforskriften

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsatte 3. august 2009 ny, revidert, «byggherreforskrift» (Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser). Arbeidet med revisjonen har vært ledet av Arbeidstilsynet, og har foregått i tett samarbeid med arbeidslivets parter, bransjeorganisasjonene og andre sentrale aktører. Fortsatt er dette en bransje som er spesielt ulykkesutsatt, og formålet med revisjonen har vært å oppnå en mer effektiv forskrift som på en bedre måte kan bidra til økt sikkerhet i bygge- og anleggssektoren. Den reviderte forskriften tar særlig sikte på å tydeliggjøre byggherrens ansvarsområde når det gjelder HMS. Det er også utarbeidet en omfattende veiledning til forskriften. Dette har vært et sterkt ønske fra mange av aktørene i bransjen, og det vil bidra til bedre tilgjengelighet for brukerne. Den nye forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

Arbeidstid på sokkelen

I 2007/2008 har departementet i samarbeid med partene foretatt en gjennomgang av arbeidstidsbestemmelsene på sokkelen. Et forslag til endringer i rammeforskriften ble sendt på høring våren 2008. For å unngå uklarheter og tolkningstvil knyttet til adgang til å arbeide om natten, foreslo departementet å nærmere regulere dette i rammeforskriften. Utgangspunktet for forslaget var Petroleumstilsynets vurderinger av hva som er lovlig nattarbeid i dag, basert på hva som er et forsvarlig HMS-nivå.

Videre har det vært foretatt en gjennomgang og vurdering av arbeidstidsdirektivet, for å vurdere hvorvidt arbeidstidsbestemmelsene i rammeforskriften er i tråd med direktivet. Det foreslås enkelte endringer og presiseringer for å sikre overensstemmelse med direktivet.

Det er gjennomført en tilleggshøring fra februar til april 2009 om et revidert forslag til nattarbeidsbestemmelse i rammeforskriften samt et forslag til konkretisering av aktivitetsforskriften § 31 om arbeidstakernes krav på å sove uforstyrret og normalt alene på innretningene på sokkelen. Konkretiseringen er hentet fra veiledningen til bestemmelsen, og innebærer også i dette tilfellet en forskriftsfesting av hvordan Petroleumstilsynet forstår gjeldende bestemmelse i aktivitetsforskriften. I forbindelse med høringen om aktivitetsforskriften § 31 fremkom det at det er uenighet omkring spørsmålet om hvorvidt forslaget vil føre til betydelige økonomiske konsekvenser for næringen og samfunnet. Departementet har derfor igangsatt et arbeid med å foreta en grundig konsekvensanalyse der kostnader og nytteeffekter sammenstilles og vurderes på en helhetlig måte.

Endringene i forhold til arbeidstid trådte i kraft 1. juli 2009.

Forskrift om hviletid for politiet

Med bakgrunn i situasjonen i politiet, besluttet regjeringen at det skulle utarbeides en forskrift om unntak fra enkelte bestemmelser i arbeidstidskapitlet i arbeidsmiljøloven for politiet, og at det på disse områdene skulle innføres særregler. Forslaget ble sendt på høring 20. mars 2009 med frist 8. mai 2009. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2009.

Medbestemmelsesutvalget

Departementet har satt ned et medbestemmelsesutvalg som skal utrede ordningene som regulerer bedriftsdemokrati, medbestemmelse og medvirkning i arbeidslivet. Utvalget har startet sitt arbeid og skal legge frem sin utredning for Arbeids- og inkluderingsdepartementet innen 1. mars 2010.

Strategier og tiltak

Regelverket er det sentrale virkemidlet for regulering av rettigheter, plikter og atferd hos partene i arbeidslivet. Regelverket skal bidra til å sikre en god HMS-tilstand i norske virksomheter, samtidig som det avspeiler den generelle velferdsutviklingen i samfunnet. Det er derfor naturlig at regelverk på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er i kontinuerlig forbedring og at det endres i tråd med utviklingen.

En politikk for utvikling av arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeidet

Arbeidslivsområdet er et høyt prioritert politikkområde hvor det er viktig å ha et sterkt fokus. Selv om mye er gjort, og det er en høy standard på arbeidsmiljøarbeidet og arbeidsrettsområdet, er det fortsatt behov for videreutvikling. I 2010 vil det bli lagt fram en stortingsmelding på hele arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Regjeringen mener at det er viktig å gi en helhetlig presentasjon av tilstanden i norsk arbeidsliv, samtidig som Regjeringen ønsker å peke på sentrale utviklingstrekk og presentere tiltak og virkemidler framover. HMS i petroleumssektoren vil være en integrert del av dette arbeidet. Meldingen vil drøfte flere aktuelle problemstillinger knyttet opp til arbeidsmiljøloven, bl.a. arbeidstaker – arbeidsgiverbegrepet og virksomhetsoverdragelse, samt at resultatene fra medbestemmelsesutvalget vil bli innarbeidet.

Regelverksprosjekter som skal ferdigstilles

  • Det er et mål at arbeidet med en ny og helhetlig struktur på forskriftverket under arbeidsmiljøloven skal ferdigstilles i løpet av 2010. Målet er en bedre og mer helhetlig struktur, og at regelverksstrukturen skal bidra til/understøtte arbeidsgiveransvaret og HMS-arbeidet i virksomhetene.

  • Petroleumstilsynets forskriftsprosjekt skal ferdigstilles i løpet av 2009. Målet er et felles HMS-regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på nærmere angitte anlegg på land.

  • Petroleumstilsynet skal starte arbeidet med å tilpasse dagens regelverk til også å omfatte CO2-håndtering.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

640

Arbeidstilsynet

398 559

413 200

419 800

1,6

642

Petroleumstilsynet

193 183

190 400

194 850

2,3

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

88 000

91 500

94 500

3,3

645

Regional verneombudsordning i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen

6 000

646

Pionerdykkere i Nordsjøen

32 002

13 000

2 900

-77,7

648

Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

18 915

19 800

20 033

1,2

Sum kategori 09.40

730 659

727 900

738 083

1,4

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

01-23

Statens egne driftsutgifter

605 268

614 100

624 933

1,8

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

2 952

5 600

5 750

2,7

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

88 000

91 500

94 500

3,3

70-89

Andre overføringer

34 439

16 700

12 900

-22,8

Sum kategori 09.40

730 659

727 900

738 083

1,4

Kap. 640 Arbeidstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

391 005

409 200

415 700

22

Flyttekostnader, kan overføres

6 856

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

698

4 000

4 100

Sum kap. 640

398 559

413 200

419 800

  • Overført fra 2008 til 2009:

  • Post 01: 15 786 000 kroner

  • Post 45: 4 566 000 kroner

Strategier og utfordringer for myndighetene på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er gitt en helhetlig omtale under resultatområdet foran. Videre er etatens faglige virksomhet og bidrag til måloppnåelse på resultatområdet omtalt under de enkelte delmål foran. Her omtales etatens mål og hovedoppgaver, og rapport på ev. interne forhold. I tillegg presenteres faglige resultatmål og budsjettforslag for 2010.

Mål og hovedoppgaver

Arbeidstilsynets hovedoppgave er å bidra til at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt opp i virksomhetene, bl.a. ved å føre tilsyn og gi veiledning basert på grundige vurderinger av hvilke virksomheter som har størst risiko for helseskader og ulykker. Gjennom dette arbeidet skal etaten nå sitt hovedmål om å forebygge arbeidsrelaterte helseskader og fremme et inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte. Hovedstrategien er å sørge for at virksomhetene, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, selv forebygger ulykker og helseskader. Arbeidstilsynet har følgende satsingsområder for perioden 2008-2011:

  • Forebygge muskel- og skjelettplager

  • Forebygge psykiske belastninger

  • Styrke tilrettelegging og oppfølging

  • Forebygge eksponering for støy og kjemiske og biologiske stoffer

  • Forebygge arbeidsulykker og redusere skadeomfang

  • Forebygge sosial dumping

  • Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere.

Rapport

Rapport inngår i omtale under de enkelte delmål foran.

Strategier og utfordringer for 2010

Her beskrives Arbeidstilsynets bidrag til måloppnåelse på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Resultatmålene er gruppert etter delmålene for resultatområdet.

Delmål 1: Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering

Resultatmål 1

Arbeidstilsynet skal bidra til at virksomhetene forebygger arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremmer inkludering. Arbeidstilsynet skal se til at virksomhetene driver forebyggende arbeid, spesielt innenfor følgende områder, bransjer og prosjekter:

  • Gjennomføre et nasjonalt prosjekt og landsomfattende tilsyn for forebygging av muskel- og skjelettplager i utsatte bransjer. Forebygge uheldige psykiske belastninger i utsatte bransjer, bl.a. gjennom tilsyn og veiledning i skoler over hele landet.

  • Tilrettelegging og oppfølging i forhold til sykemeldte og arbeidstakere med redusert arbeidsevne, bl.a. gjennom:

    • Prosjektet 3-2-1= sammen for et godt arbeidsmiljø (sykehjem og kjøtt- og fjørfeindustrien). Sluttrapport skal leveres i løpet av annet halvår 2010.

    • Økt tilsyn rettet mot virksomhetenes forebygging av sykdom/sykefravær, tilrettelegging og sykefraværsoppfølging. Oppfølging bl.a. i bransjene transport, hotell og restaurant og undervisning, samt virksomheter i andre bransjer vurdert ut fra lokale sykefraværsforhold.

  • Etablering av godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten. Oppfølging av ny og utvidet forskrift om hvilke bransjer som skal ha bedriftshelsetjeneste gjennom veiledning og tilsyn rettet mot virksomhetenes tilknytning til og bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste.

  • Forebygge eksponering for støy og kjemiske og biologiske stoffer

  • Forebygge arbeidsulykker/-skader i ulykkesutsatte bransjer, herunder bl.a. i bygge- og anleggsbransjen og i landbruket.

  • Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere.

  • Hindre sosial dumping, jf. eget resultatmål 2 nedenfor.

Delmål 3: Bidra til å hindre sosial dumping

Resultatmål 2

Arbeidstilsynet skal bidra til å hindre sosial dumping gjennom å føre tilsyn på arbeidsplasser som sysselsetter arbeidsinnvandrere, informasjonstiltak mv. Arbeidstilsynet skal i 2010 bl.a. fokusere på følgende:

  • Sikre høyt og kontinuerlig tilsynsvolum. Oppfølgingen av byggebransjen, landbruket, industrien, herunder verft, renholdsbransjen, hotell- og restaurantbransjen og transportbransjen videreføres.

  • Streng reaksjonspraksis for å forhindre at useriøse aktører får fotfeste.

  • Videreføre og videreutvikle informasjonstiltakene rettet mot arbeidsinnvandrere. Bidra til å etablere felles informasjons- og saksbehandlingskontor i Stavanger og Kirkenes.

  • Informasjons og veiledning til arbeidsgivere og utenlandske arbeidstakere vedrørende yrkesskadeforsikringsordningen.

  • Samarbeide med andre etater (politi, skattemyndighet og UDI) for å sikre samordning av statlige kontroll- og informasjonstiltak, og bruke media aktivt for å synliggjøre at sosial dumping ikke er akseptabelt.

  • Som ledd i regjeringens Strategi for et anstendig arbeidsliv, skal Arbeidstilsynet bidra til utvikling av samarbeid med arbeidstilsyn i andre land.

  • Bidra i arbeidet med utvidelsen av ordningen med regionale verneombud til renholds- og hotell- og restaurantbransjen og id-kort for renholdsbransjen.

Delmål 4: Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljøforhold

Resultatmål 3

Arbeidstilsynet skal ha oversikt over HMS-utfordringene i arbeidslivet, og bidra til å skape et omforent og helhetlig bilde av risikoforhold som grunnlag for iverksettelse av forebyggende tiltak.

Etaten skal bl.a.:

  • Utvikle sin kunnskap om fysiske, psykososiale, ergonomiske og organisatoriske faktorers betydning for arbeidsmiljø, helse, sykefravær og uføretrygding

  • Øke kunnskapen om lønns- og arbeidsvilkår for utsatte grupper, bl.a. som følge av stadig økende arbeids- og tjenesteinnvandring, jf. sosial dumping problematikken

  • Bidra til bedre oversikt over kjemisk eksponering i arbeidslivet

  • Videreutvikle samarbeid og kunnskapsdeling med Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Delmål 5: Sikre et forsvarlig og brukervennlig regelverk herunder arbeidstakeres rettigheter og medbestemmelse

Resultatmål 4

Regelverksprosjektet videreføres med sikte på ferdigstilling i 2010. Arbeidstilsynet skal videre bidra med innspill og bistand til departementets arbeid med stortingsmeldingen om arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet som skal legges fram i 2010.

Budsjettforslag for 2010

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidstilsynet hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister, en bemanning pr. 1. mars 2009 tilsvarende 537 årsverk.

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til direktoratet, sju regionkontorer og Svartjenesten. Dette skal finansiere tilsyn, informasjon, behandling av søknader, dispensasjoner, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid.

Bevilgningen foreslås styrket med 2 mill. kroner til utbedring og fornyelse av etatens IKT systemer. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3640, postene 01, 06 og 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er innarbeidet totalt 4,5 mill. kroner i pris- og lønnsjustering. I alt foreslås bevilget 415,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke vedlikehold av bygninger. Det foreslås bevilget 4,1 mill. kroner for 2010.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Diverse inntekter

1 625

1 000

1 100

04

Kjemikaliekontroll, gebyrer

4 363

5 200

5 300

05

Tvangsmulkt

599

1 900

1 960

06

Refusjoner

9 938

07

Byggesaksbehandling, gebyrer

16 052

16 900

17 400

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

71

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

4 560

18

Refusjon sykepenger

6 112

Sum kap. 3640

43 320

25 000

25 760

Post 01 Diverse inntekter

Posten omfatter i hovedsak abonnements- og annonseinntekter knyttet til tidsskriftet Arbeidervern. Inntekten anslås til 1,1 mill. kroner i 2010.

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Posten omfatter inntekter fra gebyrer i forbindelse med kjemikaliekontroll. Inntekten anslås til 5,3 mill. kroner i 2010.

Post 05 Tvangsmulkt

Inntektene under denne posten omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet. Inntekten anslås til 1,96 mill. kroner i 2010.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyrer

De konkrete tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene ved byggesaksbehandling etter arbeidsmiljølovens § 18-9, gebyrfinansieres og inntektene føres på denne posten. Inntekten anslås til 17,4 mill. kroner i 2010.

Kap. 642 Petroleumstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

170 804

168 300

172 100

21

Spesielle driftsutgifter

20 125

20 500

21 100

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

2 254

1 600

1 650

Sum kap. 642

193 183

190 400

194 850

  • Overført fra 2008 til 2009:

  • Post 01: 5 870 000 kroner

  • Post 21: 1 065 000 kroner

  • Post 45: 307 000 kroner

Strategier og utfordringer for myndighetene på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er gitt en helhetlig omtale under resultatområdet foran. Videre er etatens faglige virksomhet og bidrag til måloppnåelse på resultatområdet omtalt under de enkelte delmål foran. Her omtales etatens mål og hovedoppgaver, og rapport på ev. interne forhold. I tillegg presenteres faglige resultatmål og budsjettforslag for 2010.

Mål og hovedoppgaver

Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp, at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet slik at risikoen for storulykker, uønskede hendelser og arbeidsrelaterte skader og sykdommer reduseres. Myndighetsansvaret gjelder for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og på enkelte anlegg og gasskraftverk på land, samt CO2-håndtering fra disse. Petroleumstilsynet er utpekt som koordinerende myndighet, og skal ved eget tilsyn og i samarbeid med andre myndigheter på HMS-området sikre at petroleumsvirksomheten og virksomhet tilknyttet denne blir fulgt opp på en helhetlig måte.

Rapport

Rapport inngår i omtale under de enkelte delmål foran.

Strategier og utfordringer 2010

Her beskrives Petroleumstilsynets bidrag til måloppnåelse på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Resultatmålene er gruppert etter delmålene for resultatområdet.

Delmål 4: Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljøforhold og storulykkesrisiko

Resultatmål 1

Petroleumstilsynet skal ha oversikt over HMS-utfordringene i petroleumsvirksomheten, og bidra til å skape et omforent og helhetlig bilde av risikoforhold i næringen som grunnlag for iverksettelse av forebyggende tiltak.

Etaten skal bl.a. annet:

  • Videreutvikle datagrunnlaget for overvåking av risikonivået i petroleumsvirksomheten

  • Bidra til økt kunnskap om HMS-utfordringer ved CO2-fangst, -lagring og -transport

  • Bidra til utvikling av kunnskap om sammenhenger mellom økonomiske/ressursmessige hensyn og storulykkes- og arbeidsmiljørisiko

  • Videreføre hovedprioriteringen knyttet til kunnskap om risikoutsatte grupper i petroleumssektoren

  • Bidra til bedre oversikt over kjemikaliebruken i petroleumsvirksomheten

  • Overvåke endringer i aktørbildet, herunder endringer i grenseflater mellom aktører og HMS-effekter av disse

  • Overvåke HMS-ytelsen hos de sentrale aktørene i petroleumsvirksomheten

  • Videreutvikle samarbeid og kunnskapsdeling med Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Delmål 2: Bidra til å redusere risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren

Resultatmål 2

Petroleumstilsynet skal være en pådriver for at næringen forhindrer storulykker og forebygger skader på ytre miljø.

Petroleumstilsynet skal bl.a.:

  • Følge opp selskapenes ledelse og styring av aktiviteter og organisasjon. Dette omfatter teknisk og operasjonell sikkerhet, herunder aldring og levetidsforlengelse, samt kompetanse og kapasitet for å sikre forsvarlig virksomhet

  • Samhandle med andre myndigheter om beredskap mot terror og bevisste anslag

  • Bidra til erfaringsoverføring og læring gjennom bl.a. granskning av hendelser

  • Bidra til at petroleumsvirksomhetene prioriterer forebygging av uønskede hendelser og tilstander som kan føre til skader på ytre miljø

Resultatmål 3

Petroleumstilsynet skal bidra til godt samarbeid med petroleumsmyndigheter internasjonalt.

Delmål 1: Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering

Resultatmål 4

I tillegg til det helhetlige perspektivet som kreves i forhold til forebygging av storulykker, skal Petroleumstilsynet ha fokus rettet på forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader.

Petroleumstilsynet skal være en pådriver for at næringen forebygger arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremmer inkludering. Slik forebygging vil også bidra positivt til forebygging av storulykker. Petroleumstilsynet skal drive forebyggende arbeid spesielt innenfor følgende områder og prosjekter:

  • Risikoutsatte grupper, inkludert kjemisk eksponering

  • Arbeidstidsordninger og restitusjonsforhold

  • Sammenheng mellom teknologi, styringssystemer, organisering, mennesker og kultur (Human factors)

  • Personsikkerhet ved anleggsarbeid og ved store modifikasjoner på anlegg i drift

  • Oppfølging av samhandlingsprosjektet med Arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet

Delmål 3: Bidra til å hindre sosial dumping

Resultatmål 5

Petroleumstilsynet skal bidra til å hindre sosial dumping i petroleumssektoren gjennom å følge opp at aktørene i næringen iverksetter nødvendige tiltak.

Delmål 5: Sikre et forsvarlig og brukervennlig regelverk herunder arbeidstakeres rettigheter og medbestemmelse

Resultatmål 6

Petroleumstilsynet skal bidra til å ferdigstille og iverksette et nytt, helhetlig regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på nærmere angitte anlegg på land.

Budsjettforslag for 2010

Post 01 Driftsutgifter

Petroleumstilsynet hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister en bemanning pr. 1. mars 2009 tilsvarende 155 årsverk. Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for etaten og skal finansiere tilsyn, regelverksarbeid, informasjon, internasjonalt arbeid mv.

Petroleumstilsynet foreslås styrket med 2 mill. kroner til økt bemanning knyttet til oppgaver som ikke gir rett til å kreve refusjon fra næringen. Tilsynsmyndigheten må i mye større grad kunne kartlegge og påvise utfordringer/svakheter for næringen totalt sett som næringen selv må finne løsningene på. Slik form for tilsyn er ikke refunderbart. Det handler om en proaktiv, forebyggende og kunnskapsbasert påvirkning.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3642, postene 06 og 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er innarbeidet 1,8 mill. kroner i pris- og lønnsjustering. I alt foreslås bevilget 172,1 mill. kroner for 2010.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forslaget omfatter særlige utgifter til tilsyn med petroleumsaktiviteter som Petroleumstilsynet vil utføre på egen hånd, eller ved hjelp av bistand. Posten omfatter også bistandsetaters refunderbare kontrollutgifter. Utgiftene refunderes i sin helhet av gebyrer til operatørselskapene/kontraktørene som inntektsføres under kap. 3642, post 03 Refusjoner av tilsynsutgifter. Det foreslås bevilget 21,1 mill. kroner i 2010.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til IKT-relatert utstyr.

Det foreslås bevilget 1,65 mill. kroner i 2010.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

936

700

800

03

Refusjon av tilsynsutgifter

68 577

76 700

79 100

06

Refusjoner/ymse inntekter

4 965

2 600

2 700

07

Leieinntekter bedriftshytte

35

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

1 027

17

Refusjon lærlinger

30

18

Refusjon sykepenger

1 661

Sum kap. 3642

77 231

80 000

82 600

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke refunderbare timer som Petroleumstilsynets ansatte vil utføre knyttet til NORADs virksomhet. Det foreslås bevilget 0,8 mill. kroner for 2010.

Post 03 Refusjon av tilsynsutgifter

Posten omfatter refusjon fra rettighetshavere og entreprenører til Petroleumstilsynet for utgifter som følge av tilsyn med petroleumsvirksomheten. Refusjonene er knyttet til utgiftspostene 01 og 21.

Det foreslås en bevilgning på 79,1 mill. kroner i 2010.

Post 06 Refusjoner/Ymse inntekter

Bevilgningen dekker inntekter fra kantinedrift og andre diverse inntekter. Det foreslås bevilget 2,7 mill. kroner for 2010.

Post 07 Leieinntekter bedriftshytte

Posten omfatter inntekter for fremleie av bedriftshytte blant ansatte i Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet, samt inntekter i forbindelse med konferanser og seminarer rettet mot petroleumsnæringen.

Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

50

Statstilskudd

88 000

91 500

94 500

Sum kap. 643

88 000

91 500

94 500

FoU på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er også omtalt under kap. 601, post 50.

Strategier og utfordringer for myndighetene på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er gitt en helhetlig omtale under resultatområdet foran. Videre er etatens faglige virksomhet og bidrag til måloppnåelse på resultatområdet omtalt under de enkelte delmål foran. Her omtales etatens mål og hovedoppgaver, og rapport på ev. interne forhold. I tillegg presenteres faglige resultatmål og budsjettforslag for 2010.

Mål og hovedoppgaver

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstitutt for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet har som overordnet mål å skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. Sidestilt med, og integrert i, forsknings- og utredningsvirksomheten er service, utdanning og formidling av kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse.

STAMI har følgende hovedmål for sin virksomhet:

  • Skape kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse

  • Kartlegge arbeidsmiljø- og helseforhold, vurdere risiko og foreslå forebyggende tiltak

  • Gjøre kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse kjent.

Rapport

Rapport inngår i omtale under delmål 4 foran.

Standardiserte økonomiske nøkkeltall for 2007 og 2008 med kommentarer er innarbeidet i del III.

Strategier og utfordringer for 2010

Her beskrives STAMIs bidrag til måloppnåelse på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Samtlige av STAMIs resultatmål knyttes til delmål 4 under målstruktur: Øke omfang av og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljøforhold og storulykkesrisiko.

STAMIs forskning skal ha relevans for arbeid og helse. Følgende forskningsfelt og områder skal prioriteres i 2010:

  • Kunnskap om kjemiske og biologiske arbeidsmiljøforhold

  • Kunnskap om ergonomiske, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold

  • Videreutvikling av tiltaket Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA)

  • Formidling av samfunnsnyttig kunnskap fra de ulike forskningsaktivitetene

  • Videreutvikle samarbeid og kunnskapsdeling med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Andre viktige målgrupper for samarbeid er arbeidslivets parter, helsevesenet og forskningsmiljøer.

Budsjettforslag for 2010

Post 50 Statstilskudd

Statens arbeidsmiljøinstitutt hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister, en bemanning pr. 1. mars 2009 tilsvarende 112 årsverk.

Instituttet ble omdannet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fra 1. januar 2005. Bevilgningen er netto tilskudd til drift av instituttet. Instituttets inntekter fra bidragsforskningen utgjør om lag 10 pst. av instituttets totale budsjett. Inntektskildene er i all hovedsak offentlige midler, herunder midler fra Norges forskningsråd.

Posten foreslås økt med 1,5 mill. kroner, i forbindelse med økt arbeidsgiverinnskudd til pensjonspremie i Staten pensjonskasse.

Det foreslås bevilget 94,5 mill. kroner i 2010.

Kap. 645 Regional verneombudsordning i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Tilskudd til oppstartskapital

6 000

Sum kap. 645

6 000

I lys av erfaringene fra dagens ordning i bygge- og anleggsbransjen har Regjeringen besluttet å innføre regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen, jf. handlingsplan 2 mot sosial dumping som ble presentert i statsbudsjettet for 2009. Se også omtale under delmål 3.

I forbindelse med utredning av en ordning med regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen vil det bli tatt utgangspunkt i en finansieringsordning tilsvarende den eksisterende i bygge- og anleggsnæringen, dvs. finansiert ved at arbeidsgiverne betaler en avgift som utgjør en bestemt prosentsats av lønnsutgiftene. Det vil imidlertid være behov for startkapital til dekning av driften, inntil ordningen blir selvfinansiert gjennom avgiftsinnkrevingen.

Budsjettforslag for 2010

Post 70 Tilskudd til oppstartskapital

Posten dekker tilskudd til oppstart av ordning med regionale verneombud i bransjene hotell/restaurant og renhold. Tilskuddet skal tilbakebetales i sin helhet innen utgangen av 2015.

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner for 2010.

Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter, kan overføres

663

200

70

Tilskudd til pionerdykkere, overslagsbevilgning

26 739

10 000

72

Tilskudd, kan overføres

4 600

2 800

2 900

Sum kap. 646

32 002

13 000

2 900

  • Overført fra 2008 til 2009:

  • Post 01: 517 000 kroner

  • Post 72: 2 400 000 kroner

Bakgrunn

Stortinget ba i 2004 Regjeringen etablere en kompensasjonsordning med maksimal utbetaling til den enkelte dykker på 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. St.meld. nr. 47 (2002-2003), Innst. S. nr. 137 og 138 (2003-2004). Kompensasjon skulle også gis til etterlatte under nærmere bestemte vilkår. Regjeringen ble videre bedt om å etablere en oppreisningsordning til pionerdykkerne i Nordsjøen, samt etterlatte, på 200 000 kroner. Oppreisning skulle gis til de som fylte vilkårene i flertallets retningslinjer for kompensasjonsordning, jf. Innst. S. nr. 137 (2003-2004). Finansiering av kompensasjons- og oppreisningsordningen ble lagt fram i revidert budsjett 2004, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Kongen i Statsråd oppnevnte i 2004 en nemnd som behandler søknader om kompensasjon.

Rapport

Fristen for å søke om kompensasjon og oppreisning utløp 1. juli 2006. Totalt har det kommet inn 329 søknader, henholdsvis. 264 fra dykkere og 65 fra etterlatte. Av disse kom 301 søknader innen fristen og 28 søknader etter fristen. I alt 213 dykkere og 34 etterlatte har fått tildeling (i en del tilfeller deler flere etterlatte summen), mens 47 dykkere og 28 etterlatte har fått avslag. 3 dykkere/etterlatte har trukket søknaden. Samlet er det utbetalt i overkant av 545 mill. kroner fra 2004 til 1.juli 2009. Per desember 2009 vil alle søknadene være behandlet og alle utbetalinger foretatt. Ingen dykkere står i kø for utredning ved Haukeland sykehus.

Stortinget bevilget 10 mill. kroner til Norsk Oljemuseum i 2004 for bistand til utarbeiding av en historisk utstilling av dykkervirksomheten på norsk sokkel, utarbeidelse av en bok om pionerdykkingen og det nå opphørte arbeidet med et diplom, jf. Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Bokprosjektet er nå ferdig og boken ble lansert samtidig med den offisielle åpningen av den historiske utstillingen av dykkervirksomheten på norsk sokkel ved Norsk Oljemuseum 22. juni 2009.

Budsjettforslag for 2010

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Posten dekker tilskudd til Stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkekontakten). Stiftelsen er knyttet til Sjømannskirken og drifter bl.a. en kontakttelefon for tidligere nordsjødykkere. Stiftelsen har videre knyttet til seg relevant kompetanse på gjeldsrådgivning og annen rådgivning for å kunne hjelpe nordsjødykkere som er i en vanskelig situasjon. Dykkekontakten har et meget godt omdømme og yter god og viktig bistand til dykkerne. Det vil derfor være hensiktsmessig at driften videreføres som en permanent ordning. Forslag om budsjettekniske endringene som følge av dette vil bli lagt fram ved en passende anledning.

Det foreslås en bevilgning på 2,9 mill. kroner for 2010.

Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

15 017

14 200

14 300

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

798

1 700

1 733

70

Tilskudd til faglig utvikling

3 100

3 900

4 000

Sum kap. 648

18 915

19 800

20 033

  • Overført fra 2008 til 2009:

  • Post 21: 2 040 000 kroner

Mål og hovedoppgaver

Arbeidsretten er en spesialdomstol som behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistloven og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og saker om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

Riksmeklingsmannen skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si i tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt, og dermed bevare arbeidsfreden.

Rikslønnsnemnda behandler i hovedsak tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler som blir henvist til den når det gripes inn i arbeidskonflikter med tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse fra Rikslønnsnemnda får virkning som tariffavtale mellom partene.

Tariffnemnda fastsetter forskrifter som innebærer at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for utenlandske arbeidstakere og norske arbeidstakere som ikke er omfattet av tariffavtalen som sådan.

Rapport

Arbeidsretten

Arbeidsretten hadde 70 saker til behandling i 2008, hvorav 34 nye og 36 overført fra 2007. Tallet på nye saker har gått noe opp i forhold til 2007, men ligger fortsatt under gjennomsnittet på 38,4 saker for de 5 siste årene. Det ble avgjort 32 saker i 2008.

Riksmeklingsmannen

Saksmengden ved institusjonen kan variere sterkt mellom år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. I 2008, som var et hovedoppgjørsår, var det mekling i 43 rikssaker mot 17 i mellomoppgjørsåret 2007. Tallet for 2008 er likevel lavere enn forrige hovedoppgjørsår i 2006, hvor det var 117 meklinger. Årsaken til dette er at i 2008 ble det et samordnet oppgjør i privat sektor, det vil si at forhandlingene ble ført mellom hovedorganisasjonene og ikke forbundsvis som i 2007.

9 av riksmeklingene endte med konflikt. Videre ble 29 kretssaker ferdigbehandlet, mot 61 saker i 2006. Det er vanskelig å gi en god forklaring på denne utviklingen. En mulighet kan være at det gjennom mange år har blitt inngått tariffavtaler i stadig flere uorganiserte bedrifter med organiserte arbeidstakere, og at det derfor nå er færre gjenstående bedrifter hvor arbeidstakerorganisasjonene finner det hensiktsmessig eller mulig å kreve tariffavtale. Det kan også være slik at flere bedrifter enn tidligere med organiserte arbeidstakere nå er medlemmer av en arbeidsgiverorganisasjon. De fleste sakene ble løst uten formell mekling.

Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda

I 2008 var det ingen saker til behandling i Rikslønnsnemnda.

Tariffnemnda behandlet to saker i 2008: Tariffnemnda vedtok forskrift om delvis allmenngjøring av verkstedsoverenskomsten for skips- og verftsindustrien, mens den avslo en begjæring om allmenngjøring av elektrofagsoverenskomsten for hele landet. I 2009 har NHO gått til sak mot Tariffnemnda for å få kjent forskriften om delvis allmenngjøring i skips- og verftsindustrien ugyldig. Tariffnemnda har i 2009 fått til behandling en begjæring om allmenngjøring i jordbruks- og gartnerinæringene.

Strategier og utfordringer for 2010

Arbeidsrettens administrative tilknytning

Ved lov 15. juni 2001 nr. 62 om endringer i domstolsloven med mer er det blitt gjennomført vesentlig endringer i administrasjonen av norske domstoler. Departementet har foretatt en gjennomgang og vurdering av det administrative regelverket for Arbeidsretten for, på denne bakgrunn, å vurdere hvorvidt og ev. i hvilket omfang de endringene som er gjennomført for de alminnelige domstoler, skal gjøres gjeldende for domstolen Arbeidsretten. Saken har vært på bred høring og er nå under oppfølging i departementet.

Administrativt samarbeid mellom Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen

Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen er lokalisert i samme kontorbygg. I 2007 ble det startet opp et tettere samarbeid på det administrative området. Det ble installert et felles telefonsystem, og samkjøring av it-systemene er startet. Etter hvert vil det også bli felles innkjøp og kontrakter med tjenesteleverandører.

Teknisk og språklig modernisering av arbeidstvistloven, jf. Delmål 5

I forbindelse med arbeidet knyttet til teknisk og språklig modernisering av arbeidstvistloven, jf. NOU 2001: 14 og Ot.prp. nr. 46 (2001-2002), er det bl.a. foreslått å gjøre loven kjønnsnøytral. Dette innebærer bl.a. å endre navnet Riksmeklingsmannen til Riksmekleren.

Budsjettforslag for 2010

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen hadde pr. 1. mars 2009 en bemanning på hhv 5 og 3 årsverk. Posten omfatter driftsutgiftene til Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda. Som en prøveordning ble det med virkning fra 1. mars 2007, og ut oppnevningsperioden 31. august 2008, opprettet en midlertidig dommerstilling i Arbeidsretten for å redusere saksbehandlingstiden ytterligere. Prøveordningen er forlenget til 1. september 2010. Det foreslås en bevilgning for 2010 på 14,3 mill. kroner, herunder 0,1 mill. kroner i pris- og lønnsjustering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

Saksmengden og utgiftene til institusjonene på kapitlet varierer, særlig i forhold til hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om oppgjørene er samordnet eller forbundsvise. Posten skal dekke økte utgifter ved institusjonene på kapitlet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen feltet kollektiv arbeidsrett. Det foreslås en bevilgning for 2010 på 1,733 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til faglig utvikling

I 2008 ble det etablert et faglig utviklingsprosjekt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med formål å sikre den arbeidsrettslige kompetansen for fremtiden. Se omtale under delmål 4.

Det foreslås en bevilgning for 2010 på 4 mill. kroner.

Resultatområde 4 Integrering og mangfold

Strategiske mål

Regjeringens integrerings- og inkluderingspolitikk bygger på likeverd, solidaritet og rettferdighet. Alle som bor i Norge skal ha de samme plikter, rettigheter og muligheter til å bidra og delta i fellesskapet. En helhetlig og langsiktig politikk på området skal bidra til en stabil og bærekraftig samfunnsutvikling i Norge. Den skal også bidra til at det norske samfunnet står godt rustet til å møte et mer internasjonalt arbeidsmarked og økt migrasjon i en globalisert verden.

Politikken på området skal bidra til tillit til samfunnets institusjoner og innbyggerne imellom. Å arbeide for slik tillit er viktig for å støtte opp under velferdssamfunnets ordninger og styrke fellesskap og samhold.

Regjeringen vil bekjempe forskjellsbehandling og bygge ned barrierer mot deltakelse for å forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn den øvrige befolkningen. Regjeringen fører en aktiv integreringspolitikk overfor nyankomne innvandrere for å sikre raskest mulig overgang til arbeid og deltakelse i samfunnet for øvrig. Rask bosetting av flyktninger i kommunene skal danne grunnlag for et aktivt liv i trygge omgivelser. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er viktige tiltak i integreringspolitikken. Inkluderingspolitikken handler om å organisere samfunnet slik at alle får like muligheter uavhengig av bakgrunn. Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere på lik linje med alle andre innbyggere kan delta og bidra med sine ressurser i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv er et av Regjeringens hovedmål. Høy sysselsetting og økt verdiskaping danner grunnlag for utvikling av velferdssamfunnet. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemidlet for å motvirke fattigdom, for å utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Arbeidsplassen er en viktig møteplass mellom innvandrere og resten av befolkningen. Regjeringen ønsker derfor å sikre bedre bruk av den ressursen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre representerer og å legge til rette for at næringslivet tar denne ressursen i bruk.

Alle barn og unge skal ha samme rettigheter og muligheter til utvikling og selvstendighet, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og livssituasjon. Regjeringen vil derfor legge til rette for at barn og unge med innvandrerbakgrunn får et godt grunnlag for å delta på alle samfunnsarenaer og kan ta selvstendige valg. Regjeringens satsing på gratis kjernetid i barnehage og andre språkstimulerende tiltak er viktige i denne sammenhengen. Regjeringen har økt innsatsen mot handlinger og tradisjoner som hindrer unge mennesker å leve sine liv slik de selv ønsker. Retten til selv å velge ektefelle, eller selv bestemme om man ønsker å gifte seg, står sentralt i Norge. Regjeringen vil motarbeide tvangsekteskap gjennom holdningsskapende arbeid, støtte og hjelp til dem som blir utsatt for overgrep og sanksjoner mot dem som utøver tvang.

Alle innbyggere i Norge skal ha like muligheter til å engasjere og involvere seg i eget nærmiljø, i sine barns fritidsaktiviteter og i det politiske liv og sivile samfunn. Frivillige organisasjoner er viktige aktører i et demokratisk og inkluderende samfunn.

Regjeringen har i sin periode hatt en ekstra innsats for integrering og inkludering av innvandrere og deres barn gjennom en egen handlingsplan. Handlingsplanen for integrering og inkludering ble lagt frem første gang sammen med statsbudsjettet for 2007 og har blitt videreført og styrket ved hvert budsjett siden. Gjennom handlingsplanen er det igangsatt 41 tiltak på syv departementers ansvarsområder, innenfor fire innsatsområder: arbeid og bosetting; oppvekst, utdanning og språk; likestilling og deltakelse. De aller fleste av tiltakene i handlingsplanen er nå en del av myndighetenes ordinære virksomhet. Handlingsplanen videreføres og styrkes i 2010, jf. delmål 3.3. For en samlet omtale av tiltakene i handlingsplanen, se del III.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Den enkelte fagmyndighet har ansvar for tjenestetilbud til alle, herunder innvandrere og deres barn. I tråd med dette skal de enkelte fagmyndigheter følge opp og evaluere situasjonen også for denne delen av befolkningen på sine ansvarsområder.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har et overordnet ansvar for samordning av politikken og tiltak på feltet. Departementet har videre et ansvar for å sikre sammenheng mellom integrerings- og inkluderingspolitikken, migrasjonspolitikken (resultatområde 7) og arbeids- og velferdspolitikken (resultatområde 2) og skal sørge for at politikken på integrerings- og inkluderingsområdet blir iverksatt gjennom de utøvende organer, der kommunene spiller en vesentlig rolle. Departementet har sektoransvar for bl.a. forvaltning av introduksjonsloven og statsborgerloven.

Samordningen mellom departementene synliggjøres gjennom Handlingsplan for integrering og inkludering og Mål for inkludering. Målene skal bidra til å synliggjøre utviklingen og være et grunnlag for å vurdere resultatene av myndighetenes arbeid. Det er formulert 17 mål for inkludering med tilhørende indikatorer på åtte departementers ansvarsområder, jf. del III.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skal iverksette integrerings- og inkluderingspolitikken på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde. IMDi skal gi faglige råd i forbindelse med utviklingen av tiltak og regelverk. IMDi skal være et kompetansesenter for kommunene og ansvarlige sektormyndigheter og skal bistå disse med råd og veiledning.

Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, Vox, har det pedagogiske ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er et rådgivende organ som kan ta opp prinsipielle sider ved norsk politikk som angår innvandrere og deres barn. I tillegg er det et forum for kontakt og dialog mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene. Nytt kontaktutvalg skal oppnevnes fra 2010, og KIMs mandat og sammensetning endres for å styrke utvalget som et selvstendig og rådgivende organ.

Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer

Innvandrerbefolkningen i Norge

Norge har hatt en rask omstilling fra utvandringsland til innvandringsland. Antallet personer med innvandrerbakgrunn har økt fra 1,5 pst. i 1970 til 10,6 pst. i 2009. Pr. i dag er det om lag 508 000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller som er født i Norge av to innvandrerforeldre. Av disse har ca. 423 000 selv innvandret til Norge, mens ca. 86 000 er født i Norge av innvandrerforeldre. De største innvandrergruppene har bakgrunn fra Polen (44 482), Pakistan (30 161), Sverige (28 730), Irak (24 505), Somalia (23 633) og Tyskland (20 916). Totalt sett er det omtrent like mange kvinner som menn. Kjønnsfordelingen varierer imidlertid mye. Det er flest menn med opprinnelse fra Polen, Storbritannia, Irak og Afghanistan, mens de fleste med bakgrunn fra Thailand, Filippinene og Russland er kvinner.

OECD peker på at innvandringen til Norge er preget av et større mangfold enn i mange andre europeiske land. Det er også stor variasjon i hvem som innvandrer, hvorfor de innvandrer, hvor lenge de har vært i landet og hvordan livet arter seg i et livsløpsperspektiv.

Etter en periode med uregulert arbeidsinnvandring fram til 1975, har innvandringen til Norge i hovedsak vært av humanitær art, dvs. flyktninginnvandring og familieinnvandring. En endring i dette bildet kom i 2006 da arbeidsinnvandring ble den viktigste innvandringsgrunnen med den store økningen i antall arbeidsinnvandrere fra EU-landene i Øst-Europa. I perioden 1990 til 2008 fikk i alt 376 600 personer med statsborgerskap fra et land utenfor Norden opphold. For hele perioden sett under ett kom 24 pst. på bakgrunn av behov for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, 40 pst. som følge av familieinnvandring, 24 pst. for å arbeide og 11 pst. pga. utdanning.

Det generelle bildet

Det store flertall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar og bidrar på samfunnets ulike arenaer. I OECD-rapporten Labour market integration of immigrants and their children in Norway fra 2009 fremkommer det at innvandreres integrering på arbeidsmarkedet i Norge er relativt bra sammenlignet med de fleste andre OECD-land. Differensen mellom innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet og befolkningen ellers ligger på åtte prosentpoeng i Norge, mens tilsvarende tall for Nederland er 15 prosentpoeng og for Sverige og Danmark 14 prosentpoeng. Det er også mindre forskjell i Norge enn i andre OECD-land mellom barn født i Norge av to innvandrerforeldre og barn med to norskfødte foreldre når det gjelder utdanning og arbeidsmarkedsdeltakelse.

Et tydelig trekk i Statistisk sentralbyrås (SSB) undersøkelser i de senere år er at forskjellene mellom innvandrere og resten av befolkningen på viktige levekårsområder er mindre enn for ti år siden. Levekår og deltakelse bedrer seg på en rekke områder med økt botid.

Samtidig viser de samme undersøkelsene at gruppen innvandrere som helhet scorer dårligere på viktige områder som sysselsetting, inntekt og helse. Ledigheten for innvandrere som gruppe er tre ganger høyere enn for befolkningen for øvrig, og innvandrere er i større grad overkvalifisert i den jobben de har enn andre. Gjennomsnittlig inntekt er lavere for innvandrere enn for resten av befolkningen, og innvandrere er overrepresentert i husholdninger med vedvarende lavinntekt, noe som særlig rammer barn.

Variasjon er også en viktig del av bildet. Levekårene blant innvandrerfamilier varierer med landbakgrunn, innvandringsårsak, kjønn, alder, utdanningsbakgrunn og botid i Norge. Lav sysselsetting blant kvinner i noen innvandrergrupper samt lavere sysselsetting blant nylige ankomne flyktninger bidrar til å trekke ned sysselsettingstall for innvandrere totalt. Disse mønstrene og variasjonene er det viktig å være oppmerksom på i utformingen av politikk og virkemidler fremover, og i gjennomføring av allerede eksisterende ordninger. Det vises til delmål 3.1 for en rapportering på kunnskapsutvikling og -innhenting på området.

Utfordringer og tiltak

Den raske og høye innvandringen forandrer Norge. Inn- og utvandring, demografisk aldring og større variasjon i familie- og samliv, normer og verdier medfører samfunnsendringer langs mange dimensjoner. Økt internasjonal mobilitet krever økt kunnskap om og bedre forståelse av sammenhengene mellom inn- og utvandring og utviklingen av velferdsmodellen og velferdsordningene. Regjeringen har derfor nedsatt et utvalg som skal gi mer kunnskap om hvordan den norske velferdsmodellen fungerer i en tid med økt inn- og utvandring. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for å finansiere gode velferdsordninger, og utvalget skal bl.a. se på virkemidlene i integrerings- og arbeidsmarkedspolitikken, trygdeordninger, og om det er sider ved innvandringspolitikken som er spesielt relevante for utformingen av den norske velferdsmodellen. Utvalget skal legge fram sin utredning for Arbeids- og inkluderingsdepartementet i mai 2011.

OECD påpeker at den relativt gode situasjonen for innvandrere på arbeidsmarkedet i Norge vil bli testet ut i en situasjon med økende ledighet som følge av den internasjonale finanskrisen. Erfaringer viser at det kan ta lang tid for nye innvandrere å få en fot innenfor arbeidsmarkedet i nedgangstider, og at dette har langtidseffekter på deres muligheter til selvforsørgelse. Så langt er det i Norge særlig mannlige arbeidsinnvandrere fra EU-landene i Øst-Europa som er rammet av nedgangen i sysselsettingen fordi de er knyttet til de næringer som til nå er hardest rammet av krisen. Regjeringen er opptatt av å videreføre og utvikle tiltak for å unngå at personer med innvandrerbakgrunn faller ut av arbeidsmarkedet. Dette gjelder de store satsingene på introduksjonsprogram, kvalifiseringsprogram og arbeidsmarkedstiltak generelt så vel som mindre tiltak for enkelte grupper og i deler av arbeidsmarkedet. I en situasjon med utfordringer på arbeidsmarkedet er det viktig å sikre at tiltaksdeltakelse i størst mulig grad bidrar til varig tilknytning til arbeidslivet. Det vises til delmål 2.2 for en nærmere rapportering på tiltak på sysselsettingsområdet samt til resultatområde 2 Arbeid og velferd.

En årlig kartlegging blant unge personer i alderen 16 til 34 år viser at alder ved innvandringstidspunktet til Norge har svært mye å si for andelen som er i arbeid eller utdanning. For dem som har innvandret i svært ung alder og har hatt hele skolegangen i Norge, er andelen i arbeid og utdanning om lag på samme nivå som for norskfødte med innvandrerforeldre. Også blant de som innvandret litt senere i barndommen, eller tidlig i ungdomsårene, er andelen i arbeid eller utdanning nært opptil dette nivået. Det er følgelig innvandrere med kortere botid i Norge som særlig trekker ned nivået i innvandrergruppen som helhet.

En utfordring fremover er å forhindre frafall fra videregående utdanning blant enkelte. I alt er det rundt tre av ti unge innvandrere som starter videregående som ikke fullfører, men her er det forskjeller mellom gutter og jenter. Mens innvandrerjenter som starter videregående opplæring gjennomfører i større grad enn andre jenter, er frafallet hos innvandrergutter, særlig i yrkesfag, større enn blant andre elever. OECD-rapporten Review on Migrant Education in Norway identifiserer frafall fra videregående skole, særlig fra yrkesfag, som en hovedutfordring når det gjelder innvandrerelever og utdanning.

Barnehagen er en viktig arena for å lære norsk og sosiale ferdigheter før skolestart. En god start på skolegangen vil være med på å øke læringsutbytte i grunnskolen og forhindre frafall fra videregående utdanning. Minoritetsspråklige barn deltar i mindre grad i barnehage enn andre barn, men det har vært en økning i deltakelse de senere år. Av alle barn i Norge i aldersgruppen 1-5 år hadde 87 pst. plass i barnehage i 2008. Det samme gjaldt 67 pst. av minoritetsspråklige barn, en økning fra 57 pst. i 2006. Forsøket med gratis kjernetid i barnehager samt andre tiltak innen rammen av fellessatsingen i Groruddalen og Søndre Nordstrand mellom staten og Oslo kommune, er en anledning til å prøve ut modeller hvor målet er språkstimulering og økt læringsutbytte, samt å bidra til en generell forbedring av levekår. Det vises til delmål 2.3 for mer informasjon om tiltaket.

Regjeringen har i 2008 oppnevnt et offentlig utvalg som skal gjennomgå opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Utvalget skal levere en delinnstilling om barnehage og grunnskole mot slutten av 2009, og avlegge sin endelige innstilling innen 1. juni 2010. Se for øvrig Prop. 1 S (2009-2010) Kunnskapsdepartementet.

Noen tradisjoner strider så fundamentalt med grunnleggende verdier i det norske samfunnet at de ikke kan aksepteres og er forbudt i lov. Eksempler er kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Det er viktig å følge situasjonen for unge personer, som er vokst opp i Norge fra miljøer hvor disse tradisjoner praktiseres og som kan komme i klemme mellom egne og foreldregenerasjonens forventninger til deres livsvalg. I tiden fremover blir det en utfordring å involvere foreldregenerasjonen i det omfattende arbeidet mot tvangsekteskap som nå er igangsatt, samtidig med at man sikrer de unges rett til å ta egne valg. Regjeringen vil fortsette å støtte det viktige arbeidet som enkeltpersoner og organisasjoner fra de berørte miljøer så vel som det andre organisasjoner gjør i denne sammenheng. Tiltakene i arbeidet mot tvangsekteskap er omtalt under delmål 2.1.

Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid er viktige sosiale arenaer for inkludering, og en viktig ressurs i arbeidet for integrering og inkludering. Innvandrere og deres barn deltar i mindre grad i tradisjonelle norske frivillige organisasjoner, samtidig som det er et mangfold av interesse- og kulturelle organisasjoner drevet av innvandrere. Det er viktig via organisasjonslivet å bruke innvandreres ressurser og erfaringer og å legge tilrette for samarbeid mellom ulike frivillige organisasjoner. Det vises til delmål 2.3 for rapportering på arbeidet med frivillige organisasjoner.

Siden andre halvdel av 2007 har det vært en økning i antallet personer som søker om asyl i Norge. Antallet enslige mindreårige asylsøkere har økt kraftig. I 2010 skal vesentlig flere personer enn tidligere bosettes i landets kommuner. Regjeringen har i de senere år iverksatt flere tiltak for å øke bosettingen. Det viktigste har vært å styrke IMDi og å øke integreringstilskuddet og tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er av avgjørende betydning for både den enkelte som har fått vedtak om opphold og for samfunnet generelt at ventetiden i mottak ikke øker. Kommunene er hovedaktør i arbeidet med bosetting og integrering av flyktningene. Regjeringen ønsker derfor å støtte opp om det arbeidet som gjøres fra kommunenes side. Bosettingsarbeidet er nærmere omtalt under delmål 1.1.

Et økende antall personer som skal bosettes krever ekstra oppmerksomhet rundt at nyankomne innvandrerne så raskt som mulig skal få tilknytning til arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig. Evalueringer av introduksjonsordningen har vist at den har en positiv effekt i forhold til overgang til arbeid og utdanning. Regjeringen ønsker å videreutvikle kvaliteten i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer. For enkelte grupper er sysselsettingen lavere og resultatene av introduksjonsprogram dårligere enn for flyktninger generelt. Det er viktig å sørge for at disse gruppene, f.eks. kvinner fra Somalia, Irak og Afghanistan, får kvalifiseringstilbud som er tilpasset deres særskilte utfordringer. I tillegg til disse tiltakene er det viktig å fortsette arbeidet med å forbedre kvaliteten i norskopplæringen. Regjeringen har også i år under arbeid tiltak for å forbedre ordningene. Det vises til henholdsvis delmål 1.2 og 1.3 for rapportering på norskopplæring og introduksjonsprogram.

Det vises videre til Mål for inkludering for rapportering på utvalgte mål på integrerings- og inkluderingsområdet, jf. del III.

Målstruktur

Mål for resultatområde 4 Integrering og mangfold

Hovedmål

Delmål

1. Målrettet etablering i samfunnet for nyankomne innvandrere

1.1 Rask bosetting til kommunene

1.2 God opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere

1.3 God opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere

2. Like muligheter til deltakelse

2.1 Kjennskap til og oppslutning om norske lover og grunnleggende rettigheter og plikter

2.2 Høyere sysselsetting blant innvandrere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellomamerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS

2.3 Økt deltakelse i samfunnslivet blant innvandrerbefolkningen

3. Helhetlig politikk for inkludering gjennom samordning mellom ulike sektorer

3.1 Systematisk kunnskapsinnhenting som grunnlag for politikkutvikling

3.2 Økt kunnskap om integrerings- og inkluderingspolitikken i befolkningen

3.3 Offentlige tjenester som er tilpasset mangfoldet i befolkningen

3.4 Økt tilgjengelighet og bruk av kvalifisert tolk for å styrke rettssikkerheten

Hovedmål 1. Målrettet etablering i samfunnet for nyankomne innvandrere

Delmål 1.1 Rask bosetting til kommunene

Rapport og status

I 2009 forventes det at om lag 6 700 personer bosettes i landets kommuner. I dette tallet inngår personer som bosettes fra mottak og overføringsflyktninger. I tillegg anslås det at kommunene vil ta imot 1 650 familiegjenforente. Dette er en økning i forhold til tidligere år.

Per 31. juli 2009 hadde kommunene bosatt 2 876 personer. Gjennomsnittlig ventetid etter vedtak for bosatte fra mottak i 2009 var 4,8 måneder. På samme tidspunkt i 2008 var gjennomsnittlig ventetid 5,4 måneder. Overføringsflyktninger blir bosatt innen 6 måneder etter innvilget innreisetillatelse.

Per 31. juli 2009 ventet 2 090 personer i mottak på bosetting. Dette er 781 flere enn på samme tid i 2008.

Per 31. juli 2009 hadde kommunene bosatt 155 enslige mindreårige under 18 år fra mottak. Av disse ble 26 pst. bosatt innen tre måneder etter vedtak om opphold. Enslige mindreårige som er bosatt fra mottak hadde i gjennomsnitt ventet 5,5 måneder på bosetting i en kommune etter vedtak om opphold. Dette er en økning fra 31. juli 2008, da gjennomsnittlig ventetid var 4,4 måneder.

Strategier og tiltak

Et økt bosettingsbehov i 2009 har ført til at kommuner som allerede bosetter flyktninger må ta imot flere. Det har i tillegg vært nødvendig å utvide antallet kommuner som anmodes om å bosette flyktninger. Bosettingsbehovet vil øke ytterligere i 2010. Regjeringen anser det for svært viktig at den enkelte raskt kan flytte ut av mottak og til en bolig i en kommune. Videre legges det vekt på veiledning og støtte til kommunene for at de skal ha god kvalitet på introduksjonsprogrammet. Gjennom deltakelse i introduksjonsprogram får de bosatte raskt tilbud om kvalifisering til arbeid eller utdanning.

Bosetting av personer med vedtak om opphold reguleres gjennom en samarbeidsavtale mellom staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet og kommunesektoren ved KS. Avtalen skal sikre rask, god og stabil bosetting i tråd med bosettingsbehovet. I 2009 ble avtalen utvidet til også å omfatte etablering og nedlegging av asylmottak, herunder mottak for enslige mindreårige.

Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger fastsetter samlet behov for kommuneplasser til bosetting kommende år og fordeler disse på det enkelte fylke. Utvalget drøfter tiltak som kan bidra til best mulig måloppnåelse i mottaks- og bosettingsarbeidet. Utvalget har fem representanter for staten og fem for kommunesektoren. IMDi er sekretariat for utvalget.

Gjennom Husbanken tilbys kommunene boligøkonomiske virkemidler som tilrettelegger for bosetting av flyktninger. Det gis lån og tilskudd til kommunene til etablering av kommunale utleieboliger, og alle som deltar i introduksjonsprogram kan søke bostøtte. Husbanken er representert i Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og samarbeider med IMDi, Utlendingsdirektoratet (UDI), Fylkesmennene og KS om informasjon og kompetansehevende tiltak rettet mot kommunene om bruk av virkemidlene.

Integreringstilskuddet skal dekke de beregnede gjennomsnittlige utgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de fire neste årene. Det er sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap det viktigste virkemiddelet for å få til rask bosetting.

For å møte det økte bosettingsbehovet i 2009 ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett bevilget midler til følgende:

  • Økt sats for integreringstilskuddet

  • IMDis bosettingsarbeid

  • Engangstilskudd til kommunene pr. enslig mindreårig flyktning bosatt i 2009

  • Frivillige organisasjoners bosettings- og integreringsarbeid

Økningen i antallet asylsøkere og økning i antall innvilgede oppholdstillatelser i de siste årene representerer en utfordring for bosettingsarbeidet. Gjennom Nasjonalt utvalg for bosetting er kommunene bedt om å stille 10 000 plasser til rådighet for bosetting. Basert på erfaringstall er det teknisk lagt til grunn at om lag 8 000 personer vil bli bosatt i 2010. Dette tallet er således lavere enn anslag for det reelle behovet i 2010. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om ev. justeringer av budsjettposten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010. I tillegg til de som skal bosettes vil kommunene ta imot om lag 2 000 familiegjenforente. Dette er samlet sett en økning i forhold til 2009, men også vesentlig flere enn i årene før, hvor tallet på bosatte inkludert familiegjenforente over en årrekke har ligget på ca. 5 000. Samtlige personer skal tilbys integreringstiltak og andre tjenester i de kommunene de skal bo.

Den store økningen i antallet enslige mindreårige er særlig utfordrende. I 2008 ble det bosatt om lag 200 enslige mindreårige. Anslått bosettingsbehov for 2009 er i overkant av 850. For 2010 tilsier den tekniske fremskrivningen at antallet kan bli om lag 2000.

Mye godt arbeid gjøres i kommunene allerede i år for å få til rask bosetting av flere enn tidligere, og erfaringene tas med inn i neste års arbeid. En økning i ventetid i mottak får store negative konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet generelt. Regjeringen ønsker derfor å støtte opp om kommunenes innsats og er opptatt av aktiviteten i alle ledd i bosettingsarbeidet.

Det foreslås å videreføre styrkingen av integreringstilskuddet fra revidert nasjonalbudsjett for 2009 og å styrke IMDis bosettingsarbeid i 2010, se omtale under kap. 651, post 60 og kap 650, post 01.

Delmål 1.2 God opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Rapport og status

Norskkunnskaper og deltakelse i arbeidslivet er nøkkelen til integrering. Målet for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er at voksne innvandrere senest i løpet av de første fem årene de bor i landet skal lære tilstrekkelig norsk til å fungere i yrkes- og samfunnslivet. Innvandrerens oppholdsgrunnlag og alder avgjør hvilke rettigheter og plikter vedkommende har til norskopplæring. Tabellen under gjengir de ulike gruppenes rettigheter og plikter.

Personkrets

Rett

Plikt

Gratis

Omfang

1) Personer som har fått asyl, personer med opphold på humanitært grunnlag og familigjenforente med disse gruppene samt de med kollektiv beskyttelse. 16-55 år .

V

V

V

300 timer (250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap). Ved behov opp til 2700 ytterligere norsktimer.

2) Familigjenforente med norske og nordiske borgere bosatt i Norge. 16-55 år .

VVV

300 timer (250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap). Ved behov opp til 2700 ytterligere norsktimer

3) Personer fra gruppe 1) eller 2) i alderen 55-67 år.

V

V

300 timer (250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap). Ved behov opp til 2700 ytterligere norsktimer

4) Arbeidsinnvandrere utenfor EØS- /EFTA-regelverket (3. landsborgere). 16-55 år.

V

300 timer (250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap).

Tabellen viser at personer som har fått asyl, de som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse på humanitært grunnlag, familiegjenforente til de nevnte gruppene samt familiegjenforente til norske og nordiske borgere, har rett og plikt til å delta i 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Forutsetningen er at ovennevnte grupper har en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse etter utlendingsloven. Retten og plikten gjelder også personer mellom 16-55 år som har kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven.

Retten til 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder de tre første årene i Norge. Totalt var det 3 011 personer, 1 916 kvinner og 1 095 menn som var omfattet av rett og plikt eller rett til opplæring i perioden 1. september-31. desember 2005. Av disse hadde 80,2 pst. avsluttet eller var i ferd med å gjennomføre opplæringen ca. tre år etter at de kom til landet. Andelen kvinner som hadde gjennomført eller var i ferd med å gjennomføre var 82,3 pst. og andelen menn var 75,6 pst. I tillegg var det i samme periode 1 002 personer, 237 kvinner og 765 menn, som ble omfattet av plikt, uten rett til gratis opplæring. Av disse var det 21,4 pst. som hadde startet eller gjennomført opplæring pr. 31. desember 2008, 36,2 pst. av kvinnene og 16,7 pst. av mennene. Tallene baserer seg på registreringer i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).

Deltakere i norskopplæringen kan gå opp til avsluttende prøve i norsk. Det tilbys to nasjonale avsluttende prøver som måler norskferdigheter på forskjellige nivåer, Norskprøve 2 og 3. Norskprøve 3 prøver ferdigheter på et høyere nivå enn Norskprøve 2. Tabellen under viser resultatene fra norskprøvene de siste tre årene.

Norskprøve 2

Muntlig del

Skriftlig del

Antall møtt

Antall bestått

Bestått i pst.

Antall møtt

Antall bestått

Bestått i pst.

2009 (februar- og juniprøve1)

5 515

5 119

93,0

5 803

3 531

61

2008

5 518

5 151

93,0

5 693

3 117

55

2007

3 702

3 534

95,5

4 132

2 039

49

Norskprøve 3

Muntlig del

Skriftlig del

Antall møtt

Antall bestått

Bestått i pst.

Antall møtt

Antall bestått

Bestått i pst.

2009 (februar- og juniprøve1)

3 102

2 523

81

3 050

1 687

55

2008

3 512

2 872

82

3 069

1 503

49

2007

3 199

2 837

89

3 041

1 485

49

1 Tallene for 2009 fra juniprøvene er før klagebehandling.

Stadig flere går opp til norskprøvene. Anslagsvis har antallet økt fra ca. 4 000 i 2004 til ca. 9 000 i 2008. Økningen har i stor grad skjedd ved at det er flere som tar Norskprøve 2, jf. tabellen over. Målsettingen er at 60 pst. skal bestå skriftlig og 95 pst. skal bestå muntlig. Resultatene fra muntlig del for Norskprøve 2 er tett opptil dette målet, og de siste årene har variasjonene vært små fra år til år. Resultatene til skriftlig del av Norskprøve 2 er blitt bedre, og de foreløpige tallene fra 2009 tyder på god måloppnåelse. Det gjennomføres norskprøver tre ganger i året. De skriftlige resultatene etter to prøver i 2009 er vesentlig bedre enn tidligere for begge norskprøvene.

Det er et mål for inkludering at alle innvandrere etter fem års botid har tilegnet seg tilstrekkelig norskkunnskaper for aktiv samfunnsdeltakelse. Av ca. 12 800 innvandrere med fem års botid ved utgangen av 2008, hadde 41,1 pst. gått opp til avsluttende muntlig prøve i norsk og 37,6 pst. gått opp til skriftlig. 30,6 pst. av dem hadde bestått muntlig prøve og 23,2 pst. hadde bestått skriftlig prøve. De 12 800 omfatter alle innvandrere uavhengig av årsaken til innvandring og landbakgrunn. I tallgrunnlaget inngår ikke de som var norske statsborgere på innvandringstidspunktet. Sammenligner vi med dem som hadde fem års botid ved utgangen av 2004, er andelen som har gått opp til og bestått prøve fordoblet. Dette er nærmere omtalt i del III Mål for inkluderingav innvandrerbefolkningen.

Tilskuddordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap ble fra 1. september 2005 lagt om fra en aktivitetsbasert og timebasert ordning til en per capitaordning der tildelingen skjer på grunnlag av antall i personkretsen som har enten rett eller rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Finansieringen ble lagt om for å stimulere kommunene til effektivitet, gjennomstrømning og resultater i opplæringen. Rambøll Management evaluerte i 2007 tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og implementeringen av rett og/eller plikt til slik opplæring, på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Evalueringen pekte på at særlig små og mellomstore kommuner hadde problemer med å ivareta de forpliktelser som introduksjonsloven pålegger dem innenfor rammen av den tilskuddordningen som ble innført i 2005. Situasjonen i de store kommunene hadde vært bedre grunnet stordriftsfordeler. For å styrke de små og mellomstore kommunene ble det i 2009 etablert en ordning med grunntilskudd for alle kommuner med 1-150 personer i personkretsen for rett eller rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For en nærmere beskrivelse av tilskuddsordningen, se kapittel 653 post 60.

Vox har fått et delegert ansvar for læreplan, norskprøver, læremiddelutvikling og faglig og pedagogisk utviklingsarbeid. Det er viktig at både de økonomiske, juridiske og faglige virkemidlene fungerer optimalt slik at man sikrer en effektiv norskopplæring med høy kvalitet. For å heve kvaliteten på opplæring i norsk og samfunnskunnskap har IMDi og Vox i 2008 gjennomført tre dagers etterutdanningskurs i alle fylker for til sammen ca. 2 000 lærere. Vox’ evaluering viser at kursene har blitt godt mottatt av deltakerne. Om kursene vil få en varig og målbar effekt på resultatene til avsluttende prøve, vil først kunne vurderes noe fram i tid.

I likhet med i 2008 blir det i 2009 gjennomført etterutdanningskurs for lærere og ledere innenfor norskopplæringen. Kursmateriell som er utarbeidet for emnet «Vold i nære relasjoner», som også omfatter temaene tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, presenteres for alle kursdeltakere. Temaene inngår både i 50 timer samfunnskunnskap og i norskopplæringen.

Vox arrangerte i 2008 et nasjonalt kurs over tre dager for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. Tilsvarende kurs gjentas i 2009. Kravet om å tilby opplæring i samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår, har vist seg å være vanskelig for mange kommuner å oppfylle, særlig små kommuner. For å støtte kommunene i implementeringen har Vox utviklet en database over tospråklige lærere som kan undervise i samfunnskunnskap. Databasen vil også inneholde oversikt over kurs i samfunnskunnskap som kommunene kan kjøpe fra andre kommuner. Videokonferanse som undervisningsmetode har vært utprøvd både i 2008 og 2009. Rapport fra utprøvingene viser at deltakerne er fornøyd med tilbudet, men at det er tekniske utfordringer knyttet til gjennomføringen.

Vox har etablert en godkjenningsordning for private tilbydere for å sikre en forsvarlig kvalitet på opplæring som tilbys av private tilbydere. Godkjenningsordningen vil også være en støtte for innvandrere som selv skal betale for opplæringen og som kan velge mellom forskjellige tilbydere.

Asylsøkere over 16 år som bor på mottak kan få inntil 250 timer norskopplæring. Totalt gjaldt ordningen ca. 10 000 asylsøkere i 2008. Av disse hadde ca. 66 pst. deltatt i eller gjennomført opplæring pr. august 2009.

Strategier og tiltak

Gode norskferdigheter og grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet er en forutsetning for å kunne skaffe seg arbeid og utdanning. Nyankomne innvandrere har derfor i introduksjonsloven fått en lovfestet rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Retten til 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder i tre år. Den som har rett til 300 timer kan få ytterligere 2 700 timer ved behov. Denne muligheten varer i fem år fra det tidspunktet vedkommende ble omfattet av rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette gjelder for de som får oppholds- eller arbeidstillatelse etter 1. september 2005 og som omfattes av introduksjonslovens bestemmelser.

For ytterligere å legge til rette for at innvandrere skal lære norsk er det i høringsbrev av juni 2009 foreslått å utvide retten og plikten til opplæring fra 300 til 600 timer. I samme høringsbrev er det foreslått at alle som omfattes av rett og plikt til opplæring, skal avslutte opplæringen med en prøve. I dag er dette frivillig. Regjeringen anser det som viktig for samfunnet og den enkelte at kunnskaper i norsk kan dokumenteres. Ved å utvide retten og plikten til 600 timer og med mulighet for ytterligere 2 400 timer for dem som trenger det, tilrettelegger myndighetene for at nyankomne innvandrere kan lære norsk og bestå en avsluttende prøve. I høringsbrevet er det også varslet at man vil innføre en ordning med statlig tilsyn og kommunal intern kontroll.

Gode økonomiske rammevilkår for kommunene er viktig for å sikre et godt opplæringstilbud. Hittil har per capitatilskuddet blitt fordelt over fem år. Bakgrunnen for det er at kommunene har plikt til å tilby opplæring i inntil fem år fra den enkelte har fått oppholds- eller arbeidstillatelse første gang. Tilbakemelding fra kommunene viser at kommunene har den største delen av utgiftene for den enkelte i løpet av de første tre årene. Årsaken er at de fleste gjennomfører opplæringen i løpet av de første to-tre årene i Norge. I samsvar med dette foreslår Regjeringen å legge om til utbetaling over tre år.

Det vil i 2010 fortsatt bli satt søkelys på god kvalitet i undervisningen og bedre resultater til avsluttende prøver gjennom etter- og videreutdanning for lærere.

Asylsøkere i ordinære mottak tilbys inntil 250 timer norskopplæring. Tilbudet gjelder ikke asylsøkere over 18 år som er omfattet av Dublin-prosedyren. De som får oppholdstillatelse, vil raskere kunne delta i yrkes- og samfunnsliv når de allerede behersker noe norsk. Asylsøkere vil gjennom norskopplæringen også lettere kunne kommunisere med andre i lokalmiljøet, og opplæringen kan bidra til å bedre de psykososiale forholdene i asylmottakene. Det vil fortløpende bli vurdert hvordan en gjennom tilrettelegging og informasjon kan øke andelen asylsøkere som deltar i norskopplæring.

Delmål 1.3 Rask overgang til arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram

Rapport og status

Introduksjonsordningen skal gi deltakerne et individuelt kvalifiseringstilbud som skal bidra til rask overgang til arbeid eller videre utdanning. I henhold til introduksjonsloven har nyankomne innvandrere mellom 18 og 55 år både rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet dersom de har behov for grunnleggende kvalifisering. Personkretsen for rett og plikt til introduksjonsprogram består av personer som har fått asyl, kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, er overføringsflyktninger eller har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag på grunnlag av søknad om asyl. I tillegg inngår familiemedlemmer til personer i disse gruppene.

SSB har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet utarbeidet en årlig monitor for deltakere i introduksjonsprogrammet. Tallene viser at 65 pst. av dem som gikk ut av introduksjonsordningen i 2006, var sysselsatt eller under utdanning i november 2007. 10 pst. var registrert arbeidsledige eller på tiltak. Tilsvarende tall for dem som gikk ut av programmet i 2005, var henholdsvis 58 og 12 pst., året etter endt program. Blant dem som jobber eller er under utdanning etter avsluttet program, er menn overrepresentert, mens kvinner er overrepresentert blant dem som har liten eller ingen tilknytning til arbeidsliv eller utdanning. Yngre går i større grad enn eldre ut i arbeid eller utdanning. I aldersgruppa 18-25 år var over 70 pst. av dem som avsluttet programmet i 2006, i jobb eller utdanning i november 2007. Sammenlignet med dem som gikk ut av programmet i 2005, har de fleste en økt grad av arbeidsmarkedstilknytning, både kvinner og menn. Økningen er størst for kvinnene, fra 43 pst. i november 2006 til 50 pst. i november 2007. Det er betydelige forskjeller i forhold til landbakgrunn, og det er særlig kvinner fra Somalia, Irak og Afghanistan som i langt mindre grad enn gjennomsnittet for alle deltakere går ut i ordinært arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram.

SSB publiserte i juli 2009 statistikk på deltakelse i ordningen. I løpet av 2008 deltok 8 700 personer i introduksjonsprogrammet, en økning på 5 pst. fra året før. Over halvparten av deltakerne var kvinner, og det er flest deltakere i aldersklassen 26 til 35 år. Det var flest deltakere fra Somalia, Irak, Burma, Afghanistan og Russland. Omlag 60 pst. av deltakerne er fra disse landene.

SSB skal publisere nye tall for overgang til arbeid og utdanning i november 2009 (monitor).

Strategier og tiltak

Regjeringen vil fortsatt ha stort fokus på introduksjonsordningen. Det er helt sentralt å opprettholde og forbedre de gode resultatene. Tall fra SSB viser at kvinner i mindre grad enn menn kommer ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Evalueringer fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning (ISF) viser at omsorg for barn etter fødsel og i barnets første leveår gjør at mødrene får avbrekk i introduksjonsprogrammet. For mange kan dette bety en risiko for at de verken kommer tilbake til kvalifisering eller går over i arbeid eller utdanning. Dette kan føre til at målsettingen med introduksjonsloven ikke oppfylles fullt ut. For å redusere mors avbrudd fra deltakelse i introduksjonsprogrammet, for å gi far en mulighet til større del av samvær med barnet i det første leveåret og for å etablere et regelverk som er noenlunde likt med reglene i folketrygdloven, foreslår Regjeringen å innføre en fedrekvote på ti uker i omsorgspermisjonen for deltakere i introduksjonsordningen i tråd med reglene i folketrygdloven. Forslaget til endring ble sendt på høring i juni 2009.

Regjeringen har også sendt på høring et forslag om å utvide personkretsen for hvem som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Forslaget går ut på at personer som etter skilsmisse gis tillatelse på grunnlag av mishandling i parforholdet, eller på grunnlag av at de vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet etter skilsmisse grunnet de sosiale og kulturelle forholdene der, gis rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Det samme gjelder personer som får tillatelse på grunnlag av at deres ekteskap har blitt kjent ugyldig pga. tvang.

Videre er det sendt på høring et forslag om å innføre statlig tilsyn med kommunenes forvaltning av introduksjonsprogram og –stønad, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Forslaget innebærer at fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven. Departementet foreslår også å innføre en plikt for kommunene til å føre internkontroll med de samme forvaltningsområdene som blir underlagt statlig tilsyn.

En forutsetning for deltakelse i arbeidslivet er at innvandrerne kan benytte seg av ordinære banktjenester, herunder å få åpnet en konto. I den forbindelse har Regjeringen sommeren 2009 sendt på høring et forslag om å innføre et oppholdsbevis for personer som får oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse på grunnlag av søknad om asyl, men som ikke oppfyller de kravene til klarlagt identitet som stilles som vilkår for å utstede reisebevis for flyktninger og utlendingspass. Formålet med det nye beviset er å sikre at alle som får en tillatelse som gir utsikter til varig opphold i Norge har mulighet til å legge frem gyldig legitimasjon.

I 2009/2010 gjennomfører Høgskolen i Buskerud et pilotforsøk med et studium for personer som arbeider med introduksjons- og kvalifiseringsprogram og Ny sjanse. Studiet gjennomføres på oppdrag av og i samarbeid med IMDi, og det skal gi en profesjonalisert opplæring for de som arbeider tverrfaglig med innvandrere og flyktninger. Hovedelementene vil være tverrfaglig samarbeid, lovforståelse og veiledning. Studiet er et nettbasert videreutdanningstilbud som går over ett år og gir 30 studiepoeng.

På bakgrunn av forsøk og vurdering av metoder for gjennomføring av brukerundersøkelser med deltakere i introduksjonsprogrammet 2008, utvikler IMDi i 2009 et veiledningshefte til kommunene for gjennomføring av slike undersøkelser.

Hovedmål 2. Like muligheter til deltakelse

Delmål 2.1 Kjennskap til og oppslutning om norske lover og grunnleggende rettigheter og plikter

Rapport og status

Resultatene i SSB-undersøkelsen Levekår blant innvandrere 2005/2006 tyder på at det er stor interesse for en tilknytning til Norge gjennom norsk statsborgerskap. I de ti innvandrergruppene som er med i undersøkelsen, er det om lag 70 pst. som allerede er norske statsborgere. Med de som har søkt og de som oppgir at de ønsker å søke norsk statsborgerskap, kommer man opp i en totalandel på 94 pst. Det er i all hovedsak ønsket om fulle rettigheter og plikter som begrunner søknaden om norsk statsborgerskap, men også praktiske årsaker, slik som at det er lettere å besøke andre land med norsk pass. Å beholde det opprinnelige statsborgerskapet av praktiske grunner og tilknytningen til opprinnelseslandet, er viktige årsaker til ikke å søke norsk statsborgerskap.

I 2008 arrangerte fylkesmannsembetene 26 statsborgerseremonier. Totalt deltok ca. 2 000 nye statsborgere. Omtrent 20 pst. av dem som var invitert, deltok. Tilbakemeldingene fra dem som har deltatt på seremoniene, er alt overveiende positive. Seremoniene oppleves som verdige og høytidelige. For å øke deltakelsen har fylkesmannsembetene invitert lokal presse, i tillegg til at invitasjonsbrev og informasjonsmateriell blir evaluert og forbedret. IMDi tilrettelegger for erfaringsutveksling mellom embetene og gir informasjon om statsborgerseremoniene til ledere og ressurspersoner i de større innvandrermiljøene. Fafo har i 2009, på oppdrag fra IMDi, utarbeidet en rapport om deltakelse på statsborgerseremonier. Rapporten viser at de som deltar på seremoniene, jevnt over er svært fornøyde med arrangementet. Det er liten ideologisk eller politisk motstand å spore, heller ikke mot troskapsløftet. Kjennskapen til seremoniene er begrenset, de fleste hører om den første gang når de får invitasjon i posten. Å styrke informasjonsarbeidet kan derfor være viktig for å øke deltakelsen. Rapporten trekker også frem hyppigere seremonier som en måte å øke deltakelsen på.

Det er en rekke utfordringer knyttet til identifisering av personer i Norge. Et økende antall personer med lovlig opphold som bor permanent i Norge klarer ikke å framskaffe tilstrekkelige opplysninger til å avklare egen identitet. Barn av slike personer registreres også med en ikke klarlagt identitet. UDIs tall for 1. tertial av 2009 viser at det var 252 avslag på søknad om statsborgerskap fordi søkeren ikke oppfylte identitetsvilkåret av i alt 4 744 søknader som ble behandlet. Av disse gjelder 113 søknader fra barn. Over tid kan dette utvikle seg til å bli et samfunnsproblem og være til hinder for den enkeltes integrering og samfunnsdeltakelse. Staten har en interesse i at personer som er fast bosatt i landet føler en tilknytning til Norge og føler seg inkludert i samfunnet.

Å stemme ved valg er en grunnleggende rettighet i et demokrati og et viktig element i deltakelse i samfunnslivet. Det er også en sammenheng mellom deltakelse ved valg og rekruttering til styrende organer generelt. Antall kommunestyrerepresentanter med innvandrerbakgrunn hadde økt ved kommunevalget i 2007 sammenliknet med valget i 2003. I 2003 var det totalt 92 kommunestyrerepresentanter i hele landet fra Afrika, Asia, Sør- og Mellomamerika og Europa utenom EU/EØS. I 2007 hadde antallet økt til 140. I noen av de største byene er innvandrere overrepresentert i kommunestyrene i forhold til andel stemmeberettigede innvandrere i den enkelte kommune. Dette gjelder for 50 av landets 431 kommuner. Nesten halvparten av de innvalgte politikerne med innvandrerbakgrunn er kvinner.

Det er store variasjoner mellom grupper i innvandrerbefolkningen når det gjelder valgdeltakelse, men gjennomgående er valgdeltakelsen lavere enn i befolkningen som helhet. For innvandrerbefolkningen gjelder det også generelt at valgdeltakelsen øker med botid og med alder. Imidlertid hadde ungdom med bakgrunn fra Somalia høyere valgdeltakelse enn de voksne i samme gruppe ved stortingsvalget i 2005. Ungdom med bakgrunn fra India hadde høyest valgdeltakelse av alle ungdomsgrupper (18-25 år). På den andre ytterkant har personer med bakgrunn fra Vietnam hatt lav og synkende valgdeltakelse ved de siste valgene, på tross av høy deltakelse i arbeidsliv og utdanning.

Ca. 164 000 personer med innvandrerbakgrunn har stemmerett ved stortingsvalget 2009, det er 40 000 flere enn ved stortingsvalget i 2005. Andelen stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn er 4,7 pst. Som ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007, har IMDi samarbeidet med KIM, kommuner og frivillige organisasjoner for å øke innvandreres valgdeltakelse. IMDi har også gjennomført valgmobiliserende arrangementer i hele landet, og det er utarbeidet og formidlet bakgrunnsmateriell til politiske partier og organisasjoner. Oppfordring til valgdeltakelse er spredt på flere språk gjennom annonseringer, brev til nye statsborgere og gjennom samarbeid med ungdomsorganisasjoner og videregående skoler med minoritetsrådgivere. Tiltakene bygger i stor grad på kunnskapsoversikten Hvem stemmer og hvorfor. Om ulike etniske gruppers valgdeltakelse (IMDi-rapport 11-2007), som oppsummerer foreliggende forskning på feltet. Også KIM har igangsatt en informasjonskampanje og gjennomført flere arrangementer.

IMDis arbeid mot tvangsekteskap, jf. Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) har fortsatt i 2009. IMDi ansatte i 2008 30 minoritetsrådgivere for å forebygge og forhindre tvangsekteskap. Rådgiverne bistår ungdom som utsettes for press og tvang i forbindelse med ekteskapsinngåelse, og bidrar til å heve kompetansen på videregående skoler om tvangsekteskap og relaterte temaer, jf. tiltak 4 i handlingsplanen. Rådgiverne startet arbeidet ved videregående skoler med høy andel minoritetsungdom i åtte fylker i juni 2008. IMDi ansatte også seks integreringsrådgivere for å bidra til å styrke saksbehandlingen av familiesaker og øke kompetansen om tvangsekteskap ved aktuelle utenriksstasjoner, jf. tiltak 31 i handlingsplanen. De seks rådgiverne ble utplassert ved de norske ambassadene i Colombo, Rabat, Ankara, Amman, Nairobi og Islamabad. Rådgiveren i Islamabad er fra mars 2009 tilsatt som spesialutsending i Utenriksdepartementet, men er fortsatt faglig tilknyttet IMDi. I mai 2009 ble rådgiveren ved ambassaden i Rabat flyttet til ambassaden i Damaskus. Hver rådgiver dekker flere land, og flyttes til aktuelle ambassader etter behov.

I perioden juni-desember 2008 arbeidet minoritetsrådgiverne med til sammen 381 saker, inkludert saker som gjaldt frafall i skolen. Ca. 170 av sakene omhandlet problematikk knyttet til tvangsekteskap, vold og ekstrem kontroll. I 1. halvår i 2009 arbeidet rådgiverne med 252 saker knyttet til tvangsekteskap, vold og ekstrem kontroll.

Kompetanseteam mot tvangsekteskap hadde i 2008 en økning på 28 pst. i antall henvendelser fra året før. I 1. halvår 2009 var det 128 saker, sammenlignet med 93 i 1. halvår 2008. I februar 2009 ble «Tvangsekteskap – en veileder» lansert. Dette er en veileder om tvangsekteskap for tjenesteapparatet basert på kompetanseteamets erfaringer. Veilederen er blitt trykket opp i 10 000 eksemplarer og er sendt ut til ansatte innen politi, skole, barnevern og andre som er i kontakt med barn og ungdom. Arbeids- og inkluderingsdepartementet overtar fra 1. januar 2010 forvaltningen av refusjonsordningen for hjemsendelse ved tvangsgifte fra Barne- og likestillingsdepartementet, jf. tiltak 34 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011). IMDi ved Kompetanseteam mot tvangsekteskap vil foreta den konkrete saksbehandlingen i slike saker.

IMDi ga i 2008 støtte til tolv frivillige organisasjoner som driver forebyggende arbeid mot tvangsekteskap, og gir i 2009 støtte til 21 organisasjoner, se omtale under kap. 651, post 71 «Frivillige organisasjoners holdningsskapende og forebyggende arbeid mot tvangsekteskap».

Vox har utarbeidet en lærerveiledning og elevbok om temaene tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner. Den kan nyttes i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Elevboken foreligger på 18 språk og kan lastes ned gratis. Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner blir i 2009 tema på etterutdanningskurs for lærere som underviser voksne innvandrere i norsk og samfunnskunnskap.

Strategier og tiltak

Alle innbyggere i Norge skal ha like plikter, rettigheter og muligheter til deltakelse på alle samfunnsarenaer. I Regjeringens verdigrunnlag inngår respekt for individets frihet og menneskerettighetene. Regjeringen forventer at alle innbyggere setter seg inn i grunnleggende regler for norsk demokrati og samfunnsliv. Kjennskap til norske lover og grunnleggende rettigheter og plikter er en forutsetning for å kunne delta i samfunnslivet på en god måte, og for å kunne ivareta sine rettigheter og plikter.

Regjeringen vil bidra til å gjøre individet i stand til å ivareta sine rettigheter og plikter, og til å verne om alles rett til å foreta selvstendige valg innenfor rammen av norske lover og internasjonale menneskerettigheter. Myndighetenes kontakt med ulike grupper og miljøer er et viktig virkemiddel for å bidra til kjennskap til og oppslutning om verdigrunnlaget i norsk demokrati og samfunnsliv.

Statsborgerskap som tema blir stadig viktigere i et globalisert perspektiv. Sammenhengen med innvandring og integrering blir tydeligere gjennom økende mobilitet mellom landene, større antall innvandrere og innvandrere fra et stort antall land. Statsborgerskap er viktig for en persons identitet, tilknytning og deltakelse i samfunnet der en bor. Statsborgerskap er derfor gjenstand for diskusjoner i flere internasjonale fora som EU, Europarådet, Intergovernmental Consultations (IGC), The Transatlantic Council on Migration, og i det løpende nordiske samarbeidet.

Norge tar del i det internasjonale samarbeidet og er samtidig på nasjonalt nivå i gang med å vurdere flere sider ved statsborgerskapet.

Statsborgerregelverket og statsborgerskapsseremonien er på oppdrag fra departementet gjenstand for en evaluering for å undersøke om formålene om integrering og større grad av samfunnsdeltakelse oppfylles. Undersøkelsen skal bl.a. belyse sammenhenger mellom statsborgerskapets formelle sider og dets betydning for den enkeltes tilhørighet og deltakelse i det norske samfunn. Rapporten fra undersøkelsen skal ferdigstilles i slutten av 2010.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider også med en revidering av regelverket på statsborgerfeltet. Revideringen omfatter både mindre justeringer og endringer av mer prinsipiell art.

Det foreslås bl.a. flere særregler som vil gjøre det lettere for barn å erverve norsk statsborgerskap. Et forslag er innføring av særregler knyttet til identitetsvilkåret i statsborgerloven for barn som har vært avskåret fra muligheten til å erverve norsk statsborgerskap pga. at foreldrene ikke har klarlagt sin identitet. For barn som er født i Norge og registrert i folkeregisteret, foreslås det at de skal anses for å oppfylle identitetsvilkåret. Videre foreslås at barn som har vært registrert med den samme identiteten i folkeregisteret i fem år skal anses for å ha klarlagt sin identitet. For personer over 18 år vurderes det å innføre en særregel som innebærer at dersom en person har vært registrert i folkeregisteret med samme identitet i ti år, skal personen anses for å ha klarlagt sin identitet, med mindre det framkommer nye opplysninger som gir grunn til å tvile på identiteten.

I høringsbrev som ble sendt ut i juni 2009, har Regjeringen varslet at den ønsker å innføre en statsborgerprøve. Formålet er å understreke statsborgerskapets betydning som symbol på felleskap og signalisere samfunnets forventning til nye borgere. Statsborgerprøven forventes å bidra til den inkluderende virkningen av statsborgerskap i samfunnet. Regjeringen ser det som en fordel at innvandrere, som tar sikte på å bli boende i Norge, styrker sin tilknytning til riket ved å bli norske statsborgere. Statsborgerprøven skal derfor prøve grunnleggende kunnskaper i norsk og om det norske samfunnet. Personer som på annen måte kan dokumentere at de har tilegnet seg disse kunnskapene, kan fritas fra prøven. Personer kan også fritas av helsemessige eller andre tungtveiende grunner.

Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) inneholder en bred satsing mot tvangsekteskap som både skal ivareta forebygging og sikre beskyttelse av dem som utsettes for overgrep. Som Regjeringens kompetansesenter og pådriver for integrering og mangfold, forvalter IMDi en betydelig del av midlene til tiltak mot tvangsekteskap. Dette gjelder ordningen med minoritetsrådgivere i videregående skoler med høy andel eller høyt antall elever med minoritetsbakgrunn, ordning med integreringsrådgivere ved særlig aktuelle ambassader og tilskuddsordning til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap. Kompetanseteam mot tvangsekteskap er plassert i IMDi.

Antallet henvendelser til minoritets- og integreringsrådgivere, samt til Kompetanseteam mot tvangsekteskap, tyder på at tiltakene i handlingsplanen treffer et behov. For øvrig pågår det en evaluering av handlingsplanens implementering og effekten av tiltakene. Evalueringen foretas av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet. Resultatet av evalueringen vil ha betydning for eventuell videreføring og forankring av tiltakene i mer permanente ordninger.

Innvandrere har gjennom introduksjonsloven fått rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Gjennom opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil nyankomne innvandrere få innsikt i samfunnslivet i Norge. Tema i opplæringen i samfunnskunnskap vil bl.a. være familieliv, likestilling og arbeidsliv.

Regjeringen ser det som viktig at ledere med innvandrerbakgrunn i trossamfunn har kunnskap om norske samfunnsforhold, innsikt i de grunnleggende verdiene det norske samfunnet bygger på og at de har reflektert over hva det vil si å være ledere i trossamfunn i Norge. Pilotprosjektet med opplæringstilbudet «Å være religiøs leder i det norske samfunnet» i regi av Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet, ble avsluttet høsten 2008. På bakgrunn av de positive erfaringene fra pilotprosjektet blir tilbudet videreført. Alle religiøse ledere med innvandrerbakgrunn i Norge oppfordres til å delta på kurset.

Delmål 2.2 Høyere sysselsetting blant innvandrere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellomamerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS

Rapport og status

Andelen innvandrere som var sysselsatt, gikk opp fra 63,3 pst. i 4. kvartal 2007 til 64,2 pst. i 4. kvartal 2008. I hele befolkningen har denne andelen holdt seg uendret på 71,6 pst. Sysselsettingsveksten på 0,9 prosentpoeng blant innvandrere er nå klart svakere enn i perioden 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007, da den tilsvarende veksten var 3,2 prosentpoeng. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var allikevel den eneste gruppen med nedgang i andel sysselsatte (2,4 prosentpoeng). Nedgangen gjorde seg her utelukkende gjeldende blant menn (4,9 prosentpoeng). Sysselsettingsveksten blant innvandrere og stagnasjonen i veksten i hele befolkningen må ses i sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet i de ulike næringene. Personer fra EØS-området har en sysselsettingsprosent som er høyere enn den vi finner i befolkningen totalt. For innvandrergruppene ellers var andelen sysselsatte som følger: Afrika 49,7 pst., Asia 56,8 pst., Øst-Europa utenom EU 63,2 pst., Nord-Amerika og Oseania 65,7 pst. og Sør- og Mellom-Amerika 66,1 pst.

Etter flere år med lav arbeidsledighet førte den kraftige nedgangskonjunkturen i internasjonal økonomi til en økning i arbeidsledigheten også blant innvandrere i Norge. Den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere gikk opp fra 4,4 pst. i februar 2008 til 6,6 pst. i februar 2009. I resten av befolkningen gikk ledigheten opp fra 1,4 til 2,2 pst. Størst økning i ledigheten finner vi blant innvandrere fra EU-landene i Øst-Europa med 5,9 prosentpoeng. Dette ga en andel arbeidsledige på 8,2 pst. og dermed den nest høyeste ledigheten etter innvandrerne fra afrikanske land, som har 12,1 pst. ledighet. Den sterke veksten i ledigheten blant innvandrere fra EØS-landene skyldes at de har vært sterkt representert i næringer som bygge- og anleggsvirksomhet og eksportrettet industri, som i særlig grad er rammet av lavkonjunkturen. Blant innvandrere for øvrig var økningen i ledigheten på mellom 1,1 og 1,7 prosentpoeng. Innvandrergrupper fra Asia, Afrika, Sør- og Mellomamerika og Øst-Europa utenom EU, samt innvandrerkvinner generelt, er sterkest representert i næringsgrupper som hittil i mindre grad er blitt berørt av konjunkturnedgangen.

Erfaringer tyder på at innvandrere er blant dem som kan bli hardest rammet av økonomisk lavkonjunktur. Dette fordi mange innvandrere er i en mer sårbar situasjon på arbeidsmarkedet enn resten av befolkningen i den grad i) de er overrepresentert i sektorer som er konjunkturutsatte; ii) de er overrepresentert i yrker som ikke krever høyere kvalifikasjoner; iii) har kort botid og svak tilknytting til arbeidslivet iv) de kan bli diskriminert i ansettelser og ved oppsigelser. Innvandrere som mister jobben i sektorer som er i nedgang kan møte større utfordringer i forhold til omstilling og kan i mindre grad enn befolkningen for øvrig vende tilbake til ordinær sysselsetting.

Det er et mål at andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i staten skal øke. Innen statsforvaltningen er det, med godt resultat, innført en ordning om at minst én søker med innvandrerbakgrunn skal innkalles til intervju hvis hun/han er kvalifisert til stillingen. En kartlegging Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjennomførte i 2008 viser at 33 pst. av dem med innvandrerbakgrunn som ble innkalt til intervju til stillinger i sentraladministrasjonen, ble tilsatt i stillingene de søkte på.

I 2008 ble det igangsatt et toårig forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn i stillinger i tolv statlige virksomheter. En midtveisevaluering viser at muligheten til å kvotere i liten grad er brukt. Imidlertid er det i noen av forsøksvirksomhetene skapt økt bevissthet knyttet til rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. Erfaringene fra midtveisrapporteringen blir benyttet i det videre arbeidet.

Siden 2006 har arbeids- og inkluderingsministeren avholdt årlige møter med lederne i 26 heleide statlige virksomheter for å diskutere hvordan andelen ansatte med innvandrerbakgrunn kan økes. Virksomhetene er bl.a. blitt oppfordret til å innkalle personer med innvandrerbakgrunn til intervju, til å benytte ordninger med ulike typer tiltaksplasser, traineeordninger mv. for å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn samt til å sette konkrete mål for mangfoldsarbeidet i virksomhetene.

I mars 2009 oppsummerte IMDi erfaringene:

  • 18 virksomheter har som fast praksis i stillingsannonser å oppfordre innvandrere til å søke stillingen. 14 virksomheter har som fast praksis å innkalle minimum én kvalifisert innvandrer til intervju. Det har vært en jevn økning i antall virksomheter som har formalisert denne praksisen fra 2006.

  • Halvparten av virksomhetene har ledere med personalansvar som er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre.

  • Det samlede antall rekrutteringsplasser i virksomhetene har økt. 20 virksomheter har hatt personer på rekrutteringsplass i 2008, mot 17 i 2006 og 2007.

  • I 2008 var 14 pst. av alle rekrutteringsplasser i virksomhetene besatt av en innvandrer eller norskfødt med to innvandrerforeldre.

I mars 2009 oppfordret arbeids- og inkluderingsministeren de heleide statlige virksomhetene til å fortsette arbeidet fra i fjor med å øke andelen personer med innvandrerbakgrunn i lederstillinger, samt å motvirke at innvandrere faller først ut som følge av nedbemanning.

En partssammensatt arbeidsgruppe leverte i februar 2007 en rapport med forslag til konkrete tiltak for å øke rekruttering av innvandrere til arbeidslivet. Forslagene ble, som en del av Handlingsplanen for integrering og inkludering, fulgt opp med følgende tiltak:

  • Mangfoldsløft: Lokale samarbeidsprosjekter i Fredrikstad, Skien og Søndre Nordstrand i Oslo med deltakere fra kommunene, NAV-kontor og partene i arbeidslivet for å sikre økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn.

  • Rekrutteringspakken: www.mangfoldsportalen.no ble lansert i mars 2009. Portalen retter seg mot arbeidsgivere, tillitsvalgte og opplærings- og HR-ansvarlige i virksomheter i både offentlig og privat sektor. Den gir informasjon og veiledning om rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn og mangfoldsarbeid.

  • Rekrutterings- og mangfoldsopplæring: IMDi samarbeider med Direktoratet for forvaltning og IKT om å utvikle nettbaserte opplæringsprogram for ledere og tillitsvalgte i offentlig og privat sektor. Opplæringsprogrammene er tilgjengelig på www.mangfoldsportalen.no.

Fra 1. januar 2009 trådte diskrimineringslovens aktivitets- og rapporteringsplikt i kraft. Aktivitetsplikten pålegger offentlige myndigheter, offentlige og private arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Aktivitetsplikten omfatter bl.a. lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Rapporteringsplikten innebærer krav om å rapportere om gjennomførte og planlagte tiltak i årsberetning eller årsbudsjett.

Formålet med Ny sjanse er å prøve ut kvalifiseringsprogram etter samme modell som introduksjonsprogrammet for innvandrere som pga. manglende tilknytning til arbeidslivet har vært sosialhjelpsmottakere over flere år. IMDis resultatrapport fra 2008 viser at 692 personer (449 kvinner og 243 menn) fra 67 land var deltakere i Ny sjanse i 2008. Nær 43 pst. gikk over til arbeid eller utdanning (44 pst. av kvinnene og 41 pst. av mennene). I 2009 har det vært lagt opp til en dreining av forsøket til særlig å rettes inn mot utvalgte landgrupper med særlig høy arbeidsledighet eller lav sysselsetting (Pakistan, Marokko, Tyrkia, Somalia, Afghanistan og Irak). Kvinner fra disse utvalgte landgruppene har vært en hovedmålgruppe. Fra 2009 har også personer som ikke er mottakere av sosialhjelp kunnet delta i forsøkene. Prosjektene har lagt og skal også videre legge vekt på kvalifisering og formidling til ordinært arbeid.

Som en del av Regjeringens tiltakspakke i januar 2009 ble det gitt en tilleggsbevilgning til Ny sjanse. Målgruppen for denne utvidelsen er innvandrere som pga. manglende tilknytning til arbeidslivet har vært sosialhjelpsmottakere over flere år. Midlene er fordelt på 16 kommuner/bydeler, hvorav åtte kommuner/bydeler også har prosjekter for de andre målgruppene i Ny sjanse. For mer informasjon om Ny sjanse, se post 62 Kommunale innvandrertiltak.

Erfaring tyder på at innvandrere kan ha særlige utfordringer når de skal etablere egen bedrift, herunder vanskeligheter med å få lån og manglende kjennskap til norske rutiner og prosesser. Det finnes i dag få målrettede tilbud om etablererveiledning som tar hensyn til denne gruppens spesielle behov. Regjeringen ga i 2007 økonomisk støtte til forsøksvirksomhet for å få mer kunnskap om tilrettelegging av etableringsvirksomhet for innvandrere. IMDi har hatt ansvar for oppfølging av dette forsøket. Det ble i 2008 gitt støtte til Norsk senter for flerkulturell verdiskapning (NSVF) og Næringssenteret i Vestfold (NIV). Begge tilbyr etablererkurs, veiledning og nettverksbygging. Arbeidsforskningsinstituttet har evaluert forsøksvirksomheten. Rapporten med forslag til tiltak forelå i januar 2009. I 2008 ble det også bevilget FoU-midler til et pilotprosjekt ved Høgskolen i Buskerud med vekt på nettverk i bedriftsetablering blant innvandrere.

Etter en helhetsvurdering av erfaringene fra forsøksvirksomheten leverte IMDi høsten 2009 sine anbefalinger til tiltak til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. På bakgrunn av ovennevnte kunnskapsforbedring, vil departementet, i samarbeid med andre instanser, vurdere behovet for en permanent ordning som kan legge til rette for at flere innvandrere kan etablere egen bedrift.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring har IMDi september 2009 utarbeidet en startpakke med informasjon om nøkkelspørsmål ved arbeid og opphold i landet for alle arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer. For oppfølging av øvrige tiltak i ovennevnte melding, samt oppdaterte tall om arbeidsinnvandring, jf. omtale under resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Ifølge statistikk fra SSB har personer med bakgrunn fra Somalia som gruppe lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet enn andre innvandrergrupper. De er også i større grad avhengige av offentlige velferdsordninger. Det er en betydelig forskjell på kvinners og menns deltakelse i arbeidslivet. Med bakgrunn i dette så Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2008/2009 nærmere på utfordringer personer med somalisk bakgrunn møter i Norge, og på hvordan man kan legge til rette for høyere arbeids- og samfunnsdeltakelse for dem det gjelder. Departementet vurderte særlig tiltak knyttet til introduksjonsprogrammet, opplæringen i norsk og samfunnsfag, arbeidsmarkedstiltak og enkelte velferdsordninger. En ekspertgruppe bestående av forskere, representanter for kommunene og personer med somalisk bakgrunn kom med innspill i prosessen. Som et resultat av dette arbeidet, la departementet i august 2009 fram rapporten «Somaliere i Norge» med forslag til tiltak.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil forhindre at vi over tid får et samfunn hvor systematiske forskjeller i levekår følger etniske skillelinjer. Arbeid er det viktigste virkemidlet for å sikre den enkelte gode levekår. Økt deltakelse i arbeidslivet skal være hovedstrategien for å sikre en god samfunnsutvikling.

Over flere år har vi registrert en tendens der enkelte innvandrergrupper har dårligere levekår og i større grad er avhengig av offentlige velferdsordninger sammenliknet med befolkningen for øvrig. Den siste økonomiske høykonjunkturen har i liten grad jevnet ut forskjellene mellom disse innvandrergruppene og den øvrige befolkningen. Dette gjelder særlig innvandrere fra land i Asia og Afrika som har kommet som flyktninger og familieinnvandrere. Lavere sysselsetting og høyere ledighet i sammenlikning med befolkningen for øvrig er en viktig grunn til denne tendensen. Regjeringen er særlig opptatt av å få flere i denne gruppen i arbeid og motvirke utstøtning fra arbeidslivet som følge av lavkonjunkturen vi er inne i. Det er viktig å øke sysselsettingen blant kvinnene og at ungdommen får arbeid på lik linje med annen ungdom og i forhold til sine kvalifikasjoner.

Regjeringen legger opp til en bred innsats for å få personer som står utenfor arbeidsmarkedet, herunder innvandrere, over i arbeid. Disse tiltakene er omtalt under Resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Lav kompetanse og svake grunnleggende ferdigheter i forhold til arbeidsmarkedets krav er en viktig utfordring og tilsier at mange innvandrere også i 2010 vil ha behov for tilpasset opplæring og særskilt bistand for å komme i varig arbeid.

Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er viktige ordninger som skal bidra til å øke innvandreres deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Evalueringer som ble foretatt i 2007 viser at vi er på riktig vei. Bl.a. på basis av disse evalueringene vil Regjeringen styrke norskopplæringen, jf. høringsbrev som ble sendt ut i juni 2009. For en omtale av høringsbrevet se delmål 1.3.

Forsøket med Ny sjanse videreføres i 2010. I videreføringen rettes forsøket særlig inn mot utvalgte landgrupper med særlig høy arbeidsledighet eller lav sysselsetting. Kvinner fra disse utvalgte landgruppene vil være en hovedmålgruppe. I 2010 vil det også bli lagt vekt på metodeutvikling og dokumentasjon.

I Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen videreføres Regjeringens innsats for å få flere innvandrere, herunder deltakere i introduksjonsprogram og personer med særskilte bistandsbehov, over i arbeid, jf. omtale under resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Forskjellige former for diskriminering på arbeidsmarkedet hindrer god bruk av innvandrerbefolkningens ressurser. Dette tilsier en bevisst og aktiv rekrutteringspolitikk blant alle arbeidsgivere. Regjeringen ser det som viktig at offentlig sektor skal ha en mangfoldig arbeidsstyrke og at særlig statsforvaltningen skal gå foran med et godt eksempel for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn. Plikten til å intervjue minst én jobbsøker med innvandrerbakgrunn vil bli videreført. Forsøket med moderat kvotering vil bli evaluert i 2010.

Tiltaket Mangfoldsløft videreføres i 2010 og vil bli følgeevaluert.

Arbeidet med å effektivisere og forbedre ordningene for godkjenning av utenlandsk utdanning er viktig. Resultatene fra kartleggingen av autorisasjonsordningene for lovregulerte yrker som Arbeids- og inkluderingsdepartementet satte i gang i 2009 vil gi bedre grunnlag for å vurdere om det også er behov for tiltak for å unngå at ordningene skaper unødige barrierer for innpass på arbeidsmarkedet for innvandrere.

Gründervirksomheten blant innvandrere i Norge er et positivt bidrag til verdiskapingen i samfunnet. Departementet vil i 2010 vurdere behov for tiltak på området, herunder en permanent ordning som kan legge til rette for at flere innvandrere kan etablere egen bedrift.

Arbeidsinnvandring fra EØS-området er primært styrt av etterspørselen etter arbeidskraft. En kan forvente at denne type innvandring vil bli redusert pga. redusert etterspørsel og økt ledighet. Imidlertid kan dette bli motvirket av at Norge i mindre grad rammes av den økonomiske nedgangen enn land som det kommer mange arbeidsinnvandrere fra. Tall fra 1. kvartal 2009 viser at ledigheten blant arbeidsinnvandrerne øker. Det er viktig at arbeidsinnvandrere som har bosatt seg i landet får samme muligheter til deltakelse i yrkes- og samfunnslivet som befolkningen for øvrig.

Delmål 2.3 Økt deltakelse i samfunnslivet blant innvandrerbefolkningen

Rapport og status

Frivillige organisasjoners rolle i integrerings- og inkluderingsarbeidet blir styrket gjennom departementets tilskuddordninger til frivillighet. IMDi har inngått samarbeidsavtaler med flere frivillige organisasjoner med det formål å inkludere nyankomne innvandrere i lokalsamfunn og å skape gode møteplasser. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det for inneværende år bevilget 5 mill. kroner for å styrke frivillige organisasjoner som aktører i bosettingsarbeidet og i arbeidet for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i lokalsamfunnet.

Departementet har hatt jevnlige møter med ulike landsdekkende organisasjoner som jobber for integrering og inkludering, og andre frivillige organisasjoner og miljøer. Det har bl.a. vært avholdt tre møter i dialogforum mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og myndighetene og ett møte med muslimske religiøse ledere.

Videre samarbeider IMDi med ulike innvandrerorganisasjoner. Det blir jevnlig avholdt møter med en rekke landsdekkende og lokale innvandrerorganisasjoner, samt trossamfunn. Hensikten er å bidra til at organisasjonene blir aktive på integrerings- og inkluderingsfeltet, bl.a. gjennom nettverksbygging, erfaringsutveksling og etablering av lokale møteplasser mellom lokale myndigheter og frivillige organisasjoner. IMDi avholder også møter med studentorganisasjonene på Universitetet i Oslo og interesseorganisasjoner for barn og unge. IMDi har bl.a. hatt fokus på livssituasjonen til ungdom med somalisk bakgrunn.

Innsatsen for at alle skal ha like muligheter til å delta i samfunnet gjelder ikke minst barn av innvandrere. Det har vært satset på tiltak for bedre språkutvikling og læring av norsk språk. Forsøk med systematisk språkkartlegging av alle barn på fireårskontrollen startet i 2006 og avsluttes i 2009. Forsøkene har hittil omfattet over 40 000 fireåringer. Om lag 10 000 av barna er minoritetsspråklige. Rapportering fra 2008 viser at 25 pst. av de flerspråklige barna hadde behov for oppfølging, hovedsakelig for å bedre sine norskkunnskaper. Midlene i forsøksordningen er brukt til å prøve ut kartleggingsverktøyet Språk 4 og til å veilede foreldrene om hvordan de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk.

Språkkartleggingsverktøyet ble evaluert i 2008. Evalueringen viser at kartleggingsverktøyet er egnet til å avdekke forsinket språkutvikling hos barn med gode norskkunnskaper. I tillegg til de kommunene som deltar i forsøket, er det mange andre kommuner som bruker kartleggingsverktøyet. I en del kommuner har man sett et behov for å få bedre tverrkulturell kompetanse i møte med foreldre til flerspråklige barn, og for etablering av bedre samarbeidsrutiner mellom helsestasjon, barnehage og ulike oppfølgingstjenester i oppfølgingen av de barna som trenger hjelp i sin språkutvikling. Det er utviklet et opplæringsopplegg for helsepersonell slik at de kan få et bedre grunnlag for å bruke verktøyet, til å veilede foreldrene og til å bidra til et godt tverrfaglig samarbeid i kommunen i oppfølgingen av barnet. Det vises for øvrig til omtale under kap. 651, post 62 Kommunale innvandrertiltak.

I barnehagen kan barn som har behov for det, lære norsk. Forsøk med gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer i områder med høy andel minoritetsspråklige barn startet i Stovner bydel i Oslo i 2006 og er gradvis blitt utvidet. Siden 1. august 2007 har forsøket omfattet de fire bydelene i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Forsøket innebærer tilbud om gratis opphold i barnehage fire timer om dagen, totalt inntil 20 timer pr. uke. Midlene til tiltaket skal også kunne brukes til arbeid med å rekruttere barn som trenger å få bedret sine norskferdigheter, men som ikke har søkt barnehageplass, til kompetanseheving av personalet i barnehagen og til foreldrerettede tiltak. For 2009 er det bevilget 50 mill. kroner til Oslo kommune til forsøket. I tillegg er det i 2007 og 2008 gjort en mindre utprøving i Drammen kommune.

I de fem bydelene i Oslo som deltar i forsøket har antallet minoritetsspråklige barn i barnehage både på korttids- og heldagstilbud økt etter at gratis kjernetid ble innført. Ved utgangen av 2008 gikk 93 pst. av alle fire- og femåringer i disse bydelene i barnehage. Dette er en økning på ca. 4 prosentpoeng fra 2007. Effekten av tilbudet om gratis kjernetid er foreløpig ikke systematisk undersøkt, men skoler i berørte bydeler melder at det språklige nivået på barna som begynner på skolen er bedre enn tidligere. Forsøket har bidratt til at de ansatte har fått mer kompetanse i å jobbe systematisk med det enkelte barns språkutvikling. Ifølge rapportering fra Oslo kommune er det nå også enklere å rekruttere foresatte til norskkurs. Det er tidligere dokumentert at mødres involvering og deltakelse i barnehage og barnas hverdag gir språklig utbytte for mødrene. I 2009 har Fafo på oppdrag fra departementet gjennomført en ekstern kartlegging av forsøket med gratis kjernetid i Oslo. Kartleggingen bekrefter rapportering fra Oslo kommune om at bydelene har bred innsats for rekruttering og at selvrekruttering til barnehage er mer utbredt enn tidligere. Videre bekreftes det i kartleggingen at foreldretilbudene har fått økt oppslutning.

I Drammen er midlene benyttet til 60 barnehageplasser for minoritetsspråklige barn med et gratis korttidstilbud 17 timer pr. uke, samt til tilbud om norskopplæring og fysisk aktivitet for mødre. Det vises for øvrig til omtale under kap. 651, post 62 Kommunale innvandrertiltak.

Staten og Oslo kommune inngikk i januar 2007 en avtale om en bred og helhetlig satsing for å bedre miljø- og levekårene i Groruddalen over en tiårsperiode. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede ansvaret for statens innsats på programområde fire i Groruddalssatsingen, som omhandler oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. IMDi koordinerer det statlige arbeidet. Den statlige innsatsen på programområde fire er kanalisert gjennom Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. I det årlige politiske møtet i april 2009 mellom stat og kommune ble viktigheten av å videreføre den gode satsingen på bl.a. barn og språkutvikling påpekt. Videre understreket politisk møte betydningen av å finne gode virkemidler for å forbedre levekårene i de mest utsatte områdene i Groruddalen. Til Groruddalssatsingen ble det på programområde fire i 2009 satt av 56,125 mill. kroner fra staten.

I mars 2008 undertegnet staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Oslo kommune en intensjonsavtale om Handlingsprogram Oslo Sør. Handlingsprogram Oslo Sør er et forpliktende samarbeid for å bedre oppvekst- og levekår i bydel Søndre Nordstrand de nærmeste ti årene. I tillegg til de ordinære midler som går til bydelen, er det bevilget 18,4 mill. kroner fra staten i ekstraordinære midler til dette handlingsprogrammet i 2009. Også politisk møte for Handlingsprogram Oslo Sør påpekte viktigheten av fortsatt satsing på barn og oppveksttiltak, særlig i forhold til språk og skole, styrking av foreldrerollen og økt deltakelse i arbeidslivet. IMDi koordinerer den statlige innsatsen innenfor satsingen.

Strategier og tiltak

Et velfungerende demokrati forutsetter deltakelse i samfunnet fra alle grupper, og alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å delta i samfunnet. Dette gjelder på alle samfunnsarenaer, i politiske og frivillige organisasjoner, i barnas utdanning og i lokalsamfunnet. Alle har et selvstendig ansvar for å benytte de mulighetene for deltakelse som finnes i det norske samfunnet. Samtidig må samfunnets institusjoner ta høyde for at innbyggerne i Norge er forskjellige og har ulike behov. Alle barn bør beherske norsk språk før de begynner på skolen, slik at de får gode forutsetninger for å bidra og delta i samfunnet når de blir voksne.

Deltakelse i frivillige organisasjoner har en egenverdi, bl.a. ved å gi folk mulighet til å bruke sitt engasjement. Samtidig er frivillige organisasjoner viktige sosiale arenaer hvor det dannes nettverk, som kan virke positivt på annen deltakelse i samfunnet. Frivillige organisasjoner er også viktige aktører i arbeidet med inkludering og deltakelse. Regjeringen vil tilrettelegge for mer samarbeid mellom ulike frivillige organisasjoner, herunder innvandrerorganisasjoner, og myndighetene. Frivillige organisasjoner er videre en viktig ressurs i arbeidet rettet mot nyankomne innvandrere, som f.eks. gjennom engasjement i kommunenes introduksjonsprogram eller gjennom å gi informasjon om rettigheter og plikter til nyankomne innvandrere.

For å stimulere til økt deltakelse gir Regjeringen bl.a. støtte til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet og til drift av lokale innvandrerorganisasjoner. Tilskuddsordningen til landsdekkende organisasjoner har som mål å bygge opp kompetanse hos myndigheter og befolkningen om hva som fremmer inkludering og hva som hindrer like muligheter for deltakelse. For å sikre god måloppnåelse, vil departementet gjennomgå kriterier for tildeling og fastsettelse av tilskudd til landsdekkende organisasjoner. Støtte til lokale innvandrerorganisasjoner gis for å bidra til å styrke organisering av innvandrere lokalt slik at disse bl.a. skal kunne fremme felles interesser overfor lokale myndigheter, og for å bidra til samarbeid mellom ulike aktører i lokalsamfunn. Regjeringen gir også støtte til frivillige aktører som formidler informasjon til nyankomne innvandrere, og til frivillige organisasjoner som arbeider mot tvangsekteskap. Det vises for øvrig til omtale under kap. 651, post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet.

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er et regjeringsoppnevnt utvalg som skal tilrettelegge for dialog mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, samt gi myndighetene råd og innspill i saker som angår innvandrere og deres etterkommere. Utvalget skal selv ta initiativ til å sette fokus på saker som innvandrerbefolkningen er opptatt av. I 2008 ble det foretatt en gjennomgang av KIM med sikte på å styrke og målrette utvalgets arbeid. Gjennomgangen resulterte i endringer som vil tre i kraft fra 1. januar 2010, når utvalget oppnevnes for en ny periode. Utvalget får flere representanter med innvandrerbakgrunn, slik at hvert fylke har et eget KIM-medlem. Representanter fra politiske partier, embetsverket og KS vil fra samme tidspunkt ikke lenger inngå i det faste utvalget. Kontakten med myndighetene, politikere og andre sikres på tilsvarende måte som for andre utvalg, eksempelvis Statens Seniorråd og Statens råd for likestilling av funksjonshemmede.

Regjeringen er opptatt av å ha kontakt med ulike grupper og miljøer i innvandrerbefolkningen, utover de formelle organisasjonene. Slik kontakt kan eksempelvis skje i form av dialogmøter. Dialogmøter kan gi tilgang til andre synspunkter enn de som når fram i formelle fora, i tillegg til at det bidrar til gjensidig informasjonsutveksling og å bygge tillit. Også IMDi vil ha økt fokus på kunnskap om og kontakt med ulike innvandrermiljøer, bl.a. gjennom møter og nettverksbygging. For å sikre god oversikt over lokale innvandrerorganisasjoner, er det etablert samarbeid med Frivillighetsregisteret for å stimulere organisasjonene til å registrere seg i registeret.

Å beherske språk er en viktig forutsetning for deltakelse i samfunnet. En del barn har svake norskferdigheter når de begynner på skolen. Hensikten med å prøve ut språkkartleggingsverktøyet Språk 4 ved fireårskontrollen på helsestasjon har vært å få en mer systematisert kartlegging som kan sikre at barn med dårlige språkferdigheter fanges opp så tidlig som mulig, og å utvikle gode metoder og samarbeidsformer for slikt arbeid i kommunene. Forsøket er gjennomført i 12 kommuner med stor innvandrerbefolkning. Samtidig har flere andre kommuner valgt å ta i bruk Språk 4. Blant de 258 kommunene/bydelene som oppga at de hadde tiltak for språkkartlegging ved helsestasjoner var det 66 pst. som allerede benyttet Språk 4 pr. februar 2008.

Språkkartleggingsverktøyet ble evaluert i 2008. Evalueringen viser at det vil fortsatt være en utfordring for en del kommuner å sikre en god kartlegging av barn med mangelfulle norskkunnskaper. I 2009 er det blitt prøvd ut modeller for kunnskaps- og erfaringsoverføring til helsestasjoner og kommuner i regionen som ikke har deltatt i forsøket med systematisk språkkartlegging. Det er også arbeidet med å lage et opplegg for hvordan man kan språkkartlegge, viderehenvise og følge opp barn med mangelfulle norskkunnskaper.

Bruk av Språk 4 er nå i stor grad innarbeidet i de ordinære rammene for fireårskontrollen. Flere høgskoler har løftet bruk av Språk 4 inn i utdanningen for helsesøstre, og Helsedirektoratet anbefaler i sine retningslinjer bruk av Språk 4 ved fireårskontrollen. Forsøket avsluttes i 2009.

Deltakelse i barnehage forbereder barn på skolestart, bedrer norskkunnskapene for minoritetsspråklige barn og bidrar til sosialisering generelt. Regjeringen vil derfor videreføre og utvide forsøksordningen med gratis kjernetid i barnehage i 2010.

Språkkartlegging, gratis kjernetid i barnehage, Språkløftet og Flere ressurser til skoler med mer enn 25 pst. minoritetsspråklige elever, som er tiltak i regi av Kunnskapsdepartementet, utgjør en helhetlig tiltakskjede som bl.a. skal sikre tilstrekkelige språkferdigheter hos førskolebarn og en bedre forberedt skolestart. Tiltakskjeden er en sentral del av Regjeringens områdesatsing i fire bydeler i Groruddalen og i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Her har enkelte delområder store levekårsutfordringer. Regjeringen ønsker å bidra til å løse disse særskilte utfordringene og har gått inn i et langsiktig forpliktende samarbeid med Oslo kommune. Andre målsettinger i disse to satsingene i forhold til barn og unge er å bedre læringsresultatene og gjennomstrømningen på skolene, og sikre at ungdomsmiljøene er inkluderende og attraktive. Satsingen skal bidra til å gi flere utsatte grupper innpass i arbeidslivet.

Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, Ny sjanse og andre tiltak rettet mot økt deltakelse i arbeidslivet, er også viktige for å realisere målet om økt deltakelse i samfunnet, jf. omtale under delmålene 1.2, 1.3 og 2.2.

Hovedmål 3. Helhetlig politikk for inkludering gjennom samordning mellom ulike sektorer

Delmål 3.1 Systematisk kunnskapsinnhenting som grunnlag for politikkutvikling

Rapport og status

Regjeringen er opptatt av å underbygge sin politikkutvikling på integrerings- og inkluderingsområdet så vel med evalueringer av virkemidlene på området og utvikling av nasjonale grunnlagsdata som med generell forskning og kunnskapsutvikling nasjonalt og internasjonalt. Kunnskapsinnhenting gjennom forskning, evaluering og utredning er også avgjørende for god mål- og resultatstyring.

IMDi har en sentral rolle innen evaluerings- og utviklingsarbeid på området og en viktig oppgave med å bidra til en tett kobling mellom teori og praksis. De mest sentrale temaene i 2009 har vært opplæring i norsk og samfunnskunnskap, bosetting, arbeidsinnvandring, arbeid og kvalifisering, likeverdige offentlige tjenester, frafall i videregående skole, språkkartlegging og bruk av tolketjenester.

Det skjer en løpende utvikling av funksjonalitet i Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR). I 2009 har det vært satset på å bedre datakvalitet, brukervennlighet, og rapporter gjennom utvikling av brukertilgangsprofiler og funksjonalitet for registrering av norsktimer. For bedre oppfølging av kommunene er det innført et nytt elektronisk supportsystem. Det er også gjennomført opplæring i NIR av samtlige kommuner med introduksjonsordning. Analyser på grunnlag av dette registeret vil først kunne gjøres etter at nok data er innhentet. Målet er at NIR skal bli et godt verktøy for brukerne, særlig kommuner og fylkesmenn, og gi større muligheter for analyser på grunnlag av data i registeret.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2009 videreført samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om innvandrerrelatert statistikk og analyser, jf. www.ssb.no/innvstat. Det produseres jevnlig statistikk om inn- og utvandring, herunder familieinnvandring og ekteskapsinngåelse, hvor mange innvandrere og barn av innvandrere som bor i landet, deltakelse i introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger, og deltakelse i norskopplæring, flyktningers sekundærflytting, sysselsatte og arbeidsledige innvandrere og barn av innvandrere, unge innvandreres deltakelse i arbeid og utdanning, holdninger til innvandring og innvandrere, innvandreres deltakelse i kommune- og stortingsvalg, innvandrere som søker norsk statsborgerskap mv. Dataene utgjør en plattform for videre analyse og for politikkutforming.

Undersøkelsen Levekår blant innvandrere iNorge 2005/2006 (SSB rapport 2008/5) sammenligner innvandreres levekår med de generelle levekårene i Norge, og med levekårene blant innvandrere i 2006 og 1996. Denne levekårsundersøkelsen sammen med tilleggsundersøkelsen Levekår blant unge med innvandrerbakgrunn (SSB rapport 2008/14) er aktuell for analyser i mange fagmiljøer i årene som kommer. I 2009 arbeider SSB med flere prosjekter hvor Levekårsundersøkelsens data benyttes. Et konkret resultat så langt er rapporten Unge som innvandret før skolealdrer – hvor like er de norskfødte med innvandrerforeldre? (Notat 2009/35 SSB), hvor levekår og holdninger blant norskfødte med innvandrerforeldre sammenliknes med hvordan det er blant personer som er i samme aldersgruppe som selv er innvandrere, men som har innvandret før skolealder. I løpet av 2009 vil SSB også starte opp en omfattende analyse av innvandrer