Del 3
Omtale av særlige tema

7 Handlingsplan mot fattigdom. Rapport og status

Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplan mot fattigdom utgjør en helhetlig og tverrsektoriell innsats mot fattigdom. Handlingsplanen omfatter tiltak under flere sektordepartementers budsjettområder. Foruten tiltak på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettområde er det iverksatt tiltak under Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet.

På bakgrunn av forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 66 (2005-2006) ble den særlige innsatsen mot fattigdom styrket med 533,8 mill. kroner i 2006. Handlingsplanen mot fattigdom er fulgt opp med tiltak og en styrking av innsatsen på 710 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007, 391 mill. kroner i statsbudsjettet for 2008 og 1 277 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009. Tiltak iverksatt tidligere år er videreført. De årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom er økt med i overkant av 2,93 mrd. kroner ut over det som lå i Bondevik II-Regjeringens budsjettforslag for 2006.

Regjeringens styrkede innsats mot fattigdom 2006-2009¹

Regjeringen viderefører og styrker den særlige satsingen på tiltak mot fattigdom i 2010. I del II av denne proposisjonen omtales Regjeringens forslag til satsing på tiltak mot fattigdom i 2010. Se omtale under resultatområde 2 Arbeid og velferd, delmål 6 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte.

I det følgende gis en kortfattet statusrapportering på tiltak mot fattigdom som er iverksatt eller styrket i årene 2006-2009 knyttet til handlingsplan mot fattigdom. For en mer utførlig rapportering vises det til trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Handlingsplan mot fattigdom – status 2008 og styrket innsats. Det vises også til budsjettproposisjonene for de andre departementene.

Den særlige innsatsen mot fattigdom er knyttet til handlingsplanens tre delmål:

• Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid.

• Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg.

• Bedre levekårene for de vanskeligst stilte.

Delmål: Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid.

Kvalifiseringsprogram for utsatte grupper

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Et nytt kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad ble innført fra 1. november 2007. Kvalifiseringsprogrammet fases inn i takt med etableringen av NAV-kontor, og kommunene kompenseres for merutgiftene knyttet til ordningen. Ved utgangen av 2008 var kvalifiseringsprogrammet tilgjengelig i 274 kommuner. I løpet av 2008 ble det mottatt nærmere 5 300 søknader om deltakelse og truffet i overkant av 4 400 vedtak om innvilgelse av program. Antall deltakere ved utgangen av året var 4 133. Kvalifiseringsprogrammet var ved utgangen av august 2009 tilgjengelig i 362 kommuner. Ved samme tidspunkt var det siden 1. januar 2008 registrert i overkant av 9 500 søknader om deltakelse og truffet i overkant av 7 400 vedtak om innvilgelse av program. Antall deltakere ved utgangen av august var 5 686. Kommunene kompenseres for merkostnader knyttet til kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 62 i denne proposisjonen.

Statlige arbeidsmarkedstiltak inngår som sentrale elementer i kvalifiseringsprogrammet. Arbeids- og velferdsetaten har et bredt spekter av tiltak som omfatter bl.a. oppfølging, kvalifisering og arbeidstrening. Det er i 2009 bevilget midler til en styrking av Arbeids- og velferdsetatens innsats overfor deltakere på kvalifiseringsprogram, noe som gir rom for flere tiltaksplasser med tilhørende personellressurser. Bevilgningen videreføres i 2010.

Landsomfattende arbeidsmarkedssatsing for å motvirke fattigdom

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det ble i 2003 igangsatt en satsing på målrettede arbeidsmarkedstiltak for utvalgte målgrupper i 31 kommuner. Satsingen har senere blitt utvidet både med flere kommuner og flere tiltaksplasser, og satsingen ble i løpet av 2006 gjort landsomfattende. Målgruppen er langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom mellom 20-24 år og enslige forsørgere som har sosialhjelp som hovedinntekt, innvandrere med behov for bistand for å komme i arbeid, og personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Fra og med 2. halvår 2007 ble også innsatte i fengsel inkludert. Det er i 2009 avsatt i gjennomsnitt 5 530 plasser i arbeidsmarkedstiltak til de aktuelle målgruppene samt til deltakere i kvalifiseringsprogram. Dette inkluderer 145 tiltaksplasser til personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR-plasser). Ved utgangen av april var det registrert i overkant av 6 736 personer i satsingen, hvorav nærmere 2 894 personer på arbeidsmarkedstiltak. I tillegg deltok 1 920 personer i kvalifiseringsprogram for utsatte grupper. Ved utgangen av april var det også registrert 400 personer i LAR-satsingen, hvorav 199 personer deltok på arbeidsmarkedstiltak. Den landsomfattende arbeidsmarkedssatsingen videreføres i 2010.

Styrking av opplæringen innenfor kriminalomsorgen

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

For innsatte er det et stort behov for å styrke realkompetansen for bedre å kunne mestre livet etter soning. Bevilgningene til opplæring i kriminalomsorgen er på denne bakgrunn styrket som et ledd i innsatsen mot fattigdom. Antallet fengselsplasser er de siste årene økt og bevilgningene til opplæring i kriminalomsorgen er styrket tilsvarende. Det gis opplæringstilbud ved alle landets fengsler. Bevilgningen videreføres og foreslås økt i 2010 som en konsekvens av etablering av nye Halden fengsel. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Kunnskapsdepartementet.

Styrking og utvidelse av program for basiskompetanse, arbeidslivet

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Program for basiskompetanse i arbeidslivet skal medvirke til å styrke grunnleggende lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkende slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning. Gjennom programmet kan bedrifter og offentlige virksomheter søke om tilskudd til opplæring i lesing, skriving, regning og IKT for sine ansatte. Opplæringen skal så langt det lar seg gjøre være knyttet til den enkeltes arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Programmet blir forvaltet av VOX. Programmet er styrket som et ledd i innsatsen mot fattigdom. I programperioden 2006-2009 er det gitt tilskudd til i alt 337 prosjekter og rundt 5 700 arbeidstakere har startet opplæring gjennom programmet. Bevilgningen videreføres i 2010. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Kunnskapsdepartementet.

Lovendring om voksnes rett til utdanning

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Stortinget vedtok våren 2008 å utvide retten til videregående opplæring for voksne, jf. Ot.prp. nr. 40 (2007-2008). Bakgrunnen for dette var at en økende gruppe voksne falt utenfor voksenretten, da denne bare gjaldt voksne født før 1978 og som ikke har fullført videregående opplæring. Gjennom lovendringen har alle voksne over 25 år rett til opplæring.

Delmål: Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg.

Økt barnetillegg i attførings- og rehabiliteringsytelsene

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Barnetillegget for mottakere av attføringspenger og rehabiliteringspenger ble økt med 10 kroner pr. barn pr. dag, fra 17 kroner til 27 kroner, fra 1. januar 2006. Barnetillegget for tidsbegrenset uførestønad ble gjort behovsprøvd fra 1. juni 2006.

Kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det er siden 2004 gitt tilskudd til kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge som er i kontakt med barnevernet. En tilsvarende satsing ble igangsatt blant barn og barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Bevilgningen ble styrket i 2007 og 2008. 29 kommuner har deltatt i satsingen knyttet til barnevernet. I 2008 fikk 41 kommuner tilskudd til kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten, og det anslås at tiltakene omfattet om lag 5 000 barn og unge. Det er som et ledd i utviklingsarbeidet «Utsatte unge 17-23 år i overgangsfaser» gitt tilskudd til åtte kommuner. Fafo og NOVA evaluerer tiltakene i kommunene, og NOVA evaluerer utviklingsarbeidet «Utsatte unge 17- 23 år i overgangsfaser». Sluttevaluering vil foreligge høsten 2009. Tilskuddene videreføres i 2010. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Barne- og likestillingsdepartementet og under kap. 621, post 63 i denne proposisjonen.

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Den særskilte satsingen rettet mot barn, unge og familier som er berørt av fattigdomsproblemer gjennom tilskuddsordningen barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er styrket. Det gis tilskudd til tre områder: ferie- og fritidsaktiviteter rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer, tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdannelse og tilskudd til mer langsiktige og samordnede tiltak som motvirker marginalisering av barn og unge berørt av fattigdomsproblemer. I 2009 er det gitt tilskudd til 167 tiltak i 22 bykommuner. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Tiltak for ungdom i risikosoner

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det er iverksatt utviklingsarbeid i åtte kommuner/bydeler med sikte på å motvirke marginalisering og utestenging fra utdanning og arbeidsliv blant risikoutsatte ungdommer i alderen 15-25 år (Unge utenfor). Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Barne- og likestillingsdepartementet. Det er igangsatt prosjekter for å utvikle arbeidsmåter og metoder overfor ungdom i alderen 14-25 år som står i fare for å utvikle rusmiddel- og atferdsproblemer med særlig fokus på overgangen fra barnevern til voksenliv. Tiltakene videreføres i 2010. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63 i denne proposisjonen og Prop. 1 S (2009-2010) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet

Det er iverksatt tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Tiltakene har som formål å gi tidligere hjelp til barna, styrke veiledning og kompetanseheving i tjenestene, gi langsiktig oppfølgning av barna, øke forskningsaktiviteten, spre erfaringer og stimulere frivillige organisasjoner til tiltak. Tiltakene videreføres i 2010. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Tettere oppfølging av elever med svake resultater på første trinn i videregående opplæring

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

I revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det bevilget midler til tettere oppfølging av elever i videregående med svake resultater fra kartleggingsprøver som gjennomføres på 1. trinn. Midlene benyttes primært til langsiktige kvalitetsutviklingstiltak i videregående opplæring for å bedre elevenes muligheter på arbeidsmarkedet. I tillegg er det satt av ressurser til å utvikle og prøve ut opplegg for en mer praktisk opplæring på ungdomstrinnet.

Bedre levekårene for de vanskeligst stilte.

Økning av satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Satsene i de statlige veiledende retningslinjene for stønad til livsopphold ble økt med 5 pst. ut over ordinær prisstigning fra 1. januar 2007. De veiledende retningslinjene ble økt med ytterligere 5 pst. ut over ordinær prisstigning fra 1. januar 2009.

Styrking av bostøtten

Ansvarlig: Kommunal- og regionaldepartementet

Boutgiftstaket i bostøtteordningen ble hevet med 10 000 kroner i 2006 for bostøttemottakerne i de åtte største byene i landet. Boutgiftstaket ble hevet på nytt i forbindelse med innføringen av ny bostøtteordning 1. juli 2009. I 2007 ble det innført månedlige vedtak i bostøtten. Bostøtten ble styrket i 2008 for å inkludere deltakere i kvalifiseringsprogrammet i personkretsen. Fra 1. juli 2009 er det foretatt en omfattende omlegging av bostøtteregelverket. Person- og finansieringskrav er opphevet og boligkravene modernisert. Det er innført likebehandling av alle med lav inntekt uavhengig av om denne inntekten er en trygdeytelse eller for eksempel lønnsinntekt. Inntektsgrensene er hevet slik at spesielt barnefamilier kommer bedre ut. Kravene til formue er innskjerpet noe slik at ordningen blir mer målrettet mot de husstandene som trenger økonomisk støtte mest. Omleggingen vil åpne for anslagsvis 40-50 000 nye mottakere av bostøtte. I revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det lagt inn økte bevilgninger til bostøtte knyttet til overgangsordning for kompensasjon for avkorting av bostøtten som ville ha inntruffet som følge av trygdeoppgjøret i 2008 og som følge av nytt regelverk for bostøtten. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Varig bolig fremfor bruk av hospits og andre midlertidige botilbud

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det ble i løpet av 2007 igangsatt et forsøksprosjekt i de fire storbyene Oslo Bergen, Trondheim og Stavanger, samt i fem andre kommuner med utfordringer knyttet til bruk av midlertidig botilbud. Formålet med tiltaket er å utvikle metoder og tiltak for oppfølging av personer som oppholder seg i midlertidig botilbud slik at disse kan få tilbud om varig bolig. Kommunene som deltar i forsøket har ulike utfordringer og utgangspunkt for arbeidet. Alle har prøvd ut ulike systemer for kartlegging av behov, samarbeidsformer og metoder for brukermedvirkning. Noen har også funnet fram til effektive metoder for framskaffelse av boliger på det private utleiemarkedet. Det skal utarbeides en håndbok som kan brukes i andre kommuner som har personer som bor i midlertidig botilbud. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 63 i denne proposisjonen.

Tiltak overfor rusmiddelavhengige

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet

Tiltak for rusmiddelavhengige er styrket som et ledd i innsatsen mot fattigdom. I 2006 ble det bevilget midler til styrking av legemiddelassistert rehabilitering (LAR), av tannhelsen for rusmiddelavhengige og til helsetjenesten i fengsler. I 2008 ble kapasiteten i LAR styrket ytterligere, og det kommunale arbeidet, spesialisthelsetjenesten, avrusnings- og akuttkapasiteten og fylkesmennenes arbeid for rusmiddelavhengige ble styrket som et ledd i dette. I 2009 er det som en del av Opptrappingsplanen på rusfeltet bevilget midler til en styrking av tilskuddene til utvikling av kommunale tjenester, styrking av Gatehospitalet i Oslo, økt kapasitet innen LAR, styrking av tverrfaglig spesialisert behandling i spesialisthelsetjenesten og finansiering av etablering av nye rusmestringsenheter i fengsler. Med en styrking av LAR og øvrig tverrfaglig spesialisert behandling i perioden har et betydelig større antall rusmiddelavhengige fått tilbud om behandling og om lag 1 500 nye pasienter er blitt inkludert i LAR. Det kommunale rusmiddelarbeidet er gjennom perioden blitt styrket. Tilskudd til stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo ble med bakgrunn i situasjonen for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige økt i 2009. Bevilgningen til tiltak overfor rusmiddelavhengige videreføres og styrkes i 2010. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Reduksjon i gebyrer for tvangsforretninger

Ansvarlig: Justis- og politidepartementet

Statens gebyrer for ulike tvangsforretninger ble redusert i 2007. Inntektene fra slike gebyrer ble satt ned med til sammen 230 mill. kroner i forhold til nivået i 2006.

Styrking av lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende

Ansvarlig: Justis- og politidepartementet

Tilskudd til rettshjelpsvirksomhet som retter seg spesielt mot vanskeligstilte grupper med særlig rettshjelpsbehov er styrket i 2007 og 2008. I 2008 og 2009 ble samtlige krise- og Dixisentre oppfordret til å bli med på ordningen om gratis rettshjelp ved sentrene. Ordningen ble også utvidet til flere kommuner, samt til flere Gatejuristprosjekter som retter seg mot rusavhengige. Støtten til bl.a. studenttiltakene, Rettshjelpskontoret Indre Finnmark, OMOD og NOAS ble dessuten videreført fra foregående år. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Justis- og politidepartementet.

Bevilgningene til lavterskeltilbud og rettssikkerhetstiltak er styrket. Dette har bl.a. medført en økning i tilskuddene til studentrettshjelpstiltakene, i tilskudd til advokatvakt ved krisesentre/Dixisentre, og i tilskudd til gratis juridisk bistand ved offentlige servicekontorer i flere kommuner. Tilskuddet til gatejuristprosjekter er også økt. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Justis- og politidepartementet.

Regulering av inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp

Ansvarlig: Justis- og politidepartementet

Fra 1. januar 2009 ble inntektsgrensene for fri rettshjelp hevet fra 230 000 kroner til 246 000 kroner for enslige og fra 345 000 kroner til 369 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Dette gjør at flere omfattes av rettshjelpsordningen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Justis- og politidepartementet.

Frivillig arbeid

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet

Bevilgningene til frivillig arbeid er økt som et ledd i å styrke og videreutvikle dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon. Det ble i 2008 etablert et kontaktutvalg mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og et samarbeidsforum for organisasjonene som deltar i kontaktutvalget. Det er etablert fire nye Batterier utenfor Oslo, i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand. Det er opprettet en tilskuddsordning for tilskudd til drift av organisasjoner og prosjekter/aktiviteter. Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner er styrket. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 70 i denne proposisjonen.

Det er bevilget midler til økt kultur- og organisasjonsdeltakelse blant grupper som faller utenfor det frivillige organisasjonslivet. Tilskuddet til frivillighetssentraler er styrket. I 2008 ble det etablert 18 nye sentraler og i 2009 er det bevilget midler til etablering av 25 nye sentraler. Se omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Kultur- og kirkedepartementet.

Det vises til trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Handlingsplan mot fattigdom – status 2008 og styrket innsats 2009 for en nærmere omtale av tiltakene og av den samlede innsatsen mot fattigdom.

8 Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Mål for inkludering

8.1 Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen

Iverksatte tiltak gjennom Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen 2007 – 2010

8.1.1 Tiltak

1. Tiltak for å øke bosettingen (tidligere økt integreringstilskudd)

Styrket med 5 mill. kroner.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Flyktninger og deres familier skal bosettes raskt i en kommune slik at de raskest mulig kan bidra med sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv. Økningen i antall asylsøkere de siste årene representerer en utfordring for bosettingsarbeidet. IMDi gjennomfører statens bosettingsarbeid, og må i 2010 bosette vesentlig flere enn de har gjort de senere årene for å møte bosettingsbehovet framover. Det foreslås derfor å videreføre styrkingen av IMDi fra revidert nasjonalbudsjett og å ytterligere styrke IMDis bosettingsarbeid med 5 mill. kroner i 2010.

Kommunene er hovedaktører i arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger. Det er viktig at kommunene økonomisk er i stand til å imøtekomme bosettingsbehovet og gjennomføre kvalitativt gode introduksjonsprogram. Integreringstilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige beregnede merutgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de påfølgende fire år. Tilskuddet skal, sammen med tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, medvirke til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og blir i stand til å forsørge seg selv.

Det er viktig å styrke kommunenes økonomiske rammebetingelser for å legge til rette for økt bosetting. Regjeringen har de siste årene økt integreringstilskuddet flere ganger. I forbindelse med at handlingsplanen ble lagt frem i 2007 økte Regjeringen integreringstilskuddet med 47 mill. kroner. Midlene ble videreført i 2008 og i revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble integreringstilskuddet ytterligere styrket med 50 mill. kroner. I 2009 var økningen på 125 mill. kroner. I revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det tilført ytterligere 29,4 mill. kroner.

For å øke bosettingen i kommunene forslår Regjeringen å videreføre styrkingen av integreringstilskuddet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. Dette gir en sats på 574 300 kroner over fem år (for voksne).

Integreringstilskuddet er omtalt under kap. 651, post 60 og IMDi under kap. 650, post 01 i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

2. Innføring av grunntilskudd i opplæringen i norsk- og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Gode ferdigheter i norsk er en viktig forutsetning for innvandreres deltakelse i arbeidslivet. Formålet med tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er å bidra til gode resultater og god gjennomstrømning, noe som forutsetter god kvalitet i opplæringen. En forutsetning for god kvalitet i opplæringen er at kommunene har tilfredsstillende økonomiske rammevilkår. I statsbudsjettet for 2008 ble tilskuddet styrket med 95 mill. kroner. Styrkingen var ikke en varig omlegging av ordningen. Styrkingen ble brukt til å bedre de økonomiske rammevilkårene for kommuner med relativt få (4-150) personer i målgruppen. Disse kommunene fikk et grunntilskudd på 370 000 kroner. I tillegg kunne kommunene i 2008 søke om skjønnstilskudd innenfor en total ramme på 12,15 mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2009 ble det innført et grunntilskudd for alle kommuner med 150 eller færre i personkretsen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Samtidig ble ordningen med skjønnstilskudd avviklet. Gjennom denne endringen har tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap blitt mer forutsigbart for kommunene.

Grunntilskuddet utbetales i to satser, høy sats til de kommunene som har mellom 4 og 150 personer i personkretsen og lav sats til de som har mellom 1 og 3 personer i personkretsen. Høy sats utgjorde i 2009 om lag 390 000 kroner og lav sats utgjorde om lag 150 000 kroner. Det var i 2009 312 kommuner som mottok tilskudd etter høy sats og 80 kommuner som mottok tilskudd etter lav sats.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under kap. 653, post 60.

3. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap – utbetaling av per capitatilskudd over 3 år

24,9 mill. kroner

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kommunene har plikt til å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap i inntil fem år fra den enkelte har fått oppholds- eller arbeidstillatelse første gang. Hittil har per capitatilskuddet blitt utbetalt over fem år. Tilbakemelding fra kommunene viser at kommunene har den største delen av utgiftene til opplæring i løpet av de første tre årene i og med at de fleste gjennomfører opplæringen i løpet av de første to-tre årene i Norge. Regjeringen foreslår derfor å legge om til utbetaling over tre år.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under kap. 653, post 60.

4. Kvalitetsheving av opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kvalitet på opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er viktig for at deltakerne skal få godt utbytte av opplæringen. God kvalitet bidrar også til effektivitet og bedre gjennomstrømning. I statsbudsjettet for 2009 ble det satt av 5 mill. kroner til kvalitetsheving og kompetanseoppbygging for ledere og lærere i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

I løpet av 2008 ble det gjennomført etterutdanningskurs i hvert fylke. Ca. 2000 lærere og ledere deltok på etterutdanning over tre dager. I tillegg ble det gjennomført ledersamlinger og kurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap.

I 2009 gjennomføres det også etterutdanningskurs med deltakere fra alle fylker. Én av dagene avsettes til å presentere kursmateriellet til emnet «Vold i nære relasjoner» som også omfatter tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Temaene skal inngå både i 50 timer samfunnskunnskap og i norskopplæringen, og skal introduseres i alle klasser høsten 2009.

For å støtte kommunene i implementeringen av opplæring i samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår, har Vox på oppdrag fra AID utviklet en database over tospråklige lærere som kan undervise i samfunnskunnskap. Databasen inneholder også oversikt over kurs i samfunnskunnskap som kommunene kan kjøpe fra andre kommuner.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 4, delmål 1.2 og under kap. 653, post 21.

5. Videreutvikling og styrking av Nasjonalt introduksjonsregister og forvaltning av norsktilskuddet

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Best mulig datakvalitet er viktig for å effektivisere forvaltningen av norsktilskuddet og gjøre Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) til et godt rapporteringsverktøy. For å sikre god datakvalitet må NIR være brukervennlig og effektivt.

Regjeringen styrket Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sitt driftsbudsjett med 5 mill. kroner i 2008 til b.la. videreutvikling av NIR, og det ble innført en ny og mer brukervennlig versjon av NIR i mars 2009. Gjennom innføring av et nytt supportsystem er brukerstøtten forbedret både for kommunene og IMDi. Det er også utviklet verktøy for å måle frekvensen og kvaliteten på ulike registreringer, og for å få kommunene til å foreta en mer fullstendig resultatrapportering.

For å oppnå best mulig datakvalitet er det i tillegg til videreutvikling av NIR fortsatt viktig å styrke kommunenes kompetanse i bruken av registeret. Opplæring og veiledning av kommunene vil bli fulgt opp i 2010.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 650, post 01.

6. Etablere utdanningstilbud i introduksjonsordningen

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Gjennom introduksjonsordningen skal nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer rustes til deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Det er behov for tverrfaglig samarbeid for å få til et godt introduksjonsprogram. Programrådgiverne i kommunene skal følge opp og være en koordinerende instans for den enkelte deltaker i dette tverrfaglige samarbeidet. Regjeringen satte av 2 mill. kroner til å utvikle et utdanningstilbud for programrådgivere i 2008.

Høgskolen i Østfold har utviklet et forslag til studieplan og en digital læringsplattform for et videreutdanningstilbud som er rettet mot rådgivere og veiledere som arbeider med introduksjons- og kvalifiseringsprogram og Ny sjanse. Tilbudet etableres høsten 2009.

Høgskolen i Buskerud tilbyr et undervisningsopplegg på 30 studiepoeng for programrådgiverne for studieåret 2009/2010.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 4, delmål 1.3.

7. Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen har som mål å få til høy overgang til arbeid blant de som står utenfor arbeidslivet. Innvandrere har gjennomgående lavere sysselsetting og høyere ledighet enn befolkningen i alt. Det er viktig at flest mulig innvandrere blir inkludert i arbeidslivet for å sikre økt velferd og motvirke fattigdom. For å få dette til har Regjeringen økt den arbeidsrettede innsatsen overfor innvandrere. I 2007 ble det b.la. lagt inn om lag 165 mill. kroner til tiltaksplasser og tettere oppfølging i Arbeids- og velferdsetaten. Innsatsen skulle bidra til økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, og styrke innsatsen overfor innvandrere med behov for særlig bistand for å komme i jobb. Den arbeidsrettede innsatsen overfor innvandrere har blitt videreført i 2008 og 2009, og legges til grunn for den videre innsatsen i 2010. Det er videre lagt vekt på tiltak som kan fange opp grupper av unge med innvandrerbakgrunn i storbyområder. Når det gjelder arbeidsmarkedspolitikken generelt er innvandrere en sentral målgruppe, og andelen innvandrere som deltar på arbeidsmarkedstiltak har økt gjennom de siste årene.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med kommunene om gjennomføring av introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Per april 2009 var 451 personer registrert som deltakere på introduksjonsprogrammet (jf. tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet). Av disse deltok 262 personer (58 pst.) på ordinære arbeidsrettede tiltak.

Som et ledd i arbeidet med å fange opp grupper av unge med innvandrerbakgrunn i storbyområder, etablerte Arbeids- og velferdsetaten i 2007 et prosjekt rettet mot ungdom i Bydel Grorud og Stovner i Oslo. Prosjektet har til hensikt å fange opp ungdom som faller ut av videregående skole. Gjennom utstrakt samarbeid mellom ulike aktører (b.la. oppfølgingstjenesten, og barnevernets ungdomsteam) samt bruk av individuelt tilpassede tiltak skal ungdommene få hjelp til å komme raskere tilbake til skolebenken eller ut i arbeidslivet. Per mai 2009 var det 16 deltakere, som alle var i tiltak. Prosjektet har vært spesielt opptatt av å nå personene i aldersgruppen 16-18 år, ettersom aldersgruppen 18-24 år i større grad allerede fanges opp i NAV-systemet. Erfaring viser at det kreves godt samarbeid mellom de ulike aktørene som har kontakt med ungdomsgruppen i bydelen for å få fylt opp plassene i prosjektene. Prosjektet skal kvalitetssikre systemer som skal videreføres etter prosjektperioden, og sikre deltakerne nødvendig oppfølging etter avsluttet prosjektperiode. Prosjektet skal etter planen vare ut 2009. Det vil bli vurdert om prosjektet skal videreføres i 2010.

For videre informasjon om arbeidsmarkedspolitikken, se resultatområde 2 Arbeid og velferd, delmål 1 og 3 i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

8. Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet.

Tiltaket inngår som en del av Regjeringens Handlingsplan mot fattigdom.

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal medvirke til å styrke grunnleggende lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkende slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning. Programmet retter seg mot alle voksne arbeidstakere og blir forvaltet av Vox. Voksne arbeidstakere med innvandrerbakgrunn inngår på lik linje med øvrige arbeidstakere med svake lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter i programmet.

I 2009 ble det bevilget 38,6 mill. kroner til BKA. I tilknytning til Regjeringens tiltakspakke ble det bevilget 20 mill. kroner ekstra for å fokusere spesielt på utsatte bransjer, arbeidsledige i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten og opplæring på andre arenaer, slik som gjennom studieforbund. I RNB 2009 ble det bevilget ytterligere 20 mill. kroner slik at flere søknader kan imøtekommes. I programperioden fra 2006 – 2009 er det foreløpig gitt tilskudd til i alt 337 prosjekter og rundt 5700 arbeidstakere har startet opplæring gjennom programmet.

Programmet videreføres i 2010 med til sammen 39,8 mill. kroner.

Tiltaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet under kap. 257.

9. Videreføring av Ny sjanse

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ny sjanse er forsøk med et lønnet kvalifiseringsprogram for innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet. Formålet er å prøve ut virkemidler og metoder fra introduksjonsprogrammet på en ny målgruppe. I 2009 ble det bevilget 38,5 mill. kroner til tiltaket, hvorav 15 mill. kroner var tilleggsbevilgning som en del av Regjeringens tiltakspakke. Midlene er forbeholdt de 12 kommunene i landet med størst innvandrerbefolkning samt kommuner som har etablert en samlokalisering av trygd-, arbeids- og sosialkontor (NAV-kontor). Det er IMDi som fordeler midlene etter søknad og følger opp prosjektene. I 2009 ble det gjennomført 40 prosjekter i 28 kommuner og bydeler.

Rapporteringen fra 2008 viser at 43 pst. av deltakerne som gikk ut av Ny sjanse gikk over til arbeid eller utdanning. I perioden 2005-2007 gikk 46 pst. over i arbeid eller utdanning. Prosjektene har en overvekt av kvinnelige deltakere (65 pst.). De som gikk til arbeid eller utdanning i løpet av 2008 hadde i gjennomsnitt vært i Ny sjanse i 16 måneder.

Kvalifiseringsprogrammet regulert i sosialtjenesteloven startet opp høsten 2007, og sammenfaller i stor grad med introduksjonsprogrammet og Ny sjanse når det gjelder rammer og metodisk tilnærming. Målgruppen for kvalifiseringsprogrammet omfatter personer som er aktuelle for Ny sjanse. Foreløpig har Ny sjanse-deltakere gått over i kvalifiseringsprogrammet der hvor det er aktuelt. IMDi har vektlagt overføring av gode grep fra Ny sjanse til Kvalifiseringsprogrammet.

I 2009 er Ny sjanse særlig rettet inn mot personer fra utvalgte landgrupper med særlig høy arbeidsledighet eller lav sysselsetting. Kvinner fra disse utvalgte landgruppene vil være hovedmålgruppe. Regjeringen vil videreføre forsøket i 2010.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under kap.651, post 62

10. Etablerervirksomhet blant innvandrere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Erfaring tyder på at innvandrere kan ha særlige utfordringer når de skal etablere egen bedrift, herunder vanskeligheter med å få lån og manglende kjennskap til norske rutiner og prosesser. Det finnes i dag få målrettede tilbud om etablererveiledning som tar hensyn til denne gruppens spesielle behov. Regjeringen støttet i 2007 forsøksvirksomhet med 2 mill. kroner for å få mer kunnskap om tilrettelegging for etableringsvirksomhet for innvandrere. IMDi har hatt ansvar for oppfølging av dette forsøket. Det ble i 2008 gitt støtte til Norsk senter for flerkulturell verdiskapning (NSVF) og Næringssenteret i Vestfold (NIV). Begge tilbyr etablererkurs, veiledning og nettverksbygging.

Arbeidsforskningsinstituttet har evaluert forsøksvirksomheten. I 2008 ble det også bevilget FoU-midler til et pilotprosjekt ved Høgskolen i Buskerud med vekt på nettverk i bedriftsetablering blant innvandrere. Etter en helhetsvurdering av erfaringene fra forsøksvirksomheten vil IMDi høsten 2009 levere sine anbefalinger til tiltak til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og departementet vil, i samarbeid med andre instanser, vurdere behovet for en permanent ordning.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 4, delmål 2.2

11. Forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen

Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen arbeider bredt for å få flere personer med innvandrerbakgrunn i arbeid. I 2008 og 2009 gjennomføres det derfor et toårig forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn i 12 virksomheter i statsforvaltningen. Forsøket omfatter personer med bakgrunn fra Europa utenom EU/EFTA-land, Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand.

Det er viktig å ta i bruk den kompetanse personer med innvandrerbakgrunn representerer i statsforvaltningen. Et større mangfold blant de ansatte er nødvendig for å løse oppgavene i et samfunn som er mer sammensatt og variert enn tidligere. Det er også viktig for statens legitimitet at forvaltningen så langt som mulig gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. En mangfoldig arbeidsstyrke forbygger rasisme og diskriminering.

Moderat kvotering innebærer i denne sammenheng at en ved like eller tilnærmet like kvalifikasjoner velger en kandidat med innvandrerbakgrunn fra områdene nevnt over.

Ledere og medlemmer av tilsettingsrådene har fått opplæring i kvotering og hvordan virksomhetene kan jobbe for å øke rekrutteringen. En midtveisevaluering av forsøket, utført av Institutt for samfunnsforskning, viser at muligheten til å kvotere i liten grad er brukt. 22 pst. av de som har foretatt ansettelser og tre av de 12 forsøksvirksomhetene har brukt muligheten til kvotering. Imidlertid er det i noen av virksomhetene skapt økt bevissthet knyttet til rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. For å bedre måloppnåelsen, har Fornyings- og administrasjonsdepartementet bedt forsøksvirksomhetene om å sørge for bedre ledelsesmessig og organisatorisk forankring av forsøket.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet, kap. 1500 og i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 4, delmål 2.2.

12. Aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen og helseforetakene

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen mener det er viktig å ta i bruk den kompetanse personer med innvandrerbakgrunn representerer i statsforvaltningen.

Regjeringen har siden 2007 oppfordret alle virksomheter innenfor det statlige tariffområdet, og helseforetakene, ut fra tilstand og egne forutsetninger, å sette mål og utarbeide konkrete planer for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. I tillegg har lederne i de heleide statlige virksomhetene siden 2006 blitt innkalt til årlige møter med arbeids- og inkluderingsministeren, hvor de er blitt oppfordret til å rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn og å legge til rette for mangfold på alle nivåer i virksomhetene. Statistikk fra SSB viser at andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i staten øker, jf. Mål for inkludering «Staten som arbeidsgiver».

Ved inngangen til 2009 var andelen innvandrere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa utenom EU ansatt i det statlige tariffområdet 3,9 pst. sammenliknet med 3,5 pst. ett år tidligere. SSB-rapport 2009/8 «Innvandrere ansatt i staten» viser en jevn økning av andelen av alle innvandrere ansatt i statsforvaltningen fra 4,3 pst. i 2002 til 6,3 pst. i 2007, en økning på ca. 55 pst.

For å bidra til økt rekruttering av innvandrere i staten er det viktig å gjøre kunnskap om vellykket flerkulturell rekruttering og flerkulturelt arbeidsmiljø lett tilgjengelig. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har derfor, sammen med partene i arbeidslivet, utviklet www.mangfoldsportalen.no, som er et verktøy i rekrutterings- og mangfoldsarbeid til bruk for arbeidsgivere og tillitsvalgte i private og offentlige virksomheter.

Etter at aktivitets- og rapporteringsplikten i diskrimineringslovens § 3a trådte i kraft den 1. januar 2009 blir tiltaket ivaretatt av den nye bestemmelsen.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S. (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 4, delmål 2.2

13. Samarbeid med partene i arbeidslivet om økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn – Mangfoldsløft

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke koplingsarbeidet mellom arbeidsgivere med behov for arbeidskraft og aktuell arbeidskraft blant personer med innvandrerbakgrunn.

For å gjøre kunnskap om hvordan en bedrift kan få til vellykket flerkulturell rekruttering og et godt flerkulturelt arbeidsmiljø lett tilgjengelig, besluttet partene i arbeidslivet at det skulle etableres en nettportal om emnet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fikk ansvaret for å utarbeide portalen og er redaktør. Mangfoldsportalen ble tatt i bruk fra januar 2009 og har hatt økende antall besøkende.

For å sikre økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn, er det etablert lokale samarbeidsprosjekter mellom aktuelle kommuner, Arbeids- og velferdsetaten, partene i arbeidslivet og andre aktører. Prosjektene gjennomføres i Fredrikstad, Skien og bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Disse går over tre år og avsluttes 2011, og blir følgeevaluert av Rambøll Management. Arbeids- og velferdsetaten har hovedansvaret for gjennomføringen og samarbeider med kommunene, lokale aktører og partene i arbeidslivet. I alle prosjektene er deltakere kommet over i fast arbeid, på tiltak eller i annen virksomhet.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 4, delmål 2.2 og under kap. 650, post 01.

14. Norskopplæring for asylsøkere i mottak

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Norskopplæring for asylsøkere i mottak ble iverksatt fra 1. september 2007 og omfatter asylsøkere i ordinære mottak som er over 16 år og som ikke har fått endelig avslag. Disse kan få inntil 250 timer norskopplæring. Formålet med opplæringen er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på dagligdags norsk i mottaket og i lokalmiljøet. Opplæringen skal også bidra til at oppholdet i asylmottaket får et positivt innhold, og den skal støtte opp om integreringen for dem som får oppholdstillatelse i Norge. I 2009 ble det avsatt om lag 120 mill. kroner til opplæringen. Ved årsskiftet til 2009 ble det innført en regelendring slik at asylsøkere som behandles etter Dublin-prosedyren, ikke omfattes av tilbudet.

Det er vertskommunene for asylmottakene som er ansvarlige for opplæringen.

Totalt gjaldt ordningen ca. 10 000 asylsøkere i 2008. Av disse hadde 60 pst. gjennomført eller deltatt i opplæring per august 2009. Det vil bli fortløpende vurdert hvordan en gjennom tilrettelegging og informasjon kan øke andelen asylsøkere som deltar i norskopplæring. Utlendingsdirektoratet vil følge opp at mottakene skal tilstrebe et godt samarbeid med bla. voksenopplæringen. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet vil følge opp gjennomføringen av ordningen i kommunene.

Tilbakemeldinger fra vertskommuner og asylmottak er at gjeninnføringen har skjedd på en positiv måte. Norskopplæringen har fungert godt for et økende antall asylsøkere som omfattes av tiltaket.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-20010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 653, post 60.

15. Forsøk med språkkartlegging av fireåringer

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Å beherske norsk er en forutsetning for å lykkes i norsk skole. Regjeringen iverksatte i 2006 en forsøksordning med bruk av verktøyet Språk 4 for å få en mer systematisk kartlegging av språk på helsestasjon for alle fireåringer. I 2009 ble det avsatt 10 mill. kroner til forsøket, som avsluttes i 2009 etter fire år. Målsettingen med tiltaket har vært å medvirke til at barn med svake norskkunnskaper og/eller forsinket språkutvikling kan fanges opp så tidlig som mulig, slik at de får bedre forutsetninger for å følge undervisningen på skolen. Språk 4 har bidratt til et tettere samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og PP-tjenesten rundt barn som trenger ekstra språkoppfølging. Midlene er også brukt til å veilede foreldrene om hvordan de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk.

Sluttevalueringen, gjennomført av Oxford Research AS, konkluderer med at verktøyet er velegnet for kartlegging av språkutvikling hos barn med norsk som morsmål. Det må arbeides videre med å legge til rette for å få gjennomført en like god kartlegging av barn med annet morsmål enn norsk. Evalueringen anbefaler at Språk 4 bør tas i bruk ved alle landets helsestasjoner.

I 2009 er det først og fremst satset på erfaringsspredning til kommuner utenfor forsøket. Tall pr. 1. halvår 2008 viser at 28 pst. av barna som deltok i forsøket med et annet morsmål enn norsk, fikk tilbud om oppfølging. De flerspråklige barnas oppfølgingsbehov gjelder først og fremst støtte til norsk språk.

Språk 4 som verktøy ved fireårskontrollene benyttes i mange flere kommuner enn de som er med i forsøksordningen. Blant de 258 kommunene som oppga at de hadde tiltak for språkkartlegging ved helsestasjoner var det 66 pst. som allerede benyttet Språk 4 per februar 2008.

I Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk anbefales bruk av Språk 4 ved fireårskontrollen. Flere høgskoler har inkludert bruk av Språk 4 i utdanningen for helsesøstre.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 4, delmål 2.3 og kap. 651, post 62.

16. Språkløftet: Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet.

Språkløftet tar sikte på å legge til rette for god og allsidig språkutvikling hos barn i førskolealder. Prosjektet dreier seg om oppfølging av barn som på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjon, trenger tilbud om nærmere utredning, diagnostisering og evt. tilrettelagt opplæring. Det ble bevilget 6 mill. kroner til Språkløftet i 2009, hvorav 2 mill. kroner ble øremerket til innsats i Groruddalen, og 1 mill. kroner ble nyttet til innsats i bydelen Søndre Nordstrand i Oslo. Tiltaket forelås videreført på samme nominelle nivå i 2010, og er planlagt å fortsette ut 2011.

Ni kommuner deltar i Språkløftet. I november 2007 fikk Rambøll Management Consulting i oppdrag å gjennomføre en evaluering av Språkløftet og Utviklingsprosjekt i skoler med mer enn 25 prosent. minoritetsspråklige elever, jf. tiltak 18. Evalueringen har blitt gjennomført i perioden november 2007 til juni 2009. Det er langt på vei de samme kommuner som deltar i Språkløftet og Utviklingsprosjektet, og i flere av kommunene er de to prosjektene slått sammen. På bakgrunn av dette har evalueringen tatt for seg begge prosjektene samtidig.

I sluttrapporten for evalueringen er det fokus på kommunenes utvikling av språkstimulering og språkutvikling, samt på prosjektstyring og prosjektorganisering. Av hovedfunnene går det fram at ingen modeller foreløpig er etablert, men prosjektene har bidratt til økt bevissthet rundt betydningen av språkstimulering og kartlegging av barns språk og utvikling. Flere kommuner har fokusert på å danne samarbeidsrutiner og felles plattformer for språkopplæring og oppfølging. Sluttrapporteringen peker bla. på at det er ulike beskrivelser av oppdraget i ulike styringsdokument og oppdragsbrev, og at sterkere og klarere styring av prosjektene kan forventes å bidra til positiv framdrift de neste årene. I rapporten pekes det også på at modeller må videreutvikles, og skolene må forberedes på å motta og følge opp barna i prosjektet.

Tiltaket omtales i Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet, kap. 226, post 21.

17. Gratis kjernetid i barnehage

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Forsøk med gratis kjernetid i barnehage for alle fire- og femåringer i områder med høy andel barn med innvandrerbakgrunn startet i Stovner bydel i Oslo i 2006 og er gradvis blitt utvidet. Siden medio 2007 har forsøket omfattet alle fire- og femåringer i de fire bydelene i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand i Oslo.

Formålet med ordningen er, gjennom økt deltakelse i barnehage, å forberede barna på skolestart. Forsøket skal også sikre en målrettet oppfølging av foresatte med innvandrerbakgrunn, slik at disse kan bidra til at barna kan følge ordinær undervisning på skolen. Tilbud om gratis kjernetid skal også ses i sammenheng med kommunens norskundervisning for foreldrene, og i særdeleshet mødre, gjennom egne motivasjons- og arbeidstiltak.

Midlene er brukt til å dekke inntil 20 timer gratis opphold i barnehage per uke per barn, til rekruttering av barn hvor foresatte ikke har søkt om barnehageplass, til systematisk språkstimulering i barnehagene, kompetanseheving av barnehagepersonalet og til foreldrerettede tiltak. Etter at gratis kjernetid ble innført, har antallet minoritetsspråklige barn i barnehage økt. Ved utgangen av 2008 gikk 93 pst. av alle fire- og femåringer i de bydelene som omfattes av forsøket i barnehage, en økning på ca. 4 prosentpoeng fra 2007. De ansattes kompetanse i å jobbe systematisk med det enkelte barns språkutvikling har økt. Foreldretilbudene har økt oppslutning, som igjen bidrar til å sette foreldrene bedre i stand til å følge opp barna sine. Effekten av tilbudet om gratis kjernetid er foreløpig ikke systematisk undersøkt, men skoler i bydeler som omfattes av tiltaket melder at det språklige nivået på barna som begynner på skolen er bedre enn tidligere.

I 2009 har Fafo på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomført en ekstern kartlegging av forsøket med gratis kjernetid i Oslo. Kartleggingen bekrefter rapportering fra Oslo kommune om at bydelene har bred innsats for rekruttering og at selvrekruttering er mer utbredt enn tidligere. Videre bekreftes det at foreldretilbudene har økt oppslutning.

Det ble også gitt 1,8 mill. kroner til Drammen kommune i 2008. Midlene er benyttet til 60 barnehageplasser for minoritetsspråklige barn med et gratis korttidstilbud 17 timer per uke, samt til tilbud om norskopplæring og fysisk aktivitet for mødre.

For 2008 og 2009 ble det årlig bevilget 50 mill. kroner til forsøk med gratis kjernetid. Gratis kjernetid i barnehage videreføres og Regjeringen foreslår å avsette ytterligere 10 mill. kroner til tiltaket i 2010.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 4, delmål 2.3 og kap. 651, post 62.

18. Flere ressurser til skoler med mer enn 25 pst. minoritetsspråklige elever – Utviklingsprosjektet

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet.

Det er etablert tilskudd til utviklingsprosjekter ved skoler med mer enn 25 pst. minoritetsspråklige elever for å stimulere skolene til å håndtere utfordringer knyttet til dette. Målet er å bedre elevenes utbytte av opplæringen. I 2009 ble det bevilget 7 mill. kroner til Utviklingsprosjektet, inkludert styrking på 1 mill. kroner til tiltak i Søndre Nordstrand. 3 mill. kroner har gjennom prosjektperioden vært øremerket til tiltak i Groruddalen i Oslo, og det er tildelt 1 mill. kroner til tiltak i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Gjennom Utviklingsprosjektet har det blitt igangsatt forsøk med nye modeller for opplæringen og kompetanseutvikling med lærerne. Tiltaket må sees i sammenheng med Språkløftet, bl.a. fordi flere av kommunene har slått sammen tiltakene til ett prosjekt. Det er derfor foretatt en samlet evaluering av prosjektene, jf. tiltak 15. Det tas sikte på at utviklingsprosjektet videreføres til og med 2011, slik at perioden sammenfaller med Språkløftet.

Tiltaket videreføres på samme nivå i 2010 som i 2009.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet, kap. 226, post 21.

19. Læreplaner i grunnleggende opplæring i norsk og i morsmål for språklige minoriteter

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet.

Læreplanene i grunnleggende norsk og morsmål for språklige minoriteter ble innført høsten 2007. Lærerplanene er nivåbaserte og aldersuavhengige og ment for elever som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær læreplan i norsk. Elevene skal få opplæring ut ifra sitt faglige nivå og gå over til ordinær læreplan i norsk når de har oppnådd tilstrekkelige ferdigheter. Skoleeier kan velge om elevene skal følge læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller den ordinære læreplanen i norsk med tilpasninger.

Det er utviklet kartleggingsverktøy og veiledningsmateriell som vil gjøre det enklere å avgjøre når en elev skal gå over til ordinær læreplan. I tillegg er det holdt og vil fortsatt holdes etterutdanningskurs for lærere som underviser etter den nye læreplanen.

Læreplanene blir følgeevaluert fra 2008 til 2011. Første delrapport ble lagt fram i 2009. Hovedfunnene var bl.a. at ikke alle skoleledere var klar over at det var kommet nye læreplaner, planene ble brukt i langt større grad i grunnskolen enn i videregående opplæring, og 65 pst. av skoleeierne har satt i verk tiltak som kurs og nettverksgrupper m.v. for å implementere planene. I rapporten pekes det på at implementeringen går sakte, at regelverk og materiell bør tydeliggjøres, og at det bør settes inn økt kontroll på denne delen av skolens virksomhet. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet vil følge opp evalueringen gjennom informasjon om læreplanen og støttemateriellet.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet, kap. 226, post 21.

20. Nattergalen – møte mellom studenter og barn

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Som en del av Regjeringens satsing på et kultursensitivt barnevern, startet mentorordningen Nattergalen opp ved åtte universiteter og høgskoler høsten 2008. Gjennom Nattergalen skal studenter ved barnevern- og sosialfagutdanningene få bedre kunnskap om barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn ved å være mentor for et barn mellom 8-12 år gjennom et skoleår. Et annet hovedmål med ordningen er at flere unge med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring og fortsetter i høyere utdanning.

Gjennom sitt møte med mentorene er det et mål at barna får styrket selvfølelse, økt sosial kompetanse og bedre språkferdigheter. Skoleåret 2008/2009 deltok 145 barn og 145 mentorer i Nattergalen.

Nattergalen er en treårig prøveordning og i 2009 ble det bevilget 3 mill. kroner til tiltaket. Regjeringen viderefører tiltaket i 2010. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har fått i oppdrag å evaluere Nattergalen med vekt på barnas og mentorenes utbytte av å delta i ordningen. Evalueringen skal munne ut i en sluttrapport som leveres Barne- og likestillingsdepartementet i 2011, og det skal deretter tas stilling til videreføring av tiltaket.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 854, post 71.

21. Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

Tiltaket inngår som en del av Regjeringens Handlingsplan mot fattigdom.

Barne- og likestillingsdepartementet forvalter tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Ordningen er et virkemiddel for å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn, og omfatter 23 bykommuner og 7 prioriterte bydeler i Oslo. Bevilgningen benyttes til tiltak og prosjekter som retter seg mot barn og unge i alderen 12 til 25 år med spesielle behov og mot utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Barn og unge med innvandrerbakgrunn står overfor spesielle utfordringer, og innsats som fremmer inkludering har høy prioritet.

Tilskuddsordningen var på i overkant av 50 mill. kroner i 2009. Ordningen er todelt. En satsing er rettet mot ungdomstiltak og én satsing er rettet mot tiltak som tar sikte på å nå barn, unge og familier berørt av fattigdom. Midlene til ungdomstiltak benyttes til tiltak og prosjekter rettet mot ungdom med spesielle behov, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Fattigdomssatsingen blir fordelt til tre områder: Tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer, tilskudd til tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdannelse og tilskudd til mer langsiktige og samordnende tiltak som motvirker marginalisering av barn og unge berørt av fattigdomsproblemer.

I 2009 ble det gitt en særskilt bevilgning til Grorud flerbrukshall på 15 mill. kroner fra samme budsjettpost som et ledd i Regjeringens satsing på Groruddalen i Oslo, i tråd med Soria Moria-erklæringen. Den samlede bevilgningen på budsjettposten var på 65,46 mill. kroner.

Regjeringen viderefører tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn i 2010, og det avsettes 47,1 mill. kroner til ordningen i 2010. Midlene skal nyttes både til ungdomstiltak og fattigdomstiltak.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 857, post 73.

22. Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Tiltaket inngår i Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011).

Kompetanseteam mot tvangsekteskap ble først etablert i 2004. Gjennom Handlingsplanen for integrering og inkludering ble kompetanseteamet gjort til en permanent ordning i 2007. Teamet består av representanter fra UDI, Politidirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og IMDi. IMDi har koordineringsansvar for teamet. Teamet bistår førstelinjetjenesten med råd og veiledning i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap. Fra mars 2009 overtok teamet ansvaret for tildelingen av plasser i det nasjonale botilbudet for unge over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller trusler om dette. Fra april 2009 fikk teamet også ansvar for å besvare spørsmål knyttet til tvangsekteskap på nettstedet ung.no, jf. tiltak 10 i Handlingsplan mot tvangsekteskap.

Teamet har 1. halvår 2009 fått henvendelser om 128 personer, hvorav 12 er gutter/menn (mot 97 henvendelser 1.halvår 2008). Hovedtyngden av sakene gjelder frykt for tvangsekteskap, gjennomført tvangsekteskap, vold og trusler. De fleste henvendelsene gjelder personer i alderen 16-23 år. Personer med tilknytning til Pakistan, Irak, Somalia og Afghanistan utgjør de største gruppene. I februar 2009 ble «Arbeidet mot tvangsekteskap – en veileder» basert på Kompetanseteamets erfaringer, publisert og formidlet til førstelinjetjenesten.

Tiltaket omtales i Prop.1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 4, delmål 2.1 og under kap. 650, post 01.

23. Tiltak mot tvangsekteskap: Informasjon, holdningsskapende arbeid og kunnskapsutvikling

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

Tiltaket inngår i Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011).

I 2007 ble 2 mill. kroner satt av til ulike tiltak mot tvangsekteskap. Tiltakene knyttet seg til informasjon og holdningsskapende arbeid, kunnskapsinnhenting, kompetanseheving, ulike forebyggende tiltak og krisehjelp.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fikk i 2008 videreført tildelingen på 1,25 mill. kroner som dekket tiltak for å motarbeide tvangsekteskap og kjønnslemlesting gjennom familievernet. Aker familiekontor fikk videreført midler til Brobyggerprosjektet som jobber med hvordan familievernet kan brukes i forhold til tvangsekteskap. Brobyggerprosjektet har blitt videreført i 2009 gjennom Handlingsplanen mot tvangsekteskap, som også ivaretar informasjonsutvikling og formidling, holdningsskapende arbeid og kunnskapsutvikling.

Handlingsplan mot tvangsekteskap innholder 40 tiltak. Barne- og likestillingsdepartementet har ansvar for å utarbeide halvårsrapporter om fremdriften på arbeidet med handlingsplanen. Rapportene legges ut på tvangsekteskap.no.

Tiltaket står omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 840.

24. Minoritetsrådgivere ved videregående skoler

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Tiltaket inngår i Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011).

Skolen er en sentral arena for å nå ut til ungdom som kan stå i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap. Koordinert samarbeid mellom skolen og det kommunale hjelpeapparatet er en forutsetning for å kunne bekjempe tvangsekteskap. Videre er det behov for å øke kompetansen om tvangsekteskap i skolen. Det er etablert et team av 30 minoritetsrådgivere ansatt i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som skal bidra til å forebygge og hindre tvangsekteskap, jf. tiltak 4 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011). Regjeringen satte av 30 mill. kroner til dette tiltaket i 2009, og tiltaket videreføres i 2010. Minoritetsrådgiverne startet arbeidet ved et utvalg videregående skoler i åtte fylker juni 2008.

Fra oppstarten og ut 2008 arbeidet rådgiverne med 381 saker, hvorav 77 saker dreide seg om frykt for, eller gjennomført tvangsekteskap. I 1. halvår 2009 har minoritetsrådgiverne arbeidet med 252 nye saker, hvorav 94 har frykt for, eller gjennomført tvangsekteskap som hovedproblematikk. 17 pst. av sakene gjelder gutter/menn. Rådgiverne har også vært aktive med hensyn til å heve kompetansen og bedre rutinene i arbeidet med tvangsekteskap i skolen.

Tiltaket omtales i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 4, delmål 2.1 og under kap. 650, post 01.

25. Integreringsrådgivere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Tiltaket inngår i Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011).

Regjeringen har opprettet en ordning med integreringsrådgivere ved utenriksstasjoner som ligger i områder med betydelig innvandring til Norge og hvor tvangsekteskap forekommer. Seks integreringsrådgivere er ansatt i IMDi, og skal bidra til å styrke behandlingen av familiesaker og gi informasjon om tvangsekteskap ved aktuelle utenriksstasjoner. Det vises til tiltak 31 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011). Regjeringen satte av 10 mill. kroner til dette tiltaket i 2009, og tiltaket videreføres i 2010.

De seks rådgiverne tiltrådte sine stillinger i mars 2008, og sommeren 2008 ble fem av disse utplassert ved de norske ambassadene i henholdsvis Colombo, Rabat, Ankara, Amman, og Nairobi. Den sjette integreringsrådgiveren ved ambassaden i Islamabad er fra mars 2009 tilsatt som spesialutsending i Utenriksdepartementet, men er fortsatt faglig tilknyttet IMDi. I mai 2009 ble rådgiveren ved ambassaden i Rabat flyttet til ambassaden i Damaskus. Hver rådgiver dekker flere land, og flyttes til andre ambassader etter behov.

De seks integreringsrådgiverne har vært involvert i 63 saker som omhandler tvangsekteskap og ekstrem kontroll våren 2009. De fleste av disse har de samarbeidet med minoritetsrådgiverne om. Integreringsrådgiverne har også gjennomført kompetansehevingstiltak ved utenriksstasjonene, og etablert samarbeid med lokale organisasjoner.

Tiltaket omtales i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 4, delmål 2.1 og under kap. 650, post 01.

26. Støtte til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Tiltaket inngår i Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011).

Målet for ordningen er å mobilisere frivillige til å forebygge tvangsekteskap gjennom å motarbeide undertrykkende holdninger og praksis i aktuelle miljøer, og dermed styrke de unges muligheter til å ta selvstendige valg.

Det er etablert en ordning i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet hvor frivillige organisasjoner kan søke om støtte til arbeid mot tvangsekteskap, jf. tiltak 17 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011). Regjeringen satte av 10 mill. kroner til dette tiltaket i 2009, og tiltaket videreføres i 2010.

Midlene er fordelt på 22 prosjekter, hvorav tre utenfor Norge; ett i Nord- Irak og to i Pakistan. Prosjektene omfatter bl.a. informasjonstiltak, etablering av møteplasser og nettverksgrupper, seminarer, temakvelder, kurs, dramagrupper, empowerment-tiltak. Prosjektene bidrar til å sette fokus på problematikken i minoritetsgrupper der tvangsekteskap forekommer.

Tiltaket omtales i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 4, delmål 2.1 og under kap. 650, post 01.

27. Etablere ytterligere botilbud for unge over og under 18 år

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

Tiltaket inngår i Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011).

Ungdom som kommer i konflikt med familien pga. tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte kan ha behov for et tilpasset botilbud i en kortere eller lengre periode. I 2008 fikk Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) oppdrag om å etablere bo- og hjelpetilbud for unge over og under 18 år. Tiltaket ble fremmet som en del av Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011). Det ble satt av 20 mill. kroner i 2008 og 2009, og tiltaket er planlagt videreført gjennom hele planperioden.

Det skal etableres minimum 20 nye bo- og behandlingsplasser til ungdom over 18 år i løpet av planperioden (2008-2011), herunder tilpassede botilbud for gutter og par.

I tildelingsbrevet til Bufdir for 2009 ber Barne- og likestillingsdepartementet direktoratet om å legge til rette for en innlemming av allerede eksisterende kriseboliger i det nasjonale botilbudet. Målet er at de ti kriseboligene for utsatte over 18 år, som til nå har vært disponert av frivillige organisasjoner, skal innlemmes i det nasjonale botilbudet i løpet av 2010. I tillegg skal etableringen av nye bo- og støttetilbud videreføres.

I 2009 videreføres arbeidet med å etablere botiltak for unge under 18 år. I tillegg til de tre regionene som startet etableringen i 2008, har region Midt-Norge og region Nord fått i oppdrag å etablere to nye botiltak for målgruppen.

Mer informasjon om fremdriften på tiltakene finnes på tvangsekteskap.no.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 840, post 21 og kap. 854, post 21.

28. Informasjon til nyankomne om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

Tiltaket inngår i Regjeringens Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2008-2011) og Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011).

Det er viktig at nyankomne innvandrere gjøres oppmerksom på at tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er ulovlig og straffbart i Norge. I dag gis det informasjon om disse forbudene til asylsøkere fra relevante land i forbindelse med asylintervju, og asylsøkere må signere et egenerklæringsskjema som viser at informasjonen er mottatt og forstått. Det ble satt av 2 mill. kroner til et prøveprosjekt for å utvide tiltaket til overføringsflyktinger og familiegjenforente i 2007, og midlene ble videreført i 2008.

En ordning med signering av egenerklæringsskjema for overføringsflyktninger og familiegjenforente har vist seg vanskelig å gjennomføre og skjemaenes status er uavklart. Viktigere er at det samme formålet i stor grad ivaretas gjennom informasjons- og helsetiltak i handlingsplanene mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble i 2008 derfor enige om at 1,5 mill. kroner skulle omdisponeres til tiltak i handlingsplanene mot henholdsvis kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, og at 500 000 kroner skulle benyttes til å evaluere tiltaket slik det gjennomføres for asylsøkere.

Oxford Research har på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) gjennomført en evaluering av ordningen. UDI, i samarbeid med berørte departement, jobber med videre oppfølging av funnene og forslagene i rapporten.

29. Tiltak mot kjønnslemlestelse: holdningsendring og kunnskapsutvikling

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

Tiltaket inngår i Regjeringens Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2008- 2011).

Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer innsatsen mot kjønnslemlestelse og i 2008 ble det lagt frem en handlingsplan mot kjønnslemlestelse.

Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet igangsatte i 2007 et kartleggingsprosjekt for å få mer kunnskap om omfanget av kjønnslemlestelse i Norge. Institutt for samfunnsforskning (ISF) fikk oppdraget og la frem sin rapport i mai 2008.

Oppdraget gikk ut på å få kartlagt utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge, om avvergelsesplikten blir brukt, om opplysningsplikten til barnevernet blir brukt og å få økt kunnskapsgrunnlag for langsiktige og effektive tiltak mot kjønnslemlestelse. En analyse av befolkningsstatistikken viser at det er om lag 3 800 jenter i Norge i aktuell aldersgruppe med opprinnelse i land hvor det praktiseres kjønnslemlestelse. I tillegg er nesten 1 300 jenter yngre enn vanlig alder for kjønnslemlestelse i opprinnelseslandet.

I forbindelse med kartleggingen ble det innrapportert til forskerne 15 tilfeller av påvist kjønnslemlestelse, hvorav fem i 2006 og ti i 2007. ISF konkluderte med at antallet er lite i forhold til størrelsen på den aktuelle aldersgruppen (gruppen på 3 800).

Regjeringen bestemte høsten 2008 at alle jenter og kvinner som kommer fra områder der forekomsten av kjønnslemlestelse i henhold til Verdens helseorganisasjon er 30 pst. eller mer, tilbys samtale og frivillig underlivsundersøkelse. Tilbudet til nyankomne, som ble startet opp i 2009, skal være en del av helseundersøkelsen i kommunen, utføres av kompetent lege, og gis innen ett år etter ankomst. Det skal også gis tilbud om samtale og underlivsundersøkelse til alle aktuelle jentegrupper (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) før skolestart (5-6 år), i barneskolens 5. klassetrinn (10-11 år) og 10. klassetrinn (15-16 år). Tilbudet skal være i regi av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og fases inn i noen utvalgte kommuner i 2009. Fra 2010 skal tiltaket være landsdekkende. Tiltakene er beskrevet i Rundskriv I-5/2009 HOD.

Utover tilbudet om samtale og underlivsundersøkelse ivaretar Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2008-2011) arbeidet med holdningsendring og kunnskapsutvikling. Planen innholder 41 videreførte og nye tiltak. Det utarbeides halvårsrapporter om fremdriften på planarbeidet. Rapportene legges ut på regjeringen.no.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 840.

30. Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltakelse og inkludering

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Frivillige organisasjoner er viktige aktører i arbeidet med inkludering og deltakelse. Organisasjonene og frivillig arbeid bidrar til å styrke kontakt i nærmiljøet og til å tilrettelegge for samhandling og nettverksbygging mellom personer med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen. Tilskuddsordningen til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet ble i 2007 styrket med 2 mill. kroner som en del av Handlingsplanen for integrering og inkludering.

IMDi fordelte i 2009 14 mill. kroner til ti landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet. Organisasjonene som fikk støtte var Afrikan Youth in Norway (AYIN), Antirasistisk senter (ARS), Human Rights Service (HRS), Innvandrernes landsorganisasjon (INLO), Kristent innvandrerarbeid (KIA), MiRA Ressurssenter (MIRA), Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og SOS rasisme. I tillegg fordelte IMDi 1,25 mill. kroner til organisasjoner og aktiviteter i Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Fylkeskommunene forvalter tilskudd til drift av lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn. I 2009 ble det fordelt 14,3 mill kr over denne tilskuddsordningen.

Tiltakene er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 71.

31. Informasjon og veiledningstiltak rettet mot innvandrere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Nyankomne innvandrere har behov for informasjon og kunnskap om det norske samfunnet. Regjeringen opprettet i 2008 en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som kan gi målrettet informasjon til nyankomne innvandrere. I 2009 ble det satt av 3,825 mill. kroner til tiltaket. Tiltaket videreføres i 2010 og forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Formålet er å utvikle nettverk og styrke deltakelsen i lokalsamfunnet, samt å bistå i formidling av kunnskap om rettigheter og plikter, og om lover og regelverk i det norske samfunnet. Prosjektstøtte for 2009 er gitt til syv prosjekter. Tre prosjekter videreføres fra 2008; Caritas, Tømrer og Byggfagforening/IOM og delvis Røde Kors. I tillegg gis det støtte til fire nye prosjekter i regi av Oslo Katolske Bispedømme, Stiftelsen Betanien, Oasen kreativt senter BA og Mental Helse Flerkulturelt Kompetansesenter.

I 2010 vil det innenfor tilskuddsordningen også bli avsatt midler til frivillige organisasjoner som aktører i bosettingsarbeidet og i arbeidet for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 71.

32. Kartlegging av diskriminering i statlig sektor

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Høsten 2007 igangsatte Regjeringen en kartlegging av hva departementene med underliggende etater gjør for å bekjempe diskriminering innen statlig sektor, og av forekomst av etnisk diskriminering/opplevd forskjellsbehandling utøvd av statlige myndigheter.Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ble bevilget 700 000 kroner for å bearbeide det innkomne materialet og følge opp med tiltak.

LDO utga i januar 2008 rapporten Kartlegging av diskriminering i statlig sektor – første trinn? Rapporten viser generelt at det er mangel på systematikk i arbeidet mot diskriminering samt en generell mangel på kunnskap om diskriminering i statlige virksomheter. LDO kommer i rapporten med en rekke anbefalinger til tiltak. Hovedanbefalingen til LDO var å innføre en form for aktivitets- og rapporteringsplikt i diskrimineringsloven. LDO fulgte i 2008 opp kartleggingsrapporten med bl.a. veiledning til statlige etater og utvikling av metoder og modeller for hvordan staten kan arbeide for å bekjempe diskriminering.

Kartleggingsrapporten fra LDOs med anbefalinger til tiltak ble vurdert nærmere i forbindelse med arbeidet med handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009–2012, tiltak 32.

Det ble innført en aktivitets- og rapporteringsplikt i diskrimineringsloven og i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov fra 1. januar 2009 etter mønster av tilsvarende plikt i likestillingsloven. Det er LDO som håndhever aktivitets- og rapporteringspliktene.

33. Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Regjeringen la i april 2009 fram Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009–2012. Innsatsen i planen er rettet mot å bekjempe den diskriminering som særlig innvandrere og deres barn, samer og nasjonale minoriteter kan oppleve pga. etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Planen inneholder 66 nye tiltak og har særlig fokus på arbeidsliv, offentlig tjenesteyting, barnehage/skole/utdanning, boligmarked og på diskriminering ved utesteder.

Et av hovedmålene med handlingsplanen er å bidra til en god implementering av de nye aktivitets- og rapporteringspliktene. Et annet hovedmål er å øke kunnskapen om art, omfang og årsaker til diskriminering for å kunne sette i verk mer treffsikre tiltak.

Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer arbeidet med oppfølging av planen. Tiltakene i planen er forankret i ni departement, og skal dekkes innenfor de ulike departementenes budsjettrammer. Regjeringen styrker med denne planen også samarbeidet med partene i arbeidslivet. I planperioden vil Regjeringen samarbeide med de åtte hovedorganisasjonene i arbeidslivet om felles tiltak som inngår i planen for å bekjempe diskriminering i arbeidslivet.

I 2010 vil arbeidet med å sette i verk tiltak i planen videreføres.

Handlingsplanen omtales nærmere i Prop. 1 S (2009-2010) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 846.

34. Bevisstgjøring mot rasisme og diskriminering

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Det er behov for en kontinuerlig bevisstgjøring i det offentlige, i arbeidslivet og samfunnet generelt om rasisme og diskriminering. Det har i 2006 – 2008 vært gjennomført flere bevisstgjøringskampanjer i Norge og i Europa mot rasisme og diskriminering.

I forbindelse med Europarådets kampanje All Different – All Equal og det europeiske året for like muligheter for alle ble det i 2007 gjennomført en rekke prosjekter og tiltak for å øke bevisstheten om rundt rasisme og diskriminering i hele Norge. I 2008 opprettet Regjeringen en ny tilskuddsordning Mangfold og inkludering som en oppfølging av målene i kampanjen All Different – All Equal og som en videreføring av tilskuddsordningen Idébanken. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjon forvalter ordningen, som planlegges videreført i 2010.

Norge deltar i EUs flerårige rammeprogram PROGRESS (2007-2013) som omfatter fem områder: Arbeid, sosial sikkerhet og integrasjon, arbeidsvilkår, bekjempelse av diskriminering og likestilling mellom kvinner og menn. PROGRESS støtter opp under EUs ikke-diskrimineringspolitikk og regelutvikling, i form av studier, forskning og analyser samt informasjons- og kompetansetiltak i form av seminarer og kampanjer.

Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomfører høsten 2009 en bevisstgjøringskampanje for å øke kompetansen blant norske arbeidsgivere, arbeidslivets parter og allmennheten generelt om kravene – og mulighetene – som ligger i de nye bestemmelsene om aktivitets- og rapporteringsplikt. Kampanjen er støttet av Barne- og Likestillingsdepartementet og EUs program PROGRESS.

PROGRESS er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 846 og kap. 857 Barne- og ungdomstiltak. Tilskuddsordningen Mangfold og inkludering omtales i Prop. 1 S (2009-2010) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 857 Barne- og ungdomstiltak post 70.

35. Innsats mot diskriminering i politiet

Ansvarlig: Justisdepartementet.

Norsk lov forbyr diskriminering på bakgrunn av en rekke kriterier, herunder etnisitet, religion m.m. Det er av stor betydning at hele befolkningen har tillit til at politiet og rettsvesenet ivaretar deres rettigheter.

Politiet arbeidet aktivt for å øke rekrutteringen av studenter med minoritetsbakgrunn, og for å beholde tilsatte med slik bakgrunn. Det ble i 2006 tatt opp 9 studenter med minoritetsbakgrunn, mens det i 2007 ble tatt opp 27. I 2008 var det en stor økning i antallet søkere med minoritetsbakgrunn; 134 mot 105 søkere i 2007. I 2008 ble det tatt opp 27 studenter med minoritetsbakgrunn. I 2009 var det 88 søkere som oppga at de har minoritetsbakgrunn. Ved studiestart høsten 2009 startet 30 studenter med miinoritetsbakgrunn på første året på bachelorutdanningen.

Politidirektoratet startet i 2008 opp et 2-årig prosjekt, «Trygghet og tillit — Politiets arbeid i et multietnisk samfunn», som gjennomføres i fire politidistrikter (Oslo, Søndre Buskerud, Sør-Trøndelag og Hordaland) og i særorganet Politiets Utlendingsenhet (PU). Prosjektet har som hovedmål å utvikle et godt og tillitsfullt forhold mellom politiet og innvandrerbefolkningen. Det skal utvikles metoder og tiltak med fokus på dialog og publikumsmøter for å oppnå god tjenesteyting og kriminalitetsbekjempelse. Programmet vil bli evaluert i 2010.

Politidirektoratet laget i 2009 en mangfoldskalender hvor et utvalg innbyggere ble invitert til å gi uttrykk for hva de trenger av politiet for å føle seg trygge. Personene ble valgt ut fra et bredt mangfoldsperspektiv. Kalenderen er delt ut til alle ansatte. Hensikten er å synliggjøre mangfoldet og samtidig sette fokus på at politiet skal skape trygghet for alle grupper i samfunnet.

Politiet gjennomfører dialogmøter med representanter for innvandreres organisasjoner, både sentralt i Politidirektoratet og lokalt i politidistriktene. Slikt samarbeid gir nyttige innspill til Politidirektoratets arbeid og informasjon til innvandrerorganisasjonene. Det sentrale dialogforum vil bli videreført i 2010.

Politidirektoratets mangfoldsplan (2008-2013) er under implementering og vil bli fulgt opp frem til 2013.

Innsatsen er omtalt i Prp. 1 S (2009-2010) for Justis- og politidepartementet, programkategori 06.40 Politi- og påtalemyndighet.

Finstad-utvalget

Spesialenheten for politisaker ble opprettet i januar 2005 og klageordningen i politi- og lensmannsetaten trådte i kraft januar 2006. På bakgrunn av kritikk av politiet og Spesialenheten (spesielt ifm Obiorasaken), tok Regjeringen initiativ til en gjennomgang og en vurdering av Spesialenheten for politisaker og den administrative klageordningen i politiet for å belyse i hvilken grad en hadde lykkes med å nå målene som var gitt av Stortinget. Finstad-utvalget leverte sin utredning til Justis- og politidepartementet 12. mai 2009. En av konklusjonene til utvalget, var at selv om politiet har tatt mange positive initiativ de siste årene for å forebygge tragiske og uønskede hendelser, er det ikke gode nok rutiner og systemer for å lære av feil. Utredningen «Et ansvarlig politi. Åpenhet, kontroll og læring» kommer med flere forslag til forbedringer både når det gjelder politiet og Spesialenheten for politisaker. Forslagene er nå til vurdering i Justis- og politidepartementet.

Utredningen er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Justis- og politidepartementet, programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet og programkategori 06.60 Andre virksomheter.»

36. Undersøkelse om diskriminering i boligmarkedet

Ansvarlig: Kommunal- og regionaldepartementet.

I løpet av de siste år er det tatt inn antidiskrimineringsbestemmelser i boliglovene, herunder husleieloven. For å få mer kunnskap om behovet for ytterligere tiltak som kan sikre alle like muligheter til å etablere seg i leiemarkedet, ga Husbanken Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse om diskriminering i leiemarkedet.

Rapporten «Etniske minoriteter og forskjellsbehandling i markedet» (NIBR rapport 2009:2) viser bla. til at leiemarkedet har sorteringsmekanismer som bidrar til at grupper med ulik etnisk bakgrunn opplever å ha ulike vilkår i leiemarkedet. Eksempelvis har leietagere med somalisk og irakisk bakgrunn oppgitt at de har opplevd diskriminering og at nasjonal bakgrunn var et hinder for å få leie. Noen utleiere uttrykte at leietagere med tydelig muslimsk tilhørighet var lite attraktive. Leietagere med bosnisk og chilensk bakgrunn opplevde i liten grad slike hindringer. Samtidig er det variasjoner mellom hvordan grupper og personer tolker avslag på å leie bolig, i forhold til om det tolkes som diskriminering eller ikke.

NIBR foreslår i rapporten flere tiltak for å redusere diskriminering i leiemarkedet. Rapporten og det videre arbeidet følges opp av Husbanken og Kommunal- og regionaldepartementet.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S. (2009-2010) for Kommunal- og regionaldepartementet, programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg.

37. Månedlige vedtak i bostøtten

Ansvarlig: Kommunal- og regionaldepartementet.

Tiltaket inngår i Regjeringens Handlingsplan mot fattigdom.

Innvandrere har svært ulike forutsetninger for å foreta en god boligetablering i Norge. Regjeringens målsetning er at alle skal bo trygt og godt, noe som er en viktig forutsetning for inkludering og deltakelse i samfunnet. Et viktig virkemiddel i dette arbeidet er god bostøtteordning.

Fra 1. september 2007 ble det innført månedlige vedtak istedenfor et system med tre årlige vedtaksdatoer. Formålet med tiltaket var å forkorte ventetiden på den første bostøtteutbetalingen. Tiltaket er gjennomført og integrert i bostøtteutbetalingene og gjelder alle mottagere av bostøtten (ca. 100.000 husstander per i dag).

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Kommunal- og regionaldepartementet, programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg.

38. Statsborgerseremoni

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ny lov om statsborgerskap trådte i kraft i september 2006. Samtidig ble ordningen med frivillig statsborgerseremoni innført. Seremonideltakere mottar boken «Velkommen som ny statsborger». I tillegg avlegger deltagere over 18 år avlegger et troskapsløfte. Ansvaret for gjennomføring av seremonien er lagt til fylkesmannsembetene. IMDi har en veilederfunksjon, mens midler til gjennomføring av seremoniene inngår i fylkesmannsembetenes årlige tildelinger fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Gjennom seremoniene vil Regjeringen sikre en høytidlig og verdig markering av overgangen til norsk statsborgerskap. Seremonien skal markere at nye statsborgere slutter seg til de grunnleggende verdier som statsborgerskapet hviler på, med like rettigheter og plikter. Den vil også gi lokalsamfunn og storsamfunn anledning til å ønske nye statsborgere velkommen.

Siden innføringen av ordningen i 2006 har mer enn 3700 nye statsborgere deltatt, 2000 av disse i 2008. Første halvår 2009 deltok 22,4 pst. av nye statsborgere på seremoniene. Det er et mål å øke deltakelsen på seremoniene. Fafo har med midler fra IMDi gjennomført forskningsprosjektet «Deltakelse på statsborgerseremoni – en målgruppeanalyse» for å få mer kunnskap om hvorfor noen velger å utebli fra seremoniene.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 4, delmål 2.1.

39. Videreutdanning for religiøse ledere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen ser det som viktig at ledere med innvandrerbakgrunn i trossamfunn har kunnskap om norske samfunnsforhold, innsikt i de grunnleggende verdiene det norske samfunnet bygger på, og at de har reflektert over hva det vil si å være ledere i trossamfunn i Norge. Derfor finansierte Regjeringen pilotprosjektet «Å være religiøs leder i det norske samfunnet» i regi av Universitet i Oslo (UiO), Teologisk fakultet, i 2007 og 2008. Det ble brukt 500 000 kroner på forsøket. På bakgrunn av de positive erfaringene fra pilotprosjektet er det inngått kontrakt med UiO om videreføring av tilbudet for 2009 og 2010. Opplæringen er frivillig og gratis.

Opplæringstilbudet har omfattet emner knyttet til religionsfrihet, lover, rettigheter, verdiforankring, religiøst mangfold og moralsk og religiøs rådgivning. Kurset besto av tre moduler med 21 deltakere på modul 1, 22 deltakere på modul 2 og 16 deltakere på modul 3. To av deltakerne var kvinner. Deltakerne har vært hinduer, muslimer, jøder, kristne og buddhister. En av deltakerne kom fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet resultatområde 4, delmål 2.1

40. Etablering av permanent tolkeutdanning

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet.

I situasjoner med språkbarrierer er tolking et nødvendig virkemiddel. For å styrke tilgangen på kvalifiserte tolker har Regjeringen bidratt til opprettelsen av et permanent utdanningstilbud for tolker. Formålet med tiltaket er å øke utdanningen av tolker til rettsvesen, helsevesen og andre offentlige tjenester slik at borgere med annet språk enn norsk sikres rettighetene de har krav på.

Permanent tolkeutdanning startet høsten 2007 ved Høgskolen i Oslo (HiO). Høgskolen samarbeider med andre høgskoler og IMDi angående tolkeutdanningen for å ivareta et landsdekkende tilbud. Kunnskapsdepartementet finansiere studiet gjennom høgskolens generelle rammefinansiering.

Studiet Tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) og påbyggingsmodulen Tolking i retts- og nemndsmøter (15 studiepoeng) er samlingsbasert og nettstøttet. Tolking i offentlig sektor vil kunne inngå som obligatorisk del i en planlagt bachelorgrad, og kvalifiserer for oppføring i Nasjonalt tolkeregister. HiO planlegger flere påbygningsmoduler, samtidig som grunnmodulen tilbys i stadig nye språk. Søkingen til studietilbudet har vært god. Det er tatt opp om lag 100 studenter ved hvert opptak.

41. Forebygging av livstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn – lavterskeltilbud i Groruddalen og Søndre Nordstrand

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet.

Siktemålet for tiltaket er å styrke innvandrerbefolkningens helse gjennom tiltak som fremmer fysisk aktivitet, gode kostvaner og god tannhelse. Tiltak rettes mot risikogrupper i innvandrerbefolkningen, og satsingen omfatter flere delprosjekter. Det legges vekt på å sikre tilstrekkelig systematisering av arbeidsmetoder og erfaringer med sikte på erfaringsoverføring og spredning til andre bydeler og kommuner. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å følge opp satsingen i samarbeid med Oslo kommune.

I 2007 ble 3 mill. kroner tildelt tre prosjekter: «STORK Groruddalen» som er et prosjekt hvor helsestasjonene er intervensjonsarena for å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet for gravide, småbarn og deres familier. «Jeg KAN» (Kosthold, Aktivitet, Norsk) som retter seg mot personer over 18 år i Alna bydel, og organisasjonen Helseforum for kvinner i Oslo som tilbyr veiledning og tilpassede aktiviteter for behandling og forebygging av ulike helseplager.

Bevilgningen ble i 2008 styrket med 2,5 mill. kroner til totalt 5,5 mill. kroner. Det ble gitt midler til videreføring av prosjektene «STORK Groruddalen» og «Jeg KAN» som ledd i Groruddalssatsingen. Videre ble det gitt 1 mill. kroner til oppstart av prosjektene «innvaDiab II», «Mat i barnehagen tilpasset innvandrerbefolkningen» og Bjørndal aktivitetshus i Oslo Sør – Søndre Nordstrand. Bevilgningen er videreført i 2009 med 5,5 mill. kroner, hvorav 4,5 mill. kroner er tildelt prosjektene i Groruddalen og 1 mill. kroner er tildelt prosjektene i Søndre Nordstrand.

Alle prosjektene rapporterer om god rekruttering og tilbudene har generert mye entusiasme og oppmerksomhet i lokalmiljøene. Det er oppnådd gode resultater i oppstartsfasen i prosjektet «STORK Groruddalen» gjennom bla. kompetanseheving og utvikling av kartleggingsverktøy. Tiltaket videreføres i 2010.

Tiltaket er omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) for Helse- og omsorgsdepartementet, kap 719, post 60.

8.2 Mål for inkludering

Samlet oversikt over målene og ansvarlig departement

Arbeid, velferd og språk (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

• En skal tilstrebe at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i økende grad får tilknytning til arbeidsmarkedet, kontrollert for forholdene i arbeidsmarkedet.

• Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal minke ned mot nivået for befolkningen generelt.

• Voksne innvandrere skal lære tilstrekkelig norsk til å fungere i samfunnet i løpet av de første fem årene de bor i landet.

Utdanning og oppvekst (Kunnskapsdepartementet)

• For å legge til rette for en best mulig språkutvikling i førskolealder, vil en tilstrebe at antall barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehager øker.

• Bidra til økt antall førskolelærere med innvandrerbakgrunn.

• Barn og unge med innvandrerbakgrunn skal beherske norsk språk så tidlig som mulig i skolegangen for å sikre et godt læringsutbytte.

• Andelen norskfødte med innvandrerforeldre som fullfører videregående opplæring skal tilsvare andelen for befolkningen totalt.

• Andelen innvandrere som kom til landet i ungdomsskole- eller videregående alder, og som fullfører videregående opplæring, skal øke.

• Andelen ansatte i grunnskolen og videregående opplæring med innvandrerbakgrunn skal øke.

Barnevern (Barne- og likestillingsdepartementet)

• Bidra til å øke andel ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten.

Helse og omsorg (Helse- og omsorgsdepartementet)

• Helseforskjellene mellom etniske grupper skal reduseres.

Politi, kriminalomsorg og rettsvesen (Justisdepartementet)

• For å gjenspeile mangfoldet i befolkningen skal en tilstrebe en økning i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i politi- og påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.

• En skal tilstrebe at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn øker.

Valg og bolig (Kommunal- og regionaldepartementet)

• Andelen personer med innvandrerbakgrunn og stemmerett som deltar ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg skal tilsvare valgoppslutningen samlet.

• Innvandrere skal sikres botrygghet og forhindres fra utstøting i boligmarkedene.

Kultur og media (Kultur- og kirkedepartementet)

• Økt deltakelse og økt andel aktive utøvere med innvandrerbakgrunn innenfor kultur- og mediesektoren.

Staten som arbeidsgiver (Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

• Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i staten skal øke.

Arbeid, velferd og språk

Mål

En skal tilstrebe at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i økende grad får tilknytning til arbeidsmarkedet, kontrollert for forholdene i arbeidsmarkedet.

Indikatorer

• Andel sysselsatte innvandrere

• Andel tiltaksdeltakere som er innvandrere, sammenliknet med andelen innvandrere blant registrerte ledige

• Andel arbeidsledige norskfødte med innvandrerforeldre, sammenliknet med innvandrere og befolkningen totalt

• Andel sysselsatte norskfødte med innvandrerforeldre, sammenliknet med innvandrere og befolkningen totalt

• Andelen sysselsatte innvandrere med heltidsstilling

• Andelen sysselsatte innvandrere med deltidsstilling

Regjeringen har som mål å få flere personer med innvandrerbakgrunn i arbeid. Fram til sommeren 2008 var det en positiv utvikling i situasjonen på arbeidsmarkedet, med høy etterspørsel etter arbeidskraft. Det siste året har imidlertid vært preget av en sterk nedgangskonjunktur både i Norge og internasjonalt, og ledigheten har steget raskt en periode. Sysselsettingen har likevel fremdeles holdt seg relativt stabil i Norge, mye pga. at offentlig sektor til nå ikke har vært rammet av nedgangskonjunkturen, og at investeringer innen petroleumssektoren har holdt seg høye. Det er viktig å unngå at dagens nedgangskonjunktur fører til en sterk økning i ledigheten for innvandrere, jf. resultatområde 4, delmål 2.2 i Prop. 1 S (2009–2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Status (pr. 4. kvartal 2008)

I perioden 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008 gikk sysselsettingen blant innvandrere opp med ca. ett prosentpoeng. Noe av den økte sysselsettingen skyldes arbeidsinnvandring, noe kan tilskrives andre typer innvandring, og noe kan skyldes økt mobilisering av arbeidskraftressurser i innvandrerbefolkningen. Det var hovedsakelig blant kvinner med innvandrerbakgrunn det var økt sysselsetting, noe som må ses i sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet i de ulike næringene.

Økningen i ledighet blant innvandrere har i store trekk fulgt utviklingen i samlet ledighet. Fra 4. kvartal 2007 til fjerde kvartal 2008 økte ledigheten for innvandrere fra 4,3 til 4,8 pst. Ledigheten blant denne gruppen påvirkes av konjunkturer omtrent som blant øvrige arbeidstakere, og ledighetsandelen for innvandrere er fremdeles om lag tre ganger så høy som for befolkningen i alt. Det er høyest ledighet blant personer med afrikansk landbakgrunn, fulgt av innvandrere fra nye EU-land. Den største gruppen fra de nye EU-landene er personer fra Polen. Ledigheten blant kvinner med innvandrerbakgrunn var i fjerde kvartal 2008 noe lavere enn blant menn med innvandrerbakgrunn (4,5 mot 5,0 pst.). Dette har trolig sammenheng med den økte ledigheten blant arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene.

Ved utgangen av mai 2009 utgjorde innvandrerne 36,1 pst. av de ordinære tiltaksdeltakerne (i følge SSB). Til sammenligning utgjorde de 26,2 pst. av alle registrerte arbeidsledige. Arbeidsledigheten blant norskfødte med innvandrerforeldre har økt like mye som arbeidsledigheten for innvandrere generelt når man ser på tall per fjerde kvartal 2008. Norskfødte med innvandrerforeldre har fremdeles lavere ledighet enn innvandrere, men høyere ledighet enn befolkningen i alt. Andelen sysselsatte norskfødte med innvandrerforeldre er lavere enn for innvandrere og har blitt noe redusert fra 2007 til 2008. At sysselsettingsandelen for denne gruppen er lavere enn for innvandrere, kan ha sammenheng med at mange norskfødte med innvandrerforeldre er unge og går på skole. Blant sysselsatte innvandrere jobbet 71,2 pst. heltid per fjerde kvartal 2008, mens 28,8 pst. jobbet deltid. I befolkningen i alt var 71,7 pst. registrert med heltidsarbeid, mens 28,3 pst. arbeidet deltid. For nærmere omtale av indikatorene vises det til resultatområde 2 Arbeid og velferd i Prop. 1 S (2009-2010).

Indikatorer for arbeidsledighet, sysselsetting og tiltaksdeltakelse blant innvandrere. Pst.

Mål

Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal minke ned mot nivået for befolkningen generelt.

Indikatorer

• Andel innvandrere med vedvarende lavinntekt sammenliknet med befolkningen som helhet.

• Andel barn under 18 år med innvandrerbakgrunn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, sammenliknet med alle barn.

Innvandrere er sterkt overrepresentert blant personer med langvarig lavinntekt sammenliknet med befolkningen som helhet. Dette gjelder i særlig grad innvandrere fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika, men også innvandrere fra øvrige land har en høyere forekomst av lavinntekt enn befolkningen under ett. Dette må bl.a. ses i lys av at arbeidsledigheten blant innvandrere fra førstnevnte gruppe er betydelig høyere enn for befolkningen for øvrig. Det er imidlertid også store forskjeller i lavinntektsandeler etter botid mellom personer fra ulike innvandringsland.

Status

Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med vedvarende lavinntekt økte noe fra slutten av 1990-tallet og fram til treårsperioden 2003-2005. For perioden 2004-2006 var det en nedgang i andelen med lavinntekt i disse gruppene, særlig for personer fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Tall for perioden 2005-2007 viser at andelene med lavinntekt har holdt seg stabil siden foregående treårsperiode. Målt ved 50 pst. av medianinntekten (OECD-skala) var 17 pst. av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre registrert med vedvarende lavinntekt i treårsperioden 2005-2007, mens andelen for personer med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika var 20 pst. Tilsvarende andeler målt ved 60 pst. av medianinntekten (EU-skala) var hhv. 27 og 32 pst.

Andelen med vedvarende lavinntekt i befolkningen1 som helhet i samme periode var hhv. 3,0 pst. (50 pst. av medianinntekten, OECD-skala) og 8,1 pst. (60 pst. av medianinntekten, EU skala).

Andel personer med vedvarende lavinntekt

I treårsperioden 2005-2007 levde i overkant av hvert fjerde barn under 18 år med innvandrerbakgrunn i husholdninger med vedvarende lavinntekt målt ved 50 pst. av medianinntekten (OECD-skala). Dette tilsvarer 21 000 barn. Målt ved 60 pst. av medianinntekten(EU-skala) levde om lag 36 pst. av barna med innvandrerbakgrunn i lavinntektshusholdninger. Dette tilsvarer 28 000 barn. Andelen barn med bakgrunn fra Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa i lavinntektshusholdninger er enda noe høyere. Sammenligningsvis tilhørte hhv. 4,7 og 7,3 pst. av alle barn husholdninger med vedvarende lavinntekt i samme periode.

Andel barn under 18 år som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt 2005-2007.

Det er små ulikheter mellom kvinner og menn i befolkningen som helhet når en måler lavinntekt ved 50 pst. av medianinntekten (OECD-skala). Sett for befolkningen som helhet har en noe høyere andel kvinner lavinntekt når lavinntektsgrensen settes til 60 pst. av medianinntekten (EU-skala). For innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er det en noe høyere andel menn enn kvinner som er registrert med vedvarende lavinntekt.

Lavinntekt er i stor grad knyttet til manglende eller liten tilknytning til arbeidslivet. Andelen personer som tilhører en husholdning uten noen yrkestilknyttede er høyere i innvandrerbefolkningen, og spesielt blant innvandrere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS, enn i befolkningen som helhet. Se ovenfor om innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet.

Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen må sees i nær sammenheng med regjeringenshandlingsplan mot fattigdom. Sentrale innsatsområder i handlingsplanen mot fattigdom er tiltak for at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, tiltak for at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg og tiltak for å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Innvandrere og barn i innvandrerhusholdninger er målgrupper for innsatsen. Det vises til omtale av handlingsplanen under resultatområde 2 Arbeid og velferd i denne proposisjonen.

Mål

Voksne innvandrere skal lære tilstrekkelig norsk til å fungere i samfunnet i løpet av de fem første årene de bor i landet.

Indikator

• Andel voksne innvandrere med fem års botid i Norge som har gått opp til og bestått avsluttende prøve i norsk.

Regjeringen vil sikre at innvandrere raskest mulig kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Gode ferdigheter i norsk er en forutsetning for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, og det er viktig at innvandrere lærer norsk så snart som mulig etter at de er kommet til Norge. Jo raskere en innvandrer lærer norsk, jo raskere kan han eller hun delta i samfunnet. Det vises til Prop. 1 S (2009–2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 4.

Status

• 12 800 voksne innvandrere hadde fem års botid ved utgangen av 20082.

• 41,1 pst. av voksne innvandrere med fem års botid hadde gått opp til avsluttende skriftlig prøve i norsk og 37,6 pst. hadde gått opp til avsluttende muntlig prøve ved utgangen av 2008.

• 23,2 pst. av innvandrere med fem års botid hadde bestått skriftlig prøve ved utgangen av 2008. 30,6 pst. hadde bestått muntlig prøve.

Tabellen nedenfor viser utviklingen over andelen innvandrere med fem års botid i Norge som hadde avlagt enten Språkprøven; Norskprøve 2 eller Norskprøve 3.

Andel innvandrere (16 år og eldre) med fem års botid som har gått opp til og bestått avsluttende prøve fem år etter

Tabellen viser at i de som kom til Norge i løpet av 2003 og som fremdeles bodde i landet ved utgangen av 2008, i større grad enn dem som ankom tidligere år har vært oppe til og bestått avsluttende prøve i norsk. Ved å sammenlikne dem som kom i 1999 med dem som kom i 2003, ser man at andelen som har gått opp til og bestått prøve er mer enn fordoblet. Denne utviklingen kan være et resultat av at departementet tydelig har signalisert at det er et mål at flere skal gå opp til og bestå avsluttende prøve. Selv om resultatene har blitt bedre, vil Regjeringen fortsatt legge vekt på at innvandrere må dokumentere sine kunnskaper i norsk gjennom avsluttende prøve og at resultatene skal bli bedre.

Flere kvinner enn menn har dokumentert tilfredsstillende ferdigheter i norsk. Av dem med fem års botid ved utgangen av 2008 som har bestått en prøve var andelen kvinner ca 65 pst. Tidligere års rapporter har vist tilsvarende resultat.

Utdanning og oppvekst

Barnehage

Mål

For å legge til rette for en best mulig språkutvikling i førskolealder, vil en tilstrebe at antall barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehager øker.

Indikator

• Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage sammenliknet med andelen barn i barnehage samlet3

For å legge til rette for en best mulig språkutvikling i førskolealder, vil en tilstrebe at antall barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehager øker.

Minoritetsspråklige barn kan ha særskilte språklige utfordringer fordi de både lærer seg morsmålet sitt og norsk. Språklig forståelse åpner for sosiale fellesskap, og barnehagen er derfor en viktig integrerings- og språkopplæringsarena for minoritetsspråklige barn i førskolealder. Målrettede språkstimuleringstiltak i førskolealder vil kunne bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål, og vil på sikt øke barnas deltakelse på alle samfunnsarenaer. Det vises til Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet, programkategori 07.30 Barnehager.

Status

• I 2008 var det 22 167 barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehage. Dette er en økning med om lag 3 300 minoritetsspråklige barn siden 2007.

• Ved utgangen av 2008 hadde om lag 67 pst. av alle minoritetsspråklige barn i aldersgruppen ett til fem år barnehageplass. På samme tidspunkt hadde om lag 87 pst. av alle barn i aldersgruppen barnehageplass.

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage og andel barn i barnehage av befolkningen totalt 2006−2008. Pst.

Det har vært en positiv økning i antallet minoritetsspråklige barn i barnehage de senere årene. Fra 2007 til 2008 økte andelen av minoritetsspråklige barn i barnehage med 4 prosentpoeng, fra 63 til 67 pst. For femåringer er andelen minoritetsspråklige barn med plass i barnehage 93 pst. og for fireåringer 91 pst. Tall for deltakelse i barnehage for alle barn i disse aldersgruppene er henholdsvis 97 og 96 pst. Andelen minoritetsspråklige barn i alderen ett til to år i barnehage er fremdeles lav (30 og 48 pst., mot henholdsvis 66 og 84 pst. av alle ett- og toåringene) men andelen er økende i forhold til fjoråret med fem prosentpoengs vekst for både ett- og to-åringer.

Mål

Bidra til økt antall førskolelærere med innvandrerbakgrunn

Indikatorer

• Andelen førskolelærere med innvandrerbakgrunn som arbeider i barnehagene.

• Andel studenter med innvandrerbakgrunn under utdanning for å bli førskolelærere.

Personalet i barnehagen har en viktig rolle som forbilder for barna og kultur- og verdiformidling i barnehagen foregår i vesentlig grad gjennom personalet. Personalet i barnehagen bør derfor representere det samme mangfoldet som barna, både når det gjelder landbakgrunn og kjønn. Det vises til Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet, programkategori 07.30 Barnehager.

Status

• Ved utgangen av 2008 var det 1 132 førskolelærere med innvandrerbakgrunn med jobb i barnehage, mot 925 i 2007. I 2008 utgjorde dette 4,3 pst. av alle førskolelærere i barnehagene. I 2007 var andelen 3,8 pst.

• Høsten 2008 hadde 6,4 pst. av studentene i førskolelærerutdanningen innvandrerbakgrunn. Det er en økning fra 6,1 pst. i 2007.

Antall og andel førskolelærere med innvandrerbakgrunn som jobber i barnehage 2006-2008

I dag står ikke andelen førskolelærere med innvandrerbakgrunn i et rimelig forhold til andelen minoritetsspråklige barn i barnehage, som er på 67 pst. De siste årene har det kun vært en svak økning i andelen førskolelærere med innvandrerbakgrunn. Det er imidlertid en positiv utvikling i rekrutteringen til førskolelærerutdanningen. Dagens andel på 6,4 pst., er mer enn en dobling av andelen fra 2000, da 2,9 pst. av førskolelærerstudentene hadde innvandrerbakgrunn.

Utdanning

Mål

• Barn og unge med innvandrerbakgrunn4 skal beherske norsk språk så tidlig som mulig i skolegangen for å sikre et godt læringsutbytte.

Indikatorer

• Andel barn og unge med innvandrerbakgrunn som får særskilt norskopplæring.

• Resultater fra nasjonale prøver i lesing og matematikk på 5. og 8. trinn for barn med innvandrerbakgrunn, sammenliknet med elevgruppen som helhet.

Status

Av i alt 619 139 elever i grunnskolen skoleåret 2008-2009, fikk 41 024 elever særskilt norskopplæring. Det tilsvarer 6,7 pst. av elevene, jf. tabellen under. Det er de siste fire årene en svak økning i andelen elever som får særskilt norskopplæring. Andelen er avtagende med økende årstrinn, fra 8,2 pst. av elevene på 1. trinn til 4,6 pst. av elevene på 10. trinn. Dette indikerer at mange av elevene går over til ordinær læreplan i norsk i løpet av grunnskolen, da antall elever med innvandrerbakgrunn ikke er færre på de høyere trinnene. Det er stor stabilitet over tid i andelen som får særskilt språkopplæring.

Elever som får særskilt norskopplæring i grunnskolen. Vist i antall og andel av det totale elevtallet i grunnskolen

Som tabellen under viser, fikk om lag 73 pst. av elever med innvandrerbakgrunn i grunnskolen særskilt norskopplæring skoleåret 2008-2009. Andelen har holdt seg relativt stabil over tid.

Andel elever som får særskilt norskopplæring av elever med innvandrerbakgrunn. Pst.

Nasjonale prøver i lesing og regning ble gjennomført i 2007 og 2008 for alle elever på 5. og 8. trinn. Elevene fordeles på tre og fem nivåer for henholdsvis 5. og 8. trinn med utgangspunkt i poengsummen på prøvene. Resultatene fra prøvene viser at innvandrere har størst andel elever med de svakeste prestasjonene, deretter følger norskfødte med innvandrerforeldre. Elever med norsk bakgrunn har den største andelen elever på høyeste mestringsnivå og langt færre på laveste mestringsnivå. Forskjellene mellom elever med innvandrerbakgrunn og norsk bakgrunn er større på 8. trinn enn den er på 5. trinn.

En del av prestasjonsforskjellene mellom elever med innvandrerbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) og elever med norsk bakgrunn, reflekterer at elever med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt har foreldre med lavere utdanning og inntekt enn gjennomsnittet av elever med norsk bakgrunn.

Fordelingen av elevene på tre mestringsnivåer på de nasjonale prøvene i lesing og i regning på 5. trinn etter innvandrerbakgrunn i 2007 og 2008. Pst.

I tabellen over vises elevenes resultater i lesing på de nasjonale prøvene på 5. trinn fordelt på mestringsnivåene 1-3, der nivå 3 er de som presterer best. Det er 16 prosentpoengs forskjell i lesing mellom innvandrere og elever med norske bakgrunn i andelen som oppnår mestringsnivå 3 både i 2007 og 2008. I regning er forskjellen mellom innvandrere og norske elever som har skår på nivå 3 noe mindre, med en 14 prosentpoengs forskjell i 2007 og 12 i 2008. Norskfødte med innvandrerforeldre presterer noe høyere på prøvene på 5. trinn enn innvandrere, men også disse presterer langt svakere enn elever med norsk bakgrunn.

Fordelingen av elevene på fem mestringsnivåer på de nasjonale prøvene i lesing og regning på 8.trinn etter innvandringsbakgrunn i 2007 og 2008. Pst.

I tabellen over vises elevenes resultater i lesing på de nasjonale prøvene på 8. trinn fordelt på mestringsnivåene 1-5, der nivå 5 er de som presterer best. Det er 25 prosentpoengs forskjell i lesing mellom innvandrere og elever med norsk bakgrunn i andelen som oppnår mestringsnivå 4 og 5 både i 2007 og 2008 i favør av elever med norsk bakgrunn. Forskjellen er langt større på 8. trinn enn forskjellen i lesing på 5. trinn. I matematikk er forskjellen mellom innvandrere og norske elever som har skår på nivå 4 og 5 også på 8. trinn noe mindre, med en 18 prosentpoengs forskjell i 2007 og 17 i 2008 i favør av elever med norsk bakgrunn. Norskfødte med innvandrerforeldre presterer noe høyere på prøvene på 8. trinn enn innvandrere, men også disse presterer langt svakere enn elever med norsk bakgrunn.

Mål

Andelen norskfødte med innvandrerforeldre som fullfører videregående opplæring skal tilsvare andelen for befolkningen totalt.

Indikatorer

• Andelen norskfødte med innvandrerforeldre med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, sammenliknet med årskullet som helhet

• Andelen norskfødte med innvandrerforeldre som oppnår full yrkes- eller studiekompetanse i løpet av fem år etter avsluttet grunnskole, sammenliknet med årskullet som helhet.

Regjeringen har som mål at flest mulig fullfører videregående opplæring, da dette minsker sannsynligheten for fattigdom og marginalisering senere i livet.

Status

Målsetningen om en like høy fullføringsandel for norskfødte med innvandrerforeldre som for befolkningen totalt er per i dag ikke nådd, da en høyere andel av denne gruppen har sluttet underveis eller ikke bestått siste år i videregående opplæring. Imidlertid avtar forskjellen mellom disse gruppene for hvert avgangskull.

Ser man eksplisitt på andelen norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS, er det fortsatt en vesentlig lavere andel (ca. 10 prosentpoeng) av disse elevene som fullfører og består i løpet av seks år etter skolestart sammenliknet med de med norsk bakgrunn.(Kilde: Utdanningsspeilet 2008).

Tabellen under viser at 96 pst. av norskfødte med innvandrerforeldre som gikk ut av grunnskolen våren 2008, gikk direkte over til videregående opplæring skoleåret 2008–2009. Dette tilsvarer andelen av den øvrige befolkningen som gikk rett fra grunnskole til videregående opplæring. Videre ser man at det for alle grupper har vært en svak nedgang i andelen med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring fra skoleåret 2006-2007, og at denne nedgangen har vært størst for innvandrere.

Direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Andel av innvandrere¹, norskfødte med innvandrerforeldre og hele elevgruppen. Pst.

Andelen som avsluttet grunnskolen skoleåret 2001/2002, og som oppnådde full yrkes- eller studiekompetanse i løpet av fem år, viser at forskjellen mellom norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen har blitt vesentlig mindre de siste fire årene (se tabell under). Dette skyldes at det har vært en jevn økning i andelen norskfødte med innvandrerforeldre som fullfører og består videregående opplæring i løpet av fem år, mens det for øvrige norskfødte elever har vært en nedgang. Innvandrere ligger likevel fremdeles bak den øvrige norskfødte elevmassen.

Andel som avsluttet grunnskolen 1999 – 2002, som fullførte og bestod videregående opplæring i løpet av fem år

Mål

Andelen innvandrere som kom til landet i ungdomsskole- eller videregående alder, og som fullfører videregående opplæring, skal øke.

Indikator

• Andel innvandrere som kom til landet som 13- og 16- åringer og fullfører og består videregående opplæring innen de fyller 30 år.

Status

De fleste elevene i grunnskolen som har innvandret, har kommet hit etter skolestart. Pga. manglende innsamling av informasjon om hvilken skolegang de har fra før, er det vanskelig å si i hvor stor grad de har mistet grunnskoleopplæring. Ungdommer som kommer til Norge etter å ha fylt 16 år, har rett til grunnskoleopplæring for voksne. Rundt hver fjerde 18-årige innvandrer med bakgrunn fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS, ca. 500 i hvert årskull, går ikke i videregående opplæring og har heller ikke fullført grunnskole. Det er ukjent om disse ungdommene faktisk ikke har fullført noen grunnskole, eller om det er registreringen som mangler.

Gjennomsnittlig andel innvandrere som har fullført og bestått videregående opplæring i alderen 20-30 år, som kom til Norge da de var 13 og 16 år. Pst.

Av de som kom til Norge da de var 13 år, og som i 2008 er mellom 20 og 30 år (1438 personer), har i gjennomsnitt 50 pst. fullført og bestått videregående opplæring (se tabell over). Dette er en økning på 10 pst. siden 2006. Kun 27 pst. av de som i 2008 er 20 år har fullført og bestått videregående opplæring. Derimot har 60 pst. av 30 åringene fullført og bestått. Det er stor forskjell mellom gutter og jenter. I 2008 er det i gjennomsnitt 64 pst. av alle jentene som har fullført og bestått, mens tilsvarende tall for gutter er 40 pst. I fjor var andelene jenter og gutter henholdsvis 53 og 39 pst. (Kilde: SSB)

Av de som kom til Norge da de var 16 år, og som i 2008 er mellom 20 og 30 (2058 personer), har i alt 30 pst. fullført og bestått videregående opplæring (tabell over). Tilsvarende andel i 2007 og 2006 var henholdsvis 31,5 og 25,9 pst. Kun 7 pst. av de som i 2008 var 20 år, har fullført og bestått videregående opplæring. Dette er likevel en økning på to prosentpoeng fra året før. Andelen stiger betraktelig med økende alder. Også blant dem som kom til Norge som 16-åringer, er det stor forskjell mellom gutter og jenter. Det er i gjennomsnitt 38 pst. av alle jentene som har fullført og bestått, mot 40 pst. i fjor. Tilsvarende tall for gutter er 23 pst., noe som er en liten nedgang fra i fjor da andelen var 26 pst. (Kilde: SSB).

I tråd med målsetningen viser indikatoren at det de siste tre årene har vært en økende andel av de som kommer til landet som 13-åringer og 16-åringer som fullfører og består videregående opplæring. En stor andel av denne elevgruppen bruker lenger enn normert tid på å fullføre og bestå videregående opplæring. Alder ved ankomst til Norge, og kjønn, har stor betydning for hvorvidt en elev fullfører og består.

Mål

Andelen ansatte i grunnskolen og videregående opplæring med innvandrerbakgrunn skal øke.

Indikatorer

• Andelen med innvandrerbakgrunn som går på utdanninger som fører til lærerkompetanse

• Andelen med innvandrerbakgrunn ansatt innen undervisning

Den viktigste ressursen i grunnopplæringen er menneskene som jobber der. Kompetente ansatte er den viktigste forutsetningen for god kvalitet og sosial utjevning i hele utdanningssystemet. Det er behov for flere lærere med innvandrerbakgrunn i skolen, slik at de kan virke som positive rollemodeller for elevene. Samtidig kan disse lærerne bidra med viktig kultur- og språkkompetanse. Videre er det viktig å heve kompetansen til flere med innvandrerbakgrunn som allerede arbeider i skolen.

Status

Andel med innvandrerbakgrunn og kjønn av de som går på utdanninger som fører til lærerkompetanse. Pst.

Tabellen over viser at 5,9 pst. av de som gikk på utdanninger som førte til lærerkompetanse i 2008 (almennlærerutdanning, førskolelærer, fagskolelærerutdanning, master lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning) hadde innvandrerbakgrunn. Regner man kun med innvandrere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS (landgruppe 2), utgjør disse 3,7 pst. av alle som går på utdanninger som fører til lærerkompetanse. Tilsvarende tall for 2007 var på 3,6 pst. Både blant de med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkning er det langt flere kvinner enn menn som velger å ta utdanning som fører til lærerkompetanse.

Tabellen under viser at 3,5 pst. av undervisningspersonalet i kommunale grunnskoler i 2007 hadde innvandrerbakgrunn. Dette er en nedgang sammenliknet med 2005, da andelen var 3,9 pst. I fylkeskommunal videregående opplæring hadde 4,5 pst. av undervisningspersonalet i 2008 innvandrerbakgrunn. Dette er en økning fra de tre foregående årene da andelen lå rundt 4 pst. Gruppen av innvandrere fra landgruppe 2 er dårlig representert blant ansatte i kommunale grunnskoler og videregående skoler. I 2008 utgjorde disse 1,4 pst. i grunnskolen og 0,7 pst. i videregående opplæring.

Andel med innvandrerbakgrunn blant undervisningspersonale i kommunale grunnskoler og fylkeskommunal videregående opplæring

Tallene inkluderer både hoved- og biarbeidsforhold.

Til tross for at det er flere kvinner enn menn som tar lærerutdanning, er andelen med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningen lav både for kvinner og menn. Økningen i andel med innvandrerbakgrunn de siste tre årene skyldes i stor grad høyere rekruttering av innvandrere fra EU/EØS land, USA, Canada, Australia og New Zealand. Det samme gjelder for pedagogisk personale ansatt i grunnopplæringen.

Barnevern

Mål

Bidra til å øke andel ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten

Indikatorer

• Andel studenter med innvandrerbakgrunn under utdanning for å bli barnevernspedagog.

• Andel kvinner og menn med innvandrerbakgrunn under utdanning for å bli barnevernspedagog og ansatte med innvandrerbakgrunn som arbeider i barneverntjenesten.

• Andel kvinner og menn med innvandrerbakgrunn som arbeider i barneverntjenesten.

Barneverntjenesten skal nå ut til alle familier, barn og unge og gi hensiktsmessig hjelp tilpasset den enkeltes behov. Hjelpen skal være basert på oppdatert kunnskap og ha barnets beste som hovedfokus.

Å øke andel ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten er et ledd i arbeidet med å øke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet. Mangfold blant de ansatte kan medføre bedre forståelse overfor barn, unge og familier med minoritetsbakgrunn som barnevernet er i kontakt med. Barne- og likestillingsdepartementet har fått tilbakemeldinger om at det er stor mangel på god informasjon til familier og miljøer med minoritetsbakgrunn om barnevernets målsettinger og arbeidsform. Likeledes at skepsisen til barnevernet synes å være sterkere i minoritetsmiljøene enn ellers i befolkningen. Dette er uheldig da også disse gruppene har behov for barnevernets hjelp og støtte. Å øke andelen ansatte i barneverntjenesten med minoritetsbakgrunn kan bidra til å gi arbeidet større legitimitet. Det vises til Prop. 1 S (2009–2010) for Barne- og likestillingsdepartementet, programkategori 11.20 Tiltak for barn og unge.

Status

• Ved utgangen av 2008 hadde 110 studenter på barnevernsutdanninger innvandrerbakgrunn. Disse utgjør 5,2 pst. av alle studenter på barnevernsutdanninger. 84 studenter (76,4 pst.) hadde bakgrunn fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS (landgruppe 2). Tilsvarende tall for 2007 var 4,8 pst. og 78,0 pst. Av de med bakgrunn fra overnevnte gruppe var 23,8 pst. menn og 76,2 pst. kvinner. I 2007 var 21,0 pst. menn og 79,0 pst. kvinner.

• Ved utgangen av 2008 hadde 4,7 pst. av alle ansatte i barneverntjenesten innvandrerbakgrunn. Av disse hadde 51,1 pst. innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2. Tilsvarende tall for 2007 var 4,7 pst. og 49,9 pst. Av dette var 50,6 pst. menn mens 49,4 pst. var kvinner. I 2007 var 44,6 pst. menn og 55,4 pst. kvinner). (Kilde: SSB).

Andelen ansatte i barneverntjenesten med innvandrerbakgrunn er ikke i samsvar med andelen barn, unge og deres familier med innvandrerbakgrunn som er i kontakt med barnevernet. Tall fra SSB viser at barn og unge som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre oftere får hjelp fra barnevernet enn barn og unge uten innvandrerbakgrunn. 44 200 barn hadde i løpet av året tiltak i barnevernet i 2008, det er 3,6 pst. flere enn året før. Fortsatt er 83 pst. av alle barn med tiltak fra barnevernet barn uten innvandrerbakgrunn og det er fremdeles en overvekt av gutter med tiltak. Tallet på barn med tiltak i barnevernet har økt i alle aldersgruppene fra 2007, men det er barn i skolealder (6–12 år) og tenåringene (13–17 år) som har størst økning i klienttall i forhold til folketallet.

Antall studenter med innvandrerbakgrunn under utdanning for å bli barnevernspedagog, 4. kvartal 2008

Ansatte i institusjoner innen barne- og ungdomsvern etter innvandrerbakgrunn og kjønn, 4. kvartal 2007 og 4. kvartal 2008. (Dette omfatter kommunale barnevernstjenester og private som tilbyr samme type barnevernstjenester, herunder fosterhjem og forsterkede fosterhjem)

Helse og omsorg

Mål

Helseforskjellene mellom etniske grupper skal reduseres.

Indikator

• Dødelighet for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn i aldersgruppen 25–64 år, sammenliknet med dødeligheten i befolkningen som helhet.

Ved hjelp av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret har Nasjonalt folkehelseinstitutt utviklet dødelighet som indikator for helsetilstanden i befolkningen, inndelt i sju grupper etter fødeland, jf. tabell nedenunder. Siden dødelighetsrater endrer seg lite fra år til år, vil det ikke være aktuelt å presentere nye data for dødelighet hvert år.

Den foreliggende analysen baserer seg på dødelighet i perioden 3. november 2001 (folke- og boligtellingstidspunktet) til 31. desember 2006. Oppfølgingstiden i årets rapportering er fem år. Tidligere års rapportering hadde 11 og 13 års oppfølgingstid. Dette medfører at den foreliggende analysen ser på yngre personer, hvilket igjen betyr at de absolutte dødelighetsratene blir lavere enn i tidligere års rapportering. Dette skal likevel ikke påvirke sammenlikningen av dødelighetsrater mellom land, men de relative ratene kan bli forhøyet pga at man har lavere teller og nevner.

Det er enkelte utfordringer knyttet til analyser av dødelighet etter fødeland. Selv med grovt inndelte grupper, er noen av gruppene for små til å oppnå sikre resultater. Videre er det en stor andel som utvandrer; om lag 2-13 pst. av innvandrerne utvandret i løpet av oppfølgingsperioden. Tilsvarende var det under 1 pst. av nordmenn som utvandret. Dersom det er forskjell i sykelighet for de som utvandrer og de som blir boende i Norge vil dette påvirke resultatene. Det er også store forskjeller i alderssammensetningen etter fødeland. Innvandrerne er yngre enn den etnisk norske befolkningen, noe som gjør analyseresultatene usikre. Med alle disse forbehold, må tallene tolkes med forsiktighet.

Status

Ingen innvandrergrupper hadde signifikant høyere dødelighet enn de etnisk norske. Dette gjaldt både for kvinner og menn. Dette er i samsvar med tidligere års rapporter.

Menn født i Norge, Øst-Europa, Pakistan og Afrika hadde signifikant høyere dødelighet enn menn født i Asia og Vest-Europa. Resultatene for kvinner var hovedsaklig som for menn. En forskjell som er verdt å merke seg er at østeuropeiske kvinner hadde lav dødelighet, men i foreliggende rapport er ikke denne forskjellen signifikant slik som tidligere års rapporter. Dette kan skyldes den korte oppfølgingstiden.

Det kan være flere årsaker til at de som er født i Norge er blant de med høyest dødelighet i våre analyser. En mulighet er at det er de friskeste og sterkeste innvandrerne som kommer til Norge. Denne antagelsen styrkes ved at innvandrergruppene har lavere dødelighet enn gjennomsnittet i landene de utvandrer fra.

En annen forklaring kan være relatert til skjevheter i datamaterialet. En stor andel av de som er født utenfor Norge forlater landet i løpet av oppfølgingsperioden, og forsvinner dermed fra analysen. Det foreligger ingen informasjon om helsestatus til de som utvandrer, men dersom disse utflytterne er sykere enn de som er igjen vil de gjenværende ha en lavere dødelighet enn de totalt sett ville hatt dersom alle hadde vært tilstede.

Dødelighet 2001-2006, etter fødeland, 25-64 år.

Politi, kriminalomsorg og rettsvesen

Mål

For å gjenspeile mangfoldet i befolkningen, skal en tilstrebe en økning i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i politi- og påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.

Indikatorer

• Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn innenfor politi- og påtalemyndigheten.

• Andel ansatte med innvandrerbakgrunn innenfor retts- og fengselsvesenet.

Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen har som oppgave å beskytte borgerne mot kriminalitet, og å sørge for alle borgeres rettssikkerhet. Det er svært viktig at disse instansene har kompetanse og ressurser til å håndheve lovverket mot rasisme og diskriminering, slik at de har tillit i hele befolkningen – noe som er en forutsetning for at lovbrudd blir rapportert og vitner melder seg. Offentlige tjenester må tilrettelegges og tilpasses til de ulike behov som finnes i befolkningen. Det er derfor viktig at mangfoldet i befolkningen også gjenspeiles i politietaten og kriminalomsorgen. På bakgrunn av ovennevnte vil Regjeringen fortsette arbeidet med å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til politietaten og kriminalomsorgen, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Justis- og politidepartementet, programkategori 06.30 Kriminalomsorg og programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

Status

I 2008 hadde 2,8 pst. av ansatte i politi- og påtalemyndigheten innvandrerbakgrunn, mot 2,6 pst. i 2007 (se tabell under) Dette utgjorde 437 personer, hvorav 183 var menn og 254 var kvinner. 157 av disse hadde bakgrunn fra Asia, 45 fra Afrika, mens 116 hadde bakgrunn fra Øst–Europa. Som det framgår av tabellen har det vært en jevn stigning siden 2005.

Ansatte i politi- og påtalemyndighetene med innvandringsbakgrunn ¹, pst. og absolutte tall

Fra 2007 til 2008 har andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i retts- og fengselsvesenet økt fra 2,1 pst. til 2,4 pst. Andelen i 2008 utgjorde 151 personer, hvorav 79 personer var menn og 72 var kvinner. 45 av disse hadde bakgrunn fra Asia, 16 fra Afrika, mens 32 hadde bakgrunn fra Øst-Europa. Som det framgår av tabellen har det også her vært en jevn stigning siden 2005. Tallene inkluderer norskfødte med innvandrerforeldre.

Ansatte i retts- og fengselsvesenet med innvandringsbakgrunn, pst. og absolutte tall

Rekruttering til politiyrket skjer gjennom Politihøgskolen (PHS). PHS har drevet aktivt og systematisk rekrutteringsarbeid rettet mot etniske minoriteter gjennom flere år. I 2008 var det en stor økning i antallet søkere med innvandrerbakgrunn. Det var 134 søkere i 2008 mot 105 søkere i 2007. 29 studenter ble i 2008 tilbudt studieplass, et tilsvarende antall som i 2007. I 2009 var det 88 søkere som oppga å ha minoritetsbakgrunn på første året i bachelorutdanningen. Overgangen til samordnet opptak gjør det vanskelig å sammenlikne årets tall med tidligere år, bl.a. pga. ulike metoder for registrering.

I 2008 ble det tatt opp om lag 250 studenter ved Fengselsskolen. 11 av disse hadde minoritetsbakgrunn, dvs. en prosentandel på omlag 4,4. I 2008 hadde kriminalomsorgen en målsetting om å oppnå en andel på 5 pst. ved opptak til fengselskolen, for 2009 er målet hevet til 10 pst.

Mål

En skal tilstrebe at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn øker.

Indikatorer

• Andel lekdommere med innvandrerbakgrunn

Status

Det vises til omtale under programkategori 06.20 Rettsvesen i Prop. 1 S (2009-2010) for Justis- og politidepartementet. I de nye lekdommerutvalgene som gjelder for perioden 1. mai 2008 til 1. januar 2013 har 3,7 pst. av lekdommerne innvandrerbakgrunn. Av disse har 1,8 pst. bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika. Dette tilsvarer en forbedring fra perioden 2004-2008 hvor de tilsvarende prosenttallene var hhv. 2,8 pst. og 1 pst.

Valg og bolig

Valg

Mål

Andelen personer med innvandrerbakgrunn og stemmerett som deltar ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg skal tilsvare valgoppslutningen samlet.

Indikatorer

• Prosentandel innvandrere som stemte ved siste lokalvalg, sammenholdt med valgoppslutningen totalt.

• Prosentandel innvandrere som stemte ved siste stortingsvalg, sammenholdt med valgoppslutningen totalt.

Regjeringens mål er at flest mulig deltar ved politiske valg. Dette gjelder alle stemmeberettigede, med og uten innvandrerbakgrunn. For at et representativt demokrati skal fungere etter hensikten, er det viktig at ikke valgoppslutningen blir for lav. Samtidig som borgerne ved å stemme øker sin innflytelse over egen hverdag, bidrar deltakelse ved valg til å ansvarliggjøre og bevisstgjøre borgerne.

Status

40 pst. av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn og 36 pst. av de utenlandske statsborgerne benyttet stemmeretten sin ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. Valgdeltakelsen i hele befolkningen var på 62 pst. Sammenliknet med befolkningen i alt lå innvandreres valgdeltakelse vel 25 prosentpoeng lavere.

Ved stortingsvalget i 2005 var det 53 pst. valgoppslutning blant norske borgere med innvandrerbakgrunn, mot 77,4 pst. i befolkningen totalt. Ved alle de tre siste stortingsvalgene (1997, 2001 og 2005) har valgdeltakelsen blant kvinner med innvandrerbakgrunn vært 4-5 prosentpoeng høyere enn blant menn med innvandrerbakgrunn. Dette kan delvis forklares med forskjeller i landbakgrunn. Se fjorårets Mål for inkludering for utfyllende rapportering for tidligere avholdte valg.

For innvandrerbefolkningen gjelder det generelt at valgdeltakelsen øker med botid og med alder.

Ved stortingsvalget i 2009 ble det satt i verk ulike informasjonstiltak for denne gruppen velgere. Tiltakene ble gjennomført av IMDi i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Tiltakene ble iverksatt for å gi målgruppen tilpasset valginformasjon om når, hvor og hvordan de kunne avgi stemme ved valget og å øke valgdeltakelsen.

Bolig

Mål

Innvandrere skal sikres botrygghet og forhindres fra utstøting i boligmarkedet.

Indikatorer

• Andel innvandrere som mottar statlig bostøtte.

• Andel bostedsløse med fødeland utenfor Europa og Nord- Amerika.

Regjeringens målsetning er at alle skal bo trygt og godt, noe som er en viktig forutsetning for inkludering og deltakelse i samfunnet. Gode og trygge boforhold legger til rette for gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, samtidig som det gir voksne et viktig fundament for aktiv deltagelse i samfunnsliv for øvrig. Derfor er regjeringen opptatt av at innvandrere sikres botrygghet og forhindres fra utstøting i boligmarkedet.

Status

Det foreligger ikke tall fra 2009 om antall innvandrere som mottar bostøtte. Det har vist seg å være ressurskrevende å identifisere antall innvandrere som mottar bostøtte, da innvandrere ikke utgjør en særskilt gruppe i Husbankens registreringssystem. Husbanken vil, i samarbeid med SSB, i 2010 få i oppgave å innhente tall for antall innvandrere som har mottatt bostøtte fra 2006-2009. Tallene vil foreligge i medio 2010. Rapportering for perioden 1999-2005 viste at det var relativt små årlige endringer i andelen innvandrere som mottok bostøtte. Videre tydet resultatene på at i de laveste inntektsgruppene har innvandrere større problemer med å dekke løpende boutgifter enn befolkningen generelt.

Kartleggingen av bostedsløse5 i 2008 viser at fire av fem bostedsløse er født i Norge, syv pst. i Afrika og fem pst. i Asia/Oseania. Videre viser kartleggingen at det er store forskjeller mellom kommuner og kommunegrupper. I Oslo er 18 pst. av de bostedsløse fra Afrika mens 8 pst. er født i Asia/Oseania. Tallene fra 2008 varierer lite fra tidligere kartlegginger.

Bostedsløse etter fødeland

Kartleggingen omfatter kun de som er i kontakt med hjelpeapparatet. Det vil derfor alltid være en del mørketall i kartlegginger av bostedsløse.

Husbanken arbeider med å utvikle flere indikatorer for målet om at innvandrere skal sikres botrygghet og forhindre utstøting fra boligmarkedet.

Det vises for øvrig til Prop. 1 S (2009–2010) for Kommunal- og regionaldepartementet, hovedmål 2.

Kultur og media

Mål

Økt deltakelse og økt andel aktive utøvere med innvandrerbakgrunn innenfor kultur- og mediesektoren.

Indikatorer

• Andel arbeidstakere med innvandrerbakgrunn innen kultur- og mediesektoren.

• Andel statlig oppnevnte styremedlemmer med innvandrerbakgrunn i teater- og orkesterinstitusjoner.

• Andel norske skjønnlitterære boktitler forfattet av personer med innvandrerbakgrunn innkjøpt av Norsk kulturråd.

Regjeringen vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- ogminoritetskulturer.

Det er et mål i kulturpolitikken å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi og sosiale skillelinjer. Det er viktig at de etablerte kulturorganisasjonene blir reelt flerkulturelle, både i kunstuttrykk og repertoarvalg, og ved å gi plass til kunstnere med innvandrerbakgrunn.

Gjennomføringen av markeringsåret for kulturelt mangfold i 2008 hadde som langsiktig mål å sikre at stimulering av kulturelt mangfold blir et markant og gjennomgående trekk ved norsk kulturpolitikk. Arbeidet som ble påbegynt i markeringsåret skal følges systematisk opp i årene framover.

Regjeringen vil stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier. Dette er nødvendig for at mediene skal kunne tilby troverdig informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i vårt samfunn. Norge er et flerkulturelt samfunn. Det er derfor viktig at minoritetenes behov blir ivaretatt av mediene.

Status

Arbeidstakere med innvandrerbakgrunn utgjør 6,1 pst. av alle arbeidstakere innen kultur- og mediesektoren. 2,9 pst. var kvinner og 3,3 pst. menn. Resultatene viser en økning fra 2007 hvor andelen arbeidstakere med innvandrerbakgrunn innen kultur- og mediesektoren var 5,8 pst.

Arbeidstakere etter innvandrerbakgrunn og kjønn, 4. kvartal 2008

Av 128 statlig oppnevnte styremedlemmer i teaterinstitusjonene og symfoniorkestrene har åtte styremedlemmer innvandrerbakgrunn. Dette utgjør en andel på 6,3 pst. Rapporteringen omfatter 17 scenekunstinstitusjoner (teater, opera, ballett) og syv orkesterselskaper med fast årlig tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet.

I 2008 omfattet innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur for voksne 220 titler, hvorav fire av titlene var skrevet av innvandrere (tre menn og en kvinne). Innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur for barn og unge omfattet 133 titler totalt, syv skrevet av innvandrere (fem menn og to kvinner). Innkjøpsordningen for sakprosa omfattet 46 titler totalt, fem skrevet av innvandrere (fire menn og en kvinne). Innkjøpsordningen for faglitteratur for barn og unge omfattet 25 titler totalt, to skrevet av innvandrere (en mann og en kvinne). (Kilde: Norsk Kulturråd).

Kultur- og mediebruk blant innvandrerbefolkningen

I forbindelse med den ordinære kultur- og mediebruksundersøkelsen i 2008, trakk SSB, på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet, et tilleggsutvalg blant innvandrerbefolkningen i Norge. Hensikten var bla. å skaffe et statistisk grunnlag for å sammenlikne innvandrerbefolkningens bruk av ulike kultur- og medietilbud med kultur- og medievanene til den norske befolkningen generelt. Tilleggsutvalget består av personer med innvandrerbakgrunn fra 9 til 59 år, som har minst tre års botid i Norge. Det ble forutsatt at de som deltok i undersøkelsen behersker det norske språket.

Nedenfor gjengis i korte trekk noen av undersøkelsens funn. Av plasshensyn er det kun tatt inn to overordnede tabeller her. For en fullstendig fremstilling vises det til SSBs endelige rapport, «Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn».

Andel som har brukt ulike massemedier en gjennomsnittsdag, etter landgruppe. Alder 9-59 år. 2008. Pst.

TV og internett er de massemediene som har høyest brukerandel en gjennomsnittsdag i alle gruppene. Aller mest tid brukes det på TV-titting, uavhengig av landbakgrunn. Gruppen med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Europa utenom EU/EØS (landgruppe 2) bruker i minst grad radio og trykte medier. Hjemme-PC blir benyttet i omtrent like stor grad i alle grupper, og det er ikke store avvik mellom de tre gruppene når det gjelder måten internett brukes på.

Bruken av massemedier øker generelt med utdanningsnivå og husholdningsinntekt både blant befolkningen i Norge og blant de med innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2. Det er likevel færre høyt utdannede blant sistnevnte gruppe som leser aviser, bøker og lytter til radio enn høyt utdannede i befolkningen i Norge.

Barn og unge med innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2 bruker mer tid på fjernsyn og internett enn samme aldersgrupper blant befolkningen generelt. Blant de eldste er det imidlertid lavest andel TV-seere hos dem med innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2.

Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 mnd, etter landgruppe. Alder 9-59 år. 2008. Pst.

Kino er det kulturtilbudet som har høyest antall brukere i alle landgrupper, og uavhengig av landbakgrunn er det krim og action som blir sett av flest. Gruppen med innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2 går i størst grad på tros- og livssynsmøter. De bruker også folkebibliotekene i størst grad, men det kan påpekes at det er betydelig låneaktivitet på biblioteket blant alle de tre gruppene. De med bakgrunn fra landgruppe 2 velger i større grad folke-/etnisk musikk enn befolkningen i Norge når de går på konserter. Denne gruppen går også mer på festivaler med folkemusikk enn andre, når de går på kulturfestival.

Kulturbruken ser ut til å være nokså likt fordelt aldersmessig i de ulike landgruppene. Både blant befolkningen i Norge og blant dem med innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2 er det gruppen barn og unge fra 9 til 15 år som har høyest andel kulturbrukere på flest områder. Blant befolkningen i Norge er det en klarere sammenheng mellom utdanning og kulturbruk enn blant dem med bakgrunn fra landgruppe 2. Lavt utdannede har et noenlunde likt kulturbruksmønster på tvers av landbakgrunn.

Undersøkelsen viser at det ikke i særlig grad blir pekt på mangel på kulturtilbud i noen av gruppene. Personer i gruppen med innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2 deltar mindre i egen kulturaktivitet enn personer innenfor de andre gruppene, både når det gjelder musikk og idrett. Andelen personer som aldri har benyttet de ulike kulturtilbudene er størst blant de med bakgrunn fra landgruppe 2.

Litt mindre enn halvparten av personene i SSBs utvalg oppga at de for det meste snakker norsk hjemme. Andelen som snakker mest norsk hjemme blant gruppen med bakgrunn fra landgruppe 2 er 40 pst., og andelen blant gruppen med bakgrunn fra landgruppe 1 er 55 pst. De aller fleste i begge grupper synes det er «ganske lett» eller «svært lett» å lese norske aviser, oppfatte nyheter på norsk radio og å snakke med nordmenn på gaten.

Staten som arbeidsgiver

Mål

Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i staten skal øke.

Indikatorer

• Andel personer med bakgrunn fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS (landgruppe 2) ansatt i statsadministrasjonen.

• Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i heleide statlige selskaper

Staten som arbeidsgiver har et særlig ansvar for å gå foran som et godt eksempel ved å øke andelen av de statsansatte som har innvandrerbakgrunn. Regjeringen ønsker å legge til rette for større mangfold, da mangfold er nødvendig for å løse oppgavene i et mer sammensatt samfunn med stadig større kompleksitet. Staten skal bidra til at statsforvaltningen tar i bruk all tilgjengelig kompetanse, inkludert den som personer med innvandrerbakgrunn representerer. Det er også viktig for statens legitimitet at forvaltningen så langt som mulig gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. For øvrig vises det til Prop. 1 S (2009–2010) kap. 1500 for Fornyings- og administrasjonsdepartementet og under resultatområde 4 i Prop. 1 S (2009–2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Status

Det er en klar økning i andel ansatte med bakgrunn fra landgruppe 2 i statsadministrasjonen. Statsadministrasjonen omfatter departementene og deres underliggende etater. Pr. 1. oktober 2008 var det i staten 3,2 pst. blant både menn og kvinner med bakgrunn fra landgruppe 2. Dette er en økning fra 1. oktober 2007 da andelen med bakgrunn fra landgruppe 2 var 2,7 pst. blant menn og 2,8 pst. blant kvinner (kilde: SSB).

Andel med bakgrunn fra landgruppe 2 i statsadministrasjonen (departementene og deres underliggende etater), pst.

Som i tidligere år var det også i 2008 store variasjoner mellom departementsområdene når det gjelder hvor stor andel av de ansatte som hadde bakgrunn fra landgruppe 2. Det gjøres oppmerksom om at SSB har justert tallene for 2007 i forbindelse med oppdatering av opplysningene i forhold til fjorårets rapportering.

Departementsområdene med høyest andel ansatte med bakgrunn fra landgruppe 2 2007 – 2008, pst.

Departementsområdene med lavest andel ansatte med bakgrunn fra landgruppe 2, 2007 – 2008, pst.

Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i heleide statlige selskaper økte fra 8,8 pst. i 4. kvartal 2007 til 9,2 pst. i 4. kvartal 2008. Som det fremgår av tabellen nedenfor har andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i de heleide selskapene økt med 1,7 pst. siden 2004.

Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn var i 4. kvartal 2008 høyest innen helseforetakene med 9,6 pst. 4,7 pst. av de ansatte innen helseforetakene hadde bakgrunn fra Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa. 2,9 pst. av de ansatte i helseforetakene var kvinner med overnevnte bakgrunn. SSBs statistikk viser at andelen ansatte med overnevnte bakgrunn i helseforetakene sank noe fra 2007 til 2008. Dette skyldes imidlertid endringer i statistikkgrunnlaget kombinert med manglende innberetning fra noen helseforetak for 2008. I de heleide statlige foretakene økte andelen med innvandrerbakgrunn fra 7,4 til 8 pst. fra 2007 til 2008. 5,9 pst. hadde i 2008 bakgrunn fra Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa.

Andel ansatte med innvandrerbakgrunn. Pst.

Andel ansatte med innvandrerbakgrunn i statlig forvaltning og i heleide statlige selskaper har økt over tid, men det er ulikheter blant departementene. Statsadministrasjonen har en lavere andel ansatte med innvandrerbakgrunn enn de heleide statlige selskapene.

Sysselsatte 16-74 år i statlig forvaltning og statlig eide foretak. I alt og personer med innvandrerbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre). 4. kvartal 2008.

9 Forskning og annen kunnskapsutvikling

Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse er definert som et av hovedinnsatsområdene for norsk forskning i regjeringens nye Forskningsmelding (St.meld. nr. 30, 2008-2009), Klima for forskning.

Departementets hovedmål er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk og innvandrings- og integreringspolitikk gir. Departementet skal også ivareta urbefolkningens rettigheter. For å kunne utføre departementets oppgaver på en god måte trengs det forskningsbasert kunnskap på departementets ansvarsområder. Forskningsvirksomheten som finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet har følgende hovedmål:

1. Å bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innenfor Arbeids- og inkluderingsdepartementets sektorområder.

2. Å sørge for at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning, her-under også kunnskap om måloppnåelse og effekter av iverksatte tiltak.

3. Det skal være kompetente forskningsmiljøer på alle områder som departementet har ansvaret for.

Det anvendes flere virkemidler for kunnskapsinnhenting. Forskningsbasert kunnskap og kompetanse innhentes bl.a. gjennom støtte til langsiktig forskning i regi av Norges forskningsråd, gjennom oppdragsforskning bestilt av departementet eller underliggende etater, samt gjennom forskning og kunnskapsinnhenting i regi av Statens institutt for arbeidsmiljøforskning (STAMI), som er et forvaltningsorgan underlagt departementet.

9.1 Forskning i regi av Norges forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd skal styrke den brede sektorforskningen og den langsiktige byggingen av forskningsmiljøer med kompetanse på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområder. Under kap. 601, post 50 Norges forskningsråd foreslås bevilget 123,454 mill. kroner.

Bevilgningen går til finansiering av forskningsprogrammer. De ulike forskningsprogrammene og andre satsinger er nærmere omtalt under kap. 601, post 50.

I tillegg finansierer AID forskningsbaserte evalueringer som gjennomføres i regi av Norges forskningsråd. I St.prp. nr. 46 (2004-2005) ble det lagt fram forslag til en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget ved behandlingen 31. mai 2005. Som et ledd i en samlet FoU-satsning, ble det i St.prp. nr. 46 (2004-2005) forutsatt at det parallelt med reformen skal gjennomføres: «Et helhetlig evalueringsopplegg som ikke bare undersøker effekter, men som også fotfølger reformen underveis, og som makter å løfte fram eksempler på vellykkede lokale løsninger». Arbeids- og inkluderingsdepartementet startet i 2006, i samarbeid med Norges forskningsråd, en evaluering av NAV-reformen. Det grunnleggende formål med evalueringen er å gi svar på om reformen når de overordnede målene; bedre arbeidsretting, bedre brukerretting og en mer effektiv forvaltning. Evalueringen omfatter både en forskningsbasert evaluering av resultater/effekter i forhold til målene og en prosessevaluering for bl.a. å dokumentere hvordan reformen er blitt gjennomført. Evalueringen vil følge reformen i hele gjennomføringsperioden (2006-2009) og videre fram til reformen har satt seg. Evalueringen finansieres over kap. 604 post 21.

9.2 Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

Ansvaret for bestilling og oppfølging av FoU-oppdrag er innenfor deler av departementets ansvarsområder lagt til Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Den kunnskapen departementet selv innhenter som grunnlag for politikkutvikling, jf. omtale under kap. 601 post 21 om FoU-anskaffelser, omhandler innhenting av kunnskap gjennom enkeltoppdrag og rammeavtaler for å understøtte departementets oppgaveløsning. Statistikkproduksjon, evalueringer og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder er viktige kunnskapsfunksjoner som departementet finansierer over denne posten.

Departementet finansierer en forskerstilling på NOVA på feltet eldre innvandrere og støtter et faglig utviklingsprosjekt for arbeidsrett ved Instituttet for privat rett ved Universitet i Oslo, jf. omtale under kap. 648, post 70.

9.3 Forskning i regi av underliggende etater

STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Virksomheten omfatter forskning, utredning, service, utdanning og formidling. Det overordnede målet et å skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. For nærmere omtale vises til kap. 0643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.

10 Seniorpolitikk

Regjeringen har en visjon om et mer inkluderende samfunn og arbeidsliv, der ingen skal måtte gå lenge arbeidsledige, og der alle som har helse til det, skal kunne delta aktivt i arbeid og samfunn. Ingen skal diskrimineres, verken på grunn av alder eller annet.

Regjeringen vil arbeide for en seniorpolitikk som fører til at eldre blir oppfattet som en ressurs for arbeidslivet og samfunnet. Målet er å få flere til å stå lenger i arbeid og dermed øke den reelle pensjoneringsalderen, som har vært relativt stabil de siste årene.

For å nå målet er det viktig både å hindre utstøting og å motivere seniorene til å stå lenger i arbeid. Arbeidsgiverne både i privat og offentlig sektor har et hovedansvar for å beholde og rekruttere seniorer. Lav vekst i arbeidsstyrken kan gi mangel på arbeidskraft i årene framover. I et slikt perspektiv er det god langsiktig strategi for lønnsomhet i bedriftene å satse på eldre arbeidstakere som ofte er mer stabile enn yngre.

Samfunnet trenger arbeidskraften til seniorene for å sikre økonomisk vekst og øke velferden. OECD peker på at den lave andelen seniorer i arbeidsstyrken i mange land er en viktig brems for den økonomiske veksten både gjennom lavere arbeidstilbud og høyere pensjonsutgifter. De nærmeste årene kommer andelen personer i befolkningen som er i aldersgruppen 55–66 år til å vokse kraftig. Det er viktig for velferdsutviklingen å legge til rette for at så mange som mulig av disse kan stå lenger i arbeid.

Det er ingen entydig aldersgrense som er slik at når den blir passert, så blir personen allment oppfattet som senior. Oppfatningen av seniorer i arbeidslivet varierer med yrke, men minst like mye med individuelle kjennetegn.

Arbeidslivet endrer seg raskt bl.a. som følge av teknologisk utvikling og markedsmessige forhold. Utstøting fra arbeidslivet kan være en konsekvens av utdatert kompetanse. Regjeringen anser derfor livslang læring som viktig for at flere kan stå lenger i arbeid.

Å inkludere flere eldre arbeidstakere er også nødvendig for den enkeltes velferd og mulighet for livsutfoldelse. Deltakelse i arbeidslivet er den beste måten å sikre inntekt og motvirke fattigdom på. Arbeid er også en sosial arena og en viktig arena for læring. Et godt utbygd velferdssystem skal gi en rimelig inntektssikring ved frafall på grunn av sykdom, slik at en unngår fattigdom.

Regjeringen vil følge en bred strategi for å fremme høy yrkesaktivitet blant seniorene. Regjeringen legger vekt på et bærekraftig pensjonssystem som et sentralt grunnlag for seniorpolitikken. Samtidig er seniorarbeidet på arbeidsplassene, spredning av kunnskap om seniorene som viktig arbeidskraftsressurs, livslang læring og innsats bl.a. gjennom arbeidsmiljøpolitikken for å motvirke diskriminering og utstøting fra arbeidslivet nødvendig for å få gode resultater i seniorpolitikken.

Regjeringen legger opp til en helhetlig og aktiv seniorpolitikk. En slik politikk berører mange sider av den enkeltes liv og virksomhet og ulike områder som for eksempel arbeidsliv, helse og omsorg, bolig, samferdsel, familiepolitikk og kultur. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har et overordnet koordineringsansvar for seniorpolitikk der de øvrige fagdepartementene har ansvar for sine områder. For nærmere omtale vises det til de ulike departementenes budsjettproposisjoner.

Regjeringen har gjennom mange år bevilget midler til drift og forskning ved Statens seniorråd og Senter for seniorpolitikk. Disse institusjonene ivaretar rettighetene og interessene til seniorene. Det vises til omtale under kap. 601, post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. og kap. 605, post 01 Driftsutgifter.

Politikk, strategier og tiltak skal i hovedsak omfatte alle innbyggere på lik linje. Likevel er det hensiktsmessig med en tilpasning til den enkeltes og gruppers særskilte situasjon, behov og forutsetninger i ulike livsfaser. Her gis en kort sammenfatning av en del sentrale elementer i regjeringens seniorpolitikk og seniorpolitiske tiltak på ulike områder i budsjettet. Det vises til St. meld. nr. 6 (2006-2007) Om seniorpolitikk for en fyllestgjørende gjennomgang av seniorpolitikken.

10.1 Arbeidsliv og pensjoner

Regjeringen har som mål at flest mulig seniorer skal kunne fortsette i inntektsgivende arbeid så lenge de ønsker og har helse til det. Alderspensjonen skal gi god økonomisk trygghet for alle – både i form av en god grunnsikring uavhengig av tidligere yrkesaktivitet og inntekt, og en standardsikring som står i et visst forhold til tidligere yrkesaktivitet og arbeidsinntekt.

I samarbeidsavtalen mellom regjeringen og partene om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), er delmål 3 å øke forventet pensjoneringsalder for personer over 50 år med minst ½ år. Dette målet er nådd. Statistisk forventet pensjoneringsalder for yrkesaktive 50 åringer er økt fra 63 ½ år i 2001 til 64 år i 2008. Det har vært en positiv utvikling siden 1998, da den forventede pensjoneringsalderen for 50-åringer nådde et bunnivå på ca. 62 ½ år. Økningen har vært større blant menn enn blant kvinner. Det vises til ytterligere omtale under resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Pensjonsreformen er basert på et omfattende utredningsarbeid og på brede forlik i Stortinget. Reformen gjennomføres i forståelse med partene i arbeidslivet. Den kombinerer hensyn til økonomisk trygghet i alderdommen, generasjonsbalanse og bærekraft i pensjonssystemet på lang sikt, og legger til rette for en fleksibel og individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjonering. Fra 2011 kan folketrygdens alderspensjon tas ut fra fylte 62 år og fritt kombineres med arbeidsinntekt. Forslag til tilpasning og reformer i uførepensjonsordningen planlegges lagt fram for Stortinget i 2010.

Regjeringen er opptatt av at ingen skal diskrimineres i arbeidslivet på grunn av alder. De nye opptjeningsprinsippene i alderspensjonen som gir adgang til pensjonsopptjening til fylte 75 år, har aktualisert spørsmålet om å heve 70-årsgrensen for stillingsvern i arbeidsmiljøloven. Regjeringen har etter råd fra de fleste organisasjonene i arbeidslivet ikke funnet nå å foreslå endringer i arbeidsmiljølovens 70-årsgrense for stillingsvern, jf. Ot.prp. nr. 54 (2008-2009).

10.2 Tilgjengelige boliger

Husbanken forvalter tilskuddsordninger som har som formål å gjøre boliger mer tilgjengelige. Tilskuddene er ikke rettet spesielt mot eldre, men eldre kan være blant de gruppene som har de ulike behovene som virkemidlene er rettet mot. Boligtilskudd til tilpasning av boligen formidles av kommunene, og skal bidra til å gjøre boligen bedre egnet til å ivareta behovene til personer med nedsatt funksjonsevne. Mangel på heis hindrer mange personers mobilitet og aktive deltagelse, og kan bidra til økte behov for hjelp eller institusjonsplass. I Husbanken er det derfor fra 2008 øremerket bevilgning til å prosjektere og investere i heis i eksisterende boligbygg.

Ny bostøtteordning er innført fra 1. juli 2009. Den åpner for at ytterligere 50 000 husstander kan motta bostøtte i tillegg til dagens om lag 100 000 mottakere.

10.3 Samferdsel og transport

Transport for funksjonshemmede (TT-ordningen) er tiltenkt å dekke behovet for transport for personer som ikke kan reise med ordinær kollektivtransport. Flertallet av TT-brukerne er seniorer. Fra 2009 er det igangsatt et prøveprosjekt med samordning av bestillingstransport og TT gjennom en bevilgning på 10 mill. kroner. Midlene har gått til oppstart av prøveprosjekt i flere fylker. Det foretas en utbygging av bestillingstransporten, samtidig som det gjøres tilpasninger i regelverket for TT-tjenesten. Dermed kan en del avdagens TT-reiser bli gjennomført via ordinær kollektivtransport, herunder bestillingsruter og serviceruter som er åpne for alle.

Det er et hovedmål at transportsystemet skal være universelt utformet, slik at alle har lik rett og mulighet til å bevege seg rundt. I Nasjonal transportplan 2010-2019 varslet derfor Regjeringen at den vil øke ressursbruken betydelig for å legge til rette for universell utforming. Universell utforming innebærer tilgjengelighet i hele transportsystemet, og medfører behov for tiltak både på transportmidler og infrastruktur.

Fra 1. juli 2009 ble aldersgrensen for kjøreseddel hevet fra 70 til 75 år. Kjøreseddel gir rett til å ha yrke som sjåfør i yrkesmessig persontransport med buss og drosje. Lovendringen gir mulighet for flere seniorer å være yrkesaktiv som buss- eller drosjesjåfør etter fylte 70 år.

10.4 Tilrettelagte kulturaktiviteter

Kultur er grunnlag for menneskelig utvikling og virker positivt på trivsel og helse. Attraktive møteplasser og tilrettelegging for kulturaktiviteter og sosial omgang er viktig for å hindre isolasjon og forebygge og utsette mer omfattende pleie- og omsorgsbehov.

Kultur- og kirkedepartementet innførte fra 2007 «Den kulturelle spaserstokken», etter inspirasjon fra «Den kulturelle skolesekken», og etter forslag fra Statens seniorråd. Erfaringene så langt viser at selv forholdsvis beskjedne midler har stimulert til kreativitet, engasjement, bredde og tverrfaglige tiltak. Det er foreslått avsatt midler til formålet for 2010. Det vises til omtale under Kultur- og kirkedepartementets budsjettproposisjon.

10.5 Helse og omsorg

Eldre over 80 år er den største brukergruppen av omsorgstjenester i Norge. For å møte framtidens omsorgsutfordringer, bl.a. på bakgrunn av den eldre del av befolkningen vil øke i årene framover, har Regjeringen lagt fram Omsorgsplan 2015 og Samhandlingsreformen.

Omsorgsplan 2015

Omsorgsplanen løfter fram fire hovedsaker:

• 10 000 årsverk

• 12 000 nye omsorgsplasser

• Demensplan 2015

• Kompetanseløfte 2015

Omsorgsplan 2015 dekker hele livsløpet og er en satsing for alle brukere av omsorgstjenesten, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Fortsatt er om lag 2/3 av omsorgstjenestens 260 000 brukere eldre over 67 år. Eldre er derfor en viktig målgruppe for tiltakene i Omsorgsplan 2015.

Omsorgsplan 2015 har bidratt til å sette framtidas omsorgsutfordringer på dagsorden i kommunene og kommunesektoren har prioritert å styrke kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenestene de siste årene. Ut fra Statistisk sentralbyrås statistikk vurderer departementet at målsettingen om 10 000 nye årsverk innen 2009 er realisert i 2008.

I 2008 og 2009 er det bevilget midler til i alt 3500 nye omsorgsplasser (sykehjem og omsorgsboliger). For å møte behovet i kommunene foreslås det å gi tilsagn til ytterligere 2 500 enheter i 2010 Søknadsinngangen i Husbanken vil bli fulgt nøye og regjeringen vil løpende gjøre en vurdering av rammen som er gitt for ordningen og innfasingen av denne. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i kommunehelsetjenesteloven om rett til verdig tjenestetilbud, og forslag om ny forskrift hjemlet i kommunehelseloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg (verdighetsgaranti).

Samhandlingsreform

Samfunnet står overfor store endringer knyttet til en økende aldrende befolkning, utvikling i befolkningens helsetilstand og manglende helhetlig og systematisk oppfølging av brukere. For å møte disse utfordringene og sikre en større innsats for å forebygge og begrense sykdom, har regjeringen lagt fram St.meld. nr. 47(2008- 209) «Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid». Reformen søker å sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester og på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Samhandlingsreformen skal bidra til å gi pasientene et bedre og mer helhetlig helse- og omsorgstilbud.

Regjeringen fremmer fem hovedgrep for å møte dagens og framtidas utfordringer:

• Styrke pasientrollen

• Ny framtidig kommunerolle slik at de i større grad enn i dag kan fylle ambisjonene om forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpene

• Etablere økonomiske insentiver som understøtter den ønskede oppgaveløsning og som gir grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger

• Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at de i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse

• Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer

Hovedgrepene suppleres også med forslag om tiltak knyttet til utvikling av IKT- systemer, utvikling av forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk og samarbeid mellom helsemyndighetene og andre sektorer. Meldingen og Stortingets behandling av denne vil gi grunnlaget for den konkrete innretningen av tiltak på de ulike utviklingsområdene

Med utgangspunkt i dagens og framtidas utfordringer legger samhandlingsreformen til grunn at den forventede behovsveksten i helse- og omsorgstjenesten i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene må rustes opp og gis insitamenter til å bidra til å forhindre sykdomsutvikling, begrense innleggelser i sykehus, og øke den enkeltes mestringsevne. Regjeringen foreslår en styrking av midler til samhandling i 2010. Dette skal bl.a. bidra til å styrke det forebyggende helsearbeidet i kommunene og øke forskningsinnsatsen.

Eldre med innvandrerbakgrunn

Ansatte i helse- og omsorgstjenestene har i økende grad bakgrunn fra andre land. Dette mangfoldet kan fungere som en ressurs, men det fordrer en aktiv personalpolitikk og kompetanseutvikling. Framover kan en forvente at et økende antall brukere av pleie- og omsorgstjenester med innvandrerbakgrunn må få dekket sine behov og få bedre tilpassete tjenester enn i dag. Dette gir utfordringer i forhold til språk, religion og kultur. Kommunikasjonsproblemer kan også bidra til å svekke helse og mestring, f.eks. ved demens.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fra 2005-2009 finansiert en forskerstilling på NOVA for å styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget på området eldre innvandrere og omsorgstjenester. NOVA skal i 2009 bl.a. utarbeide en sluttrapport som oppsummerer erfaringer og kunnskap fra de fire årene NOVA har mottatt midler til satsingen på eldre innvandrere og omsorgstjenester.

Kunnskapsdepartementet har opprettet et permanent utdanningstilbud for tolker fra høsten 2007. Formålet er å øke utdanningen av tolker til helsevesen, rettsvesen og andre offentlige tjenester slik at borgere med annen språklig bakgrunn sikres rettighetene de har krav på.

11 Likestillingsomtale

Likestilling internt i AID

Likestillingslova pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder.

Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet.

Organisering

Den enkelte avdeling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for å ta hånd om kjønnsperspektivet på sine respektive fagområder, og internt i egen avdeling. For interne fellesfunksjoner som kompetanseutvikling, rekruttering og saksbehandlingsrutiner har administrasjons- og utviklingsavdelingen et særskilt ansvar i forhold til pådriver- og koordineringsansvar.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er også representert med to personer i en tverrdepartemental embetsmannsgruppe i regi av Barne- og likestillingsdepartementet, som jobber for og med likestilling.

Statistiske data

Kvinneandelen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet er på 64,6 pst. pr. 1. august.

Tre av elleve personer i departementets administrative toppledergruppe (departementsråder og ekspedisjonssjefer) er kvinner. Blant avdelingsdirektørene er andelen kvinner 55,3 pst. I saksbehandlergruppen er kvinneandelen høy: blant seniorrådgivere 63,7 pst., 72,1 pst blant rådgivere og 73,5 pst. blant førstekonsulenter. Samlet sett ligger gjennomsnittslønn for menn 5,5 lønnstrinn høyere enn for kvinner.6 Hovedforklaringen på dette er den høye andelen kvinner i lavest lønnede stillinger dvs. førstekonsulenter/konsulenter. I tillegg er noe av forklaringen også lønnforskjeller på rådgiver- og seniorrådgivernivå.

Når det gjelder overtid viser statistikken for 2008 at kvinner i Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber ca. halvparten (55 pst.) av den overtiden menn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjør.

Når det gjelder fordelingen av større prosjekter, er prosjektlederansvaret tilnærmet likt fordelt mellom kjønnene.

Likestillingstiltak i AID

Det er et uttalt mål for Arbeids- og inkluderingsdepartementet å bedre den interne kjønnsbalansen. Dette ivaretas bl.a. gjennom rekrutteringsprosessen ved ledige stillinger. Det ses på kjønnsbalanse både i den enkelte avdeling, og for hele departementet. Samlet sett har Arbeids- og inkluderingsdepartementet en kjønnssammensetning hvor kvinner er overrepresentert, og en gjennomgang av eksternt kunngjorte stillinger for 2008 viser at kun 33 pst. av den totale søkermassen var menn. Departementet forsøker derfor så langt det lar seg gjøre, å bedre på dette uten at det kommer i konflikt med kvalifikasjonsprinsippet ved nytilsettinger

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker å bedre kompetansen på å integrere kjønnsperspektivet i virksomhetens arbeid, og har derfor rådgivende personale tilgjengelig for fagavdelingene og ledelsen spesielt med tanke på rekruttering, og også i forhold til lønnsvurderinger. I forkant av lokale lønnsforhandlinger blir avdelingsledelsene oppfordret til å gjøre en konkret vurdering av eventuelle lønnsforskjeller som ikke kan forklares med kompetanse, dyktighet og erfaring. Lønnsforskjeller som ikke kan forklares med annet enn kjønn søkes justert ved første anledning.

12 Miljøprofil – sektorovergripende tiltak

Arbeidsmiljø og sikkerhetsområdet – miljøprofil

Innledning

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetenes innsats har en positiv og forebyggende effekt på det ytre miljø. Vern av arbeidstakere mot eksponering for helsefarlige kjemikalier, som er et av fokusområdene for arbeidsmiljømyndighetene, bidrar generelt til større kunnskap om og bevissthet knyttet til bruk, oppbevaring og destruksjon av kjemikalier. Substitusjonsprinsippet bidrar til at helsefarlige kjemikalier skiftes ut med mindre farlige produkter. Fokus på støy som en helseskadelig faktor i arbeidslivet, bidrar til at det generelle støynivået i og omkring bedrifter reduseres, samtidig som det utvikles teknologi og materialer som bidrar til en generell støyreduksjon. Generelt vil arbeidsmiljømyndighetenes aktivitet med å utvikle en robust sikkerhetskultur, hvor det legges vekt på en systematisk oppfølging av helse, miljø og sikkerhet, bidra til at virksomheter blir bedre rustet til å ivareta sine miljøutfordringer. Forsknings- og utviklingsarbeid med utspring i arbeidslivet, enten det dreier seg om kjemikalier, støy eller andre områder vil kunne ha overføringsverdi til miljøarbeid.

Det må imidlertid erkjennes at det kan oppstå motstridende interesser i forholdet mellom beskyttelse av arbeidstakere og ytre miljø. Særlig har man sett dette i enkelte sammenhenger hvor målrettede miljøtiltak har ført til en økt risiko for eksponering blant arbeidstakere. På samme måte kan tiltak for vern av arbeidstakere føre til økte utslipp til miljøet. Kjennskap til at det foreligger slike muligheter for motstridende sektorinteresser gjør at en effektiv forvaltning forutsetter en god koordinering, hvor både helsemessige og miljømessige data innarbeides i risikovurderinger og tiltak.

Innenfor petroleumsvirksomheten har Petroleumstilsynet gjennom sin rolle som sikkerhetsmyndighet en funksjon som bl.a. retter seg direkte mot ivaretakelse av det ytre miljø. Petroleumstilsynet stiller gjennom sitt regelverk krav til robust design, herunder krav til barrierer mot forurensning og andre uønskede hendelser, sikker drift og beredskap mot forurensing ved utslipp. Petroleumstilsynet arbeider med å utrede risikoer som introduseres ved CCS og lukke kunnskapshull på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet slik at CCS kan gjennomføres på en forsvarlig måte.

Petroleumstilsynets regelverk og krav er preget av at det ivaretar ulike hensyn slik som liv, helse og materielle verdier, men det er i like stor grad utviklet av hensyn til å forebygge skader på ytre miljø. Dette gjør at Petroleumstilsynet på myndighetssiden er sentrale i arbeidet for å beskytte det ytre miljøet mot forurensning fra petroleumsvirksomhet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets miljøarbeid vil primært berøre følgende resultatområder:

• Rent hav og vann og et giftfritt miljø

• Et stabilt klima og ren luft, herunder området reduksjon av støy

Miljøutfordringer i petroleumsvirksomheten

Omtalen av miljøutfordringene er avgrenset til:

• Forebygging av forurensing ved å hindre akutte utslipp til sjø og luft, og å redusere regulære utslipp til sjø og luft

• Ulykkesbekjempelse ved kilden

Aktørbildet på norsk sokkel, med bl.a. mange små aktører med begrenset kapasitet, kunnskap og erfaring med norsk regelverk samt StatoilHydro som en dominerende aktør, utfordrer strategiene for oppfølging av virksomheten. Samtidig er aktiviteten i ferd med å flytte seg inn i miljøsårbare områder der prioritering av forebyggende miljøsikkerhet bør bedres.

De tillatte, regulære utslippene fra prosesser i olje-/gassindustrien omfatter kategorier som olje, produsert vann, kjemikalier, samt andre organiske forbindelser. Utslipp til luft; CO₂, NO_x, nmVOC, CH₄ og SO₂, skjer i forbindelse med energiproduksjon, fakling og brønntesting etc.

Uforutsette hendelser som skyldes design/utforming eller drift/operasjon kan medføre akutte/utilsiktede utslipp i de samme kategoriene. Av akutte utslipp er det de store utslippene av olje og gass i forbindelse med en ukontrollert utblåsing, rørledningsbrudd eller ved kollisjon med tankfartøy som innebærer størst fare for miljøet.

Akutte utslipp

I 2008 var det 173 hendelser som førte til akutte oljeutslipp, hvorav 164 var mindre enn en kubikkmeter. Totalt volum olje fra akutte utslipp var 195 m³. De siste seks årene har antall akutte oljeutslipp ligget på tilnærmet samme nivå. Totalvolumet i 2007 var betydelig høyere enn 2008 på grunn av utslippet på 4400 m³ stabilisert råolje fra Statfjord A ifm. lasting.

Antall akutte kjemikalieutslipp har ikke endret seg vesentlig fra 2007 til 2008 hvor 132 hendelser førte til akutte utslipp av kjemikalier. Den samlede mengden av kjemikalier er 366 m³ i 2008. I 2007 hadde man et betydelig høyere volum grunnet lekkasje (ca. 5000 m³) av oljeholdig kaks på Visundfeltet.

Utilsiktet utslipp av CO₂ har ligget på et stabilt nivå de siste årene, men med en økning i 2007 pga innkjøringsproblemer ved Melkøya.

Regulære utslipp

Kjemikaliebruk er nødvendig for å sikre en forsvarlig operasjon i petroleumsvirksomheten, men representerer samtidig en utfordring både med hensyn til det ytre miljø og til helse og arbeidsmiljø.

Fra 2007 til 2008 er utslipp av kjemikalier i svart kategori tilnærmet stabilt på knapt 2 tonn. Utslipp av kjemikalier i rød kategori er redusert med nær 40 pst. i samme periode til 15 tonn. Foruten disse kjemikaliene som er regulert av «miljøregelverket» er det fortsatt et stort antall ulike kjemikalier i bruk innen petroleumsvirksomheten. Mulige motstridende interesser i forhold til sikkerhet og beskyttelse av arbeidstaker og ytre miljø, fordrer en god koordinering hvor både helse-, sikkerhets- og miljøaspekter integreres i risikovurdering og tiltak. Nye renseteknologier for produsert vann har ført til, og vil føre til ytterligere reduksjon av oljeutslipp i forbindelse med produsert vann. Driftsstans ved et slikt anlegg vil medføre økt risiko for akutte utslipp av urenset, produsert vann.

Mål for arbeidet med disse utfordringene

Petroleumstilsynet skal bidra til å forebygge forurensing til sjø og til luft fra petroleumsvirksomheten ved å underbygge nasjonale miljømål og klimapolitikken.

Rapport om oppnådde resultater i 2008

Følgende aktiviteter har vært prioritert i 2008:

• Mobilisering av petroleumsnæringen med hensyn til utfordringene knyttet til brønnintegritet og forankringsproblemer

• Gjennomføring av et kjemikalieprosjekt med bl.a. kartlegging og kunnskapsformidling om eksponering og risiko

• Samarbeid med øvrige miljøforvaltningsetater for å overvåke utviklingen

• Videreføring av faglig samarbeid med UiS, IRIS, SFT og OD med tanke på en samordnet utvikling av en helhetlig modell for styring av miljørisiko i petroleumsvirksomheten

• Iverksatt tiltak etter gjennomføring av ca 20 tilsynsaktiviteter hvor en har avdekket at aktørene enda ikke har tatt inn over seg viktigheten av å prioritere forebygging av utslipp.

• Iverksatt tiltak etter gransking av hendelser med akutt oljeutslipp til sjø.

Aktuelle tiltak på kort og lang sikt for å løse og forebygge miljøproblemer og hvordan foreslåtte tiltak i 2010 vil kunne bidra til dette

Nedenfor angis de mest sentrale tiltakene i Petroleumstilsynets arbeid for å løse og forebygge miljøproblemer:

• Videreutvikling og forvaltning av HMS-regelverket slik at krav til teknologi, operasjoner og virksomhetsstyring i petroleumssektoren underbygger nasjonale og regionale miljømål og klimapolitikk

• Ha oversikt over, og følge opp at beslutningsprosessene i petroleumsnæringen integrerer hensynet til energiledelse i øvrige sikkerhets- og styringshensyn, samt styrke anvendelse av beste tilgjengelige teknologi og beste operasjonspraksis

• Videreutvikle modell og metode for vurdering av risikonivå, og kartlegge risikobildet (RNNP) i forhold til ytre miljø, for så videre å kunne benytte dette i regelverksarbeid og tilsyn

• Aktivt samarbeid med øvrige miljøforvaltningsetater i forbindelse med utvikling og oppfølging av helhetlige forvaltningsplaner for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.

• Utrede risikoer som introduseres ved CCS og lukke kunnskapshull på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet slik at CCS kan gjennomføres på en forsvarlig måte

13 Samfunnssikkerhet og beredskap

Det enkelte fagdepartement har ansvaret for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i innenfor sitt ansvarsområde, herunder oppfølgingen av St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt militært samarbeid. Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal bidra til å redusere alvorlige trusler og risiko og dermed redusere samfunnets sårbarhet. Hovedutfordringen er å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier i forbindelse med større ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser i fred, krise og krig.

Departementet arbeider gjennom risiko- og sårbarhetsanalsyer, øvelser, og erfaringer fra disse kontinuerlig med å forbedre sine krisehåndteringssystemer. Vi tar sikte på å bruke krisehåndteringserfaringene fra petroleumsområdet til å overføre beredskapserfaringer til egne områder med mindre krisehåndteringserfaring. Videre ønsker vi å bedre koordineringen mellom departementene mht. håndtering av grenseflatene mellom departementenes ansvarsområder i ulike faser av en krisesituasjon, herunder kommunikasjons- og mediehåndteringen. Vi vil derfor gjennomgå samarbeidsrelasjonene til øvrige departementer innenfor disse områdene bl.a. for å avklare i hvilke situasjoner det kan være hensiktsmessig å bruke Regjeringens kriseråd i dette arbeidet.

Petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet skal følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse, miljø, sikkerhet og beredskap, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet. Lovgivningen på beredskapsområdet tar utgangspunkt i at fare- og ulykkesituasjoner skal unngås ut fra hensynet til personell, miljø og økonomiske verdier. I tillegg er det krav om å iverksette tiltak for å forebygge og begrense skadevirkningene av en fare- og ulykkessituasjon. Operatør skal gjennomføre beredskapsanalyser og nødvendige tiltak, både i forhold til den risiko som virksomheten selv genererer og i forhold til ytre risikofaktorer som terror og sabotasje. Petroleumstilsynet skal ha en beredskap som sikrer effektiv oppfølging av eget ansvarsområde under krisesituasjoner. Dette omfatter formidling av situasjonsrapporter- og analyser samt tilretteleggelse av informasjon for AID. For nærmere omtale av petroleumsvirksomheten, vises til resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet samt programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet, kap. 642 Petroleumstilsynet.

Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsetaten forvalter ordninger av stor samfunnsmessig betydning. Sikring av pensjons- og stønadsutbetalinger er en hovedutfordring. Etaten er derfor avhengig av en høy grad av sikkerhet og kompetansedeling mellom personellet i og rundt sine IT-systemer for å levere rett ytelse til rett tid. Beredskapsbestemmelsene i lov av 16. juni 2006 om arbeids- og velferdsforvaltningen stiller klare krav til etaten for å sikre at driften kan fortsette mest mulig normalt under en krise. Arbeids- og velferdsetaten er gitt ansvar for at beredskapsplaner er utarbeidet, øves og vedlikeholdes for å sikre

• utbetaling av samfunnskritiske ytelser

• driftssikkerheten knyttet til de sentrale IT-systemene

• at sikkerhets- og beredskapspersonell øves og læres opp

• at leverandører av varer og tjenester er leveringsdyktige og at informasjonssikkerheten er tilfredsstillende iht. kravene i personopplysningsloven

På bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalyser arbeides det fortløpende med løsninger for bedre sikring av data med henblikk på reduksjon av sårbarhet og å unngå større utbetalingsforsinkelser.

Utlendingsfeltet

Utlendingsdirektoratet utfører samfunnskritiske oppgaver når det gjelder innkvartering av asylsøkere, utbetaling av midler til livsopphold til asylsøkere og drift av IT-systemer. Direktoratet har utarbeidet beredskapsplaner for å sikre at oppgavene kan håndteres i krisesituasjoner, basert på tidligere øvelser og erfaringer. Direktoratet har i tillegg utarbeidet egne beredskapsplaner til bruk ved ev. masseankomster av asylsøkere. Slike ankomster krever særlig oppmerksomhet omkring utvelgelse, mottak og helsesituasjon, i tillegg til en rask og effektiv registrering. Det er også utarbeidet egne planer for håndteringen av utlendingsforvaltningens felles datasystem. Systemet må være sikkert og tilgjengelig da det er et viktig verktøy for alle deler av forvaltningen, inkl. politi og utenrikstjenesten.

Integreringsfeltet

Beredskapen på dette området er i høy grad rettet mot informasjonsutveksling mellom ulike innvandrerorganisasjoner og myndighetene. Det ordinære linjeansvaret vil normalt være tilstrekkelig til å håndtere situasjoner som kan oppstå. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har i samarbeid med andre relevante aktører det operative ansvaret for krisesituasjoner hvor hele eller deler av innvandrerbefolkningen er berørt på ulike måter. Dette planverket er bl.a. bygd på erfaringene fra håndteringen av situasjonen rundt karikaturtegningene.

14 Standardiserte nøkkeltall for nettobudsjetterte virksomheter – STAMI

Finansdepartementet har i samråd med berørte departementer etablert nye prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomhetenes kontantbeholdning pr. 31. desember med virkning for statsregnskapet for 2009. Det er i tilknyting til budsjettproposisjonen for 2010 utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall for STAMI:

Tabell 1. Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetenes brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene

Tabell 2. Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder og formålet med tabell 2 er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene

Andre inntekter enn basisbevilgningen er i hovedsak forskningsbidrag, bl.a. fra Norges forskningsråd, knyttet direkte til konkrete prosjekter. Dette utgjør ca 10 pst. av de totale inntekter.

Tabell 3. Virksomhetenes kontantbeholdninger pr. 31. desember med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til: Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene

Foruten avsetninger til arbeidsgiveravgift, feriepenger og arbeidsgivers pensjonsinnskudd, inneholder kontantbeholdningen konkrete utgiftsforpliktelser i form av forskuddsinnbetalte forskningsbidrag i de enkelte prosjekter, samt andel av tidligere års bevilgning som i fremtidige år vil medgå til anskaffelse av vitenskapelig utstyr samt til dekning av periodevis høyere kostnader, herunder også NOA samt den nye arbeidsmedisinske satsingen.