Prop. 1 S (2021–2022)

FOR BUDSJETTÅRET 2022 — Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5446–5447, 5570, 5607, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Satsingsområder – resultater og prioriteringer

1.1 Levende lokaldemokrati

Regjeringen vil legge til rette for et levende lokaldemokrati i hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir innbyggere og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Lokalt handlingsrom er en forutsetning for at kommunene kan jobbe med innovasjon og lokalt tilpassede løsninger og for å bidra til å nå bærekraftsmålene. Regionale og lokale myndigheter har et særskilt ansvar i oppfølgingen av 2030-agendaen med bærekraftsmålene. Ifølge FN kan to tredjedeler av delmålene kun nås gjennom lokal innsats.

I perioden fra 2013 til 2019 ble kommunesektorens frie inntekter styrket med anslagsvis 35 mrd. kroner. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,6 pst. Det har satt kommunene i stand til å satse på de grunnleggende velferdstjenestene til innbyggerne. I denne perioden har flere barn fått plass i barnehage, resultatene i grunnskolen har blitt bedre, saksbehandlingstiden i barnevernet har blitt redusert, det har blitt flere og mer kvalifiserte ansatte i helse- og omsorgstjenestene, og flere har bestått den videregående opplæringen. Netto driftsresultat for kommunesektoren har, sett under ett, gjennom flere år ligget godt over eller på linje med det anbefalte nivået fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Gode driftsresultater over flere år har muliggjort oppbygging av betydelige disposisjonsfond, og antallet kommuner i ROBEK har gått betydelig ned de siste årene. Ved utgangen av 2020 utgjorde disposisjonsfond 11,8 pst. av brutto driftsinntekter, opp fra 6,8 pst. ved utgangen av 2013. Det var registrert kun 15 kommuner i ROBEK ved inngangen til september 2021, mot 46 kommuner i 2013.

Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for grunnleggende tjenester som er viktige i innbyggernes hverdag. Kommunesektoren er ansvarlig for barnehager, skole, helsetjeneste, omsorgstjenester, barnevern, kollektivtrafikk, veier, rent vann, avløp og renovasjon. Alle disse områdene er av vesentlig betydning for arbeidet med å nå bærekraftsmålene om god helse og livskvalitet, god utdanning, rent vann og gode sanitærforhold og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Gode og forutsigbare økonomiske rammer er en forutsetning for at kommunene skal kunne levere de tjenestene som innbyggerne etterspør og har krav på.

En rimelig og rettferdig fordeling av inntektsrammene mellom kommuner og mellom fylkeskommuner er en forutsetning for at innbyggerne i hele landet skal kunne få et likeverdig tjenestetilbud. Regjeringen har gjennomgått inntektssystemet for kommunene, og innførte et nytt inntektssystem i 2017. Inntektssystemet ble gjort mer nøytralt med hensyn til kommunestruktur, og det ble innført flere økonomiske virkemidler til kommuner som slår seg sammen.

Kommunene har gjort en imponerende innsats i møte med koronapandemien. De har sørget for beskyttelse av befolkningen gjennom smitteverntiltak og vaksinering, samtidig som kommunale tjenester er levert under nye og krevende omstendigheter.

Gjennom hele koronakrisen har regjeringen vært tydelig på at den stiller opp for kommunene ved å kompensere for økte utgifter og tapte inntekter. I 2020 fikk kommunesektoren om lag 18 mrd. kroner i ekstrabevilgninger begrunnet i koronapandemien, hvorav 12 mrd. kroner var kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter. I 2021 er det totalt gitt 22 mrd. kroner i tilleggsbevilgninger til kommunesektoren begrunnet med koronapandemien, herav 16 mrd. kroner for å kompensere for merutgifter og mindreinntekter. I tillegg er det også bevilget et særskilt og varig tillegg på 1,9 mrd. kroner i 2021-budsjettet, slik at den midlertidige skattesvikten i 2020 ikke skulle få varig virkning på inntektsnivået fremover. Staten og KS er enige om at kommunesektoren er kompensert for de økonomiske konsekvensene av pandemien i 2020 og første halvår 2021.

Det kommunale selvstyret er lovfestet i den nye kommuneloven. Det er dermed tydeliggjort at kommuner og fylkeskommuner er selvstendige rettssubjekter med egen folkevalgt ledelse, som ikke kan styres eller instrueres av statsforvaltningen uten hjemmel i lov. Kommuneloven gir grunnlag for juridisk rammestyring. Økt økonomisk rammestyring er fulgt opp blant annet gjennom innlemming av en rekke øremerkede tilskudd i rammetilskuddet.

Kommunereformen har gitt de største endringene i kommuneinndelingen på over 50 år. Fra 1. januar 2020 ble 43 nye kommuner etablert. Antall kommuner er under denne regjeringen redusert fra 428 til 356. Større og sterkere kommuner legger til rette for bedre velferdstjenester, en mer bærekraftig samfunnsutvikling og et sterkere lokalt selvstyre. Arbeidet med kommunesammenslåinger fortsetter gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser. Gode og langsiktige økonomiske virkemidler for kommuner som slår seg sammen, blir videreført.

Regjeringen har gjennomført regionreformen og overført oppgaver og ansvar innenfor samferdsel, integrering, kompetanse, folkehelse, miljø, næringsutvikling og landbruk til de nye fylkeskommunene. Reformen gir grunnlag for redusert byråkrati og sterkere fylkeskommuner som kan gi bedre tjenester og en mer samordnet samfunnsutvikling.

Regjeringen har klargjort hva som er nasjonale og vesentlige regionale interesser i planleggingen. Innsatsen til kommuner og fylkeskommuner er viktig for at Norge skal nå bærekraftsmålene. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 er det derfor lagt inn en forventning om at bærekraftsmålene skal legges til grunn i planleggingen.

Det er innført en permanent ordning for alle statsforvalterne der de samordner statlige innsigelser. Evalueringer viser at innsigelsene er blitt bedre begrunnet, og at statlige etater er mer løsningsorienterte enn tidligere. Det er videre lagt større vekt på lokaldemokratiet i avgjørelsen av innsigelsessaker. I mer enn 80 pst. av sakene har kommunene fått helt eller delvis medhold.

Forenklinger i dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven ble vedtatt i juni 2021. Lovendringene vil kunne bidra til en mer forutsigbar praktisering, ved at det tydeliggjøres at en dispensasjon ikke kan gis dersom nasjonale eller regionale interesser blir vesentlig tilsidesatt. Endringene innebærer også at kommunen vil stå noe friere i vurderingen av det forvaltningsskjønnet som ligger til kommunen i en dispensasjonssak. Regjeringen la våren 2021 frem reviderte statlige planretningslinjer for strandsonen med sikte på mer differensiert forvaltning i spredt bebygde strøk, slik at det blir større lokal handlefrihet, samtidig som man ivaretar rekreasjonsmuligheter og vern av kulturlandskap.

Tilstrekkelig kompetanse og kapasitet er en forutsetning for å fremme bærekraftig samfunns- og arealplanlegging. Kommunene har et hovedansvar for å finne helhetlige og gode løsninger gjennom sin planlegging. De har samtidig ulike forutsetninger knyttet til utfordringer og gjennomføringsevne. Gjennom digitalisering av planprosessene og tilgjengeliggjøring av kunnskapsgrunnlaget bidrar regjeringen til mer effektive prosesser og bedre planlegging over hele landet. Regjeringen har prioritert den offentlige plan- og arkitekturkompetansen ved å styrke høyere utdanning og forskning. Over hele landet tilbys et spekter av veiledning og etter- og videreutdanningstilbud, også digitalt, i samarbeid med offentlige og private aktører. Regjeringen vil oppfordre kommuner som ikke slår seg sammen, til å samarbeide gjennom interkommunale plankontorer og andre former for interkommunalt plansamarbeid for å styrke kapasiteten og kompetansen til å drive samfunnsutvikling.

1.2 Sterke distrikter

Målet med regional- og distriktspolitikken er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder, som samferdsel, skatte- og avgiftspolitikk, helsetjenester, utdanning, bolig, forskning, digitalisering og innovasjon. Vedlegg 1 pkt. 1.1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder som enten er begrunnet i distriktspolitiske mål, eller som er særlig viktige for Distrikts-Norge. Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 52,7 mrd. kroner til dette, en vekst på om lag 1,3 pst. fra saldert budsjett for 2021.

Forslag under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk er målrettet innsats mot særlig strategisk viktige områder, der utfordringene ikke løses av sektorpolitisk innsats.

Regjeringen ønsker verdiskaping og levende lokalsamfunn i hele landet. Regionreformen har gitt fylkeskommunene et større ansvar for å mobilisere og utvikle regionenes bedrifter og næringsmiljøer. I distriktsmeldingen pekte departementet på de store utfordringene for landet fremover. For det første er tilgangen på nok og relevant arbeidskraft en gjennomgående utfordring i distriktsområder. Mange bedrifter og kommuner klarer ikke utløse potensialet sitt, fordi det er krevende å beholde og rekruttere relevant arbeidskraft og kompetanse. For det andre står landet overfor demografiske utfordringer med sterk vekst i antall eldre, og begrenset vekst eller nedgang i yngre aldersgrupper. Endringene vil først merkes i de minst befolkede delene av landet. I meldingen varslet regjeringen en sterk satsing på vekst og utvikling, tilgang på kompetanse og arbeidskraft i distriktene, infrastruktur som binder landet sammen, livskraftige lokalsamfunn, likeverdige lokale tjenester, lokalisering av statlige arbeidsplasser og tilgang til statlige tjenester.

Digitale løsninger legger til rette for at arbeidsoppgaver kan utføres fra et annet sted enn det fysiske kontoret hos arbeidsgiver. Regjeringen ønsker å legge til rette for at statlige arbeidsgivere i større grad kan la medarbeidere arbeide fra hele landet. Derfor foreslås en tilskuddsordning for å utvikle arbeidsfellesskap i form av Distriktshuber – kontorfellesskap for fjernarbeid.

Som oppfølging av distriktsmeldingen oppnevnte regjeringen ungdommens distriktspanel og to utvalg som så på henholdsvis demografiutviklingen og næringsliv i distriktsområder. I NOU 2020: 15 Det handler om Norge beskriver utvalget tre demografiutfordringer: Lavt folketall, aldring og spredt befolkning. Dette skaper utfordringer med tanke på jobb, tjenester og hverdagsliv, og stiller krav til innovasjon i offentlig sektor, investeringer i teknologi og løsninger som er tilpasset små kommuner. NOU 2020: 12 Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn understreker at det private næringslivet kan være en del av løsningen på mange utfordringer i Distrikts-Norge. Næringslivet i distriktene går godt, har høy verdiskaping, og har gode utsikter for videre vekst, såfremt de får tilgang på kompetent arbeidskraft.

Ungdommens distriktspanel leverte våren 2021 sine råd om hva regjeringen kan gjøre for at det skal være godt å bo og arbeide i hele Norge. Rådene viser at ungdom er opptatt av en rekke temaer, som tilgang på arbeid og utdanningsmuligheter, helse og beredskap, bolig og fritid, digitalisering, infrastruktur, kollektivtransport og bærekraftig utvikling. De er også opptatt av at unge må få større innflytelse på avgjørelser som tas lokalt.

Våren 2021 la regjeringen frem tre distriktspolitiske strategier, spisset mot regionale fortrinn i ulike deler av landet: småbyene, kysten og fjell- og innlandsområdene. Med en politikk tilpasset det varierte ressursgrunnlaget i Distrikts-Norge, ønsker regjeringen å legge til rette for å utløse potensialet for ressursutnyttelse og verdiskaping i hele landet. Gjennom en god nærings- og skattepolitikk legger regjeringen til rette for at bedriftene kan vokse og skape fremtidens jobber. Regjeringen prioriterer innsats for at befolkningen har relevant utdanning og kompetanse, og for å få flere i jobb. Dette er viktig for å nå bærekraftsmål 4 om god utdanning, mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og mål 9 om industri, innovasjon og infrastruktur.

Samferdsel, kultur, frivillighet og velferdstjenester er også viktige områder som bidrar til livskraftige lokalsamfunn. Regjeringen mener bærekraftige småbyer og større tettsteder med levende sentrum, variert botilbud, gode nabolag og et mangfold av tilbud, tjenester og møteplasser, vil gjøre hele regionen attraktiv for befolkning, næringsliv og besøkende. Derfor er bærekraftig småbyutvikling viktig for distriktspolitikken. En god regional utvikling vil styrke arbeidet med å nå bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Regjeringen er opptatt av at god infrastruktur og et godt samferdselstilbud binder småby og omland sammen, og er viktig for regionens nasjonale og internasjonale tilgjengelighet. Norske småbyer og større tettsteder er ofte nasjonale transportknutepunkt i sine regioner. Gode transportløsninger er også avgjørende for at innbyggerne i omlandet har god tilgang til småbyenes tjeneste-, handels- og servicetilbud. For småbyer og større tettsteder er det særlig viktig med infrastruktur som binder byene sammen med omlandet, og som utvider bo- og arbeidsmarkedsregionene. Regjeringen mener det samtidig må tilrettelegges for smart og bærekraftig mobilitet. Dette vil også styrke arbeidet med å nå bærekraftsmål 9.1 om pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet.

Regjeringen mener at kommunene kan sette dagsorden, forme den lokale utviklingen og være en pådriver for samfunns- og næringsutvikling. Planlegging etter plan- og bygningsloven er et viktig verktøy i dette arbeidet. Oppdatert kunnskap, tilgjengelige planprosesser og tilrettelegging for deltakelse i prosessene, bidrar til kvalitet på planene. Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger bærekraftsmålene til grunn for samfunns- og arealplanleggingen.

Dagens samfunnsutfordringer er grense- og sektoroverskridende. Dette stiller krav til omstilling i næringslivet, innovasjon i offentlig sektor, kutt i klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer. Da må nasjonal, regional og lokal politikk og forvaltning virke sammen på en måte som gir rom for differensiering og samarbeid. Regjeringen mener derfor at samarbeid på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer, administrative grenser og mellom offentlige og private aktører, er viktig for å finne fremtidens løsninger for gode byer og sentre. Dette vil styrke arbeidet med bærekraftmål 11.a) om å støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige bånd mellom byområder, omland og spredtbygde områder gjennom god regional og kommunal planlegging.

Digitalisering bidrar til å øke konkurransekraften i næringslivet, og gir bedre tjenester til folk der de bor. Regjeringen er opptatt av at staten og kommunene satser på innovasjon og digitalisering. En viktig forutsetning for å lykkes med dette, er å utnytte potensialet som ligger i data som ressurs. Ny teknologi gjør det mulig å bruke og koble sammen data fra offentlig og privat sektor på nye måter, og danner grunnlaget for å utvikle brukerrettede tjenester og forbedre det nasjonale digitale kunnskapsgrunnlaget. Digital infrastruktur i hele landet er nødvendig for digitalisering. Regjeringen bidrar med målrettede ordninger for utbygging av bredbånd i distriktene, inkludert tilskudd til bredbåndsutbygging og en egen distriktspakke for utbygging av raskt trådløst bredbånd i forbindelse med 5G-frekvensauksjonen høsten 2021. Videre foreslår regjeringen å opprette en offentlig innkjøpsordning som skal sikre funksjonell internettilgang og telefontjeneste til alle, slik at de få byggene i landet som mangler slik tilgang skal kunne få det, jf. omtale under programkategori 13.40. Regjeringen vil også videreutvikle den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon for å styrke deling og bruk av data fra offentlig og privat sektor.

Regjeringen fører en politikk der nødvendige strukturendringer i statlige etater gir en mer fremtidsrettet organisering av oppgaver, og dermed bedre tjenester for folk og bedrifter. Regjeringen arbeider samtidig for at statlige arbeidsplasser skal lokaliseres over hele landet, og at det skal være en god regional fordeling av statlige arbeidsplasser.

Tilgang på egnede boliger kan være avgjørende for om folk etablerer seg eller blir boende på et sted. Det har stor betydning for å sikre rekruttering av kompetent arbeidskraft til bedriftene og kommunene. Det er behov for å tenke nytt om hvordan vi møter utfordringer med tilgang på boliger i distriktsområder for både eldre, unge og tilflyttere. Dette har både demografiutvalget og ungdommens distriktspanel understreket. Regjeringen vil gå gjennom innspillene og vurdere hvilke forslag som bør følges opp. Regjeringen foreslår at inntil 1 mrd. kroner av Husbankens låneramme kan prioriteres til lån til boligkvalitet og lån til utleieboliger i distriktskommuner i sentralitet 5 og 6.

Regjeringen er bekymret for utviklingen i de samiske områdene. Nedgangen i folketall i disse områdene er kanskje den største trusselen mot samisk språk, kultur og levemåte. Det samiske samfunnet trenger flere bein å stå på. Et større mangfold av arbeidsplasser vil bidra til økt verdiskaping, og at flere unge velger å bosette seg i disse områdene. I Meld. St. 37 (2020–2021) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn redegjør regjeringen for mulighetene som finnes for ny næringsutvikling i de samiske områdene, som reiseliv, ny teknologi og kreative næringer. Meldingen beskriver også næringsgrunnlaget i samiske områder, og peker på noen utfordringer som samiske næringsaktører møter. Videre blir det redegjort for relevante næringspolitiske virkemidler for ny næringsutvikling i samiske områder. Digital infrastruktur, et godt tilrettelagt samferdselstilbud og tilgang på utdannings- og kompetansetilbud, trekkes frem som viktige faktorer for å skape attraktive samiske lokalsamfunn.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene av koronapandemien stiller store omstillingskrav til samfunns- og næringsliv. Reiseliv er en nøkkelnæring i store deler av Distrikts-Norge, og pandemien har rammet bransjen hardt. Mange bedrifter i distriktene er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, for eksempel innen landbruk og verftsindustrien. Disse bedriftene har hatt betydelige merkostnader knyttet til karantenereglene. De samfunnsøkonomiske effektene av pandemien har truffet hele landet. Mange av de akutte tiltakene har derfor vært generelle. Forutsetningene for gjenoppbygging av økonomien vil imidlertid variere i ulike deler av landet. Regjeringen prioriterer derfor også politikk som bygger opp under regionale fortrinn og lokal omstillingsevne, og som styrker tillit og samarbeid i alle deler av landet. Regjeringen har blant annet prioritert kompensasjonsmidler til lokalt næringsliv og midler til lokal næringsutvikling i de økonomiske tiltakene for å få Norge ut av krisen.

1.3 Modernisering av Norge

Innbyggerne har høy tillit til nasjonale myndigheter. Dette fremgår av OECD-undersøkelsen «Government at a Glance» som ble lagt frem i juli 2021. Norge var nest høyest på rangeringen av OECD-land når det gjelder tillit til nasjonale myndigheter. For å opprettholde den høye tilfredsheten og tilliten hos innbyggerne, må vi fortsette moderniseringen av Norge.

2030-agendaen, konkretisert gjennom 17 bærekraftsmål, er verdens felles handlingsplan for bærekraftig utvikling. Den omfatter de tre dimensjonene økonomisk, sosial og miljømessig utvikling, og er den politiske overbygningen for arbeidet nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen har nylig lagt frem Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening om arbeidet med bærekraftsmålene i Norge. Meldingen gjennomgår de nasjonale politiske målene, og viser at Norge må øke innsatsen dersom målene skal nås innen 2030. Stortingsmeldingen er en handlingsplan som peker retning for hele samfunnet. Alle må trekke i samme retning for at målene skal nås – lag og organisasjoner, næringslivet, forskningen, kommunene, fylkeskommunene og staten. Å bygge et bærekraftig Norge for fremtiden, krever et bredt forankret samarbeid, og at hele Norge er med.

Innovasjon i offentlig sektor er en av regjeringens hovedstrategier for bærekraftige offentlige finanser, for å opprettholde et godt tjenestetilbud og løse de store samfunnsutfordringene. I juni 2020 la regjeringen frem Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse. Oppfølgingen er godt i gang, og ser ut til å gi resultater. Innovasjonsbarometeret for statlig sektor 2021 viser en økning i antallet som oppgir å ha innført minst én innovasjon de siste to årene, fra 85 pst. i 2018 til 90 pst. i 2021. Barometeret viser også at staten jobber mer med radikal innovasjon, og at statlige virksomheter i stor grad arbeider i tråd med hovedgrepene i innovasjonsmeldingen.

Norge gjør det godt internasjonalt når det gjelder digitalisering av offentlig sektor. I EU-undersøkelsen eGovernment Benchmark 2020 skårer Norge godt over gjennomsnittet i Europa. Høyest skårer vi på området digital infrastruktur, som i denne undersøkelsen omfatter bruk av registerdata, digital post og digitale skjema og dokumenter og bruk av eID. EU undersøker hvert år digital modenhet i EU/EØS-landene (DESI – Digital Economy and Society Index). I den siste indeksen i 2020, der Norge samlet ligger på tredjeplass, rangeres Norge og Danmark fremst i Europa på mobil- og bredbåndstilgang. Norge scorer også høyt på digitale tjenester fra forvaltningen.

Regjeringen har fortsatt høye ambisjoner for digitalisering av offentlig sektor. Vi skal videreføre igangsatt arbeid med utviklingen av sammenhengende digitale tjenester for innbyggere og næringsliv innenfor syv utvalgte livshendelser. Vi vil videreutvikle samordnings- og premissgiverrollen til Digitaliseringsdirektoratet for å sikre koordinert og brukerrettet digitalisering av offentlige tjenester. Vi vil videreutvikle det digitale økosystemet for samhandling og deling av data mellom offentlige virksomheter, med fokus på robusthet, sikkerhet og bærekraftige finansieringsmodeller.

Bærekraftsmål 9.1 handler om å utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet. Norges investeringer i kommunikasjonsinfrastruktur er større enn noen gang. Det er siden 2012 investert over 80 mrd. kroner i mobil- og bredbåndsnett i Norge. Uten godt rustede mobil- og bredbåndsnett og skalerbare digitale fellesløsninger, ville Norge sannsynligvis kommet verre ut av koronakrisen da samfunnet stengte ned i mars 2020. De norske ekomnettene tålte den økte belastningen da mange under koronakrisen måtte ha hjemmekontor, hjemmeskole, og sosialisere digitalt. Forvaltningens digitale fellesløsninger og plattformer spilte en avgjørende rolle under krisen når nye digitale tjenester i offentlig sektor måtte utvikles på rekordtid.

Regjeringen har lagt frem Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester, som beskriver hvordan regjeringen vil legge til rette for fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Det er fastsatt som mål at tilbyderne i løpet av 2025 skal ha nasjonal 5G-dekning om lag på nivå med 4G-dekningen i 2020. Dette vil bidra til å styrke norsk konkurransekraft i årene fremover. Regjeringen vil legge til rette for at industrien kan utnytte potensialet i 5G ved å opprette et eget industriforum for 5G.

Regjeringen har videre satt som mål at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om høyhastighets bredbånd på minst 100 Mbit/s innen utgangen av 2025. Konkrete tiltak som har blitt iverksatt, er blant annet over 1,6 mrd. kroner i tilskudd til utbygging av bredbånd i distriktene siden 2014, og en egen bredbåndsutbyggingslov. Regjeringen legger også til rette for 480 mill. kroner til utbygging av raskt, trådløst bredbånd (minst 100 Mbit/s) i distriktene i en egen distriktspakke i frekvensauksjonen som ble avholdt i september 2021.

Digitalisering og utvikling av nye tjenester må også skje med basis i en trygg og motstandsdyktig digital grunnmur. Ekstremvær, menneskelig svikt og cyberangrep kan føre til alvorlige sikkerhetsbrudd og utfall i nettene. Det stilles krav til forsvarlig sikkerhet gjennom regelverk og tilsyn. I Meld. St. 28 (2020–2021) presenterer regjeringen en nasjonal strategi for sikker og robust ekominfrastruktur. Blant de viktigste nye tiltakene er etablering av et nasjonalt støysenter som skal forhindre ulovlig frekvensbruk, som blant annet kan gi forstyrrelser i luftfarten, samt innfasing av tiltak for å styrke den digitale grunnmuren i minst fem nye, sårbare regioner. Regjeringen vil utarbeide et veikart for sikkerhet, personvern og verdiskaping i tingenes internett, og vil også styrke samarbeidet mellom ekomsektoren og kraftsektoren for å forebygge mot og sikre raskere gjenopprettelse ved utfall i nettene. Gjennomføringen av den nye sikkerhetsloven for den digitale grunnmuren er en prioritert oppgave, som fortsetter i 2022.

Selv om de norske ekomnettene og digitale løsningene er gode, må det også investeres i fremtiden. EUs satsing på digitalisering og det grønne skiftet speiles gjennom flere av EU-programmene. Stortinget har vedtatt Norges tilslutning til EUs program DIGITAL. DIGITAL er EUs nye investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunnet og næringslivet. I Norges stadig mer kunnskapsbaserte og datadrevne økonomi vil deltakelse i DIGITAL være avgjørende for å styrke lokalt og regionalt næringsliv, samt å bidra til å styrke konkurransekraften i alle næringer. Deltagelse i DIGITAL vil blant annet fremme bærekraftsmål 13 om å stoppe klimaendringene og bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Fremveksten av dataøkonomien forventes å bli en viktig driver for økonomisk vekst i Norge. Regjeringen vil at Norge skal skape mer verdier med data som ressurs, og har lagt frem Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs. Datadrevet økonomi og innovasjon. For at Norge skal kunne utnytte potensialet som ligger i digitalisering og data som ressurs, er det viktig at nødvendig regelverk, kompetanse og infrastruktur er på plass. Det er samtidig viktig at offentlig sektor legger til rette for mer deling av data til viderebruk og at næringslivet finner frem til gode modeller for deling av data seg imellom.

Teknologier som 5G og tingenes internett – ofte i samvirke med sensorteknologi, GPS og kunstig intelligens – gir muligheter for å endre måten vi løser ulike samfunnsoppgaver, blant annet gjennom å legge til rette for nye løsninger innenfor velferdstjenester, transportnæringen og industrien, og dermed for effektivisering, verdiskaping og økt produktivitet på tvers av sektorer.

Når Norge moderniseres, er det viktig å legge til rette for innovasjon og fremtidsrettet verdiskaping. I 2021 er en viktig milepæl nådd: Norge har fått to «enhjørninger», og begge selskapene opererer innen dataøkonomien. En enhjørning er definert som et selskap som innen fem år etter etablering er verdsatt til over 1 mrd. USD. Både Cognite, som optimaliserer virksomheter basert på datafangst og analyse, og ODA, som leverer matvarer basert på netthandel, har i 2021 nådd en slik status. Begge selskapenes vekst forutsetter tilpasset regelverk og andre rammebetingelser, samt en god digital grunnmur og en digitalt kompetent befolkning.

Anbefalingene i Digital21, som omhandler styrking av næringslivets evne og mulighet til både å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap i takt med den økende digitaliseringen, har blitt fulgt opp av næringslivet i et samarbeid med regjeringen. Så godt som alle tiltak foreslått i strategien er fulgt opp. De iverksatte tiltakene legger til rette for at næringslivet skal kunne utvikle og ta i bruk ny teknologi for produktivitetsøkning og utvikling av nye forretningsmodeller.

Digitalisering må skje innenfor rammene av et godt personvern. Dette er avgjørende for innbyggernes tillit til løsningene, og dermed for at løsninger blir tatt i bruk. Regjeringen har opprettet en personvernkommisjon som skal vurdere personvernets stilling i Norge og komme med forslag til personverntiltak. Utredningen skal leveres innen 1. juni 2022.

Tilbud om god bredbåndsforbindelse, digital kompetanse og universell utforming av IKT-løsninger er tre forutsetninger for befolkningens digitale deltakelse. Stortinget har vedtatt endringer i lov om likestilling og forbud mot diskriminering med forskrift som følge av implementering av EUs direktiv om tilgjengelighet av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner. Endringene vil gi innbyggere med funksjonsnedsettelser bedre tilgang på offentlige digitale tjenester. Regjeringen har i september 2021 også lansert den nasjonale strategien Digital hele livet med tiltak for å øke befolkningens digitale kompetanse og deltakelse. Dette vil fremme bærekraftsmål 5 om likestilling mellom kjønnene og bærekraftsmål 10.2 om å fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle.

Digitale løsninger legger til rette for at arbeidsoppgaver kan utføres fra et annet sted enn det fysiske kontoret hos arbeidsgiver. Regjeringen ønsker å legge til rette for at statlige arbeidsgivere kan utnytte mulighetene som ligger i at medarbeidere i større grad kan arbeide fra hele landet. Regjeringen har derfor tatt initiativ til å utvikle løsninger der ansatte i staten kan tilhøre lokale kontorfellesskap med andre statlige ansatte, eventuelt sammen med kommunale eller private aktører. Dette vil fremme bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Statlige virksomheter skal ha hensiktsmessige lokaler som støtter en effektiv tjenesteproduksjon. Lokaler er en viktig innsatsfaktor, og skal være tilpasset virksomhetenes formål og funksjon. Når staten leier i markedet, oppfører nybygg og forvalter eksisterende eiendom, skal bærekraftsmålene være retningsgivende. Samtidig skal kostnadene ned.

Statsbygg har utviklet en database med informasjon om leieforhold i statlig sivil sektor. Formålet med en slik helhetlig oversikt er å bidra til mer kostnadseffektiv arealbruk. Regjeringen har et mål om å redusere utgiftene til leie av kontorlokaler med 15 pst. innen 2029. Det er viktig at staten aktivt bruker sin forhandlingsposisjon, for eksempel ved bruk av Statsbygg som rådgiver.

Regjeringen la høsten 2021 frem en helhetlig strategi for bygg og eiendom i statlig sivil sektor. Reduserte kostnader skal oppnås gjennom å vurdere lokalbehov, utøve sterkere porteføljestyring, redusere leiekostnader, ha en mer kostnadseffektiv forvaltning med godt vedlikeholdte eiendommer og mer kostnadseffektiv oppnåelse av målene med byggeprosjekter. Bærekraftsmålene skal være retningsgivende for strategien. Staten skal tilstrebe å ha lave klimagassutslipp i bygge- og eiendomsforvaltningen. Videre skal staten være en pådriver for sirkulærøkonomi, forebygge alvorlige klimarelaterte skader og fremme en energieffektiv bygningsmasse. Statlige virksomheter skal støtte en bærekraftig lokal utvikling, blant annet gjennom at offentlige tjenester skal lokaliseres slik at de er mulig å nå med kollektivtransport, sykkel eller gange. Statlige eiendommer skal bidra til et mangfold av kulturmiljø. For å motvirke arbeidslivskriminalitet er det lansert en ambisjon om at staten skal tiltrekke seg seriøse leverandører. I tillegg er det en ambisjon at staten skal bidra til utvikling av bygge- og eiendomsnæringen. Se oversikt over strategiens ambisjoner og tiltak i boks 5.1 under programkategori 13.30.

Regjeringen har gjennom de siste årene prioritert flere digitaliseringsprosjekter som skal øke den boligsosiale måloppnåelsen. I 2020 tok regjeringen blant annet initiativ til å utvikle digitale løsninger for kommunalt disponerte boliger. I dag finnes det få gode systemer for å søke, tildele og administrere kommunale utleieboliger. Det er ofte vanskelig for innbyggerne å søke om kommunal bolig, og saksbehandlingen er ofte langvarig og uoversiktlig. Husbanken utvikler i samarbeid med KS og en rekke kommuner digitale løsninger som bedrer tjenestene, både for innbyggerne og kommunene. Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til Husbanken også i 2022 til dette formålet.

Husbanken har utviklet flere analyseverktøy og veiledere for kommunene og deres samarbeidspartnere i det boligsosiale arbeidet. I 2022 foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 8 mill. kroner for å videreutvikle Husbankens digitale veiledningsløsninger for kommunene, slik at kommunene kan bli mer selvbetjente.

Samfunns- og arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er en av nøklene til bærekraftig utvikling i hele landet, og for at Norge skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Regjeringen har sendt på høring et forslag til endringer i plan- og bygningsloven om mer effektive virkemidler for planlegging og gjennomføring ved fortetting og transformasjon i byer og tettsteder, samt ved finansiering av infrastruktur.

Digitalisering er et viktig virkemiddel for å oppnå økt og effektiv boligbygging og lavere kostnader. Regjeringen har et mål om en heldigital plan- og byggeprosess, og har lagt til rette for at stadig flere digitale tjenester tas i bruk. Digitalisering av prosessene skal bidra til raskere og mer effektiv planlegging i kommuner og fylkeskommuner.

Fellestjenester BYGG er en digital regelverksplattform som kontrollerer byggesøknader mot regelverket og sender dem inn til riktig kommune. Ved utgangen av 2020 hadde 203 kommuner anskaffet fagsystem for digital byggesaksbehandling og markedet har levert søknadsløsninger. I 2020 ble ca. 11 000 byggesøknader sendt via Fellestjenester BYGG. Siden digital nabovarsling ble lansert i 2018, er over 1,3 millioner nabovarsler sendt digitalt. Dette sparer søkerne for både tid og penger.

I 2020 bevilget regjeringen 20 mill. kroner til tre pilotprosjekter; Fellestjenester PLAN, Drømmeplan og digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM) av eksisterende bygg. Prosjektene støtter opp under målet om mer digitale plan- og byggesaksprosesser, som igjen bidrar til en mer velfungerende tilbudsside i byggemarkedet.

Regjeringen har lagt til rette for bedre og enklere prosesser for utveksling av eiendomsinformasjon. Et viktig satsingsområde i 2022 og fremover er forbedring av matrikkelen, både kvalitet og fullstendighet. Elektronisk tinglysing, videreutvikling av matrikkelen, gratis eiendomsdata og bedre tilrettelegging av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er tiltak som vil gi bedre kunnskapsgrunnlag over hele landet. Det kommer kommunene, offentlige etater, næringslivet og innbyggerne til gode. I tillegg foreslår regjeringen å starte opp etablering av et digitaliseringsprosjekt for mer effektiv behandling og distribusjon av marine geodata, som bygger opp om næringsutvikling langs kysten, og bidrar til utvikling av autonom skipsfart.

Lett tilgjengelig og oppdatert geografisk informasjon er viktig grunnlag for effektiv planlegging. Økt digitalisering gir nye muligheter for å koble geografiske data til andre typer data, slik som sensordata og bygningsinformasjonsmodeller. Regjeringen vil videreutvikle den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon for å styrke deling og bruk av data på tvers av offentlig og privat sektor.

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, og planlegging for en klimavennlig by- og tettstedsutvikling i hele landet, er effektive virkemidler i arbeidet med å fremme bærekraftsmål 13 om å stoppe klimaendringene og mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Det er gjennomført flere tiltak for å sette kommunene bedre i stand til å håndtere klimaendringene i tråd med statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Regjeringen legger vekt på at samfunnssikkerhet og klimatilpasning skal være et gjennomgående tema fra plansak til utbygging. Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å oppnå dette. Oppdatert og lett tilgjengelig geografisk informasjon er en viktig brikke i arbeidet med klimatilpasning og samfunnssikkerhet. Nå er så godt som hele Norge samlet i én digital høydemodell. Bærekraftsmål 13.1 er å styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer. Detaljerte høydedata tilbys gratis til alle, og gir bedre oversikt over områder som er utsatt for flom, ras og skred. Den tragiske hendelsen med kvikkleireskredet i Gjerdrum i desember 2020, viste viktigheten av arbeidet med å forebygge naturskader og de negative konsekvensene av disse. Regjeringen satte i februar 2021 ned et ekspertutvalg som skal avdekke årsaken til kvikkleireskredet i Gjerdrum, og komme med læringspunkter om forvaltningen av kvikkleirerisiko i Norge i en NOU som skal leveres i 2022.

Om lag 1,8 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2022

Regjeringen foreslår en offensiv satsing på digitalisering, og opprettholder et høyt digitaliseringstempo. I 2021 ble det bevilget over 1,5 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak. Regjeringens budsjettforslag innebærer om lag 1,8 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2022, jf. tabellen under. Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer vil gjøre det mulig å realisere digitaliseringstiltak som vil bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet.

Tabell 1.1 Nye digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2022

Departement

Kort omtale av tiltaket

Forslag (mill. kroner)

ASD

Flere i arbeid – enklere, raskere, bedre

221,8

ASD

Nye regler for å ta utdanning med dagpenger (systemtilpasninger i NAV)

10,0

FD

Felles IKT-tjenester for departementsfelleskapet

55,0

FIN

Modernisering av offentlig innkreving

357,7

FIN

Bedre sikring av Skatteetatens infrastruktur

75,0

FIN

Digitalisering i Finanstilsynet

21,5

HOD

Pasientens legemiddelliste til kommunal helse- og omsorgstjeneste

57,9

JD

Schengen IKT-forpliktelser i politiet og UDI

302,5

KMD

Nasjonal infrastruktur for marine geodata (Nautilus)

11,0

KMD

Universell utforming IKT

39,0

KMD

Innføring av ny sak og arkivløsning i departementsfellesskapet

20,0

KMD

Midlertidig eID for personer uten D-nummer

6,5

KMD

Digital hele livet

13,0

KMD

Medfinansieringsordningen (tilsagnsramme)1

190,6

KMD

Bredbåndsutbygging

204,6

KMD

Innkjøpsordning for funksjonell internettilgang til alle

10,0

KMD

Den digitale grunnmuren i sårbare distrikter – beredskap – Troms

25,0

LMD

Mattilsynet: digital dialog og deling av data

10,0

NFD

Register for reelle rettighetshavere

11,7

NFD

Datasenterstrategien: styrking av invest-in funksjonen

3,0

NFD

Digital plattform for reiselivet

2,0

SD

Tettere tverrsektorielt samarbeid om data

20,0

SD

Digitalisering i Statens vegvesen

150,0

UD

EØS-notatbase

4,0

Sum

1 821,8

1 Bevilgningen til medfinansieringsordningen i 2022 vil kunne utløse offentlige digitaliseringsinvesteringer med samlet budsjett på mellom 219 og 381 mill. kroner.

Nedenfor følger en kort omtale av utvalgte tiltak som er omtalt i tabellen. Tiltakene står nærmere omtalt i det enkelte departements proposisjon. For tiltak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet vises det til egen omtale i denne proposisjonen.

Regjeringen foreslår å styrke pasientens legemiddelliste med 57,9 mill. kroner. Midlene skal gå til utvikling av funksjonalitet i sentral forskrivningsmodul for sykehjem og hjemmetjenester i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og gi kommunene mulighet til å være med på utviklings- og innføringsløpet som legges for programmet.

Regjeringen foreslår 357,7 mill. kroner til modernisering av offentlig innkreving. Moderniseringen vil omfatte regelverk, teknologi og prosesser og vil gi store effekter for offentlig forvaltning, innbyggere og næringsliv.

Regjeringen foreslår 75 mill. kroner for å styrke Skatteetatens evne til å verne seg mot, og håndtere, uønskede digitale hendelser.

Regjeringen foreslår 150 mill. kroner til en særskilt teknologisatsing i Statens vegvesen. Det legges opp til et bredt spekter av tiltak, som videreutvikling av Nasjonal vegdatabank (NVDB), data- og analyseplattformer og Veitrafikksentralene (VTS). Det er også et mål at ny teknologi og bruk av sensorer skal gi bedre informasjon om veinettet og trafikantenes behov, og dermed bidra til en enklere reisehverdag for brukerne av veinettet og styrke konkurransekraften for næringslivet. Statens vegvesen vil utvikle ruteplanleggingsverktøy, varslingstjenester og øke bruken av sanntidsdata, og vil gi trafikanter, yrkestransportører, logistikkaktører og kollektivselskaper en mer forutsigbar og effektiv reisehverdag. Statens vegvesen skal ivareta nasjonale interesser på dette området, og følge opp relevante internasjonale føringer, herunder ITS-direktivet.

I tillegg til de nye digitaliseringstiltakene omtalt i tabellen og over, videreføres allerede vedtatte digitaliseringssatsinger på flere sentrale områder. En rekke prosjekter blir også gjennomført innenfor virksomhetenes gjeldende rammer.

1.4 Trygge og gode boforhold

Det er først og fremst et privat ansvar å skaffe seg et sted å bo, og de fleste gjør det på egenhånd. De fleste i Norge bor godt, men dette gjelder ikke alle. Dette krever offentlig tilrettelegging. Regjeringen styrker arbeidet med å tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er en del av arbeidet med bærekraftsmål 1.3 om sosiale velferdsordninger, mål 10.3 om å redusere forskjeller i levekår og mål 11.1 om å sikre tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger.

Den største utfordringen i boligpolitikken er at en del husholdninger ikke selv klarer å skaffe og beholde en egnet bolig. Det er alvorlig for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Å bo dårlig eller være bostedsløs gjør det vanskeligere å ta imot og nyttiggjøre seg velferdstjenester, gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet. En utrygg bosituasjon vil også vanskeliggjøre integrering, og veien til kriminalitet, rusproblemer og psykiske vansker kan bli kortere.

Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som på egenhånd ikke klarer å skaffe seg eller beholde en egnet bolig i et godt bomiljø. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø. Noen er i en vanskelig situasjon i en kort periode, og trenger kun litt veiledning eller økonomisk hjelp for å bedre bosituasjonen sin. Andre trenger omfattende oppfølging og tjenester over lang tid for å mestre boforholdet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at om lag 175 000 personer var vanskeligstilte på boligmarkedet i 2020. Dette er en nedgang på om lag 4 000 personer fra 2019. Enslige, innvandrere og store barnefamilier er overrepresentert blant vanskeligstilte på boligmarkedet. Det samme gjelder leietakere. Personer som har kommet inn under definisjonen som vanskeligstilte i tre sammenhengende år, regnes som vedvarende vanskeligstilte på boligmarkedet. I perioden 2018–2020 gjaldt dette 62 000 personer. Dette er en økning på 2 000 personer fra perioden 2017–2019.

I 2020 ble det registrert 3 325 bostedsløse. Dette er en nedgang på 584 personer fra 2016. Antall barn i familier uten bolig er redusert fra 229 til 148 i samme periode.

Høsten 2020 la regjeringen frem nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken Alle trenger et trygt hjem (2021–2024). I den nye strategien bygger regjeringen videre på erfaringene, tiltakene og samarbeidsstrukturene som er utviklet under Bolig for velferd (2014–2020). Bakgrunnen for strategien er regjeringens høye ambisjoner om å hjelpe dem som i dag står i fare for å bli, eller er vanskeligstilte på boligmarkedet. Strammere økonomiske rammer, demografiske endringer og større inntektsforskjeller utfordrer boligpolitikken. Det er viktig å sikre en boligpolitikk som er bærekraftig over tid. I strategien varsler regjeringen følgende prioriterte innsatsområder: Ingen skal være bostedsløs, barn og unge skal ha gode boforhold og personer med nedsatt funksjonsevne skal på lik linje med andre kunne velge hvor og hvordan de bor. Regjeringen har fastsatt følgende mål for å forsterke innsatsen i årene som kommer:

  • Flere skal kunne eie egen bolig

  • Leie skal være et trygt alternativ

  • Sosial bærekraft i boligpolitikken

  • Tydelige roller, og nødvendig kunnskap og kompetanse

Regjeringen prioriterer startlånsordningen som et verktøy for å hjelpe flere med langvarige finansieringsproblemer fra leie til eie. Innenfor startlånsordningen prioriteres barnefamilier og utviklingshemmede.

Regjeringen vil sørge for en god og målrettet bostøtteordning. Bostøtten skal gi husstander med lave inntekter og høye boutgifter bedre mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Regjeringen har styrket bostøtten flere ganger. Som et ledd i innsatsen mot barnefattigdom, foreslår regjeringen å styrke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander i 2022. Regjeringen har også satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere bostøttens måloppnåelse.

Regjeringen har årlig satt av betydelige økonomiske beløp til områdesatsing i de store byene for å løfte bydeler med sosiale utfordringer; jf. kap. 590, post 65. Det er inngått ny intensjonsavtale om områdesatsing i Bergen for perioden 2019–2026 og Drammen for perioden 2021–2030.

Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som har utredet levekårs- og integreringsutfordringer i områder i og rundt de store byene i Norge, og startet arbeidet med å følge opp anbefalinger og tiltak fra utvalget.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å utvikle gode nabolag og oppfølging av sosial bærekraft. Et delmål for områdesatsinger i byer med særskilte leverkårsutfordringer er å bidra til varig forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i disse områdene. Det er oppnevnt et innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag.

1.5 De viktigste resultatene på Kommunal- og moderniseringsdepartementets område i løpet av fireårsperioden

Kommunesektoren

I perioden 2013–2019 har regjeringen styrket kommunesektorens frie inntekter med rundt 35 mrd. kroner, tilsvarende en årlig realvekst på 1,6 pst. Det har gjort at kommunene har kunnet satse på velferdstjenester som skole, barnehage og helse. Gode driftsresultater over flere år har muliggjort oppbygging av betydelige disposisjonsfond, og antall kommuner i ROBEK har gått betydelig ned de siste årene. Ved inngangen til september 2021 var det kun 15 kommuner i ROBEK, mot 46 kommuner i 2013.

Kommunereformen har gitt de største endringene i kommuneinndelingen på over 50 år. Antall kommuner er under denne regjeringen redusert fra 428 til 356. Kommunereformen legger grunnlaget for overføring av makt og myndighet fra staten til kommunene, og det er overført oppgaver innenfor en rekke områder, blant annet knyttet til bolig, klima, miljø og landbruk. Behovet for å sikre økt rekruttering av kritisk kompetanse til kommunesektoren står også sentralt i reformen. Regjeringen viderefører arbeidet med kommunesammenslåinger gjennom positive insentiver, verktøy for gode lokale prosesser og gode og langsiktige økonomiske virkemidler.

Regionreformen har styrket fylkeskommunenes rolle som en regional utviklingsaktør og samfunnsutvikler, blant annet gjennom overføring av oppgaver innen samferdsel, integrering, kompetanse, folkehelse, miljø, næringsutvikling og landbruk. Regionreformen legger til rette for redusert byråkrati og en mer effektiv offentlig forvaltning. I Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå er det beregnet at sammenslåingene av fylkeskommuner kan gi om lag 340 mill. kroner i innsparing i administrasjon årlig. Inntektssystemet for fylkeskommunene er modernisert og tilpasset ny fylkesstruktur, endringer i befolkningssammensetning, reiseavstander og andre strukturelle forhold.

Det kommunale selvstyret er lovfestet i den nye kommuneloven. Innlemming i rammetilskuddet av en rekke øremerkede tilskudd har styrket det lokale selvstyret og økt kommunenes økonomiske handlingsrom. Bare i 2020 ble tilskudd tilsvarende om lag 3,6 mrd. kroner innlemmet. Regjeringen arbeider løpende med å avvikle flere øremerkede tilskudd og redusere det totale omfanget av øremerking.

Inntektssystemet skal gi innbyggerne gode, likeverdige tjenester over hele landet, og være mindre til hinder for kommunesammenslåinger. Regjeringen har satt ned et utvalg som i 2022 skal levere en utredning med en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene.

Regjeringen har gitt kommunene større ansvar der det kan gi et bedre tjenestetilbud, for eksempel gjennom barnevernsreformen som trer i kraft fra 2022. Det er åpnet for flere forsøk der kommuner eller fylkeskommuner kan få overført oppgaver eller prøvd ut nye arbeidsformer. Regjeringen vurderer også om det er behov for endringer i lov om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) for å bidra til mer innovasjon og nytenking i offentlig sektor. Samarbeidet mellom stat og kommune om digitalisering og klart språk er forsterket under denne regjeringen. Strategien Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, utarbeidet i samarbeid mellom regjeringen og KS, ble lagt frem i 2019. I ny kommunelov og ny forskrift om selvkost som trådte i kraft fra 2020, angis prinsipper for hvordan samlet selvkost, det vil si den øvre rammen for kommunens samlede gebyrinntekter fra en tjeneste, skal beregnes.

Kommunesektorens merutgifter og mindreinntekter (inkl. skattesvikt) som følge av koronapandemien, er og vil bli, dekket. Kommunesektoren fikk i 2020 mer enn 19 mrd. kroner i ekstra overføringer og økonomiske tiltak. Av dette var rundt 18 mrd. kroner bevilgninger som er begrunnet i koronapandemien. I 2021 er det bevilget koronamidler til kommunesektoren på over 23 mrd. kroner. Det er enighet mellom staten og KS om at det er godt samsvar mellom de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren og statens kompenserende tiltak i 2020 og første halvår 2021.

Valglovutvalgets innstilling følges opp, og regjeringen vil fremme en proposisjon med forslag til ny valglov i 2022. Det er allerede fremmet grunnlovsforslag i tråd med utvalgets forslag. Det vil gjøre det mulig for Stortinget å vedta endringer i valgdistriktsinndelingen, slik at valgdistriktene samsvarer med de nye regionene. Eventuelle endringer i Grunnloven og ny valglov vil kunne tre i kraft før stortingsvalget i 2025.

Bedre og mer effektive planprosesser

Bærekraftsmålene har blitt løftet opp av denne regjeringen, og regjeringen har tatt klimahensyn inn i plan- og bygningsloven. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for perioden 2019–2023 tydeliggjør at kommunene skal være den primære planmyndigheten og at bærekraftsmålene skal ligge til grunn for samfunnsutviklingen.

Regjeringen har utviklet nye fellestjenester for en enklere plan- og byggesaksbehandling. Det er blant annet utviklet digitale tjenesteplattformer som gjør det enklere å kontrollere reguleringsplanforslag før innsendelse, og levere komplette byggesøknader. Løsningene gir mer åpne og oversiktlige prosesser. Dette er særlig viktig for mindre kommuner som ikke har kompetanse og kapasitet til å utvikle egne løsninger.

Det har vært arbeidet med å forenkle planprosessene etter plan- og bygningsloven, og grunnlaget for et videre arbeid med å samordne plan- og bygningsloven og sektorlover har blitt lagt. Som et ledd i arbeidet med å sikre bærekraftig byutvikling har regjeringen sendt et lovforslag på høring om mer effektive virkemidler for planlegging og gjennomføring ved fortetting og transformasjon i byer og tettsteder. Regjeringen foreslår blant annet et nytt system for finansiering av offentlig infrastruktur ved utbygging. Det vil gi et mer forutsigbart finansieringssystem for kommuner og utbyggere, og kan bidra til raskere boligbygging.

Dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven er forenklet for å få en mer forutsigbar praktisering av bestemmelsen. Det er blant annet tydeliggjort at en dispensasjon ikke kan gis dersom nasjonale og regionale interesser blir vesentlig tilsidesatt. Forenklingen innebærer også at kommunens handlingsrom blir tydeligere, samtidig som kommunen vil stå noe friere i vurderingen av det skjønnet som ligger til kommunen i en dispensasjonssak.

Det er vedtatt en ny forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen med videre, som skal bidra til å forhindre graveskader med samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Rundskriv om samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling, og rundskriv om lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder, ble begge utgitt i 2018. Reviderte statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen ble vedtatt i mai 2021. Retningslinjene gir mer differensiert forvaltning i spredt bebygde strøk med større lokal handlefrihet, samtidig som hensynet til natur, landskap og rekreasjon skal ivaretas.

Ordningen der alle statsforvalterne samordner statlige innsigelser er blitt permanent. Evaluering viser at innsigelsene er blitt bedre begrunnet, og at statlige etater er mer løsningsorienterte enn tidligere. I innsigelsessaker avgjort i departementet er det lagt større vekt på lokaldemokratiet. Regjeringen har gitt kommunene helt eller delvis medhold i 80 pst. av sakene, mot 42 pst. under den rødgrønne regjeringen.

Regjeringen har forbedret rutiner og gjennomført tiltak for å redusere planleggingstiden i statlig planarbeid, og lagt til rette for raskere og mer effektiv planlegging i kommuner og fylkeskommuner gjennom blant annet digitalisering.

Regjeringen har innført elektronisk tinglysing. Saksbehandlingstiden er halvert, og halvparten av sakene sendes nå inn digitalt. Det er satt i gang en stor satsing på å heve kvaliteten i matrikkelen, som blant annet bedre dokumenterer eiendomsrettigheter. Det kan effektivisere offentlig forvaltning. Det er også vedtatt en ny autorisasjonsordning for eiendomslandmålere som skal bidra til å sikre kvaliteten i oppmålingsarbeidet og i matrikkelen. Eiendomsdata er gjort gratis tilgjengelig for alle kommersielle brukere.

Videre er det samlet kunnskap om havet gjennom Mareano-prosjektet og pilotprogram for marine grunnkart. En nasjonal detaljert høydemodell dekker nå 97 pst. av landet med centimeterpresisjon og vil være ferdig neste år. Den bidrar til bedre grunnlag for beslutninger i både offentlig og privat sektor, og store besparelser knyttet til temakartlegging, klimatilpasning, beredskap, planarbeid og infrastrukturutbygging. På Svalbard har regjeringen bygget et nytt jordobservatorium, som er viktig for blant annet navigasjon og klimaovervåkning.

I november 2018 la regjeringen frem den nasjonale geodatastrategien «Alt skjer et sted – Nasjonal geodatastrategi frem mot 2025». Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon, og strategien følges opp gjennom en handlingsplan med konkrete tiltak som revideres årlig. En rekke etater og organisasjoner gjennomfører tiltakene som skal bidra til å heve kvaliteten på geografisk informasjon, og legge til rette for økt utnyttelse av slik informasjon i digitale løsninger.

Regjeringen har utarbeidet arealprofiler, som er en viktig del av kommunenes kunnskapsgrunnlag for utviklingen av arealbruken.

Regjeringen har prioritert tiltak for å styrke den offentlige plan- og arkitekturkompetansen. Studiekapasiteten i planlegging er økt med om lag 70 studieplasser. Det gis tilbud om kurs og etter- og videreutdanning blant annet i samarbeid med statsforvalterne, KS og utdanningsinstitusjonene. Et bredt spekter av veiledning er utviklet og gjort tilgjengelig digitalt. Det er bevilget om lag 50 mill. kroner til planforskning, og det er igangsatt flere relevante prosjekter om bærekraftig planlegging og arealforvaltning finansiert via Forskningsrådet.

Bolig- og stedsutvikling

Norsk boligpolitikk er på mange måter vellykket. Eierlinjen står sterkt og de fleste klarer å skaffe seg et sted å bo på egenhånd. Siden 2012 er antall bostedsløse nesten halvert. Samtidig er det fortsatt en del som sliter med å skaffe og beholde en egnet bolig. Regjeringen har derfor ført en offensiv sosial boligpolitikk for å hjelpe dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Målene og de viktigste tiltakene innenfor den den sosiale boligpolitikken er forankret i regjeringens nasjonale strategi Alle trenger et trygt hjem (2021–2024), som ble lansert i 2020.

Den siste firårsperioden har blant annet over 27 000 husstander fått mer enn 42 mrd. kroner i startlån. Bostøtten bidrar til å lette boutgiftene månedlig for om lag 80 000 husstander med svært lave inntekter. Den siste fireårsperioden er bostøtten forbedret flere ganger og målrettet mot dem som trenger det mest. Regjeringen har særlig prioritert barnefamilier. Øvre grense for boutgifter som legges til grunn i beregningen av bostøtte, er økt flere ganger og mest for husstander med flere medlemmer. Regjeringen har også sørget for at barns inntekt ikke lenger inngår i beregningsgrunnlaget for bostøtte, og åpnet for å gi bostøtte til begge foreldrene når et barn har delt bosted. Dette er en del av arbeidet med bærekraftsmålet om sosiale velferdsordninger, målet om å redusere forskjeller i levekår og målet om å sikre tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger.

Regjeringen har også prioritert digitaliseringsprosjekter som kan øke den boligsosiale måloppnåelsen. Et eksempel på dette er digitale løsninger for kommunalt disponerte boliger (KOBO). Prosjektet bidrar til at det blir enklere å søke, tildele og administrere kommunale utleieboliger. Dette bedrer tjenestene både for innbyggere og kommunen.

Gjennom flere år har regjeringen gjennomført mange små og store forenklinger for å gjøre det enklere og billigere å planlegge, søke og gjennomføre byggeprosjekter. Regjeringen har blant annet forbedret og videreutviklet den digitale byggesaksbehandlingen. Eksempler er etablering av digitalt nabovarsel, utarbeidelse av nasjonale sjekklister for hva som skal vurderes i byggesaker, tilrettelegging for digital samordning mellom sektormyndigheter og aktører i byggesaker og utarbeidelse av veivisere og forenklede søknadsskjemaer for mindre byggeprosjekter. Dette bidrar til kortere saksbehandlingstid, lavere kostnader, bedre kvalitet på søknadene og likere saksbehandling.

Gjennom endringer i plan- og bygningsloven er det lagt til rette for mer effektiv gjenbruk av eksisterende bygg. Videre er antall søknadspliktige tiltak redusert. Fra 1. mai 2021 kan man for eksempel bygge terrasser og små tilbygg på egen eiendom uten å måtte søke om tillatelse fra kommunen. Dette er grep som gjør hverdagen enklere for folk som vil bygge, oppgradere eller forbedre boligen sin og uteområdene rundt.

Regjeringen har høye ambisjoner om å redusere miljø- og klimaavtrykk fra bygg. I 2020 innførte regjeringen en ny låneordning i Husbanken, som skal bidra til å lette omstillingen til en mer miljøvennlig boligproduksjon. Videre har regjeringen lagt til rette for at brukte byggevarer kan brukes om igjen. Ombruk og gjenvinning av bygningsmaterialer er avgjørende for å kutte i utslippene i byggesektoren. Regjeringen har også sendt forslag til klimabaserte energikrav på høring.

For å skape flere trygge og gode bomiljøer i byområdene, samarbeider staten med flere kommuner om målrettede områdesatsinger. Regjeringen har årlig satt av betydelige økonomiske beløp til områdesatsingene. De støtter opp om flere bærekraftsmål, blant annet målet om å utrydde fattigdom, målet om mindre ulikhet og målet om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Tilskuddet skal bidra til at flere beboere i områder med særskilte levekårsutfordringer kan bli økonomisk selvstendige gjennom arbeid, og bli aktive deltakere i lokalsamfunn og storsamfunn. Det skal også bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i disse områdene. I siste regjeringsperiode har det også blitt satt i gang områdesatsinger i Bergen, Stavanger og Oslo sør.

Regjeringen har oppnevnt By- og levekårsutvalget som har utredet levekårs- og integreringsutfordringer i områder i og rundt de store byene i Norge. Utvalget foreslår strategier og tiltak for å sikre at alle kan bo og vokse opp i trygge og inkluderende lokalsamfunn med gode boforhold, gode oppvekstvilkår, gode levekår og gode forutsetninger for integrering.

Kommunene har blitt gitt større mulighet til å stille krav til miljø- og klimahensyn i planarbeidet, og det er utarbeidet verktøy for å måle effekten på klima. Det jobbes blant annet med å etablere målregnskap (for eksempel klimagassregnskap) og med å avklare om kommunene kan stille krav om fossilfrie eller utslippsfrie byggeplasser.

Det er i perioden gjennomført flere tiltak for å sette kommunene bedre i stand til å håndtere klimaendringene, herunder nye statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, og annet lovarbeid. Et eksempel er krav til overvannshåndtering i arealplanlegging.

Regjeringen legger vekt på at samfunnssikkerhet og klimatilpasning skal være et gjennomgående tema fra plansak til utbygging. Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å oppnå dette. Oppdatert og lett tilgjengelig geografisk informasjon er en viktig brikke i arbeidet med klimatilpasning og samfunnssikkerhet. Detaljerte høydedata, som gir bedre oversikt over områder som er utsatt for flom, ras og skred, tilbys nå gratis til alle.

Distrikts- og regionalpolitikk

Regjeringen har lagt til rette for levende lokalsamfunn og vekst i hele Norge. Før pandemien var ledigheten i Distrikts-Norge rekordlav, og næringslivet var i vekst. Vi har satset på moderne velferdstjenester, fått til en historisk satsing på raskt bredbånd i hele Norge, styrket samferdselsbudsjettet for å knytte landet sammen og vi har bedret rammevilkårene for mennesker som vil skape jobber og verdier i eget lokalsamfunn.

Distrikts-Norge er mangfoldig, og forutsetningene og mulighetene er ulike fra sør til nord. Regjeringen har derfor lagt frem tre strategier for fremtidens distriktspolitikk, en for kyst, en for fjell og innlandet og en for småbyer og større tettsteder. Målet er å bidra til vekst og aktivitet i næringslivet, likeverdige tjenester og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner i hele Distrikts-Norge.

En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på mange politikkområder. Det er bevilget om lag 52,1 mrd. kroner til innsats og tiltak som betyr mye for hele Distrikts-Norge i saldert budsjett for 2021, en økning på om lag 30 pst. nominelt fra saldert budsjett for 2017.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig distriktspolitisk tiltak, som i 2021 utgjør 18,3 mrd. kroner. Regjeringen har arbeidet aktivt opp mot Europakommisjonen og ESA for å videreføre ordningen. Ny periode med differensiert arbeidsgiveravgift trer i kraft fra 1. januar 2022.

Regjeringen har prioritert utbygging av vei og annen infrastruktur for at folk skal kunne bo, og bedrifter skal kunne skape arbeidsplasser og verdier, i hele landet. Dette bygger opp under bærekraftsmålene om industri, innovasjon og infrastruktur. Korrigert for endringer i budsjettstrukturen, har bevilgningene til samferdsel økt nominelt med om lag 15,7 mrd. kroner, fra 65,0 mrd. kroner i saldert budsjett 2018 til 80,7 mrd. kroner i saldert budsjett 2021. Den reelle veksten er over 10 mrd. kroner. Store investeringer i bredbånd sørger for at så å si hele Norge har grunnleggende bredbåndstjenester.

Regjeringen har gitt fylkeskommunene økt handlingsrom til å utvikle næringspolitikken i sitt fylke. Ordninger og virkemidler som styrker innovasjon og nyetableringer er overført fra staten. Fylkeskommunene gir nå oppdrag til næringshageprogrammet og inkubatorprogrammet (Siva), samt ordningene mentorprogram, bedriftsnettverk og deler av etablerertilskuddet (Innovasjon Norge). Målrettede distrikts- og regionalpolitiske virkemidler utgjorde i 2021 om lag 1,3 mrd. kroner.

Av og til går en stor andel arbeidsplasser i en kommune eller region tapt på kort tid. I tråd med bærekraftsmålet om anstendig arbeid og økonomisk vekst, er det i perioden 2017–2020 bevilget 433 mill. kroner til omstilling i kommuner eller regioner hvor det lokale næringslivet eller større virksomheter forvitrer eller blir kraftig bygget ned, og sysselsettingen er vesentlig redusert. Resultatene fra disse omstillingsområdene i 2017–2020 viser at det er skapt 1 427 nye arbeidsplasser, 889 arbeidsplasser er sikret og 357 nye bedrifter er etablert.

Regjeringen har siden 2013 flyttet og nyetablert rundt 1 270 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-regionen. Regjeringen har i nye retningslinjer presisert at lokaliseringsbeslutninger skal ta hensyn til samlede virkninger for enkeltområder. Direktorater og etater kan ikke legge ned kontorer uten forankring i regjeringen. Ved strukturendringer skal utflytting fra Oslo og sentrale kommuner i Oslo-området alltid vurderes. Det er også i 2021 bevilget 16 mill. kroner til piloten Statens hus i Lyngdal, Stad, Orkland og Narvik. Målet er at et felles fagmiljø vil gjøre det lettere å beholde og rekruttere kompetanse i de statlige etatene som er der i dag, og å få kunnskap om hva som er viktig for å lykkes med lokalisering av statlige virksomheter på mindre steder.

God digital infrastruktur gir større fleksibilitet og mer valgfrihet for innbyggerne, jf. omtalen nedenfor. Digitale løsninger legger til rette for at arbeidsoppgaver kan utføres fra et annet sted enn det fysiske kontoret hos arbeidsgiver. Regjeringen har tatt initiativ til å utvikle løsninger der ansatte i staten kan tilhøre lokale kontorfellesskap med andre statlige tilsatte, ev. sammen med kommunale eller private aktører. Regjeringen har satt i gang et arbeid for å utarbeide felles retningslinjer for stedsuavhengig arbeid i staten, i dialog med relevante aktører som hovedsammenslutningene og Arbeidsgiverrådet i staten. I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen et tilskudd som skal stimulere til etablering av kontorfelleskap (Distriktshub).

Tilgangen på kompetent arbeidskraft er en forutsetning for vekst og verdiskaping i hele landet. Dette kan være en særlig utfordring i distriktene. Derfor har regjeringen satset på etter- og videreutdanning og lagt frem en egen strategi for fleksibel og desentralisert utdanning for fagskoler, høyskoler og universiteter. Dette er viktig for å nå bærekraftmålet om god utdanning. Regjeringen har også lansert en treårig ordning med kompetansepiloter der næringslivets behov for kompetanse kobles sammen med lokale og regionale etter- og videreutdanningstilbud. Totalt er 20 kompetansepiloter etablert.

Tilgang på grunnleggende private tjenester er en utfordring i mange områder med spredt bosetting og lite marked. Fra og med 2018 er det bevilget om lag 228 mill. kroner til Merkur-programmet, for å sikre folk i distriktene en nærliggende dagligvarebutikk av god kvalitet. Økonomisk støtte og kompetanseutvikling er avgjørende for at marginale butikker skal kunne modernisere og utvikle seg. Merkur-programmet har også satset på tilleggstjenester i butikkene for å styrke butikkenes bærekraft.

Opprettelsen av Regionalt nordområdeforum har bidratt til å styrke dialogen og regional forankring av nordområdepolitikken mellom regjeringen, de nordligste fylkene og Sametinget. Høsten 2021 opprettes det en treårig stilling som ungdomskoordinator for nordområdepolitikken, som legges til forumets sekretariat i Vadsø.

Regjeringen har lagt til rette for økt verdiskaping og innovasjonsevne i nordnorsk næringsliv basert på landsdelens ressurser. Det skjer blant annet gjennom leverandørutviklingsprogrammet N2 Nord-Norge, som bidrar til flere konkurransedyktige leverandørbedrifter innenfor maritime næringer og reiseliv i Nord-Norge. Økt kompetanse i nord er også et viktig satsingsområde for regjeringen, og det er blant annet gjennomført et kapasitetsløft rettet mot byggenæringen i Nord-Norge.

Elektronisk kommunikasjon

Regjeringen har lagt til rette for raskere utbygging av digital infrastruktur og reduserte kostnader for utbyggerne de siste årene. Ny graveforskrift og en ny bredbåndsutbyggingslov legger til rette for økt kommersiell utbygging av bredbånd. Norsk konkurransekraft styrkes gjennom tidlig utbygging av 5G-mobilnett, blant annet gjennom tidlig frigjøring og tildeling av frekvensressurser for 5G. Videre har regjeringen fått på plass en distriktssatsing på 480 mill. kroner i 5G-auksjonen høsten 2021 som vil gi raskt trådløst bredbånd til husstander og virksomheter i spredtbygde strøk. Målet om at 90 pst. av husstandene skulle ha tilbud om 100 Mbit/s i 2020 ble nådd. Regjeringen har i 2021 satt et nytt, ambisiøst mål om at alle norske husstander og virksomheter skal ha tilbud om 100 Mbit/s i løpet av 2025.

I tråd med den økende digitaliseringen blir folk og bedrifter mer avhengige av at internett er tilgjengelig hele tiden og overalt. Da må nettene og tjenestene være sikre og robuste. Regjeringen var tidlig ute med forutsigbare sikkerhetskrav for 5G-utbyggingen, den største oppgraderingen av mobilnettene noen gang. 5G vil muliggjøre storskala IoT og private nett for industri og næringsliv. 5G er sammen med IoT og kunstig intelligens muliggjørende teknologier som setter fart i den raskt voksende datadrevne økonomien.

Regjeringen har økt satsingen på telesikkerhet og beredskap de siste årene. Økte bevilgninger har lagt til rette for styrking av infrastrukturen i sårbare regioner, blant annet i Finnmark og Troms, og for et nytt sjøfibersamband mellom Norge og Danmark som vil styrke grensekryssende internettrafikk. Siden 2018 er 45 nye kommuner inkludert i programmet Forsterket ekom, hvor mobilberedskapen styrkes i vær- og flomutsatte kommuner.

Regelverk regjeringen har innført på ekomområdet, som Winback-forbudet og «roam like at home», har bidratt til økt konkurranse og lavere priser for norske forbrukere de siste årene. Konkurransereguleringen legger til rette for utbygging av et tredje mobilnett og derigjennom økt konkurranse, innovasjon og lavere priser.

Regjeringen la frem en datasenterstrategi i 2018. Investeringene i denne sentrale delen av den digitale grunnmuren i Norge økte betydelig i 2019 og 2020. I 2021 la regjeringen frem en ny datasenterstrategi: Norske datasenter – berekraftige, digitale kraftsenter.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Regjeringens mål er at samer og nasjonale minoriteter i Norge skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samene har status som urfolk i Norge. Jøder, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere, skogfinner og rom har status som nasjonale minoriteter.

Regjeringen har lovfestet konsultasjonsordningen med Sametinget og samiske interesser i et eget kapittel i sameloven, med virkning fra 1. juli 2021. Dette vil bidra til bedre og mer effektive konsultasjoner mellom offentlige myndigheter, Sametinget og andre berørte samiske interesser.

Ny årlig stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv ble lagt frem juni 2021. Meldingen er rettet mot næringslivets betydning, blant annet reiseliv, for levende samiske lokalsamfunn. Regjeringen har også fulgt opp NOU 2016: 18 Hjertespråket, og har sendt et lovforslag om endringer i samelovens språkregler på høring med høringsfrist 15. november 2021.

Handlingsplan mot antisemittisme fra 2016 er fulgt opp. Regjeringen har videreført handlingsplanen for 2021–2023, med noen tilleggspunkter. Den nye planen inneholder tolv konkrete tiltak som skal bidra til å motvirke antisemittisme.

Flere av tiltakene i målrettet plan for kvensk språk videreføres, blant annet språkreir i barnehager og språksentre. I tillegg er det satsinger på kvensk i høyere utdanning ved Norges arktiske universitet, UiT, og det er innført stimuleringsordninger for å få studenter til å velge kvensk.

I desember 2020 ble Stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter lagt frem, som oppfølging av NOU 2015: 7 Assimilering og motstand. Stortingsmeldingen beskriver utviklingen i politikken overfor nasjonale minoriteter i Norge de siste årene og hvordan regjeringen vil legge opp politikken videre for å styrke minoritetens språk, kultur og situasjon.

Romano Kher, kultur- og ressurssenter for norske romer, åpnet i 2018. Senteret drives av Kirkens Bymisjon i samarbeid med romene, og inneholder blant annet en barne- og ungdomsklubb og en brobyggertjeneste. Senteret flyttet til permanente lokaler på Ryen i Oslo i august 2021.

Regjeringen la frem en stortingsmelding om nasjonale minoriteter i 2020, den første på 20 år. Meldingen beskriver utviklingen i politikken overfor nasjonale minoriteter i Norge og hvordan regjeringen vil styrke minoritetenes språk, kultur og situasjon. Nasjonale minoriteters organisasjoner har gitt innspill til meldingen.

En brukerorientert, moderne og effektiv offentlig forvaltning

Regjeringens mål er en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Alle skal ha tilgang til gode tjenester, uavhengig av hvor i landet man bor. Regjeringen har vært opptatt av å utnytte potensialet som ligger i innovasjon og digitalisering i moderniseringen av offentlig sektor til det beste for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Koronapandemien har digitalisert Norge i rekordfart og tydeliggjort viktigheten av gode, offentlige digitale fellesløsninger.

Regjeringen har lansert Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse, som blant annet fremmer ti hovedgrep for å øke innovasjonstakten og -evnen i offentlig sektor.

StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. Siden opprettelsen av StimuLab i 2016 har (per mai 2021) 36 prosjekter fått tilskudd fra StimuLab. For eksempel ble varslingstjenesten «Luftkvalitet i Norge» publisert i 2019. Tjenesten gir innbyggerne og virksomheter informasjon om luftkvaliteten der de bor, slik at de selv kan styre sin adferd, som for eksempel å la være å gå ut, la bilen stå og så videre. Et pågående prosjekt er knyttet til bedre samordning av offentlige tjenester for familier med alvorlig sykt barn. Målet er at berørte myndigheter skal arbeide mer effektivt og redusere belastningen på de pårørende og de syke.

Statens innkjøpssenter inngår og forvalter felles innkjøpsavtaler for staten. Senteret bidrar til mer effektive innkjøp i form av reduserte priser og transaksjonskostnader for staten, sikrer god etterlevelse av regelverket, profesjonelle innkjøpsprosesser og ivaretar relevante samfunnshensyn. Årlige besparelser er beregnet til 80 mill. kroner.

Regjeringen lanserte i 2020 et program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOff. Kjernen i programmet er at offentlige virksomheter formulerer utfordringer og behov som oppstartsmiljøer og andre innovative aktører utarbeider løsninger på. To prosjekter er ferdigstilte så langt i 2021 (Arkivverket og Sunnaas sykehus), ytterligere fem prosjekter er satt i gang (blant annet et for styring av kritisk infrastruktur i Kristiansand kommune) og ett er i planleggingsfasen.

Det er inngått en samarbeidsavtale mellom KS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om innovasjon og oppfølging av bærekraftsmålene.

Med utgangspunkt i strategien Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 har regjeringen i samarbeid med KS videreutviklet tiltak for bedre styring og ledelse av digitaliseringsprosesser i offentlig sektor. Målet er at brukeren skal oppleve én koordinert, digital offentlig sektor. Tiltakene i digitaliseringsstrategien følges opp med en felles handlingsplan. Som en del av oppfølgingen av strategien er det igangsatt et arbeid med å utvikle digitale løsninger som tar utgangspunkt i brukernes behov på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Det etableres sammenhengende digitale tjenester for de syv livshendelsene å få barn, alvorlig sykt barn, miste og finne jobb, ny i Norge, dødsfall og arv, starte og drive bedrift og drive en frivillig organisasjon.

Bruken av offentlige digitale tjenester har hatt en meget sterk økning de siste fire årene. Antall tjenester i fellesløsningene har økt med over 200 pst. fra 2 704 i 2017 til 8 608 i 2021. Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter i staten er forbedret, slik at ordningen i større grad understøtter regjeringens digitaliseringsstrategi og målet om sammenhengende tjenester. Siden 2016 har 72 prosjekter fått tildelt til sammen om lag 751 mill. kroner, og 70 av prosjektene ligger an til å bli fullført. Ordningen har bidratt til finansiering av et bredt spekter av tiltak med gevinster hos innbyggere, næringsliv, kommuner og statlige virksomheter. Blant annet har Direktoratet for byggkvalitet fått midler til tilrettelegging for automatisk innhenting og god kvalitet på data, slik at plan- og byggesaksbehandling kan automatiseres. Arbeidstilsynet har fått midler til felles arkitektur for tilsynsmyndighetene.

For å gjøre det enklere for virksomheter å skaffe sikre, lovlige og kostnadseffektive skytjenester er det etablert en sentral markedsplass for skytjenester.

For å unngå digitale skiller i befolkningen er det iverksatt flere tiltak for å styrke den digitale kompetansen i befolkningen. Regjeringen har blant annet etablert digitale veiledningssentre over hele landet og et lavterskel Digihjelpen-tilbud for innbyggere uten tilstrekkelige digitale ferdigheter, som finnes på et bestemt fysisk sted i kommunen, for eksempel bibliotek eller servicesenter. Regjeringen har også utviklet digidel.no, et online tilbud med opplæringsressurser i digital kompetanse.

I september 2021 lanserte regjeringen strategien Digital hele livet. Målet med strategien er å legge til rette for å inkludere flere i det digitale fellesskapet gjennom oppdatering av digital kompetanse i ulike livsfaser. Tilsynet for universell utforming av ikt er styrket for å sørge for bedre universell utforming av IKT-løsninger i offentlig og privat sektor.

Regjeringen har lagt frem Nasjonal strategi for kunstig intelligens. Strategien angir retningen for Norges satsing på kunstig intelligens og inkluderer et sett etiske prinsipper for utvikling og bruk av kunstig intelligens. Tilgangen til data av god kvalitet er ett viktig tiltak. Regjeringen har etablert en datafabrikk som et offentlig-privat samarbeid. Datafabrikken skal tilby data fra offentlige og private virksomheter som skal kunne anvendes til utvikling av nye tjenester og forretningsmodeller, også ved bruk av kunstig intelligens.

Det er i perioden ført en aktiv europapolitikk på det digitale området. Stortinget har i juni 2021 gitt sitt samtykke til at Norge kan delta i EU-programmet DIGITAL. DIGITAL er EUs nye og ambisiøse program for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunnet og næringslivet. I perioden har regjeringen også satt digitalisering på agendaen under det norske formannskapet for det nordiske samarbeidet.

Regjeringen har som mål å sikre at den enkelte har størst mulig råderett over egne personopplysninger. Regjeringen har styrket Datatilsynet for å bedre tilsynets evne til å håndheve personopplysningsloven og personvernforordningen. Blant annet deltar Datatilsynet aktivt i personvernarbeidet i EU, som er svært viktig for regelhåndhevelsen og som også bidrar til bærekraftsmålet om å fremme rettsikkerhet og rettsvern for alle.

Riktig bruk av personopplysninger er viktig for samfunnet og borgerne. Regjeringen finansierer derfor en regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens i Datatilsynet for å legge til rette for utvikling og testing av innovative løsninger i et trygt miljø. Regjeringen har også opprettet en personvernkommisjon som skal se på personvernets stilling i Norge.

Regjeringen har lagt til rette for at offentlige data er lettere tilgjengelig for gjenbruk og viderebruk, blant annet gjennom etablering av et nasjonalt ressurssenter for deling av data, og sørget for videreutvikling av felleskatalogen data.norge.no.

Regjeringen har også lagt til rette for at offentlige postjournaler gjøres tilgjengelige i søkbart format. Bruk av eInnsyn er obligatorisk for statlige virksomheter. Digitaliseringsdirektoratet jobber nå med å tilby eInnsyn til kommunene. Løsningen er allerede i bruk i Oslo kommune og Trøndelag fylkeskommune. Det er også lagt til rette for at offentlige sakspapirer kan publiseres i søkbare formater. eInnsyn inneholder data om saksbehandling, møter og kunnskapsdokumenter fra offentlig forvaltning. Her kan innbyggere og journalister søke fritt i arkivført post og dokumenter i journalene.

Arbeidsgiverpolitikk i staten

I forbindelse med regjeringens inkluderingsdugnad ble det i 2018 satt et ambisiøst mål om at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en. Arbeidet er et viktig bidrag for å nå bærekraftsmålet om inkludering i arbeidslivet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Resultatene for 2020 viste at 2 pst. av alle ansettelsene i staten var fra målgruppen. Selv i et meget krevende år klarte de statlige virksomhetene å opprettholde trykket på inkludering. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har utarbeidet et omfattende tilbud av veiledning, kurs og verktøyer for å støtte virksomhetene i inkluderingsarbeidet. Kompetansen, bevisstheten om og engasjementet for inkludering, er vesentlig økt blant lederne i staten. Det er fortsatt behov for en offensiv innsats. Regjeringen har derfor bedt departementene om å følge opp handlingsplanene de har utarbeidet for inkludering, og at de statlige virksomhetene fortsetter å aktivt bruke veiledningene og rekrutteringsverktøyene.

Regjeringen har lagt stor vekt på at statens virksomheter har et godt lokalt handlingsrom. Partene i avtalen med LO-Stat, Unio og YS-Stat skjøv i 2020 forhandlinger om et modernisert lønnssystem frem til neste hovedtariffoppgjør i 2022. For å legge til rette for videre modernisering, vil staten i mellomtiden utvikle et statistikkgrunnlag som i best mulig grad kan forutsi effekten for ulike grupper ansatte ved overgang til et nytt system. I perioden har man avtalt vesentlig større avsetninger til lokale forhandlinger enn tidligere. Regjeringen har lagt til rette for praksis- og traineeopphold i staten, gjennom et samarbeid med Kunnskapsdepartementet om en veileder, og et samarbeid mellom utdanningsinstusjoner og statlige arbeidsgivere.

Det er stilt krav om at alle statlige etater og underliggende virksomheter skal ha lærlinger. Opplæringskontor Nord-Norge er etablert som et forsøksprosjekt.

Regjeringen har gjennomført og evaluert forsøk med anonyme søknader i staten, for å dokumentere om dette fører til at flere innvandrere blir innkalt til intervju og får tilbud om ansettelse i virksomheten.

2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

2.1 Kommunesektorens inntekter i 2021

I Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021 ble realveksten i kommunesektorens samlede og frie inntekter i 2021 anslått til henholdsvis 9,0 og 5,9 mrd. kroner. Bevilgninger begrunnet i koronapandemien var ikke medregnet.

Realveksten i kommunesektorens samlede og frie inntekter i 2021 anslås nå til henholdsvis 11,4 og 9,4 mrd. kroner. Inntektsveksten er vesentlig høyere enn lagt opp til i statsbudsjettet for 2021. Årsaken er dels en betydelig økning i skatteinntekter i 2021. Videre ble skatteinntektene og bruken av øremerkede tilskudd i 2020 lavere enn tidligere anslått. Dette bidrar til å trekke opp inntektsveksten fra 2020 til 2021.

Kommunesektorens skatteinntekter i 2021 ser nå ut til å bli 5,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, noe som i hovedsak skyldes høyere lønns- og sysselsettingsvekst i 2021 og høyere mottatte utbytter i 2020 enn tidligere anslått.

Samtidig er også pris- og kostnadsveksten for 2021 oppjustert fra 2,7 pst. til 3,3 pst. Økningen i kostnadsveksten skyldes dels økt lønnsvekstanslag, dels en økning i byggekostnadene og en kraftig økning i elprisene hittil i år. Oppjusteringen av kostnadsveksten trekker isolert sett inntektsveksten i 2021 ned med 2,4 mrd. kroner.

I 2021 er det totalt gitt 22 mrd. kroner i tilleggsbevilgninger til kommunesektoren begrunnet med koronapandemien, herav 16 mrd. kroner for å kompensere for merutgifter og mindreinntekter. I tillegg er det også bevilget et særskilt og varig tillegg på 1,9 mrd. kroner i 2021-budsjettet, slik at den midlertidige skattesvikten i 2020 ikke skulle få varig virkning på inntektsnivået fremover. Det varige tillegget på 1,9 mrd. kroner inngår i beregningen av veksten i samlede og frie inntekter, mens de andre bevilgningene er midlertidige og holdes utenom.

Våren 2020 nedsatte regjeringen en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer og KS for å gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene av pandemien for kommunesektoren. Arbeidsgruppen offentliggjorde i slutten av august 2021 en delrapport med anslag for kommunesektorens merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med pandemien første halvår 2021. Gruppen anslår at kommunene hadde utgifter på 6,7 mrd. kroner og at fylkeskommunene hadde utgifter på 2,6 mrd. kroner i første halvår 2021. De anslåtte kostnadene omfatter økte utgifter og reduserte inntekter, slik som økte utgifter til renhold, oppfølging av «TISK»-strategien, smittevern og reduserte inntekter innen kollektivtransport. Anslagene fra arbeidsgruppen er om lag i samsvar med bevilgningene som ble gitt for første halvår i statsbudsjettet for 2021.

Arbeidsgruppens mandat er forlenget til april 2022. I neste rapport skal arbeidsgruppen anslå merutgifter og mindreinntekter for hele 2021. Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av merutgifter og mindreinntekter i kommunesektoren i 2021 i revidert nasjonalbudsjett for 2022.

2.2 Kommunesektorens inntekter i 2022

I kommuneproposisjonen for 2022 la regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 1,7 og 2,6 mrd. kroner. Det ble varslet en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 2,0 og 2,4 mrd. kroner. Videre ble det varslet at veksten i frie inntekter ville bli fordelt med 0,4 mrd. kroner til fylkeskommunene og mellom 1,6 og 2,0 mrd. kroner til kommunene.

Regjeringen legger nå opp til en realvekst i sektorens samlede inntekter i 2022 på 3,8 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst på 0,7 pst. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2021 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2021, korrigert for bevilgninger begrunnet i koronapandemien. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst på 2,5 pst.

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2022 på 2,0 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst på 0,5 pst. I likhet med de samlede inntektene er veksten i frie inntekter regnet fra inntektsnivået i 2021 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2021, korrigert for bevilgninger begrunnet i koronapandemien.

Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter fordeles med 1,6 mrd. kroner til kommunene og 0,4 mrd. kroner til fylkeskommunene.

Av veksten til kommunene begrunnes 100 mill. kroner med å legge til rette for flere barnehagelærere i grunnbemanningen og må ses i lys av ambisjonen om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025. Videre begrunnes 100 mill. kroner av veksten med tiltak for barn og unges psykiske helse, herunder psykisk helse i videregående skole og lavterskeltilbud i kommunene. Av dette knyttes 75 mill. kroner til kommunene og 25 mill. kroner til fylkeskommunene. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2021–2022) for henholdsvis Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Som nevnt i pkt. 2.1 er skatteanslaget for 2021 oppjustert med 5,9 mrd. kroner i denne proposisjonen. Siden inntektsveksten i 2022 regnes fra inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2021 korrigert for koronabevilgninger, vil oppjusteringen av skatteanslaget for inneværende år ikke påvirke nivået på sektorens inntekter i 2022.

Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter som følge av befolkningsutviklingen og merutgifter knyttet til pensjon.

I kommuneproposisjonen for 2022 ble det vist til beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), som viste merutgifter for kommunesektoren i 2022 på om lag 1,2 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at 0,9 mrd. kroner er knyttet til tjenester som finansieres av de frie inntektene.

I kommuneproposisjonen for 2022 ble det videre anslått en vekst i kommunesektorens samlede pensjonskostnader på om lag 0,6 mrd. kroner utover anslått lønnsvekst. Det var større usikkerhet enn vanlig knyttet til anslaget, blant annet som følge av endret reguleringsmetode for løpende pensjoner i 2021 og størrelsen på frigjorte premiereserver som følge av ny offentlig tjenestepensjon og nye regler for samordning av ytelsene fra tjenestepensjonen med ytelsene fra folketrygden.

Med oppdaterte beregninger anslås det nå en vekst i de samlede pensjonskostnadene på om lag 0,4 mrd. kroner i 2022. Anslaget er beregnet med utgangspunkt i gjeldende regler for regulering av løpende pensjoner fra 2022. Departementet anslår for sektoren samlet at om lag 23 mrd. kroner blir tilført premiefond i 2021 som følge av frigjøringen av premiereserver. Anslaget for veksten i de samlede pensjonskostnadene er fortsatt beheftet med betydelig usikkerhet.

Etter dette anslås kommunesektorens handlingsrom å øke med 0,5 mrd. kroner i 2022, jf. tabell 2.1. Det er da tatt hensyn til merutgifter som følge av den demografiske utviklingen på 0,9 mrd. kroner, vekst i de samlede pensjonskostnadene på 0,4 mrd. kroner og satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter på 0,2 mrd. kroner.

Tabell 2.1 Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2022

Mrd. kroner

Vekst i frie inntekter

2,0

  • merkostnader demografi

0,9

  • merkostnader pensjon

0,4

  • satsinger innenfor veksten i frie inntekter

0,2

Økt handlingsrom

0,5

Figur 2.1 Vekst i frie inntekter ut over beregnede demografi- og pensjonskostnader og satsinger innenfor veksten i frie inntekter. Anslag i opprinnelig budsjett

Figur 2.1 Vekst i frie inntekter ut over beregnede demografi- og pensjonskostnader og satsinger innenfor veksten i frie inntekter. Anslag i opprinnelig budsjett

Kilde: Prop. 1 S for respektive år. Anslag for pensjonskostnader for 2011 og 2012 er gitt av TBU i novemberrapporten 2010 og 2011. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett foregående år. Veksten i 2020 og 2021 er korrigert for tilleggsbevilgninger begrunnet i koronapandemien.

Nærmere om realveksten i samlede inntekter

I tabell 2.2 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2022 på 3,8 mrd. kroner dekomponert.

Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom den beregnede veksten i frie inntekter, men inngår i veksten i samlede inntekter. For 2022 utgjør disse bevilgningsendringene samlet sett en økning på om lag 0,1 mrd. kroner. Endringene knytter seg til moderasjonsordningen i SFO og tilskudd til reduserte ferjetakster, jf. nærmere omtale under programkategori 13.70.

Øremerkede tilskudd øker med netto 1,1 mrd. kroner. Dette må ses i sammenheng med blant annet videreføring av tilskudd for at personer uten vitnemål kan fullføre videregående opplæring, midler til utrulling av fritidskort og tilskudd til vedlikehold, fornying og forbedring av fylkesveinettet.

Tabell 2.2 Realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2022

Mrd. kroner

Frie inntekter

2,0

Frie inntekter knyttet til endringer i oppgaver1

0,1

Øremerkede tilskudd

1,1

Gebyrinntekter

0,5

Realvekst samlede inntekter

3,8

1 Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til endringer i pålagte oppgaver. Midlene medregnes i veksten i de samlede inntektene.

Nærmere om realveksten i frie inntekter

Tabell 2.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2021 og 2022 i løpende priser. Inntektsnivået i 2021 er anslag på regnskap i denne proposisjonen. Det innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget på 5,9 mrd. kroner er medregnet. Inntektsnivået i 2021 er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansieringen av kommunesektorens oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2021 sammenliknbart med inntektsnivået i 2022. Videre er inntektsnivået i 2021 også korrigert for ekstraordinære bevilgninger knyttet til koronapandemien, som ikke videreføres til 2022. Det er redegjort nærmere for korreksjoner i programkategori 13.70, tabell 5.9.

I kommuneproposisjonen for 2022 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. I 2022 forventes det en relativt høy vekst i skattegrunnlagene for kommunesektorens inntektsskatt på grunn av gode vekstutsikter. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2022 bygger blant annet på en sysselsettingsvekst på 1,4 pst. og en årslønnsvekst på 3,0 pst. fra 2021 til 2022. Videre er anslaget på skatt på utbytte oppjustert. Det tilsier at skattørene må justeres ned for å opprettholde en skatteandel på 40 pst.

Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2022 er fremmet i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022. Det foreslås at den fylkeskommunale skattøren reduseres med 0,3 prosentpoeng til 2,4 pst., og at den kommunale skattøren reduseres med 1,2 prosentpoeng til 10,95 pst.

Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 pst. av kommunenes samlede inntekter i 2022.

Tabell 2.3 Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter

Mill. kroner. Nominelle priser1

Kommunene2

Fylkeskommunene2

Kommunesektoren i alt

20213

2022

Pst. endr.

20213

2022

Pst. endr.

20213

2022

Pst. endr.

Skatter i alt

203 300

203 465

0,1

38 800

38 600

-0,5

242 100

242 065

0,0

Herav skatt på inntekt og formue

188 400

188 300

-0,1

38 800

38 600

-0,5

227 200

226 900

-0,1

Rammetilskudd4

144 321

149 278

3,4

38 404

40 083

4,4

182 726

189 361

3,6

Sum frie inntekter

347 621

352 743

1,5

77 204

78 683

1,9

424 825

431 426

1,6

1 Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2022 (deflator) er anslått til 2,5 pst.

2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel.

3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer og virkningene av koronapandemien, jf. tabell 5.8 under programkategori 13.70.

4 Omfatter ikke kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter.

For nærmere omtale av endringer i rammetilskuddet vises det til programkategori 13.70, blant annet tabell 5.9 og etterfølgende omtaler av de ulike endringene.

Boks 2.1 Kommunesektorens inntekter i 2022

Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 604 mrd. kroner i 2022. Tabell 2.4 viser sammensetningen av inntektene i 2022 og nominell endring fra 2021. Veksten er regnet fra anslag på regnskap 2021 i denne proposisjonen, korrigert for oppgaveendringer og tilleggsbevilgninger begrunnet i koronapandemien.

Tabell 2.4 Kommunesektorens inntekter i 2022

Mrd. kroner

Andel av samlede inntekter (pst.)

Endring fra 20211 (pst.)

Frie inntekter

431,4

71,5

1,6

Skatteinntekter

242,1

40,1

0,0

Rammetilskudd

189,4

31,4

3,6

Øremerkede tilskudd2

33,6

5,6

6,5

Gebyrer

90,1

14,9

3,1

Merverdiavgiftskompensasjon

28,9

4,8

3,7

Andre inntekter

19,6

3,2

2,5

Totalt

603,5

100,0

2,2

1 Nominell endring. Beregningsgrunnlaget er anslag på regnskap for 2021 korrigert for oppgaveendringer og tilleggsbevilgninger begrunnet i koronapandemien.

2 Ekskl. tilskudd til kommunenes arbeid med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere.

Kommunesektorens skatteinntekter og rammetilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inntektene utgjør 71,5 pst. av samlede inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og forskrifter, og gir kommunesektoren rom for lokal tilpasning av virksomheten.

Skatteinntekter er kommunesektorens andel av skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, formuesskatt samt eiendomsskatt i kommuner som har innført det. En del kommuner har inntekter fra naturressursskatt fra vannkraftverk. Størrelsen på skatteinntektene avhenger blant annet av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Rammetilskudd bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571 og kap. 572.

Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør 5,6 pst. av de samlede inntektene.

Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen, eksempelvis tekniske tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnehager, og utgjør 14,9 pst. av de samlede inntektene. Merverdiavgiftskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige, og utgjør 4,8 pst. av de samlede inntektene.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2020–2021

105

Lokalt selvstyre

Ja

2020–2021

106

Eldre bygg

Ja

2020–2021

162

Effektiviseringsstrategi for offentlig sektor

Ja

2020–2021

166

Fergeavløsningsordningen I

Ja

2020–2021

183

Departementsbygninger

Ja

2020–2021

290

Ressurskrevende tjenester I

Ja

2020–2021

317

Ressurskrevende tjenester II

Ja

2020–2021

318

Innretting av ekstrabevilgning til fergefylkene

Ja

2020–2021

380

Kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet I

Ja

2020–2021

551

Kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet II

Ja

2020–2021

554

Den generelle kompensasjonsordningen – søknadsbasert tilskuddsordning

Ja

2020–2021

674

Utviklingsmulighetene i distriktene og det lokale selvstyret

Ja

2020–2021

703

Ressurskrevende tjenester III

Ja

2020–2021

704

Ressurskrevende tjenester IV

Ja

2020–2021

731

Øke midler til utbygging av bredbånd og mobildekning

Ja

2020–2021

735

Vurdering av behov for felles skytjeneste for forvaltningen

Ja

2020–2021

736

Krav til IKT-sikkerhet ved tjenesteutsetting

Nei

2020–2021

737

Kjernenettet for elektronisk kommunikasjon

Ja

2020–2021

830

Kompensasjon ved lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter

Ja

2020–2021

1060

Utrede rett til høyhastighetsinternett for alle husstander

Nei

2020–2021

1061

Prioritering av husstander som mangler grunnleggende internett

Ja

2020–2021

1062

Øke tilskuddsnivå for å nå dekningsmål

Ja

2020–2021

1063

Høyhastighetsinternett med minst 100 megabit i sekundet

Ja

2020–2021

1064

Plan for å nå målet om 100 pst. internettdekning med minst 100 megabit i sekundet

Ja

2020–2021

1066

Mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier

Nei

2020–2021

1125

Håndtering av klagesaker i forbindelse med dispensasjoner etter plan- og bygningsloven der statsforvalteren er klager eller part

Nei

2020–2021

1126

I hvilke typer saker benytter norske kommuner seg av dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven

Nei

2020–2021

1209

I hvilke tilfeller kan kommunene fravike TEK17 og forskrift om brannforebygging til ugunst for utbygger hvor det brannprosjekteres med tankbil

Nei

2020–2021

1248

Byggesaksgebyr

Ja

2020–2021

1251

Fergeavløsningsordningen II

Ja

2020–2021

1252

Helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen

Nei

2020–2021

1254

Arbeidsgruppen om kommuneøkonomi knyttet til pandemien

Ja

2020–2021

1255

Ressurskrevende tjenester V

Ja

2020–2021

1346

Private barnehagers adgang til finansiering i Husbanken

Ja

2019–2020

414

Kompensasjon til kommunene og fylkeskommunene i forbindelse med smittesituasjonen

Ja

2019–2020

718

Kompensasjon til kommunesektoren i forbindelse med virusutbruddet i lys av ny informasjon

Ja

2019–2020

719

Samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren

Ja

2019–2020

727

Tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsningsordningen

Ja

2018–2019

55

Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer

Nei

2018–2019

508

Sameloven

Ja

2017–2018

65

Redusert sårbarhet i elektronisk kommunikasjon

Ja

2017–2018

648

Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller

Ja

2017–2018

857

Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon

Ja

2016–2017

700

Stryke listekandidater

Nei

2016–2017

717

Ladeklare bygg

Ja

2016–2017

845

Sørsamisk språk

Nei

2015–2016

590

Registrering av økonomiske interesser for departementsråder

Ja

2015–2016

646

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

Nei

2015–2016

861

Endringer i valgloven

Nei

Stortingssesjon 2020–2021

Lokalt selvstyre

Vedtak nr. 105, 26. november 2020

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor fylkesmennene at lokalt selvstyre skal vektlegges sterkere enn i dag ved behandling av kommunale planer og dispensasjoner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen og Innst. 88 S (2020–2021).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket gjennom styringsdialogen og tildelingsbrevet til statsforvalterne for 2021, under punkt 2.2 om styrking av kommunedialogen, i avsnitt om overordnede prioriteringer:

«Statsforvalteren skal i 2021 fortsatt bidra til effektive planprosesser og bedre plankvalitet, blant annet gjennom aktiv oppfølging av regionalt planforum. Ved behandling av kommunale planer og dispensasjoner skal lokalt selvstyre vektlegges sterkere, jamfør Innst. 88 S (2020–2021) til Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden.»

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Eldre bygg

Vedtak nr. 106, 26. november 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder for hvordan man kan ta vare på eldre bygg gjennom bruksendring til ny aktivitet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen og Innst. 88 S (2020–2021).

Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med ikrafttredelsen av Stortingets vedtak til lov om endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkelloven, herunder nytt innhold i plan- og bygningsloven kapittel 31 av 27. april 2021, jf. Prop. 64 L (2020–2021) og Innst. 323 L (2020–2021).

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Effektiviseringsstrategi for offentlig sektor

Vedtak nr. 162, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en effektiviseringsstrategi for offentlig sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2020–2021) For budsjettåret 2021 – Statsbudsjettet (Gul bok) og Innst. 2 S (2020–2021).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en effektiviseringsstrategi for offentlig sektor. Strategien gir en redegjørelse for regjeringens arbeid med effektivisering av offentlig sektor, herunder også nylig igangsatte tiltak som peker fremover. Strategien er vedlagt som digitalt vedlegg til Prop. 1 S (2021–2022) på regjeringen.no.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Fergeavløsningsordningen I

Vedtak nr. 166, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag senest i revidert nasjonalbudsjett 2021 som forbedrer fergeavløsningsordningen ytterligere slik at enda flere fergeavløsningsprosjekter kan realiseres.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2020–2021) For budsjettåret 2021 – Statsbudsjettet (Gul bok) og Innst. 2 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022, jf. Innst. 660 S (2020–2021).

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Departementsbygninger

Vedtak nr. 183, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av om dagens departementsbygninger fortsatt kan benyttes, som alternativ til å bygge trinn 2 og/eller 3 i nytt regjeringskvartal. Vurderingen legges frem for Stortinget i statsbudsjettet for 2022.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2020–2021) For budsjettåret 2021 – Statsbudsjettet (Gul bok) og Innst. 2 S (2020–2021).

Bakgrunn

Terrorangrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011 tok livet av åtte personer og flere ble alvorlig skadet. Angrepet førte til store materielle skader på departementsbygningene, og at om lag hundre tusen kvadratmeter bygg ble helt eller delvis ødelagt.

I etterkant av 2011 og frem til i dag har det vært jobbet systematisk og målrettet for å etablere et forsvarlig sikkerhetsnivå for regjeringen og departementene, i tråd med sikkerhetslovens krav til sikring av objekter, infrastruktur og informasjonssystemer som understøtter grunnleggende nasjonale funksjoner og nasjonale sikkerhetsinteresser.

Politidirektoratet (POD) utarbeidet i 2011–2012 i samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Oslo politidistrikt (OPD), en rapport som konkluderer med at en samlokalisering er klart å anbefale ut fra sikkerhetsmessige vurderinger. Samtidig pekes det på at det er nødvendig med en heving av grunnsikringsnivået sammenliknet med situasjonen før 2011. Både POD og PST har senere bekreftet at konklusjonene fortsatt er gyldige.

Det er vurdert som påkrevet med god avstand til ukontrollert kjøretøytrafikk, blant annet for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse mot kjøretøybaserte bombeangrep, noe som er utredet gjennom et stort antall simuleringer og praktiske testforsøk i inn- og utland. Perimetersikringen som sørger for å ivareta avstand til ukontrollert trafikk er en del av grunnsikringen.

Erverv av nabobygninger er også et grunnsikringstiltak. Særlig etterretningstrusselen, men også muligheten for å gjennomføre terroranslag fra bygningene, utgjør en risiko. Det å eie bygningene gir en hjemmel for kontroll som ikke vil være tilstede uten eierråderett. Slik kontroll vil sterkt redusere muligheten for at det kan bedrives fiendtlig etterretning fra lokalene, eller at lokalene kan utnyttes i terrorsammenheng. PST fremholder at etterretningsvirksomhet mot departementene og regjeringen pågår med stor ressursbruk, og har potensielt svært alvorlige negative konsekvenser for norske interesser.

Byggetrinn 1 er under gjennomføring. Perimetersikringen som etableres er nødvendig for å ivareta sikkerheten for Statsministerens kontor, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og de andre departementene.

Utover økt sikkerhet vil samlokalisering av departementene kunne gi andre gevinster, for eksempel ved at samhandling mellom departementene forenkles og at fellesfunksjoner effektiviseres. Samlokaliseringen vil for eksempel gi betydelige effektiviseringsmuligheter i renhold, vakt- og resepsjonstjenestene, kantinedrift og bygningsmessig drift og vedlikehold. I tillegg vil det være behov for færre kjøretøysperrer og redusert omfang av elektroniske sikringssystemer. Estimering av de kvantifiserbare gevinstene er under arbeid.

Departementene og DSS har i dag lokaler på 11 lokasjoner: Glacisgata 1 (Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet), Victoria terrasse i Vika (Utenriksdepartementet), Gullhaug torg 4 i Nydalen (Justis- og beredskapsdepartementet), Kongens gate 8 (Nærings- og fiskeridepartementet) og 20 (Klima- og miljødepartementet) og Kirkegata 18 (Kunnskapsdepartementet) i Kvadraturen. I regjeringskvartalet: G-blokken (Finansdepartementet), R5 (Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet), R6 (Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet), Akersgata 64 (Arbeids- og sosialdepartementet og DSS) og Grubbegata 1 (Kulturdepartementet).

Vurdering av bruk av dagens departementsbygg

Departementets vurderinger nedenfor bygger på underlag utarbeidet av Statsbygg. Til tross for at estimatene er beheftet med usikkerhet, peker analysen klart i retning av at det mest kostnadseffektive er å bygge nytt regjeringskvartal som planlagt.

Utgangspunktet for analysen er at nytt regjeringskvartal bygges ut som planlagt (byggetrinn 1-3). Alternativene som har vært vurdert er:

  1. Bare utbygging av byggetrinn 1, og i tillegg benytte G-blokken, Akersgata 64, de tre byggene i Kvadraturen og Victoria terrasse1.

  2. Utbygging av byggetrinn 1 og 2, og i tillegg benytte G-blokken, Akersgata 64, og Victoria terrasse.

  3. Bare utbygging av byggetrinn 1, og i tillegg benytte R5, R6 og Victoria terrasse.

Det er nødvendig med en oppgradering av G-blokken, denne planlegges i byggetrinn 3.

I alle alternativer er det tatt utgangspunkt i at antall departementsansatte i 2034 vil være 4 700.

Alle alternativer til å bygge trinn 2 og 3 av nytt regjeringskvartal forutsetter økt oppkjøp av eiendom, etablering av mer perimetersikring, stengning av flere gater, samt rehabilitering og ombygging.

Konsekvenser for trafikk: I alternativ 1, 2 og 3 vil andre områder i Oslo sentrum, i tillegg til Hammersborg, være pålagt strenge sikkerhetsrestriksjoner. Alternativ 1 medfører at flere kvartaler i Kvadraturen og ved Victoria terrasse må stenges for ukontrollert trafikk, noe som vil være svært negativt for kollektivtrafikk og vareleveranser til næringsvirksomhet i området. I alternativ 2 vil området ved Victoria terrasse stenges for ukontrollert trafikk. Konsekvensene er noe mindre enn i alternativ 1. For Victoria terrasse vil konsekvensene være de samme som for alternativ 1. Alternativ 3 forutsetter permanent stengning av Ring 1 og oppkjøp av Sentrum parkeringshus for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet for regjeringskvartalet. Foreløpige vurderinger viser at konsekvensene ved å stenge Ring 1 vil være betydelige og skape store trafikale utfordringer i og rundt bykjernen. Det vil også ha betydning for beredskapen i hovedstaden, blant annet fordi veien benyttes som omkjøringsalternativ ved stenging av Festningsdelen av Operatunnelen. I tillegg vil dette bety økt luftforurensing og støy samt trafikksikkerhetsutfordringer. I alternativ 3 vil det ikke være mulig å åpne Akersgata for kollektivtrafikk (37-bussen). Det vil også måtte stenges flere gater rundt R5 og R6 enn ved å gjennomføre regjeringskvartalprosjektet som planlagt.

Behov for oppkjøp og omregulering: I alternativ 1, 2 og 3 er det nødvendig å regulere områdene etter plan- og bygningsloven, og departementsbygg staten i dag leier, må erverves. Planprosesser i Kvadraturen i Oslo sentrum vurderes som kompliserte og tidkrevende. Staten eier ingen av de arealene som vil bli omfattet av eventuelle reguleringsplaner. Det kan forlenge og komplisere planprosessen, og ikke minst ervervsprosessene. Det må erverves nabobygg til departementsbyggene for å gi plass til resepsjoner og varemottak, samt for å redusere truslene fra etterretningsaktivitet. Dette kommer i tillegg til erverv av de leide departementsbyggene. Det kan være snakk om å erverve i størrelsesorden ti naboeiendommer, eventuelt båndlegging av tomtearealer. Disse har en samlet bygningsmasse på flere hundre tusen kvadratmeter. Også alternativ 3 forutsetter oppkjøp av nabobygg, blant annet VG-bygget, i tillegg til Sentrum parkeringshus. Det kan også bli behov for å erverve Akersgata 64 som lokaler for støttefunksjoner, som er planlagt plassert i R5 ved full utbygging av nytt regjeringskvartal. Eiendomsprisene i Oslo sentrum er høye, og stigende.

Ombygging og rehabilitering: I alle alternativene til å bygge nytt regjeringskvartal som planlagt er det nødvendig med ombygging for å tilfredsstille grunnsikringskravene for permanent bruk av byggene. Et av kravene til grunnsikring er at publikumsarealer ikke kan ligge under arealer der det utøves departementsfunksjoner, noe som ikke er tilfredsstilt i dagens bygg. Behovet for rehabilitering er betydelig i alternativ 1, 2 og 3 på grunn av Victoria terrasse. Victoria terrasse er et praktbygg utvendig, men de ombygde leilighetene fra slutten av 1800-tallet er dårlig egnet som kontorlokaler. Lokalene er vanskelige å sikre, de er lite arealeffektive og har mangelfulle varme- og ventilasjonssystemer. Etter først å ha vurdert en total renovering, som ville blitt langt dyrere enn å bygge nytt, var derfor Utenriksdepartementet allerede før 2010 på utkikk etter nye lokaler. Vurderingen er lik nå, bortsett fra at sikkerhetsaspektet i dag taler sterkere i retning av samlokalisering.

Ubenyttede arealer i dagens planområde: I alternativ 2 og 3 vil det bli liggende ubenyttede tomtearealer i dagens planområde for nytt regjeringskvartal (R4-tomten, det vil si felt C og B, og Arne Garborgs plass 1 (Oslo Hovedbrannstasjon), felt E). For alternativ 2 vil det være felt B og E som blir stående ubenyttet. Dersom disse tomtearealene skal bebygges, må byggene forbli i statlig eie, jf. omtale av grunnsikring.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til kostnadsberegning av de ulike alternativene til full utbygging av nytt regjeringskvartal. Usikkerheten er blant annet knyttet til eiendomsverdier, omfang og behov for rehabilitering, samt følgekonsekvenser av alle nødvendige tiltak.

Det er beheftet større usikkerhet med alternativ 1, 2 og 3 enn planlagt utbygging, siden alternativene er dårligere utredet. I tabellen nedenfor oppgis derfor et spenn for merkostnaden for alternativ 1,2 og 3 sammenliknet med planlagt utbygging. Kostnadene for sikker, teknisk infrastruktur (STI) er ikke medregnet i tabellen:

Alternativ

i mrd. kroner med kroneverdi juli 2022

Utbygging som planlagt

33

Merkostnad alternativ 1

22-32

Merkostnad alternativ 2

2-12

Merkostnad alternativ 3

12-20

Kostnader for alternativ 1–3 fordelt på ulike kostnadselementer fremkommer av tabellen nedenfor. For alle alternativer er det forutsatt at STI, energiløsningen og byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal ferdigstilles. Kostnader for STI inngår ikke i tabellen nedenfor. Her er utbygging godt i gang. Det samme gjelder energiløsningen. Dersom energiløsningen endres, må byggene dette gjelder omprosjekteres. Det vil også føre til at allerede inngåtte kontrakter termineres, noe som vil kunne gi økte kostnader, og utsette innflytting i kvartalet med flere år.

P85-verdier i mrd. kroner med kroneverdi juli 2022

Kostnadselementer

Planlagt utbygging av

BT 1, 2 og 3

Alternativ 1

BT 1

Alternativ 2

BT 1 og 2

Alternativ 3

BT1 stengt Ring 1

Byggetrinn 1

20,9

20,9

20,9

20,9

Byggetrinn 2

3,6

0

3,6

0

Byggetrinn 3

5,4

0

0

0

Energiløsning

2,9

2,9

2,9

2,9

Erverv

0

16,5

2,7

6,5

Ombygging og restaurering

0

19,6

10,2

21,0

Perimetersikring og annen infrastruktur

0

1,6

0,6

0,7

Opparbeide uutnyttede arealer

0

0,2

0,1

0,2

Ombygging av Ring 1

3,1

3,1

3,1

0,2

Salg av eiendom1

-2,9

-1,3

-1,4

-0,1

Samlede kostnader

33,0

63,5

42,7

52,3

1 Ut fra salg av statlig eiendom i Oslo sentrum er det sannsynlig at verdiene for salg av eksisterende statlig eide departementsbygg er for lave. Høyere salgspriser vil slå ut til fordel for null-alternativet.

Beregningene viser at det rimeligste alternativet er å bygge ut nytt regjeringskvartal som planlagt. Negative konsekvenser for bymiljøet minimeres med planlagt utbygging.

Årlige driftskostnader til sikkerhet og andre fellestjenester vil ytterligere forsterke at det beste alternativet er samlokalisering ved å bygge ut regjeringskvartalet som planlagt. Det samme gjelder for kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Årsakene til at disse kostnadene er høyere i alternativ 1–3 er at byggene er eldre, og mindre arealeffektive.

Det er gjort en rekke tiltak for at dagens departementsbygg skal være mest mulig sikre frem til nytt regjeringskvartal tas i bruk. Sikkerheten i dagens departementsbygg er ikke på det nivået som er nødvendig i en permanent situasjon. Den samlede prislappen dersom byggetrinn 1 nedskaleres, vil bli vesentlig høyere enn det konseptet som nå er påbegynt, dersom krav til sikkerhet som følger av sikkerhetsloven skal være oppfylt. Dette fordi sikringen av dagens lokaler ikke er tilfredsstillende over tid, samtidig som grunnsikringen i byggetrinn 1 må gjennomføres dersom Høyblokken skal brukes som departementsbygg. Nedskalering av byggetrinn 1 vil også innebære at inngåtte kontrakter må avsluttes, og at byggene må omprosjekteres.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ressurskrevende tjenester I

Vedtak nr. 290, 15. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 foreslå en revidert og mer treffsikker metode for å beregne tilskudd til de minste kommunene med størst behov for resurskrevende tjenester.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 16 S (2020–2021).

Det vises til omtale av anmodningsvedtaket i Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022, pkt. 3.6. Departementet varslet at det vil bli opprettet en ny post på statsbudsjettet om tilleggskompensasjon for ressurskrevende tjenester. Det foreslås derfor under kap. 575 Ressurskrevende tjenester en ny post 61 Tilleggskompensasjon, med kriterier for tildeling av tilleggskompensasjon.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ressurskrevende tjenester II

Vedtak nr. 317, 15. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen endre grensen for når små kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester kan motta tilskudd. Grensen for innbyggerbegrensningen endres til 3 200 innbyggere. Rammen økes til 55 mill. kroner. Inndekning er tilsvarende reduksjon i rammen for skjønnsmidler.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 16 S (2020–2021).

Det vises til kap. 575, post 60 i Prop. 1 (2020–2021). Kommunene rapporterte våren 2021 inn utgifter knyttet til den ordinære toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Tilskuddet til de kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd, ble fordelt av Helsedirektoratet i juni 2021. Departementet har, basert på innrapporteringene fra kommunene, fordelt 55 mill. kroner gjennom skjønnsmidlene til kommuner med under 3 200 innbygger og som har høye utgifter til ressurskrevende tjenester per innbygger.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Innretting av ekstrabevilgning til fergefylkene

Vedtak nr. 318, 15. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at videreføringen av ekstrabevilgningen til fergefylkene innrettes slik at en tredjedel fordeles etter fergekriteriene i kostnadsnøkkelen og to tredjedeler fra fergesamband som har tatt i bruk el-ferger per 2020.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 16 S (2020–2021).

For å gi fylkeskommunene større mulighet til å prioritere lav- og nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter, ble 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene i 2021 gitt med en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene. Midlene er en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene, og utbetales i ti terminer gjennom året.

I tråd med Stortingets vedtak ble 1/3 av midlene fordelt etter ferjekriteriene i kostnadsnøkkelen, og 2/3 med et likt beløp per ferjesamband med el-ferje innen utgangen av 2020. Opplysningene om antall ferjesamband med el-ferje ble hentet inn av departementet i juni 2020.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet I

Vedtak nr. 380, 16. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en tilskuddspott til kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski og Karin Andersen om å redde sunne bedrifter fra konkurs i påvente av kompensasjonsordning, jf. Dokument 8:74 LS (2020–2021) og Innst. 166 L (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 56 S (2020–2021) Nysaldering av statsbudsjettet 2020, jf. Innst. 180 S (2020–2021). Det er bevilget 250 mill. kroner som er fordelt til kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet II

Vedtak nr. 551, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre og styrke ordningen med å tilføre midler til kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet slik som ble gjort i ny salderingen av statsbudsjett 2020. Denne ordningen skal særlig komme bedrifter som er rammet av lokale eller nasjonale smittevernstiltak eller nedstengninger til gode.»

Til grunn for vedtaket ligger redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien 18. januar 2021.

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Det ble bevilget 1,75 mrd. kroner til en ny kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av koronapandemien. Tilskuddet skal også fungere som en kommunal ventilordning. Departementet har fordelt midlene til kommunene i to runder.

EFTA Surveillance Authority (ESA) har også godkjent en notifisert nasjonal kompensasjonsordning, som kommunene kan bruke for å sikre at tilskuddene er i tråd med statsstøtteregelverket.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Den generelle kompensasjonsordningen – søknadsbasert tilskuddsordning

Vedtak nr. 554, 19. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen opprette en søknadsbasert tilskuddsordning (ventilordning) for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av eller faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen.»

Til grunn for vedtaket ligger redegjørelse av statsministeren om håndteringen av koronapandemien 18. januar 2021.

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien), jf. Innst. 233 S (2020–2021).

Det ble bevilget 1,75 mrd. kroner til en ny kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av koronapandemien. Tilskuddet skal også fungere som en kommunal ventilordning. Departementet har fordelt midlene til kommunene i to runder.

EFTA Surveillance Authority (ESA) har også godkjent en notifisert nasjonal kompensasjonsordning, som kommunene kan bruke for å sikre at tilskuddene er i tråd med statsstøtteregelverket.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Utviklingsmulighetene i distriktene og det lokale selvstyret

Vedtak nr. 674, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning om endringer i statlige retningslinjer for å styrke utviklingsmulighetene i distriktene og det lokale selvstyret.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Åshild Bruun-Gundersen, Silje Hjemdal, Morten Stordalen, Terje Halleland, Roy Steffensen, Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt og Himanshu Gulati om å frata fylkesmannen og Statens vegvesen innsigelsesrett i plan- og arealsaker, jf. Dokument 8:22 S (2020–2021) og Innst. 239 S (2020–2021).

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon den 14. mai 2019. I forberedelsen av de nasjonale forventningene ble det gjort en vurdering av behovet for å endre og oppheve gjeldende statlige planretningslinjer. Samtidig ble det gjort en vurdering av behovet for nye statlige planretningslinjer. Regjeringen konkluderte med at de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skulle opprettholdes uforandret.

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging har som formål å bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere, for å sikre god steds- og byutvikling. Praktisering av retningslinjene skal differensieres og tilpasses regionale og lokale forhold, og gi en ramme for nødvendige avveininger, herunder mellom jordvern, effektivt utbyggingsmønster og kommunenes utviklingsbehov. Regjeringen viser til retningslinjen under punkt 4.3 om at lokale myndigheter kan vurdere et mer differensiert bosettingsmønster der det er nødvendig, og for å øke attraktiviteten for bosetting. Regjeringen ser derfor ikke at det er behov for å gjøre ytterligere utredninger av endringer i statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging for å styrke utviklingsmulighetene i distriktene og det lokale selvstyret.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ressurskrevende tjenester III

Vedtak nr. 703, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har med ordningen, regnes med som grunnlag for den kommunale egenandelen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Solfrid Lerbrekk om å sikre at personer i alderen 0–49 år ikke skal bosettes på sykehjem i strid med eget ønske, jf. Dokument 8:16 S (2020–2021) og Innst. 242 S (2020–2021).

Departementets vurdering er at det er lite hensiktsmessig å legge om tilskuddsordningen i tråd med forslaget. Under kap. 575 er det redegjort nærmere for departementets oppfølging av vedtaket.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ressurskrevende tjenester IV

Vedtak nr. 704, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram et trinn 2 i toppfinansieringsordningen med en makssum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Solfrid Lerbrekk om å sikre at personer i alderen 0–49 år ikke skal bosettes på sykehjem i strid med eget ønske, jf. Dokument 8:16 S (2020–2021) og Innst. 242 S (2020–2021).

Det vises til Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022, pkt. 3.6. Departementet varslet at det vil bli opprettet en ny post på statsbudsjettet om tilleggskompensasjon for ressurskrevende tjenester. Det foreslås derfor under kap. 575 Ressurskrevende tjenester en ny post 61 Tilleggskompensasjon, med kriterier for tildeling av tilleggskompensasjon.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Øke midler til utbygging av bredbånd og mobildekning

Vedtak nr. 731, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen øke midlene som settes av til utbygging av bredbånd og mobildekning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden og Innst. 275 S (2020–2021).

Departementet viser til omtalen under vedtak nr. 1062. Departementet viser videre til at bevilgningen til bredbåndsutbygging ble økt med 100 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021, og til distriktspakken på 480 mill. kroner i frekvensauksjonen som ble avholdt i september 2021.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Vurdering av behov for felles skytjeneste for forvaltningen

Vedtak nr. 735, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede behov for og etablering av en felles skytjeneste for forvaltningen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden og Innst. 275 S (2020–2021).

Nasjonal strategi for bruk av skytenester ble lagt frem våren 2016. I forbindelse med sluttføringen av strategien besluttet regjeringen at det var behov for å vurdere etablering av en statlig driftet skytjeneste med høyt sikkerhetsnivå. Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Digitaliseringsdirektoratet fikk i oppdrag å vurdere dette.

I rapporten Sikker sky fra oktober 2016 vurderte Nasjonal sikkerhetsmyndighet muligheten for å utvikle en sikker skytjeneste som omfatter både lavgradert (det vil si gradert som BEGRENSET etter sikkerhetsloven) og ugradert (såkalt «sensitiv») informasjon. Nasjonal sikkerhetsmyndighet konkluderte med at det er mulig å utvikle en teknisk løsning som kan håndtere begge disse informasjonstypene. Nasjonal sikkerhetsmyndighet konkluderte også med at en slik løsning bør leveres av markedet, da en løsning eid og driftet av staten lett vil oppfattes som ineffektiv og lite fleksibel med hensyn på bruk av teknologi og løsninger.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Digitaliseringsdirektoratet fulgte opp den første rapporten med en nye utredning i 2017, «Sikker sky (fase 2)», der det ble vurdert hvilke typer ugradert informasjon som har et spesielt beskyttelsesbehov, samt mulig kundegrunnlag for en statlig, sikker skytjeneste. NSM vurderte at innslaget for en sikret skytjeneste bør sammenfalle med innslaget for virkeområdet til sikkerhetsloven. Dette ble begrunnet i behovet for en juridisk definert avgrensning av «sensitiv»-begrepet. I tillegg vurderte Digitaliseringsdirektoratet at en anskaffelse i markedet som stiller krav om nasjonal lagring kan være i strid med anskaffelsesretten, dersom løsningen også omfatter ugradert informasjon.

Parallelt med dette arbeidet er det satt i gang to initiativer som påvirker behovet og kundegrunnlaget for en nasjonal sikker skytjeneste:

  • Det er besluttet at det skal etableres en felles, sikker IKT-plattform basert på Forsvarsdepartementets tonivå-plattform for departementene, Statsministerens kontor og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Denne skal leveres som en privat skytjeneste. Arbeidet med dette prosjektet er startet.

  • Det er etablert en markedsplass for skytjenester som skal støtte virksomheter i hele offentlig sektor i å anskaffe skytjenester med riktig sikkerhetsnivå for deres behov.

Det har vist seg at det å vurdere omfanget av etterspørselen etter sikre skytjenester i forvaltningen er krevende, og behovene har endret seg over tid. I perioden siden den første rapporten fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble ferdigstilt, har det også blitt vedtatt ny sikkerhetslov med et noe større nedslagsfelt enn den tidligere loven. Videre har regjeringen våren 2021 satt i gang en ny og mer omfattende kartlegging av hvordan drift og forvaltning av IKT-løsninger i hele staten er organisert, og i hvilken grad ansvar for dette er konsolidert på tvers av virksomheter. Kartleggingen skal inkludere virksomhetenes bruk av skytjenester og datalagring. Resultatene fra kartleggingen skal foreligge ved årsskiftet 2021/2022, og skal kunne danne beslutningsgrunnlag for vurdering av videre arbeid med felles løsninger for drift og forvaltning av IKT i staten.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Krav til IKT-sikkerhet ved tjenesteutsetting

Vedtak nr. 736, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere strengere nasjonale krav til IKT-sikkerhet ved tjenesteutsetting. Disse kan bygge på NSMs anbefalte minimumskrav ved tjenesteutsetting og bør utvikles i samarbeid mellom arbeidslivets parter og sektorekspertise.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden og Innst. 275 S (2020–2021).

Offentlige IKT-systemer har et stort spenn, fra fagsystemer som inneholder personsensitiv eller virksomhetskritisk informasjon, til publiseringsløsninger for allment tilgjengelig informasjon. Hvilke sikkerhetskrav som legges til grunn ved tjenesteutsetting må derfor være basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger for den gitte løsningen og de dataene som skal behandles. Det er generelt strenge krav til IKT-sikkerhet i offentlig sektor. Alle forvaltningsorganer er blant annet pålagt å ha internkontroll av informasjonssikkerhet. Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser er et viktig verktøy for å avdekke hvilke krav som må stilles til driften av IKT-systemer, uavhengig av om driften skjer i egen regi eller settes ut til andre. Gjennomføring av slike analyser skal være en del av internkontrollsystemet for informasjonssikkerhet. Digitaliseringsdirektoratet har utviklet veiledning for slik internkontroll (internkontroll-infosikkerhet.difi.no). Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet ga i 2019 ut Veileder om ivaretakelse av sikkerhet i offentlige anskaffelser, som særlig fokuserer på sammenhengen mellom sikkerhetsloven og anskaffelsesregelverket.

Regjeringen erkjenner at det likevel er mange virksomheter som har utfordringer med kompetanse på IKT-anskaffelser og digital sikkerhet. Disse virksomhetene trenger ekstra støtte til å stille riktige sikkerhetskrav ved tjenesteutsetting. Regjeringen har derfor etablert en markedsplass for skytjenester hos DFØ. Markedsplassen har siden våren 2021 vært tilgjengelig i såkalt «beta-versjon». Markedsplassen vil gi offentlige anskaffere i stat og kommune hjelp til å finne frem til og anskaffe sikre og kostnadseffektive skytjenester. På noen bruksområder vil markedsplassen utlyse felles rammeavtaler der det stilles felles, sentrale krav til sikkerhet. Disse avtalene vil dermed bidra til å sikre at det stilles tilstrekkelig strenge sikkerhetskrav for de aktuelle tjenestene. På andre områder vil markedsplassen etablere minstekrav til sikkerhet som bør stilles ved anskaffelse av ulike tjenester.

DFØ samarbeider med både Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Datatilsynet og Digitaliseringsdirektoratet i arbeidet med å utarbeide disse kravene. Kravene formidles både til kunder og leverandører på markedsplassen. Både inngåelse av avtaler og etablering av sikkerhetskrav for ulike typer IKT-løsninger er arbeid som skjer løpende, slik at tilbudet stadig utvides. All veiledning og anbefalinger knyttet til sikkerhetskrav ved anskaffelse av IT-løsninger gjøres også tilgjengelig gjennom DFØs nettsted anskaffelser.no.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Kjernenettet for elektronisk kommunikasjon

Vedtak nr. 737, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan man kan sikre robustheten i kjernenettet for elektronisk kommunikasjon, herunder en utredning av etablering av et alternativt kjernenett.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden og Innst. 275 S (2020–2021).

Departementet legger til grunn at det her menes robustheten i transportnettene, jf. også at den sårbarheten som er identifisert av Lysne 1-utvalget og regjeringens satsing pilot for alternativt kjernenett, mest korrekt bør refereres til som transportnettene.

Under pilot for alternativt kjernenett/transportnett er det gjennomført tiltak for å styrke transportnettene i Finnmark gjennom nye føringsveier og styrking av sårbare enkeltpunkter. Til grunn for tiltakene lå en grundig analyse av ekominfrastrukturen i Finnmark. Regjeringen legger opp til å gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i minst fem nye sårbare regioner, vurdere tiltak og fase inn tiltak etter en årlig vurdering, jf. Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester, hvor dette tiltaket er presentert. En analyse for Troms er snart ferdigstilt, og det er bevilget 25 mill. kroner til tiltak i Troms i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021. Det foreslås ytterligere 25 mill. kroner til tiltak i 2022, jf. omtale under programkategori 13.40.

Flere tilbydere har transportnett i store deler av landet, og noen regionale tilbyderes nett er også viktige supplement til den samlede robustheten. I enkelte områder er det likevel samlet sett så få føringsveier at det utgjør en sårbarhet, og ikke kommersielt lønnsomt å etablere alternativer. Departementet vurderer at den mest effektive og formålstjenlige metoden for å øke sikkerheten og robustheten i transportnettene, slik at man samlet sett oppnår alternative føringsveier og forsterkning i hele landet, er målrettede og grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i regionene, og innfasing av de mest effektive tiltakene som analysene identifiserer.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kompensasjon ved lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter

Vedtak nr. 830, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at det fylkeskommunale inntektssystemet kompenserer for merkostnaden ved å ta i bruk lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring og Innst. 338 S (2020–2021).

Regjeringen har gjennom flere år satset på lav- og nullutslippsløsninger for fylkeskommunale båt- og ferjesamband, både gjennom en særskilt styrking av de frie inntektene til båt- og ferjefylkene, og gjennom flere øremerkede tilskudd. I 2018 ble 100 mill. kroner av veksten til fylkeskommunene gitt med en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene, og i 2021 ble denne satsingen økt med ytterligere 100 mill. kroner. Dette er varige økninger i inntektene til båt- og ferjefylkene. I tillegg ble det gitt en engangsbevilgning på 150 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Staten har også bidratt økonomisk til utviklingen av ny teknologi på flere andre måter. Enova har siden 2016 gitt 995 mill. kroner i støtte til ferjer og hurtigbåter. I tillegg er det siden 2019 gitt tilsagn om 121 mill. kroner til hurtigbåtprosjekter gjennom hurtigbåtordningen i Miljødirektoratet/Klimasats. Staten har også gitt midler gjennom Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Regjeringen har videre varslet at det skal innføres lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for ferjesamband og hurtigbåter i løpet av henholdsvis 2023 og 2025, der det ligger til rette for det. Beregninger fra DNV GL tyder på at fylkeskommunene på de fleste samband vil ha merkostnader til lav- og nullutslippsløsninger. Regjeringen har derfor varslet at fylkeskommunene vil bli kompensert for eventuelle merutgifter som følger av krav om lav- og nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter, jf. Meld. St 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030.

Regjeringen har også gjort forbedringer i kostnadsnøkkelen for båt og ferje i inntektssystemet for fylkeskommunene, som sikrer et bedre samsvar mellom nøkkelen og fylkeskommunenes reelle utgifter til båt og ferje. I 2018 ble det innført et nytt kriterium, normerte ferjekostnader, som fanger opp at fylkeskommunenes kostnader til ferjer varierer etter antall ferjesamband, hvor lange sambandene er, trafikken på sambandene og typen farvann de seiler i. Fra 2022 innføres et tilsvarende kriterium for båtene.

Kostnadsmodellene som brukes til å beregne disse kriteriene, legger til grunn bruk av konvensjonelle dieselferjer og -hurtigbåter, siden dette fortsatt var den mest vanlige teknologien da modellene ble utarbeidet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil, som tidligere varslet, oppdatere kostnadsmodellene slik at de legger til grunn at båt- og ferjerutene bruker lav- og nullutslippsteknologi, jf. Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021. Departementet har lagt opp til at kostnadsmodellene skal oppdateres ved neste helhetlige revisjon av inntektssystemet for fylkeskommunene, slik at ulike endringer kan ses i sammenheng. Dette er viktig for å gi fylkeskommunene forutsigbarhet, nå som de skal i gang med nye anbudsrunder. Endringer i beregningen av kriteriene vil kunne gi endringer i inntektsfordelingen mellom fylkeskommunene, men vil i seg selv ikke gi mer i samlet tilskudd til båt- og ferjefylkene.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Utrede rett til høyhastighetsinternett for alle husstander

Vedtak nr. 1060, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en rett til høyhastighetsinternett for alle husstander i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester, Dokument 8:151 S (2020–2021) og Innst. 511 S (2020–2021).

Departementet vil igangsette den etterspurte utredningen, og vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Prioritering av husstander som mangler grunnleggende internett

Vedtak nr. 1061, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag der husstandene som i dag mangler alle former for grunnleggende internett, blir prioritert, for å sikre en rask gjennomføring av denne rettigheten.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester, Dokument 8:151 S (2020–2021) og Innst. 511 S (2020–2021).

Departementet viser til høring av forslag om innkjøpsordning for å sikre funksjonell tilgang til internett og telefontjeneste til alle. Departementet viser videre til at regjeringen har besluttet å iverksette en slik ordning, og til bevilgningsforslag under kap. 543, post 71. Alle støtteberettigede skal gjennom denne ordningen få et tilbud om grunnleggende internett.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Øke tilskuddsnivå for å nå dekningsmål

Vedtak nr. 1062, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen øke tilskuddsordningene for utbygging av høyhastighetsinternett for å nå målet om 100 pst. dekning i løpet av 2025.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og Innst. 511 S (2020–2021).

Departementet viser til at hovedlinjen i norsk ekompolitikk er markedsbasert utbygging. Regjeringen har gjennomført mange tiltak for å bidra til markedsbasert utbygging, herunder blant annet en bredbåndsutbyggingslov, en ny ledningsforskrift og tildeling av frekvensressurser. Målrettede offentlige tilskudd og andre offentlige utbyggingsinsentiver benyttes i spredt bebygde områder, der det ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag for utbygging. Denne innretningen av bredbåndspolitikken har ligget fast i 20 år, og den har fungert godt. Norge rangeres jevnlig høyt i internasjonale sammenligninger av tilbud om fast og mobilt bredbånd, og tilbudet har økt særlig mye i spredtbygde strøk. Det er bevilget stadig mer til tilskudd til bredbånd de siste årene. I 2020 var nivået på over 400 mill. kroner. I 2021 har regjeringen lagt til rette for om lag 850 mill. kroner fra staten til utbygging, med en kombinasjon av et tilskuddsnivå på 364 mill. kroner og en distriktspakke på 480 mill. kroner i frekvensauksjonen som ble avholdt i september 2021. Regjeringen vil de neste årene kontinuerlig vurdere hvilket tilskuddsnivå og hvilke andre eventuelle virkemidler som er nødvendige for å nå målet om at alle skal ha tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s nedlastningshastighet innen utgangen av 2025.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Høyhastighetsinternett med minst 100 megabit i sekundet

Vedtak nr. 1063, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at hele landet har tilgang til høyhastighetsinternett med minst 100 megabit i sekundet gjennom en sammensetning av fiber- og mobilteknologier som til sammen kan sikre full internettdekning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og Innst. 511 S (2020–2021).

Departementet viser til omtalen under vedtak nr. 1062, 1. juni 2021 og vedtak nr. 1064, 1. juni 2021. Tilskuddsnivået til bredbåndsutbygging har økt de siste årene. Nivået i 2020 på over 400 mill. kroner var det høyeste som har vært i Norge, og i 2021 legger regjeringen opp til over 900 mill. kroner i en kombinasjon av tilskudd og distriktspakken i 5G-auksjonen. Videre har det blitt gjennomført mange tiltak for å legge til rette for markedsbasert utbygging, og denne fortsetter i stort tempo. Det er presentert en rekke tiltak i Meld. St. 28 (2020–2021) som vil bygge opp under målet om minst 100 Mbit/s til alle innen utgangen av 2025. En kombinasjon av markedsbasert utbygging og målrettede offentlige virkemidler har fungert for å nå tidligere mål på bredbåndsområdet, og regjeringen mener at den samlede virkemiddelpakken gjør det realistisk at også målet for 2025 kan nås. I tillegg vil nye virkemidler vurderes kontinuerlig.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Plan for nå målet om 100 pst. internettdekning med minst 100 megabit i sekundet

Vedtak nr. 1064, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man på egnet vis kan nå målet om 100 pst. internettdekning i hele Norge i løpet av 2025 med minst 100 megabit i sekundet gjennom en sammensetning av fiber- og mobilteknologi.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og Innst. 511 S (2020–2021).

Departementet mener at Meld. St. 28 (2020–2021) er en slik plan som etterspørres. I denne omfattende meldingen presenteres regjeringens politikk for sektoren for de kommende årene, og det legges frem ambisiøse mål, inkludert et mål om at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om minst 100 Mbis/s nedlastningshastighet innen utgangen av 2025. Det presenteres også en lang rekke tiltak som skal bidra til å nå målet. I meldingen er det blant annet beskrevet hvordan ny teknologi som rulles ut nå, som for eksempel fast trådløst bredbånd gjennom mobilnettene, femte generasjons mobilnett (5G) og lavbane satellittsystemer, vil kunne bidra til at stadig flere får tilbud om høyhastighets bredbånd. Departementet viser for øvrig til omtalen under vedtak nr. 1062 for en beskrivelse av hvordan kombinasjonen av målrettet tilrettelegging for markedsbasert utbygging og målrettede offentlige insentiver, har fungert for å nå tidligere mål, og hvordan denne modellen også vil benyttes for å nå målet om at alle skal ha tilbud om minst 100 Mbit/s innen utgangen av 2025. Det må vurderes kontinuerlig hvilke virkemidler som er nødvendige, og departementet vil den kommende tiden følge opp og iverksette de mange tiltakene som er presentert i Meld. St. 28 (2020–2021).

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier

Vedtak nr. 1066, 1. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utbygging av mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier, som spesifiserer dekningshull og kostnadene for utbedring av disse, og innarbeide dette i revidert nasjonalbudsjett for 2022.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester og Innst. 511 S (2020–2021).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet har startet en dialog for å vurdere oppfølgingen av anmodningsvedtaket.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Håndtering av klagesaker i forbindelse med dispensasjoner etter plan- og bygningsloven der statsforvalteren er klager eller part

Vedtak nr. 1125, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan klagesaker i forbindelse med dispensasjoner etter plan- og bygningsloven bedre kan håndteres, ressursmessig og tidsmessig, i saker der statsforvalteren selv er klager eller på annen måte part i saken.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 169 L (2020–2021) Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.), Innst. 606 L (2020–2021) og Lovvedtak 150 (2020–2021).

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

I hvilke typer saker benytter norske kommuner seg av dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven

Vedtak nr. 1126, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det best kan sikres et riktig og godt kunnskapsgrunnlag for å få oversikt over i hvilke typer saker norske kommuner benytter seg av dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 169 L (2020–2021) Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.), Innst. 606 L (2020–2021) og Lovvedtak 150 (2020–2021).

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

I hvilke tilfeller kan kommunene fravike TEK17 og forskrift om brannforebygging til ugunst for utbygger hvor det brannprosjekteres med tankbil

Vedtak nr. 1209, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å oppstille klare vilkår i regelverket for i hvilke tilfeller kommunene kan fravike de preaksepterte løsningene i byggteknisk forskrift (TEK17) § 11-17 og forskrift om brannforebygging § 21 til ugunst for utbygger hvor det brannprosjekteres med tankbil.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Kjell-Børge Freiberg og Helge André Njåstad om å sikre mer forutsigbare regler for krav til slokkevann, jf. Dokument 8:238 S (2020–2021) og Innst. 583 S (2020–2021).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for byggteknisk forskrift og Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for forskrift om brannforebygging.

Departementet er i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan vedtaket skal følges opp, og vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Byggesaksgebyr

Vedtak nr. 1248, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for rammene for hvor høyt byggesaksgebyret kan være og utarbeide en veileder for rammene for bruk av selvkost for å få en mer helhetlig praksis og mindre variasjon mellom kommunene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).

Regjeringen er enig i at rammene for bruken av selvkostprinsippet kan tydeliggjøres, da det er viktig at byggesaksgebyrene ikke er høyere enn det som er nødvendig. Det bør også bli lettere for kommunene å beregne sine kostnader på byggesaksområdet, fastsette riktig nivå på gebyrene og utforme dem på en mer enhetlig måte. Regjeringen har derfor utarbeidet en veileder om rammene for bruk av selvkostprinsippet på byggesaksområdet.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Fergeavløsningsordningen II

Vedtak nr. 1251, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at flere prosjekter blir inkludert i ferjeavløsningsordningen, at alle prosjekter skal få et tilskudd på minst 25 prosent av rentekostnadene, og at det legges til grunn en årlig minimumsramme på 50 mill. kroner. Samtidig ber Stortinget regjeringen vurdere oppjustering av dette tilskuddet i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo i Prop. 192 S (2020–2021) at det etableres et øremerket tilskudd for fylkeskommunale ferjeavløsningsprosjekter, som kommer i tillegg til det ordinære ferjeavløsningstilskuddet via rammetilskuddet. Gjennom det nye tilskuddet kan fylkeskommunene få kompensert inntil 50 pst. av de årlige rentekostnadene de første fem årene etter at veiprosjektet er ferdigstilt.

Det ble foreslått et øvre tak for samlet beløp på tilskuddsposten på 50 mill. kroner årlig, og at tilskuddet skal gjelde for ferjeavløsningsprosjekter som ferdigstilles mellom 2022 og 2027.

Regjeringen vil i de årlige budsjettprosessene vurdere om det vil være behov for å utvide samlet ramme ut over 50 mill. kroner, slik at alle ferjeavløsningsprosjektene som kommer inn under ordningen får et samlet tilskudd på minst 25 pst. av beregnede rentekostnader.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen

Vedtak nr. 1252, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av utredningen fra Inntektssystemutvalget vurdere lovverket slik at helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen i større grad kan belastes den kommunen tjenestemottaker betaler skatt til.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).

I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene finansieres i hovedsak av frie inntekter, som fordeles med utgangspunkt i antall innbyggere folkeregistrert i kommunen. Dette kan gi kommuner med mange hyttebeboere utgifter som ikke dekkes av de frie inntektene. Samtidig har hyttekommunene også andre typer inntekter som hyttebeboerne bidrar til, som kommunale avgifter, eiendomsskatt og positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.

Problemstillingen med finansiering av helsetjenester til personer utenfor bostedskommunen, er pekt på av flere offentlige utvalg. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått et bredt mandat om å vurdere hele inntektssystemet for kommunene, og denne problemstillingen ligger innenfor dette utvalgets mandat. Inntektssystemutvalget er gjort kjent med denne problemstillingen.

Regjeringen vil vurdere problemstillingen i forbindelse med oppfølgingen av inntektssystemutvalget, og komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Arbeidsgruppen om kommuneøkonomi knyttet til pandemien

Vedtak nr. 1254, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen forlenge mandatet til arbeidsgruppen om kommuneøkonomi knyttet til pandemien og økonomiske virkninger av denne for kommunesektoren.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).

Regjeringen forlenget i august 2021 mandatet for arbeidsgruppen som kartlegger økonomiske konsekvenser av covid-19-situasjonen for kommunesektoren. Med det forlengede mandatet skal arbeidsgruppen levere ytterligere en rapport innen 1. april 2022, med anslag for merutgifter og mindreinntekter for hele 2021.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Ressurskrevende tjenester V

Vedtak nr. 1255, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen følge med på den nye ordningen med tilleggskompensasjon for små kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester og gjennomsnittlige skatteinntekter lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet, og løpende vurdere om denne bidrar i tilstrekkelig grad til å avhjelpe kommuner som har uforholdsmessig høye utgifter til ressurskrevende tjenester.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).

Det vises til kap. 575, post 61 Tilleggskompensasjon ressurskrevende tjenester, hvor ordningen med tilleggskompensasjon er omtalt. Tilleggskompensasjonen foreslås i statsbudsjettet for 2022, og vil bli utbetalt sommeren 2022. I etterkant av utbetalingene vil departementet vurdere om ordningen bidrar til å avhjelpe kommuner som har uforholdsmessig høye utgifter til ressurskrevende tjenester.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Private barnehagers adgang til finansiering i Husbanken

Vedtak nr. 1346, 18. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at private barnehagers adgang til finansiering i Husbanken gjeninnføres til 31. desember 2021, eller inntil ny finansieringsløsning er vedtatt i Stortinget.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 206 S (2020–2021) Endringar i statsbudsjettet 2021 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (prosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret) og Innst. 600 S (2020–2021).

Ordningen med husbanklån til private barnehager ble avviklet fra 1. januar 2021. Våren 2021 nedsatte regjeringen Storberget-utvalget, som vurderte finansieringen av private barnehager. Utvalgets flertall mener at ordningen med husbanklån til alle private barnehager ikke bør videreføres, men ber regjeringen vurdere om ideelle barnehager fortsatt skal få lån i Husbanken. Utvalgsrapporten har nylig vært på høring.

Som følge av anmodningsvedtaket, har Husbanken fra 1. juli igjen tilbudt lån til private barnehager. Lånerammen til private barnehager i 2021 er på 250 mill. kroner.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Stortingssesjon 2019–2020

Kompensasjon til kommunene og fylkeskommunene i forbindelse med smittesituasjonen

Vedtak nr. 414, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen om å kompensere kommunene og fylkeskommunene for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S (2019–2020).

I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 ga regjeringen en foreløpig vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet i 2020. Endelig vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av koronapandemien i 2020 ble gitt i Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022. Det vises til svar på vedtak nr. 719, 17. juni 2020.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kompensasjon til kommunesektoren i forbindelse med virusutbruddet i lys av ny informasjon

Vedtak nr. 718, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderinger av behovet for kompensasjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon både om merutgifter og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns-/prisutvikling, og komme tilbake til Stortinget i tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020, og om mulig gi en løypemelding i forslag til statsbudsjettet for 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).

I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og i Prop. 48 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga regjeringen en foreløpig vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av koronapandemien i 2020. Endelig vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av koronapandemien i 2020 ble gitt i Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022. Det vises til svar på vedtak nr. 719, 17. juni 2020.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren

Vedtak nr. 719, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem en analyse av samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren i 2020 i RNB 2021/kommuneproposisjonen 2022.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 kap. 2.1, jf. Innst. 660 S (2020–2021).

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsningsordningen

Vedtak nr. 727, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen om at det legges fram en egen tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsningsordningen som kan avhjelpe rentekostnadene de første årene etter at et fergeavløsningsprosjekt er ferdigstilt, og komme tilbake med endringsforslagene i forslaget til statsbudsjett for 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022, jf. Innst. 660 S (2020–2021).

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Stortingssesjon 2018–2019

Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer

Vedtak nr. 55, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesserer. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meisfjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, jf. Dokument 8:108 LS (2017–2018) og Innst. 54 L (2018–2019).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte høsten 2019 en arbeidsgruppe for å utrede forslaget. Arbeidsgruppen ledes av Regjeringsadvokaten, og har medlemmer fra Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidsgruppen ble gitt en frist på inntil ett år, men er forsinket i sitt arbeid. Arbeidsgruppen vil levere sin utredning høsten 2021.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Sameloven

Vedtak nr. 508, 9. mai 2019

«Stortinget ber regjeringen sende forslaget til endringer i sameloven, jf. Prop. 116 L (2017–2018), ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget til ny behandling.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) og Innst. 253 L (2018–2019).

Regjeringen fremmet 19. februar forslag om endringer i sameloven for Stortinget. Stortingets første og andre gangs behandling var henholdsvis 3. og 7. juni 2021. Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2021.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Stortingssesjon 2017–2018

Redusert sårbarhet i elektronisk kommunikasjon

Vedtak nr. 65, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere arbeidet med redusert sårbarhet både i den elektroniske kommunikasjonen mot utlandet og i telenettverkene i Norge etter at tiltak initiert i 2018 er påbegynt, og deretter vurdere eventuelt videre merbehov og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2017–2018) og Innst. 2 S (2017–2018).

I statsbudsjettet for 2018 og 2019 ble det bevilget til sammen 80 mill. kroner til en pilot for alternativt kjernenett/transportnett. I statsbudsjettene for 2018, 2019 og 2020 er det også bevilget til sammen 100 mill. kroner for å legge til rette for fiberkabler til utlandet. Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, skal tiltakene bidra til å redusere identifiserte sårbarheter i den elektroniske kommunikasjonen i Norge og mot utlandet.

Av bevilgningen til alternativt kjernenett, som bedre bør refereres til som pilot for alternativt transportnett, jf. omtalen under vedtak nr. 737, 11. mars 2021, er nær 70 mill. kroner benyttet til flere tiltak for å styrke transportnettene og andre viktige punkter i Finnmark. Videre er om lag 10 mill. kroner brukt til å knytte Svalbardfiberen til to fysisk uavhengige punkter på fastlandet, og til å knytte fiberen videre til to uavhengige transportnett. I tillegg er om lag 1 mill. kroner brukt til å styrke Norwegian Internet eXchange (NIX), som er et knutepunkt for IP-samtrafikk, der ulike tilbydere kobles sammen.

Regjeringen vurderer at tiltakene i Finnmark har vist at det kan oppnås en stor økning i beredskap og redundans i den digitale grunnmuren gjennom målrettede tiltak for å styrke transportnettene og andre viktige punkter i sårbare regioner. Regjeringen vil derfor gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i minst fem nye regioner, vurdere tiltak og fase inn tiltak etter en årlig vurdering, jf. Meld. St. 28 (2020–2021). En risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms er snart ferdigstilt, og det er derfor bevilget 25 mill. kroner til tiltak i Troms i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021. Videre foreslås ytterligere 25 mill. kroner til tiltak i 2022, jf. omtale under programkategori 13.40.

For fiberkabler til utlandet er det inngått en kontrakt om etablering av et nytt sjøfibersamband mellom Kristiansand og Esbjerg i Danmark. Sjøfiberkabelen skal være operativ fra starten av 2022. Videre tas det sikte på å bruke restmidlene til sikringstiltak for eksisterende fiberkabler.

Regjeringen viser til at det har skjedd en positiv utvikling når det gjelder internasjonal fiberkonnektivitet på kommersielt grunnlag den siste tiden. Flere nye undersjøiske fiberkabler er planlagt, finansiert og realisert, blant annet til USA, Storbritannia og Danmark. Det eksisterer også ytterligere initiativ og planer. Departementet vurderer at det ikke er behov for ytterligere offentlige midler for å legge til rette for økt utenlandskonnektivitet.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller

Vedtak nr. 648, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin Andersen om granskning og tiltak for å forhindre dobbeltroller i offentlig barnevern, jf. Dokument 8:111 S og Innst. 209 S (2017–2018).

Det er i Prop. 224 L (2020–2021) Endringar i statsansatteloven m.m. fremmet forslag om en ny lovhjemmel i statsansatteloven for å kunne etablere en registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser. Lovhjemmelen gir statlige virksomheter hjemmel til å pålegge ansatte i bestemte stillinger å registrere sine verv og økonomiske interesser. En registreringsordning vil kunne bidra til å bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere på viktigheten av å unngå dobbeltroller.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon

Vedtak nr. 857, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, skal innfris.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018).

Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket er tidligere omtalt i både Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og i Prop. 1 S (2020–2021). Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ikke merknader til dette. Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er også omtalt i Meld. St. 15 (2020–2021) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020. Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde da følgende merknad:

«Komiteen viser til at departementet ikke finner det hensiktsmessig å legge fram lovforslag med særregulering av kommunesektoren og anser at vedtaket ikke skal følges opp. Komiteen vil understreke at manglende vilje til å gjennomføre Stortingets vedtak ikke er tilstrekkelig grunnlag for å hevde at et anmodningsvedtak er gjennomført og viser til regjeringens mulighet til å fremme forslag om å oppheve vedtaket.»

Departementet viser til den tidligere omtalen av oppfølgingen av anmodningsvedtaket i Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021. Det er etter dette gjennomført ytterligere tiltak som bidrar til å oppfylle anmodningsvedtaket.

Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger stiller krav til universell utforming av nettløsninger m.m. I henhold til forskriften har alle private og alle offentlige virksomheter, inkludert kommunene, en plikt til å gjøre sine nettsteder og mobilapplikasjoner universelt utformet, slik at de kan brukes av flest mulig, uavhengig av eventuell nedsatt funksjonsevne. Forskriften er hjemlet i likestillings- og diskrimineringsloven § 18 fjerde ledd. Forskriften stiller krav til at nettløsningene er utformet i tråd med internasjonale retningslinjer (WCAG 2.0), som stiller en rekke detaljerte tekniske krav.

Departementet arbeider aktivt med regelverksutvikling på området. Blant annet vedtok Stortinget i Innst. 457 L (2020–2021) lovendringer som gjennomfører EUs direktiv om tilgjengelighet av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner (EU 2016/2102) i norsk rett. Lovendringene trer i kraft 1. januar 2022 og skal etterleves fra 1. januar 2023. Departementet vil vedta forskriftsendringer i løpet av høsten 2021. Regelverksendringene vil samlet pålegge offentlige virksomheter en rekke nye tekniske krav, i tillegg til en plikt til å utarbeide en tilgjengelighetserklæring. Denne erklæringen skal redegjøre for om, og i hvilken grad, nettløsningen etterlever kravene til universell utforming. Dette innebærer at alle kommuner må ta en nærmere gjennomgang av sine nettsteder og mobilapplikasjoner innen 1. januar 2023 og redegjøre for at IKT-løsningene oppfyller kravene i lov og forskrift.

Digitaliseringsdirektoratet håndhever regelverket om universell utforming av IKT, og sørger for at plikten til universell utforming innfris. Departementet har i 2021 styrket tilsynet med 9,5 mill. kroner, som foreslås videreført for 2022 og 2023. Midlene vil brukes til utvikling av en digital grunnmur i tilsynet, digitale verktøy for kontroll og tilsyn og en sentral digital løsning for tilgjengelighetserklæring. Slik vil håndhevingen av regelverket styrkes og effektiviseres. Departementet vil forskriftsfeste en plikt for offentlige virksomheter til å bruke den felles digitale løsningen for tilgjengelighetserklæring.

Når det gjelder plikten til å gi informasjon som er tilstrekkelig individuelt utformet, vises det til krav i gjeldende forvaltningslov til å vurdere den enkeltes behov for veiledning og at veiledningen skal tilpasses sakens karakter og organet kapasitet. Det vises også til forvaltningslovutvalgets utredning NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov – Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning. Utvalget foreslår at forvaltningsorganet skal vurdere den enkeltes behov for veiledning, og at veiledningen skal tilpasses organets kapasitet og sakens karakter. Utvalget foreslår videre at loven skal gi rett til muntlig samtale for den som har et reelt behov for det, og en rett til muntlige samtaler i et personlig møte hvis det er nødvendig for sakens opplysning. Utvalgets utredning har vært på alminnelig høring og er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser i denne sammenhengen også til ny språklov som trer i kraft 1. januar 2022. Klart språk er regulert i § 9 og fastsetter at offentlige organer skal kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen. Regjeringen har de siste årene arbeidet for klart språk i offentlig sektor, herunder i kommunal sektor. Kommunenes organisasjon KS har mellom 2014/2015 og 2020 fått støtte til sin satsing på klart språk i kommunal sektor av departementet. Over 200 kommuner deltok i aktiviteter innenfor programmet. KS fortsetter også etter programperioden med å gi råd og veiledning til kommuner til deres klarspråkarbeid. KS samarbeider tett med Digitaliseringsdirektoratet og Språkrådet på fagfeltet.

Departementet viser til at ovennevnte tiltak skal bidra til å sikre at kommunene oppfyller kravene til universelt utformet informasjon og tilstrekkelig individuelt utformet informasjon.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Stortingssesjon 2016–2017

Stryke listekandidater

Vedtak nr. 700, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg, jf. Dokument 8:14 S og Innst. 306 S (2016–2017).

Departementet ba Valglovutvalget vurdere om det bør være adgang til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg, som en del av utvalgets arbeid. Valglovutvalget la frem sin utredning 27. mai 2020, og utredningen har vært på høring. Flertallet i valglovutvalget går ikke inn for å gjeninnføre strykeadgang ved lokalvalg.

Departementet tar sikte på å fremme forslag til ny valglov for Stortinget innen utgangen av 2022.

Ladeklare bygg

Vedtak nr. 717, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).

I januar sendte Direktoratet for byggkvalitet forslag om nye bestemmelser i byggteknisk forskrift (TEK 17) på høring. Bestemmelsene innebærer at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare. Det betyr at det må klargjøres føringsvei og plass for elektrisk infrastruktur for ladeanlegg til elbil. Endringene ble fastsatt 28. april og trådte i kraft 1. juli 2021.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Sørsamisk språk

Vedtak nr. 845, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018).

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket. Regjeringen sendte lovforslag om endringer i samelovens språkregler på høring 13. august 2021, med høringsfrist 15. november 2021.

Departementet vil deretter komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Stortingssesjon 2015–2016

Registrering av økonomiske interesser for departementsråder

Vedtak nr. 590, 12. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S og Innst. 221 S (2015–2016).

Det er i Prop. 224 L (2020–2021) Endringar i statsansatteloven m.m. fremmet forslag om en ny lovhjemmel i statsansatteloven for å kunne etablere en registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser. Lovhjemmelen gir statlige virksomheter hjemmel til å pålegge ansatte i bestemte stillinger å registrere sine verv og økonomiske interesser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil gi retningslinjer om hvordan en slik registreringsordning kan gjennomføres. Det er lagt til grunn i forarbeidene at ordningen hovedsakelig skal omfatte ansatte i ledende stillinger i virksomheten.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

Vedtak nr. 646, 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet satte i 2018 ned et lovutvalg som fikk i oppgave å utrede en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen. Utvalget ble bedt om å ta særlig hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. 646. NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer ble overrakt Justis- og beredskapsdepartementet 14. juni 2019, og sendt på høring med frist 20. desember 2019. Departementet er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om videre oppfølging. På grunn av virusutbruddet, er arbeidet blitt forsinket.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Endringer i valgloven

Vedtak nr. 861, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016).

Vurdering av personvalgregler ved stortingsvalg har inngått i valglovutvalgets mandat. Flertallet i utvalget foreslår å gi velgerne mer innflytelse over personvalget. Utredningen har vært på høring.

Departementet tar sikte på å fremme et forslag til ny valglov for Stortinget i løpet av 2022.

4 Oversikt over budsjettforslaget

4.1 Utgifter fordelt på programkategori og kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

Endring i pst.

Det kongelige hus

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

280 665

324 640

298 877

-7,9

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

10 427

10 792

11 181

3,6

Sum kategori 00.10 291 092 335 432 310 058 -7,6

Sum programområde 00 291 092 335 432 310 058 -7,6

Administrasjon

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

664 874

743 359

755 431

1,6

502

Tariffavtalte avsetninger mv.

216 486

238 900

239 700

0,3

505

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

11 438 000

100,0

506

Yrkesskadeforsikring

90 000

100,0

507

Gruppelivsforsikring

187 000

100,0

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

912 194

904 057

925 844

2,4

Sum kategori 13.00 1 793 554 1 886 316 13 635 975 622,9

Statsforvalterne

525

Statsforvalterne

1 987 615

2 070 806

2 105 275

1,7

Sum kategori 13.25 1 987 615 2 070 806 2 105 275 1,7

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

3 324 593

2 169 051

2 329 600

7,4

531

Eiendommer til kongelige formål

117 946

75 149

68 126

-9,3

532

Utvikling av Fornebuområdet

76

0,0

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

204 026

356 341

236 162

-33,7

2445

Statsbygg

3 168 009

1 400 855

6 051 057

332,0

Sum kategori 13.30 6 814 650 4 001 396 8 684 945 117,0

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

540

Digitaliseringsdirektoratet

896 156

923 819

1 040 709

12,7

541

IT- og ekompolitikk

645 165

484 825

427 613

-11,8

542

Internasjonalt samarbeid

45 250

83 687

243 029

190,4

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

495 277

375 479

416 663

11,0

Sum kategori 13.40 2 081 848 1 867 810 2 128 014 13,9

Personvern

545

Datatilsynet

66 630

66 660

69 830

4,8

546

Personvernnemnda

1 799

2 571

2 634

2,5

Sum kategori 13.45 68 429 69 231 72 464 4,7

Distrikts- og regionalpolitikk

553

Regional- og distriktsutvikling

1 923 796

1 252 807

1 058 533

-15,5

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

101 804

94 259

94 842

0,6

Sum kategori 13.50 2 025 600 1 347 066 1 153 375 -14,4

Samiske formål

560

Samiske formål

531 759

552 136

573 041

3,8

563

Internasjonalt reindriftssenter

8 133

9 119

9 272

1,7

Sum kategori 13.60 539 892 561 255 582 313 3,8

Nasjonale minoriteter

567

Nasjonale minoriteter

51 245

52 830

58 976

11,6

Sum kategori 13.67 51 245 52 830 58 976 11,6

Kommunesektoren mv.

571

Rammetilskudd til kommuner

150 769 257

146 179 894

149 303 207

2,1

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

42 655 593

40 511 773

40 082 831

-1,1

573

Kommunestruktur

820 358

53 200

54 583

2,6

575

Ressurskrevende tjenester

10 525 695

11 023 904

11 857 348

7,6

576

Vedlikehold og rehabilitering

2 500 000

0,0

577

Tilskudd til de politiske partier

464 267

461 955

442 294

-4,3

578

Valgdirektoratet

46 032

116 802

57 894

-50,4

579

Valgutgifter

5 259

11 789

-100,0

2427

Kommunalbanken AS

750 000

0,0

Sum kategori 13.70 208 536 461 198 359 317 201 798 157 1,7

Bolig, bomiljø og bygg

581

Bolig- og bomiljøtiltak

3 632 942

3 346 403

3 319 049

-0,8

585

Husleietvistutvalget

30 655

35 933

36 985

2,9

587

Direktoratet for byggkvalitet

154 363

147 397

150 306

2,0

2412

Husbanken

19 061 525

18 508 977

19 603 203

5,9

Sum kategori 13.80 22 879 485 22 038 710 23 109 543 4,9

Planlegging, byutvikling og geodata

590

Planlegging og byutvikling

120 736

92 265

143 483

55,5

595

Statens kartverk

1 258 821

1 200 821

1 177 657

-1,9

Sum kategori 13.90 1 379 557 1 293 086 1 321 140 2,2

Sum programområde 13 248 158 336 233 547 823 254 650 177 9,0

Sum utgifter

248 449 428

233 883 255

254 960 235

9,0

4.2 Inntekter fordelt på programkategori og kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2020

Saldert budsjett 2021

Forslag 2022

Endring i pst.

Administrasjon

3500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1 075

0,0

3505

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

10 332 000

100,0

3506

Yrkesskadeforsikring

79 000

100,0

3507

Gruppelivsforsikring

100 000

100,0

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

133 212

107 254

109 492

2,1

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

754 000

100,0

Sum kategori 13.00 134 287 107 254 11 374 492 10505,2

Statsforvalterne

3525

Statsforvalterne

104 723

176 760

179 946

1,8

Sum kategori 13.25 104 723 176 760 179 946 1,8

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen

5 079

2 511

2 563

2,1

5445

Statsbygg

1 132 272

0,0

5446

Salg av eiendom, Fornebu

16 400

100,0

5447

Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

1 400 000

500 000

-64,3

Sum kategori 13.30 1 137 351 1 402 511 518 963 -63,0

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

3540

Digitaliseringsdirektoratet

246 166

226 817

340 485

50,1

3542

Internasjonalt samarbeid

3 008

2 638

2 634

-0,2

3543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

219

293

300

2,4

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

240 397

242 923

253 851

4,5

Sum kategori 13.40 489 790 472 671 597 270 26,4

Personvern

3545

Datatilsynet

1 213

0,0

Sum kategori 13.45 1 213 0,0

Distrikts- og regionalpolitikk

3554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

480

0,0

Sum kategori 13.50 480 0,0

Samiske formål

3563

Internasjonalt reindriftssenter

2 664

2 861

2 921

2,1

Sum kategori 13.60 2 664 2 861 2 921 2,1

Kommunesektoren mv.

3571

Tilbakeføring av forskudd

898

0,0

5616

Kommunalbanken AS

588 000

646 000

9,9

Sum kategori 13.70 898 588 000 646 000 9,9

Bolig, bomiljø og bygg

3585

Husleietvistutvalget

1 529

1 820

2 693

48,0

3587

Direktoratet for byggkvalitet

39 076

39 069

38 876

-0,5

5312

Husbanken

13 361 694

12 826 503

12 911 629

0,7

5615

Husbanken

3 045 418

1 820 000

2 860 000

57,1

Sum kategori 13.80 16 447 717 14 687 392 15 813 198 7,7

Planlegging, byutvikling og geodata

3595

Statens kartverk

876 183

819 787

833 540

1,7

Sum kategori 13.90 876 183 819 787 833 540 1,7

Sum programområde 13 19 195 306 18 257 236 29 966 330 64,1

Sum inntekter

19 195 306

18 257 236

29 966 330

64,1

4.3 Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022

Effektiv bruk av ressurser i staten krever riktig prising av innsatsfaktorene. Pensjonspremie er et viktig kostnadselement og påvirkes blant annet av den enkelte virksomhets lønnsutgifter og de ansattes uttak av tidligpensjon. Det pågår et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse. Fra 2022 innføres en ny virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter. Den nye premiemodellen tar løpende hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, så som lønnsendringer og uttak av pensjon, slik at premiereserven er a jour med medlemmenes opptjening. Dette skal bidra til økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader. Pensjonspremien for de statlige virksomhetene vil fra samme tidspunkt bli beregnet etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff.

Innføringen av ny modell skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. Beregningene er basert på en sammenligning av nytt premienivå for 2022 med hva pensjonspremien ville blitt for 2022 med dagens premiemodell. Ettersom virksomhetene også betaler arbeidsgiveravgift av pensjonspremien, innebærer en endring av premienivået også endringer i arbeidsgiveravgiften virksomhetene skal betale. Det er hensyntatt i beregningene. Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) for nærmere omtale.

4.4 Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Pandemien har krevd økt bruk av digitale møter og gitt statlige virksomheter en mulighet til å redusere reiseomfanget både på kort og lang sikt. Selv om reiseaktiviteten vil gå opp igjen etter hvert som samfunnet åpner ytterligere opp, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. Dette vil redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Regjeringen foreslår et varig gevinstuttak på 5 pst. av reiseutgiftene slik de var før pandemien fra og med 2022. Departementet viser videre til Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok for nærmere redegjørelse av gevinstuttaket.

Fotnoter

1.

Victoria terrasse inkluderer alle tre kvartalene, nord-, midt- og sørkvartalet.

Til dokumentets forside