10 Økonomiske og administrative konsekvenser
10.1 Konsekvenser for foretakene
ESAP-regelverket innebærer ikke nye rapporteringsplikter for foretakene, men gjennomføring av ESAP-regelverket vil likevel ha økonomiske og administrative konsekvenser for foretakene som omfattes av regelverket, bl.a. knyttet til etterlevelse av krav til formater. Det er ikke gjort særskilte analyser av kostnadene for norske foretak ved innføringen av ESAP, men Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at EU-kommisjonen i en konsekvensanalyse har anslått kostandene for et foretak ved å opp oppfylle visse grunnleggende krav til rapporteringen til 600 euro (i underkant av 7 000 kr) per år per foretak. Den danske Erhvervsstyrelsen har beregnet de samlede omstillingskostnadene for næringslivet i Danmark i forbindelse med ESAP til 6,2 mill. danske kroner (i underkant av 10 mill. kroner) og de løpende kostnadene til 5,7 mill. danske kroner (i underkant av 9 mill. kroner) per år. Forslaget om at Oslo Børs kan kreve gebyr fra foretak for tilgjengeliggjøring av informasjon for ESAP, innebærer at Oslo Børs’ kostnader som innsamlingsorgan vil kunne veltes over på foretakene som må, eller kan, sende informasjon til Oslo Børs.
10.2 Konsekvenser for innsamlingsorganer
Etableringen av ESAP vil innebære kostnader for innsamlingsorganer knyttet til etablering og løpende drift og forvaltning av systemer. Som Finanstilsynet peker på i høringsnotatet, taler dette for å begrense antall innsamlingsorganer. Departementet foreslår at Finanstilsynet, Oslo Børs, og Brønnøysundregistrene (ved Regnskapsregisteret) skal være innsamlingsorgan for ESAP.
Finanstilsynet har på usikkert grunnlag anslått kostnadene ved systemutvikling for rollen som innsamlingsorgan til 35–47 mill. kroner (3–4 mill. euro).
Regnskapsregisteret har i dag ikke funksjonaliteten som er nødvendig for å kunne fylle rollen som innsamlingsorgan for ESAP. Brønnøysundregistrene har anslått at kostnadene knyttet til etablering av nødvendig funksjonalitet i Regnskapsregisteret vil være om lag 14 mill. kroner, og at de årlige forvaltningskostnadene vil være om lag 1,6 mill. kroner. Anslagene er usikre.
Oslo Børs har anslått Oslo Børs’ utviklingskostnader knyttet til rollen som innsamlingsorgan for rapporteringsdirektivet vil være i størrelsesordenen 2–3,2 mill. kroner, og at de årlige driftskostnader vil være om lag 300 000–450 000 kroner. Anslaget inkluderer ikke kostnader knyttet til rollen som innsamlingsorgan for informasjon etter aksjonærrettighetsdirektivet og informasjon fra utstedere som er tatt opp til handel på SMB-vekstmarked. Som nevnt over, foreslås det at Oslo Børs kan kreve gebyr fra foretak for å gjøre informasjon tilgjengelig for ESAP.
10.3 Konsekvenser for brukere av informasjonen
Det forventes at ESAP vil forenkle tilgangen til beslutningsrelevant informasjon om foretak i finanssektoren og andre foretak som omfattes. ESAP vil gi bedre muligheter for maskinlesbar/digital tilgang til relevant informasjon slik at data kan sammenstilles automatisk slik at det blir enklere å sammenligne foretak, noe som kan være nyttig for investorer, akademia, frivillige organisasjoner, myndigheter og allmennheten generelt.
10.4 Konsekvenser for myndighetene
Innføringen av ESAP forventes å gi økonomiske og administrative konsekvenser for Finanstilsynet og Brønnøysundregistrene som følge av rollen som innsamlingsorgan, se også punkt 10.2. Ev. behov for bevilgningsøkninger vil behandles i den ordinære budsjettprosessen. Kommuner og fylkeskommuner berøres ikke som sådanne av reglene.