6 ESAP-endringsforordningen

6.1 Generelt

ESAP-endringsforordningen endrer en rekke forordninger på finansmarkedsområdet ved at det innføres bestemmelser om hvilken informasjon som skal gjøres tilgjengelig i ESAP og om utpeking av innsamlingsorganer.

6.1.1 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at endringene som følger av endringsforordningen, må inntas i samme bestemmelser som inntar de enkelte forordningene som omfattes. Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet gjennomgående å omformulere eksisterende inkorporasjonsbestemmelser i tråd med Justis- og beredskapsdepartementets oppdaterte veileder om gjennomføring av EØS-avtalen i norsk rett.

6.1.2 Høringsinstansenes syn

Oslo Børs støtter den foreslåtte modellen i høringsnotatet der operatøren av handelsplassen (i praksis Oslo Børs) utpekes som innsamlingsorgan for utstederinformasjon etter markedsmisbruksforordningen, jf. punkt 6.8. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger til Finanstilsynets forslag knyttet til ESAP-endringsforordningen, og høringsinstansenes syn omtales derfor ikke i det følgende.

6.1.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurderinger i høringsnotatet.

6.2 Kredittvurderingsbyråforordningen

6.2.1 EØS-rett

Kredittvurderingsbyråforordningen (forordning (EF) nr. 1060/2009) gir regler om registrering av og tilsyn med kredittvurderingsbyråer og bruk av kredittvurderinger, herunder om informasjon som skal offentliggjøres:

• Det følger av artikkel 8 nr. 1 at et kredittvurderingsbyrå skal offentliggjøre metodene, modellene og grunnleggende forutsetninger som det bruker i sin kredittvurderingsvirksomhet. I forkant av endringer skal byrået gjennomføre en høring. Svarene i høringen skal offentliggjøres med mindre høringsinstansen har bedt om konfidensialitet. De endelige endringene skal etter artikkel 8 nr. 6 offentliggjøres.

• Oppdager byrået feil i metoden eller bruken av den, skal byrået offentliggjøre feilene hvis de har hatt en innvirkning på kredittvurderingene.

• Artikkel 8a i forordningen gjelder statspapirvurderinger. Eventuelle landrapporter som byrået utarbeider, skal offentliggjøres etter artikkel 8a nr. 1. Byrået skal også offentliggjøre en kalender for offentliggjøring av statspapirvurderinger utstedt uoppfordret og tilknyttede kredittutsikter.

• Kredittvurderingsbyråer er etter artikkel 10 nr. 1 forpliktet til å offentliggjøre alle kredittvurderinger, kredittutsikter og enhver beslutning om å avbryte en kredittvurdering. Byrået skal etter artikkel 10 nr. 4 også offentliggjøre sine retningslinjer og rutiner for kredittvurderinger utstedt uoppfordret.

• Etter artikkel 11 nr. 1 skal et kredittvurderingsbyrå offentliggjøre opplysninger om de forhold som angis i forordningens vedlegg I avsnitt E del I. Det gjelder blant annet eventuelle interessekonflikter, tilleggstjenester og godtgjørelsesordninger.

• Et kredittvurderingsbyrå skal i henhold til artikkel 11 nr. 2 gi ESMA opplysninger om byråets tidligere resultater, herunder hvor ofte vurderingene er blitt endret, og opplysninger om tidligere utstedte kredittvurderinger og endringer av dem. ESMA skal gjøre opplysningene tilgjengelig for offentligheten.

• Artikkel 12 pålegger kredittvurderingsbyråer å offentliggjøre en årlig rapport om gjennomsiktighet med opplysninger om de forhold som angis i forordningens vedlegg I avsnitt E del III. Det omfatter blant annet en beskrivelse av byråets juridiske struktur og eierskap, resultatet av etterlevelseskontroller og rotasjonsordningen for ledelsen og kredittvurderingsanalytikere.

• I de tilfellene ESMA gir tillatelse til kredittvurderingsbyråer fra tredjeland, skal dette etter artikkel 5 nr. 3. offentliggjøres

• ESMA skal i henhold til artikkel 8d nr. 1 også offentliggjøre en liste over registrerte kredittvurderingsbyråer med markedsandeler m.m. Offentliggjøring av en slik liste følger også av artikkel 18 nr. 3.

• ESMA skal offentliggjøre eventuelle vedtak om tilsynsmessige tiltak overfor et kredittvurderingsbyrå, jf. artikkel 24 nr. 5. Det samme gjelder som hovedregel for overtredelsesgebyrer, se artikkel 36d nr. 1.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 13a i forordningen om at opplysninger nevnt over, fra 10. januar 2028 også skal sendes til ESAP. Innsamlingsorganet skal være ESMA.

Etter artikkel 11a skal ESMA motta og offentliggjøre kredittvurderinger fra kredittvurderingsbyråene. Med endringsforordningen fastslås det i bestemmelsen at tilgjengeliggjøringen skal skje via ESAP.

6.2.2 Høringsnotatet

Kredittvurderingsbyråforordningen er inntatt i norsk rett i lov om kredittvurderingsbyråer § 1. Finanstilsynet foreslår en endring i inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

6.2.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres, se forslag til endringer i lov om kredittvurderingsbyråer § 1.

6.3 Shortsalgforordningen

6.3.1 EØS-rett

Shortsalgforordningen (forordning (EU) nr. 236/2012) gjelder salg av finansielle instrumenter som selgeren ikke eier ved avtaleinngåelsen. Slike posisjoner over en viss størrelse skal etter forordningens artikkel 6 nr. 1 offentliggjøres av innehaveren.

Endringsforordningen føyer en ny artikkel 11a til shortsalgforordningen som innebærer at informasjonen nevnt over fra 10. juli 2026 også skal tilgjengeliggjøres via ESAP. Det følger av artikkel 11a nr. 2 at tilsynsmyndigheten skal være innsamlingsorgan.

6.3.2 Høringsnotatet

Shortsalgsforordningen er inntatt i norsk rett i verdipapirhandelloven § 3-5 første ledd. Finanstilsynet foreslår en endring i inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

Verdipapirhandelloven § 21-2 første ledd gir hjemmel for overtredelsesgebyr ved overtredelser av shortsalgforordningen artikkel 5 til 10 om rapportering og artikkel 12 til 15 om udekket shortsalg og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene. Finanstilsynet foreslår at hjemmelen utvides til å omfatte overtredelser av forordningen ny artikkel 11a.

6.3.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres og at hjemmelen til å gi overtredelsesgebyr utvides til også å omfatte overtredelse av artikkel 11a om tilgjengeliggjøring av informasjon gjennom ESAP, se forslag til endringer i verdipapirhandelloven §§ 3-5 og 21-2.

6.4 EuVECA-forordningen

6.4.1 EØS-rett

EuVECA-forordningen (forordning (EU) nr. 345/2013) regulerer europeiske venturekapitalfond. Etter artikkel 17 nr. 1 skal ESMA ha en offentlig tilgjengelig database med en liste over alle forvaltere av kvalifiserte venturekapitalfond som er registrert i samsvar med artikkel 14, og de kvalifiserte venturekapitalfondene som de markedsfører, samt statene der disse fondene markedsføres.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 17a i forordningen om at den ovennevnte databasen fra 10. januar 2028 også skal være tilgjengelig gjennom ESAP. Innsamlingsorganet skal være ESMA.

6.4.2 Høringsnotatet

EuVECA-forordningen er inntatt i norsk rett i lov om alternative investeringsfond (AIF-loven) § 1a-1 første ledd. Finanstilsynet foreslår en endring i inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

6.4.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres, se forslag til endringer i AIF-loven § 1a-1 første ledd.

6.5 EuSEF-forordningen

6.5.1 EØS-rett

EuSEF-forordningen (forordning (EU) nr. 346/2013) omhandler europeiske fond for sosialt entreprenørskap. Det følger av forordningens artikkel 18 nr. 1 at ESMA skal ha en offentlig tilgjengelig database med en liste over alle forvaltere av kvalifiserte fond for sosialt entreprenørskap som er registrert i samsvar med artikkel 15, og de kvalifiserte fondene for sosialt entreprenørskap som de markedsfører, samt de statene der disse fondene markedsføres.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 18a i forordningen om at den ovennevnte databasen over fra 10. januar 2028 også skal være tilgjengelig gjennom ESAP. Innsamlingsorganet skal være ESMA.

6.5.2 Høringsnotatet

EuSEF-forordningen er inntatt i norsk rett i lov om alternative investeringsfond (AIF-loven) § 1a-2 første ledd. Finanstilsynet foreslår en endring i inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

6.5.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres, se forslag til endringer i AIF-loven § 1a-2 første ledd.

6.6 Kapitalkravsforordningen (CRR)

6.6.1 EØS-rett

Kapitalkravsforordningen (forordning (EU) nr. 575/2013, CRR) del 8 inneholder krav om offentliggjøring av diverse opplysninger, herunder om foretakets risikostyring og ansvarlig kapital.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 434b i kapitalkravsforordningen som innebærer at informasjonen nevnt i del 8 fra 10. januar 2030 også skal tilgjengeliggjøres via ESAP. Innsamlingsorganet skal være EBA.

6.6.2 Høringsnotatet

Kapitalkravsforordningen er inntatt i norsk rett i § 2 første ledd i forskrift om kapitalkrav og gjennomføring av CRR/CRD-regelverket. Finanstilsynet foreslår en endring i inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at finansforetaksloven gir Finanstilsynet hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr hvis et finansforetak overtrer regler om revisjonsutvalg og valg av revisor, men at øvrige overtredelser av loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven ikke er omfattet av hjemmelen. Finanstilsynet foreslår derfor ikke bestemmelser om overtredelsesgebyr ved overtredelse av ESAP-forpliktelser og viser til at finansforetakslovens bestemmelser om straff i § 22-1 og om pålegg og tvangstiltak i § 22-2 vil gjelde ved slike overtredelser.

6.6.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres. Departementet vil gjøre nødvendige endringer i forskrift om kapitalkrav og gjennomføring av CRR/CRD-regelverket for å gjennomføre endringsforordningen.

6.7 Revisjonsforordningen

6.7.1 EØS-rett

Revisjonsforordningen (forordning (EU) nr. 537/2014) gir regler om særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse. Etter forordningens artikkel 13 skal en revisor eller et revisjonsselskap offentliggjøre en årlig åpenhetsrapport som blant annet skal omtale revisjonsselskapets juridiske struktur og eierskap og hvilke foretak av allmenn interesse som revisoren eller revisjonsselskapet har foretatt lovfestet revisjon for i løpet av det foregående regnskapsåret.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 13a i revisjonsforordningen om at åpenhetsrapporten fra 10. januar 2030 også skal tilgjengeliggjøres via ESAP. Innsamlingsorganet skal utpekes av den enkelte EØS-staten.

6.7.2 Høringsnotatet

Revisjonsforordningen er inntatt i norsk rett i revisorloven § 12-1 første ledd. Finanstilsynet foreslår en endring i inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen og en bestemmelse om at Finanstilsynet er innsamlingsorgan for revisjonsforordningen.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at revisjonsforordningen ny artikkel 13 ikke er nevnt blant de bestemmelsene i revisorloven § 14-5 første ledd som kan sanksjoneres ved overtredelsesgebyr ved overtredelse. Finanstilsynet foreslår derfor ingen bestemmelse om overtredelsesgebyr ved overtredelse av revisjonsforordningen ny artikkel 13a.

6.7.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at Finanstilsynet bør være innsamlingsorgan for revisjonsforordningen og at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres. Det vises til forslaget til endringer i revisorloven § 12-1.

6.8 Markedsmisbruksforordningen (MAR)

6.8.1 EØS-rett

Markedsmisbruksforordningen (forordning (EU) nr. 596/2014, MAR) skal hindre markedsmisbruk ved handel i finansielle instrumenter som handles på en handelsplass.

Etter forordningens artikkel 17 nr. 1 skal en utsteder så snart som mulig offentliggjøre innsideinformasjon som direkte gjelder det aktuelle finansielle instrumentet. Tilsvarende gjelder etter artikkel 17 nr. 2 for en deltaker på utslippskvotemarkedet og innsideinformasjon om utslippskvoter som deltakeren innehar. For finansielle instrumenter tatt opp til handel på handelsplassene til Oslo Børs, må de noterte foretakene offentliggjøre opplysningene og sende disse til den offisielle lagringsmekanismen, slik at tilgjengeliggjøringen skjer gjennom NewsWeb.

Egenhandler over en viss terskel som en person med ledelsesansvar hos en utsteder gjør i finansielle instrumenter knyttet til utstederen, skal etter artikkel 19 nr. 1 meldes til utstederen og til tilsynsmyndigheten. Det samme gjelder handler knyttet til utslippskvoter og personer med ledelsesansvar hos en deltaker på utslippskvotemarkedet. Også handler som nærstående inngår, omfattes av reglene. Etter artikkel 19 nr. 3 skal utstederen eller deltakeren på utslippskvotemarkedet påse at opplysningene som er meldt i samsvar med nr. 1, offentliggjøres. For finansielle instrumenter tatt opp til handel på handelsplassene til Oslo Børs må de noterte foretakene offentliggjøre opplysningene og sende disse til den offisielle lagringsmekanismen, slik at tilgjengeliggjøringen skjer gjennom NewsWeb.

Etter artikkel 34 nr. 1 skal tilsynsmyndighetene offentliggjøre vedtak som innebærer en administrativ sanksjon eller et annet tilsynsmessig tiltak i forbindelse med overtredelser av forordningen.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 21a i markedsmisbruksforordningen om at de ovennevnte opplysningene fra 10. januar 2028 også skal tilgjengeliggjøres gjennom ESAP. For opplysninger etter artikkel 34 nr. 1 skal innsamlingsorganet etter artikkel 21a nr. 5 være tilsynsmyndigheten. For annen informasjon skal det etter artikkel 21a nr. 3 utpekes et innsamlingsorgan.

6.8.2 Høringsnotatet

Markedsmisbruksforordningen er inntatt i norsk rett i verdipapirhandelloven § 3-1 første ledd. Finanstilsynet foreslår en endring i inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

Verdipapirhandelloven § 21-1 første ledd har bestemmelser om overtredelsesgebyr ved nærmere angitte overtredelser av markedsmisbruksforordningen, herunder artiklene 17 og 19. Finanstilsynet foreslår at hjemmelen utvides til å omfatte den nye artikkel 21a nr. 1.

Finanstilsynet viser til at det i praksis er Oslo Børs som mottar og tilgjengeliggjør informasjonen som skal offentliggjøres etter markedsmisbruksforordningen, og foreslår at innsamlingsorganet utpekes til å være operatøren av handelsplassen der de relevante finansielle instrumentene eller utslippskvotene er tatt opp til handel.

6.8.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynet og Oslo Børs’ vurdering om at innsamlingsorganet for markedsmisbruksforordningen, der det ikke følger av forordningen at tilsynsmyndigheten skal være innsamlingsorgan, bør være operatøren av handelsplassen der de relevante finansielle instrumentene eller utslippskvotene er tatt opp til handel. Det vises til forslaget til verdipapirhandelloven § 3-1 tredje ledd nytt andre punktum.

Departementet deler videre Finanstilsynets vurdering om at Finanstilsynets hjemmel etter verdipapirhandelloven § 21-1 første ledd til å ilegge overtredelsesgebyr, bør utvides til å omfatte markedsmisbruksforordningen ny artikkel 21a nr. 1. Det vises til forslaget til endringer i verdipapirhandelloven § 21-1 første ledd.

Departementet slutter seg også til Finanstilsynets vurdering om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres, se forslag til endring i verdipapirhandelloven § 3-1 første ledd.

6.9 Verdipapirmarkedsforordningen

6.9.1 EØS-rett

Verdipapirmarkedsforordningen (forordning (EU) nr. 600/2014, MiFIR) gir regler for verdipapirforetak og handelsplasser. Forordningen inneholder en rekke regler om informasjon som skal offentliggjøres:

• Etter artikkel 14 nr. 1 skal verdipapirforetak offentliggjøre bindende pristilbud for aksjer, depotbevis, børshandlede fond, sertifikater og andre lignende finansielle instrumenter som handles på en handelsplass, som de er systematisk internaliserere for, og som det finnes et likvid marked for.

• Det følger av artikkel 14 nr. 6 at tilsynsmyndigheten for det mest likvide markedet skal fastsette hvilken klasse hvert av de nevnte finansielle instrumentene tilhører. Disse opplysningene skal offentliggjøres for alle markedsdeltakere og oversendes til ESMA, som skal offentliggjøre opplysningene på sitt nettsted.

• Det følger av artikkel 15 nr. 1 at ESMA skal opprette en liste over alle systematisk internaliserere i EØS-området for handler i aksjer, depotbevis, børshandlede fond, sertifikater og andre lignende finansielle instrumenter.

• Artikkel 27 regulerer referansedata for finansielle instrumenter som handles på en handelsplass. Handelsplassen skal oversende disse dataene til ESMA, som skal offentliggjøre dataene, se artikkel 27 nr. 1.

• Visse derivater kan underlegges handelsplikt etter forordningens avdeling V. Handelsplikten innebærer at transaksjoner i disse derivatene skal foregå på handelsplasser eller likeverdige markeder i tredjeland. Etter artikkel 34 skal ESMA offentliggjøre et register over derivater som er underlagt handelsplikt.

• Etter artikkel 40 kan ESMA i visse tilfeller midlertidig forby eller begrense markedsføring, distribusjon eller salg av visse finansielle instrumenter eller finansielle instrumenter med visse særskilte egenskaper. Forbudet eller begrensningen kan også gjelde en type finansiell virksomhet eller praksis. Etter artikkel 40 nr. 5 skal ESMA offentliggjøre forbudet eller begrensningen. Nasjonale tilsynsmyndigheter kan også treffe slike vedtak om forbud eller begrensninger i samsvar med artikkel 42 i forordningen. Etter artikkel 42 nr. 5 skal eventuelle vedtak offentliggjøres av myndighetene.

• Etter MiFID artikkel 69 nr. 2 bokstav o skal tilsynsmyndigheten ha rett til å kreve at en person reduserer sin posisjon eller eksponering i et finansielt instrument. Etter bokstav p skal tilsynsmyndigheten kunne begrense en persons mulighet til å inngå varederivatkontrakter. Vedtak om slik inngripen etter disse to alternativene skal meldes til andre tilsynsmyndigheter og ESMA, jf. MiFID artikkel 79 nr. 5. Etter MiFIR artikkel 44 nr. 2 skal ESMA offentliggjøre en database med sammendrag av tiltak som er i kraft.

• I visse situasjoner kan ESMA med grunnlag i MiFIR artikkel 45 kreve at en person reduserer eller avvikler en posisjon eller eksponering i et derivat. En persons mulighet til å inngå en varederivatkontrakt kan også begrenses. Vedtak ESMA treffer etter disse alternativene, skal offentliggjøres, se artikkel 45 nr. 6.

• Det følger av artikkel 48 at ESMA skal føre et register over tredjestatsforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenester eller utøve investeringsvirksomhet i EØS.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 23a i verdipapirmarkedsforordningen som innebærer at den ovennevnte informasjonen fra 10. januar 2030 også skal tilgjengeliggjøres gjennom ESAP. Innsamlingsorganet skal være ESMA.

6.9.2 Høringsnotatet

Verdipapirmarkedsforordningen er inntatt i norsk rett i verdipapirhandelloven § 8-1 første ledd. Finanstilsynet foreslår en endring i inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at overtredelser av verdipapirmarkedsforordningen kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr etter verdipapirhandelloven § 21-5 første ledd, og at hjemmelen også omfatter overtredelser av forordningen ny artikkel 23a.

6.9.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres. Det vises til forslaget til endring i verdipapirhandelloven § 8-1 første ledd.

6.10 PRIIPs-forordningen

6.10.1 EØS-rett

PRIIPs-forordningen (forordning (EU) nr. 1286/2014) stiller krav om at alle ikke-profesjonelle investorer gis et nøkkelinformasjonsdokument før de signerer kontrakt om kjøp av sammensatte investeringsprodukter («Packaged Retail and Insurance-based Investment Products» PRIIPs,). Forordningen stiller krav om at følgende informasjon skal offentliggjøres:

• Etter artikkel 5 nr. 1 skal PRIIPs-produsenten utarbeide et nøkkelinformasjonsdokument for produktet og offentliggjøre dette på sitt nettsted før et PRIIP gjøres tilgjengelig for ikke-profesjonelle investorer.

• Artikkel 27 nr. 1 pålegger nasjonale myndigheter å underrette relevant europeisk tilsynsmyndighet om offentliggjorte administrative sanksjoner eller tiltak.

• Det følger av artikkel 29 nr. 1 at nasjonale myndigheter skal offentliggjøre nærmere angitte administrative sanksjoner eller tiltak der klagemuligheten er uttømt.

Endringsforordningen føyer til en ny artikkel 29a i PRIIPs-forordningen om at den ovennevnte informasjonen fra 10. januar 2028 også skal sendes til ESAP. For nøkkelinformasjonsdokumentet etter artikkel 5 nr. 1 skal det etter artikkel 29a nr. 3 utpekes et innsamlingsorgan, mens det følger av artikkel 29a nr. 4 at tilsynsmyndigheten skal være innsamlingsorgan for de andre informasjonsstrømmene.

6.10.2 Høringsnotatet

PRIIPs-forordningen er i norsk rett gjennomført i PRIIPs-loven § 2 første ledd. Finanstilsynet foreslår en endring i inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen og en bestemmelse om at Finanstilsynet skal være innsamlingsorgan for all informasjon.

Finanstilsynet viser til at Finanstilsynet etter PRIIPs-loven § 7 første ledd kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av PRIIPs-forordningen artikkel 5 nr. 1. Finanstilsynet foreslår at hjemmelen utvides til å omfatte PRIIPs-forordningen artikkel 29a nr. 1 om ESAP-tilgjengeliggjøring.

6.10.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at Finanstilsynet bør være innsamlingsorgan, se forslag til PRIIPs-loven § 5 nytt tredje punktum.

Departementet deler videre Finanstilsynets vurdering om at Finanstilsynets hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr bør utvides til å omfatte overtredelser av PRIIPs-forordningen artikkel 29a nr. 1 om ESAP-tilgjengeliggjøring, se forslag til endringer i PRIIPs-loven § 7.

Departementet slutter seg også til Finanstilsynets vurdering om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres, se forslag til endring i PRIIPs-loven § 2 første ledd.

6.11 Forordning om europeiske langsiktige investeringsfond

6.11.1 EØS-rett

Forordning om europeiske langsiktige investeringsfond (forordning (EU) 2015/760, ELTIF-forordningen) inneholder regler om langsiktige investeringsfond, som er en underkategori av alternative investeringsfond.

Etter artikkel 3 nr. 3 annet ledd skal ESMA føre et register med opplysninger om hvert ELTIF som har tillatelse. Det er nærmere krav til hvilke opplysninger som skal fremgå av registeret, blant annet tidspunkt for gitt tillatelse og hvilken EØS-stat som fører tilsyn med fondet.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 25a i forordningen som innebærer at informasjonen etter artikkel 3 nr. 3 annet ledd skal gjøres tilgjengelig på ESAP fra 10. januar 2030. ESMA skal være innsamlingsorgan for disse opplysningene.

6.11.2 Høringsnotatet

ELTIF-forordningen er inntatt i norsk rett i lov om alternative investeringsfond (AIF-loven) § 1a-3 første ledd. Finanstilsynet foreslår en endring i inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

6.11.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres. Det vises til forslaget til endring i AIF-loven § 1a-3 første ledd.

6.12 Verdipapirfinansieringstransaksjonsforordningen (SFTR)

6.12.1 EØS-rett

Verdipapirfinansieringstransaksjonsforordningen (forordning (EU) 2015/2365, SFTR) fastsetter regler om gjennomsiktighet for såkalte verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk av sikkerheter. Forordningen inneholder regler om opplysninger som skal offentliggjøres:

• Etter artikkel 12 nr. 1 i forordningen skal et transaksjonsregister offentliggjøre opplysninger om samlede posisjoner per type verdipapirfinansieringstransaksjon som det har registrert.

• Artikkel 22 nr. 4 bokstav b gir tilsynsmyndighetene adgang til å offentliggjøre navn og type overtredelse for nærmere angitte brudd på forordningen.

• Alle offentliggjorte administrative sanksjoner eller tiltak samt ilagte strafferettslige reaksjoner, skal videreformidles til ESMA etter artikkel 25 nr. 3.

• Dersom det ilegges en administrativ sanksjon eller tiltak for brudd på reglene om rapporteringsplikter og reglene om beskyttelse i forbindelse med verdipapirfinansieringstransaksjoner etter artikkel 4 eller reglene om gjenbruk av finansielle instrumenter mottatt i henhold til en avtale om sikkerhetsstillelse i artikkel 15, skal dette offentliggjøres på tilsynsmyndighetens nettsted i samsvar med artikkel 26 nr. 1. Det skal også offentliggjøres om vedtaket er blitt påklaget, og dersom vedtaket oppheves etter artikkel 25 nr. 4.

• Etter artikkel 8 nr. 3 skal ESMA offentliggjøre en liste over transaksjonsregistre som er registrert. Listen skal ajourføres innen fem virkedager etter nærmere angitte vilkår.

• Etter artikkel 19 nr. 8 skal ESMA offentliggjøre en liste over transaksjonsregistre godkjent i en tredjestat.

• Etter artikkel 25 nr. 1 andre punktum skal ESMA offentliggjøre en årlig rapport om alle ilagte administrative sanksjoner og andre forvaltningsmessige tiltak fra EØS-statene. ESMA skal også offentliggjøre en rapport om ilagte strafferettslige reaksjoner som følge av brudd på forordningen, se artikkel 25 nr. 2 annet punktum.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 32a i SFTR som innebærer at ovennevnte opplysninger fra 10. januar 2030 også skal også sendes til ESAP. Det er etter artikkel 32a nr. 4 tilsynsmyndigheten som skal være innsamlingsorgan etter artikkel 12 nr. 1, artikkel 22 nr. 4 bokstav b, artikkel 25 nr. 3, samt artikkel 26 nr. 1 og 4. For de øvrige bestemmelsene er det ESMA som er innsamlingsorgan, jf. artikkel 32a nr. 3.

6.12.2 Høringsnotatet

Verdipapirfinansieringstransaksjonsforordningen (SFTR) er inntatt i norsk rett i verdipapirhandelloven § 17A-1 første ledd. Finanstilsynet foreslår en endring i inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

6.12.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres, se forslag til endring i verdipapirhandelloven § 17A-1 første ledd.

6.13 Referanseverdiforordningen (BMR)

6.13.1 EØS-rett

Referanseverdiforordningen (forordning (EU) 2016/1011) regulerer finansielle referanseverdier. Forordningen blir med virkning fra 1. januar 2026 i EU endret betydelig ved forordning (EU) 2025/914. Denne endringsforordningen er foreløpig ikke inntatt i norsk rett.

Referanseverdiforordningen inneholder en rekke regler om offentliggjøring av informasjon:

• Etter artikkel 4 nr. 5 skal en administrator av en referanseverdi offentliggjøre eller opplyse om alle eksisterende eller mulige interessekonflikter, herunder interessekonflikter som oppstår som følge av eierskapet til eller kontrollen over administratoren.

• Fastsettelsen av en referanseverdi er underlagt visse krav med hensyn til hvilke inndata som kan benyttes. Etter artikkel 11 nr. 1 bokstav c skal administratoren utarbeide og offentliggjøre klare retningslinjer for de forskjellige typene inndata, prioriteringsrekkefølgen for bruken av de ulike typene inndata og bruken av ekspertvurderinger.

• En administrator skal anvende en fast metode ved fastsettelsen av en referanseverdi. Etter artikkel 12 nr. 3 skal en administrator offentliggjøre hvilke ordninger man har for å identifisere de omstendighetene der inndataenes mengde eller kvalitet ikke når opp til de standardene som er nødvendige, og som beskriver hvordan referanseverdien skal beregnes i slike tilfeller.

• Etter artikkel 13 nr. 1 bokstav a–c skal en administrator av en referanseverdi offentliggjøre eller tilgjengeliggjøre hovedpunktene i den metoden som brukes for hver referanseverdi som beregnes, gi opplysninger om den interne revisjonen og godkjenningen av en bestemt metode og hvor ofte en slik revisjon skal foretas, og framgangsmåtene for konsultasjon med markedet om hver foreslått vesentlig endring av administratorens metode og begrunnelsen for slike endringer. Det følger videre av bokstav d at administratoren skal forklare hvordan bærekraftsrelaterte faktorer reflekteres i referanseverdimetoden. Kravet gjelder ikke for rentereferanseverdier og valutareferanseverdier.

• Innen to uker etter at en administrator oppføres i registeret over godkjente administratorer, skal den offentliggjøre en referanseverdierklæring for hver referanseverdi eller eventuelt for hver familie av referanseverdier som kan brukes, jf. artikkel 27 nr. 1. Etter artikkel 28 nr. 1 skal en administrator sammen med referanseverdierklæringen, offentliggjøre en framgangsmåte for tiltak som skal treffes av administratoren ved endring eller opphør av en referanseverdi som brukes. Framgangsmåten kan eventuelt utarbeides for familier av referanseverdier og skal ajourføres og offentliggjøres når det skjer en vesentlig endring.

• Tilsynsmyndigheten skal etter artikkel 45 nr. 1 offentliggjøre alle administrative sanksjoner eller tiltak som følge av brudd på forordningen etter nærmere angitte vilkår. ESMA skal etter artikkel 36 ha et register over alle godkjente administratorer og alle godkjente referanseverdier EØS-området.

Fram til 1. januar 2026 skilte forordningen i EU mellom betydningsfulle og ikke-betydningsfulle referanseverdier. Det er mulig for en administrator å ikke oppfylle visse angitte bestemmelser i forordningen ved administrasjonen av en betydningsfull referanseverdi. Dersom man gjør bruk av et slikt unntak, skal det offentliggjøres en samsvarserklæring der det tydelig framgår hvorfor det er hensiktsmessig at administratoren ikke overholder bestemmelsene, se artikkel 25 nr. 7. Det samme kravet til offentliggjøring av en samsvarserklæring gjelder ved bruk av unntak for ikke-betydningsfulle referanseverdier, jf. artikkel 26 nr. 3.

ESAP-endringsforordningen innfører en ny artikkel 28a i referanseverdiforordningen som innebærer at ovennevnte opplysninger fra 10. januar 2028 også skal sendes til ESAP. Tilsynsmyndigheten skal være innsamlingsorgan med unntak av for registeret som er nevnt i artikkel 36, der ESMA er innsamlingsorgan.

6.13.2 Høringsnotatet

Referanseverdiforordningen er inntatt i norsk rett i lov om fastsettelse av finansielle referanseverdier (referanseverdiloven) § 1 første ledd. Finanstilsynet foreslår å endre inkorporeringsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen. Finanstilsynet foreslår videre å endre forskriftshjemmelen i referanseverdiloven § 1 fjerde ledd slik at eventuelle utfyllende kommisjonsforordninger om ESAP-tilgjengeliggjøring kan inntas i norsk rett som forskrift.

Referanseverdiloven § 12 første ledd gir Finanstilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av bestemmelser som nevnt i referanseverdiforordningen artikkel 42 nr. 1 eller forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene. Finanstilsynet foreslår å føye til artikkel 28a i bestemmelsen.

6.13.3 Departementets vurdering

Departementet deler Finanstilsynets vurdering om at Finanstilsynets hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr bør utvides til å gjelde overtredelser av referanseverdiforordningen artikkel 28a om innsending til ESAP, se forslag til endring i referanseverdiloven § 12.

Departementet deler videre Finanstilsynets vurderinger om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres og at hjemmelen til å fastsette forskrifter utvides til også å gjelde eventuelle utfyllende kommisjonsforordninger om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP. Det vises til forslaget til endringer i referanseverdiloven § 1.

6.14 Prospektforordningen

6.14.1 EØS-rett

Prospektforordningen (forordning (EU) 2017/1129) gir regler om informasjonsdokumentet (prospektet) som skal offentliggjøres når verdipapirer tilbys allmennheten eller skal tas opp til handel på et regulert marked. Prospekter skal godkjennes av en prospektmyndighet. Forordningen inneholder en rekke regler om offentliggjøring av opplysninger:

• Etter artikkel 1 nr. 4 bokstav f gjelder ikke prospektplikten for tilbud til allmennheten for verdipapirer som tilbys som oppgjør i forbindelse med overtakelsestilbud. Det samme gjelder verdipapirer som tildeles i forbindelse med en fusjon eller fisjon, se artikkel 1 nr. 4 bokstav g. Tilsvarende unntak gjelder for plikten til å utarbeide prospekt før verdipapirer tas opp til handel på et regulert marked, se artikkel 1 nr. 5 første avsnitt bokstav e og f. Forutsetningen for de nevnte unntakene er at det offentliggjøres et dokument på et nettsted i samsvar med artikkel 21 nr. 2 med beskrivelse av transaksjonen og virkningen for utstederen av verdipapirene.

• For ikke-aksjerelaterte verdipapirer kan det utarbeides et grunnprospekt i samsvar med artikkel 8. Dersom de endelige vilkårene ikke fremkommer av selve grunnprospektet eller et tillegg, skal de etter artikkel 8 nr. 5 inngå i et separat dokument som bl.a. skal offentliggjøres på et nettsted i samsvar med artikkel 21 nr. 2.

• Det følger av artikkel 9 at en utsteder hvis verdipapirer er opptatt til handel på et regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet, kan utarbeide et såkalt årlig universelt registreringsdokument som beskriver blant annet selskapets organisasjon, virksomhet og finansielle stilling. Dette dokumentet skal etter artikkel 9 nr. 4 gjøres tilgjengelig for offentligheten på et åpent nettsted slik det fremgår av artikkel 21 nr. 2.

• Dersom et registreringsdokument er godkjent av prospektmyndigheten, trenger utsteder som hovedregel bare å utarbeide et verdipapirdokument og en oppsummering når verdipapirer tilbys allmennheten eller tas opp handel på et regulert marked, se artikkel 10 nr. 1. Dokumentene skal godkjennes av prospektmyndigheten og gjøres tilgjengelig for allmennheten, se artikkel 10 nr. 2.

• Artikkel 17 har regler for de tilfellene der endelig salgskurs eller antall verdipapirer som skal tilbys offentligheten, ikke kan inngå i prospektet. I disse tilfellene skal blant annet endelig salgskurs og endelig antall verdipapirer gjøres tilgjengelig på et åpent nettsted i samsvar med artikkel 21 nr. 2.

• Det følger av artikkel 21 nr. 1 at utstederen, tilbyderen eller den som søker om opptak til handel på et regulert marked, skal gjøre et godkjent prospekt tilgjengelig for offentligheten.

• Dersom et prospekt består av flere dokumenter og/eller innlemmer opplysninger ved henvisning, åpner artikkel 21 nr. 9 for at dokumentene og opplysningene som utgjør prospektet kan offentliggjøres og spres hver for seg, forutsatt at dokumentene gjøres tilgjengelige for offentligheten i samsvar med artikkel 9 nr. 2.

• Eventuelle tillegg til prospektet som retting av vesentlige feil og oppdatering med vesentlige nye omstendigheter mv. skal tilgjengeliggjøres på samme måte som selve prospektet, se artikkel 23 nr. 1.

• Prospektmyndighetens eventuelle beslutninger om å ilegge en administrativ sanksjon eller treffe et annet administrativt tiltak som følge av overtredelse av forordningen, skal offentliggjøres, se artikkel 42 nr. 1.

Endringsforordningen føyer til en ny artikkel 21a i prospektforordningen som innebærer at de ovennevnte opplysningene fra 10. juli 2026 også skal sendes til ESAP. Det er prospektmyndigheten som skal være innsamlingsorgan. I Norge er Finanstilsynet utpekt som prospektmyndighet, se verdipapirhandelloven § 7-12 første ledd.

6.14.2 Høringsnotatet

Prospektforordningen er inntatt i norsk rett i verdipapirhandelloven § 7-1 første ledd. Finanstilsynet foreslår å endre inkorporeringsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

6.14.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres, se forslag til endring i verdipapirhandelloven § 7-1 første ledd.

6.15 Pengemarkedsfondsforordningen

6.15.1 EØS-rett

Pengemarkedsfondsforordningen (forordning (EU) 2017/1131) skal bidra til å styrke investorvernet ved å gjøre pengemarkedsfond mer robuste mot større innløsningskrav. Etter forordningen kreves en særskilt tillatelse fra tilsynsmyndigheten for at et fond kan være et pengemarkedsfond. Tilsynsmyndigheten skal etter artikkel 4 nr. 6 informere ESMA hvert kvartal om godkjenninger av pengemarkedsfond og eventuelle tilbakekall. Etter artikkel 4 nr. 7 skal ESMA ha et offentlig, elektronisk register som identifiserer alle godkjente pengemarkedsfond, herunder opplysninger om type, forvalter og tilsynsmyndighet.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 37a i forordningen som innebærer at det ovennevnte registeret skal gjøres tilgjengelig i ESAP fra 10. januar 2030, med ESMA som innsamlingsorgan.

6.15.2 Høringsnotatet

Pengemarkedsfondsforordningen er inntatt i norsk rett i verdipapirfondloven § 1-7 første ledd. Finanstilsynet foreslår å endre inkorporeringsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

6.15.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres, se forslag til endring i verdipapirfondloven § 1-7 første ledd.

6.16 PEPP-forordningen

6.16.1 EØS-rett

Forordningen om et felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt (forordning (EU) 2019/1238), PEPP-forordningen) inneholder en rekke regler om opplysninger som skal offentliggjøres:

• Etter artikkel 26 nr. 1 skal en PEPP-tilbyder gi informasjon om produktet i et standardisert informasjonsdokument (PEPP-KID) før et PEPP-produkt tilbys til kunder. Dette skal offentliggjøres på tilbyderens nettsted.

• EIOPA gis etter forordningen adgang til å fatte vedtak om såkalte produktinngrep. Slike vedtak skal offentliggjøres på EIOPAs nettsted og skal inneholde opplysninger om forbud eller begrensninger knyttet til ilagte produktinngrep og fra tidspunktet begrensningen gjelder, se artikkel 65 nr. 6.

• Ifølge forordningen skal nasjonale tilsynsmyndigheter kunne forby eller begrense markedsinnføring og distribusjon av et PEPP-produkt (produktinngrep) i visse situasjoner. Etter artikkel 63 nr. 4 skal slike vedtak offentliggjøres på nasjonale tilsynsmyndigheters nettsted og skal inneholde opplysninger om forbud eller begrensninger knyttet til ilagte begrensninger og fra tidspunktet begrensningen gjelder. Nasjonale tilsynsmyndigheter har også en plikt til å offentliggjøre vedtak om administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak med visse unntak etter artikkel 69.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 70a i forordningen som innebærer at de ovennevnte opplysningene fra 10. januar 2028 skal tilgjengeliggjøres gjennom ESAP. Etter artikkel 70a nr. 1 skal det utpekes et innsamlingsorgan for PEPP-KID. EIOPA er innsamlingsorgan for opplysningene om EIOPAs produktinngrep, jf. forordningen ny artikkel 70a nr. 4. Nasjonale tilsynsmyndigheter er etter forordningen ny artikkel 70a nr. 5 innsamlingsorgan for informasjon nevnt i artikkel 63 nr. 4 og artikkel 69.

PEPP-forordningen er foreløpig ikke inntatt i norsk rett. Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke ved EØS-komiteens beslutning 15. mars 2024.

6.16.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at et høringsnotat med forslag om regelendringer for å gjennomføre PEPP-forordningen (PEPP-høringsnotatet), ble sendt på høring i november 2023 med høringsfrist 15. februar 2024. I PEPP-høringsnotatet foreslås det en ny lov om pan-europeisk individuelt pensjonsprodukt (PEPP-loven).

Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet å endre den foreslåtte inkorporasjonsbestemmelsen og å ta inn en bestemmelse om at Finanstilsynet skal være innsamlingsorgan for opplysninger etter forordningen artikkel 26 nr. 1.

Finanstilsynet viser videre til at det i PEPP-høringsnotatet er foreslått en bestemmelse om overtredelsesgebyr i PEPP-loven § 6 som innebærer at overtredelse av enkelte artikler og kapitler i forordningen skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet at den nye artikkel 70a nr. 1 føyes til i bestemmelsen, slik at det kan reageres med overtredelsesgebyr ved eventuelle overtredelser av ESAP-forpliktelsene i denne bestemmelsen.

6.16.3 Departementets vurdering

PEPP-forordningen er ennå ikke gjennomført i norsk rett. Finansdepartementet vil foreslå regler som gjennomfører endringene i PEPP-forordningen som følger av ESAP-endringsforordningen i forbindelse med forslag om gjennomføring av PEPP-forordningen i norsk rett.

6.17 Verdipapirforetaksforordningen (IFR)

6.17.1 EØS-rett

Verdipapirforetaksforordningen (forordning (EU) 2019/2033, IFR) stiller blant annet krav til verdipapirforetaks kapital, likviditet og virksomhetsstyring. Etter forordningens sjette del skal verdipapirforetakene offentliggjøre en rekke opplysninger om virksomheten. Det gjelder for eksempel mål og retningslinjer for risikostyring, foretaksstyring, ansvarlig kapital, godtgjørelsespolitikk og -praksis og investeringspolitikk.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 46a i verdipapirforetaksforordningen som innebærer at opplysningene etter forordningens sjette del fra 10. juli 2030 også tilgjengeliggjøres gjennom ESAP. Innsamlingsorganet skal være den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA.

Verdipapirforetaksforordningen gjennomføres i norsk rett i verdipapirhandelloven § 9-39 første ledd, jf. lov 6 feb 2026 nr. 3 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak. Lovendringene er ikke satt i kraft.

6.17.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet å endre den foreslåtte inkorporasjonsbestemmelsen i verdipapirhandelloven § 9-39 første ledd, jf. Prop. 156 LS (2024–2025). Finanstilsynet viser til at verdipapirforetaksforordningen ikke inneholder bestemmelser om administrative sanksjoner eller straff, men at eventuelle overtredelser av forordningen kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr etter verdipapirhandelloven § 21-5 første ledd.

6.17.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at Stortinget har vedtatt lovendringer om gjennomføring av verdipapirforetaksforordningen i norsk rett i tråd med forslag i Prop. 156 LS (2024–2025). Lovendringene er ikke satt i kraft.

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurderinger i høringsnotatet om at inkorporasjonsbestemmelsen bør endres, se forslag til endring i verdipapirhandelloven § 9-39.

6.18 Offentliggjøringsforordningen (SFDR)

6.18.1 EØS-rett

Offentliggjøringsforordningen (forordning (EU) 2019/2088, SFDR) fastsetter krav til hvordan finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere skal formidle bærekraftsrelaterte opplysninger. Forordningen inneholder en rekke regler om informasjon som skal gjøres offentlig tilgjengelig:

• Etter artikkel 3 nr. 1 og nr. 2 skal finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere offentliggjøre opplysninger om foretakets retningslinjer for integrering av bærekraftsrisiko i investeringsbeslutninger og i utøvelsen av investerings- og forsikringsrådgivning.

• I artikkel 4 er det lagt til grunn et «følg eller forklar»-prinsipp med hensyn til offentliggjøring av informasjon om de viktigste negative konsekvensene (Principal Adverse Impacts, omtalt som PAI) av foretakets investeringsbeslutninger på bærekraftsfaktorer. Foretak som gir informasjon om de viktigste negative konsekvenser på bærekraftsfaktorer, skal opplyse om og offentliggjøre hvilke retningslinjer og prosesser som foretaket har anvendt i disse vurderingene, jf. artikkel 4 nr. 1 bokstav a. Hvis foretakene ikke tar hensyn til slike negative konsekvenser, skal dette begrunnes, jf. artikkel 4 nr. 1 bokstav b. Finansmarkedsdeltakere som defineres som store foretak eller morselskap i stort konsern etter regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34/EU), skal alltid offentliggjøre informasjon om de viktigste negative konsekvenser, jf. artikkel 4 nr. 3 og nr. 4. Den samme opplysnings- og offentliggjøringsplikten gjelder for finansrådgivere, jf. artikkel 4 nr. 5.

• Artikkel 5 nr. 1 stiller krav om at finansmarkedsdeltakerne og finansrådgivere i sine retningslinjer om godtgjørelse skal inkludere informasjon om hvordan retningslinjene er i samsvar med integreringen av bærekraftsrisiko. Dette skal offentliggjøres på deres nettsider.

• Etter artikkel 10 nr. 1 skal finansmarkedsdeltakere som markedsfører finansielle produkter som skal fremme bærekraft eller har bærekraftige investeringer som formål, offentliggjøre beskrivelser av de miljømessige eller sosiale egenskapene eller det bærekraftige investeringsformålet for hvert enkelt produkt og informere om metoder som er brukt for å måle hvordan produktet er bærekraftig.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 18a i offentliggjøringsforordningen som innebærer at de ovennevnte opplysningene fra 10. januar 2028 også skal tilgjengeliggjøres via ESAP. Det skal utpekes et innsamlingsorgan for opplysningene, jf. artikkel 18a nr. 3.

EU-kommisjonen fremmet 20. november 2025 forslag til endringer i offentliggjøringsforordningen. Forslaget innebærer betydelige forenklinger i bestemmelser som omfattes av ESAP-regelverket. Forslaget er fortsatt til behandling i EU.

6.18.2 Høringsnotatet

Offentliggjøringsforordningen er inntatt i norsk rett i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. § 2 første ledd. Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet å endre inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at det følger av loven § 4 at Finanstilsynet har tilsyn med overholdelse av bestemmelsene i loven og i forskrift gitt med hjemmel i loven, og foreslår å endre § 4 for å utpeke Finanstilsynet som innsamlingsorgan for informasjonen som skal tilgjengeliggjøres gjennom ESAP. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at det kan være aktuelt å delegere oppgaven til ESMA.

6.18.3 Departementets vurdering

Departementet deler Finanstilsynets vurdering om at Finanstilsynet bør være innsamlingsorgan for offentliggjøringsforordningen, se forslaget til endringer i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. § 4.

Departementet slutter seg også til Finanstilsynets forslag om å endre inkorporasjonsbestemmelsen, se forslag til endring i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. § 2.

6.19 Kryptoeiendelsforordningen (MiCA)

6.19.1 EØS-rett

Kryptoeiendelsforordningen (forordning (EU) 2023/1114, MiCA) etablerer et felleseuropeisk rammeverk for utstedelse, offentlig tilbud, handel og tjenesteyting knyttet til kryptoeiendeler. Forordningen inneholder enkelte regler om informasjon som skal gjøres offentlig tilgjengelig:

• Artikkel 88 nr. 1 pålegger utstedere, tilbydere og personer som søker om opptak til handel av kryptoeiendeler å informere offentligheten om innsideinformasjon som omfattes av artikkel 87.

• Etter artikkel 109 skal ESMA opprette et offentlig tilgjengelig register over såkalte hvitbøker om kryptoeiendeler, utsteder av eiendelsbaserte token og e-pengetoken og ytere av kryptoeiendelstjenester.

• ESMA skal etter artikkel 110 opprette et offentlig tilgjengelig ikke-uttømmende register over enheter som yter kryptoeiendelstjenester i strid med artikkel 59 eller 61. Det vil si at enhetene tilbyr tjenester uten tillatelse eller er et tredjelandsforetak uten tillatelse og tilbyr tjenester uten kundens eget initiativ.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 110a i kryptoeiendelsforordningen som innebærer at de ovennevnte opplysningene fra 10. januar 2030 også skal tilgjengeliggjøres gjennom ESAP. For informasjonen omfattet av artikkel 88 nr. 1 skal det utpekes et innsamlingsorgan, mens ESMA skal være innsamlingsorgan for de to andre informasjonstypene.

6.19.2 Høringsnotatet

Kryptoeiendelsforordningen er inntatt i norsk rett i kryptoeiendelsloven § 1 første ledd. Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet å endre inkorporasjonsbestemmelsen for å ta hensyn til at forordningen endres ved ESAP-endringsforordningen.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at Finanstilsynet er tilsynsmyndighet etter lovens § 2, og foreslår en endring i bestemmelsen om at Finanstilsynet skal være innsamlingsorgan for opplysninger etter artikkel 88 nr. 1.

Kryptoeiendelsloven § 17 inneholder regler om overtredelsesgebyr ved overtredelse av kryptoeiendelsforordningen. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at hjemmelen omfatter overtredelse av bestemmelsene angitt i kryptoeiendelsforordningen artikkel 111 nr. 1 første ledd bokstav a til e og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene. Finanstilsynet foreslår at artikkel 110a nr. 1 føyes til listen over bestemmelser i kryptoeiendelsloven § 17 første ledd.

6.19.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at Finanstilsynet bør være innsamlingsorgan for opplysninger etter kryptoeiendelsforordningen artikkel 88 nr. 1, se forslag til endring i kryptoeiendelsloven § 2.

Departementet deler videre Finanstilsynets vurdering om at Finanstilsynets hjemmel til å fastsette overtredelsesgebyr bør utvides til å gjelde overtredelser av kryptoeiendelsforordningen ny artikkel 110 nr. 1 om innsending til ESAP, se forslag til endringer i kryptoeiendelsloven § 17.

Departementet slutter seg også til Finanstilsynets forslag om å endre inkorporasjonsbestemmelsen, se forslag til endring i kryptoeiendelsloven § 1 første ledd.

6.20 Forordningen om grønne obligasjoner

6.20.1 EØS-rett

Forordningen om grønne obligasjoner (forordning (EU) 2023/2631) etablerer en felleseuropeisk standard for obligasjoner som utstedes under merkelappen European Green Bonds (EuGB) og har også regler om andre bærekraftsrelaterte obligasjoner. Forordningen inneholder enkelte regler om informasjon som skal gjøres offentlig tilgjengelig:

• Etter artikkel 15 skal utstedere av grønne obligasjoner offentliggjøre en rekke opplysninger, både før og etter at obligasjonene er utstedt. Det gjelder blant annet et faktaark som er omhandlet i artikkel 10 og vedlegg I, allokeringsrapporter etter artikkel 11 nr. 1 og etterfølgende vurderinger av disse rapportene.

• Artiklene 20 og 21 oppstiller krav ved frivillig offentliggjøring av opplysninger før og etter utstedelse av andre bærekraftsrelaterte obligasjoner enn grønne obligasjoner. Velger utstederen å gi informasjon, skal den blant annet beskrive hvordan obligasjonsprovenyet, helt eller delvis, skal bli eller er brukt til bærekraftige investeringer.

Endringsforordningen innfører en ny artikkel 15a i forordningen som innebærer at informasjonen som nevnt ovenfor fra 10. januar 2030 også skal tilgjengeliggjøres gjennom ESAP. Innsamlingsorganet skal være ESMA for informasjon etter forordningen artikkel 15, mens det skal utpekes et innsamlingsorgan for opplysninger omfattet av artiklene 20 og 21.

Forordningen om grønne obligasjoner er ikke gjennomført i norsk rett.

6.20.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at Finanstilsynet, i et høringsnotat som Finansdepartementet sendte på høring 23. oktober 2023, har foreslått at forordningen tas inn i verdipapirhandelloven ny § 7-11a første ledd. Finanstilsynet foreslår å endre den foreslåtte inkorporasjonsbestemmelsen.

Finanstilsynet viser til at prospektmyndigheten etter artikkel 44 skal ha ansvar for tilsyn med utstedere av grønne obligasjoner når det gjelder overholdelse av avsnitt II kapittel 2 og artiklene 18 og 19 i forordningen. Også utstederes etterlevelse av artikkel 21 skal omfattes av dette tilsynet. Siden det er Finanstilsynet som er prospektmyndighet etter verdipapirhandelloven § 7-12 først ledd, foreslår Finanstilsynet at Finanstilsynet skal være innsamlingsorgan.

Finanstilsynet foreslår videre en endring i en tidligere foreslått bestemmelse i verdipapirhandelloven om overtredelsesgebyr ved overtredelse av reglene om grønne obligasjoner, slik at bestemmelsen også gjelder overtredelser av forordningens artikkel 15a.

6.20.3 Departementets vurdering

Forordningen om grønne obligasjoner er ennå ikke gjennomført i norsk rett. Finansdepartementet vil foreslå regler som er nødvendige som følge av endringene ESAP-endringsforordningen gjør i forordningen om grønne obligasjoner i forbindelse med forslag om gjennomføring av forordningen i norsk rett.