Neste kapittel
Forrige kapittel

5 ESAP-endringsdirektivet

5.1 Generelt

ESAP-endringsdirektivet endrer en rekke direktiver på finansmarkedsområdet ved at det innføres bestemmelser om hvilken informasjon som skal gjøres tilgjengelig i ESAP og om utpeking av innsamlingsorganer.

5.2 Konglomeratdirektivet

5.2.1 EØS-rett

Konglomeratdirektivet (direktiv 2002/87/EF) gir regler om utvidet tilsyn med grupper som består av kredittinstitusjoner, verdipapirforetak og/eller forsikringsforetak. Etter direktivet artikkel 9 nr. 4 tredje ledd skal EØS-statene kreve at finansielle konglomerater årlig offentliggjør en beskrivelse av konglomeratets juridiske, styringsmessige og organisasjonsmessige struktur.

ESAP-endringsdirektivet innfører en ny artikkel 30b i konglomeratdirektivet om at beskrivelsen fra 10. januar 2030 også sendes til et innsamlingsorgan for tilgjengeliggjøring gjennom ESAP. Det følger av konglomeratdirektivet ny artikkel 30b nr. 3 at innsamlingsorganet skal være tilsynsmyndigheten for det finansielle konglomeratet.

5.2.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at konglomeratdirektivet er gjennomført i norsk rett i forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper. Etter forskriftens § 7 annet ledd skal tverrsektorielle finansielle grupper årlig sende inn til Finanstilsynet en oversikt over gruppens juridiske struktur og organisering. Finanstilsynet foreslår en ny bestemmelse i forskriften for å gjennomføre direktivendringene.

5.2.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

5.2.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at endringene i konglomeratdirektivet bør gjennomføres ved å endre forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper, og tar sikte på å endre forskriften i tråd med Finanstilsynets forslag.

5.3 Overtakelsestilbudsdirektivet

5.3.1 EØS-rett

Overtakelsestilbudsdirektivet (direktiv 2004/25/EF) gjelder pliktige og frivillige overtakelsestilbud som fremsettes på aksjer i selskaper som er notert på regulert marked. Slike tilbud skal godkjennes av en nasjonal tilbudsmyndighet. Direktivet inneholder flere regler om informasjon som skal offentliggjøres:

  • Artikkel 4 nr. 2 bokstav c gir regler om utpeking av tilbudsmyndighet i tilfeller der selskapets aksjer er tatt opp til handel på regulerte markeder i ulike land i EØS-området. Etter artikkel 4 nr. 2 bokstav d skal beslutningen om utpeking av tilbudsmyndighet i slike situasjoner offentliggjøres.

  • Artikkel 5 nr. 4 gir regler om hvilken pris som skal tilbys for aksjene. Det åpnes for at EØS-statene kan tillate at tilbudsmyndigheten kan justere prisen etter nærmere prinsipper. En beslutning om justering skal offentliggjøres, se artikkel 5 nr. 4 tredje ledd.

  • Etter artikkel 6 nr. 1 og 2 skal et bud offentliggjøres sammen med et utfyllende tilbudsdokument. Styret i selskapet tilbudet gjelder, skal etter artikkel 9 nr. 5 offentliggjøre en uttalelse om budet.

ESAP-endringsdirektivet føyer en ny artikkel 16a til overtakelsestilbudsdirektivet som innebærer at opplysninger som skal offentliggjøres slik som beskrevet ovenfor, fra 10. januar 2030 også skal sendes inn og tilgjengeliggjøres gjennom ESAP. Det følger av ny artikkel 16a nr. 4 at innsamlingsorganet for prisjustering etter overtakelsestilbudsdirektivet artikkel 5 nr. 4 skal være tilbudsmyndigheten. For annen informasjon skal det etter ny artikkel 5 nr. 3 utpekes et innsamlingsorgan.

5.3.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at Finanstilsynet er tilbudsmyndighet i Norge etter verdipapirhandelloven § 6-4 og at reglene om overtakelsestilbud med tilknytning til flere stater følger av verdipapirhandelloven § 6-23 og verdipapirforskriften §§ 6-12 til 6-14.

Finanstilsynet viser videre til at verdipapirhandelloven § 6-10 fjerde ledd andre punktum gir departementet hjemmel til å gi forskriftsregler om tilbudsprisen, herunder regler om at tilbudsmyndigheten etter nærmere angitte vilkår kan endre prisen som ellers følger av reglene. Slike regler er gitt i midlertidig forskrift 20. mai 2020 nr. 1030 om fastsettelse av pris ved pliktig tilbud. Forskriften oppheves 1. januar 2027.

Finanstilsynet viser videre til at den som har eller vil få tilbudsplikt, etter verdipapirhandelloven § 6-8 første ledd første punktum skal sende melding om dette blant annet til tilbudsmyndigheten, som skal offentliggjøre meldingen, jf. § 6-8 første ledd siste punktum. Tilsynet viser til at det ikke er noen uttrykkelig bestemmelse om at selve tilbudsdokumentet skal offentliggjøres. At styret i målselskapet skal offentliggjøre en uttalelse om budet, følger av verdipapirhandelloven § 6-16 første ledd første punktum.

Finanstilsynet foreslår å gjennomføre direktivendringene gjennom en ny bestemmelse i § 6-24 i verdipapirhandelloven om at informasjonen som gis i samsvar med lovens § 6-8 første ledd, § 6-16 første ledd eller forskrift med hjemmel i § 6-10 fjerde ledd, skal sendes til tilbudsmyndigheten, som skal sørge for tilgjengeliggjøring gjennom ESAP. Finanstilsynet foreslår at Finanstilsynet skal være innsamlingsorgan også for informasjon hvor det ikke følger av direktivet at tilbudsmyndigheten skal være innsamlingsorgan.

5.3.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

5.3.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurderinger, herunder at Finanstilsynet skal være innsamlingsorgan også for informasjon hvor det ikke følger av direktivet at tilbudsmyndigheten skal være innsamlingsorgan. Det vises til forslaget til verdipapirhandelloven ny § 6-24.

5.4 Rapporteringsdirektivet

5.4.1 EØS-rett

Rapporteringsdirektivet (direktiv 2004/109/EF) inneholder en rekke krav om informasjon som skal offentliggjøres. Såkalte obligatoriske opplysninger er definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav k og omfatter i første rekke regnskapsinformasjon fra utstedere av verdipapirer som er tatt til handel på et regulert marked i EØS-området (noterte foretak). Etter direktivet skal også mottatte flaggemeldinger offentliggjøres, enten av utsteder eller av tilsynsmyndigheten. Flaggemeldinger skal gis av aksjeeiere i noterte foretak når de har økt eller redusert sin eierandel slik at visse terskler passeres.

Direktivet artikkel 21 nr. 2 pålegger EØS-statene å etablere en lagringsmekanisme for sentral tilgang til informasjon som tilgjengeliggjøres av noterte foretak (offisielt utpekt lagringsmekanisme, «Officially Appointed Mechanism», «OAM»).

Tilsynsmyndighetene skal etter rapporteringsdirektivet kapittel VIA kunne ilegge sanksjoner eller treffe andre administrative tiltak dersom et foretak overtrer nasjonale regler som svarer til direktivet. Tilsynsmyndighetene skal etter direktivet artikkel 29 nr. 1 som hovedregel offentliggjøre eventuelle vedtak om dette så snart som mulig.

Rapporteringsdirektivet artikkel 21a inneholder regler om et europeisk tilgangspunkt. Endringsdirektivet erstatter denne bestemmelsen med en ny artikkel 23a som innebærer at utstedere av verdipapirer som omfattes av direktivet, eller personer som har søkt opptak av slike verdipapirer til handel på et regulert marked uten utstederens samtykke, skal sende de obligatoriske opplysningene til et innsamlingsorgan. Innsamlingsorganet skal etter artikkel 23a nr. 3 være den offisielt utpekte lagringsmekanismen. Tilsynsmyndigheten skal etter artikkel 23a nr. 4 gjøre informasjon nevnt i artikkel 29 nr. 1 tilgjengelig for ESAP. Innsendingsplikten skal gjelde fra 10. juli 2026.

5.4.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at Oslo Børs’ NewsWeb-tjeneste er utpekt som offisiell utpekt lagringsmekanisme (OAM) i Norge. Noterte foretak må benytte en nyhetsdistributør for offentliggjøring av informasjonspliktige opplysninger og samtidig sende informasjonen til OAM-en (NewsWeb). Dette innebærer at regnskapsinformasjon og annen informasjon som noterte foretak er forpliktet til å offentliggjøre, skal være tilgjengelig på NewsWeb.

Finanstilsynet foreslår en bestemmelse i verdipapirforskriften § 5-10 om tilgjengeliggjøring av opplysninger gjennom ESAP. For å klargjøre at dette også omfatter tilgjengeliggjøring av flaggemeldinger, foreslår Finanstilsynet også enkelte endringer i verdipapirhandelloven § 4-8 annet ledd. Finanstilsynet foreslår videre endringer i forskriften om innsendelse av flaggemeldinger mv.

Finanstilsynet legger i høringsnotatet til grunn at eventuelle overtredelser av utsteders plikt til å gi informasjon knyttet til flaggemeldinger, kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr etter verdipapirhandelloven § 21-3 første ledd, og at overtredelser av den foreslåtte verdipapirforskriften § 5-10 kan følges opp med overtredelsesgebyr etter verdipapirhandelloven § 21-3 annet ledd.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at kravet etter direktivet artikkel 29 nr. 1 om at tilsynsmyndighetene som hovedregel skal offentliggjøre eventuelle vedtak om sanksjoner eller administrative tiltak så snart som mulig, ikke har blitt uttrykkelig gjennomført i norsk rett. Finanstilsynet foreslår derfor ikke en bestemmelse om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP knyttet til direktivbestemmelsen.

Finansdepartementet foreslo i Prop. 74 LS (2023–2024) at tilsynet med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon og oppgaven som tilbudsmyndighet overføres fra Oslo Børs til Finanstilsynet. Departementet foreslo i proposisjonen ikke endringer i Oslo Børs’ oppgaver som mottaker av oversikter over primærinnsidere, offisiell lagringsmekanisme og mottaker av flaggemeldinger, men viste til at det vil være naturlig å vurdere enkelte av oppgavene i forbindelse med en helhetlig vurdering av hvem som skal være innsamlingsorgan for ESAP i Norge, se proposisjonen punkt 2.2.4. Departementet ba i høringsbrevet om gjennomføring av ESAP-regelverket om innspill om hvorvidt Oslo Børs fortsatt bør være offisiell lagringsmekanisme og dermed også innsamlingsorgan for ESAP etter rapporteringsdirektivet, eller om andre, f.eks. Finanstilsynet, bør ha denne rollen.

5.4.3 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen støtter Finanstilsynets forslag om å opprettholde Oslo Børs’ nettsted NewsWeb som offisiell lagringsmekanisme (OAM), og dermed som innsamlingsorgan for ESAP, for informasjonspliktige opplysninger etter rapporteringsdirektivet.

Oslo Børs mener at de omfattende endringene som ESAP medfører, gjør at det ikke er realistisk å gjøre endringer i hvem som skal være OAM de neste årene. Oslo Børs viser til at forberedelsene til ESAP er store og tidkrevende, og at Oslo Børs har planlagt disse tilpasningene de siste årene og at den praktiske gjennomføringen har kommet langt.

Oslo Børs viser i sitt høringssvar til at rollen som innsamlingsorgan innebærer utviklingskostnader og årlige driftskostnader for Oslo Børs, og at det i høringsnotatet ikke er vurdert hvordan deres oppgaver skal finansieres. Etter Oslo Børs’ vurdering er det nærliggende at det gis lovregler om at Oslo Børs kan kreve betaling av de som gjør informasjon tilgjengelig for ESAP gjennom Oslo Børs.

5.4.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til høringsinstansenes vurderinger om at Oslo Børs fortsatt bør være offisiell utpekt lagringsmekanisme (OAM). Departementet slutter seg videre til Finanstilsynets vurdering om at plikten til å tilgjengeliggjøre informasjon som skal gis etter direktivet bør fremgå av verdipapirforskriften. Departementet tar sikte på å endre forskriften i tråd med Finanstilsynets forslag. Departementet deler Finanstilsynets vurdering av at det er hensiktsmessig å presisere i verdipapirhandelloven at plikten omfatter tilgjengeliggjøring av flaggemelding, se forslag til endringer i verdipapirhandelloven § 4-8.

Etter departementets vurdering er det rimelig at børsens kostnader knyttet til rollen som innsamlingsorgan dekkes av foretakene som gjør informasjon tilgjengelig for ESAP gjennom Oslo Børs. Departementet legger til grunn at Oslo Børs kan dekke inn sine kostnader gjennom noteringsavgiften, men antar samtidig at en slik løsning kan utgjøre en ulempe for Oslo Børs i konkurranse med andre regulerte markeder. Departementet vurderer derfor, i likhet med Oslo Børs, det som mest hensiktsmessig at det gis lov- eller forskriftsregler om at Oslo Børs kan kreve betaling for innsending av informasjon for tilgjengeliggjøring i ESAP. Departementet foreslår at det tas inn lovbestemmelser om at Oslo Børs kan ta gebyr for å tilgjengeliggjøre informasjon i ESAP i lovene der Oslo Børs gis en rolle som innsamlingsorgan. Eventuelle gebyr er ment å dekke kostnadene ved utvikling og drift av nødvendig funksjonalitet for å kunne fylle rollen som innsamlingsorgan.

Departementet viser til at departementet i Prop. 39 L (2025–2026) Endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.) har foreslått en bestemmelse i finanstilsynsloven § 6-5 om Finanstilsynets plikt til å offentliggjøre vedtak om administrative sanksjoner, se nærmere omtale i Prop. 39 L (2025–2026) punkt 9.5. Stortinget fattet 6. juni 2026 vedtak i tråd med departementets forslag, jf. lovvedtak 69 (2025–2026).

Det følger av den foreslåtte bestemmelsen første ledd at Finanstilsynet skal offentliggjøre vedtak om administrative sanksjoner eller andre tiltak når det følger av EØS-retten at slik offentliggjøring skal skje i den utstrekning dette ikke vil være i strid med lovbestemt taushetsplikt. Krav til innholdet i offentliggjøringen fremgår av annet ledd, mens tredje ledd stiller opp enkelte krav til måten offentliggjøringen skal skje på. Bestemmelsen fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om offentliggjøring etter paragrafen.

Etter departementets vurdering bør departementets hjemmel til å fastsette forskriftsregler om offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner utvides til å omfatte regler om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP. Departementet tar sikte på å fastsette forskriftsregler med hjemmel i bestemmelsen om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP av vedtak om overtredelse av bestemmelser som gjennomfører rapporteringsdirektivet, jf. direktivet artikkel 23a nr. 4 og artikkel 29 nr. 1.

Det vises til forslagene til allmennaksjeloven § 3-20 fjerde ledd, verdipapirhandelloven § 1-4 fjerde ledd, finansforetaksloven § 11-13 a fjerde ledd og finanstilsynsloven § 6-5 fjerde ledd.

5.5 Revisjonsdirektivet

5.5.1 EØS-rett

Revisjonsdirektivet (direktiv 2006/43/EF) inneholder regler om godkjenning av revisorer, krav til revisors uavhengighet og krav til revisors plikter i revisjonsutførelsen. Direktivet artikkel 15 pålegger EØS-statene å ha et offentlig register over godkjente revisorer og revisjonsselskaper med entydig identifikasjon. De nærmere opplysningene som skal registreres, er angitt i artikkel 16 og 17. Det følger av artikkel 30c at administrative sanksjoner som er ilagt en revisor eller et revisjonsselskap, skal offentliggjøres.

Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 20a i direktivet som innebærer at informasjonen nevnt over, fra 10. januar 2030 også skal gjøres tilgjengelig i ESAP. Det følger av artikkel 20a nr. 1 at innsamlingsorganet for informasjon nevnt i artikkel 30c skal være tilsynsmyndigheten. Det følger av artikkel 20a nr. 2 at innsamlingsorganet for informasjon nevnt i artikkel 15 skal være det offentlige registeret.

5.5.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at reglene om Revisorregisteret fremgår av revisorloven kapittel 6, der ansvaret for registeret legges til Finanstilsynet. Finanstilsynet foreslår en ny § 6-5 i revisorloven for å gjennomføre endringen i revisjonsdirektivet, med Finanstilsynet som innsamlingsorgan.

Finanstilsynet viser til at plikten til å offentliggjøre administrative sanksjoner ikke er uttrykkelig gjennomført i norsk rett. Finanstilsynet foreslår derfor ingen lovregulering av dette i forbindelse med gjennomføring av ESAP-regelverket.

5.5.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

5.5.4 Departementets vurdering

Departementet viser til forslaget om å utvide departementets hjemmel i finanstilsynsloven § 6-5 fjerde ledd til å fastsette forskriftsregler om offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner til å omfatte regler om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP, se omtale i punkt 5.4.4. Departementet tar sikte på å fastsette forskriftsregler med hjemmel i bestemmelsen om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP av vedtak om overtredelse av bestemmelser som gjennomfører revisjonsdirektivet, jf. direktivet artikkel 20a og 30c.

Departementet slutter seg for øvrig til Finanstilsynets vurderinger, herunder at Finanstilsynet skal være innsamlingsorgan, se forslag til revisorloven ny § 6-5.

5.6 Aksjonærrettighetsdirektivet

5.6.1 EØS-rett

Aksjonærrettighetsdirektivet (direktiv 2007/36/EF) har blant annet som formål å sikre at aksjeeiere kan utøve de rettighetene de har i foretak hvis aksjer er tatt opp til handel på et regulert marked, og legge til rette for langsiktig eierskap i slike foretak. Direktivet inneholder regler om informasjon som skal gjøres offentlig tilgjengelig:

  • Etter artikkel 3g nr. 1 skal institusjonelle investorer og kapitalforvaltere som hovedregel utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for aktivt aksjeeierskap. De skal hvert år offentliggjøre hvordan retningslinjene er gjennomført. Dersom foretakene ikke utarbeider slike retningslinjer, skal de offentliggjøre en begrunnelse for hvorfor de ikke har gjort det. Institusjonelle investorer er definert i direktivet artikkel 1 nr. 2 bokstav e som livsforsikringsforetak og tjenestepensjonsforetak. Kapitalforvaltere er etter artikkel 1 nr. 2 bokstav f verdipapirforetak, forvaltere av alternative investeringsfond og forvaltere av verdipapirfond. Direktivets krav om retningslinjer for aktivt aksjeeierskap er gjennomført i norsk rett i finansforetaksloven § 13-22, verdipapirhandelloven § 9-16 a, verdipapirfondloven § 8-8 og AIF-loven § 4-7.

  • Etter artikkel 3h nr. 1 skal institusjonelle investorer offentliggjøre hvordan investeringsstrategien deres er i overensstemmelse med selskapets profil og varighet, og hvordan de bidrar til virksomhetens resultat på mellomlang til lang sikt. Den institusjonelle investoren skal offentliggjøre en redegjørelse for eventuelle avtaler om utkontraktering av kapitalforvaltningen, jf. artikkel 3h nr. 2. Kravene er gjennomført i finansforetaksloven § 13-23.

  • Stemmerådgivere («røystingsrådgjevarar») er omhandlet i artikkel 3j. Etter nr. 1 skal de i utgangpunktet offentliggjøre atferdsregler («code of conduct») som de legger til grunn i virksomheten. De skal også rapportere offentlig om hvordan reglene har blitt fulgt. Dersom slike regler ikke er utarbeidet, skal stemmerådgiverne gi en offentlig begrunnelse for dette. Etter artikkel 3j nr. 2 skal stemmerådgiverne offentliggjøre nærmere opplysninger på sitt nettsted om hvordan de utarbeider undersøkelsene, rådene og stemmeanbefalingene sine. Blant annet skal de angi hvilke kilder som brukes. De ovennevnte direktivkravene om stemmerådgivere er gjennomført i norsk rett i lov om røystingsrådgjevarar §§ 3 og 4.

  • Artikkel 9a inneholder bestemmelser om at foretak med aksjer tatt opp til handel på et regulert marked, skal utarbeide retningslinjer om fastsettelse av godtgjørelse til ledelsen i foretaket. Retningslinjene skal etter artikkel 9b nr. 5 gjøres offentlig tilgjengelig. Generalforsamlingen i foretaket skal stemme over retningslinjene. Foretaket skal etter artikkel 9a nr. 7 offentliggjøre resultatet av avstemningen. Direktivets krav er gjennomført i allmennaksjeloven § 6-16 a sjette ledd.

  • Artikkel 9c inneholder regler om gjennomsiktighet og godkjenning av vesentlige transaksjoner med tilknyttede parter. Informasjon om slike transaksjoner skal offentliggjøres, se artikkel 9c nr. 2. Det gjelder også transaksjoner som foretakets datterforetak inngår med tilknyttede parter, se artikkel 9c nr. 7. Bestemmelsene er gjennomført i allmennaksjeloven § 3-15 annet ledd og § 3-19 femte ledd.

  • Det følger av artikkel 14 nr. 2 at foretaket skal offentliggjøre på sitt nettsted resultatet av avstemninger på generalforsamlinger. I norsk rett følger dette av § 4 i forskrift om selskapets opplysningsplikt før og etter generalforsamlingen i visse allmennaksjeselskaper.

Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 14c i direktivet som innebærer at informasjonen nevnt over, fra 10. januar 2030 også skal gjøres tilgjengelig i ESAP. Det følger av artikkel 14c nr. 3 at medlemstatene skal utpeke et innsamlingsorgan for informasjonen.

5.6.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet at Finanstilsynet skal være innsamlingsorgan for opplysningene etter finansforetaksloven, verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven, AIF-loven og lov om røystingsrådgjevarar.

Finanstilsynet viser til at noterte foretak i praksis oppfyller offentliggjøringspliktene knyttet til retningslinjene om godtgjørelse og om vesentlige transaksjoner og avstemningsresultater på generalforsamling gjennom Oslo Børs’ NewsWeb-tjeneste. Finanstilsynet foreslår derfor at det regulerte markedet der foretakets aksjer er tatt opp til handel, i utgangspunktet utpekes som innsamlingsorgan for disse informasjonsstrømmene. Ettersom norske foretak med finansielle instrumenter tatt opp til handel på utenlandske handelsplasser, ikke kan bruke NewsWeb, foreslår Finanstilsynet at slike foretak kan oppfylle informasjonsplikten ved å sende opplysningene til Finanstilsynet.

Finanstilsynet foreslår en bestemmelse om ESAP-tilgjengeliggjøring i allmennaksjeloven ny § 3-20, og at det settes inn henvisninger til denne bestemmelsen i andre relevante regler.

5.6.3 Høringsinstansenes syn

Oslo Børs støtter at regulert marked (i praksis Oslo Børs) utpekes som innsamlingsorgan for informasjon om retningslinjer for godtgjørelse, vesentlige transaksjoner med tilknyttede parter og avstemningsresultater fra generalforsamling for noterte foretak. Oslo Børs viser til at løsningen reduserer rapporteringsbyrden og sikrer konsistent behandling av noterte foretak.

5.6.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurderinger, herunder at Finanstilsynet skal være innsamlingsorgan for opplysningene etter finansforetaksloven, verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven, AIF-loven og lov om røystingsrådgjevarar. Det vises til forslagene til finansforetaksloven ny § 13-24, endringer i verdipapirhandelloven § 9-16 a, endringer i verdipapirfondloven § 8-8, endringer i AIF-loven § 4-7 og lov om røystingsrådgjevarar ny § 4 a.

Departementet deler videre Finanstilsynets vurdering om at det regulerte markedet der foretakets aksjer er tatt opp til handel bør være innsamlingsorgan for informasjon om retningslinjer for godtgjørelse, vesentlige transaksjoner med tilknyttede parter og avstemningsresultater fra generalforsamling for noterte foretak. Departementet deler Oslo Børs’ vurdering om at en slik løsning reduserer rapporteringsbyrden for de aktuelle foretakene. Norske foretak med finansielle instrumenter tatt opp til handel på utenlandske handelsplasser vil kunne oppfylle informasjonsplikten ved å sende opplysningene til Finanstilsynet. Det vises til forslaget til allmennaksjeloven ny § 3-20.

5.7 Verdipapirfondsdirektivet

5.7.1 EØS-rett

Verdipapirfondsdirektivet (direktiv 2009/65/EF, UCITS) inneholder regler om verdipapirfondsforvaltning og verdipapirfond, herunder om informasjon som skal gjøres offentlig tilgjengelig:

  • Etter artikkel 6 nr. 1 skal det kreves forhåndstillatelse fra tilsynsmyndigheten for å drive verdipapirfondsforvaltning. ESMA skal underrettes om alle tillatelser som gis. Tillatelsene skal offentliggjøres i et register på ESMAs nettside. Krav om tillatelse for verdipapirfondsforvaltning fremgår i norsk rett av verdipapirfondloven § 2-1 første ledd. Det er i loven ikke inntatt noen uttrykkelig plikt til å underrette ESMA om tillatelser som er gitt.

  • Det følger av artikkel 68 nr. 1 at et forvaltningsselskap, for hvert fond det forvalter, skal offentliggjøre prospekt, årsrapport og en halvårsrapport for de første seks månedene av regnskapsåret. I norsk rett fremgår plikten til å offentliggjøre dokumentene av verdipapirfondloven § 8-1 første ledd og § 8-2 første ledd. Prospekt for verdipapirfond skal sendes Finanstilsynet før det innbys til tegning, jf. verdipapirfondloven § 8-2 fjerde ledd. Tilsvarende gjelder endringer i prospektet.

  • Forvaltningsselskaper skal etter artikkel 78 utarbeide et nøkkelinformasjonsdokument for hvert fond de forvalter. En oppdatert versjon av nøkkelinformasjonen skal være tilgjengelig på forvaltningsselskapets nettsted, jf. artikkel 81 nr. 1 annet ledd, og skal gis investorer før tegning av andeler, jf. artikkel 80 nr. 1. I norsk rett er kravet om å utarbeide et nøkkelinformasjonsdokument nedfelt i verdipapirfondloven § 8-3. Nøkkelinformasjon skal sendes Finanstilsynet før det innbys til tegning, jf. verdipapirfondloven § 8-4 annet ledd. Tilsvarende gjelder endringer i informasjonen.

  • Etter artikkel 99b nr. 1 skal tilsynsmyndighetene publisere vedtak om administrative sanksjoner eller andre administrative tiltak som treffes som følge av overtredelser av nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktivet. Plikten til offentliggjøring er ikke uttrykkelig inntatt i norsk lovgivning.

Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 82a i UCITS-direktivet som innebærer at informasjonen nevnt over, fra 10. januar 2028 også skal gjøres tilgjengelig i ESAP. Innsamlingsorganet skal være tilsynsmyndigheten. Informasjonen som skal offentliggjøres av forvaltningsselskapet, skal samtidig sendes innsamlingsorganet for publisering gjennom ESAP.

5.7.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet foreslår at det inntas en ny § 8-4 a i verdipapirfondloven om at investorinformasjon også skal tilgjengeliggjøres gjennom ESAP. Etter forslaget utpekes Finanstilsynet som innsamlingsorgan.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at etter verdipapirfondlovens gjeldende regler plikter forvaltningsselskapene allerede å sende prospekt og nøkkelinformasjon til Finanstilsynet før det innbys til tegning og ved endringer i informasjonen. I tillegg skal års- og halvårsrapporter for fondene innsendes. Finanstilsynet legger til grunn at forvaltningsselskapenes innsendingsplikt kan anses oppfylt ved at informasjonen sendes i ESAP-sporet, slik at foretakene unngår å måtte rapportere samme informasjon på flere måter.

Siden øvrige offentliggjøringsplikter om tillatelser til å drive verdipapirfondsforvaltning og vedtak om sanksjoner ikke er uttrykkelig lovregulert, foreslår Finanstilsynet ingen bestemmelser om ESAP for disse informasjonsstrømmene.

5.7.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

5.7.4 Departementets vurdering

Departementet viser til forslaget om å utvide departementets hjemmel i finanstilsynsloven § 6-5 fjerde ledd til å fastsette forskriftsregler om offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner til å omfatte regler om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP, se omtale i punkt 5.4.4. Departementet tar sikte på å fastsette forskriftsregler med hjemmel i bestemmelsen om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP av vedtak om overtredelse av bestemmelser som gjennomfører verdipapirfondsdirektivet, jf. direktivet artikkel 82a og 99b nr. 1.

Departementet slutter seg for øvrig til Finanstilsynets vurderinger, herunder at Finanstilsynet utpekes som innsamlingsorgan, se forslag til verdipapirfondloven ny § 8-4 a.

5.8 Solvens II-direktivet

5.8.1 EØS-rett

Solvens II-direktivet (direktiv 2009/138/EF) gjelder krav til forsikringsforetak. Direktivet inneholder bestemmelser om informasjon som skal offentliggjøres:

  • Etter artikkel 25a skal nasjonale tilsynsmyndigheter underrette EIOPA om tillatelser og tilbakekall av tillatelser til forsikringsforetak. Kravet er ikke særskilt gjennomført i norsk rett i lov eller forskrift.

  • Etter artikkel 51 nr. 1 skal forsikringsforetak årlig offentliggjøre opplysninger om foretakets solvens og finansielle stilling. Slike opplysninger skal også gis på gruppenivå, jf. direktivet artikkel 256 nr. 1. Begge opplysningskravene følger av finansforetaksloven § 14-12 første ledd.

I tillegg inneholder direktivet enkelte bestemmelser som ikke er særskilt gjennomført i norsk rett. Artikkel 271 nr. 1 i direktivet lyder:

«Når det i hjemstaten er klageadgang mot et saneringstiltak, skal vedkommende myndigheter i hjemstaten, saneringsstyret eller enhver person som har myndighet til dette i hjemstaten, offentliggjøre beslutningen om saneringstiltak i samsvar med framgangsmåtene for offentliggjøring fastsatt i hjemstaten, og skal dessuten så snart som mulig offentliggjøre et utdrag av dokumentet der saneringstiltaket fastsettes, i Den europeiske unions tidende.
Tilsynsmyndighetene i de andre medlemsstatene som er blitt underrettet om beslutningen om saneringstiltak i henhold til artikkel 270, kan offentliggjøre beslutningen på sitt territorium på den måte de anser som hensiktsmessig.»

Det er inntatt en tilsvarende bestemmelse om avviklingstiltak i artikkel 280 nr. 1:

«Vedkommende myndighet, avviklingsstyret eller enhver person som vedkommende myndighet har oppnevnt for dette formål, skal offentliggjøre beslutningen om å innlede en framgangsmåte for avvikling i samsvar med framgangsmåtene for offentliggjøring fastsatt i hjemstaten, samt offentliggjøre et utdrag av beslutningen om avvikling i Den europeiske unions tidende.
Tilsynsmyndighetene i alle de øvrige medlemsstatene som er blitt underrettet om beslutningen om å innlede en framgangsmåte for avvikling i samsvar med artikkel 273 nr. 3, kan offentliggjøre beslutningen på sitt territorium på den måte de anser som hensiktsmessig.»

ESAP-endringsdirektivet innfører en ny artikkel 304b i Solvens II-direktivet om at informasjonen nevnt over, fra 10. januar 2030 skal gjøres tilgjengelig i ESAP. Tilsynsmyndigheten skal etter artikkel 304b nr. 5 være innsamlingsorgan for informasjon etter artikkel 271 nr. 1 og 280 nr. 1. EIOPA er etter artikkel 304b nr. 4 utpekt som innsamlingsorgan for opplysninger omfattet av artikkel 25a, mens det etter artikkel 304b nr. 3 skal velges et eller flere innsamlingsorgan for finansiell informasjon som angitt i artikkel 51 nr. 1 og artikkel 256 nr. 1.

5.8.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser til at Finanstilsynet mottar rapporter etter finansforetaksloven § 14-12 første ledd og derfor bør utpekes til å være innsamlingsorgan for denne informasjonsstrømmen. Finanstilsynet foreslår ingen gjennomføringsbestemmelser for annen informasjon som skal offentliggjøres etter direktivet siden denne informasjonen ikke er lov- eller forskriftsregulert fra før.

5.8.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

5.8.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurderinger i høringsnotatet, herunder at Finanstilsynet utpekes som innsamlingsorgan der det opp til å nasjonale myndigheter å utpeke denne. Det vises til forslaget til finansforetaksloven ny § 14-12a.

5.9 AIFM-direktivet

5.9.1 EØS-rett

AIFM-direktivet (direktiv 2011/61/EU) regulerer forvaltere av alternative investeringsfond (AIF-er). Etter direktivet artikkel 7 nr. 5 skal tilsynsmyndighetene hvert kvartal informere ESMA om tillatelser som er gitt til AIF-forvaltere. ESMA skal føre et offentlig register over alle AIF-forvaltere som har tillatelse etter direktivet, og nasjonal tilsynsmyndighet for hver forvalter. I tillegg skal det føres en liste over hvilke AIF-er som forvaltes eller markedsføres i EØS-området.

Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 69b i AIFM-direktivet som innebærer at registeret også skal tilgjengeliggjøres gjennom ESAP fra 10. januar 2030. Innsamlingsorganet skal etter bestemmelsen være ESMA.

5.9.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at reglene om at forvaltere skal ha tillatelse fra Finanstilsynet fremgår av lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven) § 2-2, men at det ikke er noen uttrykkelig lov- eller forskriftsbestemmelse om at ESMA skal underrettes om tillatelser som er gitt. Finanstilsynet foreslår derfor ingen særskilte bestemmelser om ESAP-tilgjengeliggjøring.

5.9.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

5.9.4 Departementets vurdering

Finansdepartementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering i høringsnotatet om at det ikke er behov for lov- eller forskriftsendringer for å gjennomføre endringene i AIFM-direktivet.

5.10 Regnskapsdirektivet

5.10.1 EØS-rett

Regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34/EU) regulerer utarbeidelsen og innholdet i årsregnskap, konsernregnskap og tilhørende rapportering for visse typer selskaper i EØS. Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 33a i regnskapsdirektivet om at visse foretak fra 10. januar 2028 skal sende følgende dokumenter inn til et innsamlingsorgan:

  • årsberetning, ev. konsolidert årsberetning, herunder taksonomirapportering, jf. forordning (EU) 2020/852 artikkel 8

  • årsregnskap, ev. konsernregnskap

  • revisjonsberetning

  • attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapportering

  • ev. bærekraftsrapport om tredjelandsforetak med tilhørende attestasjonsuttalelse, jf. regnskapsloven § 2-8

  • ev. erklæring om at et tredjelandsforetak ikke har gitt informasjon som er nødvendig for å oppfylle sine forpliktelser om utarbeidelse av bærekraftsrapport, jf. regnskapsloven § 2-8 femte ledd

  • ev. rapport om betaling til myndigheter, ev. konsolidert hvis relevant

Innsendingsplikten gjelder bare foretak nevnt i direktivet artikkel 19a, artikkel 29a og artikkel 40a. Etter direktivet ny artikkel 33 nr. 4 skal EØS-statene utpeke minst ett innsamlingsorgan for å motta dokumentasjonen som nevnt over. Etter ny artikkel 33a nr. 2 skal et foretak anses å ha oppfylt plikten til å sende inn dokumentasjonen etter direktivet hvis det sender den inn til en offisielt utpekt lagringsmekanisme etter rapporteringsdirektivet.

Regnskapsdirektivet artikkel 40a gjelder for datterselskap og filialer av tredjelandsforetak og ble innført ved direktivet om selskapers bærekraftsrapportering (direktiv (EU) 2022/2464, CSRD). Bestemmelsen er nærmere omtalt i Prop. 57 L (2023–2024) Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) punkt 5.5. CSRD er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Etter gjeldende EØS-rett er foretak nevnt i artikkel 19a store foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte. Foretak nevnt i artikkel 29a er morselskap i konsern som oppfyller de samme vilkårene.

Artikkel 19a, slik den er endret ved CSRD, gjelder for store foretak og små og mellomstore noterte foretak. Artikkel 29a, slik den er endret ved CSRD, gjelder for morselskap i store konsern.

Omnibus I-direktivet (direktiv (EU) 2026/470) endrer regnskapsdirektivet artiklene 19a, 29a og 40a. Etter endringene gjelder regnskapsdirektivet artikkel 19a for foretak med over 1 000 ansatte (årsverk) som har salgsinntekter over 450 mill. euro. Tilsvarende gjelder regnskapsdirektivet artikkel 29a etter endringene for morselskap i konsern som oppfyller de samme vilkårene. Omnibus I-direktivet øker også tersklene for når datterselskap og filialer av tredjelandsforetak omfattes av regnskapsdirektivet artikkel 40a. Omnibus I-direktivet trådte i kraft i EU 18. mars 2026. Direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen.

5.10.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at det følger av regnskapsloven § 8-2 første til fjerde ledd at informasjonen som omfattes av innsendingsplikten til ESAP, skal sendes til Regnskapsregisteret, og skriver:

«Siden foretakene allerede er pålagt å sende den relevante dokumentasjonen til Regnskapsregisteret, er det nærliggende at Regnskapsregisteret blir utpekt som innsamlingsorgan i disse tilfellene. Et alternativ kunne vært å utpeke Finanstilsynet fordi tilsynet vil være innsamlingsorgan etter nesten alt annet regelverk. Regnskapsregisteret hadde da unngått å måtte etablere den infrastrukturen som er nødvendig for å gjennomføre ESAP-tilgjengeliggjøring […] Det har allerede vært kontakt mellom Finanstilsynet og Regnskapsregisteret om ESAP-tilgjengeliggjøring. Det er da mulig å utveksle erfaringer knyttet til infrastrukturetablering slik at ekstrakostnadene til Regnskapsregisteret kan reduseres. Finanstilsynet mener fordelen det har for foretakene å kunne forholde seg bare til Regnskapsregisteret, veier opp for ulempen ekstrakostnadene for Regnskapsregisteret utgjør, og foreslår derfor at Regnskapsregisteret utpekes som innsamlingsorgan for opplysninger etter regnskapsloven § 8-2.»

Finanstilsynet foreslår videre at foretakenes opplysningsplikt kan oppfylles gjennom å sende informasjonen til en offisielt utpekt lagringsmekanisme som et alternativ til å sende dokumentasjonen til Regnskapsregisteret. Finanstilsynet foreslår en ny § 8-2a i regnskapsloven om ESAP-tilgjengeliggjøring der det henvises til bestemmelser i regnskapsloven som gjennomfører regnskapsdirektivet artiklene 19a, 29a og 40.

5.10.3 Høringsinstansenes syn

Brønnøysundregistrene støtter forslaget om at Brønnøysundregistrene ved Regnskapsregisteret skal være innsamlingsorgan for regnskapsdirektivet, men viser til at Regnskapsregisteret er avhengig av en ny teknisk plattform for å oppfylle kravene i ESAP-regelverket. Brønnøysundregistrene mener det vil være hensiktsmessig å tilpasse ikrafttredelsestidspunktet slik at Brønnøysundregistrenes ESAP-løsning kan utvikles i tilknytning til ny teknisk plattform.

Advokatforeningen støtter Finanstilsynets forslag om at Regnskapsregisteret utpekes som innsamlingsorgan, og legger vekt på at de rapporteringspliktige foretakene med en slik løsning kun må forholde seg til Regnskapsregisteret ved denne rapporteringen.

Oslo Børs støtter forslaget om at Regnskapsregisteret skal være innsamlingsorgan for regnskapsdirektivet. Oslo Børs mener det bør presiseres at noterte foretak som tilgjengeliggjør regnskapsinformasjon via OAM oppfyller sine offentliggjøringsplikter.

5.10.4 Departementets vurdering

Departementet deler Finanstilsynet og høringsinstansenes vurdering om at Regnskapsregisteret bør være innsamlingsorgan for regnskapsdirektivet. Som Finanstilsynet peker på i høringsnotatet, er foretakene allerede pålagt å sende de relevante dokumentene til Regnskapsregisteret, og det vil være en fordel for foretakene å bare forholde seg til ett organ. Departementet foreslår derfor at Regnskapsregisteret skal være innsamlingsorgan, se forslag til regnskapsloven ny § 8-2a.

Som Brønnøysundregistrene peker på i sitt høringssvar, har ikke Regnskapsregisteret den nødvendige infrastrukturen i dag til å oppfylle kravene i ESAP-regelverket. Informasjon etter regnskapsdirektivet skal først gjøres tilgjengelig for ESAP fra 10. januar 2028. Lovbestemmelsen om innsending av regnskapsinformasjon til ESAP vil ikke kunne settes i kraft før den nødvendige infrastrukturen er på plass.

Departementet viser til at få norske foretak vil omfattes av innsendingsplikten til ESAP, jf. at det i EU er vedtatt endringer i regnskapsdirektivet artiklene 19a, 29a og 40a som innebærer at betydelig færre norske foretak og norske filialer og datterselskaper av tredjelandsforetak vil omfattes av plikten til å sende inn regnskapsinformasjon til ESAP. Finansdepartementet sendte utkast til lovendringer som gjennomfører de nevnte direktivendringene på høring 16. februar 2026, med frist 17. april 2026. I høringsnotatet er det lagt til grunn at om lag 120–160 norske foretak er omfattet av regnskapsdirektivet artiklene 19a og 29a.

Departementet viser til at det følger av regnskapsdirektivet ny artikkel 33a nr. 2 at foretak som sender de relevante dokumentene til en offisielt utpekt lagringsmekanisme etter rapporteringsdirektivet for tilgjengeliggjøring gjennom ESAP, skal anses å ha oppfylt sine forpliktelser om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP etter regnskapsdirektivet. Dette følger av forslaget til regnskapsloven ny § 8-2a første ledd første punktum.

5.11 Kapitalkravsdirektivet (CRD)

5.11.1 EØS-rett

Kapitalkravsdirektivet (direktiv 2013/36/EU) regulerer virksomheten til og tilsynet med kredittinstitusjoner. Direktivet artikkel 68 nr. 1 gjelder offentliggjøring av administrative sanksjoner som tilsynsmyndighetene ilegger i samsvar med direktivet. I visse tilfeller skal offentliggjøringen skje i anonymisert form, se artikkel 68 nr. 2.

Etter artikkel 131 nr. 12 skal tilsynsmyndigheten offentliggjøre hvilke kredittinstitusjoner som er utpekt som systemviktige.

Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 116a i kapitalkravsdirektivet om at informasjonen nevnt over fra 10. januar 2030 også skal gjøres tilgjengelig gjennom ESAP. Det følger av bestemmelsen at tilsynsmyndigheten skal være innsamlingsorgan.

5.11.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at ingen av offentliggjøringspliktene i direktivet som omfattes av ESAP, er uttrykkelig nedfelt i norsk lov eller forskrift og foreslår derfor ingen lovendringer for å gjennomføre direktivendringene.

5.11.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

5.11.4 Departementets vurdering

Departementet viser til forslaget om å utvide departementets hjemmel i finanstilsynsloven § 6-5 fjerde ledd til å fastsette forskriftsregler om offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner til å omfatte regler om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP, se omtale i punkt 5.4.4. Departementet tar sikte på å fastsette forskriftsregler med hjemmel i bestemmelsen om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP av vedtak om overtredelse av bestemmelser som gjennomfører kapitalkravsdirektivet, jf. direktivet artikkel 68 nr. 1 og 2 og artikkel 116a.

Departementet deler for øvrig Finanstilsynets vurdering om at det ikke er behov for lov- eller forskriftsregler om at tilsynsmyndigheten (Finanstilsynet) skal tilgjengeliggjøre gjennom ESAP hvilke kredittinstitusjoner som er utpekt som systemviktige.

5.12 Krisehåndteringsdirektivet (BRRD)

5.12.1 EØS-rett

Krisehåndteringsdirektivet for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (direktiv 2014/59/EU, BRRD) gjelder krisehåndtering og avvikling av kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak. Direktivet inneholder regler om informasjon som skal offentliggjøres:

  • Etter artikkel 26 nr. 1 skal et foretak som inngår i konsern offentliggjøre om det er part i en konsernintern avtale om finansiell støtte. Offentliggjøringen skal inkludere avtalens alminnelige vilkår og navn på alle konsernforetakene som er part i avtalen. Opplysningene skal ajourføres minst én gang i året. I Norge følger plikten til offentliggjøring av finansforetaksloven § 20-8 nr. 7.

  • Dersom tilsynsmyndigheten setter inn en midlertidig administrator i stedet for ledelsen i en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak i en fase av tidlig inngripen overfor et foretak i økonomiske problemer, skal dette offentliggjøres etter artikkel 29 nr. 1. Det samme tiltaket kan krisehåndteringsmyndigheten treffe under en krisehåndtering av en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak etter artikkel 35. En slik beslutning skal også offentliggjøres. Finansforetaksloven § 20-12 tredje ledd siste punktum og § 20-17 første ledd fjerde punktum, jf. § 20-29 annet ledd andre punktum, gjennomfører disse direktivbestemmelsene i norsk rett. Kunngjøringen gjøres av Foretaksregistret.

  • Etter artikkel 33a kan en krisehåndteringsmyndighet under visse omstendigheter suspendere betalings- eller leveringsforpliktelser for en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak. En slik suspensjon skal etter artikkel 33a nr. 8 offentliggjøres. Finanstilsynet kan etter finansforetaksloven § 20-35 første ledd treffe vedtak om suspensjon.

  • Kredittinstitusjoner og verdipapirforetak skal etter artikkel 45i nr. 3 årlig offentliggjøre opplysninger om egenkapital mv. I norsk rett følger kravet av finansforetaksforskriften § 20-9 første ledd.

  • Et vedtak fra krisehåndteringsmyndigheten om avviklingstiltak skal offentliggjøres, se artikkel 83 nr. 4. Finansforetaksloven §§ 20-35 og 20-36 forutsetter offentliggjøring av vedtak om suspensjon av fordringer, sikkerhetsretter, hevingsrett mv.

  • Krisehåndteringsmyndigheter og tilsynsmyndigheter skal etter artikkel 112 nr. 1 offentliggjøre administrative sanksjoner som ilegges for overtredelse av de nasjonale bestemmelsene som gjennomfører direktivet.

Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 128a i krisehåndteringsdirektivet om at informasjonen nevnt over, fra 10. januar 2030, også skal gjøres tilgjengelig via ESAP. Etter bestemmelsen skal det utpekes minst ett innsamlingsorgan for opplysninger etter artikkel 26 nr. 1 og 45i nr. 3. For informasjon etter artikkel 29 nr. 1 og 112 nr. 1 skal tilsynsmyndigheten være innsamlingsorgan. Krisehåndteringsmyndigheten skal være innsamlingsorgan for de øvrige fire informasjonsstrømmene.

5.12.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet foreslår at Finanstilsynet skal være innsamlingsorgan også der det ikke følger direkte av direktivet at innsamlingsorganet skal være krisehåndteringsmyndigheten eller tilsynsmyndigheten.

Finanstilsynet foreslår at krav om ESAP-rapportering fremgår i tilknytning til de enkelte lov- og forskriftsbestemmelsene om offentliggjøring av informasjon. Finanstilsynet foreslår videre en ny generell bestemmelse om rapporteringsformat mv. i finansforetaksloven § 20-4 a, og at det innarbeides henvisninger til denne bestemmelsen i de relevante bestemmelsene.

5.12.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

5.12.4 Departementets vurdering

Finansdepartementet slutter seg i hovedsak til Finanstilsynets vurderinger i høringsnotatet, herunder at Finanstilsynet bør være innsamlingsorgan for alle informasjonsstrømmer etter direktivet.

Departementet viser til forslaget om å utvide departementets hjemmel i finanstilsynsloven § 6-5 fjerde ledd til å fastsette forskriftsregler om offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner til å omfatte regler om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP, se omtale i punkt 5.4.4. Departementet tar sikte på å fastsette forskriftsregler med hjemmel i bestemmelsen om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP av vedtak om overtredelse av bestemmelser som gjennomfører krisehåndteringsdirektivet, jf. direktivet artikkel 112 nr. 1 og artikkel 128a.

Det vises til forslaget til finansforetaksloven ny § 2-4 og endringer i finansforetaksloven §§ 20-8, 20-12, 20-17, 20-29, 20-35 og 20-36.

5.13 Verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID II)

5.13.1 EØS-rett

Verdipapirmarkedsdirektivet (direktiv 2014/65/EU, MiFID II) gir regler om virksomheten til verdipapirforetak og handelsplasser for finansielle instrumenter, herunder om informasjon som skal gjøres tilgjengelig:

  • Etter artikkel 5 nr. 3 skal et register over verdipapirforetak være offentlig tilgjengelig. Kravet er ikke nedfelt uttrykkelig i norsk lov, men informasjonen fremkommer av Finanstilsynets virksomhetsregister.

  • Etter artikkel 18 nr. 10 skal ESMA offentliggjøre en liste over alle multilaterale og organiserte handelsfasiliteter. Siden forpliktelsen gjelder ESMA, er det ingen norsk lovbestemmelse om dette.

  • Verdipapirforetak kan utpeke tilknyttede agenter som kan opptre på vegne av verdipapirforetaket i noen sammenhenger. Disse agentene skal etter artikkel 29 nr. 3 registreres i et offentlig register. Det følger av verdipapirhandelloven § 10-22 tredje ledd at registeret skal føres av Finanstilsynet.

  • Dersom et finansielt instrument suspenderes eller fjernes fra handel av et verdipapirforetak eller en markedsoperatør som driver en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet, skal dette offentliggjøres etter artikkel 32 nr. 2. Det samme gjelder etter artikkel 52 nr. 2 for en markedsoperatør av et regulert marked. Direktivreglene er gjennomført i verdipapirhandelloven § 9-30 tredje ledd og § 12-3 tredje ledd.

  • Multilaterale handelsfasiliteter som er registrert som vekstmarked for små og mellomstore bedrifter (SMB-er), skal etter direktivet artikkel 33 nr. 3 være underlagt flere særkrav. Blant annet skal det ved første opptak til handel på markedet av finansielle instrumenter offentliggjøres tilstrekkelige opplysninger til at investorer kan treffe en velbegrunnet investeringsbeslutning (bokstav c). Videre skal utstedere på markedet regelmessig offentliggjøre finansielle rapporter (bokstav d). Eventuelle andre lovpålagte opplysninger om utstederne på markedet skal også offentliggjøres (bokstav f). Bestemmelsen er gjennomført i verdipapirhandelloven § 9-31 tredje ledd.

  • Det følger av direktivet artikkel 46 nr. 2 at opplysninger om eierskap til regulerte markeder og om personer med betydelig innflytelse på forvaltningen av det regulerte markedet skal være offentlig. Kravet er ansett gjennomført i verdipapirhandelloven § 11-10 femte ledd siste punktum.

  • Verdipapirforetak og markedsoperatører som driver en handelsplass med handel i varederivater eller derivater på utslippskvoter, skal etter direktivet artikkel 58 nr. 1 bokstav a offentliggjøre informasjon om posisjoner i disse derivatene. I norsk rett følger dette av verdipapirhandelloven § 15-3 første ledd nr. 1.

  • Det følger av direktivet artikkel 71 nr. 1 og 2 at opplysninger om ileggelse av administrative sanksjoner eller andre administrative tiltak som tilsynsmyndigheten treffer ved overtredelse av verdipapirmarkedslovgivningen skal offentliggjøres. Det samme gjelder ved eventuelle klager eller søksmål over slike vedtak. Kravene er ikke nedfelt uttrykkelig i norsk lov eller forskrift.

Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 87a i verdipapirmarkedsdirektivet om at informasjonen nevnt over fra 10. januar 2030 også skal gjøres tilgjengelig gjennom ESAP. For opplysninger etter artiklene 33 og 46 skal det etter artikkel 87a nr. 3 utpekes minst ett innsamlingsorgan. Tilsynsmyndigheten skal etter nr. 4 ledd være innsamlingsorgan for opplysninger som angitt i artiklene 32, 52 og 71. Opplysninger som omhandlet i artiklene 5, 18 og 58 skal samles inn av ESMA.

5.13.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser til at det offentlige registeret for tilknyttede agenter skal være innsamlingsorgan for opplysninger om dem, og at det betyr at Finanstilsynet skal være innsamlingsorgan i Norge for denne informasjonsstrømmen.

Finanstilsynet viser videre til at det må tas stilling til hvem som skal være innsamlingsorgan for informasjon etter direktivet artiklene 33 og 46. Tilsynet viser til at direktivet artikkel 33, jf. verdipapirhandelloven § 9-31, gjelder multilaterale handelsfasiliteter som er registrert som vekstmarked for små og mellomstore bedrifter og at Euronext Growth er en handelsplass som omfattes av disse reglene. Tilsynet viser til at utstederne på Euronext Growth i praksis oppfyller sin informasjonsplikt etter verdipapirhandelloven § 9-31 tredje ledd nr. 3, 4 og 6 ved å offentliggjøre opplysningene og sende disse til den offisielle lagringsmekanismen, slik at opplysningene blir tilgjengeliggjort gjennom nettstedet NewsWeb. Finanstilsynet foreslår at operatøren av den multilaterale handelsfasiliteten (Oslo Børs) utpekes som innsamlingsorgan for den aktuelle informasjonen.

Finanstilsynet foreslår at Finanstilsynet skal være innsamlingsorgan for informasjon om eierskap og personer med betydelig innflytelse som angitt i direktivet artikkel 46 nr. 2 og verdipapirhandelloven § 11-10 femte ledd.

Siden informasjonskravene er i ulike bestemmelser i flere forskjellige deler i verdipapirhandelloven, foreslår Finanstilsynet at det innledningsvis i loven § 1-4 tas inn regler om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP og at det henvises til bestemmelsen i de ulike lovbestemmelsene der det er relevant.

5.13.3 Høringsinstansenes syn

Oslo Børs støtter forslaget om at markedsoperatøren utpekes til innsamlingsorgan for SMB vekstmarked (Oslo Børs for Euronext Growth Oslo). Oslo Børs viser til at utstederne allerede benytter Newsweb for opptaksdokumenter, finansiell og at den foreslåtte løsningen gir en enhetlig og effektiv informasjonsflyt.

5.13.4 Departementets vurdering

Finansdepartementet slutter seg i hovedsak til Finanstilsynets vurderinger, herunder at markedsoperatøren utpekes til innsamlingsorgan for SMB-vekstmarked og at Finanstilsynet utpekes som innsamlingsorgan for informasjon om eierskap og personer med betydelig innflytelse.

Departementet deler videre Finanstilsynets vurdering om at det bør tas inn en bestemmelse i verdipapirhandelloven § 1-4 med overordnede regler om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP, og at det henvises til bestemmelsen i de ulike lovbestemmelsene der det er relevant.

Departementet viser ellers til forslaget om å utvide departementets hjemmel i finanstilsynsloven § 6-5 fjerde ledd til å fastsette forskriftsregler om offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner til å omfatte regler om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP, se omtale i punkt 5.4.4. Departementet tar sikte på å fastsette forskriftsregler med hjemmel i bestemmelsen om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP av vedtak om overtredelse av bestemmelser som gjennomfører verdipapirmarkedsdirektivet, jf. direktivet artikkel 71 nr. 1 og 2 og artikkel 87a.

Det vises til forslag til verdipapirhandelloven ny § 1-4 og endringer i §§ 9-31, 10-22, 11-10 og 12-3.

5.14 Forsikringsdistribusjonsdirektivet

5.14.1 EØS-rett

Forsikringsdistribusjonsdirektivet (direktiv (EU) 2016/97, IDD) fastsetter minimumskrav for adgangen til å drive forsikringsformidlingsvirksomhet og for distribusjon av forsikringsprodukter. Dersom det blir ilagt en administrativ sanksjon eller andre tiltak som følge av brudd på reglene i direktivet, skal dette offentliggjøres i henhold til direktivet artikkel 32 nr. 1. Dersom offentliggjøring av navnet på et foretak eller en person anses å påføre berørte parter uforholdsmessig stor skade, eller dersom offentliggjøringen vil skape alvorlig uro i finansmarkedene, kan offentliggjøringen unnlates eller offentliggjøres i anonymisert form. Videre skal det offentliggjøres både om vedtaket blir påklagd og resultatet av klageprosessen, jf. artikkel 32 nr. 2.

Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 40a i direktivet om at informasjonen som skal offentliggjøres etter direktivet artikkel 32 nr. 1 og nr. 2, fra 10. januar 2030 også skal tilgjengeliggjøres gjennom ESAP. Det følger av bestemmelsen at innsamlingsorganet skal være tilsynsmyndigheten.

5.14.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at offentliggjøringspliktene som skal omfattes av ESAP, ikke er uttrykkelig gjennomført i norske lov- eller forskriftsbestemmelser. Finanstilsynet foreslår derfor ingen bestemmelser for å gjennomføre endringer i forsikringsdistribusjonsdirektivet.

5.14.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

5.14.4 Departementets vurdering

Departementet viser til forslaget om å utvide departementets hjemmel i finanstilsynsloven § 6-5 fjerde ledd til å fastsette forskriftsregler om offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner til å omfatte regler om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP, se omtale i punkt 5.4.4. Departementet tar sikte på å fastsette forskriftsregler med hjemmel i bestemmelsen om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP av vedtak om overtredelse av bestemmelser som gjennomfører forsikringsdistribusjonsdirektivet, jf. direktivet artikkel 32 nr. 1 og 2 og artikkel 40a.

5.15 Tjenestepensjonsdirektivet

5.15.1 EØS-rett

Tjenestepensjonsdirektivet (direktiv (EU) 2016/2341, IORP II) gjelder virksomheten til og tilsynet med tjenestepensjonsforetak. Foretakene som faller inn under direktivets virkeområde, er i norsk rett pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak, jf. finansforetaksloven § 2-16 og § 2-17. Direktivet inneholder regler om offentliggjøring av informasjon:

  • Tjenestepensjonsforetak skal regelmessig offentliggjøre opplysninger om sin godtgjørelsesordning etter direktivet artikkel 23 nr. 2. Bestemmelsen er gjennomført i norsk rett i finansforetaksforskriften § 15-11 syvende ledd.

  • Etter artikkel 29 skal EØS-statene pålegger tjenestepensjonsforetak å utarbeide og offentliggjøre årsregnskap og årsberetning. Regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for pensjonsforetak § 2-5 inneholder krav om at pensjonsforetak utarbeider og offentliggjør årsregnskap og årsberetning.

  • Etter artikkel 30 skal EØS-statene påse at tjenestepensjonsforetakene utarbeider en skriftlig redegjørelse for investeringsprinsipper som skal gjøres offentlig tilgjengelig. Bestemmelsen er gjennomført i forskrift om pensjonsforetak § 30 tredje ledd og fjerde ledd. Kravet kan oppfylles ved å gjøre foretakets kapitalforvaltningsstrategi offentlig tilgjengelig.

  • Etter artikkel 48 nr. 4 skal tilsynsmyndighetene i utgangspunktet uten ugrunnet opphold offentliggjøre endelige vedtak om administrative sanksjoner eller andre administrative tiltak. Bestemmelsen gir adgang til å unnlate å offentliggjøre vedtak om administrative sanksjoner og andre tiltak etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 63a i tjenestepensjonsdirektivet om at opplysningene nevnt over fra 10. januar 2030 også skal sendes til ESAP. For informasjon etter direktivet artikkel 48 skal tilsynsmyndigheten være innsamlingsorgan. For annen informasjon skal det utpekes et innsamlingsorgan.

5.15.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet å gjennomføre endringene i tjenestepensjonsdirektivet gjennom endringer i finansforetaksforskriften, forskrift om årsregnskap for pensjonsforetak og forskrift om pensjonsforetak. Finanstilsynet foreslås som innsamlingsorgan for alle opplysningene med unntak av regnskapsopplysninger. Tilsynet viser til at regnskapsopplysninger skal sendes til Regnskapsregisteret etter de generelle reglene i regnskapsloven § 8-2, og at det derfor er mest hensiktsmessig at Regnskapsregisteret utpekes som innsamlingsorgan for disse opplysningene.

5.15.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

5.15.4 Departementets vurdering

Finansdepartementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering i høringsnotatet om at endringene i tjenestepensjonsdirektivet bør gjennomføres ved forskriftsendringer, og tar sikte på å vedta endringer i tråd med Finanstilsynets forslag.

5.16 Verdipapirforetaksdirektivet (IFD)

5.16.1 EØS-rett

Verdipapirforetaksdirektivet (direktiv (EU) 2019/2034, IFD) gir regler om tilsyn med verdipapirforetak, herunder om offentliggjøring:

  • Etter direktivet artikkel 20 nr. 1 skal det offentliggjøres at tilsynsmyndigheten ilegger administrative sanksjoner eller treffer andre administrative tiltak som følge av brudd på regler knyttet til direktivet, gitt at vedtaket ikke er blitt påklagd eller ikke lenger kan påklages.

  • Etter artikkel 44 skal tilsynsmyndigheten kunne kreve at verdipapirforetak av en viss størrelse offentliggjør opplysninger som følger av verdipapirforetaksforordningen (forordning (EU) 2019/2033), oftere enn årlig. Tilsynsmyndigheten skal også kunne kreve at slike verdipapirforetak offentliggjør andre opplysninger enn årsregnskap. Morselskap skal kunne underlegges særskilte offentliggjøringskrav.

Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 44a i IFD om at de ovennevnte opplysningene fra 10. januar 2030 også skal gjøres tilgjengelig i ESAP. Det følger av ny artikkel 44a nr. 4 at tilsynsmyndigheten skal være innsamlingsorgan for informasjon nevnt i artikkel 20, mens det følger av nr. 3 at det skal utpekes et innsamlingsorgan for informasjon som skal offentliggjøres etter artikkel 44.

5.16.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at verdipapirforetaksdirektivet på tidspunktet for ferdigstillelse av høringsnotatet ikke var gjennomført i norsk rett, men at Finansdepartementet i Prop. 156 LS (2024–2025) har foreslått endringer i verdipapirhandelloven for å gjennomføre direktivet.

Finanstilsynet foreslår å gjennomføre direktivet nytt artikkel 44a ved å ta inn et nytt tredje ledd i departementets forslag til verdipapirhandelloven ny § 9-56. Den foreslåtte bestemmelsen pålegger verdipapirforetakene å sende informasjonen nevnt i artikkel 44 til Finanstilsynet slik det fremgår av forslaget til § 1-4 i loven.

Finanstilsynet viser til at Finansdepartementet ikke har foreslått særskilt gjennomføring av direktivet artikkel 20, og foreslår derfor ingen ESAP-bestemmelser knyttet til opplysninger nevnt i direktivbestemmelsen.

5.16.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.

5.16.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at Stortinget har vedtatt lovendringer om gjennomføring av verdipapirforetaksdirektivet i norsk rett i tråd med forslag i Prop. 156 LS (2024–2025) Endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 70/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/2034 og forordning (EU) 2019/2033. Lovendringene er ikke satt i kraft.

Departementet viser til forslaget om å utvide departementets hjemmel i finanstilsynsloven § 6-5 fjerde ledd til å fastsette forskriftsregler om offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner til å omfatte regler om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP, se omtale i punkt 5.4.4. Departementet tar sikte på å fastsette forskriftsregler med hjemmel i bestemmelsen om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP av vedtak om overtredelse av bestemmelser som gjennomfører verdipapirforetaksdirektivet, jf. direktivet artikkel 20 nr. 1 og artikkel 44a.

Departementet slutter seg for øvrig til Finanstilsynets vurderinger i høringsnotatet, se forslag til endringer i verdipapirhandelloven ny § 9-56.

5.17 OMF-direktivet

5.17.1 EØS-rett

OMF-direktivet (direktiv (EU) 2019/2162) gir regler om obligasjoner med fortrinnsrett, herunder om offentliggjøring:

  • Etter artikkel 14 skal kredittinstitusjoner som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, underlegges krav om offentliggjøring av investorinformasjon. I norsk rett følger dette av finansforetaksloven § 11-13 annet ledd.

  • Det følger av artikkel 24 at dersom tilsynsmyndigheten ilegger administrative sanksjoner eller treffer andre administrative tiltak som følge av brudd på regler knyttet til direktivet, skal dette offentliggjøres. Dette er ikke uttrykkelig fastslått i norsk lov eller forskrift.

  • Etter direktivet artikkel 26 skal tilsynsmyndigheten offentliggjøre blant annet en liste over kredittinstitusjoner som har tillatelse til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Det skal også offentliggjøres en liste over obligasjoner med fortrinnsrett som har rett til å bruke etiketten «Europeisk obligasjon med fortrinnsrett», og en liste over obligasjoner med fortrinnsrett som har rett til å bruke etiketten «Europeisk obligasjon med fortrinnsrett (Premium)». Artikkel 26 er ikke uttrykkelig gjennomført i norsk lovtekst, men den nevnte listen er tilgjengelig på Finanstilsynets nettsider i tråd med bestemmelsen.

Endringsdirektivet innfører en ny artikkel 26a i OMF-direktivet om at informasjonen nevnt ovenfor også skal sendes til ESAP fra 10. januar 2030. Det skal etter artikkel 26a nr. 3 innen 9. januar 2030 utpekes minst ett innsamlingsorgan for opplysninger etter artikkel 14, mens det følger av nr. 4 at tilsynsmyndigheten skal være innsamlingsorgan for den øvrige informasjonen.

5.17.2 Høringsnotatet

Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet en ny § 11-13a i finansforetaksloven for å gjennomføre OMF-direktivet ny artikkel 26a. Finanstilsynet viser til at for obligasjoner som er tatt opp til handel på Oslo Børs eller børsens uregulerte marked Nordic ABM, vil opplysningsplikten etter loven § 11-13 annet ledd i praksis oppfylles ved å tilgjengeliggjøre informasjonen på Oslo Børs’ NewsWeb-tjeneste. Dette kunne tale for å utpeke Oslo Børs som innsamlingsorgan for opplysningene, men siden ikke alle de aktuelle obligasjonene handles der, vurderer Finanstilsynet at Finanstilsynet bør være innsamlingsorgan.

For øvrig informasjon som skal offentliggjøres etter OMF-direktivet, foreslår Finanstilsynet ingen lovendringer.

5.17.3 Høringsinstansenes syn

Oslo Børs mener det er hensiktsmessig at noterte OMF-utstedere og OMF-utstedere som er datterselskap av slike noterte foretak, kan bruke Oslo Børs som innsamlingsorgan. Ifølge Oslo Børs ivaretar dette konsernkonsistens, forenkler utstedernes hverdag og reduserer rapporteringsbyrden, samtidig som ESAP-kravene oppfylles. Etter børsens vurdering tilsier dette at lovgivningen bør inkludere en alternativ innsamlingskanal via Oslo Børs, siden dette vil gi praktiske gevinster for de noterte og konserntilknyttede utstederne, samtidig som ESAP-kravene kan oppfylles gjennom teknisk videresending til Finanstilsynet eller ESAP. Et slikt alternativ bør etter Oslo Børs’ vurdering utformes slik at utstederen kan velge om innsamlingsorganet skal være Finanstilsynet eller Oslo Børs, i den grad Oslo Børs tilbyr dette.

5.17.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at det følger av OMF-direktivet ny artikkel 26 nr. 3 at EØS-statene skal utpeke minst ett innsamlingsorgan for informasjon nevnt i direktivet artikkel 14. Departementet legger derfor til grunn at det kan utpekes mer en ett innsamlingsorgan for denne informasjonen. Departementet deler Oslo Børs’ vurdering om at hensynet til forenkling tilsier at noterte OMF-utstedere og OMF-utstedere som er datterselskap av noterte foretak, bør kunne benytte den regulerte markedsplassen som innsamlingsorgan for disse opplysningene. Det vises til forslaget til finansforetaksloven ny § 11-13 a.

Departementet viser også til forslaget om å utvide departementets hjemmel i finanstilsynsloven § 6-5 fjerde ledd til å fastsette forskriftsregler om offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner til å omfatte regler om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP, se omtale i punkt 5.4.4. Departementet tar sikte på å fastsette forskriftsregler med hjemmel i bestemmelsen om tilgjengeliggjøring gjennom ESAP av vedtak om overtredelse av bestemmelser som gjennomfører OMF-direktivet, jf. direktivet artikkel 24 og 26a.

Neste kapittel
Forrige kapittel