Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 133 S (2015–2016)

Endringer i statsbudsjettet 2016 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2016 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om jordbruksavtalen for 2016–2017, inngått mellom staten og Norges Bondelag 15. mai, etter at Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene.

Jordbruksoppgjøret i 2016 gjelder bevilgninger over kap. 1150 for kalenderåret 2017 og omdisponeringer innenfor vedtatt budsjett for 2016. Videre omfatter oppgjøret målpriser for perioden 1. juli 2016 til 30. juni 2017 og enkelte andre bestemmelser.

I kapittel 1–5 gjennomgås det politiske grunnlaget og en del utviklingstrekk som danner bakgrunnen og de ytre rammene for oppgjøret. Kapittel 6 gjengir hovedtrekkene i Regjeringens forslag til oppgjør og kapittel 7 går nærmere inn på noen sentrale politikkområder. Kapittel 8 omtaler overførte og innsparte midler, og forslag til omdisponering av disse, samt detaljerte forslag til bevilgninger på de enkelte ordningene i 2017.

1.1 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2016

Det mest sentrale politiske grunnlaget for forhandlingene er regjeringens politiske plattform, Stortingets behandling av kap. 1150 og 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. i Innst. 285 S (2013–2014), Innst. 385 S (2014–2015) og avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene av 28. mai 2014.

1.1.1 Regjeringens politiske plattform

I Politisk plattform for regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet heter det om landbruksområdet:

«Jord- og skogbruk
Norsk landbruk har en sterk tilknytning til verdier som respekten for privat eiendomsrett, frihet til å drive næringsvirksomhet samt vern om kultur og natur. Eiendomsretten er en grunnleggende rettighet. Regjeringen vil styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom. Høyre og Fremskrittspartiet vil arbeide for å oppheve odelsbestemmelsen i Grunnloven. Regjeringen vil skape et levedyktig landbruk ved å styrke mulighetene for verdiskaping. Jord- og skogbrukernes stilling som selvstendig næringsdrivende skal styrkes. Regjeringen vil opprettholde avtaleinstituttet i jordbruket, og legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet, jf. samarbeidsavtalen. Norske matprodusenter skal ha konkurransedyktige rammebetingelser for etablering og produksjon.
Landbruket er viktig for mat- og planteproduksjon, bosetting og kulturlandskap i Norge. Beitedyr bidrar positivt til å opprettholde kulturlandskapet. Landbruket viderefører lange mattradisjoner, og skal ha som hovedoppgave å levere trygg kvalitetsmat. Norsk landbruksproduksjon tåler konkurranse på kvalitet fra andre land. Et importvern er viktig for lønnsomheten i norsk landbruk, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres.
Regjeringen ønsker et tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Regjeringen vil derfor innrette de statlige overføringene slik at de bidrar til økt produksjon. Det bør satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.
Regjeringen vil styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger. Det vil styrke kapitalsituasjonen, øke omsetningen og bedre rekrutteringen. Kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves. Takene for maksimal produksjon heves først. Disse endringene må skje gradvis. I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres.
Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor gjøre markedsregulatorordningen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene.
Regjeringen vil:
  • Forenkle støttestrukturen.

  • Gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det vil også komme heltidsbønder til gode.

  • Gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddssatser i jordbruket.

  • Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter.

  • Bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling.

  • Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn.

  • Arbeide for å sikre forutsigbarhet for norsk matproduksjon dersom nye internasjonale handelsavtaler gjør det nødvendig med større omlegginger av jordbrukspolitikken.

  • Gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll.

  • Utrede praktiseringen og effekten av driveplikten, og vurdere en oppheving.

  • Åpne for bruk av aksjeselskap som selskapsform i landbruket.

  • Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning.

  • Åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket.

  • Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av leiejordsproblematikken og agronomien i norsk landbruk med tanke på bedre avkastning på eksisterende arealer.

  • Gjennomføre forenklinger og reduksjon av landbruksbyråkratiet.

  • Legge til rette for kompetanseutviklende tiltak i landbruket.

  • Åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet.

Skognæringen er viktig for Norge. Mange mennesker har hatt en trygg arbeidsplass i næringen, og potensialet for verdiskaping er stort. Norske skogeiere har lange og gode tradisjoner for bærekraftig forvaltning av skogressursene. Skognæringen har betydelig vekstpotensial og bør derfor stimuleres til å utvikle nye markedsområder.
Regjeringen vil:
  • Utarbeide en helhetlig strategi for verdikjeden knyttet til skogbruket.

  • Legge til rette for å øke avvirkningen av skog.

  • Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i skogbruket til ordinær kapitalbeskatning.

  • Styrke det private skogbruket ved å selge arealer fra Statskog tilsvarende det Statskog har kjøpt de siste årene.

  • Legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger.

  • Tilpasse transportbestemmelsene for tømmer, så langt det er mulig, i møte med konkurransen fra våre handelspartnere.

  • Søke å etablere nye kapitalkilder for utvikling og lønnsom produksjon av nye trebaserte produkter, eksempelvis ved å åpne for at skogfondet kan brukes til investeringer i industriformål.»

1.1.2 Stortingets behandling av oppgjørene i 2014 og 2015

Ved behandlingen av Prop. 106 S (2013–2014) Jordbruksoppgjøret 2014 – endringer i statsbudsjettet 2014 m.m. uttalte en samlet Næringskomité blant annet følgende:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er enig i at regjeringens forslag til Stortinget sikrer jordbruket en gjennomsnittlig inntektsvekst på linje med andre grupper fra 2014/2015, og er i tråd med gjeldende inntektsmålsetting.»
«Komiteen viser til at når nivået på kornprisene skal vurderes, må en legge til grunn et verdikjedeperspektiv. Fôrkornprisene må fastsettes i avveininger mellom lønnsomhet i fôrkornproduksjonen på den ene siden og hensynet til kostnadene i husdyrholdet på den andre.»

Ved behandlingen av Prop. 127 S (2014–2015) Jordbruksoppgjøret 2015 – endringer i statsbudsjettet 2015 m.m. uttalte en samlet Næringskomite blant annet følgende:

«Komiteen mener det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet. Komiteen mener matproduksjon er jordbrukets hovedoppgave.»
«Komiteen er enige om å sikre en hensiktsmessig bruk av statlige overføringer, redusere kostnadsnivået og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter.
Komiteen mener det er avgjørende at landbrukspolitikken som føres gir trygg og sikker mat, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og ei bærekraftig næring.
Komiteen viser til at jordbruket er primærleddet i en komplett norsk verdikjede fram til forbruker. I mange lokalsamfunn er den totale sysselsettingseffekten og verdiskapingen den står for, viktig. Det er et mål å øke norsk produksjon av mat og også å øke lønnsomheten i jordbruket. Bonden er selvstendig næringsdrivende med ansvar for egen bedrift.
Komiteen ser det som viktig at man utformer virkemidlene i jordbruksavtalen slik at enkeltbonden finner rom for utvikling og økt produksjon.
Komiteen mener at endringer må skje gradvis, og at det skal legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.»

Om matsikkerhet – nasjonal matproduksjon, sier komiteen:

«Komiteen viser til at reell økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utformingen av landbrukspolitikken.»
«Komiteen mener at det må legges til rette for økt matproduksjon og et enklere virkemiddelsystem hvor det lettere kan kontrolleres at tilskuddene utbetales i tråd med formålet. Ordningene må fortsatt ha en distrikts- og strukturprofil som legger til rette for at det kan opprettholdes en variert bruksstruktur som utnytter jordbruksarealene over hele landet.»

Om utviklingen i jordbruket sier komiteen blant annet:

«Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre, konstaterer at Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har prognosert en sterk inntektsvekst i 2015 og at avtalen legger til rette for at jordbruket får en inntektsutvikling minst på linje med andre grupper fra 2015–2016.
«Komiteen mener det er avgjørende at utøvere i landbruket skal kunne ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper, slik Stortinget har forutsatt.» »
«Flertallet mener det er viktig å legge til rette for økt investeringsvilje i landbruket, for å videreutvikle norsk landbruk.»

Om bærekraftig utvikling – miljø og klima sier komiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at Jordbruksoppgjøret 2015 markerte et nytt viktig skritt i arbeidet for å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet landbruk med både store og små bruk i hele landet.»
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker seg at det satses på «klimasmart landbruk» som skal bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet.»

Om næringsmiddelindustrien uttaler komiteen blant annet at:

«Komiteen peker på at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk, og viser for øvrig til følgende merknad i Innst. 234 S (2011–2013):
Komiteen viser til at matindustrien er en viktig del av en komplett verdikjede for produksjon av næringsmidler, den største vareproduserende verdikjeden i fastlands-Norge. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk, og Komiteen er opptatt av å sikre verdiskaping og lønnsomhet i hele kjeden. Det er viktig å sikre norsk matindustri gode og konkurransedyktige rammevilkår, også i forhold til økt internasjonal konkurranse.»

1.1.3 Den økonomiske politikken og utviklingen i norsk økonomi

Den økonomiske utviklingen

Oljeprisen har falt markert siden sommeren 2014. Også prisene på norsk eksport av gass har falt. Prisnedgangen har bidratt til lavere økonomisk vekst og økt arbeidsledighet. Veksten i fastlandsøkonomien gikk ned fra 2,3 pst. i 2014 til 1,0 pst. i 2015. Utviklingen har vært særlig svak på Sør- og Vestlandet.

Internasjonalt er veksttakten fortsatt klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Årsveksten i verdensøkonomien i fjor var den svakeste siden 2009. OECD anslår at veksten vil holde seg rundt fjorårets nivå i år, og så ta seg litt opp i 2017. Veksten hos Norges handelspartnere tok seg litt opp i fjor, drevet av oppgang i Sverige og euroområdet. Den europeiske sentralbanken har utvidet sine ekspansive tiltak, og Sveriges Riksbank fører også en ekspansiv pengepolitikk. I Kina er veksten fortsatt relativt høy ifølge offisielle tall, selv om den har avtatt noe. Kinesiske myndigheter fører en ekspansiv budsjett- og pengepolitikk. Mange fremvoksende økonomier, herunder Russland og Brasil, er hardt rammet av lave råvarepriser.

Lavere priser på olje og andre råvarer har til nå ikke løftet veksten i verdensøkonomien like mye som tidligere anslått. I mange eksportland har fallet i inntekter ført til kraftig innstramming i offentlige budsjetter. I importlandene har de positive virkningene på etterspørselen etter varer og tjenester så langt vært mindre enn mange hadde regnet med. Det skyldes kraftig fall i energiinvesteringene og at husholdninger og offentlig sektor har benyttet anledningen til å redusere gjeld og styrke budsjettene.

Oppsigelser i petroleumsrelaterte næringer førte til at sysselsettingsveksten i Norge var relativt svak gjennom fjoråret, med en økning på om lag 16 000 personer (0,6 pst.). Det er en nedgang sammenliknet med tidligere år. Tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) tyder på at sysselsettingen fortsatte å øke i 1. kvartal i år. Justert for normale sesongvariasjoner var det 13 000 flere sysselsatte personer i 1. kvartal i år enn i 4. kvartal i fjor. Hittil i år har den registrerte ledigheten avtatt justert for normale sesongvariasjoner, mens ledigheten ifølge AKU har vært nokså stabil. Spørreundersøkelser og utviklingen i permitterings- og oppsigelsesvarsler peker likevel i retning av videre økning i ledigheten fremover, særlig for petroleumstilknyttede virksomheter.

Den økonomiske politikken virker kraftig på aktiviteten i norsk økonomi og bidrar til å dempe konsekvensene av lavere olje- og gasspriser. Norges Bank satte i mars styringsrenten ned til rekordlave 0,5 pst., og banken varslet videre reduksjon. Samtidig har kronen svekket seg markert, og er nå rundt 20 pst. svakere enn for tre år siden. Lønnsveksten har avtatt de siste årene. I årets lønnsoppgjør kom partene i frontfaget til enighet innenfor en ramme på 2,4 pst. for årslønnsveksten, som er vesentlig lavere enn de foregående årene.

Svakere krone og moderat lønnsvekst har bidratt til en betydelig styrking av den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk næringsliv. Likevel er kostnadsnivået i Norge fortsatt klart høyere enn hos et gjennomsnitt av våre handelspartnere.

Mens en svakere krone gir det viktigste bidraget til ny vekst i private, konkurranseutsatte virksomheter, trekker den rekordlave styringsrenten og klart ekspansiv finanspolitikk opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Det vil ta tid før vi ser den fulle effekten av den økonomiske politikken som nå føres.

Den økonomiske politikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Denne utfordringen kan forsterkes av den pågående flyktningkrisen hvis vi ikke lykkes med effektivt mottak og integrering.

Gjennom flere tiår har økt aktivitet i petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Økt etterspørsel fra oljenæringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber, men også et høyt kostnadsnivå. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover, men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien, snarere tvert imot.

Norsk økonomi og næringsstruktur må omstilles. Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer har ført til at ledigheten har økt mer enn tidligere anslått, særlig på Sør- og Vestlandet. Den fremste utfordringen for Norge blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping.

Regjeringen vil derfor arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig større valgmuligheter for den enkelte. Regjeringen vil avregulere og legge til rette for økt konkurranse i både privat og offentlig sektor. Konkurranse fremmer produktivitetsvekst og god ressursutnyttelse.

Til toppen
Til dokumentets forside