1 Proposisjonens hovedinnhold
Finansdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet. Det fremmes også forslag til endringer i finansforetaksloven, verdipapirhandelloven, hvitvaskingsloven, finansavtaleloven og finanstilsynsloven, for å hensynta at folkefinansieringsvirksomhet blir gjenstand for regulering i egen lov.
Forslaget til ny lov om folkefinansiering bygger på Verdipapirlovutvalget («utvalget») sin åttende utredning NOU 2021: 10 Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet. I utredningen foreslår utvalget blant annet regler som gjennomfører europaparlaments – og rådsforordning (EU) 2020/1503 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet («folkefinansieringsforordningen»).
I punkt 1 redegjøres det for proposisjonens hovedinnhold. Bakgrunnen for lovforslaget omtales i punkt 2. Her gis det en omtale av gjeldende rett, hovedtrekk i det nye regelverket samt utvalgets mandat.
I punkt 3 redegjøres det nærmere for gjeldende norske regler av betydning for folkefinansieringsvirksomhet, herunder redegjøres det for lånebasert folkefinansiering og investeringsbasert folkefinansiering. Departementet viser til punkt 4 for en omtale av virkeområdet til lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet og til sentrale definisjoner.
Punkt 5 inneholder virksomhetskrav for folkefinansieringsforetak, herunder omfatter lovforslaget blant annet krav til styring, kontroll og informasjon.
I punkt 6 redegjør departementet for forslag til regler om tillatelse og vilkår, herunder regler om grensekryssende virksomhet og filialetablering, og om folkefinansieringsforetakets adgang til å opptre som tillitsmann. Departementet viser også til dette punktet for en omtale av forholdet til hvitvaskingsregelverket. Departementet foreslår at hvitvaskingsloven skal gjøres gjeldende for folkefinansieringsforetak.
I punkt 7 redegjør departementet for regler om investorbeskyttelse, markedsføring mv.
I punkt 8 omtales blant annet tilsyn med folkefinansieringsforetak og tilsynsvirkemidler. Departementet redegjør for administrative tiltak, sanksjoner og straff i punkt 9. Etter lovforslaget fører Finanstilsynet tilsyn med overholdelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet.
I punkt 10 redegjøres det for EØS-komitébeslutningen og forslag til Stortingets vedtak om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning. Punkt 11 omhandler økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget, og i punkt 12 omtales særmerknadene til de enkelte lovbestemmelsene.
Norge deltok i EØS-komiteens beslutning nr. 30/2024 av 2. februar 2024 med forbehold om Stortingets samtykke, jf. EØS-avtalen artikkel 103. EØS-komitébeslutningen innlemmer forordning (EU) 2020/1503 (folkefinansieringsforordningen), endringsdirektiv (EU) 2020/1504 til verdipapirmarkedsdirektivet MiFID II og én delegert kommisjonsforordning som gjelder folkefinansieringstjenester.
EØS-komitébeslutning nr. 30/2024 av 2. februar 2024, i uoffisiell norsk oversettelse, følger som trykt vedlegg til proposisjonen. Folkefinansieringsforordningen i uoffisiell norsk oversettelse følger også som trykt vedlegg.