11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Folkefinansiering av næringsvirksomhet vil etter forslaget bli regulert i en egen lov og i henhold til et eget regelverk. Folkefinansieringsforetak vil utgjøre en ny foretakstype med konsesjonsplikt på området for finansielle tjenester. Eksisterende foretak må søke om tillatelse for å fortsette sin folkefinansieringsvirksomhet. Forordningen legger til rette for en forenklet konsesjonsprosess for foretak som allerede tilbyr folkefinansieringstjenester etter annet regelverk.

Folkefinansieringsforetakene vil forholde seg til et regelverk tilpasset folkefinansieringstjenester fremfor å måtte følge reglene som gjelder for låneformidlere og verdipapirforetak.

Foretakene som omfattes må oppfylle nye krav til blant annet eiere, ledelse og sikkerhetsstillelse. Det stilles også krav til organiseringen av virksomheten, til rutiner og til beskyttelse av investorer.

Forordningen er særlig rettet mot små og nyetablerte virksomheter, som ofte har usikre utsikter til lønnsomhet og dermed innebærer høy risiko for investorene. For å håndtere denne risikoen stiller forordningen detaljerte krav til investorbeskyttelse både før og etter at en avtale inngås.

Regelverket innfører også særskilte konsesjonskrav og tilpassede regler for folkefinansieringsforetak. Et felleseuropeisk regelverk legger i tillegg bedre til rette for grensekryssende kapitalinnhenting

Finanstilsynet får etter lovforslaget rollen som tilsynsmyndighet og får blant annet ansvar for å behandle søknader om tillatelse til å yte folkefinansieringstjenester og å følge opp foretakene under tilsyn. Finanstilsynet har allerede tilsyn med foretak som tilbyr folkefinansieringstjenester etter annet regelverk i dag. Det legges til grunn at oppgavene håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.