5 Virksomhetskrav

5.1 Gjeldende rett

Lånebasert folkefinansiering er ikke særskilt regulert i gjeldende rett, men kan drives av foretak som har tillatelse som låneformidlingsforetak etter låneformidlingsloven § 2-2 eller er registrert som låneformidlingsforetak etter § 2-4. I tillegg inneholder finansforetaksforskriften § 2-18 og låneformidlingsforskriften nærmere rammer for slik virksomhet. Det vises til omtale i punkt 3.1.

Låneformidlingsloven kapittel 7 stiller krav til virksomheten i et låneformidlingsforetak. Blant annet skal låneformidlingsforetak utøve sin virksomhet ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser, jf. § 7-1. Videre oppstiller § 7-2 krav til at låneformidlingsforetaket skal organiseres og drives på en forsvarlig måte. Paragraf 7-3 inneholder krav til forsvarlig organisering av kundebehandling.

Etter § 7-6 kan låneformidlingsforetak bare formidle eller gi råd om lån som ytes av foretak som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak eller forsikringsforetak. Det fremgår av låneformidlingsforskriften § 1-3 at denne bestemmelsen ikke er til hinder for formidling av lån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering som skjer i tråd med finansforetaksforskriften § 2-18, så fremt det aktuelle låneformidlingsforetakets tillatelse etter låneformidlingsloven § 2-2 omfatter slik låneformidling.

Verdipapirhandelloven regulerer i dag investeringsbasert folkefinansiering. Lovens kapittel 9 II stiller vilkår for tillatelse til å drive slik virksomhet, krav til verdipapirforetakets virksomhet, organisering, styring og kontroll. Kapittel 9 VIII gir regler om foretakets kapitalforhold.

5.2 Forordningen

5.2.1 Styring, kontroll og informasjon

Folkefinansieringsforordningen artikkel 4 gir regler som skal sikre effektiv og forsvarlig drift av folkefinansieringsforetaket. Bestemmelsen stiller krav om at folkefinansieringsforetakets ledelsesorgan skal etablere og overvåke implementeringen av hensiktsmessige kontrollordninger og rutiner. Dette omfatter rutiner og systemer som sikrer effektiv og forsvarlig ledelse, rutiner for å forebygge interessekonflikter og rutiner som sikrer forretningskontinuitet, jf. artikkel 4 nr. 1 til 3.

Det fremgår av fortalens avsnitt 25 at folkefinansieringsforetaket bør utforme kontinuitetsplaner som tar hensyn til risikoen for at folkefinansieringsforetaket opplever svikt i forretningsdriften. Kontinuitetsplanene bør inneholde bestemmelser om håndtering av kritiske funksjoner som, avhengig av forretningsmodellen til folkefinansieringsforetaket, kan omfatte bestemmelser om fortsatt forvaltning av utestående lån, informasjon til kunder og ordninger for oppbevaring av aktiva.

Artikkel 4 nr. 4 stiller særskilte krav til folkefinansieringsforetak som fastsetter prisen på folkefinansieringstilbudet. Bestemmelsen stiller krav til at det skal foretas en kredittrisikovurdering av folkefinansieringsprosjektet eller prosjekteieren før folkefinansieringstilbudet gis, se bokstav a. Videre inneholder bestemmelsen nærmere regler om rutiner og rammeverk for kredittrisikovurderinger og krav om verdsetting av lån, se bokstav b til g.

Artikkel 5 stiller krav til at folkefinansieringsforetaket gjennomfører et minimumsnivå av en due diligence-gjennomgang av prosjekteiere. Som minimum skal det innhentes dokumentasjon på at prosjekteier ikke er straffet for overtredelse av særskilt angitte lovområder, for eksempel hvitvaskingsloven og finanslovgivningen, eller at prosjekteier ikke er etablert i en ikke-samarbeidsvillig jurisdiksjon i henhold til relevant unionspolitikk, eller i et høyrisikoland som omtalt i direktiv (EU) 2015/849 (hvitvaskingsdirektivet) artikkel 9.

Artikkel 7 stiller krav om at folkefinansieringsforetaket har effektive rutiner for mottak og behandling av kundeklager. Dette innebærer blant annet krav om at folkefinansieringsforetaket skal stille et standardskjema for klagebehandling til rådighet for kunden.

Artikkel 9 gir regler om tiltak for å forebygge operasjonelle risikoer ved utkontraktering, herunder krav om at utkontraktering ikke må svekke kvaliteten på foretakenes internkontroll eller tilsynsmyndighetens mulighet til å føre tilsyn med virksomheten.

Artikkel 10 regulerer tilbud om depottjenester og betalingstjenester. Artikkel 10 nr. 1 inneholder krav til hvilke opplysninger folkefinansieringsforetaket skal gi dersom det tilbyr depottjenester og betalingstjenester. Videre angir bestemmelsen at folkefinansieringsforetak som vil tilby betalingstjenester må ha konsesjon som betalingsforetak, eller tjenesten må gjennomføres av et annet foretak med slik konsesjon, se artikkel 10 nr. 4. Bestemmelsen oppstiller særskilte krav der foretaket ikke selv eller gjennom en tredjepart tilbyr betalingstjenester, se artikkel 10 nr. 5. Videre regulerer artikkel 10 nr. 2 og 3 krav til oppbevaring av verdipapirer og instrumenter som er godkjent for folkefinansiering. Forordningens fortale avsnitt 28 understreker at kravene til oppbevaring av aktiva er avgjørende for beskyttelsen av investorer som mottar folkefinansieringstjenester.

5.2.2 Interessekonflikter

Det fremgår av folkefinansieringsforordningen artikkel 3 nr. 2 at folkefinansieringsforetak skal opptre redelig og profesjonelt i overensstemmelse med kundenes interesser. Både prosjekteiere og investorer skal regnes som kunder av folkefinansieringsforetaket, jf. artikkel 2 nr. 1 bokstav g. Artikkel 3 nr. 3 gir forbud mot at folkefinansieringsforetaket skal gi eller motta noen form for vederlag for å styre investors ordre til et bestemt folkefinansieringstilbud på foretakets plattform, eller på et annet foretaks folkefinansieringsplattform.

Artikkel 8 gir nærmere regler om forebygging av interessekonflikter. Dette omfatter interessekonflikter som angår foretakets egeninteresse i ulike tilbud på folkefinansieringsplattformen, og bestemmelsen gir forbud mot at kvalifiserte eiere, foretakets ledelse, ansatte eller nærstående kan hente penger gjennom plattformen, se artikkel 8 nr. 1 og nr. 2. Videre gir artikkel 8 nr. 3 til 6 regler om forebygging av interessekonflikter gjennom interne rutiner. Blant annet skal folkefinansieringsforetaket opplyse kunden om en eventuell interessekonflikt og skrittene tatt for å forebygge denne. Fortalen avsnitt 26 fremhever at folkefinansieringsforetaket skal være et nøytralt mellomledd mellom kundene.

Kommisjonen skal gi utfyllende regler om forebygging av interessekonflikter, jf. artikkel 8 nr. 7.

5.2.3 Særskilt om individuell porteføljeforvaltning av lån

Det fremgår av folkefinansieringsforordningen artikkel 3 nr. 4 annet ledd og nr. 5 at folkefinansieringsforetak etter særskilt mandat fra långiver på skjønnsmessig basis kan investere et fastsatt beløp i et eller flere lån på vegne av investor.

Etter fortalen avsnitt 20 skal forretningsmodeller som benytter automatiserte prosesser for å allokere midler etter forhåndssatte parametere og risikoindikatorer («automatisk investering») betraktes som individuell porteføljeforvaltning av lån.

Aktiv forvaltning av låneporteføljer hører under tjenesten formidling av lån etter folkefinansieringsforordningen, se Kommisjonens «Questions and Answers» av 19. november 2021 om artikkel 6.

Artikkel 6 gir regler om individuell porteføljeforvaltning av lån. Bestemmelsens nr. 1 setter krav til innholdet i mandatet fra investor, hvor to av fire fastsatte kriterier må være oppfylt: høyeste og laveste rentesats, korteste og lengste løpetid, intervaller for og fordeling av risikokategorier på lånene eller, dersom et avkastningsmål er fastsatt, sannsynligheten for at de valgte lånene innebærer at investor oppnår målet sitt.

Artikkel 6 nr. 2 og 3 stiller krav til folkefinansieringsforetakets interne prosedyrer ved ytelse av individuell porteføljeforvaltning av lån og til hvilke risikovurderinger folkefinansieringsforetaket er forpliktet til å foreta. Videre stiller artikkel 6 nr. 4 krav til informasjonen som foretaket skal gi til investor, både løpende og etter henvendelse fra investor.

Artikkel 6 nr. 5 åpner for at folkefinansieringsforetaket kan etablere og drive ett reservefond knyttet til tjenesten individuell porteføljeforvaltning av lån, og gir regler om hvilken informasjon som i så fall skal gis til investor. Videre gir artikkel 6 nr. 6 regler om hvilke opplysninger et folkefinansieringsforetak som har etablert et reservefond, regelmessig skal gi til markedet om fondets resultater. Forordningen inneholder ikke regler om hvem som kan forvalte reservefondet og den nærmere organiseringen av fondet. Artikkel 6 nr. 7 fastsetter imidlertid at det skal utarbeides en kommisjonsforordning med utfyllende regler om de retningslinjer, prosedyrer og rutiner som foretaket skal ha for reservefondet i medhold av artikkel 6 nr. 5 og 6.

5.2.4 Kapitalkrav

Folkefinansieringsforordningen artikkel 11 fastsetter at et folkefinansieringsforetak på ethvert tidspunkt skal ha en sikkerhetsstillelse som skal være det høyeste av 25 000 euro og 25 prosent av foregående års faste kostnader. Dette kravet kan oppfylles ved enten å stille kapital eller ved å ha en forsikringsdekning, eventuelt en kombinasjon av de to, jf. artikkel 11 nr. 2. Artikkel 11 inneholder videre regler om beregning av disse beløpene, særskilte regler for foretak som har drevet virksomhet mindre enn 12 måneder, og regler om krav til en eventuell forsikring. Kapitalkravet etter denne bestemmelsen gjelder ikke for foretak som er gjenstand for kapitalkrav etter regler som gjennomfører nærmere angitte direktiver og forordninger, se artikkel 11 nr. 3 og 4.

5.3 Utvalgets forslag

Utvalget viser til at forordningens kapittel II gir fullharmoniserte regler, og at det derfor ikke er anledning til å gi andre eller ytterligere regler. Utvalget kan heller ikke se at det er behov for å justere eksisterende nasjonale regler.

Utvalget bemerker at gjennomføring av forordningen innebærer at det legges til rette for forretningsmodeller som hittil ikke har vært tilbudt i det norske markedet, med henvisning til artikkel 6 om aktiv forvaltning av låneporteføljer som ledd i folkefinansiering på individuell basis og etter investors fullmakt.

Det vises til utvalgets vurdering i NOU 2021: 10 punkt 4.3.

5.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om denne delen av forslaget.

5.5 Departementets vurdering

Folkefinansieringsforordningens regler om virksomhetskrav i kapittel II gjennomføres ved inkorporasjon. Det vises til inkorporasjonsbestemmelsen i lovforslaget § 1-1.

Departementet viser til at forordningen i EØS-tilpasset form forutsetter at det i nasjonalt regelverk skal fastsettes en liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner. Ved fastsettelsen av listen skal nasjonale myndigheter ta hensyn til EUs liste over ikke-samarbeidsvillige skattejurisdiksjoner.

Departementet foreslår at det etableres en hjemmel som gir Finansdepartementet kompetanse til å fastsette en slik liste i forskrift. Departementet viser til lovforslaget § 1-1 fjerde ledd.

Folkefinansieringsforetaket skal bl.a. innhente dokumentasjon på at prosjekteier ikke er etablert i en ikke-samarbeidsvillig jurisdiksjon som definert i den berørte EFTA-statens nasjonale lovgivning. Plikten for folkefinansieringsforetaket følger direkte av forordningen, og trenger ikke suppleres av ytterligere lovbestemmelser.