10 Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 30/2024 med tilpasninger
10.1 Innledning
EØS-komiteen vedtok 2. februar 2024 beslutning nr. 30/2024 om å endre EØS-avtalens vedlegg IX ved innlemmelse av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/1503 av 7. oktober 2020 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet. Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.
EØS-komiteens beslutning om å innlemme forordningen følger som trykt vedlegg til proposisjonen i uoffisiell norsk oversettelse, se vedlegg 2. En uoffisiell oversettelse av rettsakten følger også som trykt vedlegg, se vedlegg 1. Det kreves lovendringer for å gjennomføre forordning (EU) 2020/1503 (folkefinansieringsforordningen) og direktiv (EU) 2020/1504. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 30/2024 er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.
Gjennomføring av delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/1988 krever i seg selv ikke lovendring og er heller ikke av «særlig stor viktighet» jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Det bes derfor ikke om samtykke til godkjenning av denne kommisjonsforordningen.
10.2 Overordnet omtale av EØS-komiteens beslutning
EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og fire artikler. Artikkel 2, 3 og 4 inneholder sedvanlige bestemmelser om gyldigheten av norske og islandske språkversjoner og ikrafttredelse av beslutningen. Disse kommenteres kort nedenfor.
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 nr. 1 fastsetter at folkefinansieringsforordningen innlemmes i EØS-avtalens vedlegg IX ved at det legges til et nytt punkt i nr. 29bd som tar inn forordningen i det aktuelle vedlegget. Direktiv 2020/1504 legges til som endringsrettsakt for direktiv 2014/65/EU (MiFID II, verdipapirmarkedsdirektivet) etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 nr. 2. Delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/1988 legges til som nytt nr. 31bla.
Artikkel 2 i EØS-komitébeslutningen fastslår at forordningsteksten på islandsk og norsk skal være offisielle språkversjoner som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
Artikkel 3 fastsetter at EØS-komitébeslutningen skal tre i kraft den fjortende dagen etter siste meddelelse om heving av konstitusjonelle forbehold, jf. artikkel 103 nr. 1. Fordi den angitte datoen er passert, vil beslutningen tre i kraft den første dag i den annen måned etter siste meddelelse om heving av konstitusjonelle forbehold, jf. artikkel 103 nr. 1 annet ledd.
Artikkel 4 fastsetter at EØS-komitébeslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
10.3 Tilpasninger i EØS-komitébeslutningen
10.3.1 Kompetente myndigheter
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav a) fastsetter, uten at det berører bestemmelsene i EØS-avtalens protokoll 1, og dersom ikke annet er fastsatt i EØS-avtalen, at henvisninger til «medlemsstater» og «vedkommende myndigheter» i forordningen også skal omfatte henholdsvis EFTA-statene og deres kompetente myndigheter.
10.3.2 Tilpasning som gir myndighet til EFTAs overvåkningsorgan for EFTA-statene (tvisteløsningsmekanisme)
Etter tilpasning i EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav b) skal henvisninger i forordningen til ESMAs myndighet i henhold til artikkel 19 i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010 (ESMA-forordningen) forstås som henvisninger til EFTAs overvåkingsorgans myndighet når det gjelder EFTA-statene.
Artikkel 19 i ESMA-forordningen gjelder, i EØS-tilpasset form, EFTAs overvåkingsorgans myndighet til å løse tvister mellom tilsynsmyndigheter i ulike EØS-stater. Det vises til nærmere omtale i Prop. 100 S (2015–2016) punkt 3.3.2.12.
10.3.3 Generelle tilpasninger av forordningens henvisninger til unionsrett mv.
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav c) fastslår at ordene «unionsretten» skal forstås som henvisninger til «EØS-avtalen».
Forordningen artikkel 2 nr. 1 bokstav q inneholder en henvisning til definisjonen av verdipapirisering i forordning (EU) nr. 1075/2013 artikkel 1 nr. 2. Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav d) skal henvisningen forstås som henvisning til definisjonen av verdipapirisering i forordning (EU) 2017/2402 artikkel 2 nr. 1. Forordning (EU) nr. 1075/2013 er ikke EØS-relevant. Forordning 2017/2402 (verdipapiriseringsforordningen) ble innlemmet i EØS-avtalen 12. juni 2024 ved EØS-komiteens beslutning nr. 145/2024.
I EØS-komitébeslutningen artikkel 1 bokstav e) er det gjort tilpasning om at «i henhold til relevant unionspolitikk» skal forstås som «som definert i den berørte EFTA-statens nasjonale lovgivning». I fortalen punkt 4 angis det at EFTA-statene, ved fastsettelsen av listen, skal ta størst mulig hensyn til EUs liste over ikke-samarbeidsvillige skattejurisdiksjoner.
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav f) tilpasser forordningens artikkel 48 nr. 1 om overgangsperiode til når EØS-komitébeslutningen trer i kraft. Datoen 10. november 2022 skal for EFTA-statene forstås som ett år etter ikrafttredelsen av EØS- komitébeslutningen.
10.4 Konstitusjonelle forhold
Etter folkefinansieringsforordningen, under henvisning til ESMA-forordningen artikkel 19, har ESMA fått myndighet til å løse tvister mellom tilsynsmyndigheter i ulike EU-stater, og på nærmere gitte vilkår treffe vedtak direkte overfor finansmarkedsdeltakere i EU. Kompetansen er for EØS/EFTA-statene lagt til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) gjennom EØS-komitébeslutning artikkel 1 nr. 1 bokstav b). Denne tilpasningen er i tråd med to-pilarstrukturen som ble etablert for EØS/EFTA-statene i Prop. 100 S (2015–2016) som Stortinget samtykket til 13. juni 2016, for myndighet som EUs finanstilsynsmyndigheter fikk overfor foretak i EU.
Tilpasningen vil gi EFTAs overvåkingsorgan myndighet til i enkelte særlige tilfeller, og på nærmere gitte vilkår, å fatte rettslig bindende vedtak med virkning for private aktører. Myndigheten til å treffe vedtak overfor finansmarkedsdeltakere innebærer en overføring av forvaltningsmyndighet til et overnasjonalt organ i EFTA-pilaren, og i forlengelse av dette en utvidelse av domsmyndighet til EFTA-domstolen fordi domstolen også kan prøve gyldigheten av slike vedtak.
Ettersom Grunnloven bygger på en forutsetning om at statsmaktenes kompetanse skal utøves av nasjonale statsorganer, er overføringen av myndighet til ESA vurdert opp mot Grunnloven. Etter sikker konstitusjonell praksis kan Stortinget etter Grunnloven § 26 annet ledd med alminnelig flertall samtykke til myndighetsoverføring som er «lite inngripende». Læren om lite inngripende myndighetsoverføring er utviklet særlig med sikte på utøving av myndighet som har direkte virkning i Norge.
Departementet bemerker at overføringen av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan etter ESMA-forordningen artikkel 19 er ensidig, og norske myndigheters innflytelse på beslutningene i EFTAs overvåkingsorgan er begrenset. På den annen side er myndighetsoverføringen saklig begrenset til finansmarkedsområdet, spesifikt markedet for folkefinansiering. Videre ivaretar folkefinansieringsforordningen, og dermed myndighetsoverføringen, allment anerkjente formål som hensynet til investorvern og effektivt tilsyn med og risikostyring av folkefinansieringsforetak.
Videre utgjør kompetansen som følger av ESMA-forordningen artikkel 19 nr. 4 en sekundær vedtakskompetanse. EFTAs overvåkingsorgan kan kun benytte kompetansen dersom nasjonale myndigheter ikke er enige og ikke følger opp beslutningen fra EFTAs overvåkingsorgan etter ESMA-forordningen artikkel 19 nr. 3. I fortalen til ESMA-forordningen er det opplyst at forutsetningen for at ESMA (og dermed EFTAs overvåkingsorgan) skal kunne treffe vedtak direkte overfor finansmarkedsdeltakere, er at det er tale om en ekstraordinær situasjon der berørte vedkommende myndighet fortsetter å unnlate å gjennomføre tiltak. Direkte vedtak mot finansmarkedsdeltakere skal etter fortalen være en siste utvei. Det må derfor antas at EFTAs overvåkingsorgan bare unntaksvis vil benytte denne vedtakskompetansen.
Departementet viser videre til at det er tale om en kompetansetype som EFTAs overvåkingsorgan allerede har på finansmarkedsområdet i dag. Tilsvarende kompetanse er overført til EFTAs overvåkingsorgan blant annet etter forordning (EU) 2023/1114 (kryptoeiendelsforordningen). Det er altså ikke snakk om å overføre ny type kompetanse, men det saklige feltet der EFTAs overvåkingsorgan vil kunne treffe vedtak, utvides til å omfatte markedet for folkefinansiering. EFTAs overvåkingsorgan vil utøve sin kompetanse på et bestemt og avgrenset området.
Etter en samlet vurdering tilsier dette at myndighetsoverføringen anses som lite inngripende, og at Stortinget kan gi sitt samtykke i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Departementet foreslår derfor at Stortinget samtykker til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.