12 Merknader til de enkelte paragrafer

Til § 1-1 Gjennomføring av folkefinansieringsforordningen

Første ledd gjennomfører folkefinansieringsforordningen ved inkorporasjon, og innebærer at bestemmelsene i forordningen etter dette vil gjelde som lov.

Annet ledd viser til at det med folkefinansieringsforordningen menes forordningen slik den er gjennomført i første ledd, det vil si forordningen i EØS-tilpasset form. Med EØS-tilpasset form menes forordningsteksten som endret ved EØS-komitebeslutningen som innlemmer forordningen i EØS-avtalen, og som lest i lys av de generelle prinsippene i EØS-avtalen, herunder protokoll 1.

I tredje ledd er det gitt forskjellige forskriftshjemler til departementet. Departementet får hjemmel til å fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen. Departementet får også hjemmel til å gjennomføre endringer i forordningen ved forskrift, selv om forordningen er gjennomført ved lov. Dette gir mulighet til å gjennomføre endringer som er av en karakter som normalt ville vært gjennomført i forskrift, i forskrifts form, i stedet for lovendring. Bruk av derogasjonshjemmelen må bero på en konkret skjønnsmessig vurdering.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til i forskrift å fastsette en liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner som nevnt i folkefinansieringsforordningen artikkel 5 nr. 2 bokstav b.

Det vises til omtale i punkt 4.5.1 og 5.5.

Til § 1-2 Virkeområde

Bestemmelsen angir lovens stedlige virkeområde som Norge. Det gis hjemmel til å utvide virkeområdet til Norges økonomiske sone, Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Bestemmelsen er utformet etter mønster fra den tilsvarende bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 1-2.

Det vises til omtale i punkt 4.5.1.

Til § 1-3 Krav til språk

Bestemmelsen gir departementet kompetanse til å fastsette nærmere krav til språk i forskrift. Det vises til at forordningen i enkeltbestemmelser har regler om språk, herunder artikkel 23 nr. 2 og nr. 3 om nøkkelinformasjonsdokument for investeringer, artikkel 27 nr. 3 om markedsføring og artikkel 38 om klager.

Det vises til omtale i punkt 7.5.1.

Til § 1-4 Ansvar for nøkkelinformasjonsdokument for investeringer

Bestemmelsen regulerer ansvaret for nøkkelinformasjonsdokument for investeringer («KIIS»).

Folkefinansieringsforordningen skiller mellom dokument som skal utarbeides for det enkelte folkefinansieringstilbud av prosjekteier, og dokument som skal utarbeides av folkefinansieringsforetaket på «plattformnivå» ved individuell porteføljeforvaltning av lån. Det vises til artiklene 23 og 24 i forordningen, og omtale i punkt 7.2.2. Både artikkel 23 nr. 9 og artikkel 24 nr. 4 har regler om ansvar for innholdet i dokumentet.

Første og annet ledd gjennomfører forordningen artikkel 23 nr. 9 første punktum, som fastsetter at medlemsstatene skal sikre at ansvaret for informasjonen som gis i et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer i et folkefinansieringstilbud, minst påhviler prosjekteier eller dennes administrative, styrende eller tilsynsorganer.

Første ledd gir regler om ansvar for informasjonen i nøkkelinformasjonsdokumentet der prosjekteier tilbyr investering i aksjer og andre egenkapitalinstrumenter. Her er ansvaret plassert hos selskapets styre. Dette henger sammen med de aksjerettslige begrensningene på å fremsette erstatningskrav mot selskapet i forbindelse med utstedelse av nye aksjer.

Annet ledd fastsetter at prosjekteier ellers skal være ansvarlig for innholdet i informasjonsdokumentet.

Tredje ledd gjennomfører artikkel 24 nr. 4 første punktum. Etter artikkel 24. nr. 4 skal medlemsstatene sikre at ansvaret for informasjonen som gis i nøkkelinformasjonsdokumentet som skal gis på plattformnivå ved individuell porteføljeforvaltning av lån, minst påhviler folkefinansieringsforetaket.

Fjerde ledd fastsetter at departementet kan gi utfyllende forskrifter om ansvar for nøkkelinformasjonsdokument.

Se omtale av bestemmelsen i punkt 7.5.2.

Til § 1-5 Krav til uavhengighet

Bestemmelsen fastsetter forbud mot at folkefinansieringsforetak kan opptre som representant for investor som yter lån eller prosjekteier som mottar lån via en folkefinansieringsplattform.

Se omtale av bestemmelsen i punkt 6.5.4.

Kapittel 2. Tilsyn

Til § 2-1 Tilsyn med folkefinansiering

Bestemmelsen fastsetter at Finanstilsynet fører tilsyn med folkefinansieringsforetak. Bestemmelsen gjennomfører folkefinansieringsforordningen artikkel 29. Se omtale av bestemmelsen i punkt 8.5.1.

Til § 2-2 Kontrollvirksomhet og opplysningsplikt

Bestemmelsens første og annet ledd gjennomfører folkefinansieringsforordningen artikkel 30 nr. 1 bokstav a og (delvis) b, mens bestemmelsens annet og tredje ledd gir nasjonale regler.

Første ledd fastsetter regler om opplysningsplikt for folkefinansieringsforetaket og for andre som har påtatt seg å utføre oppgaver i forbindelse med yting av folkefinansieringstjenester. Bestemmelsen presiserer at opplysningsplikten bare gjelder oppgaver som utføres i forbindelse med folkefinansieringstjenestene og som gjelder folkefinansieringsforetakets virksomhet.

Annet ledd fastslår at opplysningsplikten for et foretak etter første ledd gjelder tilsvarende for foretakets ansatte, styremedlemmer og andre tillitsvalgte, og for andre som regelmessig utfører ledelsesfunksjoner for foretaket.

Tredje ledd gir Finanstilsynet hjemmel til å pålegge enhver opplysningsplikt dersom Finanstilsynet har mistanke om at folkefinansieringsloven, eller bestemmelser gitt i medhold av loven, er overtrådt. Bestemmelsen svarer til verdipapirhandelloven § 19-3. Reglene i verdipapirhandelloven § 19-3 tredje ledd er gitt tilsvarende anvendelse.

Fjerde ledd pålegger folkefinansieringsforetak å gi enkelte opplysninger til Finanstilsynet av eget tiltak, herunder opplysninger om at det foreligger risiko for at foretaket ikke vil kunne oppfylle de fastsatte kravene til kapital, eller om at det har oppstått andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av foretaket.

Femte ledd fastsetter at politi og påtalemyndighet etter anmodning fra Finanstilsynet og uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, skal gi Finanstilsynet de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle Norges forpliktelser om utveksling av informasjon og tilsynssamarbeid etter EØS-avtalen. Bestemmelsen gjennomfører folkefinansieringsforordningen artikkel 31 nr. 1 annet ledd. Bestemmelsen svarer til verdipapirhandelloven § 19-3 femte ledd.

Sjette ledd fastsetter en forskriftshjemmel for departementet.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.5.2.

Til § 2-3 Bevissikring

Bestemmelsen om bevissikring gjennomfører folkefinansieringsforordningen artikkel 30 nr. 1 bokstav c som i grove trekk svarer til reglene om bevissikring i prospektforordningen og markedsmisbruksforordningen. Disse er gjennomført i verdipapirhandelloven § 19-5. Verdipapirhandelloven § 19-5 gis tilsvarende anvendelse. Det vises til omtale i punkt 8.5.2.

Til § 2-4 Pålegg

Bestemmelsen er utformet etter mønster av verdipapirhandelloven § 19-7 som gir regler om pålegg på verdipapirområdet. Bestemmelsen gjennomfører, sammen med reglene i §§ 2-5 til 2-7, plikter etter folkefinansieringsforordningen artikkel 30 nr. 2 første ledd.

Bestemmelsens første ledd fastsetter at Finanstilsynet kan pålegge den som handler i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av folkefinansieringsloven, å bringe overtredelsen til opphør, herunder å stanse virksomhet eller korrigere falske eller villedende opplysninger. Bestemmelsen gjennomfører folkefinansieringsforordningen artikkel 30 nr. 2 første ledd bokstav c og e og artikkel 39 nr. 2 bokstav b. Første ledd presiserer at Finanstilsynet også kan gi pålegg om retting dersom Finanstilsynet underrettes av tilsynsmyndigheten i en annen EØS-stat om at et norsk folkefinansieringsforetak har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende stat. Bestemmelsen imøtekommer Finanstilsynets behov for å ivareta at folkefinansieringsforetak som har tillatelse fra Finanstilsynet, overholder reglene i andre EØS-stater hvor de yter tjenester. En tilsvarende bestemmelse er gitt i verdipapirhandelloven § 19-7 tredje ledd.

Etter annet ledd kan Finanstilsynet gi pålegg om retting dersom folkefinansieringsforetak opptrer i strid med interne retningslinjer og instrukser som nevnt i folkefinansieringsforordningen kapittel II, eller opptrer i strid med egne regler og forretningsvilkår, og dersom foretakenes ledelse eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel mv. Bestemmelsen svarer til verdipapirhandelloven § 19-7 annet ledd.

Tredje ledd fastsetter at Finanstilsynet i nærmere angitte tilfeller ved pålegg kan forby folkefinansieringsforetak å drive virksomhet, når virksomheten kan påføre foretaket eller dets kunder uforsvarlig stor risiko. Der folkefinansieringsforetak driver virksomhet som ikke er regulert av forordningen og som kan utsette investorene for fare, vil Finanstilsynet kunne pålegge foretaket å avslutte virksomheten eller innrette denne på en betryggende måte. Det inkluderer å innrette virksomheten i tråd med lovverket og interne retningslinjer og instrukser.

Fjerde ledd fastsetter at Finanstilsynet kan gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjer ikke kan utøves, eller at aksjene skal avhendes etter fremgangsmåten i verdipapirhandelloven § 13-4, dersom en eier med kvalifisert eierandel ikke oppfyller kravene i folkefinansieringsforordningen artikkel 12 nr. 3 bokstav a. Bestemmelsen svarer til verdipapirhandelloven § 19-7 femte ledd.

Femte ledd fastsetter at Finanstilsynet kan gi pålegg om å oppfylle opplysningsplikt. Bestemmelsen svarer til verdipapirhandelloven § 19-7 sjette ledd.

Sjette ledd fastsetter at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om pålegg.

Det vises til omtale i punkt 8.5.2.

Til § 2-5 Midlertidige forbud

Første ledd gjennomfører folkefinansieringsforordningen artikkel 30 nr. 2 første ledd bokstav a, b og d. Etter bestemmelsen kan Finanstilsynet nedlegge forbud mot et tilbud om folkefinansiering, mot markedsføring av et tilbud om folkefinansiering og mot å yte folkefinansieringstjenester for en periode på inntil ti sammenhengende arbeidsdager, dersom det er grunn til å tro at folkefinansieringsloven eller bestemmelser gitt i medhold av loven er overtrådt.

Annet ledd gjennomfører folkefinansieringsforordningen artikkel 30 nr. 2 første ledd bokstav h. Etter bestemmelsen kan Finanstilsynet nedlegge midlertidig forbud mot yting av folkefinansieringstjenester. Som de øvrige bestemmelsene om midlertidig forbud er bestemmelsen generelt formulert, slik at forbudet vil rette seg mot selve ytingen av folkefinansieringstjenesten, uavhengig av om deler av tjenesten utføres av noen som har påtatt seg oppgaver for folkefinansieringsforetaket. Bestemmelsen stiller krav om at folkefinansieringsforetaket befinner seg i en slik situasjon at investorenes interesser kan bli skadelidende. Det fastsettes ingen maksimumstid for det midlertidige forbudet etter annet ledd, men det legges til grunn at suspensjonen kan vare til den aktuelle situasjonen er opphørt. Forvaltningslovens alminnelige regler og prinsipper kommer i tillegg til anvendelse, herunder kravet om forholdsmessighet.

Tredje ledd fastsetter at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om midlertidige forbud.

Det vises til omtale i punkt 8.5.2.

Til § 2-6 Offentliggjøring av opplysninger

Bestemmelsen gjennomfører folkefinansieringsforordningen artikkel 30 nr. 2 første ledd bokstav g. Første ledd fastsetter at Finanstilsynet kan offentliggjøre eller pålegge folkefinansieringsforetaket eller andre som har påtatt seg oppgaver på folkefinansieringsforetakets vegne, å offentliggjøre alle vesentlige opplysninger som kan påvirke vurderingen av et tilbud om folkefinansiering. Bestemmelsen svarer til verdipapirhandelloven § 7-13 femte ledd som gjennomfører tilsvarende regel i prospektforordningen

Annet ledd fastsetter at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om offentliggjøring av opplysninger.

Det vises til omtale i punkt 8.5.2.

Til § 2-7 Overdragelse av kontrakter

Første ledd fastsetter at dersom et folkefinansieringsforetak får tilbakekalt sin tillatelse til å yte folkefinansieringstjenester, kan Finanstilsynet pålegge foretaket å overdra eksisterende kontrakter til et annet folkefinansieringsforetak med konsesjon fra Finanstilsynet.

Det forutsettes at både kundene og nytt foretak samtykker til overføringen. Bestemmelsen gjennomfører folkefinansieringsforordningen artikkel 30 nr. 2 første ledd bokstav i.

Annet ledd fastsetter at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om overføring av kontrakter.

Se omtale i punkt 8.5.2.

Til § 2-8 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

Bestemmelsen gjennomfører folkefinansieringsforordningen artikkel 39 nr. 2 bokstav c.

Første ledd fastsetter at Finanstilsynet kan treffe vedtak om forbud mot å ha ledelsesfunksjon, dersom vedkommende det er tale om, er uskikket til å ha ledelsesfunksjon i et foretak med konsesjon til å drive virksomhet etter folkefinansieringsloven på grunn av overtredelse eller medvirkning til overtredelse av loven. Bestemmelsen svarer til verdipapirhandelloven § 19-8.

Annet ledd fastsetter at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om forbud mot å ha ledelsesfunksjon.

Det vises til omtale av bestemmelsen i punkt 9.5.2.

Til § 2-9 Tvangsmulkt

Folkefinansieringsforordningen har ingen bestemmelser om tvangsmulkt, men både finanstilsynsloven og verdipapirhandelloven har slike bestemmelser.

Første ledd angir at Finanstilsynet kan ilegge tvangsmulkt. Bestemmelsen er utformet etter mønster av regelen i verdipapirhandelloven § 19-10 om tvangsmulkt. Det vises til omtale av verdipapirhandellovens bestemmelse om tvangsmulkt i Prop. 96 LS (2018–2019) punkt 7.7.5.4.

Annet ledd fastsetter at departementet kan gi nærmere regler om tvangsmulkt i forskrift.

Det vises til omtale av bestemmelsen i punkt 9.5.2.

Til § 2-10. Administrativ inndragning

Folkefinansieringsforordningen har ikke regler om administrativ inndragning.

Første ledd gir Finanstilsynet adgang til å inndra vinning som er oppnådd ved overtredelse av nærmere angitte bestemmelser. Bestemmelsen angir hvilke overtredelser av loven som kan lede til administrativ inndragning.

Annet ledd fastslår at verdipapirhandellovens § 19-11 annet til tiende ledd, som gir nærmere regler om administrativ inndragning, gjelder tilsvarende for inndragning etter folkefinansieringslovens bestemmelser.

Tredje ledd fastsetter at departementet kan gi nærmere regler om administrativ inndragning i forskrift.

Det vises til omtale i punkt 9.5.2.

Kapittel 3. Administrative sanksjoner og straff

Til § 3-1. Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen gjennomfører, sammen med §§ 3-2 og 3-3, reglene om overtredelsesgebyr i folkefinansieringsforordningen artikkel 39.

Første ledd gir regler om hvilke overtredelser som kan medføre gebyr etter bestemmelsen. Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av bestemmelsene angitt i folkefinansieringsforordningen artikkel 39, og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene. I tillegg kan overtredelsesgebyr ilegges ved manglende oppfyllelse av pålegg fra tilsynsmyndigheten.

Annet til fjerde ledd gir regler om maksimumsbeløp for overtredelsesgebyr for henholdsvis fysiske og juridiske personer. Beløpene svarer til de beløp som er fastsatt i folkefinansieringsforordningen artikkel 39 nr. 2 bokstav d til f, rundet opp til nærmeste million.

Femte ledd gir regler om medvirkning.

Sjette ledd gir en forskriftsbestemmelse for departementet.

Det vises til omtale i punkt 9.5.3.

Til § 3-2. Vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr

Første ledd fastsetter at fysiske personer bare kan ilegges overtredelsesgebyr etter § 3-1 for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.

Annet ledd fastsetter at forvaltningsloven § 46 første ledd gjelder for foretak.

Tredje ledd fastsetter at departementet i forskrift kan gi regler om kvalifisert skyldkrav.

Det vises til omtale i punkt 9.5.3.

Til § 3-3. Foreldelse mv.

Bestemmelsen fastsetter i første ledd at adgangen for Finanstilsynet til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr. Det gis hjemmel til å fastsette forskrifter om renter ved forsinket betaling og nærmere regler om foreldelse.

Annet ledd fastsetter at departementet i forskrift kan gi regler om renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr og nærmere regler om foreldelse.

Det vises til omtale i punkt 9.5.3.

Til § 3-4. Straff

Bestemmelsen gir straffebestemmelser for enkelte overtredelser av forordningen, slik den er gjennomført i loven, og overtredelse av forskrifter til utfylling av bestemmelsene, samt for manglende oppfylling av pålegg.

Første ledd gir regler om straff for å yte folkefinansieringstjenester uten nødvendig tillatelse, overtredelse av reglene om god forretningsskikk og reglene om styring av ordre mot godtgjørelse. Strafferammen for overtredelser av bestemmelsene er bøter eller fengsel i tre år.

Annet ledd gir strafferegler for overtredelse av regler om dokumentasjonsplikt, behandling og oppbevaring av kundemidler og manglende oppfyllelse av Finanstilsynets pålegg. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 1 år.

Tredje ledd fastsetter at overtredelser av forskrifter som utfyller de straffesanksjonerte handlingsnormene, også kan sanksjoneres med straff.

Det vises til omtale i punkt 9.5.3.

Kapittel 4. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

Til § 4-1. Ikrafttredelse

Bestemmelsen slår fast at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ulik tid.

Til § 4-2. Overgangsregler

Departementet kan etter bestemmelsen gi overgangsregler i forskrift.

Det fremgår av folkefinansieringsforordningen artikkel 48 nr. 1, tilpasset etter EØS-komitébeslutning nr. 30/2024, at folkefinansieringsforetak kan fortsette å yte folkefinansieringstjenester som omfattes av folkefinansieringsforordningens virkeområde, frem til ett år etter ikrafttredelsesdatoen for denne loven eller til de har fått tillatelse etter folkefinansieringsforordningen artikkel 12, etter hva som kommer først.

Endringer i verdipapirhandelloven

Til verdipapirhandelloven § 7-1. Prospektforordningen

Folkefinansieringsforordningen inneholder i artikkel 46 en endring i prospektforordningen (forordning (EU) 2017/1129). Lovendringen innebærer at den norske gjennomføringen av prospektforordningen oppdateres ved at det henvises til denne endringen av prospektforordningen i inkorporasjonsbestemmelsen. Det vises til omtale i punkt 4.5.4.

Til verdipapirhandelloven § 9-3. Unntak fra krav om tillatelse

Endringen innebærer at folkefinansieringsforetak som yter tjenester som omfattes av folkefinansieringsloven, unntas fra krav om tillatelse etter verdipapirhandelloven og fra bestemmelsene i verdipapirhandelloven som gjennomfører MiFID II. Unntaket gjelder for virksomheten som omfattes av folkefinansieringsforordningens anvendelsesområde. I den grad folkefinansieringsforetaket også yter andre tjenester enn dem som er omfattet av forordningen, gjelder konsesjons- og virksomhetsreglene for denne virksomheten fullt ut. Endringen gjennomfører endringsdirektiv til MiFID II, direktiv (EU) 2020/1504 av 7. oktober 2020. Det vises til omtale i punkt 4.5.4.

Endringer i finansforetaksloven

Til finansforetaksloven § 2-1. Finansieringsvirksomhet

Endringen utvider henvisningene til annet regelverk i første ledd til å omfatte foretak som har tillatelse som folkefinansieringsforetak etter folkefinansieringsloven.

Ny bokstav g i tredje ledd unntar å yte kreditt til næringsvirksomhet via en folkefinansieringsplattform drevet av et folkefinansieringsforetak fra definisjonen av finansieringsvirksomhet, med mindre den som yter kreditten er et finansforetak. Unntaket gjennomfører folkefinansieringsforordningen artikkel 1 nr. 3. «Folkefinansieringsforetak» skal her forstås som foretak med tillatelse etter folkefinansieringsloven.

Det vises til omtale i punkt 4.5.2.

Endringer i hvitvaskingsloven

Til hvitvaskingsloven § 4. Anvendelsesområde

Endringen i første ledd innebærer at loven skal gjelde for folkefinansieringsforetak som har konsesjon etter folkefinansieringsloven.

Det vises til omtale i punkt 6.5.3.

Endringer i finansavtaleloven

Til finansavtaleloven § 3-1. Tjenesteyterens alminnelige plikter

Endringen i sjette ledd innebærer at annet til femte ledd ikke gjelder for tjenester som er omfattet av folkefinansieringsloven.

Det vises til omtale i punkt 4.5.2.

Til finansavtaleloven § 3-22. Opplysningsplikt før avtaleinngåelse

Endringen innebærer at folkefinansieringsloven inntas i annet ledd bokstav a.

Det vises til omtale i punkt 4.5.2.

Til finansavtaleloven § 3-56. Forholdet til verdipapirhandelloven mv. Definisjoner

Endringen i første ledd innebærer at reglene i §§ 3-57 og 3-58 ikke gjelder for tjenester som omfattes av folkefinansieringsloven.

Det vises til omtale i punkt 4.5.2.

Endringer i låneformidlingsloven

Til låneformidlingsloven § 1-1. Virkeområde

Endringen i annet ledd innebærer at loven ikke skal gjelde for folkefinansieringsforetak som har konsesjon etter folkefinansieringsloven.

Det vises til omtale i punkt 4.5.3.

Endringer i finanstilsynsloven

Til finanstilsynsloven § 1-2

Endringen innebærer at folkefinanseringsforetak føyes til listen over foretak som er under Finanstilsynets tilsyn i finanstilsynsloven § 1-2.

Det vises til omtale i punkt 8.5.1.