1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/1503 av 7. oktober 2020 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet og om endring av forordning (EU) 2017/1129 og direktiv (EU) 2019/1937

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

etter samråd med Den europeiske sentralbank,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Folkefinansiering (crowdfunding) blir i stadig større grad en etablert form for alternativ finansiering for nyetablerte foretak og små og mellomstore bedrifter (SMB-er), som vanligvis er avhengige av små investeringer. Folkefinansiering utgjør en stadig viktigere type formidling, der en tilbyder av folkefinansieringstjenester, uten selv å påta seg noen risiko, driver en digital plattform som er åpen for offentligheten, for å matche, eller for å legge forholdene til rette for å matche, potensielle investorer eller långivere med foretak som søker finansiering. Slik finansiering kan skje i form av lån eller ervervelse av omsettelige verdipapirer eller andre instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål. Det er derfor hensiktsmessig at både lånebasert og investeringsbasert folkefinansiering omfattes av denne forordningens virkeområde, ettersom disse typene folkefinansiering kan struktureres som sammenlignbare finansieringsalternativer.

• 2) Yting av folkefinansieringstjenester omfatter vanligvis tre typer aktører: Prosjekteieren som foreslår at prosjektet skal finansieres, investorer som finansierer det foreslåtte prosjektet, og en formidlende organisasjon i form av en tilbyder av folkefinansieringstjenester som fører prosjekteiere og investorer sammen gjennom en nettbasert plattform.

• 3) Folkefinansiering kan bidra til å gi SMB-er tilgang til finansiering og til å gjennomføre kapitalmarkedsunionen. Mangelen på tilgang til finansiering for SMB-er er et problem selv i de medlemsstatene der tilgangen til bankfinansiering har holdt seg stabil under hele finanskrisen. Folkefinansiering har oppstått som og blitt en etablert praksis for å finansiere fysiske og juridiske personers forretningsvirksomhet. Slik finansiering skjer gjennom nettplattformer: forretningsvirksomheten finansieres vanligvis av et stort antall personer eller organisasjoner, og foretakene, herunder nyetablerte foretak, innhenter relativt små pengebeløp.

• 4) I tillegg til å være en alternativ kilde til finansiering, herunder risikokapital, kan folkefinansiering gi foretak andre fordeler. Den kan underbygge en forretningsidé, gi entreprenører tilgang til et stort antall personer som kan bidra med innsikt og opplysninger, og den kan være et markedsføringsverktøy.

• 5) Flere medlemsstater har allerede innført nasjonale, skreddersydde ordninger for folkefinansiering. Disse ordningene er tilpasset de lokale markedenes og investorenes særtrekk og behov. Som følge av dette er det forskjeller i de eksisterende nasjonale reglene i Unionen når det gjelder vilkårene for drift av folkefinansieringsplattformer, omfanget av tillatte virksomheter og kravene til tillatelse.

• 6) Forskjellene mellom eksisterende nasjonale regler er av en slik art at de hindrer yting av folkefinansieringstjenester over landegrensene, og de har dermed en direkte innvirkning på det indre markeds virkemåte for slike tjenester. Særlig det faktum at den rettslige rammen er fragmentert etter nasjonale grenser, gir betydelige juridiske kostnader for ikke-profesjonelle investorer, som ofte har vanskelig for å finne ut hvilke regler som gjelder for folkefinansieringstjenester over landegrensene. Slike investorer frarådes derfor ofte fra å investere over landegrensene gjennom folkefinansieringsplattformer. Av samme årsaker frarådes tilbydere av folkefinansieringstjenester som driver slike plattformer, å tilby sine tjenester i andre medlemsstater enn i den der de er etablert. Som følge av dette har folkefinansieringstjenester inntil nå hovedsakelig vært av nasjonal karakter, hvilket har hindret utviklingen av et folkefinansieringsmarked på unionsplan, og dermed er foretak fratatt tilgangen til folkefinansieringstjenester, særlig i tilfeller der disse foretakene driver virksomhet på mindre nasjonale markeder.

• 7) For å fremme folkefinansieringstjenester over landegrensene og lette adgangen til å yte og motta slike tjenester på det indre marked er det nødvendig å håndtere eksisterende hindringer for et velfungerende indre marked for folkefinansieringstjenester og sikre en høy grad av investorbeskyttelse gjennom å fastsette rammeregler på unionsplan.

• 8) Gjennom tiltak for å håndtere hindringene for et velfungerende indre marked for folkefinansieringstjenester har denne forordningen som mål å fremme finansiering over landegrensene for næringsvirksomhet. Folkefinansieringstjenester i forbindelse med utlån til forbrukere som definert i artikkel 3 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/48/EF3, bør derfor ikke omfattes av denne forordningens virkeområde.

• 9) For å unngå regelverksarbitrasje og sikre et effektivt tilsyn med tilbydere av folkefinansieringstjenester bør de forbys å ta imot innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra offentligheten, med mindre de også har tillatelse til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon i samsvar med artikkel 8 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU4. Medlemsstatene bør imidlertid sikre at nasjonal rett ikke krever tillatelse som kredittinstitusjon eller en annen individuell tillatelse, et annet individuelt unntak eller en annen individuell dispensasjon for prosjekteiere eller investorer dersom de mottar midler eller yter lån med henblikk på å tilby folkefinansieringsprosjekter eller investere i dem.

• 10) Formålet med å yte folkefinansieringstjenester er å lette finansieringen av et prosjekt ved å innhente kapital fra et stort antall personer som hver for seg bidrar med relativt små investeringsbeløp gjennom et offentlig tilgjengelig, internettbasert informasjonssystem. Folkefinansieringstjenester er således tilgjengelige for en ubegrenset gruppe av investorer som mottar investeringsforslag samtidig, og de innebærer at midler hovedsakelig innhentes fra fysiske personer, herunder fra privatpersoner uten en stor nettoformue. Denne forordningen bør få anvendelse på folkefinansieringstjenester som innebærer felles håndtering av mottak og formidling av kundeordrer og plassering av omsettelige verdipapirer eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, uten bindende tilsagn, på en offentlig plattform som investorene har ubegrenset adgang til. Felles håndtering av disse tjenestene er det viktigste trekket ved folkefinansieringstjenester sammenlignet med visse investeringstjenester som ytes i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU5, selv om disse tjenestene hver for seg tilsvarer dem som er omfattet av nevnte direktiv.

• 11) Når det gjelder lånebasert folkefinansiering, bør denne forordningen få anvendelse på folkefinansieringstjenester som omfatter formidling av långivning, herunder tjenester som for eksempel presentasjon av folkefinansieringstilbud til kunder samt prissetting eller vurdering av kredittrisikoen knyttet til folkefinansieringsprosjekter eller prosjekteiere. Definisjonen av folkefinansieringstjenester bør ta hensyn til ulike forretningsmodeller som gjør det mulig å inngå en låneavtale mellom en eller flere investorer og en eller flere prosjekteiere gjennom en folkefinansieringsplattform. Lån som er omfattet av denne forordningens virkeområde, bør være lån som medfører en ubetinget forpliktelse til å tilbakebetale et avtalt pengebeløp til investoren, der lånebaserte folkefinansieringsplattformer bare gjør det lettere for investorer og prosjekteiere å inngå låneavtaler, uten at tilbyderen av folkefinansieringstjenester på noe som helst tidspunkt fungerer som kreditor for prosjekteieren. Formidling av långivning som omfattes av denne forordningens virkeområde, må skilles fra virksomheten i en kredittinstitusjon, som består i långivning for egen regning og mottak av innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra offentligheten.

• 12) For at tilbydere av folkefinansieringstjenester skal kunne tilby sine tjenester, driver de offentlig tilgjengelige, internettbaserte informasjonssystemer, herunder systemer som krever brukerregistrering.

• 13) For investeringsbasert folkefinansiering er omsettelighet et viktig beskyttelsestiltak for at investorer skal kunne trekke seg ut av sin investering, ettersom dette gir dem mulighet til å avhende sine interesser på kapitalmarkedene. Denne forordningen omfatter og tillater derfor folkefinansieringstjenester i forbindelse med omsettelige verdipapirer. Aksjer i visse private aksjeselskaper som er registrert i henhold til medlemsstatenes nasjonale rett, kan også omsettes fritt på kapitalmarkedene og bør derfor ikke utelukkes fra å være omfattet av denne forordningens virkeområde.

• 14) Visse instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, er i enkelte medlemsstater underlagt nasjonal rett som regulerer deres omsettelighet, for eksempel kravet om at omsetningen skal bekreftes av en notarius publicus. Denne forordningen bør få anvendelse uten at det berører nasjonal rett som regulerer omsetningen av slike instrumenter.

• 15) Selv om kryptoemisjoner («initial coin offerings», ICO) har potensial til å finansiere SMB-er, innovative nyetablerte foretak og vekstforetak og kan påskynde teknologioverføringen, skiller deres egenskaper seg vesentlig fra de folkefinansieringstjenestene som er regulert i henhold til denne forordningen.

• 16) Med tanke på risikoene forbundet med folkefinansieringsinvesteringer bør det med henblikk på effektiv investorbeskyttelse og etablering av en ordning for markedsdisiplin fastsettes en terskelverdi i form av et samlet beløp for folkefinansieringstilbud fra en bestemt prosjekteier. I samsvar med dette bør terskelverdien fastsettes til 5 000 000 euro, som er den terskelverdien som de fleste medlemsstatene bruker for å unnta offentlige tilbud om verdipapirer fra plikten til å offentliggjøre et prospekt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/11296.

• 17) De overlappende rammereglene fastsatt i henhold til denne forordningen og forordning (EU) 2017/1129 kan på grunn av en terskelverdi på 5 000 000 euro øke risikoen for regelverksarbitrasje og ha en forstyrrende virkning på tilgangen til finansiering og utviklingen av kapitalmarkeder i visse medlemsstater. Dessuten er det hittil bare et begrenset antall medlemsstater som har innført en særskilt rettslig ramme for folkefinansieringsplattformer og -tjenester. Samtidig som det tas hensyn til at visse medlemsstater i forbindelse med gjennomføringen av forordning (EU) 2017/1129 har fastsatt terskelverdien for å unnta offentlige tilbud om verdipapirer fra plikten til å offentliggjøre et prospekt til under 5 000 000 euro, og idet det tas hensyn til de særlige tiltakene som disse medlemsstatene eventuelt må treffe for å tilpasse sin nasjonale rett og sikre anvendelse av den felles terskelverdien i henhold til denne forordningen, bør denne forordningen fastsette et midlertidig unntak som ikke kan forlenges, slik at disse medlemsstatene får mulighet til å treffe disse betydelige tiltakene. Dette midlertidige unntaket bør få anvendelse i så kort tid som mulig for at det indre markeds virkemåte skal bli minst mulig forstyrret.

• 18) For å opprettholde en høy grad av investorbeskyttelse, redusere risikoene forbundet med folkefinansiering og sikre rettferdig behandling av alle kunder bør tilbydere av folkefinansieringstjenester ha innført retningslinjer for å sikre at prosjekter på deres plattformer velges på en profesjonell, rettferdig og gjennomsiktig måte, og at folkefinansieringstjenester ytes på samme måte.

• 19) For å forbedre tjenesten til sine kunder bør tilbydere av folkefinansieringstjenester kunne foreslå folkefinansieringsprosjekter for de enkelte investorene på grunnlag av en eller flere bestemte parametrer eller risikoindikatorer, for eksempel forretningsvirksomhetens type eller sektor eller en kredittvurdering, som investoren på forhånd har meddelt tilbyderen av folkefinansieringstjenester. Tillatelsen som gis i henhold til denne forordningen, bør imidlertid ikke gi tilbydere av folkefinansieringstjenester rett til å yte individuelle eller kollektive kapitalforvaltningstjenester. For å sikre at potensielle investorer tilbys investeringsmuligheter på et nøytralt grunnlag, bør tilbydere av folkefinansieringstjenester ikke betale eller motta noen form for vederlag, rabatt eller ikke-monetær ytelse for å styre investorers ordrer til et bestemt tilbud på sin plattform eller på en tredjeparts plattform.

• 20) Forretningsmodeller som benytter automatiserte prosesser der tilbyderen av folkefinansieringstjenester automatisk tildeler folkefinansieringsprosjekter midler i samsvar med parametrer og risikoindikatorer som investoren har fastsatt på forhånd, såkalt automatisk investering, bør anses som individuell porteføljeforvaltning av lån.

• 21) Forekomsten av filtreringsverktøyer på en folkefinansieringsplattform i henhold til denne forordningen bør ikke anses som investeringsrådgivning i henhold til direktiv 2014/65/EU, forutsatt at disse verktøyene gir opplysninger til kundene på en nøytral måte som ikke utgjør en anbefaling. Slike verktøyer bør omfatte verktøyer som viser resultater basert på kriterier som utelukkende gjelder objektive produktegenskaper. Objektive produktegenskaper i forbindelse med en folkefinansieringsplattform kan være forhåndsdefinerte prosjektkriterier som for eksempel økonomisk sektor, anvendt instrument og rentesats eller, dersom det er gitt tilstrekkelige opplysninger om beregningsmetoden, risikokategori. På samme måte bør finansielle nøkkeltall som ikke er beregnet ut fra skjønn, også anses som objektive kriterier.

• 22) Denne forordningen har som mål å fremme direkte investeringer og unngå å skape muligheter for regelverksarbitrasje for finansformidlere som er regulert i henhold til andre EU-rettsakter, særlig EU-rettsakter som gjelder for fondsforvaltere. Bruken av juridiske strukturer, herunder spesialforetak, som et mellomledd mellom folkefinansieringsprosjektet og investorer bør derfor være strengt regulert og tillatt bare dersom det er berettiget, gjennom å gi en investor mulighet til å erverve en interesse i for eksempel en illikvid eller udelelig eiendel gjennom et spesialforetaks utstedelse av omsettelige verdipapirer.

• 23) Et effektivt styringssystem er av avgjørende betydning for å sikre korrekt risikostyring og for å forebygge eventuelle interessekonflikter. Tilbydere av folkefinansieringstjenester bør derfor ha innført styringsordninger som sikrer en effektiv og fornuftig ledelse. De fysiske personene som har ansvaret for ledelsen, bør ha god vandel og tilstrekkelig kunnskap, tilstrekkelige ferdigheter og tilstrekkelig erfaring. Tilbydere av folkefinansieringstjenester bør også fastsette framgangsmåter for mottak og behandling av klager fra kunder.

• 24) Kundene er eksponert for potensielle risikoer knyttet til tilbydere av folkefinansieringstjenester, særlig operasjonell risiko. For å beskytte kunder mot slike risikoer bør tilbydere av folkefinansieringstjenester være underlagt tilsynskrav.

• 25) Tilbydere av folkefinansieringstjenester bør være forpliktet til å utarbeide planer for forretningskontinuitet for å håndtere risikoene dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester blir kriserammet. Slike forretningskontinuitetsplaner bør inneholde bestemmelser om håndtering av kritiske funksjoner, som, avhengig av forretningsmodellen til tilbyderen av folkefinansieringstjenester, kan omfatte bestemmelser om fortsatt forvaltning av utestående lån, kundeunderretning og overdragelse av ordninger for oppbevaring av eiendeler.

• 26) Tilbydere av folkefinansieringstjenester bør på sin folkefinansieringsplattform fungere som nøytrale mellomledd mellom kunder. For å forebygge interessekonflikter bør det fastsettes visse krav til tilbydere av folkefinansieringstjenester, deres aksjeeiere, ledere og ansatte samt enhver fysisk eller juridisk person med nær tilknytning til dem gjennom kontroll. Særlig bør tilbydere av folkefinansieringstjenester hindres i å delta i folkefinansieringstilbudene på sine egne folkefinansieringsplattformer. Større aksjeeiere, ledere og ansatte samt fysiske eller juridiske personer med nær tilknytning til dem gjennom kontroll, bør ikke fungere som prosjekteiere i forbindelse med de folkefinansieringstjenestene som tilbys på deres folkefinansieringsplattformer. Disse større aksjeeierne, lederne og ansatte samt fysiske eller juridiske personer bør imidlertid ikke forbys å opptre som investorer i de prosjektene som tilbys på deres folkefinansieringsplattformer, forutsatt at det er innført egnede beskyttelsestiltak mot interessekonflikter.

• 27) For å sikre en effektiv og smidig yting av folkefinansieringstjenester bør tilbydere av folkefinansieringstjenester ha rett til å overdra driftsfunksjoner, helt eller delvis, til en tredjepart, forutsatt at en slik utkontraktering ikke svekker kvaliteten på internkontrollen hos tilbydere av folkefinansieringstjenester eller hindrer et effektivt tilsyn med tilbydere av folkefinansieringstjenester. Tilbydere av folkefinansieringstjenester bør imidlertid fortsatt ha fullt ansvar for at denne forordningen overholdes med hensyn til den utkontrakterte virksomheten.

• 28) Kravene til oppbevaring av eiendeler er avgjørende for beskyttelsen av investorer som mottar folkefinansieringstjenester. Omsettelige verdipapirer eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, som kan registreres på en konto for finansielle instrumenter, eller som kan leveres fysisk til depotmottakeren, bør oppbevares av en kvalifisert depotmottaker som er godkjent i samsvar med direktiv 2013/36/EU eller 2014/65/EU. Avhengig av hvilken type eiendeler som skal oppbevares, skal eiendelene enten oppbevares i depot, slik tilfellet er med omsettelige verdipapirer, som kan registreres på en konto for finansielle instrumenter eller leveres fysisk, eller være underlagt kontroll av eiendomsrett og registrering. Oppbevaring av omsettelige verdipapirer eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, som i henhold til nasjonal rett bare er registrert hos prosjekteieren eller dennes agent, som for eksempel investeringer i unoterte selskaper, eller som innehas på en individuell separat konto som en kunde kan åpne direkte hos en verdipapirsentral, anses som likeverdig med oppbevaring av eiendeler hos kvalifiserte depotmottakere.

• 29) Ettersom bare betalingstjenesteytere har tillatelse til å yte betalingstjenester som definert i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/23667, innebærer en tillatelse til å yte folkefinansieringstjenester ikke en tillatelse til også å yte betalingstjenester. Det bør derfor presiseres at en tilbyder av folkefinansieringstjenester som yter slike betalingstjenester i forbindelse med sine folkefinansieringstjenester, også må være en betalingstjenesteyter som definert i direktiv (EU)2015/2366. Dette kravet berører ikke enheter med tillatelse i henhold til direktiv 2014/65/EU som utøver en virksomhet som nevnt i artikkel 3 i direktiv (EU) 2015/2366, og som også er omfattet av meldingskravet angitt i artikkel 37 i direktiv (EU) 2015/2366. For at det skal kunne føres et tilfredsstillende tilsyn med slik virksomhet, bør tilbyderen av folkefinansieringstjenester underrette vedkommende myndigheter om hvorvidt den har til hensikt selv å yte betalingstjenester med egnet tillatelse, eller om slike tjenester vil bli utkontraktert til en tredjepart som har tillatelse.

• 30) For at folkefinansieringstjenester over landegrensene skal kunne øke og fungere på en tilfredsstillende måte, kreves det at de er av et tilstrekkelig omfang, og at offentligheten har tillit til disse tjenestene. Det er derfor nødvendig å fastsette ensartede, forholdsmessige og umiddelbart anvendelige krav med hensyn til tillatelsen som tilbyder av folkefinansieringstjenester. Kravene til folkefinansieringstjenester bør derfor gjøre det lettere å yte disse tjenestene over landegrensene, redusere operasjonell risiko og sikre en høy grad av gjennomsiktighet og investorbeskyttelse.

• 31) For å sikre et effektivt tilsyn med tilbydere av folkefinansieringstjenester bør bare juridiske personer som har en faktisk og stabil virksomhet i Unionen, herunder nødvendige ressurser, kunne søke om tillatelse som tilbyder av folkefinansieringstjenester i henhold til denne forordningen.

• 32) Folkefinansieringstjenester kan bli eksponert for risiko for hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, slik det er understreket i Kommisjonens rapport til Europaparlamentet og Rådet av 26. juni 2017 om vurderingen av risiko for hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme som påvirker det indre marked og gjelder virksomhet over landegrensene. Det bør derfor innføres beskyttelsestiltak ved å fastsette vilkår for å gi tillatelse til tilbydere av folkefinansieringstjenester og for å vurdere om de fysiske personene som har ansvaret for ledelsen, har god vandel, samt ved å begrense yting av betalingstjenester til enheter med tillatelse som er omfattet av krav om bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. For ytterligere å sikre markedets integritet gjennom å forebygge risiko for hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, samtidig som det tas hensyn til de beløpene som kan innhentes gjennom et folkefinansieringstilbud i samsvar med denne forordningen, bør Kommisjonen vurdere om det er nødvendig og forholdsmessig å pålegge tilbydere av folkefinansieringstjenester forpliktelser til å overholde nasjonal rett som gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/8498 med hensyn til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og å legge til slike tilbydere av folkefinansieringstjenester på listen over ansvarlige enheter i henhold til nevnte direktiv.

• 33) For å gjøre det mulig for tilbydere av folkefinansieringstjenester å drive virksomhet over landegrensene uten å måtte forholde seg til ulike regler, og dermed gjøre det lettere for investorer fra forskjellige medlemsstater å finansiere prosjekter i hele Unionen, bør ikke medlemsstatene kunne stille ytterligere krav til de tilbyderne av folkefinansieringstjenester som har tillatelse i henhold til denne forordningen.

• 34) Prosessen med å gi tillatelse bør gjøre det mulig for vedkommende myndigheter å få informasjon om de tjenestene som de potensielle tilbyderne av folkefinansieringstjenester har til hensikt å yte, herunder de folkefinansieringsplattformene som de har til hensikt å drive, å vurdere kvaliteten på deres ledelse og å vurdere deres interne organisasjon og interne framgangsmåter for å sikre at denne forordningen overholdes.

• 35) For å sikre et tilfredsstillende tilsyn og unngå uforholdsmessige administrative byrder bør det være mulig for enheter som har tillatelse i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/110/EF9 eller direktiv 2013/36/EU, 2014/65/EU eller (EU) 2015/2366, og som har til hensikt å yte folkefinansieringstjenester, å ha tillatelse både i henhold til et av disse direktivene og i henhold til denne forordningen. I slike tilfeller bør en forenklet framgangsmåte for å gi tillatelse få anvendelse, og vedkommende myndigheter bør ikke kreve at det skal legges fram dokumenter eller bevis som de allerede har til rådighet.

• 36) For å fremme gjennomsiktigheten for investorer med hensyn til yting av folkefinansieringstjenester bør Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, ESMA), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/201010, opprette et offentlig og oppdatert register over alle tilbydere av folkefinansieringstjenester med tillatelse i samsvar med denne forordningen. Dette registeret bør inneholde opplysninger om alle folkefinansieringsplattformer som drives i Unionen.

• 37) En tillatelse i henhold til denne forordningen bør tilbakekalles dersom tilbyderen av folkefinansieringstjenester ikke lenger oppfyller vilkårene for tillatelsen som ble gitt. Vedkommende myndigheter bør også ha myndighet til å tilbakekalle en tillatelse i henhold til denne forordningen dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester, eller en tredjepart som opptrer på dennes vegne, har mistet sin tillatelse til å yte betalingstjenester i henhold til direktiv (EU) 2015/2366 eller investeringstjenester i henhold til direktiv 2014/65/EU, eller dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester som også er en betalingstjenesteyter, eller dennes ledere, ansatte eller en tredjepart som opptrer på dennes vegne, har overtrådt nasjonal rett som gjennomfører direktiv (EU) 2015/849.

• 38) For å kunne yte et bredt spekter av tjenester til sine kunder bør en tilbyder av folkefinansieringstjenester med tillatelse i henhold til denne forordningen kunne utøve annen virksomhet enn den ytingen av folkefinansieringstjenester som er omfattet av en tillatelse i henhold til denne forordningen.

• 39) For å sikre en klar forståelse av arten av folkefinansieringstjenester og de risikoene, kostnadene og gebyrene som er knyttet til slike tjenester, bør tilbydere av folkefinansieringstjenester gi sine kunder opplysninger som er rettvisende, klare og ikke villedende.

• 40) Tilbydere av folkefinansieringstjenester som yter folkefinansieringstjenester som består i formidling av långivning, bør gjøre visse relevante opplysninger tilgjengelige for alle kunder, for eksempel misligholdsrater for lån.

• 41) Tilbydere av folkefinansieringstjenester som anvender kredittskår i forbindelse med folkefinansieringsprosjekter eller foreslår prissetting av folkefinansieringstilbud, bør opplyse om sentrale elementer i sin metode. Kravet til opplysninger om metoder for beregning av kredittskår eller for fastsettelse av prisen eller rentesatsen bør ikke tolkes som et krav om offentliggjøring av følsomme forretningsopplysninger eller offentliggjøring på en måte som hindrer innovasjon.

• 42) For å sikre tilstrekkelig investorbeskyttelse for ulike kategorier av investorer som deltar i folkefinansieringsprosjekter, og samtidig tilrettelegge for investeringsstrømmene, skilles det ved denne forordningen mellom sofistikerte og ikke-sofistikerte investorer, og det innføres ulike nivåer av tiltak for investorbeskyttelse som er hensiktsmessige for hver enkelt av disse kategoriene. Skillet mellom sofistikerte og ikke-sofistikerte investorer bør bygge på det skillet mellom profesjonelle kunder og ikke-profesjonelle kunder som er fastsatt i direktiv 2014/65/EU. Dette skillet bør imidlertid også ta hensyn til særtrekk ved folkefinansieringsmarkedet. Særlig bør skillet mellom sofistikerte og ikke-sofistikerte investorer i denne forordningen også ta hensyn til potensielle investorers erfaring med og kunnskap om folkefinansiering, og dette bør vurderes på nytt annethvert år.

• 43) Finansielle produkter som markedsføres på folkefinansieringsplattformer, er ikke det samme som tradisjonelle investeringsprodukter eller spareprodukter og bør ikke markedsføres som sådanne. For å sikre at potensielle ikke-sofistikerte investorer forstår risikonivået i forbindelse med folkefinansieringsinvesteringer, bør tilbydere av folkefinansieringstjenester imidlertid pålegges å foreta en kunnskapstest av potensielle ikke-sofistikerte investorer for å fastslå deres forståelse av slike investeringer. Tilbydere av folkefinansieringstjenester bør uttrykkelig advare potensielle ikke-sofistikerte investorer som ikke har tilstrekkelig kunnskap, tilstrekkelige ferdigheter og tilstrekkelig erfaring, om at de folkefinansieringstjenestene som tilbys, kan være uhensiktsmessige for dem.

• 44) Ettersom sofistikerte investorer per definisjon er kjent med risikoene forbundet med investeringer i folkefinansieringsprosjekter, er det ikke grunnlag for å gjennomføre en kunnskapstest av dem. Likeledes bør ikke tilbydere av folkefinansieringstjenester være forpliktet til å utstede risikoadvarsler til sofistikerte investorer.

• 45) For å sikre at ikke-sofistikerte investorer har lest og forstått de nærmere angitte risikoadvarslene som tilbyderen av folkefinansieringstjenester har utstedt til dem, bør de uttrykkelig bekrefte de risikoene de påtar seg når de investerer i et folkefinansieringsprosjekt. For å opprettholde et høyt nivå av investorbeskyttelse, og ettersom fraværet av en slik bekreftelse tyder på en mulig manglende forståelse av de tilknyttede risikoene, bør tilbydere av folkefinansieringstjenester bare akseptere investeringer fra ikke-sofistikerte investorer som uttrykkelig har bekreftet at de har mottatt og forstått disse advarslene.

• 46) Med tanke på de risikoene som er forbundet med folkefinansieringsprosjekter, bør ikke-sofistikerte investorer unngå for stor eksponering mot slike prosjekter. Det er en betydelig risiko for å tape store deler av de opprinnelig investerte beløpene, eller til og med hele beløpet. Det er derfor hensiktsmessig å fastsette et høyeste beløp som ikke-sofistikerte investorer kan investere i et enkelt prosjekt, uten ytterligere beskyttelsestiltak. Derimot bør sofistikerte investorer som har nødvendig erfaring, kunnskap eller finansiell kapasitet, eller en kombinasjon av disse, ikke begrenses av et slikt høyeste beløp.

• 47) For å styrke beskyttelsen av ikke-sofistikerte investorer er det nødvendig å fastsette bestemmelser om en betenkningstid, der en potensiell ikke-sofistikert investor kan tilbakekalle et investeringstilbud eller en interessetegning i et bestemt folkefinansieringstilbud uten å begrunne dette og uten å bli ilagt en sanksjon. Dette er nødvendig for å unngå en situasjon der en potensiell ikke-sofistikert investor, ved å akseptere et folkefinansieringstilbud, også aksepterer et tilbud om å inngå en rettslig bindende kontrakt uten noen mulighet til å trekke seg innen rimelig tid. Betenkningstiden er ikke nødvendig når en potensiell ikke-sofistikert investor kan tegne sin interesse i et bestemt folkefinansieringstilbud uten dermed også å bli bundet av en kontrakt, unntatt i en situasjon der et slikt investeringstilbud gis eller en slik interessetegning uttrykkes på et tidspunkt som ligger tett opptil den planlagte utløpsdatoen for tilbudet, eller nær den dagen da finansieringsmålet er nådd. Tilbydere av folkefinansieringstjenester bør sikre at ingen penger innkreves fra investoren eller overføres til prosjekteieren før betenkningstiden har utløpt.

• 48) Tatt i betraktning den potensielle innvirkningen som retten til å tilbakekalle et investeringstilbud eller en interessetegning i en betenkningstid kan ha på kostnadene ved kapitalinnhenting gjennom folkefinansieringsplattformer, bør Kommisjonen som et ledd i sin rapport i henhold til denne forordningen, vurdere om betenkningstiden bør forkortes for å gjøre kapitalinnhentingen mer effektiv uten at investorbeskyttelsen blir rammet.

• 49) Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/9/EF11 omfatter krav som skyldes et verdipapirforetaks manglende evne til å tilbakebetale penger som investorene har til gode eller eier, og som oppbevares for dem i forbindelse med investeringsvirksomhet, eller foretakets manglende evne til å levere tilbake instrumenter som tilhører investorene, og som oppbevares, administreres eller forvaltes for dem i forbindelse med investeringsvirksomhet. Ettersom oppbevaring av eiendeler i forbindelse med folkefinansieringstjenester som ytes av et verdipapirforetak som også har tillatelse i henhold til direktiv 2014/65/EU, ikke innebærer yting av investeringstjenester i henhold til artikkel 4 nr. 1 punkt 2 i nevnte direktiv, bør ikke-sofistikerte investorer i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer opplyses om at beskyttelsen gjennom erstatningsordningen for investorer ikke får anvendelse på omsettelige verdipapirer eller instrumenter godkjent for folkefinansieringsformål som er ervervet gjennom folkefinansieringsplattformen. Videre bør yting av folkefinansieringstjenester fra en slik tilbyder av folkefinansieringstjenester ikke anses som et innskudd i henhold til artikkel 2 nr. 1 punkt 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/49/EU12.

• 50) I denne forordningen fastsettes innholdet i et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer som tilbydere av folkefinansieringstjenester skal stille til rådighet for potensielle investorer for hvert folkefinansieringstilbud, slik at de kan treffe en velfundert investeringsbeslutning. Nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer bør advare potensielle investorer om at det investeringsmiljøet de befinner seg i, innebærer risiko som verken er dekket av innskuddsgarantiordninger opprettet i samsvar med direktiv 2014/49/EU eller av erstatningsordninger for investorer opprettet i samsvar med direktiv 97/9/EF.

• 51) Nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer bør gjenspeile særtrekkene ved lånebasert og investeringsbasert folkefinansiering. Med henblikk på dette bør det stilles krav om spesifikke og relevante indikatorer. Nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer bør også, dersom det er relevant, ta hensyn til særtrekkene og risikoene forbundet med prosjekteierne og fokusere på vesentlige opplysninger om prosjekteierne, investorenes rettigheter og gebyrer samt hvilken type omsettelige verdipapirer, instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, og lån som tilbys. Prosjekteierne bør utarbeide nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer, ettersom prosjekteierne er best i stand til å gi de opplysningene som kreves i dokumentet. Siden det er tilbydere av folkefinansieringstjenester som har ansvaret for å stille nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer til rådighet for potensielle investorer, er det imidlertid tilbyderne av folkefinansieringstjenester som bør sikre at nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer er klart, korrekt og fullstendig.

• 52) Tilbydere av folkefinansieringstjenester bør ha lov til å legge fram flere opplysninger enn det som kreves i det nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer som prosjekteieren har utarbeidet. Slike opplysninger bør imidlertid være utfyllende og i samsvar med øvrige opplysninger i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer.

• 53) Dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester oppdager en utelatelse, feil eller unøyaktighet i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer som kan ha en vesentlig innvirkning på investeringens forventede avkastning, bør denne tilbyderen av finansieringstjenester umiddelbart underrette prosjekteieren om denne utelatelsen, feilen eller unøyaktigheten, og prosjekteieren bør supplere eller korrigere disse opplysningene. Dersom opplysningen ikke suppleres eller korrigeres, bør tilbyderen av folkefinansieringstjenester på visse vilkår midlertidig trekke tilbake eller til og med annullere folkefinansieringstilbudet.

• 54) For å sikre at nyetablerte foretak og SMB-er får en smidig og rask tilgang til kapitalmarkedene, for å redusere deres finansieringskostnader og for å unngå forsinkelser og kostnader for tilbydere av folkefinansieringstjenester, bør det ikke stilles krav om at nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer skal godkjennes av en vedkommende myndighet.

• 55) Dersom det er tillatt i henhold til nasjonal rett, bør en tilbyder av folkefinansieringstjenester kunne overføre eiendomsretten til aksjer i et investeringsbasert folkefinansieringsprosjekt gjennom å oppdatere sitt informasjonssystem. En tilbyder av folkefinansieringstjenester bør også, for å sikre gjennomsiktighet og informasjonsflyt, kunne tillate at kunder som har foretatt investeringer gjennom dens folkefinansieringsplattform, markedsfører sin interesse for å kjøpe eller selge lån, omsettelige verdipapirer eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, og som opprinnelig ble tilbudt på denne folkefinansieringsplattformen, på en oppslagstavle på folkefinansieringsplattformen, forutsatt at oppslagstavlen ikke fører sammen ulike tredjeparters kjøps- og salgsinteresser på en måte som fører til at det inngås en kontrakt i forbindelse med en slik annonsering. Oppslagstavlen som stilles til rådighet av en tilbyder av folkefinansieringstjenester, bør derfor ikke bestå av et internt matchingsystem som utfører kundeordrer på et multilateralt grunnlag, med mindre tilbyderen av folkefinansieringstjenester med hensyn til omsettelige verdipapirer også har en særskilt tillatelse som et verdipapirforetak i samsvar med artikkel 5 i direktiv 2014/65/EU eller som et regulert marked i samsvar med artikkel 44 i nevnte direktiv. Tilbydere av folkefinansieringstjenester som ikke har en slik tillatelse med hensyn til omsettelige verdipapirer, bør klart opplyse investorene om at de ikke godtar mottak av ordrer med henblikk på kjøps- eller salgskontrakter i forbindelse med investeringer som opprinnelig ble foretatt på folkefinansieringsplattformen, at enhver kjøps- og salgsvirksomhet på deres folkefinansieringsplattform er underlagt investorens skjønn og ansvar, og at de ikke driver en handelsplass i samsvar med direktiv 2014/65/EU.

• 56) For å lette gjennomsiktigheten og sikre at kommunikasjonen med kundene er dokumentert på en korrekt måte, bør tilbydere av folkefinansieringstjenester oppbevare alle relevante opplysninger om sine tjenester og transaksjoner.

• 57) For å sikre en rettferdig og ikke-diskriminerende behandling av kunder bør tilbydere av folkefinansieringstjenester som markedsfører sine tjenester ved hjelp av markedsføringsmateriell, gi opplysninger som er rettvisende, klare og ikke villedende.

• 58) For å skape større rettssikkerhet for tilbydere av folkefinansieringstjenester som utøver virksomhet i hele Unionen, og for å sikre lettere markedsadgang bør nasjonale lover og forskrifter som spesifikt gjelder for markedsføringsmateriellet til tilbydere av folkefinansieringstjenester, og som får anvendelse i medlemsstatene, offentliggjøres elektronisk, sammen med et sammendrag av disse, på et språk som er vanlig i internasjonale finanskretser. For dette formålet bør ESMA og vedkommende myndigheter holde sine nettsteder oppdatert.

• 59) For å gi en bedre forståelse av omfanget av reguleringsmessige forskjeller mellom medlemsstatene med hensyn til kravene til markedsføringsmateriell bør vedkommende myndigheter årlig legge fram for ESMA en detaljert rapport om sine håndhevingstiltak på dette området.

• 60) For å unngå unødvendige kostnader og administrative byrder i forbindelse med yting av folkefinansieringstjenester over landegrensene, bør markedsføringsmateriellet ikke være underlagt krav til oversettelse dersom det foreligger på minst et av de offisielle språkene i den medlemsstaten der markedsføringsmateriellet spres, eller på et språk som godtas av vedkommende myndigheter i denne medlemsstaten.

• 61) For å sikre effektive framgangsmåter for tilsyn og for å gi tillatelse bør medlemsstatene avgrense hvilke oppgaver og funksjoner som skal utføres av vedkommende myndigheter i henhold til denne forordningen. For å legge til rette for et effektivt administrativt samarbeid over landegrensene bør hver medlemsstat utpeke et felles kontaktpunkt som skal håndtere kommunikasjonen med ESMA og vedkommende myndigheter i hele Unionen.

• 62) Ettersom effektive verktøyer, myndighet og ressurser hos vedkommende myndigheter sikrer et effektivt tilsyn, bør denne forordningen fastsette et minimum av tilsyns- og undersøkelsesmyndighet som kan overlates til vedkommende myndigheter i samsvar med nasjonal rett. Denne myndigheten bør, når nasjonal rett krever det, utøves etter søknad til vedkommende rettsmyndigheter. Når ESMA og vedkommende myndigheter utøver sin myndighet i henhold til denne forordningen, bør de opptre på en objektiv og upartisk måte og fortsatt treffe selvstendige beslutninger.

• 63) For å avdekke overtredelser av denne forordningen må vedkommende myndigheter kunne få adgang til andre lokaler enn fysiske personers privatbolig for å beslaglegge dokumenter. Adgang til slike lokaler er nødvendig når det foreligger rimelig mistanke om at det finnes dokumenter og andre opplysninger knyttet til formålet for en kontroll eller en undersøkelse som kan være relevante som bevis for overtredelse av denne forordningen. I tillegg er adgang til slike lokaler nødvendig når den fysiske eller juridiske personen som har mottatt en anmodning om opplysninger, unnlater å etterkomme anmodningen, eller når det er rimelig grunn til å anta at en eventuell anmodning ikke ville bli etterkommet, eller at dokumentene eller opplysningene som anmodningen om opplysninger vedrører, ville bli fjernet, manipulert eller tilintetgjort.

• 64) For å sikre at kravene fastsatt i denne forordningen oppfylles, er det viktig at medlemsstatene treffer de tiltakene som er nødvendige for å sikre at overtredelser av denne forordningen er underlagt hensiktsmessige administrative sanksjoner og andre administrative tiltak. Disse sanksjonene og tiltakene bør være virkningsfulle, stå i rimelig forhold til overtredelsen og virke avskrekkende samt sikre en felles strategi i medlemsstatene og ha en preventiv virkning. Denne forordningen bør ikke begrense medlemsstatenes muligheter til å innføre strengere administrative sanksjoner.

• 65) For å sikre at vedkommende myndigheters beslutninger om å ilegge administrative sanksjoner eller treffe andre administrative tiltak har en preventiv virkning på offentligheten generelt, bør de offentliggjøres, med mindre vedkommende myndighet anser det som nødvendig å offentliggjøre dem i anonymisert form, utsette offentliggjøringen eller ikke offentliggjøre dem i det hele tatt.

• 66) Selv om medlemsstatene kan fastsette regler om administrative og strafferettslige sanksjoner for de samme overtredelsene, bør det ikke stilles krav om at medlemsstatene skal fastsette regler om administrative sanksjoner for overtredelser av denne forordningen som er omfattet av nasjonal strafferett. Opprettholdelse av strafferettslige sanksjoner i stedet for administrative sanksjoner ved overtredelser av denne forordningen bør imidlertid ikke begrense eller på annen måte påvirke vedkommende myndigheters mulighet for til rett tid å samarbeide med og få tilgang til og utveksle opplysninger med vedkommende myndigheter i andre medlemsstater med henblikk på denne forordningen, herunder etter at de aktuelle overtredelsene eventuelt er brakt inn for vedkommende rettsmyndigheter for straffeforfølgning.

• 67) Ettersom nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer er utarbeidet slik at det er tilpasset særtrekkene ved et folkefinansieringstilbud og investorenes informasjonsbehov, bør folkefinansieringstilbud i henhold til denne forordningen unntas fra plikten til å offentliggjøre et prospekt i henhold til forordning (EU) 2017/1129, og nevnte forordning bør derfor endres.

• 68) Varslere kan gjøre vedkommende myndigheter oppmerksomme på nye opplysninger som hjelper dem med å avdekke overtredelser av denne forordningen og ilegge sanksjoner. Denne forordningen bør derfor sikre at det er innført egnede ordninger som gir varslere mulighet til å varsle vedkommende myndigheter om aktuelle eller mulige overtredelser av denne forordningen, og som beskytter dem mot represalier. Dette bør gjøres ved å endre europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/193713 slik at det får anvendelse på overtredelser av denne forordningen.

• 69) For å spesifisere kravene i denne forordningen bør myndigheten til å vedta rettsakter delegeres til Kommisjonen i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) for å forlenge overgangsperioden med hensyn til folkefinansieringstjenester som ytes i samsvar med nasjonal rett. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming14. For å sikre lik deltakelse i utarbeidingen av delegerte rettsakter mottar Europaparlamentet og Rådet alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes sakkyndige, og deres sakkyndige har systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som deltar i utarbeidingen av delegerte rettsakter.

• 70) For å fremme ensartet anvendelse av denne forordningen, herunder egnet beskyttelse av investorer og forbrukere i hele Unionen, bør det utarbeides teknisk standarder. Ettersom ESMA og Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet, EBA), som er opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/201015, er organer med høyt spesialisert ekspertise, vil det være effektivt og hensiktsmessig å gi ESMA og EBA i oppgave å utarbeide og legge fram for Kommisjonen utkast til tekniske reguleringsstandarder som ikke innebærer politiske beslutninger.

• 71) Kommisjonen bør gis myndighet til å vedta tekniske reguleringsstandarder utarbeidet av ESMA og EBA med hensyn til individuell porteføljeforvaltning av lån, klagebehandling, interessekonflikter, tillatelse som tilbyder av folkefinansieringstjenester, opplysninger til kunder, offentliggjøring av misligholdsrater, kunnskapstesting og simulering av evnen til å bære tap, nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer og samarbeid mellom vedkommende myndigheter. Kommisjonen bør vedta disse tekniske reguleringsstandardene ved hjelp av delegerte rettsakter i henhold til artikkel 290 i TEUV og i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010 og (EU) nr. 1095/2010.

• 72) Kommisjonen bør også gis myndighet til å vedta tekniske gjennomføringsstandarder utarbeidet av ESMA med hensyn til rapportering fra tilbydere av folkefinansieringstjenester, offentliggjøring av nasjonale bestemmelser om markedsføringskrav og samarbeid mellom vedkommende myndigheter og med ESMA. Kommisjonen bør vedta disse tekniske gjennomføringsstandardene ved hjelp av gjennomføringsrettsakter i henhold til artikkel 291 i TEUV og i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

• 73) Enhver behandling av personopplysninger som foretas innenfor rammen av denne forordningen, for eksempel vedkommende myndigheters utveksling eller overføring av personopplysninger, bør skje i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/67916, og ESMAs utveksling eller overføring av opplysninger bør skje i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/172517.

• 74) Ettersom målene for denne forordningen, som er å håndtere fragmenteringen av den rettslige rammen for folkefinansieringstjenester for å sikre et velfungerende indre marked for slike tjenester, samtidig som investorbeskyttelsen og markedets effektivitet forbedres, og for å bidra til å opprette kapitalmarkedsordningen, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 75) Anvendelsesdatoen for denne forordningen bør utsettes for å tilpasse den til anvendelsesdatoen for de nasjonale reglene som innarbeider europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 20/150418, som unntar tilbydere av folkefinansieringstjenester som er omfattet av virkeområdet for denne forordningen, fra anvendelsen av direktiv 2014/65/EU.

• 76) Av hensyn til rettssikkerheten og med henblikk på at nasjonale regler skal erstattes av reglene fastsatt i denne forordningen når det gjelder typer av folkefinansieringstjenester som nå er omfattet av denne forordningens virkeområde, bør det innføres overgangsordninger som gir personer som yter slike folkefinansieringstjenester i samsvar med nasjonal rett som går forut for denne forordningen, mulighet til å tilpasse sin forretningsvirksomhet til denne forordningen og få tilstrekkelig tid til å søke om tillatelse i henhold til denne forordningen. Slike personer bør derfor fortsatt kunne yte folkefinansieringstjenester som er omfattet av denne forordningens virkeområde, i samsvar med gjeldende nasjonal rett fram til og med 10. november 2022. I overgangsperioden kan medlemsstatene innføre særlige framgangsmåter for å gjøre det mulig for juridiske personer som i henhold til nasjonal rett har tillatelse til å yte folkefinansieringstjenester som er omfattet av denne forordningens virkeområde, å gjøre om sine nasjonale tillatelser til tillatelser i henhold til denne forordningen, forutsatt at tilbyderne av folkefinansieringstjenester oppfyller kravene fastsatt i denne forordningen.

• 77) Tilbydere av folkefinansieringstjenester som ikke har innhentet tillatelse i samsvar med denne forordningen senest 10. november 2022, bør ikke utstede nye folkefinansieringstilbud etter nevnte dato. For å unngå en situasjon der målet for kapitalinnhentingen i forbindelse med et bestemt folkefinansieringsprosjekt ikke er oppfylt senest 10. november 2022, bør anmodninger om finansiering avsluttes senest den datoen. Etter 10. november 2022 kan imidlertid forvaltningen av eksisterende kontrakter, herunder inndriving og overføring av fordringer, tjenesteyting knyttet til oppbevaring av eiendeler eller håndtering av foretakshendelser, fortsette i samsvar med gjeldende nasjonal rett.

• 78) Denne forordningen er forenlig med de grunnleggende rettighetene og de prinsippene som er anerkjent i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. Denne forordningen bør derfor tolkes og anvendes i samsvar med disse rettighetene og prinsippene.

• 79) EUs datatilsyn er blitt rådspurt i samsvar med artikkel 42 nr. 1 i forordning (EU) nr. 2018/1725.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

KAPITTEL I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Formål, virkeområde og unntak

• 1. I denne forordningen fastsettes ensartede krav til yting av folkefinansieringstjenester, til organisering, tillatelse og tilsyn når det gjelder tilbydere av folkefinansieringstjenester, til drift av folkefinansieringsplattformer og til gjennomsiktighet og markedsføringsmateriell i forbindelse med yting av folkefinansieringstjenester i Unionen.

• 2. Denne forordningen får ikke anvendelse på

  • a) folkefinansieringstjenester som tilbys prosjekteiere som er forbrukere, som definert i artikkel 3 bokstav a) i direktiv 2008/48/EF,

  • b) andre tjenester med tilknytning til dem som er definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav a), og som tilbys i samsvar med nasjonal rett,

  • c) folkefinansieringstilbud til et samlet beløp på over 5 000 000 euro, som skal beregnes over en tolvmånedersperiode som summen av

    • i) det samlede beløpet for tilbud om omsettelige verdipapirer og instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav m) og n) i denne forordningen, og beløp som en bestemt prosjekteier har innhentet ved hjelp av lån gjennom en folkefinansieringsplattform, og

    • ii) det samlede beløpet for offentlige tilbud om omsettelige verdipapirer fra prosjekteieren nevnt i punkt i) i denne bokstaven i egenskap av tilbyder i henhold til unntaket i artikkel 1 nr. 3 eller artikkel 3 nr. 2 i forordning (EU) 2017/1129.

• 3. Med mindre en tilbyder av folkefinansieringstjenester, en prosjekteier eller en investor har tillatelse som kredittinstitusjon i samsvar med artikkel 8 i direktiv 2013/36/EU, skal medlemsstatene ikke anvende nasjonale krav til gjennomføring av artikkel 9 nr. 1 i nevnte direktiv, og de skal sikre at nasjonal rett ikke krever tillatelse som kredittinstitusjon eller en annen individuell tillatelse, et annet individuelt unntak eller en annen individuell dispensasjon i forbindelse med yting av folkefinansieringstjenester i følgende situasjoner:

  • a) For prosjekteiere som med hensyn til lån som formidles av tilbyderen av folkefinansieringstjenester, tar imot midler fra investorer.

  • b) For investorer som gir lån til prosjekteiere, som formidles av tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

Artikkel 2

Definisjoner

• 1. I denne forordningen menes med

  • a) «folkefinansieringstjeneste» matching av investorers og prosjekteieres interesse for å finansiere næringsvirksomhet ved bruk av en folkefinansieringsplattform, og som består av noen av følgende virksomheter:

    • i) formidling av långivning,

    • ii) plassering uten bindende tilsagn, som nevnt i avsnitt A nr. 7 i vedlegg I til direktiv 2014/65/EU, av omsettelige verdipapirer og instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, og som er utstedt av prosjekteiere eller et spesialforetak, og mottak og formidling av kundeordrer, som omhandlet i nr. 1 i nevnte avsnitt, i forbindelse med disse omsettelige verdipapirene og instrumentene som er godkjent for folkefinansieringsformål,

  • b) «lån» en avtale der en investor stiller et avtalt pengebeløp til rådighet for en prosjekteier i en avtalt periode, og der prosjekteieren påtar seg en ubetinget forpliktelse til å tilbakebetale dette beløpet med påløpte renter til investoren, i samsvar med nedbetalingsplanen,

  • c) «individuell porteføljeforvaltning av lån» tildeling gjennom tilbyderen av folkefinansieringstjenester av et forhåndsfastsatt beløp som tilhører en investor, som er en opprinnelig långiver, til et eller flere folkefinansieringsprosjekter på dens folkefinansieringsplattform i samsvar med et særskilt mandat fra investor og på grunnlag av et skjønn for den enkelte investoren,

  • d) «folkefinansieringsplattform» et offentlig tilgjengelig, internettbasert informasjonssystem som drives eller forvaltes av en tilbyder av folkefinansieringstjenester,

  • e) «tilbyder av folkefinansieringstjenester» en juridisk person som yter folkefinansieringstjenester,

  • f) «folkefinansieringstilbud» alle henvendelser fra en tilbyder av folkefinansieringstjenester, uansett form og medium, som inneholder tilstrekkelige opplysninger om vilkårene for tilbudet og det folkefinansieringsprosjektet som tilbys, slik at en investor skal kunne investere i folkefinansieringsprosjektet,

  • g) «kunde» enhver potensiell eller aktuell investor eller prosjekteier som en tilbyder av folkefinansieringstjenester yter eller har til hensikt å yte folkefinansieringstjenester til,

  • h) «prosjekteier» enhver fysisk eller juridisk person som søker finansiering gjennom en folkefinansieringsplattform,

  • i) «investor» enhver fysisk eller juridisk person som gjennom en folkefinansieringsplattform yter lån eller erverver omsettelige verdipapirer eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål,

  • j) «sofistikert investor» enhver fysisk eller juridisk person som er en profesjonell kunde i henhold til avsnitt I nr. 1, 2, 3 eller 4 i vedlegg II til direktiv 2014/65/EU, eller enhver fysisk eller juridisk person som har godkjenning fra tilbyderen av folkefinansieringstjenester om å bli behandlet som en sofistikert investor i samsvar med kriteriene og framgangsmåten fastsatt i vedlegg II til denne forordningen,

  • k) «ikke-sofistikert investor» en investor som ikke er en sofistikert investor,

  • l) «folkefinansieringsprosjekt» den eller de formene for forretningsvirksomhet som en prosjekteier søker finansiering til gjennom folkefinansieringstilbudet,

  • m) «omsettelige verdipapirer» omsettelige verdipapirer som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 44 i direktiv 2014/65/EU,

  • n) «instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål», for hver medlemsstat, aksjer i et privat aksjeselskap som ikke er underlagt begrensninger som reelt sett ville forhindre dem i å bli omsatt, herunder begrensninger om hvordan disse aksjene tilbys til eller markedsføres for offentligheten,

  • o) «markedsføringsmateriell» opplysninger eller henvendelser fra en tilbyder av folkefinansieringstjenester til en potensiell investor eller en potensiell prosjekteier om de tjenestene som tilbyderen av folkefinansieringstjenester yter, med unntak av den investorinformasjonen som kreves i henhold til denne forordningen,

  • p) «varig medium» en innretning som gjør det mulig å lagre opplysninger på en slik måte at opplysningene er tilgjengelige for bruk i framtiden og for en periode som er tilstrekkelig for opplysningenes formål, og som gir mulighet til uendret gjengivelse av de lagrede opplysningene,

  • q) «spesialforetak» en enhet som er opprettet utelukkende for, eller som utelukkende brukes til å utføre en verdipapirisering i henhold til artikkel 1 nr. 2 i Den europeiske sentralbanks forordning (EU) nr. 1075/201319,

  • r) «vedkommende myndighet» den eller de myndighetene som er utpekt av en medlemsstat i samsvar med artikkel 29.

• 2. Uten at det berører muligheten for at aksjer i et privat aksjeselskap omfattes av definisjonen av omsettelige verdipapirer i nr. 1 bokstav m), kan vedkommende myndigheter som har gitt tillatelse til tilbyderen av folkefinansieringstjenester, tillate at slike aksjer brukes i henhold til denne forordningen, forutsatt at de oppfyller vilkårene for instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål i henhold til nr. 1 bokstav n).

• 3. Vedkommende myndigheter skal hvert år underrette ESMA om hvilke typer private aksjeselskaper og deres aksjer som tilbys og omfattes av denne forordningens virkeområde, med henvisning til gjeldende nasjonal rett.

  ESMA skal gjøre opplysningene nevnt i første ledd offentlig tilgjengelige på sitt nettsted uten unødig opphold.

• 4. I de første to årene denne forordningen får anvendelse, skal ESMA hvert år samle inn de nøkkelinformasjonsdokumentene for investeringer som er utarbeidet av prosjekteiere som har utstedt instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål. ESMA skal sammenligne opplysningene nevnt i bokstav b) og c) i del F i vedlegg I som er angitt i nøkkelinformasjonsdokumentene for investeringer, med de opplysningene som medlemsstatene har lagt fram i henhold til nr. 3 i denne artikkelen. ESMA skal legge fram denne sammenligningen for Kommisjonen, som skal ta den med i rapporten nevnt i artikkel 45.

KAPITTEL II

Yting av folkefinansieringstjenester og organisatoriske og operasjonelle krav til tilbydere av folkefinansieringstjenester

Artikkel 3

Yting av folkefinansieringstjenester

• 1. Folkefinansieringstjenester skal bare ytes av juridiske personer som er etablert i Unionen, og som har tillatelse som tilbydere av folkefinansieringstjenester i samsvar med artikkel 12.

• 2. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal opptre ærlig, rettferdig og profesjonelt i kundenes beste interesse.

• 3. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal ikke betale eller motta noen form for vederlag, rabatt eller ikke-monetær ytelse for å styre investorers ordrer mot et bestemt folkefinansieringstilbud på sin folkefinansieringsplattform eller mot et bestemt folkefinansieringstilbud på en tredjeparts folkefinansieringsplattform.

• 4. Tilbydere av folkefinansieringstjenester kan for de enkelte investorene foreslå bestemte folkefinansieringsprosjekter som samsvarer med en eller flere bestemte parametrer eller risikoindikatorer som investoren har valgt. Dersom investoren ønsker å foreta en investering i de foreslåtte folkefinansieringsprosjektene, skal investoren gjennomgå og uttrykkelig treffe en investeringsbeslutning for hvert enkelt folkefinansieringstilbud.

  Tilbydere av folkefinansieringstjenester som tilbyr individuell porteføljeforvaltning av lån, skal gjøre dette i henhold til de parametrene som investorene fastsetter, og skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å oppnå best mulig resultat for disse investorene. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal opplyse investorene om beslutningsprosessen for utøvelsen av det mottatte skjønnsmessige mandatet.

• 5. Som unntak fra nr. 4 første ledd kan tilbydere av folkefinansieringstjenester som tilbyr individuell porteføljeforvaltning av lån, utøve skjønn på vegne av sine investorer innenfor de avtalte parametrene uten å kreve at investorene skal gjennomgå og treffe en investeringsbeslutning i forbindelse med hvert enkelt folkefinansieringstilbud.

• 6. Dersom et spesialforetak benyttes for å yte folkefinansieringstjenester, skal det tilbys bare én illikvid eller udelelig eiendel gjennom et slikt spesialforetak. Dette kravet får anvendelse på grunnlag av en gjennomskjæringsmetode på den underliggende illikvide eller udelelige eiendelen som innehas av finansielle eller juridiske strukturer som helt eller delvis eies eller kontrolleres av spesialforetaket. Beslutningen om eksponering mot den underliggende eiendelen skal utelukkende kunne treffes av investorene.

Artikkel 4

Effektiv og forsvarlig ledelse

• 1. Ledelsesorganet til en tilbyder av folkefinansieringstjenester skal fastsette og føre tilsyn med gjennomføringen av egnede retningslinjer og framgangsmåter for å sikre en effektiv og forsvarlig ledelse, herunder fordeling av oppgaver, forretningskontinuitet og forebygging av interessekonflikter, på en måte som fremmer markedets integritet og kundenes interesser.

• 2. Ledelsesorganet til en tilbyder av folkefinansieringstjenester skal fastsette og føre tilsyn med gjennomføringen av hensiktsmessige systemer og kontroller for å vurdere risikoene knyttet til lån som er formidlet på folkefinansieringsplattformen.

  En tilbyder av folkefinansieringstjenester som tilbyr individuell porteføljeforvaltning av lån, skal sikre at den har innført egnede systemer og kontroller for risikostyring og finansiell modellering for slik tjenesteyting, og at den oppfyller kravene i artikkel 6 nr. 1–3.

• 3. Ledelsesorganet til en tilbyder av folkefinansieringstjenester skal minst hvert annet år, samtidig som det tas hensyn til arten, omfanget og kompleksiteten av de folkefinansieringstjenestene som ytes, gjennomgå de tilsynsmessige sikkerhetstiltakene nevnt i artikkel 12 nr. 2 bokstav h) og planen for forretningskontinuitet nevnt i artikkel 12 nr. 2 bokstav j).

• 4. Dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester fastsetter prisen på et folkefinansieringstilbud, skal den

  • a) foreta en rimelig vurdering av folkefinansieringsprosjektets eller prosjekteierens kredittrisiko før folkefinansieringstilbudet framlegges, herunder ved å ta hensyn til risikoen for at prosjekteieren ikke kommer til å foreta en eller flere tilbakebetalinger i forbindelse med lån, obligasjoner eller andre former for gjeldsinstrumenter innen betalingsfristen,

  • b) basere kredittrisikovurderingen nevnt i bokstav a) på tilstrekkelige opplysninger, herunder følgende:

    • i) Eventuelle reviderte regnskaper for de to siste regnskapsårene.

    • ii) Opplysninger som den har kjennskap til på tidspunktet for kredittrisikovurderingen.

    • iii) Opplysninger som eventuelt er innhentet fra prosjekteieren.

    • iv) Opplysninger som gjør det mulig for tilbyderen av folkefinansieringstjenester å foreta en fornuftig kredittrisikovurdering,

  • c) innføre, gjennomføre og opprettholde klare og effektive retningslinjer og framgangsmåter for å kunne foreta kredittrisikovurderinger, og offentliggjøre disse retningslinjene og framgangsmåtene,

  • d) sikre at prisen er rettvisende og passende, herunder i situasjoner der en tilbyder av folkefinansieringstjenester som fastsetter prisen på lånet, gir en långiver mulighet til å trekke seg ut før lånets forfallsdato,

  • e) foreta en verdsetting av hvert lån i minst følgende tilfeller:

    • i) På det tidspunktet lånet tas opp.

    • ii) Dersom tilbyderen av folkefinansieringstjenester anser at prosjekteieren sannsynligvis ikke vil innfri sine forpliktelser om å tilbakebetale lånet fullt ut, uten at tilbyderen av folkefinansieringstjenester gjør en eventuell sikkerhetsinteresse gjeldende eller treffer andre tiltak med tilsvarende virkning.

    • iii) Etter mislighold.

    • iv) Dersom tilbyderen av folkefinansieringstjenester gir en långiver mulighet til å trekke seg ut før lånets forfallsdato,

  • f) ha og anvende en ramme for risikostyring som er utformet for å oppfylle kravene i bokstav a)–e) i dette nummeret,

  • g) føre et register over hvert enkelt folkefinansieringstilbud som er formidlet, som er tilstrekkelig for å vise at

    • i) det er foretatt en kredittrisikovurdering når dette har vært påkrevd, og at dette har skjedd i samsvar med bokstav a) og b) i dette nummeret, og

    • ii) at prisen på folkefinansieringstilbudet var rettvisende og passende i samsvar med rammen for risikostyring.

Artikkel 5

Krav om behørig aktsomhet

• 1. En tilbyder av folkefinansieringstjenester skal minst utføre et minimumsnivå av aktsomhetsvurdering av prosjekteiere som foreslår at deres prosjekter skal finansieres gjennom folkefinansieringsplattformen til tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

• 2. Det minimumsnivået av aktsomhetsvurdering som er nevnt i nr. 1, skal omfatte innhenting av dokumentasjon som viser

  • a) at prosjekteieren ikke er oppført i noe strafferegister for overtredelser av nasjonale regler på områdene handelsrett, insolvenslovgivning, lovgivning om finansielle tjenester, lovgivning om bekjempelse av hvitvasking av penger, lovgivning om bedrageri eller forpliktelser knyttet til yrkesansvar,

  • b) at prosjekteieren ikke er etablert i en ikke-samarbeidsvillig jurisdiksjon i henhold til relevant unionspolitikk, eller i et tredjeland med høy risiko i henhold til artikkel 9 nr. 2 i direktiv (EU) 2015/849.

Artikkel 6

Individuell porteføljeforvaltning av lån

• 1. Dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester tilbyr individuell porteføljeforvaltning av lån, skal en investor gi et mandat med angivelse av parametrene for å tilby tjenesten, som skal omfatte minst to av følgende kriterier som hvert lån i porteføljen skal oppfylle:

  • a) Laveste og høyeste rentesats som skal betales for hvert lån som formidles for investoren.

  • b) Korteste og lengste løpetid for hvert lån som formidles for investoren.

  • c) Intervallet for og fordelingen av alle risikokategorier som får anvendelse på lånene.

  • d) Dersom det tilbys et årlig avkastningsmål på investeringer, sannsynligheten for at de utvalgte lånene med rimelig sikkerhet vil gi investoren mulighet til å nå avkastningsmålet.

• 2. For å overholde bestemmelsene i nr. 1 skal en tilbyder av folkefinansieringstjenester ha innført stabile interne prosesser og metoder og bruke egnede data. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester kan bruke sine egne data eller data som er innhentet fra tredjeparter.

  På grunnlag av velfunderte og veldefinerte kriterier, samtidig som det tas hensyn til alle relevante faktorer som kan ha ugunstige virkninger på lånenes avkastning, skal tilbyderen av folkefinansieringstjenester vurdere

  • a) kredittrisikoen for individuelle folkefinansieringsprosjekter som er valgt ut til investorens portefølje,

  • b) kredittrisikoen på investorens porteføljenivå, og

  • c) kredittrisikoen hos de prosjekteierne som er valgt ut til investorens portefølje, ved å kontrollere sannsynligheten for at prosjekteierne skal kunne oppfylle sine forpliktelser i forbindelse med lånet.

  Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal også gi investoren en beskrivelse av metoden som er brukt til de vurderingene som er nevnt i andre ledd bokstav a), b) og c).

• 3. Dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester tilbyr individuell porteføljeforvaltning av lån, skal den oppbevare dokumentasjon om mandatet som er gitt, og om hvert lån i en individuell portefølje. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal oppbevare dokumentasjonen om mandatet og om hvert lån på et varig medium i minst tre år etter lånets forfallsdato.

• 4. En tilbyder av folkefinansieringstjenester skal løpende og på anmodning fra en investor gi minst følgende opplysninger elektronisk om hver enkelt portefølje:

  • a) En liste over individuelle lån som porteføljen består av.

  • b) Den vektede gjennomsnittlige årlige renten på lånene i en portefølje.

  • c) Fordelingen av lån etter risikokategori, i prosent og i absolutte tall.

  • d) Nøkkelopplysninger om hvert lån som en portefølje består av, herunder minst en rentesats eller annen kompensasjon til investoren, forfallsdato, risikokategori, tidsplan for tilbakebetaling av hovedstolen og betaling av renter samt prosjekteiers overholdelse av denne nedbetalingsplanen.

  • e) Risikoreduserende tiltak for hvert lån som en portefølje består av, herunder sikkerhetsstillere eller garantister eller andre typer av garantier.

  • f) Eventuelle mislighold av kredittavtaler fra prosjekteierens side i løpet av de siste fem årene.

  • g) Eventuelle gebyrer som investoren, tilbyderen av folkefinansieringstjenester eller prosjekteieren betaler i forbindelse med lånet.

  • h) Dersom tilbyderen av folkefinansieringstjenester har foretatt en verdsetting av lånet:

    • i) Den seneste verdsettingen.

    • ii) Datoen for verdsettingen.

    • iii) En redegjørelse om hvorfor tilbyderen av folkefinansieringstjenester har foretatt verdsettingen.

    • iv) En rimelig beskrivelse av sannsynlig faktisk avkastning, samtidig som det tas hensyn til gebyrer og misligholdsrater.

• 5. Dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester har etablert og forvalter et reservefond for sin virksomhet knyttet til individuell porteføljeforvaltning av lån, skal denne gi følgende opplysninger til investorene:

  • a) En risikoadvarsel med følgende tekst: «Det reservefondet vi tilbyr, gir deg ikke rett til noen betaling. Det kan derfor hende at du ikke mottar noen utbetaling selv om du skulle lide tap. Forvalteren av reservefondet kan fritt velge hvilket beløp som eventuelt kan bli utbetalt, hvilket også kan innebære at fondet ikke foretar noen utbetaling i det hele tatt. Investorene bør derfor ikke basere seg på eventuelle utbetalinger fra reservefondet når de vurderer om eller hvor mye de skal investere.»

  • b) En beskrivelse av reservefondets retningslinjer, herunder

    • i) en redegjørelse om kilden til de pengene som er innbetalt til fondet,

    • ii) en redegjørelse om hvordan fondet forvaltes,

    • iii) en redegjørelse om hvem pengene tilhører,

    • iv) de overveielsene som forvalteren av reservefondet tar hensyn til når det skal avgjøres om eller hvordan forvalteren skal utøve sitt skjønn ved utbetaling fra fondet, herunder

      • – hvorvidt fondet har tilstrekkelig med midler til å betale, og

      • – at forvalteren av reservefondet under alle omstendigheter fritt kan velge ikke å betale eller fritt kan fastsette beløpet som skal utbetales,

    • v) en redegjørelse om prosessen for å vurdere hvorvidt det skal foretas en skjønnsmessig utbetaling fra fondet, og

    • vi) en beskrivelse av hvordan pengene som er innbetalt til fondet, vil bli håndtert dersom forvalteren av reservefondet blir insolvent.

• 6. En tilbyder av folkefinansieringstjenester som har etablert og forvalter et reservefond som nevnt i nr. 5, skal hvert kvartal legge fram følgende opplysninger om fondets resultater for offentligheten:

  • a) Størrelsen på reservefondet sammenlignet med de samlede utestående beløpene for lån som er relevante for reservefondet.

  • b) Forholdet mellom utbetalinger fra reservefondet og de samlede utestående beløpene for lån som er relevante for reservefondet.

• 7. EBA skal i nært samarbeid med ESMA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å spesifisere

  • a) de elementene, herunder formatet, som skal tas med i beskrivelsen av metoden omhandlet i nr. 2 tredje ledd,

  • b) de opplysningene som er nevnt i nr. 4, og

  • c) de retningslinjene, framgangsmåtene og organisatoriske ordningene som tilbydere av folkefinansieringstjenester skal ha innført med hensyn til eventuelle reservefond som de kan tilby i henhold til nr. 5 og 6.

  EBA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 10. november 2021.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

Artikkel 7

Klagebehandling

• 1. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal ha innført effektive og gjennomsiktige framgangsmåter for rask, rettferdig og konsekvent behandling av klager fra kunder og offentliggjøre beskrivelser av disse framgangsmåtene.

• 2. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal sikre at kundene kostnadsfritt kan inngi klager mot dem.

• 3. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal utarbeide og stille til rådighet et standard klageskjema for kunder og registrere alle mottatte klager og hvilke tiltak som er truffet.

• 4. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal undersøke alle klager på en rettidig og rettferdig måte og informere klageren om utfallet innen en rimelig frist.

• 5. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å spesifisere kravene, standardformatene og framgangsmåtene for klagebehandling.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 10. november 2021.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 8

Interessekonflikter

• 1. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal ikke delta i folkefinansieringstilbud på sine folkefinansieringsplattformer.

• 2. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal ikke godta noen av følgende som prosjekteiere i forbindelse med de folkefinansieringstjenestene som tilbys på deres folkefinansieringsplattform:

  • a) Deres egne aksjeeiere som innehar 20 % eller mer av aksjekapitalen eller stemmerettene.

  • b) Deres egne ledere eller ansatte.

  • c) Enhver fysisk eller juridisk person som har tilknytning til nevnte aksjeeiere, ledere eller ansatte gjennom kontroll i henhold til definisjonen i artikkel 4 nr. 1 punkt 35 bokstav b) i direktiv 2014/65/EU.

  Tilbydere av folkefinansieringstjenester som godtar at noen av personene nevnt i første ledd bokstav a), b) og c) godtas som investorer i de folkefinansieringsprosjektene som tilbys på deres folkefinansieringsplattform, skal på sitt nettsted gi fullstendige opplysninger om at de godtar disse personene som investorer, herunder opplysninger om de spesifikke folkefinansieringsprosjektene som det er investert i, og skal sikre at slike investeringer foretas på samme vilkår som dem som gjelder for andre investorer, og at disse personene ikke får noen fortrinnsbehandling eller privilegert tilgang til opplysninger.

• 3. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal opprettholde og anvende effektive interne regler for å forebygge interessekonflikter.

• 4. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal treffe alle egnede tiltak for å forebygge, identifisere, håndtere og opplyse om interessekonflikter mellom tilbyderne av folkefinansieringstjenester selv, deres aksjeeiere, ledere eller ansatte eller enhver fysisk eller juridisk person som har tilknytning til dem gjennom kontroll som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 35 bokstav b) i direktiv 2014/65/EU, og deres kunder, eller mellom en kunde og en annen kunde.

• 5. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal opplyse sine kunder om interessekonfliktenes generelle karakter og kilde og om de tiltakene som er truffet for å begrense dem.

  Slike opplysninger skal offentliggjøres på en framtredende plass på nettstedet til tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

• 6. Opplysningene nevnt i nr. 5 skal

  • a) gis på et varig medium,

  • b) inneholde tilstrekkelig detaljerte opplysninger, samtidig som det tas hensyn til hver enkelt kundetype, slik at hver kunde kan treffe en velfundert beslutning om den tjenesten som interessekonflikten oppstår innenfor rammen av.

• 7. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å spesifisere

  • a) kravene for å opprettholde eller anvende de interne reglene som er nevnt i nr. 3,

  • b) de tiltakene som er nevnt i nr. 4, og

  • c) ordningen for å legge fram de opplysningene som er nevnt i nr. 5 og 6.

  Når ESMA utarbeider disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder, skal ESMA ta hensyn til arten, omfanget og kompleksiteten av de folkefinansieringstjenestene som tilbyderen av folkefinansieringstjenester yter.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 10. november 2021.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 9

Utkontraktering

• 1. Når tilbydere av folkefinansieringstjenester gjør bruk av en tredjepart for å utføre driftsfunksjoner, skal de treffe alle rimelige tiltak for å unngå ytterligere operasjonell risiko.

• 2. Utkontraktering av driftsfunksjonene nevnt i nr. 1 skal ikke svekke kvaliteten på internkontrollen hos tilbyderne av folkefinansieringstjenester og vedkommende myndighets mulighet til å overvåke hvordan tilbyderne av folkefinansieringstjenester overholder denne forordningen.

• 3. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal fortsatt ha fullt ansvar for at denne forordningen overholdes med hensyn til den utkontrakterte virksomheten.

Artikkel 10

Yting av tjenester knyttet til oppbevaring av eiendeler og betalingstjenester

• 1. Dersom det ytes tjenester knyttet til oppbevaring av eiendeler og betalingstjenester, skal tilbydere av folkefinansieringstjenester underrette sine kunder om følgende:

  • a) Arten av og vilkårene for disse tjenestene, herunder henvisninger til gjeldende nasjonal rett.

  • b) Hvorvidt disse tjenestene tilbys direkte av dem eller av en tredjepart.

• 2. Dersom tilbydere av folkefinansieringstjenester utfører betalingstransaksjoner knyttet til omsettelige verdipapirer og instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, skal de deponere midlene hos en av følgende enheter:

  • a) En sentralbank.

  • b) En kredittinstitusjon som har tillatelse i henhold til direktiv 2013/36/EU.

• 3. Omsettelige verdipapirer eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål og tilbys på en folkefinansieringsplattform, og som kan registreres på en konto for finansielle instrumenter som er åpnet i en investors navn, eller som kan leveres fysisk til en depotmottaker, skal oppbevares i depot av tilbyderen av folkefinansieringstjenester eller av en tredjepart. En enhet som yter deponeringstjenester, skal inneha en tillatelse i samsvar med direktiv 2013/36/EU eller 2014/65/EU.

• 4. En tilbyder av folkefinansieringstjenester kan selv eller gjennom en tredjepart yte betalingstjenester, forutsatt at tilbyderen av folkefinansieringstjenester selv eller tredjeparten er en betalingstjenesteyter i samsvar med direktiv (EU) 2015/2366.

• 5. Dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester ikke yter betalingstjenester i forbindelse med folkefinansieringstjenestene, verken selv eller gjennom en tredjepart, skal en slik tilbyder av folkefinansieringstjenester innføre og opprettholde ordninger for å sikre at prosjekteiere godtar finansiering av folkefinansieringsprosjekter, eller annen betaling, utelukkende gjennom en betalingstjenesteyter i samsvar med direktiv (EU) 2015/2366.

Artikkel 11

Tilsynskrav

• 1. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal til enhver tid ha innført tilsynsmessige sikkerhetstiltak som tilsvarer minst det høyeste av følgende:

  • a) 25 000 euro.

  • b) En firedel av foregående års faste kostnader, som revideres hvert år, og som skal omfatte kostnaden knyttet til forvaltning av lån i tre måneder dersom tilbyderen av folkefinansieringstjenester også tilbyr formidling av långivning.

• 2. De tilsynsmessige sikkerhetstiltakene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen skal bestå av et av følgende:

  • a) Ansvarlig kapital bestående av ren kjernekapital-poster omhandlet i artikkel 26–30 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/201320 etter at fradragene er anvendt fullt ut i henhold til artikkel 36 i nevnte forordning, uten anvendelse av terskelverdiene for unntak i henhold til artikkel 46 og 48 i nevnte forordning.

  • b) En forsikringspolise som dekker Unionens territorier der folkefinansieringstilbud markedsføres aktivt, eller en sammenlignbar garanti.

  • c) En kombinasjon av bokstav a) og b).

• 3. Nr. 1 i denne artikkelen får ikke anvendelse på tilbydere av folkefinansieringstjenester som er foretak som på individuelt grunnlag eller på grunnlag av sin konsoliderte stilling er omfattet av tredje del avdeling III i forordning (EU) nr. 575/2013 eller av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/203321.

• 4. Nr. 1 i denne artikkelen får ikke anvendelse på tilbydere av folkefinansieringstjenester som er foretak som omfattes av artikkel 4 og 5 i direktiv 2009/110/EF eller artikkel 7–9 i direktiv (EU) 2015/2366.

• 5. En tilbyder av folkefinansieringstjenester som har vært virksom i mindre enn tolv måneder, kan anvende framoverskuende estimater ved beregningen av de faste kostnadene, forutsatt at den begynner å anvende historiske data så snart disse foreligger.

• 6. Forsikringspolisen nevnt i nr. 2 bokstav b) skal ha minst følgende egenskaper:

  • a) Den har en innledende løpetid på minst ett år.

  • b) Oppsigelsesvarselet er på minst 90 dager.

  • c) Den er tegnet hos et foretak som har tillatelse til å tilby forsikring i samsvar med unionsretten eller nasjonal rett.

  • d) Den er tilbudt av en tredjepart.

• 7. Forsikringspolisen nevnt i nr. 2 bokstav b) skal omfatte, uten å være begrenset til, dekning av risikoen i forbindelse med

  • a) tap av dokumenter,

  • b) uriktige eller villedende opplysninger,

  • c) handlinger, feil eller unnlatelser som medfører manglende overholdelse av

    • i) rettslige og reguleringsmessige forpliktelser,

    • ii) plikten til å utvise ferdigheter og aktsomhet overfor kunder,

    • iii) taushetsplikten,

  • d) manglende innføring, gjennomføring og opprettholdelse av egnede framgangsmåter for å forebygge interessekonflikter,

  • e) tap som følge av avbrudd i forretningsvirksomheten, systemfeil eller prosesstyring,

  • f) dersom det er relevant for forretningsmodellen, grov uaktsomhet i forbindelse med verdsetting av eiendeler eller ved fastsettelse av kredittpriser og kredittskår.

• 8. Ved anvendelse av artikkel 1 bokstav b) skal tilbydere av folkefinansieringstjenester beregne sine faste kostnader for det foregående året ved hjelp av tall som følger av gjeldende regnskapsregelverk, ved å trekke følgende poster fra de samlede kostnadene etter utdeling av utbytte til aksjeeiere i henhold til seneste reviderte årsregnskap eller, dersom et revidert regnskap ikke foreligger, i henhold til et årsregnskap som er godkjent av nasjonale tilsynsmyndigheter:

  • a) Bonuser til ansatte og andre former for vederlag, i den grad de er avhengige av et nettooverskudd hos tilbyderen av folkefinansieringstjenester i det aktuelle året.

  • b) Ansattes, lederes og partnernes andeler av overskuddet.

  • c) Annen anvendelse av overskudd og andre variable godtgjøringer, i den utstrekning de er fullt ut skjønnsmessige.

  • d) Delte utgifter til provisjon og honorarer som er direkte knyttet til inntekter fra provisjon og honorarer, som inngår i samlede inntekter, og der betalingen av utgiftene til provisjon og honorarer forutsetter faktisk mottak av inntektene fra provisjon og honorarer.

  • e) Engangskostnader fra ikke-ordinær virksomhet.

• 9. Dersom tilbydere av folkefinansieringstjenester har pådratt seg faste kostnader gjennom tredjeparter, og disse faste kostnadene ikke allerede inngår i de samlede kostnadene nevnt i nr. 8, skal tilbyderne av folkefinansieringstjenester treffe et av følgende tiltak:

  • a) Dersom det foreligger en oppdeling av disse tredjepartenes kostnader, fastsette beløpet for de faste kostnadene som disse tredjepartene har pådratt seg på deres vegne, og legge dette beløpet til det tallet som følger av nr. 8.

  • b) Dersom det ikke foreligger en oppdeling av disse tredjepartenes kostnader, fastsette beløpet for de kostnadene som disse tredjepartene har pådratt seg på deres vegne i henhold til forretningsplanene til tilbyderne av folkefinansieringstjenester, og legge dette beløpet til det tallet som følger av nr. 8.

KAPITTEL III

Tillatelse til og tilsyn med tilbydere av folkefinansieringstjenester

Artikkel 12

Tillatelse som tilbyder av folkefinansieringstjenester

• 1. En juridisk person som har til hensikt å yte folkefinansieringstjenester, skal søke vedkommende myndighet i den medlemsstaten der den juridiske personen er etablert, om tillatelse som tilbyder av folkefinansieringstjenester.

• 2. Søknaden nevnt i nr. 1 skal inneholde alle følgende opplysninger:

  • a) Navn (herunder juridisk navn og eventuelle andre handelsnavn som skal brukes) på den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester, internettadressen til nettstedet som drives av denne tilbyderen, og dens fysiske adresse.

  • b) Juridisk form på den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • c) Vedtektene til den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • d) En virksomhetsplan der det angis hvilke typer av folkefinansieringstjenester som den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester har til hensikt å yte, og hvilken folkefinansieringsplattform den har til hensikt å drive, herunder hvor og hvordan folkefinansieringstilbud skal markedsføres.

  • e) En beskrivelse av styrings- og internkontrollordninger hos den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester for å sikre at denne forordningen overholdes, herunder framgangsmåter for risikostyring og regnskapspraksis.

  • f) En beskrivelse av systemene, ressursene og framgangsmåtene for kontroll og sikring av databehandlingssystemene hos den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • g) En beskrivelse av operasjonell risiko hos den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • h) En beskrivelse av de tilsynsmessige sikkerhetstiltakene i samsvar med artikkel 11 hos den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • i) Dokumentasjon på at den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester oppfyller de tilsynsmessige sikkerhetstiltakene i samsvar med artikkel 11.

  • j) En beskrivelse av forretningskontinuitetsplanen til den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester som, samtidig som det tas hensyn til arten, omfanget og kompleksiteten av de folkefinansieringstjenestene som den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester har til hensikt å yte, fastsetter tiltak og framgangsmåter som, i tilfelle den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester rammes av krise, sikrer kontinuiteten i ytingen av kritiske tjenester knyttet til eksisterende investeringer og en forsvarlig forvaltning av avtaler mellom den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester og dens kunder.

  • k) Identiteten til de fysiske personene som har ledelsesansvaret hos den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • l) Dokumentasjon på at de fysiske personene nevnt i bokstav k) har god vandel og tilstrekkelig kunnskap, tilstrekkelige ferdigheter og tilstrekkelig erfaring til å lede den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • m) En beskrivelse av de interne reglene hos den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester for å forhindre at personer nevnt i artikkel 8 nr. 2 første ledd deltar som prosjekteiere i folkefinansieringstjenester som tilbys av den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • n) En beskrivelse av utkontrakteringsordningene hos den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • o) En beskrivelse av framgangsmåtene hos den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester for å behandle klager fra kunder.

  • p) En bekreftelse på hvorvidt den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester har til hensikt å yte betalingstjenester selv eller gjennom en tredjepart i henhold til direktiv (EU) 2015/2366 eller gjennom en ordning i samsvar med artikkel 10 nr. 5 i denne forordningen.

  • q) En beskrivelse av framgangsmåtene hos den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester for å kontrollere at opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer er fullstendige, korrekte og klare.

  • r) En beskrivelse av framgangsmåtene hos den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester med hensyn til investeringsgrenser for ikke-sofistikerte investorer, som omhandlet i artikkel 21 nr. 7.

• 3. Ved anvendelsen av nr. 2 bokstav l) skal potensielle tilbydere av folkefinansieringstjenester dokumentere følgende:

  • a) At ingen fysiske personer som deltar i ledelsen for den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester, og ingen aksjeeiere som innehar 20 % eller mer av aksjekapitalen eller stemmeretter, er oppført i noe strafferegister for overtredelser av nasjonale regler på områdene handelsrett, insolvenslovgivning, lovgivning om finansielle tjenester, lovgivning om bekjempelse av hvitvasking av penger, lovgivning om bedrageri eller forpliktelser knyttet til yrkesansvar.

  • b) At de fysiske personene som deltar i ledelsen hos den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester, til sammen har tilstrekkelig kunnskap, tilstrekkelige ferdigheter og tilstrekkelig erfaring til å lede den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester, og at disse fysiske personene er forpliktet til å sette av tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver.

• 4. Vedkommende myndighet skal innen 25 virkedager etter at søknaden nevnt i nr. 1 er mottatt, vurdere om søknaden er fullstendig ved å kontrollere at opplysningene angitt i nr. 2 er blitt lagt fram. Dersom søknaden er ufullstendig, skal vedkommende myndighet fastsette en frist for når den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal legge fram de opplysningene som mangler.

• 5. Dersom en søknad nevnt i nr. 1 fortsatt er ufullstendig etter fristen nevnt i nr. 4, kan vedkommende myndighet avslå å behandle søknaden, og i så fall skal de framlagte dokumentene sendes tilbake til den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

• 6. Dersom en søknad nevnt i nr. 1 er fullstendig, skal vedkommende myndighet umiddelbart underrette den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester om dette.

• 7. Før vedkommende myndighet treffer en beslutning om å gi eller nekte tillatelse som tilbyder av folkefinansieringstjenester, skal den i følgende tilfeller rådføre seg med vedkommende myndighet i en annen medlemsstat:

  • a) Den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester er et datterforetak av en tilbyder av folkefinansieringstjenester som har fått tillatelse i den andre medlemsstaten.

  • b) Den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester er et datterforetak av morforetaket til en tilbyder av folkefinansieringstjenester som har fått tillatelse i den andre medlemsstaten.

  • c) Den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester er kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personene som kontrollerer en tilbyder av folkefinansieringstjenester som har fått tillatelse i den andre medlemsstaten.

• 8. Vedkommende myndighet skal innen tre måneder etter at en fullstendig søknad er mottatt, vurdere om den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester oppfyller kravene fastsatt i denne forordningen, og skal treffe en fullt ut begrunnet beslutning om å gi eller nekte tillatelse som tilbyder av folkefinansieringstjenester. Denne vurderingen skal ta hensyn til arten, omfanget og kompleksiteten av de folkefinansieringstjenestene som den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester har til hensikt å yte. Vedkommende myndighet kan nekte å gi tillatelse dersom det foreligger objektive og påviselige grunner til å tro at ledelsesorganet til den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester skulle kunne utgjøre en trussel mot en effektiv, god og forsvarlig forvaltning og forretningskontinuitet og mot et hensiktsmessig vern av kundenes interesser og markedets integritet.

• 9. Vedkommende myndighet skal underrette ESMA om alle tillatelser som gis i henhold til denne artikkelen. ESMA skal i samsvar med artikkel 14 legge til opplysninger om godkjente søknader i registeret over tilbydere av folkefinansieringstjenester med tillatelse. ESMA kan anmode om opplysninger for å sikre at vedkommende myndigheter gir tillatelser i henhold til denne artikkelen på en ensartet måte.

• 10. Vedkommende myndighet skal underrette den potensielle tilbyderen av folkefinansieringstjenester om sin beslutning innen tre virkedager etter den datoen da beslutningen ble truffet.

• 11. En tilbyder av folkefinansieringstjenester som har tillatelse i samsvar med denne artikkelen, skal til enhver tid oppfylle vilkårene for tillatelsen.

• 12. Medlemsstatene kan ikke kreve at tilbydere av folkefinansieringstjenester som yter folkefinansieringstjenester over landegrensene, skal ha fysisk tilstedeværelse på en annen medlemsstats territorium enn den medlemsstaten der disse tilbyderne av folkefinansieringstjenester har tillatelse.

• 13. Tilbydere av folkefinansieringstjenester som har tillatelse i henhold til denne forordningen, kan også utøve annen virksomhet enn den som er omfattet av tillatelsen nevnt i denne artikkelen, i samsvar med relevant gjeldende unionsrett eller nasjonal rett.

• 14. Dersom en enhet som har tillatelse i henhold til direktiv 2009/110/EF, 2013/36/EU, 2014/65/EU eller (EU) 2015/2366 eller nasjonal rett som gjaldt for folkefinansieringstjenester før denne forordningen trådte i kraft, søker om tillatelse som tilbyder av folkefinansieringstjenester i henhold til denne forordningen, kan ikke vedkommende myndighet kreve at enheten skal legge fram opplysninger eller dokumenter som den la fram da den søkte om tillatelse i henhold til nevnte direktiver eller nasjonal rett, forutsatt at slike opplysninger eller dokumenter er oppdaterte og tilgjengelige for vedkommende myndighet.

• 15. Dersom en potensiell tilbyder av folkefinansieringstjenester også søker om tillatelse til å yte betalingstjenester utelukkende i forbindelse med yting av folkefinansieringstjenester, og i den grad vedkommende myndigheter også har ansvaret for tillatelsen i henhold til direktiv (EU) 2015/2366, skal vedkommende myndigheter bare kreve at opplysningene og dokumentene som skal legges fram for hver søknad, legges fram én gang.

• 16. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å fastsette

  • a) kravene til og bestemmelsene for søknaden nevnt i nr. 1, herunder standardskjemaer, -maler og -framgangsmåter for søknaden om tillatelse, og

  • b) tiltakene og framgangsmåtene for forretningskontinuitetsplanen nevnt i nr. 2 bokstav j).

  Når ESMA utarbeider disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder, skal ESMA ta hensyn til arten, omfanget og kompleksiteten av de folkefinansieringstjenestene som tilbyderen av folkefinansieringstjenester yter.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 10. november 2021.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 13

Tillatelsens virkeområde

• 1. Vedkommende myndigheter som har gitt en tillatelse i henhold til artikkel 12 nr. 10, skal sikre at det i tillatelsen angis hvilke folkefinansieringstjenester tilbyderen av folkefinansieringstjenester har tillatelse til å yte.

• 2. En tilbyder av folkefinansieringstjenester som søker om tillatelse for å utvide sin virksomhet til å omfatte ytterligere folkefinansieringstjenester som ikke var planlagt på tidspunktet for den tillatelsen som ble gitt i henhold til artikkel 12, skal sende inn en anmodning om utvidelse av tillatelsen til vedkommende myndigheter som ga tilbyderen av folkefinansieringstjenester tillatelsen i henhold til artikkel 12, ved å supplere og oppdatere de opplysningene som er omhandlet i artikkel 12 nr. 2. Anmodningen om utvidelse skal behandles i henhold til artikkel 12 nr. 4–11.

Artikkel 14

Register over tilbydere av folkefinansieringstjenester

• 1. ESMA skal opprette et register over alle tilbydere av folkefinansieringstjenester. Dette registeret skal være offentlig tilgjengelig på ESMAs nettsted og oppdateres regelmessig.

• 2. Registeret nevnt i nr. 1 skal inneholde følgende opplysninger:

  • a) Navn, juridisk form og eventuelt identifikator for juridisk person for tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • b) Handelsnavn, fysisk adresse og internettadresse til den folkefinansieringsplattformen som drives av tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • c) Navn og adresse til vedkommende myndighet som ga tillatelsen, og dens kontaktopplysninger.

  • d) Opplysninger om den folkefinansieringstjenesten tilbyderen av folkefinansieringstjenester har tillatelse til å yte.

  • e) En liste over de medlemsstatene der tilbyderen av folkefinansieringstjenester har meddelt at den har til hensikt å yte folkefinansieringstjenester i samsvar med artikkel 18.

  • f) Alle andre tjenester som ytes av tilbyderen av folkefinansieringstjenester, og som ikke er omfattet av denne forordningen, med henvisning til relevant unionsrett eller nasjonal rett.

  • g) Eventuelle sanksjoner som påføres tilbyderen av folkefinansieringstjenester eller dens ledere.

• 3. Enhver tilbakekalling av en tillatelse som tilbyder av folkefinansieringstjenester i samsvar med artikkel 17 skal offentliggjøres i registeret og forbli offentliggjort der i fem år.

Artikkel 15

Tilsyn

• 1. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal yte sine tjenester under tilsyn av vedkommende myndigheter som har gitt tillatelse.

• 2. Den berørte vedkommende myndigheten skal vurdere om tilbydere av folkefinansieringstjenester oppfyller de forpliktelsene som er fastsatt i denne forordningen. Den skal fastsette hvor hyppig og omfattende denne vurderingen skal være, samtidig som det tas hensyn til arten, omfanget og kompleksiteten av virksomheten til tilbyderen av folkefinansieringstjenester. I forbindelse med denne vurderingen kan den berørte vedkommende myndigheten foreta et stedlig tilsyn hos tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

• 3. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal uten unødig opphold underrette den berørte vedkommende myndigheten om eventuelle vesentlige endringer i vilkårene for tillatelse og skal på anmodning legge fram de opplysningene som er nødvendige for å vurdere om de overholder denne forordningen.

Artikkel 16

Rapportering fra tilbydere av folkefinansieringstjenester

• 1. En tilbyder av folkefinansieringstjenester skal hvert år og på fortrolig grunnlag legge fram for vedkommende myndighet som har gitt tillatelse, en liste over prosjekter som finansieres gjennom dens folkefinansieringsplattform, med angivelse av følgende for hvert prosjekt:

  • a) Prosjekteieren og hvilket beløp som er innhentet.

  • b) Det utstedte instrumentet som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav b), m) og n).

  • c) Aggregerte opplysninger om investorene og de investerte beløpene oppdelt etter investorenes skattemessige bosted, idet det skilles mellom sofistikerte og ikke-sofistikerte investorer.

• 2. Vedkommende myndigheter skal legge fram for ESMA de opplysningene som er nevnt i nr. 1, i anonymisert form innen én måned etter at opplysningene ble mottatt. ESMA skal utarbeide og på sitt nettsted offentliggjøre aggregerte årlige statistikker over folkefinansieringsmarkedet i Unionen.

• 3. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette datastandarder og -formater, maler og framgangsmåter for de opplysningene som skal rapporteres i henhold til denne artikkelen.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder for Kommisjonen senest 10. november 2021.

  Kommisjonen gis myndighet til å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 17

Tilbakekalling av tillatelse

• 1. Vedkommende myndigheter som ga tillatelse, skal ha myndighet til å tilbakekalle tillatelsen i enhver av følgende situasjoner dersom tilbyderen av folkefinansieringstjenester

  • a) ikke har benyttet seg av tillatelsen innen 18 måneder etter at tillatelsen ble gitt,

  • b) uttrykkelig har gitt avkall på sin tillatelse,

  • c) ikke har ytt folkefinansieringstjenester i ni måneder på rad og heller ikke lenger er involvert i forvaltningen av eksisterende kontrakter som er resultatet av en opprinnelig matching av interesser for å finansiere næringsvirksomhet gjennom bruken av dens folkefinansieringsplattform,

  • d) har fått sin tillatelse urettmessig, herunder ved å gi uriktige opplysninger i sin søknad om tillatelse,

  • e) ikke lenger oppfyller vilkårene som tillatelsen ble gitt i henhold til,

  • f) har gjort seg skyldig i alvorlig overtredelse av denne forordningen.

  Vedkommende myndigheter som har gitt tillatelse, skal også ha myndighet til å tilbakekalle tillatelsen i enhver av følgende situasjoner:

  • a) Dersom tilbyderen av folkefinansieringstjenester også er en betalingstjenesteyter i samsvar med direktiv (EU) 2015/2366, og denne eller dennes ledere, ansatte eller tredjeparter som opptrer på dennes vegne, har overtrådt nasjonal rett som gjennomfører direktiv (EU) 2015/849 med hensyn til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme.

  • b) Dersom tilbyderen av folkefinansieringstjenester eller en tredjepart som opptrer på dens vegne, har mistet tillatelsen som gjør det mulig å yte betalingstjenester i henhold til direktiv (EU) 2015/2366 eller investeringstjenester i henhold til direktiv 2014/65/EU, og denne tilbyderen av folkefinansieringstjenester eller tredjeparten ikke har rettet opp situasjonen innen 40 kalenderdager.

• 2. Dersom en vedkommende myndighet i en medlemsstat tilbakekaller en tillatelse, skal vedkommende myndighet som er utpekt som felles kontaktpunkt i den berørte medlemsstaten i henhold til artikkel 29 nr. 2, uten unødig opphold underrette ESMA og de vedkommende myndighetene i de øvrige medlemsstatene der tilbyderen av folkefinansieringstjenester yter folkefinansieringstjenester i henhold til artikkel 18. ESMA skal føre inn opplysningene om tilbakekallingen av tillatelsen i registeret nevnt i artikkel 14.

• 3. Før vedkommende myndighet som har gitt tillatelse, treffer en beslutning om å tilbakekalle tillatelsen, skal den rådføre seg med vedkommende myndighet i en annen medlemsstat i tilfeller der tilbyderen av folkefinansieringstjenester

  • a) er et datterforetak av en tilbyder av folkefinansieringstjenester som har fått tillatelse i den andre medlemsstaten,

  • b) er et datterforetak av morforetaket til en tilbyder av folkefinansieringstjenester som har fått tillatelse i den andre medlemsstaten,

  • c) er kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personene som kontrollerer en tilbyder av folkefinansieringstjenester som har fått tillatelse i den andre medlemsstaten.

Artikkel 18

Yting av folkefinansieringstjenester over landegrensene

• 1. Dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester som har fått tillatelse i samsvar med artikkel 12, har til hensikt å yte folkefinansieringstjenester i en annen medlemsstat enn den medlemsstaten hvis vedkommende myndighet ga tillatelse i samsvar med artikkel 12, skal den legge fram for vedkommende myndighet som av medlemsstaten der tillatelsen ble gitt, er utpekt som felles kontaktpunkt i samsvar med artikkel 29 nr. 2, følgende opplysninger:

  • a) En liste over de medlemsstatene der tilbyderen av folkefinansieringstjenester har til hensikt å yte folkefinansieringstjenester.

  • b) Identiteten til de fysiske og juridiske personene som har ansvaret for å yte folkefinansieringstjenester i disse medlemsstatene.

  • c) Startdatoen for den planlagte ytingen av folkefinansieringstjenester gjennom tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • d) En liste over all annen virksomhet som ytes av tilbyderen av folkefinansieringstjenester, og som ikke omfattes av denne forordningen.

• 2. Det felles kontaktpunktet i medlemsstaten der tillatelsen ble gitt, skal innen 10 virkedager etter mottak av de opplysningene som er nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, oversende disse opplysningene til vedkommende myndigheter i de medlemsstatene der tilbyderen av folkefinansieringstjenester har til hensikt å yte folkefinansieringstjenester som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, og til ESMA. ESMA skal føre inn disse opplysningene i registeret nevnt i artikkel 14.

• 3. Det felles kontaktpunktet i medlemsstaten der tillatelse ble gitt, skal deretter umiddelbart underrette tilbyderen av folkefinansieringstjenester om oversendingen av opplysningene nevnt i nr. 2.

• 4. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester kan begynne å yte folkefinansieringstjenester i en annen medlemsstat enn den der vedkommende myndighet ga tillatelse, fra datoen for mottak av den underretningen som er nevnt i nr. 3, eller senest 15 kalenderdager etter å ha lagt fram opplysningene nevnt i nr. 1.

KAPITTEL IV

Investorbeskyttelse

Artikkel 19

Opplysninger til kunder

• 1. Alle opplysninger, herunder markedsføringsmateriell som nevnt i artikkel 27, fra tilbydere av folkefinansieringstjenester til kunder om tilbyderne selv, om kostnader, finansiell risiko og gebyrer i forbindelse med folkefinansieringstjenester eller investeringer, om utvelgelseskriterier for folkefinansieringsprosjekter og om arten av og de risikoene som er forbundet med deres folkefinansieringstjenester, skal være rettvisende, klare og ikke villedende.

• 2. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal underrette sine kunder om at deres folkefinansieringstjenester ikke er dekket av innskuddsgarantiordningen opprettet i samsvar med direktiv 2014/49/EU, og at omsettelige verdipapirer eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål og ervervet gjennom deres folkefinansieringsplattform, ikke er dekket av erstatningsordningen for investorer opprettet i samsvar med direktiv 97/9/EF.

• 3. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal underrette sine kunder om betenkningstiden for ikke-sofistikerte investorer omhandlet i artikkel 22. Når et folkefinansieringstilbud presenteres, skal tilbyderen av folkefinansieringstjenester angi disse opplysningene på en framtredende plass på mediet, herunder på enhver mobilapplikasjon og ethvert nettsted der et slikt tilbud presenteres.

• 4. Alle opplysninger som skal gis i henhold til nr. 1, skal meddeles kundene når det er hensiktsmessig, og senest før inngåelse av en folkefinansieringstransaksjon.

• 5. Opplysningene nevnt i nr. 1, 2 og 6 skal være tilgjengelige for alle kunder i en tydelig angitt og lett tilgjengelig del av nettstedet til folkefinansieringsplattformen og på en ikke-diskriminerende måte.

• 6. Dersom tilbydere av folkefinansieringstjenester anvender kredittskår på folkefinansieringsprosjekter eller foreslår prissetting av folkefinansieringstilbud på sin folkefinansieringsplattform, skal de legge fram en beskrivelse av den metoden som brukes for å beregne slike kredittskårer eller priser. Dersom beregningen er basert på regnskaper som ikke er revidert, skal dette tydelig angis i beskrivelsen av metoden.

• 7. EBA skal i nært samarbeid med ESMA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å spesifisere

  • a) de elementene, herunder formatet, som skal tas med i beskrivelsen av metoden omhandlet i nr. 6,

  • b) de opplysningene og faktorene som tilbydere av folkefinansieringstjenester skal ta i betraktning når de foretar en kredittrisikovurdering som nevnt i artikkel 4 nr. 4 bokstav a) og b) og en verdsetting av et lån som nevnt i artikkel 4 nr. 4 bokstav e),

  • c) de faktorene som en tilbyder av folkefinansieringstjenester skal ta hensyn til når den sikrer at prisen på et lån som den formidler, er rettvisende og passende i henhold til artikkel 4 nr. 4 bokstav d),

  • d) minstekrav til innhold i og styring av de retningslinjene og framgangsmåtene som kreves i henhold til denne artikkelen, og av rammen for risikostyring nevnt i artikkel 4 nr. 4 bokstav f).

  EBA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 10. mai 2022.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010.

Artikkel 20

Opplysninger om misligholdsrate

• 1. Tilbydere av folkefinansieringstjenester som yter folkefinansieringstjenester som består i formidling av långivning, skal

  • a) hvert år opplyse om misligholdsratene for de folkefinansieringsprosjektene som er tilbudt på deres folkefinansieringsplattform i løpet av minst de siste 36 månedene, og

  • b) offentliggjøre en oversikt over resultatene innen fire måneder etter utgangen av hvert regnskapsår, med angivelse av

    • i) den forventede og faktiske misligholdsraten for alle lån som tilbyderen av folkefinansieringstjenester har formidlet, etter risikokategori og med henvisning til risikokategoriene som er fastsatt i rammen for risikostyring,

    • ii) et sammendrag av de forutsetningene som er lagt til grunn ved fastsettelse av forventede misligholdsrater, og

    • iii) den faktiske avkastningen, dersom tilbyderen av folkefinansieringstjenester har tilbudt et avkastningsmål i forbindelse med individuell porteføljeforvaltning av lån.

• 2. Misligholdsratene nevnt i nr. 1 skal offentliggjøres på et framtredende sted på nettstedet til tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

• 3. ESMA skal i nært samarbeid med EBA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å spesifisere metoden for å beregne misligholdsratene nevnt i nr. 1 for de prosjektene som tilbys på en folkefinansieringsplattform.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 10. november 2021.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 21

Kunnskapstest og simulering av evne til å bære tap

• 1. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal, før de gir potensielle ikke-sofistikerte investorer full adgang til å investere i folkefinansieringsprosjekter på deres folkefinansieringsplattform, vurdere hvilke av de tilbudte folkefinansieringstjenestene som er hensiktsmessige for de potensielle ikke-sofistikerte investorene.

• 2. Ved vurderingen nevnt i nr. 1 skal tilbydere av folkefinansieringstjenester anmode om opplysninger om den potensielle ikke-sofistikerte investorens erfaring, investeringsmål, finansielle stilling og grunnleggende forståelse av risikoene forbundet med investering generelt og investering i de investeringstypene som tilbys på folkefinansieringsplattformen, herunder opplysninger om

  • a) den potensielle ikke-sofistikerte investorens tidligere investeringer i omsettelige verdipapirer eller tidligere ervervelse av instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål eller lån, herunder i virksomheter som befinner seg i en tidlig fase eller i en utvidelsesfase,

  • b) den potensielle ikke-sofistikerte investorens forståelse av risikoene forbundet med å gi lån, investere i omsettelige verdipapirer eller erverve instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, gjennom en folkefinansieringsplattform, og dennes yrkeserfaring i forbindelse med folkefinansieringsinvesteringer.

• 3. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal for hver enkelt ikke-sofistikert investor gjennomgå vurderingen nevnt i nr. 1 annethvert år etter den første vurderingen som er foretatt i samsvar med nevnte nummer.

• 4. Dersom potensielle ikke-sofistikerte investorer ikke legger fram de opplysningene som kreves i henhold til nr. 2, eller dersom tilbydere av folkefinansieringstjenester på grunnlag av opplysningene som mottas i henhold til nevnte nummer, anser at de potensielle ikke-sofistikerte investorene ikke har tilstrekkelig kunnskap, tilstrekkelige ferdigheter eller tilstrekkelig erfaring, skal tilbydere av folkefinansieringstjenester underrette disse potensielle ikke-sofistikerte investorene om at tjenestene som tilbys på deres folkefinansieringsplattform, kan være uhensiktsmessige for dem, og gi dem en risikoadvarsel. Denne risikoadvarselen skal tydelig angi risikoen for å tape hele det investerte beløpet. Potensielle ikke-sofistikerte investorer skal uttrykkelig bekrefte at de har mottatt og forstått advarselen fra tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

• 5. Ved vurderingen nevnt i nr. 1 skal tilbydere av folkefinansieringstjenester også kreve at potensielle ikke-sofistikerte investorer simulerer sin evne til å bære tap, beregnet som 10 % av deres nettoformue, på grunnlag av følgende opplysninger:

  • a) Regelmessige inntekter og samlede inntekter, og hvorvidt inntektene er opptjent på fast eller midlertidig basis.

  • b) Eiendeler, herunder finansielle investeringer og eventuelle kontantinnskudd, men unntatt personlige eiendeler og investeringseiendom og midler i pensjonsfond.

  • c) Økonomiske forpliktelser, herunder regelmessige, eksisterende eller framtidige forpliktelser.

• 6. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal for hver enkelt ikke-sofistikerte investor gjennomgå simuleringen nevnt i nr. 5 hvert år etter den første simuleringen som er foretatt i samsvar med nevnte nummer.

  Potensielle ikke-sofistikerte investorer og ikke-sofistikerte investorer skal ikke forhindres i å investere i folkefinansieringsprosjekter. De ikke-sofistikerte investorene skal bekrefte at de har mottatt resultatene av simuleringen nevnt i nr. 5.

• 7. Hver gang før en potensiell ikke-sofistikert investor eller en ikke-sofistikert investor aksepterer et enkelt folkefinansieringstilbud og dermed investerer et beløp som overstiger enten 1 000 euro eller 5 % av vedkommende investors nettoformue som beregnet i samsvar med nr. 5, skal tilbyderen av folkefinansieringstjenester sikre at denne investoren

  • a) mottar en risikoadvarsel,

  • b) gir sitt uttrykkelige samtykke til tilbyderen av folkefinansieringstjenester, og

  • c) beviser overfor tilbyderen av folkefinansieringstjenester at investoren forstår investeringen og dens risiko.

  Ved anvendelsen av første ledd bokstav c) i dette nummeret kan vurderingen nevnt i nr. 1 brukes som bevis på at den potensielle ikke-sofistikerte investoren eller den ikke-sofistikerte investoren forstår investeringen og dens risiko.

• 8. ESMA skal i nært samarbeid med EBA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å fastsette de ordningene som er nødvendige for å

  • a) foreta vurderingen nevnt i nr. 1,

  • b) gjennomføre simuleringen nevnt i nr. 5,

  • c) gi de opplysningene som er nevnt i nr. 2 og 4.

  Når ESMA utarbeider disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder, skal ESMA ta hensyn til arten, omfanget og kompleksiteten av de folkefinansieringstjenestene som tilbyderen av folkefinansieringstjenester yter.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 10. november 2021.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 22

Betenkningstid forut for kontraktsinngåelse

• 1. Vilkårene for folkefinansieringstilbudet skal være bindende for prosjekteieren fra det tidspunktet folkefinansieringstilbudet offentliggjøres på folkefinansieringsplattformen, og inntil den tidligste av følgende datoer:

  • a) Utløpsdatoen for folkefinansieringstilbudet som tilbyderen av folkefinansieringstjenester meddeler på tidspunktet for offentliggjøringen av folkefinansieringstilbudet på folkefinansieringsplattformen.

  • b) Den datoen finansieringsmålet er nådd, eller, når det gjelder et finansieringsintervall, når det maksimale finansieringsmålet er nådd.

• 2. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal fastsette en betenkningstid forut for kontraktsinngåelse, under hvilken den potensielle ikke-sofistikerte investoren til enhver tid kan tilbakekalle sitt investeringstilbud eller sin interessetegning i folkefinansieringstilbudet uten å begrunne dette og uten å bli ilagt en sanksjon.

• 3. Den betenkningstiden som er nevnt i nr. 2, skal begynne å løpe på tidspunktet for den potensielle ikke-sofistikerte investorens investeringstilbud eller interessetegning og utløper etter fire kalenderdager.

• 4. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal føre et register over de investeringstilbudene og interessetegningene den mottar, og over tidspunktet da de ble mottatt.

• 5. Framgangsmåten for å tilbakekalle et investeringstilbud eller en interessetegning skal minst omfatte de samme framgangsmåtene som den potensielle ikke-sofistikerte investoren kan benytte for å gi et investeringstilbud eller tegne sin interesse i et folkefinansieringstilbud.

• 6. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal gi den potensielle ikke-sofistikerte investoren nøyaktige, klare og rettidige opplysninger om betenkningstiden og om framgangsmåtene for å tilbakekalle et investeringstilbud eller en interessetegning, som minst skal omfatte følgende:

  • a) Umiddelbart før den potensielle ikke-sofistikerte investoren kan formidle sitt investeringstilbud eller sin interessetegning, skal tilbyderen av folkefinansieringstjenester underrette den potensielle ikke-sofistikerte investoren om

    • i) det forholdet at investeringstilbudet eller interessetegningen er omfattet av en betenkningstid,

    • ii) betenkningstidens varighet,

    • iii) framgangsmåtene for å tilbakekalle investeringstilbudet eller interessetegningen.

  • b) Umiddelbart etter at tilbyderen av folkefinansieringstjenester har mottatt investeringstilbudet eller interessetegningen, skal den gjennom sin folkefinansieringsplattform underrette den potensielle ikke-sofistikerte investoren om at betenkningstiden har startet.

• 7. Ved individuell porteføljeforvaltning av lån får denne artikkelen anvendelse bare på det opprinnelige investeringsmandatet som den ikke-sofistikerte investoren har gitt, og ikke på investeringer i bestemte lån som er foretatt i henhold til dette mandatet.

Artikkel 23

Nøkkelinformasjonsdokument for investeringer

• 1. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal gi potensielle investorer alle de opplysningene som er nevnt i denne artikkelen.

• 2. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal gi potensielle investorer et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer utarbeidet av prosjekteieren for hvert folkefinansieringstilbud. Nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer skal foreligge på minst et av de offisielle språkene i den medlemsstaten der vedkommende myndigheter har gitt tillatelse i henhold til artikkel 12, eller på et annet språk som godtas av disse myndighetene.

• 3. Dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester fremmer et folkefinansieringstilbud gjennom markedsføringsmateriell i en annen medlemsstat, skal nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer gjøres tilgjengelig på minst et av de offisielle språkene i denne medlemsstaten eller på et språk som godtas av vedkommende myndigheter i den medlemsstaten.

• 4. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal ikke forhindres i å besørge oversettelse av nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer til et eller flere andre språk enn dem som er nevnt i nr. 2 eller 3. Disse oversettelsene skal på en nøyaktig måte gjengi innholdet i det opprinnelige nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer.

• 5. Vedkommende myndigheter skal underrette ESMA om hvilket eller hvilke språk de godtar ved anvendelse av denne forordningen, som omhandlet i nr. 2 og 3. ESMA skal gjøre disse opplysningene tilgjengelige på sitt nettsted.

• 6. Nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer nevnt i nr. 2 skal inneholde alle følgende opplysninger:

  • a) De opplysningene som er angitt i vedlegg I.

  • b) Følgende ansvarserklæring, som skal stå rett under tittelen på nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer:

    «Dette folkefinansieringstilbudet er verken blitt kontrollert eller godkjent av vedkommende myndigheter eller av Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (ESMA).

    Forut for din tilgang til denne investeringen er det ikke nødvendigvis foretatt en vurdering av hvorvidt din erfaring og kunnskap er hensiktsmessig. Ved å foreta denne investeringen påtar du deg hele risikoen for investeringen, herunder risikoen for tap av hele eller deler av det investerte beløpet.»

  • c) Følgende risikoadvarsel:

    «Investering i dette folkefinansieringsprosjektet innebærer risiko, herunder risiko for tap av hele eller deler av det investerte beløpet. Din investering er ikke dekket av innskuddsgarantiordningene opprettet i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/49/EU(*). Din investering er heller ikke dekket av erstatningsordningene for investorer opprettet i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 97/9/EF(**).

    Det er mulig at din investering ikke vil gi noen avkastning.

    Dette er ikke et spareprodukt, og vi råder deg til ikke å investere mer enn 10 % av din nettoformue i folkefinansieringsprosjekter.

    Du vil muligens ikke kunne selge investeringsinstrumentene når du ønsker det. Selv om du kan selge dem, kan du likevel pådra deg tap.

    (*) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/49/EU av 16. april 2014 om innskuddsgarantiordninger (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 149).

    (**) Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/9/EF av 3. mars 1997 om erstatningsordninger for investorer (EFT L 84 av 26.3.1997, s. 22).»

• 7. Nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer skal være rettvisende, klart og ikke villedende, og det skal ikke inneholde andre fotnoter enn dem med henvisninger til gjeldende rett, herunder sitater, der det er relevant. Dokumentet skal presenteres på et frittstående, varig medium som klart kan skilles fra markedsføringsmateriell, og det skal bestå av høyst seks A4-sider i papirformat dersom det skrives ut. Når det gjelder instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, og der opplysningene som kreves i henhold til del F i vedlegg I, overskrider én A4-side dersom de skrives ut, skal de resterende opplysningene gis i et vedlegg til nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer.

• 8. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal anmode prosjekteieren om å underrette den om eventuelle endringer i opplysningene, slik at nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer til enhver tid og så lenge folkefinansieringstilbudet varer, holdes oppdatert. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal umiddelbart underrette investorer som har gitt et investeringstilbud eller tegnet sin interesse i folkefinansieringstilbudet, om eventuelle vesentlige endringer av opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer som den er blitt underrettet om.

• 9. Medlemsstatene skal sikre at ansvaret for de opplysningene som gis i et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer, påhviler minst prosjekteieren eller dennes administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganer. De som har ansvaret for nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer, skal tydelig angis i dokumentet med opplysninger om navn og stillingsbetegnelse, når det gjelder fysiske personer, eller navn og forretningskontor, når det gjelder juridiske personer, sammen med erklæringer fra dem om at opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer, så langt de kjenner til, er i samsvar med de faktiske forholdene, og at det i dokumentet ikke er utelatt opplysninger som kan påvirke dets innhold.

• 10. Medlemsstatene skal sikre at deres lover og forskrifter om erstatningsansvar får anvendelse på fysiske og juridiske personer som har ansvaret for de opplysningene som gis i et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer, herunder eventuelle oversettelser av dette, i minst følgende situasjoner:

  • a) Opplysningene er villedende eller unøyaktige.

  • b) Viktige opplysninger som er nødvendige for å hjelpe investorer når de skal ta stilling til om de skal finansiere folkefinansieringsprosjektet, er utelatt i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer.

• 11. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal ha innført og anvende egnede framgangsmåter for å kontrollere at opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer er fullstendige, korrekte og klare.

• 12. Dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester oppdager en utelatelse, feil eller unøyaktighet i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer som kan ha en vesentlig innvirkning på investeringens forventede avkastning, skal denne tilbyderen av folkefinansieringstjenester umiddelbart underrette prosjekteieren om denne utelatelsen, feilen eller unøyaktigheten, og prosjekteieren skal umiddelbart supplere eller korrigere disse opplysningene.

  Dersom en slik supplering eller korrigering ikke gjøres umiddelbart, skal tilbyderen av folkefinansieringstjenester midlertidig trekke tilbake folkefinansieringstilbudet inntil nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer er supplert eller korrigert, men inne mer enn i 30 kalenderdager.

  Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal umiddelbart underrette investorer som har gitt et investeringstilbud eller tegnet sin interesse i folkefinansieringstilbudet, om slike identifiserte uregelmessigheter, om tiltak som er og skal bli truffet av tilbyderen av folkefinansieringstjenester, og om muligheten til å trekke tilbake investeringstilbudet eller interessetegningen i folkefinansieringstilbudet.

  Dersom nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer etter 30 kalenderdager ikke er supplert eller korrigert for å rette opp alle identifiserte uregelmessigheter, skal folkefinansieringstilbudet annulleres.

• 13. En potensiell investor kan anmode en tilbyder av folkefinansieringstjenester om å få nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer oversatt til et språk som investoren velger. Oversettelsen skal på en pålitelig og nøyaktig måte gjengi innholdet i det opprinnelige nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer.

  Dersom tilbyderen av folkefinansieringstjenester ikke stiller til rådighet den ønskede oversettelsen av nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer, skal tilbyderen av folkefinansieringstjenester klart fraråde den potensielle investoren fra å foreta investeringen.

• 14. Vedkommende myndigheter i medlemsstaten der tilbyderen av folkefinansieringstjenester fikk tillatelse, kan kreve en forhåndsmelding om et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer minst sju virkedager før det gjøres tilgjengelig for potensielle investorer. Nøkkelinformasjonsdokumenter for investeringer skal ikke forhåndsgodkjennes av vedkommende myndigheter.

• 15. Dersom potensielle investorer får utlevert et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer som er utarbeidet i samsvar med denne artikkelen, skal tilbydere av folkefinansieringstjenester og prosjekteiere anses å ha oppfylt forpliktelsen til å utarbeide et nøkkelinformasjonsdokument i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1286/201422.

  Første ledd gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for fysiske eller juridiske personer som gir råd om eller markedsfører et folkefinansieringstilbud.

• 16. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å fastsette følgende:

  • a) Kravene til og innholdet i modellen for presentasjon av de opplysningene som er nevnt i nr. 6 og vedlegg I.

  • b) De vesentlige risikotypene som er forbundet med folkefinansieringstilbudet, og som det således skal opplyses om i henhold til del C i vedlegg I.

  • c) Bruken av visse finansielle nøkkeltall for å gjøre den finansielle nøkkelinformasjonen tydeligere, herunder i forbindelse med presentasjonen av de opplysningene som er nevnt i del A bokstav e) i vedlegg I.

  • d) De provisjonene, gebyrene og transaksjonsutgiftene som er omfattet av del H bokstav a) i vedlegg I, herunder en detaljert oppdeling av direkte og indirekte kostnader som skal bæres av investoren.

  Når ESMA utarbeider disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder, skal ESMA ta hensyn til arten, omfanget og kompleksiteten av de folkefinansieringstjenestene som tilbyderen av folkefinansieringstjenester yter.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 10. mai 2022.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 24

Nøkkelinformasjonsdokument for investeringer på plattformnivå

• 1. Som unntak fra artikkel 23 nr. 2 første punktum og fra artikkel 23 nr. 6 bokstav a) skal tilbydere av folkefinansieringstjenester som tilbyr individuell porteføljeforvaltning av lån, i henhold til denne artikkelen utarbeide og gjøre tilgjengelig for potensielle investorer et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer på plattformnivå som inneholder følgende opplysninger:

  • a) De opplysningene som angis i del H og I i vedlegg I.

  • b) Opplysninger om de fysiske eller juridiske personene som har ansvaret for opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer; navn og stillingsbetegnelse, når det gjelder fysiske personer, herunder medlemmer av administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganer hos tilbyderen av folkefinansieringstjenester; navn og forretningskontor, når det gjelder juridiske personer.

  • c) Følgende ansvarserklæring:

    «Tilbyderen av folkefinansieringstjenester erklærer at ingen opplysninger, så langt denne kjenner til, er blitt utelatt eller er i vesentlig grad villedende eller unøyaktige. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester har ansvaret for å utarbeide dette nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer.»

• 2. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal holde nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer på plattformnivå oppdatert til enhver tid og så lenge folkefinansieringstilbudet varer. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal umiddelbart underrette investorer som har gitt et investeringstilbud eller tegnet sin interesse i folkefinansieringstilbudet, om eventuelle vesentlige endringer av opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer.

• 3. Nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer på plattformnivå skal være rettvisende, klart og ikke villedende, og det skal ikke inneholde andre fotnoter enn dem med henvisninger til gjeldende rett, herunder sitater, der det er relevant. Dokumentet skal presenteres på et frittstående, varig medium som klart kan skilles fra markedsføringsmateriell, og det skal bestå av høyst seks A4-sider i papirformat dersom det skrives ut.

• 4. Medlemsstatene skal sikre at ansvaret for de opplysningene som gis i et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer på plattformnivå, påhviler minst tilbyderen av folkefinansieringstjenester. De som har ansvaret for nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer, skal tydelig angis i dokumentet på plattformnivå med opplysninger om navn og stillingsbetegnelse, når det gjelder fysiske personer, eller navn og forretningskontor, når det gjelder juridiske personer, sammen med erklæringer fra dem om at opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer, så langt de kjenner til, er i samsvar med de faktiske forholdene, og at det i dokumentet ikke er utelatt opplysninger som kan påvirke dets innhold.

• 5. Medlemsstatene skal sikre at deres lover og forskrifter om erstatningsansvar får anvendelse på fysiske og juridiske personer som har ansvaret for de opplysningene som gis i et nøkkelinformasjonsdokument for investeringer på plattformnivå, herunder eventuelle oversettelser av dette, i minst følgende situasjoner:

  • a) Opplysningene er villedende eller unøyaktige.

  • b) Viktige opplysninger som er nødvendige for å hjelpe investorer når de skal ta stilling til om de skal investere i individuell porteføljeforvaltning av lån, er utelatt i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer på plattformnivå.

• 6. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal ha innført og anvende egnede framgangsmåter for å kontrollere at opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer på plattformnivå er fullstendige, korrekte og klare.

• 7. Dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester oppdager en utelatelse, feil eller unøyaktighet i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer på plattformnivå som kan ha en vesentlig innvirkning på den forventede avkastningen på den individuelle porteføljeforvaltning av lån, skal denne tilbyderen av folkefinansieringstjenester selv rette opp denne utelatelsen, feilen eller unøyaktigheten i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer.

• 8. Dersom potensielle investorer får utlevert et nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer på plattformnivå som er utarbeidet i samsvar med denne artikkelen, skal tilbyderne av folkefinansieringstjenester anses å ha oppfylt forpliktelsen til å utarbeide et nøkkelinformasjonsdokument i samsvar med forordning (EU) nr. 1286/2014.

  Første ledd gjelder tilsvarende med nødvendige endringer for fysiske og juridiske personer som gir råd om eller markedsfører et folkefinansieringstilbud.

Artikkel 25

Oppslagstavle

• 1. Tilbydere av folkefinansieringstjenester kan drive en oppslagstavle der de gir sine kunder mulighet til å annonsere sin interesse for å kjøpe og selge lån, omsettelige verdipapirer eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, og som opprinnelig ble tilbudt på deres folkefinansieringsplattform.

• 2. Oppslagstavlen som er nevnt i nr. 1, skal ikke brukes for å føre sammen kjøps- og salgsinteresser ved hjelp av protokoller eller interne prosedyrer hos tilbyderen av folkefinansieringstjenester på en måte som gjør at det inngås en kontrakt. Oppslagstavlen skal derfor ikke bestå av et internt matchingsystem som utfører kundeordrer på et multilateralt grunnlag.

• 3. Tilbydere av folkefinansieringstjenester som tillater den annonseringen av interesser som er nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, skal oppfylle følgende krav:

  • a) De skal informere sine kunder om oppslagstavlens karakter i samsvar med nr. 1 og 2.

  • b) De skal kreve at deres kunder som annonserer et salg av et lån, et verdipapir eller et instrument som nevnt i nr. 1, stiller nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer til rådighet.

  • c) De skal gi kunder som har til hensikt å kjøpe lån som er annonsert på oppslagstavlen, opplysninger om avkastningen på de lånene som formidles via tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  • d) De skal sikre at deres kunder som annonserer en interesse for å kjøpe et lån, et verdipapir eller et instrument som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, og som anses som ikke-sofistikerte investorer, mottar de opplysningene som er nevnt i artikkel 19 nr. 2, og den risikoadvarselen som er nevnt i artikkel 21 nr. 4.

• 4. Tilbydere av folkefinansieringstjenester som tillater den annonseringen av interesse som er nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, og som tilbyr tjenester knyttet til oppbevaring av eiendeler i samsvar med artikkel 10 nr. 1, skal kreve at deres investorer, som annonserer en slik interesse, underretter dem om eventuelle endringer i eiendomsretten med henblikk på kontroll av eiendomsrett og registrering.

• 5. Tilbydere av folkefinansieringstjenester som foreslår en referansepris for kjøp og salg som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, skal underrette sine kunder om at den foreslåtte referanseprisen ikke er bindende, og skal underbygge den foreslåtte referanseprisen og opplyse om sentrale elementer i metoden i tråd med artikkel 19 nr. 6.

Artikkel 26

Tilgang til dokumentasjon

Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal

• a) oppbevare all dokumentasjon som gjelder deres tjenester og transaksjoner, på et varig medium i minst fem år,

• b) sikre at deres kunder til enhver tid har direkte tilgang til dokumentasjon om de tjenestene de har fått tilbud om,

• c) i minst fem år oppbevare alle avtaler mellom tilbydere av folkefinansieringstjenester og deres kunder.

KAPITTEL V

Markedsføringsmateriell

Artikkel 27

Krav til markedsføringsmateriell

• 1. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal sikre at alt markedsføringsmateriell om deres tjenester, herunder tjenester som er utkontraktert til tredjeparter, klart kan identifiseres som dette.

• 2. Før finansieringen av et prosjekt avsluttes, skal ikke noe markedsføringsmateriell i uforholdsmessig grad være rettet mot planlagte, forestående eller pågående individuelle folkefinansieringsprosjekter eller -tilbud.

  Opplysningene i markedsføringsmateriellet skal være rettvisende, klare og ikke villedende, og de skal være i samsvar med opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer dersom dette dokumentet allerede er tilgjengelig, eller med de opplysningene som skal inngå i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer, dersom dette dokumentet ennå ikke er tilgjengelig.

• 3. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal i sitt markedsføringsmateriell bruke et eller flere av de offisielle språkene i den medlemsstaten der markedsføringsmateriellet spres, eller et språk som godtas av vedkommende myndigheter i nevnte medlemsstat.

• 4. Vedkommende myndigheter i medlemsstaten der markedsføringsmateriellet spres, har ansvaret for å føre tilsyn med at tilbydere av folkefinansieringstjenester overholder deres nasjonale lover og forskrifter som får anvendelse på markedsføringsmateriell, og for å sikre at disse lovene og forskriftene håndheves.

• 5. Vedkommende myndigheter skal ikke kreve forhåndsmelding om og forhåndsgodkjenning av markedsføringsmateriell.

Artikkel 28

Offentliggjøring av nasjonale bestemmelser om markedsføringskrav

• 1. Vedkommende myndigheter skal på sine nettsteder offentliggjøre og oppdatere de nasjonale lovene og forskriftene som får anvendelse på markedsføringsmateriellet fra tilbydere av folkefinansieringstjenester, og som vedkommende myndigheter har ansvaret for å føre tilsyn med overholdelsen av hos tilbydere av folkefinansieringstjenester, og ansvaret for å sikre håndhevingen av.

• 2. Vedkommende myndigheter skal underrette ESMA om lover og forskrifter nevnt i nr. 1 og gi ESMA et sammendrag av disse lovene og forskriftene på et språk som er vanlig i internasjonale finanskretser.

• 3. Vedkommende myndigheter skal underrette ESMA om eventuelle endringer av opplysningene som er gitt i henhold til nr. 2, og umiddelbart gi ESMA et oppdatert sammendrag av de relevante lovene og forskriftene som er nevnt i nr. 1.

• 4. Dersom vedkommende myndigheter ikke har ansvaret for å føre tilsyn med overholdelsen og sikre håndhevingen av de lovene og forskriftene som er nevnt i nr. 1, skal de på sine nettsteder offentliggjøre informasjon om hvor det kan innhentes opplysninger om de lovene og forskriftene som er nevnt i nr. 1.

• 5. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette standardskjemaer, -maler og -framgangsmåter for underretninger i henhold til denne artikkelen.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder for Kommisjonen senest 10. november 2021.

  Kommisjonen gis myndighet til å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene som er nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

• 6. ESMA skal på sitt nettsted offentliggjøre og oppdatere sammendraget nevnt i nr. 2 og hyperlenkene til vedkommende myndigheters nettsteder nevnt i nr. 1. ESMA skal ikke holdes ansvarlig for opplysningene i sammendraget.

• 7. Vedkommende myndigheter skal være det felles kontaktpunktet som har ansvaret for å opplyse om markedsføringsreglene i sine respektive medlemsstater.

• 8. Vedkommende myndigheter skal regelmessig og minst hvert år rapportere til ESMA om de håndhevingstiltakene som er truffet det foregående året på grunnlag av nasjonale lover og forskrifter som får anvendelse på markedsføringsmateriell fra tilbydere av folkefinansieringstjenester. Rapporten skal særlig omfatte

  • a) samlet antall håndhevingstiltak etter type forsømmelse, dersom det er relevant,

  • b) resultatene av håndhevingstiltakene, dersom de er tilgjengelige, herunder hvilke typer sanksjoner som er ilagt, eller hvilke rettsmidler som tilbydere av folkefinansieringstjenester har stilt til rådighet, og

  • c) eventuelle eksempler på hvordan vedkommende myndigheter har håndtert manglende overholdelse hos tilbydere av folkefinansieringstjenester av nasjonale lover og forskrifter.

KAPITTEL VI

Vedkommende myndigheter og ESMA

Artikkel 29

Vedkommende myndigheter

• 1. Medlemsstatene skal utpeke de vedkommende myndighetene som har ansvaret for å utføre de funksjonene og oppgavene som er fastsatt i denne forordningen, og underrette ESMA om dette.

• 2. Dersom en medlemsstat utpeker mer enn én vedkommende myndighet i henhold til nr. 1, skal den fastsette deres respektive oppgaver og utpeke en av dem som felles kontaktpunkt for administrativt samarbeid over landegrensene mellom vedkommende myndigheter og ESMA.

• 3. ESMA skal på sitt nettsted offentliggjøre en liste over de vedkommende myndighetene som er utpekt i samsvar med nr. 1.

Artikkel 30

Vedkommende myndigheters myndighet

• 1. For å kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen skal vedkommende myndigheter, i samsvar med nasjonal rett, minst ha følgende undersøkelsesmyndighet:

  • a) Kreve at tilbydere av folkefinansieringstjenester og tredjeparter som er utpekt til å utføre oppgaver i forbindelse med yting av folkefinansieringstjenester, samt de fysiske eller juridiske personene som kontrollerer dem eller er kontrollert av dem, legger fram opplysninger og dokumenter.

  • b) Kreve at revisorer og ledere hos tilbydere av folkefinansieringstjenester og hos tredjeparter som er utpekt til å utføre oppgaver i forbindelse med yting av folkefinansieringstjenester, legger fram opplysninger.

  • c) Foreta stedlige tilsyn eller undersøkelser på andre steder enn i fysiske personers privatboliger, og i den forbindelse skaffe seg adgang til lokaler for å få tilgang til dokumenter og andre opplysninger i enhver form, når det foreligger en rimelig mistanke om at det finnes dokumenter og andre opplysninger knyttet til formålet med tilsynet eller undersøkelsen som kan være relevante for å bevise en overtredelse av denne forordningen.

• 2. For å kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen skal vedkommende myndigheter, i samsvar med nasjonal rett, minst ha følgende tilsynsmyndighet:

  • a) Midlertidig trekke tilbake et folkefinansieringstilbud i høyst ti virkedager på rad hver gang det foreligger rimelig mistanke om at denne forordningen er blitt overtrådt.

  • b) Forby eller midlertidig trekke tilbake markedsføringsmateriell eller kreve at en tilbyder av folkefinansieringstjenester eller en tredjepart som er utpekt til å utføre oppgaver i forbindelse med yting av folkefinansieringstjenester, slutter å bruke eller midlertidig trekker tilbake markedsføringsmateriell i høyst ti virkedager på rad hver gang det foreligger rimelig mistanke om at denne forordningen er blitt overtrådt.

  • c) Forby et folkefinansieringstilbud dersom det framkommer at denne forordningen er blitt overtrådt, eller dersom det foreligger rimelig mistanke om at den vil bli overtrådt.

  • d) Midlertidig forby eller kreve at en tilbyder av folkefinansieringstjenester midlertidig innstiller yting av folkefinansieringstjenester i høyst ti dager på rad hver gang det foreligger rimelig mistanke om at denne forordningen er blitt overtrådt.

  • e) Forby yting av folkefinansieringstjenester dersom de fastslår at denne forordningen er blitt overtrådt.

  • f) Offentliggjøre at en tilbyder av folkefinansieringstjenester eller en tredjepart som er utpekt til å utføre oppgaver i forbindelse med yting av folkefinansieringstjenester, ikke oppfyller sine forpliktelser.

  • g) Offentliggjøre eller kreve at en tilbyder av folkefinansieringstjenester eller en tredjepart som er utpekt til å utføre oppgaver i forbindelse med yting av folkefinansieringstjenester, offentliggjør alle vesentlige opplysninger som kan påvirke ytingen av folkefinansieringstjenesten, for å sikre investorbeskyttelse eller et velfungerende marked.

  • h) Midlertidig forby eller kreve at en tilbyder av folkefinansieringstjenester eller en tredjepart som er utpekt til å utføre oppgaver i forbindelse med ytingen av folkefinansieringstjenester, midlertidig innstiller yting av folkefinansieringstjenester dersom vedkommende myndigheter anser at situasjonen til tilbyderen av folkefinansieringstjenester er slik at ytingen av folkefinansieringstjenester ville være til skade for investorenes interesser.

  • i) Overdra eksisterende kontrakter til en annen tilbyder av folkefinansieringstjenester i tilfeller der en tillatelse til en tilbyder av folkefinansieringstjenester tilbakekalles i samsvar med artikkel 17 nr. 1 første ledd bokstav c), forutsatt at kundene og den mottakende tilbyderen av folkefinansieringstjenester gir sitt samtykke.

  Alle tiltak som vedtas under utøvelse av myndigheten i henhold til dette nummeret, skal stå i forhold til formålet, være behørig begrunnet og være truffet i samsvar med artikkel 40.

• 3. Vedkommende myndighet kan, dersom det er nødvendig i henhold til nasjonal rett, anmode den relevante rettsmyndigheten om å ta stilling til anvendelsen av den myndigheten som er nevnt i nr. 1 og 2.

• 4. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester som de eksisterende kontraktene overdras til, som nevnt i nr. 2 første ledd bokstav i), skal ha tillatelse til å yte folkefinansieringstjenester i samme medlemsstat som der den opprinnelige tilbyderen av folkefinansieringstjenester fikk tillatelse.

• 5. Vedkommende myndigheter skal utføre sine oppgaver og utøve sin myndighet som nevnt i nr. 1 og 2 på en av følgende måter:

  • a) Direkte.

  • b) I samarbeid med andre myndigheter.

  • c) På eget ansvar ved delegering til slike myndigheter.

  • d) Etter søknad til vedkommende rettsmyndigheter.

• 6. Medlemsstatene skal sikre at hensiktsmessige tiltak er truffet slik at vedkommende myndigheter har den tilsyns- og undersøkelsesmyndigheten som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver.

• 7. En fysisk eller juridisk person som stiller opplysninger til rådighet for vedkommende myndighet i samsvar med denne forordningen, skal ikke anses å ha brutt noen taushetsplikt i henhold til kontrakt eller lover eller forskrifter, og skal ikke ha noen form for ansvar med hensyn til en slik underretning.

Artikkel 31

Samarbeid mellom vedkommende myndigheter

• 1. Vedkommende myndigheter skal samarbeide med hverandre i forbindelse med anvendelsen av denne forordningen. De skal utveksle opplysninger uten unødig opphold og samarbeide om virksomhet knyttet til undersøkelse, tilsyn og håndheving.

  Dersom medlemsstatene i samsvar med artikkel 39 nr. 1 har valgt å fastsette strafferettslige sanksjoner for en overtredelsen av denne forordningen, skal de sikre at det er truffet hensiktsmessige tiltak slik at vedkommende myndigheter har all nødvendig myndighet til å holde kontakt med rettsmyndigheter, påtalemyndigheter eller strafferettslige myndigheter innenfor sin jurisdiksjon for å få konkrete opplysninger om strafferettslige etterforskninger eller straffeprosesser som er innledet som følge av overtredelser av denne forordningen, og til å gi andre vedkommende myndigheter i tillegg til ESMA de samme opplysningene, slik at de kan oppfylle sin forpliktelse om å samarbeide i forbindelse med anvendelsen av denne forordningen.

• 2. En vedkommende myndighet kan nekte å etterkomme en anmodning om opplysninger eller en anmodning om å samarbeide om en undersøkelse bare under en av følgende ekstraordinære omstendigheter:

  • a) Når etterkommelse av anmodningen kan forventes å få en negativ innvirkning på dens egen undersøkelse, dens egne håndhevingstiltak eller en strafferettslig etterforskning.

  • b) Når det allerede er innledet rettsforfølgning for de samme handlingene og mot de samme fysiske eller juridiske personene hos den berørte medlemsstatens myndigheter.

  • c) Når det for slike fysiske eller juridiske personer allerede er avsagt en endelig dom for de samme handlingene i den berørte medlemsstaten.

• 3. Vedkommende myndigheter skal på anmodning og uten unødig opphold levere alle opplysninger som er nødvendige med henblikk på anvendelsen av denne forordningen.

• 4. En vedkommende myndighet kan anmode om bistand fra den vedkommende myndigheten i en annen medlemsstat med henblikk på stedlige tilsyn eller undersøkelser.

  Vedkommende anmodende myndighet skal underrette ESMA om enhver anmodning som nevnt i første ledd. Når en vedkommende myndighet mottar en anmodning fra en vedkommende myndighet i en annen medlemsstat om å foreta et stedlig tilsyn eller en undersøkelse, kan den gjøre et av følgende:

  • a) Selv foreta det stedlige tilsynet eller undersøkelsen.

  • b) La vedkommende myndighet som fremmet anmodningen, delta i et stedlig tilsyn eller en undersøkelse.

  • c) La vedkommende myndighet som fremmet anmodningen, selv foreta det stedlige tilsynet eller undersøkelsen.

  • d) Utpeke revisorer eller sakkyndige til å foreta det stedlige tilsynet eller undersøkelsen.

  • e) Samarbeide med andre vedkommende myndigheter om utførelsen av bestemte oppgaver i forbindelse med tilsynsvirksomhet.

• 5. Vedkommende myndigheter kan henvise tilfeller til ESMA i situasjoner der en anmodning om samarbeid, særlig med hensyn til utveksling av opplysninger, er blitt avvist, eller der det ikke er reagert på anmodningen innen en rimelig frist. Uten at det berører artikkel 258 i TEUV, kan ESMA i slike situasjoner handle i samsvar med den myndigheten den er gitt i henhold til artikkel 19 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

• 6. Vedkommende myndigheter skal nøye samordne tilsynet for å påvise og avhjelpe overtredelser av denne forordningen, utarbeide og fremme beste praksis, legge til rette for samarbeid, fremme konsekvens i tolkningen og utarbeide vurderinger på tvers av jurisdiksjoner ved eventuelle uenigheter.

• 7. Dersom en vedkommende myndighet fastslår at et eller flere av kravene i denne forordningen er overtrådt, eller har grunn til å tro dette, skal den underrette vedkommende myndighet for den eller de enhetene som er mistenkt for en slik overtredelse, om sine konklusjoner på en tilstrekkelig detaljert måte.

• 8. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi hvilke opplysninger som skal utveksles mellom vedkommende myndigheter i samsvar med nr. 1.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 10. mai 2022.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

• 9. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette standardskjemaer, -maler og -framgangsmåter for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder for Kommisjonen senest 10. mai 2022.

  Kommisjonen gis myndighet til å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene som er nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 32

Samarbeid mellom vedkommende myndigheter og ESMA

• 1. Vedkommende myndigheter og ESMA skal samarbeide tett om anvendelsen av denne forordningen og i samsvar med forordning (EU) nr. 1095/2010. De skal utveksle opplysninger for å kunne utføre sine oppgaver i henhold til dette kapittelet.

• 2. Når det gjelder stedlig tilsyn eller undersøkelse med virkninger over landegrensene, skal ESMA samordne tilsynet eller undersøkelsen dersom en av de vedkommende myndighetene anmoder om det.

• 3. Vedkommende myndigheter skal omgående gi ESMA alle opplysninger som er nødvendige for at den skal kunne utføre sine oppgaver, i samsvar med artikkel 35 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

• 4. For å sikre ensartede vilkår for anvendelsen av denne artikkelen skal ESMA utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette standardskjemaer, -maler og -framgangsmåter for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter og ESMA.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder for Kommisjonen senest 10. mai 2022.

  Kommisjonen gis myndighet til å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene som er nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 33

Samarbeid med andre myndigheter

Dersom en tilbyder av folkefinansieringstjenester deltar i en annen virksomhet enn den som er omfattet av tillatelsen nevnt i artikkel 12, skal vedkommende myndigheter samarbeide med de myndighetene som har ansvaret for å føre tilsyn med en slik annen virksomhet, som fastsatt i relevant unionsrett eller nasjonal rett.

Artikkel 34

Underretningsplikt

Medlemsstatene skal senest 10. november 2021 underrette Kommisjonen og ESMA om de lovene og forskriftene, herunder eventuelle relevante strafferettslige bestemmelser, som gjennomfører dette kapittelet. Medlemsstatene skal uten unødig opphold underrette Kommisjonen og ESMA om eventuelle senere endringer av dem.

Artikkel 35

Taushetsplikt

• 1. Alle opplysninger som utveksles mellom vedkommende myndigheter i henhold til denne forordningen, og som gjelder forretnings- eller driftsvilkår og andre økonomiske eller personlige forhold, skal anses som fortrolige og være omfattet av taushetsplikt, unntatt når vedkommende myndighet på det tidspunktet opplysningene formidles, angir at opplysningene kan utleveres, eller at en slik utlevering er nødvendig i forbindelse med rettergang.

• 2. Taushetsplikten gjelder for alle fysiske eller juridiske personer som arbeider eller har arbeidet for vedkommende myndighet eller for enhver tredjepart som vedkommende myndighet har delegert sin myndighet til. Opplysninger som er omfattet av taushetsplikt, skal ikke utleveres til noen andre fysiske eller juridiske personer, med mindre dette er omfattet av bestemmelser fastsatt i unionsretten eller nasjonal rett.

Artikkel 36

Vern av personopplysninger

Når det gjelder behandlingen av personopplysninger innenfor virkeområdet for denne forordningen, skal vedkommende myndigheter utføre sine oppgaver innenfor rammen av denne forordningen i samsvar med forordning (EU) 2016/679.

Når det gjelder ESMAs behandling av personopplysninger innenfor virkeområdet for denne forordningen, skal ESMA overholde forordning (EU) nr. 2018/1725.

Artikkel 37

Forebyggende tiltak

• 1. Dersom vedkommende myndighet i en medlemsstat der det ytes folkefinansieringstjenester, har klare og påviselige grunner til å tro at tilbyderen av folkefinansieringstjenester eller tredjeparter som er utpekt til å utføre oppgaver i forbindelse med yting av folkefinansieringstjenester, har begått uregelmessigheter, eller at tilbyderen av folkefinansieringstjenester eller tredjeparter har overtrådt sine forpliktelser i henhold til denne forordningen, skal den underrette vedkommende myndighet som har gitt tillatelsen, og ESMA om dette.

• 2. Dersom tilbyderen av folkefinansieringstjenester eller den tredjeparten som er utpekt til å utføre oppgaver i forbindelse med yting av folkefinansieringstjenester, fortsetter å overtre denne forordningen til tross for de tiltakene som er truffet av vedkommende myndighet som ga tillatelsen, skal den vedkommende myndigheten i den medlemsstaten der folkefinansieringstjenester ytes, etter å ha underrettet vedkommende myndighet som ga tillatelsen, og ESMA treffe alle hensiktsmessige tiltak for å beskytte investorene og uten unødig opphold underrette Kommisjonen og ESMA om dette.

• 3. Dersom en vedkommende myndighet er uenig i et tiltak som er truffet av en annen vedkommende myndighet i henhold til nr. 2 i denne artikkelen, kan den henvise spørsmålet til ESMA. ESMA kan handle i samsvar med den myndigheten den er gitt i henhold til artikkel 19 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 38

Vedkommende myndigheters klagebehandling

• 1. Vedkommende myndigheter skal innføre framgangsmåter som gjør det mulig for kunder og andre interesserte parter, herunder forbrukersammenslutninger, å inngi klage til vedkommende myndigheter med hensyn til tilbydere av folkefinansieringstjenesters påståtte overtredelser av denne forordningen. I alle tilfeller bør klager godtas i skriftlig eller elektronisk form på et av de offisielle språkene i den medlemsstaten der klagen inngis, eller på et språk som godtas av vedkommende myndigheter i nevnte medlemsstat.

• 2. Opplysninger om klagebehandlingen nevnt i nr. 1 skal gjøres tilgjengelige på nettstedet til hver vedkommende myndighet og oversendes til ESMA. ESMA skal på sitt nettsted offentliggjøre henvisninger til avsnittene om klagebehandling på vedkommende myndigheters nettsteder.

KAPITTEL VII

Administrative sanksjoner og andre administrative tiltak

Artikkel 39

Administrative sanksjoner og andre administrative tiltak

• 1. Uten at det berører vedkommende myndigheters tilsyns- og undersøkelsesmyndighet i henhold til artikkel 30 og medlemsstatenes rett til å innføre og ilegge strafferettslige sanksjoner, skal medlemsstatene i henhold til nasjonal rett sikre at vedkommende myndigheter har myndighet til å ilegge administrative sanksjoner og treffe andre hensiktsmessige administrative tiltak som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende. Disse administrative sanksjonene og andre administrative tiltak får minst anvendelse på følgende:

  • a) Overtredelser av artikkel 3, 4 og 5, artikkel 6 nr. 1–6, artikkel 7 nr. 1–4, artikkel 8 nr. 1–6, artikkel 9 nr. 1 og 2, artikkel 10, artikkel 11, artikkel 12 nr. 1, artikkel 13 nr. 2, artikkel 15 nr. 2 og 3, artikkel 16 nr. 1, artikkel 18 nr. 1 og 4, artikkel 19 nr. 1–6, artikkel 20 nr. 1 og 2, artikkel 21 nr. 1–7, artikkel 22, artikkel 23 nr. 2–13, artikkel 24, 25, 26 og artikkel 27 nr. 1–3.

  • b) Manglende samarbeid eller imøtekommenhet i forbindelse med en undersøkelse eller et tilsyn som omfattes av artikkel 30 nr. 1.

  Medlemsstatene kan beslutte ikke å fastsette bestemmelser for administrative sanksjoner eller andre administrative tiltak for overtredelser som er omfattet av strafferettslige sanksjoner i henhold til deres nasjonale rett.

  Medlemsstatene skal senest 10. november 2021 gi Kommisjonen og ESMA en detaljert underretning om de bestemmelsene som er nevnt i første og andre ledd. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen og ESMA om eventuelle senere endringer av disse bestemmelsene.

• 2. Medlemsstatene skal i samsvar med sin nasjonale rett sikre at vedkommende myndigheter har myndighet til å ilegge minst følgende administrative sanksjoner og treffe andre administrative tiltak i forbindelse med de overtredelsene som er oppført i nr. 1 første ledd bokstav a):

  • a) En offentlig erklæring som angir den fysiske eller juridiske personen som er ansvarlig for overtredelsen, og overtredelsens art.

  • b) Et pålegg der det kreves at den fysiske eller juridiske personen avslutter atferden som utgjør en overtredelse, og avstår fra å gjenta slik atferd.

  • c) Et forbud mot at et medlem av ledelsesorganet hos den juridiske personen som er ansvarlig for overtredelsen, eller enhver annen fysisk person som holdes ansvarlig for overtredelsen, utøver ledelsesfunksjoner hos tilbydere av folkefinansieringstjenester.

  • d) Administrative bøter med et maksimumsbeløp på minst det dobbelte av den fortjenesten som er oppnådd ved overtredelsen, dersom fortjenesten kan beregnes, også selv om beløpet overstiger maksimumsbeløpene fastsatt i bokstav e).

  • e) For en juridisk person, administrative bøter med et maksimumsbeløp på minst 500 000 euro eller, i medlemsstater som ikke har euro som valuta, den tilsvarende verdien i den nasjonale valutaen per 9. november 2020, eller opptil 5 % av den juridiske personens samlede årsomsetning i henhold til seneste tilgjengelige årsregnskap som ledelsesorganet har godkjent. Dersom den juridiske personen er et morforetak eller et datterforetak av et morforetak som skal utarbeide konsernregnskap i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU23, skal den relevante samlede årsomsetningen være den samlede årsomsetningen eller tilsvarende inntektstype i samsvar med relevant unionsrett på regnskapsområdet i henhold til seneste tilgjengelige konsernregnskap som ledelsesorganet i det overordnede morforetaket har godkjent.

  • f) For en fysisk person, administrative bøter med et maksimumsbeløp på minst 500 000 euro eller, i medlemsstater som ikke har euro som valuta, den tilsvarende verdien i den nasjonale valutaen per 9. november 2020.

• 3. Medlemsstatene kan fastsette ytterligere sanksjoner eller tiltak og høyere administrative bøter enn dem som er fastsatt i denne forordningen, for både fysiske og juridiske personer som er ansvarlige for overtredelsen.

Artikkel 40

Utøvelse av tilsynsmyndighet og myndighet til å ilegge sanksjoner

• 1. Vedkommende myndigheter skal, når de bestemmer typen av og nivået på en administrativ sanksjon som skal ilegges eller andre administrative tiltak som skal treffes i henhold til artikkel 39, ta hensyn til i hvilken grad overtredelsen er begått med forsett eller skyldes uaktsomhet og alle andre relevante omstendigheter, herunder eventuelt

  • a) overtredelsens grovhet og varighet,

  • b) graden av ansvar hos den fysiske eller juridiske personen som er ansvarlig for overtredelsen,

  • c) den finansielle styrken hos den fysiske eller juridiske personen som er ansvarlig for overtredelsen, med utgangspunkt i den ansvarlige juridiske personens samlede omsetning eller den ansvarlige fysiske personens årsinntekt og nettoformue,

  • d) størrelsen på den fortjenesten som er oppnådd eller det tapet som er unngått av den fysiske eller juridiske personen som er ansvarlig for overtredelsen, i den grad disse beløpene kan fastslås,

  • e) tapene for tredjeparter som følge av overtredelsen, i den grad disse beløpene kan fastslås,

  • f) i hvilken grad den fysiske eller juridiske personen som er ansvarlig for overtredelsen, samarbeider med vedkommende myndighet, uten at det berører behovet for å sikre tilbakebetaling av denne personens oppnådde fortjeneste eller unngåtte tap,

  • g) tidligere overtredelser begått av den fysiske eller juridiske personen som er ansvarlig for overtredelsen,

  • h) overtredelsens innvirkning på investorers interesser.

• 2. Vedkommende myndigheter skal utføre sine oppgaver og utøve sin myndighet som nevnt i artikkel 39 i henhold til artikkel 30 nr. 2 andre ledd.

• 3. Når vedkommende myndigheter utøver sin myndighet til å ilegge administrative sanksjoner og treffe andre administrative tiltak i henhold til artikkel 39, skal de samarbeide tett for å sikre effektiv utøvelse av tilsyns- og undersøkelsesmyndigheten og at de administrative sanksjonene som de ilegger, og de administrative tiltakene som de treffer, er virkningsfulle og hensiktsmessige i henhold til denne forordningen. De skal samordne sine tiltak for å unngå dobbeltarbeid og overlapping når de utøver sin tilsyns- og undersøkelsesmyndighet og ilegger administrative sanksjoner og treffer andre administrative tiltak i tverrnasjonale saker.

Artikkel 41

Klageadgang

Medlemsstatene skal sikre at enhver beslutning som er truffet i henhold til denne forordningen, er behørig begrunnet og kan prøves for en domstol. Retten til domstolsbehandling får også anvendelse dersom det ikke er truffet en beslutning innen seks måneder etter innlevering av en søknad om tillatelse som inneholder alle opplysninger som kreves.

Artikkel 42

Offentliggjøring av beslutninger

• 1. En beslutning om å ilegge administrative sanksjoner eller treffe andre administrative tiltak for overtredelse av denne forordningen skal offentliggjøres av vedkommende myndigheter på deres offisielle nettsteder umiddelbart etter at den fysiske eller juridiske personen som er gjenstand for beslutningen, er underrettet om beslutningen. Offentliggjøringen skal minst inneholde opplysninger om overtredelsens type og art og identiteten til de ansvarlige fysiske og juridiske personene. Denne forpliktelsen gjelder ikke for beslutninger om å treffe tiltak i forbindelse med undersøkelser.

• 2. Dersom vedkommende myndighet anser offentliggjøringen av juridiske personers identitet eller fysiske personers identitet eller personopplysninger for å være uforholdsmessig etter en individuell vurdering av forholdsmessigheten av offentliggjøringen av slike opplysninger, eller dersom en slik offentliggjøring ville skade en pågående undersøkelse, skal vedkommende myndigheter treffe et av følgende tiltak:

  • a) Utsette offentliggjøringen av beslutningen om å ilegge en sanksjon eller treffe et tiltak til det ikke lenger er noen grunn til ikke å offentliggjøre.

  • b) Offentliggjøre beslutningen om å ilegge en sanksjon eller treffe et tiltak i anonymisert form på en måte som er i samsvar med nasjonal rett, dersom en slik anonymisert offentliggjøring sikrer et effektivt vern av de aktuelle personopplysningene.

  • c) Ikke offentliggjøre beslutningen om å ilegge en sanksjon eller treffe et tiltak dersom alternativene i bokstav a) og b) anses som utilstrekkelige til å sikre at offentliggjøringen av en slik beslutning er forholdsmessig når det gjelder tiltak som anses å være av mindre betydning.

  I forbindelse med en beslutning om å offentliggjøre en sanksjon eller et tiltak i anonymisert form, som nevnt i første ledd bokstav b), kan offentliggjøringen av de relevante opplysningene utsettes i en rimelig periode dersom det forutses at grunnene til offentliggjøringen i anonymisert form vil opphøre å gjelde i løpet av nevnte periode.

• 3. Dersom beslutningen om å ilegge en sanksjon eller treffe et tiltak påklages overfor relevant rettsmyndighet eller andre myndigheter, skal vedkommende myndigheter umiddelbart offentliggjøre slike opplysninger på sitt offisielle nettsted sammen med eventuelle senere opplysninger om utfallet av en slik klage. En beslutning som opphever en tidligere beslutning om å ilegge en sanksjon eller treffe et tiltak, skal også offentliggjøres.

• 4. Vedkommende myndigheter skal sikre at enhver offentliggjøring i samsvar med denne artikkelen forblir på deres offisielle nettsted i minst fem år etter offentliggjøringen. Personopplysninger som offentliggjøres, skal ligge på vedkommende myndighets offisielle nettsted bare så lenge det er nødvendig, og i samsvar med gjeldende personvernregler.

Artikkel 43

Rapportering av sanksjoner og administrative tiltak til ESMA

• 1. Vedkommende myndighet skal hvert år oversende til ESMA alle aggregerte opplysninger om alle administrative sanksjoner ilagt og alle administrative tiltak truffet i henhold til artikkel 39. ESMA skal offentliggjøre disse opplysningene i en årsrapport.

  Dersom medlemstatene har valgt å fastsette strafferettslige sanksjoner i samsvar med artikkel 39 nr. 1 for overtredelser av de bestemmelsene som er nevnt i det nummeret, skal deres vedkommende myndigheter hvert år oversende til ESMA anonymiserte og aggregerte opplysninger om alle utførte strafferettslige etterforskninger og alle ilagte strafferettslige sanksjoner. ESMA skal offentliggjøre opplysninger om ilagte strafferettslige sanksjoner i en årsrapport.

• 2. Dersom vedkommende myndighet har offentliggjort administrative sanksjoner, andre administrative tiltak eller strafferettslige sanksjoner, skal den samtidig underrette ESMA om disse.

• 3. Vedkommende myndigheter skal underrette ESMA om alle ilagte administrative sanksjoner eller alle andre administrative tiltak som er truffet, men ikke offentliggjort, herunder om eventuelle klager i denne forbindelse og om utfallet av dem. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter mottar opplysninger og den endelige dommen i forbindelse med eventuelle strafferettslige sanksjoner som ilegges, og at de oversender disse til ESMA. ESMA skal drive en sentral database over sanksjoner og administrative tiltak som rapporteres til ESMA, utelukkende med henblikk på utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter. Databasen skal være tilgjengelig bare for ESMA, EBA og vedkommende myndigheter og skal oppdateres på grunnlag av de opplysningene vedkommende myndigheter oversender.

KAPITTEL VIII

Delegerte rettsakter

Artikkel 44

Utøvelse av delegert myndighet

• 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen på vilkårene fastsatt i denne artikkelen.

• 2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 48 nr. 3 gis Kommisjonen for en periode på 36 måneder fra 9. november 2020.

• 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 48 nr. 3 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

• 4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådføre seg med sakkyndige utpekt av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

• 5. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

• 6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 48 nr. 3 trer i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot den delegerte rettsakten innen en frist på tre måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med tre måneder.

KAPITTEL IX

Sluttbestemmelser

Artikkel 45

Rapport

• 1. Før 10. november 2023 skal Kommisjonen etter samråd med ESMA og EBA legge fram en rapport for Europaparlamentet og Rådet om anvendelsen av denne forordningen, eventuelt sammen med et forslag til regelverk.

• 2. Rapporten skal inneholde en vurdering av

  • a) hvordan markedet for tilbydere av folkefinansieringstjenester i Unionen fungerer, herunder markedsutvikling og -trender, samtidig som det tas hensyn til tilsynserfaring, antall tilbydere av folkefinansieringstjenester med tillatelse og deres markedsandel samt denne forordningens innvirkning på annen relevant unionsrett, herunder direktiv 97/9/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU24, direktiv 2014/65/EU og forordning (EU) 2017/1129,

  • b) hvorvidt omfanget av tjenester som er omfattet av denne forordningen, fremdeles er hensiktsmessig med hensyn til den terskelverdien som er fastsatt i artikkel 1 nr. 2 bokstav c),

  • c) bruken av instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, ved yting av folkefinansieringstjenester over landegrensene,

  • d) hvorvidt omfanget av tjenester som er omfattet av denne forordningen, fremdeles er hensiktsmessig, samtidig som det tas hensyn til utviklingen av forretningsmodeller som omfatter formidling av finansielle fordringer, herunder overdragelse eller salg av lånefordringer til tredjepartsinvestorer ved hjelp av folkefinansieringsplattformer,

  • e) hvorvidt det er nødvendig med justeringer av definisjonene i denne forordningen, herunder definisjonen av en sofistikert investor i henhold til artikkel 2 nr. 1 bokstav j), og kriteriene i vedlegg II i lys av hvor effektive de er når det gjelder å sikre investorbeskyttelse,

  • f) hvorvidt kravene i artikkel 4 nr. 1, artikkel 6 og artikkel 24 fremdeles er hensiktsmessige for å nå målene i denne forordningen når det gjelder styring, overholdelse og utlevering av opplysninger i forbindelse med individuell porteføljeforvaltning av lån, og i lys av lignende tjenester som ytes for omsettelige verdipapirer i samsvar med direktiv 2014/65/EU,

  • g) denne forordningens innvirkning på et velfungerende indre marked for folkefinansieringstjenester i Unionen, herunder innvirkningen på tilgangen til finansiering for SMB-er og på investorer og andre kategorier av fysiske eller juridiske personer som påvirkes av disse tjenestene,

  • h) gjennomføringen av teknologisk innovasjon i sektoren for folkefinansieringstjenester, herunder anvendelsen av nye innovative forretningsmodeller og teknologier,

  • i) hvorvidt tilsynskravene i artikkel 11 fremdeles er hensiktsmessige for å nå målene i denne forordningen, særlig når det gjelder nivået for minstekravene til ansvarlig kapital, definisjonen av ansvarlig kapital, bruken av forsikring og kombinasjonen av ansvarlig kapital og forsikring,

  • j) hvorvidt det er nødvendig å endre kravene til opplysninger til kunder som fastsatt i artikkel 19 eller tiltakene for investorbeskyttelse fastsatt i artikkel 21,

  • k) hvorvidt beløpet fastsatt i artikkel 21 nr. 7 fremdeles er hensiktsmessig for å nå målene i denne forordningen,

  • l) virkningen av de språkene som godtas av vedkommende myndigheter i samsvar med artikkel 23 nr. 2 og 3,

  • m) bruken av oppslagstavler nevnt i artikkel 25, herunder innvirkningen på annenhåndsmarkedet for lån, omsettelige verdipapirer og instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål,

  • n) hvilken innvirkning nasjonale lover og forskrifter og administrative bestemmelser som regulerer markedsføringsmateriell for tilbydere av folkefinansieringstjenester, har på adgangen til å yte tjenester, konkurransen og investorbeskyttelsen,

  • o) anvendelsen av administrative sanksjoner og andre administrative tiltak, og særlig eventuelle behov for ytterligere harmonisering av de administrative sanksjonene som er fastsatt for overtredelser av denne forordningen,

  • p) hvorvidt det er nødvendig og forholdsmessig å pålegge tilbydere av folkefinansieringstjenester forpliktelser om å overholde nasjonal rett som gjennomfører direktiv (EU) 2015/849 med hensyn til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og å legge til slike tilbydere av folkefinansieringstjenester på listen over ansvarlige enheter i henhold til nevnte direktiv,

  • q) hvorvidt det er hensiktsmessig at enheter etablert i tredjeland får tillatelse som tilbydere av folkefinansieringstjenester i henhold til denne forordningen,

  • r) samarbeidet mellom vedkommende myndigheter og ESMA, og hvorvidt det er hensiktsmessig at vedkommende myndigheter er tilsynsmyndigheter for denne forordningen,

  • s) muligheten for å innføre særskilte tiltak i denne forordningen for å fremme bærekraftige og innovative folkefinansieringsprosjekter, samt bruk av unionsmidler,

  • t) det samlede antallet og markedsandelen for tilbydere av folkefinansieringstjenester med tillatelse i henhold til denne forordningen i perioden fra 10. november 2021 til 10. november 2022, fordelt på små, mellomstore og store bedrifter,

  • u) volum, antall prosjekter og trender for yting av folkefinansieringstjenester over landegrensene, per medlemsstat,

  • v) andelen av folkefinansieringstjenester som i henhold til denne forordningen ytes på det globale folkefinansieringsmarkedet og på Unionens finansmarked,

  • w) kostnadene for tilbydere av folkefinansieringstjenester for å overholde denne forordningen, som en prosentdel av driftskostnadene,

  • x) volumet av investeringer som investorene har tilbakekalt i betenkningstiden, volumets andel av det samlede investeringsvolumet og, på grunnlag av disse opplysningene, hvorvidt betenkningstidens lengde og karakter som angitt i artikkel 22 er hensiktsmessig og ikke skader kapitalinnhentingens effektivitet eller investorbeskyttelsen,

  • y) antallet og størrelsen på administrative bøter og strafferettslige sanksjoner som er ilagt i samsvar med eller i forbindelse med denne forordningen, fordelt per medlemsstat,

  • z) typer av og tendenser med hensyn til bedragersk atferd hos investorer, tilbydere av folkefinansieringstjenester og tredjeparter i forbindelse med denne forordningen.

Artikkel 46

Endring av forordning (EU) 2017/1129

I artikkel 1 nr. 4 i forordning (EU) 2017/1129 skal ny bokstav k) lyde:

• «k) Et offentlig tilbud om verdipapirer fra en tilbyder av folkefinansieringstjenester som har tillatelse i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/1503(*), forutsatt at det ikke overstiger terskelverdien fastsatt i artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i nevnte forordning.

  (*) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/1503 av 7. oktober 2020 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet og om endring av forordning (EU) 2017/1129 og direktiv (EU) 2019/1937 (EUT L 347 av 20.10.2020, s. 1).»

Artikkel 47

Endring av direktiv (EU) nr. 2019/1937

I del I B i vedlegget til direktiv (EU) 2019/1937 skal nytt punkt lyde:

• «xxi) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/1503 av 7. oktober 2020 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet og om endring av forordning (EU) 2017/1129 og direktiv (EU) 2019/1937 (EUT L 347 av 20.10.2020, s. 1).»

Artikkel 48

Overgangsperiode med hensyn til folkefinansieringstjenester som ytes i samsvar med nasjonal rett

• 1. Tilbydere av folkefinansieringstjenester kan i samsvar med gjeldende nasjonal rett fortsette å yte folkefinansieringstjenester som omfattes av denne forordningens virkeområde, fram til og med 10. november 2022 eller fram til de får en tillatelse som nevnt i artikkel 12, alt etter hva som inntreffer først.

• 2. I overgangsperioden nevnt i nr. 1 i denne artikkelen kan medlemsstatene innføre forenklede framgangsmåter for å gi tillatelse til enheter som på tidspunktet for denne forordningens ikrafttredelse, har tillatelse til å yte folkefinansieringstjenester i henhold til nasjonal rett. Vedkommende myndigheter skal sikre at kravene fastsatt i artikkel 12 er oppfylt før de gir tillatelse i henhold til slike forenklede framgangsmåter.

• 3. Senest 10. mai 2022 skal Kommisjonen etter samråd med ESMA foreta en vurdering av anvendelsen av denne forordningen på tilbydere av folkefinansieringstjenester som bare yter folkefinansieringstjenester på nasjonalt plan, og av denne forordningens innvirkning på utviklingen av nasjonale folkefinansieringsmarkeder og på tilgangen til finansiering. På grunnlag av denne vurderingen skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 44 for å forlenge den perioden som er nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, én gang med en tolvmånedersperiode.

Artikkel 49

Midlertidig unntak med hensyn til terskelverdien fastsatt i artikkel 1 nr. 2 bokstav c)

Som unntak fra artikkel 1 nr. 2 bokstav c) i denne forordningen får denne forordningen i en periode på 24 måneder fra 10. november 2021, dersom terskelverdien for det samlede beløpet for offentliggjøring av et prospekt i samsvar med forordning (EU) 2017/1129 i en medlemsstat er på under 5 000 000 euro, anvendelse i nevnte medlemsstat bare på folkefinansieringstilbud til et samlet beløp som ikke overstiger denne terskelverdien.

Artikkel 50

Innarbeiding av endring av direktiv (EU) nr. 2019/1937

• 1. Medlemsstatene skal senest 10. november 2021 vedta, offentliggjøre og anvende de lovene og forskriftene som er nødvendige for å etterkomme artikkel 47. Dersom denne datoen kommer før datoen for innarbeiding nevnt i artikkel 26 nr. 1 i direktiv (EU) 2019/1937, skal imidlertid vedtakelsen, offentliggjøringen og anvendelsen av slike lover og forskrifter utsettes til datoen for innarbeiding nevnt i artikkel 26 nr. 1 i direktiv (EU) 2019/1937.

• 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen og ESMA teksten til de viktigste internrettslige bestemmelsene som de vedtar på det området som er omfattet av artikkel 47.

Artikkel 51

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 10. november 2021.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 7. oktober 2020.

VEDLEGG I

Nøkkelinformasjonsdokument for investeringer

Del A: Opplysninger om prosjekteier(e) og folkefinansieringsprosjektet

• a) Identitet, juridisk form, eierskap, ledelse og kontaktopplysninger.

• b) Alle fysiske og juridiske personer som er ansvarlige for opplysningene i nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer. For fysiske personer, herunder medlemmer av prosjekteierens administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganer, skal navn og stillingsbetegnelse angis. For juridiske personer skal navn og forretningskontor angis.

  Følgende ansvarserklæring:

  «Prosjekteieren erklærer at ingen opplysninger, så langt denne kjenner til, er blitt utelatt eller er i vesentlig grad villedende eller unøyaktige. Prosjekteieren har ansvaret for å utarbeide dette nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer.»

• c) Prosjekteierens hovedvirksomhet; produkter eller tjenester som prosjekteieren tilbyr.

• d) En hyperlenke til prosjekteierens seneste årsregnskap, dersom det er tilgjengelig.

• e) Viktige årlige finansielle opplysninger og nøkkeltall for prosjekteieren for de tre siste årene, dersom de er tilgjengelige.

• f) En beskrivelse av folkefinansieringsprosjektet, herunder dets formål og hovedtrekk.

Del B: Hovedtrekkene ved folkefinansieringsprosessen og eventuelt vilkår for kapitalinnhenting eller låneopptak

• a) Det minstemålet for kapital som skal innhentes, eller det lånet som minst skal opptas i et enkelt folkefinansieringstilbud, og antall tilbud som er blitt fullført av prosjekteieren eller tilbyderen av folkefinansieringstjenester for folkefinansieringsprosjektet.

• b) Fristen for å nå målet for kapitalinnhentingen eller låneopptaket.

• c) Opplysninger om konsekvensene dersom målet for kapitalinnhentingen eller låneopptaket ikke nås innen fristen.

• d) Det høyeste tilbudsbeløpet, dersom det er forskjellig fra målet for kapitalinnhentingen eller låneopptaket nevnt i bokstav a).

• e) Beløpet for ansvarlig kapital som prosjekteieren har avsatt til folkefinansieringsprosjektet.

• f) Endring i sammensetningen av prosjekteierens kapital eller lån knyttet til folkefinansieringstilbudet.

• g) Forekomsten av og vilkårene for en betenkningstid forut for kontraktsinngåelse for ikke-sofistikerte investorer.

Del C: Risikofaktorer

Presentasjon av de viktigste risikoene forbundet med finansieringen av folkefinansieringsprosjektet, med sektoren, prosjektet og prosjekteieren og med omsettelige verdipapirer, instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, eller lån, herunder, dersom det er relevant, geografiske risikoer.

Del D: Opplysninger om tilbud om omsettelige verdipapirer og instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål

• a) Samlet beløp og type omsettelige verdipapirer og instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, som skal tilbys.

• b) Tegningskurs.

• c) Om overtegning tillates, og hvordan den fordeles.

• d) Tegnings- og betalingsvilkår.

• e) Deponering og levering av omsettelige verdipapirer og instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, til investorer.

• f) Dersom investeringen er sikret av en garanti eller ved sikkerhetsstillelse:

  • i) Hvorvidt garantisten eller sikkerhetsstilleren er en juridisk person.

  • ii) Garantistens eller sikkerhetsstillerens identitet, juridiske form og kontaktopplysninger.

  • iii) Opplysninger om garantiens eller sikkerhetens art og vilkår.

• g) Dersom det er relevant, et bindende tilsagn om å kjøpe tilbake de omsettelige verdipapirene eller instrumentene som er godkjent for folkefinansieringsformål, og fristen for et slikt tilbakekjøp.

• h) For andre instrumenter enn egenkapitalinstrumenter, nominell rente, datoen da renten begynner å løpe, betalingsfrister for rentebetalinger, forfallsdato og gjeldende avkastning.

Del E: Opplysninger om spesialforetak

• a) Hvorvidt det finnes et spesialforetak som mellomledd mellom prosjekteieren og investoren.

• b) Spesialforetakets kontaktopplysninger.

Del F: Investorrettigheter

• a) Sentrale rettigheter knyttet til omsettelige verdipapirer eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål.

• b) Begrensninger som de omsettelige verdipapirene eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, er underlagt, herunder aksjeeieravtaler eller andre ordninger som hindrer deres omsettelighet.

• c) En beskrivelse av eventuelle begrensninger i omsetteligheten til de omsettelige verdipapirene eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål.

• d) Investorens muligheter til å trekke seg ut av investeringen.

• e) For egenkapitalinstrumenter: fordeling av kapital og stemmeretter før og etter kapitalforhøyelsen som følger av tilbudet (forutsatt tegning av alle omsettelige verdipapirer eller instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål).

Del G: Opplysninger om lån

Dersom folkefinansieringstilbudet innebærer formidling av lån, skal nøkkelinformasjonsdokumentet for investeringer i stedet for opplysningene nevnt i del D, E og F i dette vedlegget inneholde opplysninger om følgende:

• a) Lånets art, løpetid og vilkår.

• b) Gjeldende rentesatser eller, dersom det er relevant, annen kompensasjon til investoren.

• c) Risikoreduserende tiltak, herunder eventuelle sikkerhetsstillere eller garantister eller andre typer av garantier.

• d) Tidsplanen for tilbakebetaling av hovedstolen og betaling av renter.

• e) Eventuelle mislighold av kredittavtaler fra prosjekteierens side i løpet av de siste fem årene.

• f) Forvaltningen av lånet, herunder i situasjoner der prosjekteieren ikke oppfyller sine forpliktelser.

Del H: Gebyrer, opplysninger og klageadgang

• a) Gebyrer og kostnader for investoren i forbindelse med investeringen, herunder administrative kostnader ved salg av instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål.

• b) Hvor og hvordan ytterligere opplysninger om folkefinansieringsprosjektet, prosjekteieren og spesialforetaket kan innhentes kostnadsfritt.

• c) Hvordan og til hvem investoren kan rette en klage på investeringen eller på atferden til prosjekteieren eller tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

Del I: Opplysninger om individuell porteføljeforvaltning av lån som tilbydere av folkefinansieringstjenester skal framlegge

• a) Tilbyderen av folkefinansieringstjenesters identitet, juridiske form, eierskap, ledelse og kontaktopplysninger.

• b) Laveste og høyeste rentesats for lån som kan være tilgjengelige for investorenes individuelle porteføljer.

• c) Korteste og lengste løpetid for lån som kan være tilgjengelige for investorenes individuelle porteføljer.

• d) Dersom slike benyttes, intervallet for og fordelingen av de risikokategoriene som lånene faller inn under, samt misligholdsratene og den vektede gjennomsnittlige renten per risikokategori, med en ytterligere oppdeling etter det året da lånene ble gitt gjennom tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

• e) Sentrale elementer i den interne metoden for kredittrisikovurdering av de individuelle folkefinansieringsprosjektene og for definering av risikokategoriene.

• f) Om det tilbys et avkastningsmål på investeringen, et annualisert avkastningsmål og et konfidensintervall for dette annualiserte avkastningsmålet i investeringsperioden, idet det tas hensyn til gebyrer og misligholdsrater.

• g) Framgangsmåter, interne metoder og kriterier for utvelgelse av folkefinansieringsprosjekter til investorens individuelle låneportefølje.

• h) Dekning og vilkår for eventuelle gjeldende kapitalgarantier.

• i) Forvaltningen av porteføljelån, herunder i situasjoner der en prosjekteier ikke oppfyller sine forpliktelser.

• j) Risikospredningsstrategier.

• k) Gebyrer som skal betales av prosjekteieren eller investoren, herunder eventuelle fradrag i de rentene som skal betales av prosjekteieren.

VEDLEGG II

Sofistikerte investorer for denne forordningens formål

• I. Identifikasjonskriterier

  En sofistikert investor er en investor som har kjennskap til risikoene forbundet med investeringer i kapitalmarkeder, og som har tilstrekkelige ressurser til å påta seg slik risiko uten å utsette seg for uforholdsmessig store økonomiske konsekvenser. Sofistikerte investorer kan kategoriseres som slike dersom de oppfyller identifikasjonskriteriene i dette avsnittet, og dersom framgangsmåten i avsnitt II følges.

  Følgende fysiske og juridiske personer skal anses som sofistikerte investorer med hensyn til alle tjenester som tilbys av tilbydere av folkefinansieringstjenester i henhold til denne forordningen:

  • 1) Juridiske personer som oppfyller minst et av følgende kriterier:

    • a) Ansvarlig kapital på minst 100 000 euro.

    • b) Nettoomsetning på minst 2 000 000 euro.

    • c) Balanse på minst 1 000 000 euro.

  • 2) Fysiske personer som oppfyller minst et av følgende kriterier:

    • a) Personlig bruttoinntekt på minst 60 000 euro per skatteår eller en portefølje av finansielle instrumenter, definert slik at den omfatter kontantinnskudd og finansielle eiendeler, som overstiger 100 000 euro.

    • b) Investoren arbeider eller har arbeidet i finanssektoren i minst ett år i en stilling som krever kunnskap om de planlagte transaksjonene eller tjenestene, eller investoren har hatt en ledende stilling i minst 12 måneder hos en juridisk person som nevnt i nr. 1.

    • c) Investoren har foretatt omfattende transaksjoner på kapitalmarkedene i gjennomsnitt ti ganger per kvartal i de foregående fire kvartalene.

• II. Anmodning om å bli behandlet som en sofistikert investor

  Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal stille til rådighet for sine investorer en mal som de kan bruke for å sende inn en anmodning om å bli behandlet som en sofistikert investor. Malen skal inneholde de identifikasjonskriteriene som er fastsatt i avsnitt I, og en klar advarsel om den investorbeskyttelsen som en sofistikert investor vil miste som følge av å bli klassifisert som dette.

  En anmodning om å bli behandlet som en sofistikert investor skal inneholde følgende opplysninger:

  • 1) En attest med nærmere opplysninger om de identifikasjonskriteriene som angis i avsnitt I, som den anmodende investoren oppfyller.

  • 2) En erklæring om at den anmodende investoren er kjent med konsekvensene av å miste investorbeskyttelsen, som er knyttet til statusen som ikke-sofistikert investor.

  • 3) En erklæring om at den anmodende investoren forblir ansvarlig for at opplysningene i anmodningen er korrekte.

  Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal treffe rimelige tiltak for å sikre at investoren oppfyller vilkårene for en sofistikert investor, og skal innføre hensiktsmessige skriftlige interne retningslinjer for å kategorisere investorer. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal godkjenne anmodningen, med mindre det er rimelig tvil om hvorvidt opplysningene i anmodningen er korrekte. Tilbyderen av folkefinansieringstjenester skal uttrykkelig underrette investorene når deres status er bekreftet.

  Godkjenningen nevnt i tredje ledd skal være gyldig i to år. Investorer som ønsker å opprettholde sin status som sofistikert investor etter at gyldighetsperioden har utløpt, skal sende inn en ny anmodning til tilbyderen av folkefinansieringstjenester.

  Sofistikerte investorer skal ha ansvaret for å holde tilbyderen av folkefinansieringstjenester underrettet om eventuelle endringer som kan påvirke deres kategoriseringen. Dersom tilbyderen av folkefinansieringstjenester får kjennskap til at investoren ikke lenger oppfyller de opprinnelige vilkårene som gjorde investoren berettiget til å bli behandlet som en sofistikert investor, skal tilbyderen av folkefinansieringstjenester underrette investoren om at vedkommende vil bli behandlet som en ikke-sofistikert investor.

• III. Sofistikerte investorer som er profesjonelle kunder

  Som unntak fra framgangsmåten fastsatt i avsnitt II i dette vedlegget skal de enhetene som er nevnt i avsnitt I nr. 1–4 i vedlegg II til direktiv 2014/65/EU, anses som sofistikerte investorer dersom de kan dokumentere sin status som profesjonelle overfor tilbyderen av folkefinansieringstjenester.