13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget i proposisjonen innebærer at det innføres en ny inndragningsordning i norsk rett. Det innebærer også enkelte mindre justeringer i de gjeldende inndragningsreglene. I seg selv har forslaget ikke nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget har som formål å effektivisere inndragningsinstituttet slik at det foretas inndragning i flere tilfeller enn i dag. Dette må forventes å øke inndragningsprovenyet til staten. Et høyere antall inndragningssaker enn i dag vil imidlertid kunne medføre økt ressursbruk hos politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Dette kompenseres av at nye regler med lempeligere vilkår kan medføre at etterforskningen og domstolsbehandlingen av en del saker kan gjøres enklere enn i dag. Implementering av den nye ordningen vil uansett kreve tilpasninger i saksbehandlingssystemene som brukes av påtalemyndigheten og domstolene. Det vil også være behov for opplæring av personell og oppdatering av rutiner mv. Dette kan gjøres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Som nevnt i punkt 6.3 har satsingene på politiet og påtalemyndigheten i statsbudsjettene for 2024 og 2025 ledet til en bedring i etatenes kapasitet og kompetanse til å identifisere, spore, etterforske og iretteføre utbyttegenererende kriminalitet, samt å sikre og inndra utbytte. Departementet forutsetter at disse satsingene har satt etatene godt i stand til å bruke nye regler på en effektiv måte innenfor de gjeldende budsjettrammene.

Forslagene i proposisjonen her vil bli fulgt opp med en proposisjon med forslag til endringer i prosessreglene ved behandling av krav om selvstendig inndragning. Departementet vil komme tilbake med en nærmere vurdering av de samlede økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene i forbindelse med dette.