Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 28 S (2019–2020)

Ny saldering av statsbudsjettet 2019

Til innholdsfortegnelse

1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette frem proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2019. Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år og inneholder forslag om ytterligere endringer på statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2019. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september 2019.

1.1 Hovedtall i budsjettet for 2019

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2019 anslås nå til 234,6 mrd. kroner. Det er 3,4 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2019 i fjor høst, og 4,4 mrd. kroner lavere enn anslått for 2019 i Nasjonalbudsjettet 2020, jf. tabell 1.1. Underskuddet tilsvarer 2,8 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 7,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Tabell 1.1 Nøkkeltall for 2019-budsjettet på ulike tidspunkt1 (mrd. kroner og prosent)

Saldert

RNB19

NB20

Nysaldert

Oljekorrigert underskudd

232,5

229,2

232,7

228,6

Strukturelt, oljekorrigert underskudd

231,2

238,1

239,0

234,6

Prosent av fondskapitalen

2,7

2,9

2,9

2,8

Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

7,5

7,7

7,8

7,6

Budsjettimpuls, prosentpoeng2

0,0

0,5

0,5

0,4

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

285,8

262,9

238,3

254,5

Reell, underliggende utgiftsvekst (pst.)

1,4

2,0

2,0

1,8

Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond

279,0

263,0

242,3

262,6

1 Budsjett for 2019 vedtatt av Stortinget høsten 2018 (Saldert), Revidert nasjonalbudsjett 2019 (RNB19), Nasjonalbudsjettet 2020 (NB20) og nysalderingen av 2019-budsjettet.

2 Budsjettimpulsen er målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt.

Kilde: Finansdepartementet.

Budsjettimpulsen, som er endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen fra året før, anslås til 0,4 pst. i 2019. I Nasjonalbudsjettet 2020 ble budsjettimpulsen for 2019-budsjettet anslått til 0,5 pst., mens det opprinnelige budsjettet for 2019, som ble lagt frem i fjor, ble anslått å ha en om lag nøytral innretning.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 254,5 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 31,3 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019, som blant annet må ses i sammenheng med lavere oljepris. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2019 anslås til 262,6 mrd. kroner, som er 16,4 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2019 anslås til 1,8 pst., målt fra regnskap for 2018.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2019 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2019. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2019 anslås nå til 228,6 mrd. kroner. Dette underskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2019 i fjor høst, er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet redusert med 3,9 mrd. kroner. Dette skyldes både økte inntekter og reduserte utgifter, jf. tabell 1.2.

Tabell 1.2 Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2019 etter saldering av budsjettet høsten 2018

Mill. kroner

Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett 2019

228 564

– Oljekorrigert underskudd i Saldert budsjett 2019

232 494

= Endring oljekorrigert underskudd

-3 930

Netto inntektsendringer

2 270

Herav:

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

-1 743

Renteinntekter

-1 115

Andre inntektsendringer (netto)

5 128

Netto utgiftsendringer

-1 660

Herav:

Dagpenger mv.

-1 213

Renteutgifter

-569

Andre utgiftsendringer (netto)

121

Kilde: Finansdepartementet

Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er redusert med 1,7 mrd. kroner og renteinntektene er redusert med 1,1 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer er på til sammen 5,1 mrd. kroner, hvorav økte utbytteinntekter utgjør 2,1 mrd. kroner.

Anslaget for utgifter til dagpenger ble redusert med knapt 1,1 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019 og settes ytterligere ned med 160 mill. kroner i nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med 0,6 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene utenom renter og dagpenger øker samlet sett med 0,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2019 anslås nå til 254,5 mrd. kroner, mot 285,8 mrd. kroner i Saldert budsjett 2019. Reduksjonen skyldes blant annet at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er redusert med til sammen 23,6 mrd. kroner. Videre er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 11,1 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett, mens utbyttet fra Equinor er økt med 3,4 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det overføres deretter midler tilbake fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er større enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, legges det opp til å tilføre Statens pensjonsfond utland 25,9 mrd. kroner i 2019. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 236,7 mrd. kroner, hvorav 228,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 262,6 mrd. kroner i 2019.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2019 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 23,4 mrd. 2019-kroner, som svarer til 1,8 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 4,7 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 2,9 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2018 til 2019 gjelder dette følgende forhold:

  • Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Midlene overføres fra Utenriksdepartementet til Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, og utgiftsføres dermed to ganger på statsbudsjettet.

  • Det korrigeres for avviket mellom pensjonskostnader som inngår i basisbevilgningene til helseforetakene og anslåtte normalnivåer for pensjonspremier i helseforetakene.

  • Det korrigeres for enkelte engangsinntekter i Statens pensjonskasse knyttet til engangsoppgjør for Vygruppen AS og Mantena AS.

  • Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men fremkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2018 er det korrigert for slike merutgifter.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2018 til nysaldert budsjett for 2019

Mill. kroner

Regnskap 2018

Nysaldert budsjett 2019

Statsbudsjettets utgifter

1 318 145

1 377 240

Statlig petroleumsvirksomhet

22 555

27 000

Dagpenger til arbeidsledige

11 040

9 125

Renteutgifter

10 675

10 002

=

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter

1 273 875

1 331 113

Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen

827

563

+

Korreksjon for pensjonspremier mv. helseforetak

2 596

1 746

+

Engangsinntekter i SPK (Vygruppen AS og Mantena AS)

-

1 766

Merutgifter som motsvares av merinntekter

1 304

-

=

Underliggende utgifter

1 274 340

1 334 062

Verdiendring i pst.

4,7

Prisendring i pst.

2,9

Volumendring i pst.

1,8

Kilde: Finansdepartementet.

1.2 Utviklingen i hovedtall gjennom budsjettåret 2019

Tabell 1.4 viser utviklingen i hovedtall på statsbudsjettet for 2019 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2018. Tabell 1.5 gir oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Tabell 1.4 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2019

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Endringer t.o.m. fremleggelsen av RNB 2019

Endringer etter fremleggelsen av RNB 2019

Nysaldert budsjett 2019

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 432 228

-16 119

-12 932

1 403 177

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

312 822

-20 950

-10 371

281 501

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 119 406

4 831

-2 561

1 121 676

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 378 900

3 570

-5 231

1 377 240

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

27 000

2 000

-2 000

27 000

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 351 900

1 570

-3 231

1 350 240

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

53 328

-19 690

-7 701

25 937

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

285 822

-22 950

-8 371

254 501

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-232 494

3 260

670

-228 564

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

232 494

-3 260

-670

228 564

=

Statsbudsjettets overskudd

0

0

0

0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

53 328

-19 690

-7 701

25 937

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

225 700

3 700

7 300

236 700

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

279 028

-15 990

-401

262 637

Kilde: Finansdepartementet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2019 anslås nå 3,9 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2019.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 2,3 mrd. kroner. Anslagene for skatter og avgifter er redusert med 1,7 mrd. kroner og renteinntektene er redusert med 1,1 mrd. kroner. Utbytteinntekter ekskl. utbytte fra Equinor er økt med 2,1 mrd. kroner. Øvrige inntekter er økt med til sammen 3 mrd. kroner.

Samtidig er det etter Saldert budsjett 2019 vedtatt eller foreslått å sette ned utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med til sammen 1,7 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet lavere utgifter under folketrygden enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Samlet reduseres utgiftene under folketrygden med 2,2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019, medregnet 1,2 mrd. kroner i reduserte utgifter til dagpenger og merutgifter på 0,2 mrd. kroner som følge av takstoppgjøret for 2019. Under følger en nærmere forklaring av endringene på de største utgiftsområdene under folketrygden i løpet av 2019:

  • Utgiftene til sykepenger mv. ble samlet sett holdt om lag uendret i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019. Omprioriteringer som følge av IA-avtalen 2019–2022 innebar en reduksjon i bevilgningen på kapitlet på knapt 0,2 mrd. kroner i første halvår, jf. Prop. 48 S (2018–2019) og Innst. 230 S (2018–2019). Utgiftene til sykepenger mv. øker med i underkant av 0,2 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen, i hovedsak som følge av en økning i det trygdefinansierte sykefraværet. Samlet er utgiftene til sykepenger mv. om lag uendret fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ble redusert med 2,3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019, i hovedsak som følge av lavere anslag for antall mottakere grunnet høyere overgang enn ventet til uføretrygd og til annet enn uføretrygd. Reduksjonen i antall mottakere skyldes trolig i hovedsak endringer i regelverket fra 1.1.2018, som blant annet har gjort at færre får forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger utover maksimal varighet. Utgiftene holdes om lag uendret i forbindelse med nysalderingen. Samlet reduseres utgiftene til arbeidsavklaringspenger med 2,3 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til uførhet ble økt med 1,5 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019. Dette skyldtes i hovedsak høyere antall mottakere, som følge av økt overgang fra arbeidsavklaringspenger. I forbindelse med nysalderingen økes utgiftene med 0,3 mrd. kroner, som følge av høyere antall mottakere og høyere gjennomsnittlig ytelse enn tidligere ventet. Samlet øker utgiftene til uførhet med 1,8 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til alderspensjon ble redusert med 138 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019, hovedsakelig grunnet lavere vekst i grunnbeløpet enn ventet. For en nærmere redegjørelse for reguleringen av grunnbeløpet i 2019 vises det til Meld. St. 4 (2019–2020). I forbindelse med nysalderingen nedjusteres utgiftene med ytterligere 50 mill. kroner. Dette skyldes lavere anslag for antall pensjonister, men den samlede budsjetteffekten blir begrenset som følge av at høyere anslag for gjennomsnittlig pensjon virker i motsatt retning. Samlet reduseres utgiftene til alderspensjon med knapt 0,2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til helsestønader ble redusert med nærmere 0,3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019. Det skyldes hovedsakelig reduserte anslag for utgifter til refusjon av tannbehandling, egenbetaling under egenandelstak 1 og 2, allmennlegetjenester og helsetjenester i utlandet. I motsatt retning trakk høyere utgifter til legemidler enn tidligere ventet. Utgiftene øker med vel 0,7 mrd. kroner til nysalderingen, hovedsakelig på grunn av oppdaterte anslag for utgifter til refusjon av legemidler, helsetjenester i utlandet og tannbehandling. Samlet øker utgiftene med nær 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Dersom merutgiftene som følger av takstoppgjørene holdes utenom, øker utgiftene med nær 0,3 mrd. kroner.

  • Utgiftene til foreldrepenger ble redusert med 0,8 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019, hovedsakelig som følge av lavere anslag for antall fødsler og utbetaling per mottaker. Utgiftene økes med 0,3 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen, primært grunnet en oppjustering av antall mottakere. Samlet reduseres utgiftene til foreldrepenger med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til dagpenger ble redusert med nærmere 1,1 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019, primært som følge av en nedjustering av andelen ledige med rett til dagpenger. I forbindelse med nysalderingen reduseres utgiftene med ytterligere nærmere 0,2 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak at anslaget for vekst i gjennomsnittlig ytelse for dagpengemottakere ble redusert. Samlet reduseres utgiftene til dagpenger med 1,2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet forslag, medregnet denne proposisjonen, som innebærer at utgiftene settes ned med til sammen vel 5,2 mrd. kroner utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner.

Utgiftsreduksjonene i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

  • Utgiftene under Samferdselsdepartementet til belønningsavtaler, store kollektivprosjekter og byvekstavtaler reduseres med 980 mill. kroner, jf. Prop. 23 S (2019–2020).

  • Utgiftene til anskaffelsen av redningshelikoptre reduseres med 759 mill. kroner, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 24 S (2019–2020).

  • Utgiftene under Utenriksdepartementet til EØS-finansieringsordningene reduseres med 740 mill. kroner, jf. Prop. 17 S (2019–2020).

  • Utgiftene til IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten (Prosjekt 3) reduseres med 294 mill. kroner, jf. Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 16 S (2019–2020).

  • Utgiftene til avlingsskadeerstatninger over jordbruksavtalen reduseres med 171 mill. kroner, jf. Landbruks- og matdepartementets Prop. 14 S (2019–2020).

  • Nye anslag på integreringsområdet reduserer utgiftene under Kunnskapsdepartementet med 165 mill. kroner, jf. Prop. 25 S (2019–2020).

  • Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 2,6 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker:

  • Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden økes sammenlignet med anslagene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019, jf. omtale over og tabell 1.6.

  • Utgiftene under Finansdepartementet øker med 1 005 mill. kroner til merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner samt private og ideelle virksomheter, og med 300 mill. kroner til nettoføringsordningen for statlig betalt merverdiavgift.

  • Kunnskapsdepartementets utbetaling av tilskudd til bygging av studentboliger øker med 370 mill. kroner, og tilskudd til frittstående skoler mv. øker med 213 mill. kroner jf. Prop. 25 S (2019–2020).

  • Utgiftene under Justis- og beredskapsdepartementet øker med 210 mill. kroner til nytt beredskapssenter for politiet, jf. Prop. 24 S (2019–2020).

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2019 anslås til 262,6 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 31,3 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2019. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er større enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland for 2019 til 25,9 mrd. kroner. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 236,7 mrd. kroner, hvorav 228,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet i Statens pensjonsfond til 262,6 mrd. kroner i 2019. Ettersom overføringen fra fondet fastsettes slik at statsbudsjettet er i balanse ved nysalderingen, er dette også anslaget for det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2019.

Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var 10 092 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2019. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2019 vil bli presentert i statsregnskapet for 2019.

Nysaldert budsjett 2019 viser en reduksjon av statsbudsjettets brutto finansieringsbehov på 6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019, jf. tabell 1.5. Det reduserte finansieringsbehovet skyldes i hovedsak lavere avdrag på statsgjeld i 2019 enn lagt til grunn i saldert budsjett. I motsatt retning trekker økte utlån under Husbanken og i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse mv.

Statens faktiske lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 1.5. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Det gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank.

Tabell 1.5 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2019

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Endringer t.o.m. fremleggelsen av RNB 2019

Endringer etter RNB 2019

Nysaldert budsjett 2019

Lånetransaksjoner utenom petroleum

Utlån, aksjetegninger mv.

112 955

5 669

1 430

120 053

Tilbakebetalinger

112 316

-3 470

4 182

113 028

Statsbudsjettets overskudd

0

0

0

0

=

Netto finansieringsbehov

639

9 138

-2 752

7 025

+

Gjeldsavdrag

76 515

-12 414

0

64 101

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

77 154

-3 276

-2 752

71 126

Kilde: Finansdepartementet

Fra Saldert budsjett 2019 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter redusert med nærmere 2,2 mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter er redusert med knapt 0,1 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med 2,1 mrd. kroner fra saldert til nysaldert budsjett. Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2019 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettfremlegget. De ulike departementenes bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departementenes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.6 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

Tabell 1.6 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer for folketrygdens utgifter som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år

Mill. kroner

Proposisjoner/programområde

Foreldrepenger

Sosiale formål

Helsetjenester

Arbeidsliv

Sum

Prop. 48 S (2018–2019)

-166,7

-166,7

Prop. 114 S (2018–2019)

-773,0

-1 427,8

-276,9

-1 098,0

-3 575,7

Prop. 15 S (2019–2020)

323,0

323,0

Prop. 16 S (2019–2020)

576,9

-60,0

516,9

Prop. 19 S (2019–2020)

740,2

740,2

I alt

-450,0

-1 017,5

463,3

-1 158,0

-2 162,3

Kilde: Finansdepartementet

I Saldert budsjett 2019 ble det bevilget 478 578,7 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside medregnet dagpenger mv. Senere er det vedtatt eller foreslått endringer i bevilgningene som samlet reduserer utgiftene med 2 162,3 mill. kroner:

  • Bevilgningen på kap. 2650 Sykepenger ble satt ned med 166,7 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 48 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Arbeids- og sosialdepartementet (som følge av IA-avtalen 2019–2022), jf. Innst. 230 S (2018–2019).

  • Bevilgningene ble satt ned med 3 575,7 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2019, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 og Innst. 391 S (2018–2019).

  • I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer som samlet øker utgiftene med 1 580,1 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2019, jf. Prop. 15 S (2019–2020) Endringar i statsbudsjettet 2019 under Barne- og familiedepartementet, Prop. 16 S (2019–2020) Endringar i statsbudsjettet 2019 under Arbeids- og sosialdepartementet, og Prop. 19 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Helse- og omsorgsdepartementet.

1.3 Utviklingen siden Gul bok 2020

Tabell 1.7 viser utviklingen i hovedtallene for 2019 fra anslaget i Gul bok 2020 til nysaldert budsjett for 2019. Tabell 1.8 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Tabell 1.7 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2019

Mill. kroner

Anslag på regnskap 2019 i Gul bok 2020

Nysaldert budsjett 2019

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 387 202

1 403 177

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

266 271

281 501

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 120 931

1 121 676

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 381 645

1 377 240

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

28 000

27 000

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 353 645

1 350 240

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

5 557

25 937

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

238 271

254 501

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-232 714

-228 564

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

232 714

228 564

=

Statsbudsjettets overskudd

0

0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

5 557

25 937

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

236 700

236 700

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

242 257

262 637

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.8 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2019

Mill. kroner

Anslag på regnskap 2019 i Gul bok 2020

Nysaldert budsjett 2019

Lånetransaksjoner utenom petroleum

Utlån, aksjetegninger mv.

118 623

120 053

Tilbakebetalinger

108 846

113 028

Statsbudsjettets overskudd

0

0

=

Netto finansieringsbehov

9 777

7 025

+

Gjeldsavdrag

64 101

64 101

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

73 878

71 126

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2019 viser at det oljekorrigerte underskuddet i 2019 er nærmere 4,2 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2020. Dette skyldes dels at inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner øker med vel 0,7 mrd. kroner. Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge reduserer inntektene med nærmere 0,4 mrd. kroner fra anslaget for 2019 i Gul bok 2020, mens renteinntektene reduseres med 1,1 mrd. kroner. I motsatt retning øker utbytteinntektene ekskl. Equinor med 0,5 mrd. kroner, og øvrige inntekter øker med knapt 1,7 mrd. kroner.

Sammenlignet med anslaget for 2019 i Gul bok 2020 reduseres utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 3,4 mrd. kroner.

Samlet er anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten økt med 16,2 mrd. kroner fra anslaget for 2019 i Gul bok 2020. Inntektene fra petroleumsskatter og -avgifter anslås 6,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn for 2019 i Gul bok 2020. I tillegg kommer økte netto inntekter fra SDØE på 8,9 mrd. kroner og økt kontantutbytte fra Equinor på 0,5 mrd. kroner.

Siden anslaget på regnskap for 2019 i Gul bok 2020 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov redusert med nærmere 2,8 mrd. kroner. Dette skyldes at tilbakebetalinger er økt med til sammen 4,2 mrd. kroner, mens utlån mv. bare har økt med 1,4 mrd. kroner.

1.4 Utviklingen fra regnskap 2018 til nysaldert budsjett 2019

Tabell 1.9 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2018 og nysaldert budsjett 2019. Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Tabell 1.9 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2018 og 2019

Mill. kroner

Regnskap 2018

Nysaldert budsjett 2019

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 350 591

1 403 177

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

273 513

281 501

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 077 078

1 121 676

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 318 145

1 377 240

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

22 555

27 000

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 295 590

1 350 240

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

32 446

25 937

-

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

250 959

254 501

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-218 513

-228 564

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

225 514

228 564

=

Statsbudsjettets overskudd

7 001

0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

25 445

25 937

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

224 999

236 700

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

257 445

262 637

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.10 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2018 og 2019

Mill. kroner

Regnskap 2018

Nysaldert budsjett 2019

Lånetransaksjoner utenom petroleum

Utlån, aksjetegninger mv.

102 839

120 053

Tilbakebetalinger

202 858

113 028

Statsbudsjettets overskudd

7 001

0

=

Netto finansieringsbehov

-107 021

7 025

+

Gjeldsavdrag

43 899

64 101

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

-63 122

71 126

Kilde: Finansdepartementet

Det oljekorrigerte underskuddet øker med nærmere 10,1 mrd. kroner fra regnskapet for 2018. Utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med nærmere 54,7 mrd. kroner, hvorav økte utgifter under folketrygden medregnet dagpenger mv. utgjør 16,2 mrd. kroner. I motsatt retning trekker 44,6 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Av dette utgjør økte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge 43,9 mrd. kroner, mens utbytteinntektene øker med nærmere 0,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte renteinntekter med 0,5 mrd. kroner. Øvrige inntekter økes samlet sett med 0,7 mrd. kroner.

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2019 anslås til 262,6 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå vel 3,5 mrd. kroner høyere enn i regnskapet for 2018. Dette skyldes høyere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter og høyere kontantutbytte fra Equinor, mens lavere netto inntekt fra SDØE trekker i motsatt retning. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2019 ligger an til å bli knapt 3,1 mrd. kroner høyere enn den regnskapsførte overføringen for 2018. Når det tas hensyn til at regnskapet for 2018 viser et overskudd etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 7 mrd. kroner, og at rente- og utbytteinntekter mv. fra Statens pensjonsfond anslås 11,7 mrd. kroner høyere i 2019 enn i 2018, økes det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond med 5,2 mrd. kroner fra regnskapet for 2018 til nysaldert budsjett for 2019.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov økes med vel 134,2 mrd. kroner fra regnskapet for 2018 til nysaldert budsjett for 2019. Dette skyldes blant annet at det i 2018 ble tilbakeført kapital fra Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging på 67,8 mrd. kroner, mens det ikke budsjetteres med en slik tilbakeføring i 2019. Utlån mv. økes med 17,2 mrd. kroner. Det er hovedsakelig utlån gjennom boliglånsordningen i Statens pensjonskasse og under Eksportkredittordningen og Innovasjon Norge som øker. Videre økes utgiftene til gjeldsavdrag, som må ses i sammenheng med at terminstrukturen for avdragene på statsgjelden påvirker finansieringsbehovet mellom år. Mens det ble regnskapsført gjeldsavdrag på knapt 43,9 mrd. kroner i 2018, budsjetteres det med gjeldsavdrag på 64,1 mrd. kroner i 2019.

1.5 Anslag på regnskap og endelige regnskapstall

Det endelige regnskapet vil kunne avvike fra anslaget på regnskap i nysaldert budsjett. Et avvik vil for eksempel kunne skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regnskap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond for hvert av årene 2009–2018.

Tabell 1.11 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds samlede overskudd før lånetransaksjoner

Mill. kroner

År

Nysaldert budsjett

Regnskap

2009

274 976

274 488

2010

246 784

262 433

2011

372 534

374 408

2012

388 739

409 892

2013

358 190

359 769

2014

314 480

311 743

2015

235 519

224 953

2016

109 255

113 020

2017

142 884

148 646

2018

246 798

257 445

Kilde: Finansdepartementet

Det er fra og med 1995 overført midler til Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Overføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 (2005–2006) for en nærmere redegjørelse for denne budsjetteringspraksisen.

Tabell 1.12 Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond før lånetransaksjoner

Mill. kroner

År

Statsbudsjettet

Statens pensjonsfond

Nysaldert budsjett

Regnskap

Nysaldert budsjett

Regnskap

2009

0

10 660

274 976

263 828

2010

0

5 285

246 784

257 148

2011

0

4 758

372 534

369 650

2012

0

3 652

388 739

406 240

2013

0

885

358 190

358 884

2014

0

-3 844

314 480

315 586

2015

0

751

235 519

224 201

2016

0

4 127

109 255

108 892

2017

0

8 568

142 884

140 078

2018

0

7 001

246 798

250 444

Kilde: Finansdepartementet

Til toppen
Til dokumentets forside