Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 40 L (2017–2018)

Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven)

Til innholdsfortegnelse

9 Tilsyn. Egnethetsvurdering for tilbydere av spilltjenester

9.1 Innledning

Fjerde hvitvaskingsdirektiv stiller krav om at rapporteringspliktiges etterlevelse av hvitvaskingsregelverket er underlagt tilsyn. Direktivet stiller herunder også krav til hvilke fullmakter tilsynsmyndigheten skal ha som ledd i tilsynsvirksomheten. Hensikten er å sikre at det kan føres et effektivt tilsyn med rapporteringspliktige. Hvitvaskingslovutvalget drøftet reguleringen av tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i både NOU 2015: 12 og NOU 2016: 27. I NOU 2015: 12 drøftet utvalget organiseringen av tilsyn med enkelte rapporteringspliktige, felles regler om gjennomføring av tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket og særlige regler om klage for vedtak etter hvitvaskingsloven. I NOU 2016: 27 drøftet utvalget valg av tilsynsmyndighet for enkelte rapporteringspliktige.

9.2 Gjeldende rett

Finanstilsynet fører tilsyn med samtlige rapporteringspliktige med unntak av advokater, se finanstilsynsloven § 1 sammenholdt med hvitvaskingsloven § 4. Advokater er underlagt tilsyn av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, se domstolloven § 225, men underlagt tilsyn av Finanstilsynet når de driver eiendomsmegling.

Regler om gjennomføring av tilsyn er gitt i finanstilsynsloven for Finanstilsynet, og gir bl.a. hjemmel til å gjøre de undersøkelser om tilsynsobjektenes stilling og virksomhet som Finanstilsynet finner nødvendig, se finanstilsynsloven § 3 annet ledd. Videre er det bestemt at foretaket plikter å gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve og la tilsynet få innsyn og eventuelt få utlevert protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter mv. Dersom foretakets opplysningsplikt ikke overholdes, kan den enkelte tillits- eller tjenestemann i foretaket i medhold av tredje ledd pålegges en selvstendig opplysningsplikt. Manglende etterlevelse av pålegg fra Finanstilsynet er straffbart etter § 10 første ledd, og det er også gitt hjemmel til ileggelse av løpende dagmulkt, se annet ledd.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har myndighet til å kontrollere at advokatvirksomhet drives i samsvar med regler gitt i eller i medhold av domstolsloven eller annen lov, se advokatforskriften § 45 første ledd. Uten hinder av taushetsplikt plikter enhver advokat å gi de opplysninger som er nødvendige for Tilsynsrådets kontroll, se annet ledd.

Forvaltningsloven gjelder for Finanstilsynets saksbehandling så lenge annet ikke er bestemt i eller i medhold av lov, se forvaltningsloven § 1. I domstolloven § 225 åttende ledd er det bestemt at forvaltningsloven gjelder for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

9.3 EØS-rett

Fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 48 nr. 1 krever at medlemsstatene sørger for at kompetente myndigheter fører et effektivt tilsyn og gjør nødvendige tiltak for å sikre etterlevelse av direktivet.

I nr. 2 er det bestemt at kompetente myndigheter må ha tilstrekkelige fullmakter, herunder myndighet til å kreve utlevert alle opplysninger som er relevante for gjennomføring av tilsyn. Videre skal kompetente myndigheter ha tilstrekkelige ressurser, både økonomisk, menneskelig og teknisk, til å utøve sine funksjoner. De ansatte må holde en høy profesjonell standard, herunder knyttet til konfidensialitet og personvern, og videre ha høy integritet og nødvendige kvalifikasjoner.

Når det gjelder tilsyn med kredittinstitusjoner, finansinstitusjoner og tilbydere av spilltjenester, skal kompetente myndigheter ha utvidede fullmakter («enhanced supervisory powers»). For advokater, revisorer, regnskapsfører og eiendomsmeglere er det bestemt at medlemsstatene kan la tilsynet utføres av et selvregulerende organ, forutsatt organet oppfyller kravene som omtalt i nr. 2, se artikkel 48 nr. 9.

Direktivet stiller også krav til myndighetene, herunder forholdet mellom tilsynsmyndighetene i ulike land og nærmere krav til hvordan et risikobasert tilsyn skal gjennomføres, se artikkel 48 nr. 4 til nr. 8.

Artikkel 47 nr. 2 bestemmer at reelle rettighetshavere og personer i ledelsen av foretak som tilbyr spilltjenester skal være egnet («fit and proper»).

9.4 FATFs anbefalinger

Anbefaling 26, 27 og 28 stiller krav om at det føres tilsyn med rapporteringspliktige, samt hvilken kompetanse tilsynsmyndighetene skal ha for å utføre sine oppgaver. For tilsynsmyndigheter for finansielle aktører, er det bl.a. bestemt at tilsynsmyndigheten skal ha mulighet til å gjennomføre stedlig tilsyn («conduct inspection», se anbefaling 27) og ha myndighet til å kreve utlevert enhver informasjon som er relevant for å føre tilsyn med overholdelsen av regelverket for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Anbefaling 28 stiller også krav om at kriminelle og deres nære medarbeidere («associates») forhindres fra å være reell rettighetshaver eller holde en ledelsesposisjon i kasinoer.

9.5 Utvalgets forslag

9.5.1 Valg av tilsynsmyndigheter. Gjennomføring av tilsyn

Utvalget foreslo i NOU 2015: 12 punkt 4.5.2 en videreføring av en sektorbasert modell for gjennomføring av tilsyn med etterlevelse av hvitvaskingsloven. Utvalget viste bl.a. til at å bygge på eksisterende tilsynsstrukturer krever mindre ressurser enn å bygge nye organisasjoner.

Utvalgets forslag i NOU 2015: 12 om valg av tilsynsmyndighet for forhandlere av gjenstander og tilbydere av virksomhetstjenester er behandlet i Prop. 76 L (2016–2017), og det redegjøres derfor ikke nærmere for utvalgets forslag på dette punktet.

I NOU 2015: 12 punkt 4.5.5 foreslo utvalget at tilsyn med tilbydere av spilltjenester skal legges til Lotteritilsynet. Utvalget viser til at tilsynet har inngående kjennskap til spillsektoren og dermed har gode forutsetninger for å vurdere hvitvaskingsrisikoen knyttet til ulike typer spill. Dessuten begrenses antallet tilsynsmyndigheter aktørene må forholde seg til.

I NOU 2016: 27 kapittel 9 drøfter utvalget valg av tilsynsmyndighet for foretak som driver fysisk pengetransport, inkassovirksomheter og låneformidlere. På bakgrunn av at departementet velger ikke å følge opp utvalgets forslag om underlegge foretak som driver fysisk pengetransport og inkassovirksomheter hvitvaskingsregelverket, redegjøres det ikke nærmere for utvalgets vurderinger om disse.

Utvalgets flertall, medlemmene Damslora, Hana, Lund, Munch Thore, Roaldsøy, Rui, Sigurdsen og Stokmo, foreslår at foretak som driver fysisk pengetransport underlegges tilsyn av Finanstilsynet, se NOU 2016: 27 punkt 9.2. Flertallet erkjenner at det ligger utenfor Finanstilsynets kjerneoppgaver, men påpeker at de største aktørene i bransjen i dag enten har tillatelse fra Finanstilsynet eller opererer på dispensasjon fra tilsynet. I tillegg vises det til at Finanstilsynet i dag fører tilsyn med en lang rekke rapporteringspliktige, og at det er positivt å samle fagkunnskapen om hvitvasking og terrorfinansiering. Flertallet viser også til situasjonen i Sverige og Danmark. Utvalgets mindretall, medlemmene Holberg og Utne, foreslår at politiet skal føre tilsyn med foretak som driver fysisk pengetransport. Mindretallet viser til at det er politiet som i dag er tillatelses- og kontrollmyndighet for disse foretakene. Politiet vil dermed ha bedre forutsetninger til å vurdere risikofaktorer til denne typen transport. Mindretallet viser også til standpunktet lagt til grunn i NOU 2015: 12, om at tilsynsoppgaver bør legges på allerede etablerte organer med tilknytning til den aktuelle bransjen.

Under henvisning til at inkassoforetak er underlagt krav om konsesjon fra Finanstilsynet, foreslår utvalget at tilsynet med inkassovirksomheters etterlevelse av hvitvaskingsloven legges til Finanstilsynet, se NOU 2016: 27 punkt 9.3. Utvalget påpeker mulighetene for synergieffekter og hensynet til å begrense antallet tilsynsmyndigheter aktørene må forholde seg til. Av samme grunner foreslår utvalget at låneformidlere skal være underlagt Finanstilsynets tilsyn når det gjelder overholdelsen av hvitvaskingsloven, se NOU 2016: 27 punkt 9.4.

I lys av at utvalget foreslo en ny tilsynsmyndighet etter hvitvaskingsregelverket, Lotteritilsynet, vurderte utvalget i NOU 2015: 12 punkt 5.4.1 om tilsynets gjeldende fullmakter og kompetanse var tilstrekkelige til å oppfylle fjerde hvitvaskingsdirektiv sine krav til tilsynsmyndigheten. På bakgrunn av utvalgets forståelse av reglene i lotteriloven § 12 kom utvalget til at det var nødvendig å gi Lotteritilsynet hjemler i samsvar med fjerde hvitvaskingsdirektiv. Siden utvalget også foreslo at Skatteetaten skulle være tilsynsmyndighet, drøfter utvalget om det bør gis generelle regler om gjennomføring av tilsyn for alle tilsynsmyndighetene etter hvitvaskingsregelverket.

Utvalget foreslår en generell bestemmelse om tilsyn og undersøkelse og uttaler følgende om dette i NOU 2015: 12 punkt 5.4.1:

«Én av grunnene til dette er at utvalget mener bestemmelser om tilsyn og undersøkelse bør være lett tilgjengelige, og at reglene i utgangspunktet bør være like, med mindre det er saklige grunner til avvikende regulering for ulike tilsynsmyndigheter. Det taler for å lovfeste fellesregler i hvitvaskingsloven, fremfor en fragmentarisk regulering i sektorlovgivningen. Utvalget mener slike hensyn veier tyngre enn tilsynsmyndighetens interesse av å kunne forholde seg til ett sett med tilsynshjemler.
Videre er det ikke gitt at sektorlovgivningens tilsynsfullmakter gir tilstrekkelig klar hjemmel for å gjennomføre hvitvaskingstilsyn. Et eksempel er Lotteritilsynets hjemmel for å foreta gransking og besiktigelse etter lotteriloven § 12 fjerde ledd, som ikke kan brukes ved gjennomføring av tilsyn med at hvitvaskingsregelverket følges. Ved å lovfeste generelle regler om tilsyn og undersøkelse i hvitvaskingsloven, sikrer man at tilsynsmyndighetene har de nødvendige hjemler for å gjennomføre et effektivt tilsyn.»

Utvalget foreslår at tilsynsmyndighetene skal kunne gjennomføre tilsyn og foreta de undersøkelser som myndigheten finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver etter loven, se lovutkastet § 47 første ledd.

Utvalget foreslår også en generell regel om opplysnings- og fremleggelsesplikt overfor tilsynsmyndigheten, og viser til de samme hensynene som talte for en generell regel om tilsynsmyndighetenes gjennomføring av tilsyn. Utvalget vurderer om opplysnings- og fremleggelsesplikten bør kunne sanksjoneres med straff, men viser til tre grunner for ikke å foreslå dette: hvitvaskingslovens krav om oppbevaring er straffbelagt og det er derfor lite behov for ytterligere pressmiddel, lovgivningen gir bare i særlige tilfeller straffesanksjonerte regler om opplysningsplikt og Finanstilsynet har gitt uttrykk for at det i praksis ikke har vært problematisk å innhente nødvendig informasjon, selv om finanstilsynsloven § 3 ikke er straffsanksjonert.

Utvalget foreslår særskilte regler for gjennomføring av tilsyn hos advokater, se NOU 2015: 12 punkt 5.4.3. Begrunnelsen er at utvalget vurderer EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102 slik at advokaters taushetsplikt medfører at det må stilles særlige krav til gjennomføringen av tilsyn. På denne bakgrunn foreslår derfor utvalget at tilsynsmyndigheten bare skal gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger dersom dette er «strengt nødvendig», se lovutkastet § 47 tredje ledd. Utvalget påpeker at det med dette kriteriet markeres at nødvendighetskriteriet skal praktiseres strengt, slik at taushetsbelagte opplysninger i minst mulig utstrekning blir utlevert. Under henvisning til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i praksis legger vekt på hvilke prosessuelle rettssikkerhetsgarantier som er etablert i forbindelse med inngrep i EMKs rettigheter, foreslår utvalget at en representant fra Advokatforeningen skal være til stede ved tilsyn fra Tilsynsrådet. Utvalget anbefaler også at representantens mening skal være avgjørende ved uenighet mellom vedkommende og Tilsynsrådet om det er nødvendig å utlevere taushetsbelagt informasjon. Avslutningsvis foreslår utvalget også at Tilsynsrådet underlegges samme taushetsplikt som advokaten selv, for i størst grad å begrense inngrepet i retten til konfidensiell advokatkorrespondanse.

Utvalget foreslår en særskilt bestemmelse om at forvaltningsloven gjelder så fremt ikke annet følger av hvitvaskingsloven, se NOU 2015: 12 punkt 5.4.4 og lovutkastet § 46.

9.5.2 Egnethetskrav for tilbydere av spilltjenester

Utvalget drøftet innføring av egnethetskrav for tilbydere av spilltjenester i NOU 2015: 12 punkt 6.4.4. Under henvisning til fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 47 nr. 2 foreslo utvalget tilsvarende egnethetskrav for tilbydere av spilltjenester som for tilbydere av virksomhetstjenester. Egnehetskravet er utformet etter mønster fra finansforetaksloven § 35 første ledd bokstav b og c, slik at kriteriene er om vedkommende er dømt for straffbart forhold der forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte, eventuelt om vedkommende i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at han/hun ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte.

Utvalget foreslo at disse egnethetskravene skulle stilles til personer i ledelsesfunksjoner i Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, men på bakgrunn av eierforholdene i nevnte foretak foreslo imidlertid utvalget ikke at egnethetskravene skulle gjelde for reelle rettighetshavere. Videre foreslo utvalget at egnethetskravene skulle gjelde for ledelsen og reelle rettighetshavere i lotteriverdige organisasjoner og autoriserte entreprenører. Endringene ble foreslått ved lovendringer i pengespilloven, totalisatorloven og forskrift om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m. I forslaget omfatter ledelsen styremedlemmer, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen av foretakene.

9.6 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen er tilfreds med utvalgets forslag til håndtering av advokaters taushetsplikt, og viser for det første til at Tilsynsrådet bare skal ha tilgang til taushetsbelagte opplysninger når det er «strengt nødvendig». Tilsynsrådet slutter seg til utvalgets vurdering av at effektivt tilsyn som regel kan gjennomføres uten tilgang til taushetsbelagt informasjon. Foreningen viser også til den foreslåtte ordningen med en representant for Advokatforeningen som skal være til stede ved gjennomføring av tilsyn, og understreker at representanten i praksis må gis den uavhengighet og det handlingsrom som kreves for å ivareta rollen på en god måte. Advokatforeningen legger for øvrig til grunn at Tilsynsrådet skal finansiere representantordningen. Videre støtter Advokatforeningen forslaget om at advokatens taushetsplikt skal gjelde for personer som mottar taushetsbelagt informasjon ved gjennomføring av tilsyn, og anfører at forvaltningslovens regler ikke gir tilstrekkelig vern av fortroligheten mellom klient og advokat.

Advokatforeningen slutter seg også til utvalgets vurderinger når det gjelder å avskjære advokater klageadgang.

Finanstilsynet påpeker at utvalgets utkast til generelle regler om gjennomføring av tilsyn fremstår som overlappende med reglene i finanstilsynsloven. Finanstilsynet mener det vil være uheldig å skape uklarhet ved om tilsynets hjemler ved tilsyn etter hvitvaskingsloven ikke er de samme som ved gjennomføring av annet tilsyn. Av denne grunn mener derfor tilsynet at tilsynsbestemmelsene i lovutkastet ikke bør gjelde for Finanstilsynet.

Når det gjelder advokaters klageadgang på vedtak fattet etter hvitvaskingsloven, påpeker Finanstilsynet at tilsynet fører tilsyn med advokater som driver eiendomsmeglervirksomhet. Finanstilsynet kan ikke se at det er grunn til at advokaters eiendomsmeglervirksomhet skal behandles annerledes enn annen eiendomsmeglervirksomhet, og mener derfor at Finansdepartementet bør behandle også vedtak som knytter seg til advokaters eiendomsmeglervirksomhet.

For øvrig støtter Finanstilsynet mindretallets syn om at politiet bør føre tilsyn med foretak som driver fysisk pengetransport, fremfor Finanstilsynet.

Frivillighet Norge støtter Lotteritilsynet i at basar, møtelotteri og meldingslotteri unntas fra hvitvaskingsloven og dermed også egnethetskravene for tilbydere av spilltjenester.

Lotteritilsynet mener det er naturlig at tilsynet med tilbydere av spilltjenester legges til Lotteritilsynet, og viser til at deres kjennskap til spillsektoren gir gode forutsetninger for å føre tilsyn med aktørene.

Norsk Tipping mener det kan reises spørsmål ved om egnetheten til personer utnevnt til styret i Norsk Tipping og Norsk Rikstoto av henholdsvis Kulturministeren som Norsk Tippings generalforsamling, og Landbruks- og matdepartementet, bør vurderes av Lotteritilsynet gjennom hjemlene til å pålegge retting av ulovlige forhold.

Stiftelsen Norsk Rikstoto støtter overordnet forslaget om å utvide hvitvaskingslovens virkeområde til å omfatte tilbydere av spilltjenester, herunder innføring av egnethetskrav.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet mener overordnet at utvalgets forslag til regler om gjennomføring av tilsyn med advokater vil svekke effektiviteten i tilsynet med advokater, herunder mulighetene til å følge opp kritikk fremsatt i FATF-rapporten vedrørende Tilsynsrådets gjennomføring av tilsyn. Videre mener Tilsynsrådet at oppfølgingen av hvitvaskingslovutvalgets utredninger må sees i sammenheng med det som er utredet av Advokatlovutvalget, der Tilsynsrådet også fremsatte en høringsuttalelse. Tilsynsrådet fremhever særlig problematiske sider ved hvitvaskingslovutvalgets vurderinger og forslag tilknyttet advokaters taushetsplikt, og understreker at effektivt tilsyn forutsetter fri og ubegrenset tilgang på også taushetsbelagt informasjon.

9.7 Departementets vurdering

9.7.1 Valg av tilsynsmyndighet

Innledningsvis påpeker departementet at problemstillingen om valg av tilsynsmyndighet og tilhørende lovregulering av tilsynsmyndighetenes kompetanse, stiller seg i et annet lys for departementets vurdering enn da utvalget leverte sine utredninger. Departementet viser til endringene i hvitvaskingsloven vedtatt 16. juni 2016, som medførte at forhandlere av gjenstander ikke lenger er underlagt hvitvaskingsloven, og at Finanstilsynet er tilsynsmyndighet for tilbydere av virksomhetstjenester. Departementet viser også til punkt 3.4.14, der departementet har vurdert anvendelsen av hvitvaskingsloven på foretak som driver fysisk pengetransport. Som det fremgår der, foreslår ikke departementet på det nåværende tidspunktet å utvide lovens anvendelsesområde til foretak som driver fysisk pengetransport med telletjeneste. Spørsmålet om tilsynsmyndighet bør derfor vurderes i lys av utfallet av revisjonen av finansavtaleloven.

Tilbydere av spilltjenester er en ny rapporteringspliktig som må underlegges en tilsynsmyndighet for etterlevelsen av hvitvaskingsloven.

Departementet er enig i utvalgets vurderinger av hvem som bør være tilsynsmyndighet for tilbydere av spilltjenester, og foreslår derfor nødvendige lovendringer som legger til rette for at Lotteritilsynet fører tilsyn også med tilbydere av spilltjenesters etterlevelse av hvitvaskingsloven, som bygger på Hvitvaskingslovutvalgets forslag til regulering av tilsynsmyndighetens myndighet. Bestemmelsen er imidlertid foreslått avgrenset til Lotteritilsynets myndighet, jf. nedenfor.

9.7.2 Regler om gjennomføring av tilsyn

Departementet påpeker innledningsvis at behovet for eventuelle felles regler om gjennomføring av tilsyn i hvitvaskingsloven utelukkende er aktualisert fordi Lotteritilsynet mangler tilstrekkelige hjemler til å føre tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsloven. Departementet viser til at Finanstilsynet og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har tilstrekkelige tilsynshjemler i henholdsvis finanstilsynsloven og advokatforskriften. Departementet ser derfor ikke grunn til å foreslå generelle regler om gjennomføring av tilsyn i hvitvaskingsloven. Departementet påpeker at overlappende tilsynshjemler ville kunne skape usikkerhet om hvilke regler som til enhver tid skulle gjelde, og særlig problemene dette ville kunne medføre ved tilsyn som gjelder andre temaer i tillegg til etterlevelse av hvitvaskingsloven.

Departementet foreslår derfor at reglene om gjennomføring av tilsyn begrenses til å gjelde for Lotteritilsynets tilsynsvirksomhet. Det er ikke kommet merknader i høringen. Departementet foreslår en bestemmelse om Lotteritilsynets tilsynsmyndighet med enkelte lovtekniske justeringer sammenlignet med utvalgets utkast, se lovforslaget § 44.

Når det gjelder tilsyn med advokaters overholdelse av sine forpliktelser i hvitvaskingsregelverket, viser departementet til at NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet ligger til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet antar at det er ønskelig med en samlet oppfølging av forslagene i nevnte utredning, herunder spørsmålene som er utredet av Hvitvaskingslovutvalget i NOU 2015: 12 og NOU 2016: 27. Departementet vil derfor ikke i denne proposisjonen foreslå endringer i tilsynsregimet eller reglene om rapportering av mistenkelige transaksjoner for advokater.

9.7.3 Krav til vandel og egnethet for tilbydere av spilltjenester

Departementet foreslår at det innføres krav til vandel for daglig leder og andre medlemmer i faktisk ledelse av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, mens det for øvrige foretak og organisasjoner som krever tillatelse etter pengespill-, lotteri- og totalisatorloven skal foretas en egnethetsvurdering også av reelle rettighetshavere og styremedlemmer. Departementet foreslår at bestemmelsene tas inn som pengespilloven § 6 nytt sjette ledd og totalisatorloven som ny § 1 a. Departementet vil ta initiativ til å endre forskriften om lotteritilsynet og lotteriregisteret mv. i samsvar med utvalgets utkast i NOU 2015: 12.

Departementet foreslår å avgrense lovreglene om krav til vandel til å gjelde for daglig leder / administrerende direktør og andre personer i den faktiske ledelsen. Styret i foretakene må dermed sørge for at kravene til vandel oppfylles. Videre vil staten gjennom eierstyringen måtte sørge for at styret ansetter personer som oppfyller lovkravene. Videre vil staten måtte sørge for at styremedlemmer som utnevnes tilfredsstiller kravene til vandel. Forpliktelsen vil gjelde direkte for staten gjennom direktivet. Departementet viser til høringen, der Norsk Tipping tok opp spørsmålet om Lotteritilsynet bør kunne pålegge retting av sammensetningen av styret i Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, når utnevningen av disse foretas av staten ved Kulturministeren og Landbruks- og matdepartementet. Lotteritilsynet vil dermed ikke ha noen rolle i forbindelse med å sikre at personer i ledelsen i Norsk Tipping og Norsk Rikstoto er egnede.

Lovforslagene gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 47.

Til toppen
Til dokumentets forside