Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 62 L (2017–2018)

Endringer i domstolloven mv. (elektronisk kommunikasjon mv.)

Til innholdsfortegnelse

4 Forkynning av forliksrådets dokumenter og oppfriskning av forliksrådets avgjørelser

4.1 Vurdering av gjeninnføring av mottakskvittering for forliksrådene

4.1.1 Gjeldende rett

Etter domstolloven § 163 a første ledd siste punktum kan forliksrådets dokumenter forkynnes i vanlig brev uten mottakskvittering. Forskrift om postforkynnelse 11. oktober 1985 nr. 1810 gir nærmere regler for fremgangsmåten ved postforkynning. Etter forskriften § 4 annet ledd skal alle forliksrådets dokumenter som hovedregel forkynnes i vanlig brev uten mottakskvittering. Forkynning ved rekommandert brev eller ved vanlig brev vedlagt mottakskvittering kan gjøres dersom særlige hensyn tilsier det. Særreglene for forliksrådet gjelder ikke ved forkynning av forliksrådets dokumenter i utlandet.

Det følger av domstolloven § 163 a tredje ledd at forliksrådet kan pålegge en klager å fremskaffe motpartens adresse. Dette skal bidra til å sikre at riktig adresse benyttes ved fremsettelse av forliksklage.

4.1.2 Forslaget i utredningen til ny domstollov

I utredningen til ny domstollov anbefales at domstolloven § 163 a første ledd siste punktum oppheves, slik at mottakskvittering ved postforkynning av forliksrådets dokumenter gjeninnføres, eventuelt forkynnes ved rekommandert brev. Dette vil sikre at innklagede er kjent med saken før avgjørelser i forliksrådet treffes. Subsidiært foreslås at tvisteloven § 6-14 fjerde ledd oppheves, slik at det blir adgang til å begjære oppfriskning. Dette behandles under punkt 4.2.

Bakgrunnen for forslaget er at flere tingretter mener at det bringes inn et økende antall søksmål over fraværsdommer i forliksrådet hvor den innklagede parten hevder ikke å ha mottatt forliksklage eller innkalling til forliksrådet. De viser til at dette fører til økt arbeidsmengde for tingretten og økte utgifter for private parter som må betale høyere rettsgebyr for å fremme saken for tingretten. Dette kan medføre redusert tillit til rettsvesenet for parter som opplever å få en dom mot seg uten å ha kjennskap til at det verserer en sak. Tvisteloven § 6-4 tredje ledd annet punktum åpner for at forliksrådet enten kan gi ny frist eller innkalle til møte dersom tilsvar ikke inngis i rett tid og det er grunn til å tro at klagemotparten har gyldig fravær. Dette oppfattes likevel ikke som en tilstrekkelig sikkerhetsventil, da forliksrådene ofte ikke vil være kjent med forfallsgrunnen før fraværsdommen avsies.

4.1.3 Høringsinstansenes syn

Domstoladministrasjonen, Agder lagmannsrett, Kristiansand tingrett, Forbrukerrådet, Dommerforeningen, Forskergruppen for strafferett og prosessrett UIT, Juss Buss, JURK, Fri rettshjelp, Gatejuristen, Rettspolitisk forening, Jusshjelpa i Midt-Norge, Jussformidlingen og Wayback støtter forslaget om å gjeninnføre mottakskvittering ved postforkynning av forliksrådets dokumenter.

Domstoladministrasjonen uttaler at fjerning av den forenklede forkynningsformen vil bedre rettsikkerheten, da de ordinære forkynningsreglene i større grad er en garanti for at dokumentene faktisk kommer frem. Domstoladministrasjonen viser videre til at endringen sannsynligvis vil føre til en reduksjon i antall saker som bringes inn til tingretten med den begrunnelse at den innklagede parten i forliksrådet ikke mottok forliksklagen og innkallingen til forliksrådet. Ressurser hos tingrettene vil dermed bli frigjort.

Agder lagmannsrett mener det er lite betryggende at forliksrådets dommer forkynnes ved postforkynning uten mottakskvittering, og støtter forslaget om å oppheve denne adgangen.

Kristiansand tingrett støtter forslaget om at forkynningsreglene for forliksrådet endres.

Forbrukerrådet påpeker at siden forliksrådet kan avsi fraværsdom med retts- og tvangskraft er det avgjørende at begge parter gjøres kjent med at saken skal behandles i forliksrådet og har mulighet til å uttale seg om saken. Ved bruk av mottakskvittering, eventuelt stevnevitne, vil forliksrådet vite at den saksøkte er kjent med saken. Forbrukerrådet viser til at de har mottatt flere klager fra forbrukere som har fått fraværsdom mot seg uten at de har kjent til behandlingen i forliksrådet. Hensynet til kontradiksjon og en forsvarlig rettslig behandling av kravet tilsier at dagens unntaksregel fjernes og at forliksrådet følger domstolenes alminnelige regler om forkynnelse.

Dommerforeningen mener ulempen ved å innføre mottakskvittering veies opp av den fordelen det utgjør både for det rettssøkende publikum og for tingrettene ved at det presumtivt vil redusere antall fraværsdommer i forliksrådet, og dermed også antall søksmål til tingretten.

Forskergruppen for strafferett og prosessrett UIT viser til at postforkynning uten mottakskvittering strider mot den saksøktes rett til en rettferdig rettergang, fordi den saksøkte ikke kan garanteres en tilstrekkelig mulighet til å forberede sitt forsvar. Forskergruppen viser til at en slik form for forkynning også leder til en rekke feilaktige avgjørelser, og at denne type forkynning er i strid med Lugano-konvensjonens regler, med den følge at andre Lugano-stater kan nekte å anerkjenne og fullbyrde en slik fraværsdom. Forskergruppen peker på at forkynnelse per telefon kan være et effektivt supplement til skriftlig forkynning i de situasjonene der forkynning må skje raskt.

Jussbuss mener det er nødvendig at forliksrådet underlegges domstolenes alminnelige regler for forkynning for å sikre en forsvarlig rettslig behandling. Jussbuss mottar mange henvendelser fra klienter som har fått avsagt dom mot seg i forliksrådet uten å vite at de var innklaget. Som regel får de først vite om dommen når klager forsøker å inndrive pengekrav gjennom namsmyndighetene. Da er ankefristen oversittet, og de kan sjelden gjøre annet enn å betale kravet. Jussbuss mener muligheten for at brev blir borte i posten er reell, og viser til at reglene er slik at det er mottaker som har risikoen for postgangen. Folkeregistrert adresse er ikke alltid oppdatert i tide, eller innklagede kan være forhindret fra å sjekke posten, for eksempel grunnet sykdom eller sosiale problemer.

JURK viser til at flere av deres klienter ikke har økonomi til å ta saken videre til tingretten og at disse derfor ikke ser annen løsning enn å forholde seg til fraværsdommen, som kan være basert på manglende rettslig grunnlag.

Gatejuristen viser til at fellesnevneren for personene i deres målgruppe er at de i perioder er uten fast bopel, i et lavterskeltilbud eller under rusbehandling. Mange kan ha store problemer med å forholde seg til brev fra det offentlige og fra kreditorer, fordi de ikke klarer å håndtere sine økonomiske utfordringer eller sliter med angst. Disse kan dermed være vanskelige å nå og dermed få uteblivelsesdommer uten å ha kunnskap om saken. Gatejuristen peker på at en gjeninnføring av mottakskvittering vil være av stor velferdsmessig betydning for klienter i deres målgruppe.

Politidirektoratet, Namsfogden i Bergen, Namsfogden i Oslo, Stavanger forliksråd, Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn (SFN) støtter ikke forslaget om å oppheve bestemmelsen om postforkynning uten mottakskvittering.

Politidirektoratet uttaler at det vil få store økonomiske og administrative konsekvenser dersom forliksrådet skal omfattes av hovedregelen om forkynning med mottakskvittering. Direktoratet viser til at man med en ordning hvor man kommuniserer med parten via digital postkasse vil kunne unngå risiko for at post ikke kommer frem. Forslaget om mottakskvittering for forkynning av forliksklage fremstår i den sammenheng som lite fremtidsrettet.

Namsfogden i Bergen mener det vil medføre en betydelig merkostnad og merarbeid å forkynne alle dokumenter med mottakskvittering og å følge dette opp. Namsfogden viser til at Forliksseksjonen mottar ca. 10 % av alle forkynninger av pålegg om tilsvar i retur fra posten og ca. 7,5 % av alle dommer. I de tilfellene forkynninger kommer i retur fra posten foretas nye forkynninger. Det er ytterst sjelden at pålegg om tilsvar eller innkalling til rettsmøter kommer i retur etter at det enten er avsagt fraværsdom eller saken er avvist. Ordningen med postforkynning uten mottakskvittering fungerer meget tilfredsstillende med dagens ordning med elektronisk adresseregister hos Posten Norge AS som alternativ til folkeregisteret.

Namsfogden i Oslo finner det lite hensiktsmessig å endre forkynningsreglene for å rette opp eventuelle feilaktig avsagte fraværsdommer. Namsfogden viser til at de ikke har sett dokumentasjon som tilsier at antallet feilaktig avsagte fraværsdommer i forliksrådet er høyt. Landets forliksråd behandler ca. 90 000–100 000 saker pr. år. Det er bedre samfunnsøkonomi i å se på hvilke ordninger en kan ha for å reparere de få feilene som oppstår gjennom ny behandling i forliksrådet. Forliksrådenes avtale med Posten om elektronisk adresseoppdatering mv. innebærer at sekretariatet mottar en elektronisk melding dersom adressen til mottaker av brevet er feil. Brevet anses i utgangspunkt som kommet frem dersom det ikke er kommet fysisk i retur og det ikke er mottatt elektronisk melding fra Posten om at brevet ikke er mottatt. Det er meget stor sannsynlighet for at de som i dag unnlater å svare forliksrådet også vil unnlate å returnere en mottakskvittering. Namsfogden uttaler:

«Det fremstår etter vårt syn ikke sannsynlig eller troverdig at forliksrådets brev til parter blir borte under postgang i et slikt omfang som enkelte aktører synes å hevde. Med rundt 100 000 forliksklager er det åpenbart at det kan skje feil, og at fraværsdommer unntaksvis blir avsagt på feil grunnlag. Vi mener imidlertid at det ikke foreligger holdepunkter for å si at dette er et så omfattende problem at det er nødvendig å innføre postforkynning med mottakskvittering.»

Stavanger forliksråd peker på at gjeninnføring av mottakskvittering vil øke antall stevneforkynninger, noe som vil være kostnadskrevende og føre til lenger saksbehandlingstid. Det vil føre til merbelastning for forliksrådenes sekretariat i form av merarbeid og økte kostnader med porto, svarkonvolutter og papir.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) mener at særregelen om postforkynning uten mottakskvittering bør bestå. Forliksrådene behandler totalt ca. 90 000 saker i året på landsbasis, mens Forliksrådet i Oslo alene behandler ca. 18 000 saker. Hver sak krever minst tre forkynninger ved pålegg om tilsvar og forkynning av dom/beslutning til klager og klagemotpart. I tillegg kommer forkynninger av innkalling til alle parter i de tilfellene hvor det skal avholdes rettsmøte mv. Konsekvensen av å fjerne adgangen til postforkynning uten mottakskvittering vil være at et stort antall saker må forkynnes ved stevnevitne. Dette vil medføre en betydelig økning i stevnevitnets saksmengde, noe forliksrådene ikke har kapasitet til å håndtere med dagens bemanning.

Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn (SFN) peker på at ressursbruken vil øke. Forliksrådene har erfaring med at mange av de som er klagemotparter i forliksrådet er lite interessert i å medvirke til at prosessen går hurtig og enkelt. De mener det er grunn til å tro at en vesentlig større andel av disse vil måtte motta forkynning gjennom hovedstevnevitne enn de som er parter i sivile saker i tingretten. Dette kan bli svært tungrodd og kostbart for staten.

4.1.4 Departementets vurdering

Forliksrådene står i en særstilling både hva gjelder antall forkynninger og avgjørelser sammenlignet med de alminnelige domstolene, konfliktrådene og andre tvisteløsningsorganer. Forliksrådene mottok 77 265 saker og behandlet 76 080 saker i 2017. Totalt ble det avsagt 49 607 fraværsdommer i 2017. Av disse ble det avsagt fraværsdom i 47 539 saker der klagemotparten ikke hadde inngitt tilsvar. 2 068 fraværsdommer ble avsagt etter at klagemotparten først hadde inngitt tilsvar, for så ikke å møte i forliksrådet. Dette viser at det avsies et stort antall fraværsdommer. Etter departementets oppfatning er det derfor viktig at reglene om forkynning er mest mulig effektive. Samtidig bør det ved utformingen legges vekt på å forhindre at forliksrådet begår feil under saksbehandlingen. Departementet er særlig opptatt av å redusere antall uriktig avsagte fraværsdommer.

I 1985 ble det åpnet for at forliksrådets dokumenter kunne forkynnes uten mottakskvittering. Dette var først og fremst begrunnet i økonomiske og administrative hensyn som følge av det store antallet saker i forliksrådet sammenlignet med de alminnelige domstolene. Som flere av høringsinstansene har påpekt, kan dagens ordning med forkynning uten mottakskvittering medføre at fraværsdommer avsies uten at klagemotparten er gjort kjent med saken. Departementet er enig med Domstoladministrasjonen når de påpeker i høringsuttalelsen at dette kan medføre redusert tillit til rettssystemet og økt arbeidsmengde for tingrettene.

Forliksrådene legger som utgangspunkt til grunn opplysningene klageren oppgir om klagemotpartens adresse, jf. domstolloven § 163 a tredje ledd. Det fremgår ikke eksplisitt av loven at forliksrådet har plikt til å sjekke den oppgitte adressen opp mot folkeregisteret. En innføring av et eventuelt pålegg om dette antas å kunne føre til noen færre uriktige avsagte fraværsdommer. Departementet har imidlertid merket seg at både Namsfogden i Oslo og Namsfogden i Bergen mener at postforkynning uten mottakskvittering fungerer tilfredsstillende sammen med dagens ordning med elektronisk adresseregister i Posten Norge AS, som alternativ til folkeregisteret.

Departementet mener at forliksrådenes rutiner i disse sakene bør endres. Vektige grunner tilsier at forliksrådene bør ha en selvstendig plikt til å foreta en rutinemessig kontroll av klagemotpartens adresse opp mot folkeregisteret eller det elektroniske adresseregisteret til Posten Norge AS, for å sjekke at klagerens opplysninger om innklagedes adresse er korrekt. Det anses ikke tilfredsstillende at en slik plikt ikke følger av loven. Departementet foreslår å nedfelle denne plikten i domstolloven § 163 a.

Departementet understreker viktigheten av at de som blir innklaget for forliksrådet forstår hva en forliksrådsbehandling innebærer. Forliksrådene bør sikre at informasjonen som gis i saken til klagemotparten er tilstrekkelig opplysende, jf. veiledningsplikten i tvisteloven § 11-5 første ledd. Veiledningsplikten pålegger forliksrådet å gi partene veiledning om regler og rutiner ved saksbehandlingen og andre formelle forhold som er nødvendig for at partene skal kunne ivareta sine interesser i saken.

Disse tiltakene vil etter departementets vurdering kunne bidra til å redusere antall feilaktig avsagte fraværsdommer. Klagemotparten må imidlertid sies å ha et medansvar for å opplyse saken samt ansvar for å møte i forliksrådet. Dette gjelder selv om kravet er uberettiget.

Domstolutredningens forslag om å gjeninnføre mottakskvittering ved forkynning av forliksrådets dokumenter støttes av flere høringsinstanser som etterlyser økt rettssikkerhet knyttet til disse sakene. Departementet har forståelse for dette, men legger til grunn at rettssikkerheten knyttet til feilaktig avsagte fraværsdommer vil bedres gjennom innføringen av elektronisk forkynning, jf. punkt 3.3. Som et alternativ til gjeninnføring av mottakskvittering kan det også innføres adgang til oppfriskning i forliksrådet. Departementet behandler spørsmålet om oppfriskning av fraværsdommer i forliksrådet under punkt 4.2.

Erfaringene fra forliksrådene kan tyde på at i de tilfellene der mottakskvittering og rekommandert brev blir sendt, er det få av de innklagede som returnerer mottakskvitteringene. Mange henter heller ikke rekommandert post. Konsekvensen av å fjerne adgangen til postforkynning uten mottakskvittering vil derfor kunne være at en vesentlig del av forliksrådets saker må forkynnes ved bruk av stevnevitne. Som Namsfogden i Oslo viser til, vil hver forliksrådssak kreve flere forkynninger (pålegg om tilsvar til klagemotpart samt forkynning av avgjørelsen til hver av partene). Dersom det avholdes rettsmøte og/eller det er flere enn én part på hver side, vil antallet påkrevde forkynninger øke. Det potensielle antallet påkrevde stevnevitneforkynninger vil følgelig kunne bli svært høyt.

Som Landsorganisasjonen (LO) påpeker kan en gjeninnføring av postforkynning med mottakskvittering medføre en dobling av arbeidsmengden. Dette vil få konsekvenser for kostnadene og forlenge saksbehandlingstiden i forliksrådene, spesielt i de større forliksrådene. Det vil ta lenger tid å inndrive berettigede krav fordi inndrivelsen kan forsinkes ved at skyldneren ikke returnerer mottakskvitteringen eller henter rekommandert post. Utenfor de større byene er det ofte politiutdannet personell som reiser ut med forkynninger. Her vil en økning i antall forkynnelser legge beslag på politiressurser. I likhet med Namsfogden i Oslo frykter departementet at antallet saker fra forliksrådene som må forkynnes av stevnevitne vil stige kraftig ved en gjeninnføring av mottakskvittering. Totalt antall saker som vil måtte forkynnes antas å komme opp i 25 000–30 000 saker årlig bare i Oslo, hvilket vil innebære en nær tredobling fra nivået i dag.

Departementet har vurdert innspillene fra Jussbuss, Fri Rettshjelp, Way Back og JURK og ser at kan være særlige utfordringer knyttet til sårbare målgrupper, men vurderer det slik at disse må ivaretas ved hjelp av andre virkemidler enn gjeninnføring av mottakskvittering for forkynning av forliksrådets dokumenter.

Det avsies i dag mange fraværsdommer (49 607 i 2017). Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at dette kan skyldes at innkallingen til forliksrådet ikke når frem til klagemotparten og dermed ikke kommer til klagemotpartens kunnskap. Etter departementets vurdering vil imidlertid en gjeninnføring av mottakskvittering, med den følge at bruken av stevnevitneforkynnelse øker, kunne medføre økt ressursbruk og unødig tidsbruk.

Etter departementets oppfatning taler derfor overveiende grunner for at forliksrådet fortsatt bør ha anledning til å foreta postforkynning uten mottakskvittering.

Sannsynligheten for å få en uriktig fraværsdom mot seg vil dessuten kunne reduseres ved innføring av elektronisk forkynning, jf. punkt 3.3.5. En gjeninnføring av mottakskvittering for forkynning av forliksrådets dokumenter er derfor verken formålstjenlig eller fremtidsrettet. Dagens teknologi åpner for en effektiv og rettssikker kommunikasjon mellom myndighetene og borgerne. Gjennom å tilrettelegge for elektronisk forkynning også for forliksrådets dokumenter, oppnås både en mer effektiv forkynning og en styrking av rettssikkerheten. Ved å stille samme krav til elektronisk forkynning av forliksrådets dokumenter som til elektronisk forkynning av dokumenter fra andre offentlige myndigheter, vil man oppnå en mer betryggende forkynningsmåte.

Der det i dag kreves rekommandert brev eller mottakskvittering ved forkynning av forliksrådets dokumenter, innebærer departementets forslag under punkt 3.3.5 at det ved elektronisk forkynning stilles krav om at forliksrådet mottar bekreftelse på at mottaker har åpnet dokumentet. Dette vil sikre notoritet for at dokumentet er mottatt og vil kunne redusere antall uriktig avsagte fraværsdommer. Elektronisk forkynning av forliksrådets dokumenter vil, som ved forkynning med mottakskvittering, gi økt sikkerhet for at dokumentet er mottatt.

Departementet har merket seg uttalelsen fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) der de viser til at digital postkasse kan løse flere av utfordringene ved at både mottaks- og åpningskvitteringer fra digital postkasse kan komme direkte tilbake i saksbehandlingssystemet. Arbeidet med mottakskvittering vil derfor falle bort og kostnadene bli vesentlig redusert. Departementet slutter seg til dette.

Også ved elektronisk forkynning er det en viss risiko for at forkynningen ikke kommer frem til rette vedkommende. I disse få tilfellene, og så lenge forkynning for forliksrådene fortsatt kan gjennomføres med vanlig brev uten mottakskvittering, risikerer en fortsatt at enkelte kan få en uriktig fraværsdom mot seg. For den som får en uriktig fraværsdom avsagt mot seg kan det få store konsekvenser. Departementet er opptatt av å styrke rettssikkerheten på dette punkt og derved redusere risikoen for at det uriktig avsies fraværsdom. Det foreslås derfor i punkt 4.2.4 å åpne for innføring av adgang til oppfriskning i forliksrådet.

4.2 Oppfriskning av fraværsdommer i forliksrådet

4.2.1 Gjeldende rett

Tvistelovens regler om rettsmidler mot avgjørelser i forliksrådet bygger på to hovedsynspunkter. Av rettssikkerhetshensyn må det være en vid adgang til overprøving av realitetsavgjørelser. På den annen side bør det av prosessøkonomiske hensyn gjelde en snevrest mulig adgang til å bruke rettsmidler mot prosessuelle avgjørelser.

Fraværsdommer fra forliksrådet kan bare angripes ved søksmål til tingretten, jf. tvisteloven § 6-14 første ledd. En sak kan derfor ikke behandles på nytt i forliksrådet selv om klagemotparten ikke er gjort kjent med forliksklagen og dette ikke skyldes forhold på klagemotpartens side. Vedkommende må i disse tilfellene ta ut stevning for tingretten for å få avgjørelsen overprøvd med de kostnadene dette medfører både for klagemotparten og samfunnet for øvrig. Fristen for å bringe saken inn for tingretten ved stevning er én måned. Tingretten kan gi oppfriskning for oversittelse av fristen etter § 6-14 første ledd.

I Rt. 2014 side 328 slo Høyesteretts ankeutvalg fast at dersom en part ikke er lovlig innkalt og heller ikke på annen måte har fått vite om saken før den tas opp til doms, vil dommen ikke ha rettskraft, jf. avsnitt 22. Etterfølgende kunnskap om saken er uten betydning. I den konkrete saken kom ankeutvalget til at en uteblivelsesdom fra forliksrådet var en nullitet og ikke kunne tjene som tvangsgrunnlag. Forliksrådet hadde sendt både innkallingen til rettsmøtet og uteblivelsesdommen som senere ble avsagt til en annen enn klagemotpartens reelle og folkeregistrerte adresse.

Tvistemålsloven § 297 første ledd første punktum ga anledning til å oppfriske uteblivelsesdommer i forliksrådet. Adgangen til oppfriskning i forliksrådet ble ikke videreført i tvisteloven. Om bakgrunnen for at adgangen til oppfriskning ikke ble videreført vises det til Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) Om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvistemålsloven) side 108 og 109, der departementet den gang sa seg enig i at det ikke lenger burde være anledning til å begjære oppfriskning mot forsømmelser i forliksrådet. Det ble der pekt på at oppfriskning i mange tilfeller bare ville representere en unødig forlengelse og fordyring av prosessen. Dårlige utsikter til å få løst saken i forliksrådet i en oppfriskningsrunde og oppfriskningsregler som er kompliserte for en lekmannsdomstol å skulle forholde seg til, stod også sentralt i begrunnelsen.

4.2.2 Forslaget i utredningen om ny domstollov

I utredningen om ny domstollov foreslås det i utgangspunktet ingen endring i adgangen til oppfriskning, men det foreslås å gjeninnføre adgang til oppfriskning i forliksrådet dersom forkynning i brev med mottakskvittering av forliksrådets dokumenter ikke gjeninnføres, jf. punkt 4.1.2.

4.2.3 Høringsinstansenes syn

Domstoladministrasjonen, Agder lagmannsrett, Kristiansand tingrett, Jussbuss, Wayback, Rettspolitisk forening, Jusshjelpa i Midt-Norge og Gatejuristen er imot forslaget om å gjeninnføre oppfriskningsadgang mot fraværsdommer i forliksrådet.

Domstoladministrasjonen foretrekker forslaget om å gjeninnføre mottakskvittering fremfor å endre oppfriskningsreglene, da tilliten til rettssystemet best vil ivaretas ved endring av forkynnelsesreglene. At det gis adgang til oppfriskning er ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å gjenopprette tilliten, i tillegg til at det kan føles tungvint for parten å måtte begjære oppfriskning. Dersom en velger å la bestemmelsene om forenklet forkynning stå som i dag er Domstoladministrasjonen enig i at reglene om oppfriskning bør endres.

Agder lagmannsrett fraråder å innføre en adgang til å begjære oppfriskning mot fraværsdommer i forliksrådet. Erfaringene med dette før tvisteloven var at sakene kunne komme inn i et uheldig spor som følge av uriktig formell behandling av oppfriskningsspørsmålet i forliksrådet. Agder lagmannsrett uttaler videre at hvis det først innføres en adgang til oppfriskning, må man også ha mulighet til å bruke rettsmidler mot forliksrådets avgjørelse. Tvistelovens regler om rettsmidler er basert på det hovedsynspunkt at i tilfeller hvor en part vil bruke rettsmidler mot en avgjørelse i forliksrådet, er det bedre at saken behandles videre i tingretten.

Kristiansand tingrett viser til at dersom forkynnelsesreglene for forliksrådet ikke endres, støtter den det subsidiære forslaget om at oppfriskning kan begjæres direkte overfor forliksrådet slik at innklagede unngår å måtte gå til tingretten kun av den grunn at dokumentene fra forliksrådet ikke er blitt gjort kjent for vedkommende. Dette vil gi en hensiktsmessig avlastning for tingrettene.

Jussbuss og Wayback viser til at oppfriskningsadgangen etter deres oppfatning ikke løser problemet, da det vil virke prosessfremmende, og at det er unødvendig at flere saker skal til tingretten når de kan behandles i forliksrådet. De peker på at den totale ressursbruken potensielt vil øke betraktelig ettersom behandling i tingretten er mer omfattende og dyrere enn behandling i forliksrådet. De viser også til at kostnadene vil kunne forhindre noen i å gå til tingretten.

Namsfogden i Oslo, Politidirektoratet, Forliksrådet i Oslo, Stavanger forliksråd, SFN, og Landsorganisasjonen i Norge (LO) mener det bør gis en begrenset oppfriskningsadgang for de tilfellene der dokumentet ikke er forkynt for den innklagede, eller det er åpenbart at forliksrådet feilaktig har avsagt fraværsdom.

Namsfogden i Oslo mener det er uhensiktsmessig å velge en svært ressurskrevende forkynnelsesmåte for et stort antall saker for å forsøke å hindre at det blir avsagt noen få fraværsdommer med urette. En bør heller se på muligheten til å reparere de få feilene som oppstår gjennom ny behandling for forliksrådet. Namsfogden mener at det ikke bør gjeninnføres en generell oppfriskningsadgang, men at det bør åpnes for en begrenset adgang til oppfriskning i forliksrådet i de tilfellene det er åpenbart at parten ikke er blitt forkynt pålegg om tilsvar eller innkalling til rettsmøte. At en part påføres ekstraarbeid og kostnader som følge av feil han ikke selv kan klandres for, er ikke heldig. De foreslår at det ikke skal påløpe rettsgebyr ved oppfriskning, for å gjøre terskelen for parten så lav som mulig.

Politidirektoratet støtter forslaget til Namsfogden i Oslo om at det gjeninnføres en begrenset oppfriskningsadgang i forliksrådet i de sakene hvor det er åpenbart at forliksrådet feilaktig har avsagt fraværsdom.

Namsfogden i Bergen mener at oppfriskning av fraværsdommer bør gjeninnføres i forbrukerforhold og viser til at den tidligere ordningen fungerte akseptabelt så lenge innklagede kunne oppfriske uteblivelsesdommen på en enkel måte og til lave kostnader. Namsfogden har derimot ingen betenkeligheter med å frata næringsdrivende muligheten til å oppfriske uteblivelsesdommer, forutsatt at forliksklagen er forkynt på postadressen som fremgår av Foretaksregisteret.

Stavanger forliksråd viser til at dersom man går inn for å gjeninnføre muligheten til oppfriskning vil det være spørsmål om hvilke vilkår som skal ligge til grunn. Det må tas stilling til hvem som skal ha bevisbyrden for at posten ikke har kommet frem/er mottatt og om det skal påløpe rettsgebyr for å få saken behandlet på nytt.

Forbrukerrådet støtter ikke det alternative forslaget om å endre reglene om oppfriskning slik at det blir adgang til å begjære oppfriskning av fraværsavgjørelser begrunnet med at dokumentet ikke har kommet frem til saksøkte. En behandling i tingretten krever helt andre ressurser fra forbrukere enn det som kreves i forliksrådet.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) uttaler at postforkynning uten mottakskvittering kan føre til en svekkelse av partenes rettssikkerhet dersom en forsendelse ikke når frem til mottakeren innen de oppgitte fristene. Disse betenkelighetene vil langt på vei kunne avhjelpes ved å åpne for at det kan begjæres oppfriskning over forliksrådets forsømmelse i tråd med det alternative forslaget i utredningen. En part vil også alltid kunne anke forliksrådets avgjørelse inn for de ordinære domstolene, selv om dette selvfølgelig kan oppleves som en belastning.

4.2.4 Departementets vurdering

Det var etter tvistemålslovens regler mulig å oppfriske uteblivelsesdommer i forliksrådet. Som nevnt under punkt 4.2.1 ble ikke regelen videreført i tvisteloven. Departementet sluttet seg den gang til Tvistemålsutvalgets vurdering om at oppfriskning i mange tilfeller bare ville representere en unødig forlenging og fordyring av prosessen. Det ble blant annet vist til at saken ikke ville finne sin endelige løsning i forliksrådet selv om det ble gitt oppfriskning, og at saken likevel ville bli brakt inn for tingretten. Departementet la «avgjørende vekt på at det vil kunne reises sak for tingretten uten å bli pådradd særlig høye kostnader, idet det stort sett vil dreie seg om saker som vil kunne føres etter småkravsprosessen».

Fraværsdommer avsagt av forliksrådet kan derfor i dag ikke gis oppfriskning og behandles på nytt i forliksrådet. Dette gjelder selv om fraværsdommen er avsagt mot en part som beviselig ikke har fått forkynt pålegg om tilsvar eller møteinnkalling. Slike avgjørelser er imidlertid uten rettskraft, jf. Rt. 2014 side 328. Den som har fått en slik fraværsavgjørelse avsagt mot seg kan under tvangsfullbyrdelsen innvende at dommen er en nullitet.

Departementet legger til grunn at anførslene fra høringsinstansene om økt ressursbruk hos domstoler og parter relaterer seg til tilfeller der fraværsdom avsagt av forliksrådet ankes til tingretten for overprøving. Departementet er enig i at den økte arbeidsmengden og de kostnadene som oppstår ved slik domstolsbehandling vil kunne påføre både partene og domstolene unødige kostnader. Det kan derfor spørres om det vil være mest hensiktsmessig å åpne for at den som ikke har blitt varslet om saken i forliksrådet, kan begjære saken behandlet på ny i forliksrådet. I bekreftende fall vil det være grunn til å vurdere om også øvrige tilfeller hvor klagemotparten ikke har fått fremført sine argumenter for forliksrådet bør gi grunnlag for ny behandling i forliksrådet.

Med bakgrunn i det store antallet avsagte fraværsdommer i forliksrådene og innspillene fra flere høringsinstanser, mener departementet det er nødvendig å styrke rettssikkerheten for parter som har fått en uriktig fraværsdom avsagt mot seg. Som konkludert med under punkt 4.1.4, ønsker departementet imidlertid ikke å gjeninnføre et krav om mottakskvittering ved forkynnelse av forliksrådets dokumenter.

Tar man utgangspunkt i at det i 2017 ble avsagt 49 607 fraværsdommer, vil en gjeninnføring av oppfriskningsadgangen i forliksrådet kunne føre til en reduksjon av sakstilfanget og ressursbruken i tingrettene. En adgang for forliksrådet til å rette opp egne feil vil slik sett kunne bidra til en mer effektiv saksbehandling. Det vil etter departementets vurdering samlet sett være god samfunnsøkonomisk bruk av ressursene og en bedre ressursmessig løsning for partene om saken kan finne sin endelige løsning i forliksrådet, uten at en part behøver å bringe saken videre inn for tingretten. Særlig gjelder dette for klagemotparten, som får mulighet til å få en rimeligere fornyet prøving av saken. Å reise sak for tingretten kan være forbundet med en vesentlig større økonomisk kostnadsrisiko enn en fornyet behandling i forliksrådet. Dessuten vil det også kunne være en ikke ubetydelig psykologisk faktor hos den enkelte forbundet med å ta ut stevning for tingretten, noe som kan avholde en part fra å forfølge et krav som er uriktig pådømt i forliksrådet. Departementet foreslår etter dette at det gis adgang til oppfriskning av fraværsdommer avsagt av forliksrådet. Det foreslås at forliksrådet skal ha plikt til å etterkomme en begjæring om oppfriskning.

Dersom forliksrådet for eksempel har sendt forliksklage og pålegg om tilsvar til feil adresse med den konsekvens at klagemotparten ikke kjente til saken, slik som i Rt. 2014 side 328, bør klagemotparten gis mulighet til fornyet behandling i forliksrådet ved å kunne begjære oppfriskning om det avsies fraværsdom. Det samme gjelder der forliksrådet har utvist sendrektighet under saksbehandlingen med den konsekvens at klagemotparten ikke i tide har mottatt innkalling og pålegg om tilsvar, med den følge at klagemotparten har oversittet fristen for å inngi tilsvar. Dersom forliksrådet har avsagt fraværsdom, bør det også i et slikt tilfelle være anledning til å få behandlet saken på nytt i forliksrådet, fremfor at saken må bringes inn for tingretten for overprøving. Det vises for øvrig til at dersom tilsvar ikke er inngitt i rett tid, skal forliksrådet enten gi ny frist eller innkalle til nytt møte der det er grunn til å tro at klagemotparten har gyldig fravær, jf. tvisteloven § 6-4 tredje ledd siste punktum.

En regel om oppfriskning for forliksrådet bør ha en så enkel utforming som mulig. Regelen skal anvendes av personer uten særskilt juridisk erfaring eller kunnskap, både av forliksrådet og av selvprosederende parter. Det bør også legges stor vekt på hensynet til en kostnadseffektiv saksbehandling samt til i størst mulig grad å stimulere til at saken bør få sin endelige løsning i forliksrådet. Som nevnt i punkt 4.1.4 avsies de aller fleste fraværsdommer som følge av at klagemotparten ikke har inngitt tilsvar. Tatt i betraktning det store antallet fraværsdommer som avsies årlig (49 607 i 2017), vil en adgang til å begjære oppfriskning kunne bedre rettsikkerheten vesentlig for klagemotparter som av ulike grunner får avsagt fraværsdom mot seg uten at de har hatt mulighet til å ta til motmæle.

Fristen for å begjære oppfriskning bør være én måned regnet fra det tidspunkt fraværsavgjørelsen ble forkynt. Det bør være anledning til å gi oppfriskning mot oversittelse av fristen. Begjæringen bør grunngis og behandles av det samme forliksrådet som avsa fraværsdommen. Forliksrådets beslutning om oppfriskning bør bare kunne ankes om den nekter oppfriskning. Alternativt kan det reises søksmål til tingretten etter tvisteloven § 6-14 første ledd, jf. punkt 7.2.

Departementet mener terskelen for å begjære oppfriskning for forliksrådet bør være så lav som mulig, men mener at det samtidig er viktig å motvirke uberettigede krav om oppfriskning. Det bør derfor gjelde en viss terskel for å få en oppfriskningsbegjæring behandlet i forliksrådet. Den som begjærer oppfriskning bør derfor betale et halvt rettsgebyr.

Til toppen
Til dokumentets forside