12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Screeningforordningen

Innføringen av screeningforordningen krever blant annet utvikling og tilpasning av IT-infrastruktur og arbeidsprosesser for politiet og Utlendingsdirektoratet. Det er også behov for bygningsmessige tilpasninger. Fra det tidspunktet screeningforordningen kommer til anvendelse er det anslått et varig økt behov for bemanning samt utgifter til IT-forvaltning og drift, som utgjør anslagsvis 130 mill. kroner årlig. Det er anslått at utgiftene for politiet og Utlendingsdirektoratet knyttet til gjennomføringen av screeningforordningen vil være på om lag 430 mill. kroner for perioden 2025–2027. Stortinget har bevilget midler til implementering av screeningforordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025 og 2026-budsjettet. Videre vil det kunne påløpe merarbeid for Datatilsynet for tilsyn med håndteringen av biometriske opplysninger og andre opplysninger. Omfanget av eventuelt merarbeid for Datatilsynet må evalueres og tas hensyn til etter at regelendringene har trådt i kraft, og en har vunnet tilstrekkelige erfaringer.

12.2 Endringsforordningen til politisamarbeidsforordningen

Gjennomføringen av endringsforordningen til politisamarbeidsforordningen antas å ha mindre økonomiske og administrative konsekvenser for politiet og utlendingsmyndighetene. De budsjettmessige konsekvensene som følger av gjennomføringen av denne rettsakten, håndteres innenfor nevnte etaters gjeldende budsjettrammer.

Norge vil, i likhet med øvrige Schengen-stater, ikke være forpliktet til å påta seg oppgaven med registrering av informasjonsmeldinger. Skulle en forespørsel om å registrere meldinger bli rettet til norsk politi, vil politiet vurdere om det er hensiktsmessig eller ønskelig å påta seg en slik oppgave fra sak til sak.

Tiltakene politiet skal iverksette ved treff svarer til tiltakene som i dag gjøres ved treff på meldinger hvor det anmodes om diskret kontroll.